5 Oversikt over budsjettets utgifter og inntekter

5.1 Innledning

I dette kapitlet gis det en oversikt over statsbudsjettets utgifter og inntekter, gruppert etter utgiftsart, jf. boks 5.1. Regjeringens politiske prioriteringer i budsjettet er beskrevet i kapittel 2. Folketrygdens utgifter er omtalt i kapittel 6. Fagproposisjonene gir mer utfyllende og detaljerte framstillinger av Regjeringens budsjettforslag.

5.2 Oversikt over budsjettets utgifter

5.2.1 Oversikt over budsjettets samlede utgifter

De samlede forslag til utgiftsbevilgninger på statsbudsjettet for 2005 utgjør 928,3 mrd. kroner, medregnet lånetransaksjoner og overføringer til Statens petroleumsfond. I forhold til saldert budsjett 2004 øker de samlede utgiftene med om lag 55,3 mrd. kroner. Bevilgninger i utgiftsavdelingen «Overføringer til andre» utgjør 78 pst. av de totale bevilgningene på utgiftssiden. Utgifter til Statens petroleumsfond og Folketrygden utgjør hovedvekten av disse bevilgningene. Utenom petroleumsvirksomheten, overføring til Statens petroleumsfond og lånetransaksjoner, foreslås det samlede utgifter på 631,8 mrd. kroner, som er en økning i forhold til saldert budsjett 2004 på 30,4 mrd. kroner. Endringer fra saldert budsjett 2004 til anslag på regnskap 2004 er nærmere omtalt i kapittel 8.

5.2.2 Driftsutgifter (postene 1-29)

Driftsutgiftene budsjetteres over postene 1-29. Driftsutgiftene omfatter lønn til statsansatte og kjøp av varer og tjenester til statlige virksomheter, i tillegg til statens forretningsdrift. I forslaget til statsbudsjett for 2005 utgjør driftsutgiftene 96,5 mrd. kroner. Det blir ikke bevilget driftsutgifter og driftsinntekter for statsaksjeselskap, statsforetak og statlige virksomheter som er omgjort til stiftelser, ettersom disse ikke er inkludert i statsbudsjettet. Det bevilges heller ikke driftsutgifter på driftspostene (1 - 29) for statlige nettobudsjetterte virksomheter eller helseforetak.

Tabell 5.2 gir en oversikt over de største utgiftsområdene innenfor statens driftsutgifter. De spesifiserte utgiftsgruppene summerer seg til 70,5 mrd. kroner, tilsvarende 73 pst. av driftsutgiftene. Tabellen viser at store statsetater som Forsvaret, samferdselsetatene, politi og rettsvesen og forvaltningen av skatte- og trygdesystemet representerer de største driftsutgiftene.

Reserveavsetningen under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter foreslås bevilget med 9,4 mrd. kroner. Denne bevilgningen benyttes til å dekke økte utgifter blant annet til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer samt uforutsette utgifter i løpet av det kommende budsjettåret. Ved regnskapsavslutningen vil således ikke hele det bevilgede beløpet på denne posten bli regnskapsført som driftsutgifter. I anslag på regnskap for 2004 er bevilgningsøkningen som følge av trygdeoppgjøret våren 2004 fordelt på ulike overføringskapitler, mens det er lagt til grunn at kapittel 2309 Tilfeldige utgifter reduseres tilsvarende. Regjeringen vil fremme forslag om nedsettelse av bevilgningen under kapittel 2309 i nysalderingsproposisjonen senere i høst.

Den største andelen av beløpet under Statens Pensjonskasse er utgifter til pensjoner til statsansatte som dekkes etter lov om Statens Pensjonskasse. Den resterende delen av beløpet omfatter driftsbevilgninger til Statens Pensjonskasse, utgifter til tjenestepensjon gitt som gavepensjon av statskassen og arbeidsgiveravgift til folketrygden på pensjonsinnskuddet.

Driftsresultatet til statens forretningsdrift består av de ulike forvaltningsbedriftenes driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, avskrivninger, renter og eventuelle avsetninger til reguleringsfond. Driftsresultatet skal ifølge bevilgningsreglementet føres opp i statsbudsjettets utgiftsdel. Denne bestemmelsen omfatter forvaltningsbedriftene under kapitlene 2445-2490. Driftsresultatet føres på post 24. Statsaksjeselskap, statsforetak eller andre statsbedrifter som er organisert som egne rettssubjekter, tas ikke med på statsbudsjettet med brutto inntekter og utgifter.

Brutto driftsinntekter tas inn i budsjettet på underpost som et negativt beløp, siden de føres på budsjettets utgiftsside. Et negativt tall for 24-posten totalt betyr dermed at det er et netto driftsoverskudd. Unntaket fra bruttoprinsippet gjelder bare driftsbudsjettet. For investeringsutgifter, tilskudd mv., følges bruttoprinsippet for føringer i statsbudsjettet også for forretningsdriften. Disse beløpene inngår i oversiktene over de ulike utgiftsartene nedenfor.

Selv om alle investeringer i forretningsdriften blir utgiftsført brutto, blir renter beregnet som om statens nettoinvestering skulle være et lån fra statskassen, og det foretas avskrivninger på grunnlag av bokført kapital. Avskrivninger og renter blir ført som underposter på post 24, og det samlede avskrivnings- og rentebeløp for den samlede forretningsdriften tas til inntekt på statsbudsjettets inntektsside.

5.2.3 Nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

Utgiftene til investeringer budsjetteres under postene fra 30 til 49 og omfatter nybygg og anlegg, vedlikehold, ombygginger og utstyrsanskaffelser som er så betydelige at de har karakter av investering. Investeringer i forretningsdriften vil også framkomme i statens balansekonto som fast kapital, mens investeringer i konsumkapital ikke aktiveres.

Størstedelen av statens investeringer foretas innenfor petroleumsvirksomheten, Forsvaret og samferdselssektoren. I tillegg utgjør de statlige byggebevilgningene, som er samlet under Statsbygg, en stor del av investeringene. Det samlede investeringsnivået øker noe fra 2004 til 2005. Utgifter til vedlikehold, utstyrsanskaffelser og ombygginger er fordelt på de ulike etatenes utgiftskapitler. Tabell 5.3 viser de største statlige investeringsformålene. De spesifiserte formålene utgjør 96 pst. av investeringsomfanget.

5.2.4 Overføringer til andre (postene 50-89)

Overføringer til andre budsjetteres på postene 50-89 i statsbudsjettet. Overføringene deles inn i tre faste undergrupper:

• 50-59 Overføringer til andre statsregnskap

• 60-69 Overføringer til kommuneforvaltningen

• 70-89 Andre overføringer.

Overføringer til statlige fond eller avsetningskonti i Norges Bank budsjetteres på overføringspostene til andre statsregnskap (50-59). Når Stortinget har vedtatt en bevilgning, overfører det respektive departement midlene til et slikt fond, og utbetaling fra fondene skjer dels i budsjettåret og dels i påfølgende år.

Postene brukes også til overføringer til statlige institusjoner hvor brutto drifts- og investeringsutgifter gis som en netto bevilgning. Slike institusjoner er underlagt departemental instruksjonsmyndighet og defineres ikke som selvstendige rettssubjekter. Norges forskningsråd er en slik type statsinstitusjon. Forskningsrådet får sin basisbevilgning fra ulike departementer. I tillegg mottar Forskningsrådet program- og prosjektbevilgninger fra departementene. Det ble innført nettobudsjettering for universitetene i 2001, og fra 2002 ble det innført nettobudsjettering også for enkelte statlige høyskoler. Fra 2004 ble alle høyskolene nettobudsjettert. Bevilgningene føres derfor på 50-post. Den dominerende bevilgningen på 50-post er overføring til Statens petroleumsfond.

Postene 60-69 omfatter overføring til kommunenes og fylkeskommunens forvaltningsbudsjetter. Overføring til kommunale og fylkeskommunale bedrifter som er organisert som selvstendige rettssubjekter, føres under postene fra 70-89. Overføringer til kommunesektoren gis dels som rammetilskudd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, og dels som øremerkede tilskudd som bevilges over flere departementers budsjetter.

Utgiftspostene fra 70 til 89 omfatter overføringer til private, f.eks. husholdninger, organisasjoner, private bedrifter mv. Postene omfatter også overføringer til statlige og kommunale foretak som er organisert som selvstendige rettssubjekter, samt overføringer til utlandet. Dette omfatter bl.a. tilskudd til regionale helseforetak, tilskudd til internasjonale organisasjoner og bistandsmidler. Postene omfatter også utgifter under folketrygden som er omtalt nærmere i kapittel 6. Overføringer til private utenom folketrygden beløper seg i det foreslåtte budsjettet for 2005 til 163,8 mrd. kroner. Overføringene inkluderer et bredt spekter av ordninger som er forskjellige med hensyn til målgrupper, formål og bevilgningsstørrelse.

Overføringer som er forhandlingsbasert (jordbruksavtalen, takster for leger, psykologer og fysioterapeuter), er budsjettert som om gjeldende avtaler videreføres. Bevilgningene vil på vanlig måte bli justert når forhandlingene er sluttført.

5.2.5 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90-99)

Postene fra 90 til 99 på statsbudsjettets utgiftsside inneholder bevilgninger som endrer sammensetningen av statens formuesportefølje i kapitalregnskapet. De største postene er avdrag på statsgjeld og utlån til statsbankene. Avdragene på innenlandsk statsgjeld reduseres fra 47,3 mrd. kroner i 2004 til 0,5 mrd. kroner i 2005. Reduksjonen er knyttet til forfallstrukturen på de innenlandske lånene. Samlet utlån og avdrag er i 2005 foreslått budsjettert med 68,9 mrd. kroner.

5.3 Oversikt over statsbudsjettets inntekter

5.3.1 Oversikt over statsbudsjettets samlede inntekter

De samlede inntektsbevilgningene på statsbudsjettet for 2005 er anslått til 912,4 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner og overføringene fra Statens petroleumsfond. Skatter og avgifter utgjør 516,8 mrd. kroner, mens inntektene fra statlig petroleumsvirksomhet utgjør 227,7 mrd. kroner. Disse bevilgningene utgjør i alt 82 pst. av de samlede inntektene. Utenom petroleumsvirksomheten, overføring fra Statens petroleumsfond og lånetransaksjoner, foreslås det økte inntekter i forhold til saldert budsjett 2004 på 23,8 mrd. kroner.

5.3.2 Statsbudsjettets driftsinntekter (postene 1-29)

Inntektspostene fra 1 til 29 på statsbudsjettets inntektsside nyttes for inntekt ved salg av varer og tjenester, f.eks.:

• Salg av materiell, publikasjoner og andre varer.

• Utleie av materiell, bygninger og anlegg.

• Oppdrag.

• Gebyrer.

• Tilfeldige inntekter.

Driftsinntektene foreslås bevilget med 84,6 mrd. kroner i 2005. Driftsinntektene fra petroleumsvirksomheten utgjør 73,2 mrd. kroner som er 87 pst. av driftsinntektene.

Statens forretningsdrift

Statens forretningsdrift vil i 2005 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-Instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse og NVE Anlegg.

I 2005 er det budsjettert med knapt 1,5 mrd. kroner i inntekter under statens forretningsdrift.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kapittel 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2005 beløper seg til 319 mill. kroner.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Dette regnes som lån fra statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås bevilget med 8 mill. kroner i 2005.

Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt virksomhet som foretar slike avsetninger. Avsetningen utgjør en del av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finansiere investeringer. Det aktuelle beløpet utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvaltningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og avsetningene må derfor også føres opp på statsbudsjettets inntektsside. Samlede avsetninger til investeringsformål i 2005 er 726 mill. kroner.

I tabell 5.8 er inntektene på statsbudsjettet under statens forretningsdrift splittet opp. I tillegg til tallene nevnt i tabellen er det inntekter under forretningsdriften fra GIEK, salg av eiendom på Fornebu og fra salg av utstyr under NVE Anlegg. Inntektene under GIEK er på 383 mill. kroner og er knyttet til tilbakeføring fra gammel portefølje og SUS/Baltikum-ordningen. Inntektene knyttet til salg av eiendom på Fornebu utgjør knapt 34 mill kroner, mens salgsinntektene under NVE Anlegg utgjør 1,0 mill. kroner.

Beregning av rente for mellomværende med statskassen

Forvaltningsbedriftenes mellomværende med statskassen kan betraktes som en bruks- og kassakredittkonto for håndtering av kortsiktige likviditetssvingninger. For samtlige virksomheter under statens forretningsdrift skal det beregnes renter av mellomværende med statskassen. Renten er knyttet opp mot renten på statssertifikater etter en nærmere bestemt beregningsregel slik at den reflekterer rentenivået i Norge.

Kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 81 Renter av mellomregnskapet, budsjetteres ikke.

5.3.3 Inntekter i samband med nybygg og anlegg (postene 30-49)

Inntektspostene fra 30 til 49 på statsbudsjettets inntektsside deles i to grupper.

Postene 30 til 39 inneholder inntektsbevilgninger under statens forretningsdrift, herunder avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, avsetninger til investeringsformål, overføringer fra bedriftenes egne fond og andre fond, samt andre inntekter av statens forretningsdrift i samband med bygg og anlegg.

Post 30 brukes for øvrig også for avskrivninger under kapittel 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. Det er budsjettert med inntekter på 14,9 mrd. kroner på denne posten i 2005, og den utgjør således 90 pst. av bevilgningene i denne kategorien.

Postene fra 40 til 49 gjelder salg av fast eiendom og tilskudd og refusjoner i samband med statens bygge- og anleggsarbeider fra statlige særregnskap, kommuner og andre. Som eksempler kan nevnes tilskudd og refusjoner vedrørende byggearbeider ved statlige skoler, samt anleggsarbeider ved statens havneanlegg, flyplassanlegg og veganlegg.

5.3.4 Overføringer fra andre (postene 50-89)

Inntektspostene fra 50 til 89 på statsbudsjettets inntektsside deles inn i følgende undergrupper:

• Postene fra 50 til 59 nyttes til overføringer fra andre statlige regnskaper, for eksempel statlige fond.

• Postene fra 60 til 69 omfatter overføringer fra kommunenes forvaltningsbudsjetter.

• Postene fra 70 til 79 brukes til statsskatt på formue og inntekt, avgifter på omsetning, produksjon og driftsmidler, avgifter på arv, dokumenter, spill og andre fiskalavgifter.

• Under postene fra 80 til 89 føres renteinntekter, utbytte på aksjer, bøter, erstatninger, tilbakebetaling av gitte tilskudd mv.

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Anslagene for skatter og avgifter for 2005 tar utgangspunkt i reviderte tall for 2004. Reviderte tall for 2004 er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter hittil i 2004, samt på de vekstforutsetninger for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2005. I tillegg er det tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg, herunder omlegging av den differensierte arbeidsgiveravgiften og av el-avgiften.

Anslagene for skatteinntektene til staten i 2005 er også påvirket av forslaget til kommunale og fylkeskommunale skattører i opplegget for kommuneøkonomien. Regjeringen legger opp til at en andel av selskapsskatten skal tilbakeføres til kommunene fra 2005. Dette utgjør om lag 5,5 mrd. kroner. I 2005 foretas tilbakeføringen via rammetilskuddene. Tilbakeføring av en andel av selskapsskattet til kommunene tilsier isolert sett at den kommunale skattøren for personlige skattytere reduseres. Andre forhold, blant annet en opptrapping av skattenes andel av kommunenes samlede inntekter til 50 pst., bidrar likevel til at de kommunale skattørene for personlig skattytere foreslås holdt på samme nivå i 2005 som i 2004, dvs. på 13,2 pst. Den fylkeskommunale maksimalskattøren for personlige skattytere foreslås økt fra 2,6 pst. i 2004 til 3,0 pst. i 2005, dvs. med 0,4 prosentpoeng. Satsen for fellesskatt til staten for personlig skattytere foreslås redusert med 0,4 prosentpoeng til 11,8 pst., slik at samlet skatt på alminnelig inntekt utgjør 28 pst.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 516,8 mrd. kroner i 2005, en økning på 26,2 mrd. kroner eller 5,3 pst. fra anslag på regnskap for 2004. Skatter på inntekt og formue er anslått til 128,2 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2005, en nedgang på 0,2 pst. fra anslag på regnskap for 2004. Reduksjonen er særlig knyttet til lettelser i toppskatten som ledd i oppfølging av skattereformen. Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 2005 er samlet anslått til 158,5 mrd. kroner, som tilsvarer en økning på 5,1 pst. fra 2004. Omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften bidrar til å øke disse inntektene. Merverdi- og investeringsavgiften er anslått å utgjøre 150,5 mrd. kroner i 2005, som tilsvarer en økning på 8,9 pst. fra året før. Økningen er påvirket av at momssatsene foreslås økt med 1 prosentpoeng fra 2004 til 2005. Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter, er samlet anslått til 79,6 mrd. kroner i 2005, som tilsvarer en økning på 8,6 pst. fra året før. Økningen er blant annet påvirket av en ekstraordinær innbetaling i 2005 av dokumentavgift knyttet til omdanningen av Statskraft SF til aksjeselskap (1,5 mrd. kroner) og av omleggingen av el-avgiften i 2004.

Utbytte

Statens samlede inntekter fra utbytte er budsjettert til 13,1 mrd. kroner for 2005. Dette er en reduksjon i forhold til anslag på regnskap i 2004 på 758 mill. kroner.

Reduksjonen knytter seg i hovedsak til Statoil ASA og selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. For de børsnoterte selskapene er utbetalt utbytte i 2004 videreført i 2005 justert for eventuelle endringer i statens eierandeler. Det vises for øvrig til nærmere omtale i de enkelte departementers budsjettproposisjoner.

Tabell 5.11 viser anslag på regnskap for utbytte fra de enkelte selskapene i 2004 og forslag i 2005.

5.3.5 Tilbakebetalinger mv. (postene 90-99)

Postene fra 90 til 99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens aksjer og obligasjoner samt opptak av lån. Postene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som framkommer i statens kapitalregnskap. Først og fremst dreier det seg om avdrag og tilbakebetalinger fra statsbanker og statsbedrifter. Tilbakebetalingene anslås å utgjøre 53,0 mrd. kroner i 2005. Nedgangen i tilbakeføringen fra anslag på regnskap for 2004 til 2005 kan i stor grad tilskrives salg av aksjer i Telenor ASA i 2004.

5.4 Petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

5.4.1 Oversikt over petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

Utgiftene til petroleumsvirksomheten består av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomhetens (SDØEs) andel av investeringene på norsk kontinentalsokkel og overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond. Budsjetterte utgifter for 2005 framgår av tabell 5.13.

SDØEs andel av investeringene på sokkelen forventes i 2005 å bli 22,0 mrd. kroner. Dette er en økning på 2,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. I 2005 er statens investeringsutgifter størst i prosjektene Ormen Lange, Langeled, Snøhvit og Troll Olje.

Overføringene til Statens petroleumsforsikringsfond anslås til 1,2 mrd. kroner i 2005. Dette er en reduksjon på 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Overføringene gjenspeiler hva SDØE alternativt måtte ha betalt i forsikringspremier i det private forsikringsmarkedet.

Det er ikke bevilget midler til utgifter knyttet til disponering av innretninger på kontinentalsokkelen i 2005. Det forventes at gjenstående tilskudd til fjerningsutgifter påløpt før opphevelsen av fjerningstilskuddsloven, vil bli utbetalt i 2004. Fjerningsutgifter under SDØE budsjetteres ikke lenger som en egen utgiftspost, men inngår som en del av netto driftsresultat for SDØE.

Inntektene fra petroleumsvirksomheten omfatter skatt og avgift på utvinning, (inkludert CO₂-avgift), aksjeutbytte fra Statoil og inntekter fra SDØE. Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter.

Driftsresultat fra SDØE er anslått til 73,2 mrd. kroner i 2005. Dette er en øking på 20,8 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Økningen skyldes hovedsakelig en høyere forventet oljepris i 2005 enn lagt til grunn i saldert budsjett. Mens det i saldert budsjett 2004 var lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 170 kroner pr. fat, er det i budsjettet for 2005 lagt til grunn en forventet pris på 230 kroner pr. fat.

De kalkulatoriske størrelsene avskrivninger og renter inngår som utgifter ved beregningen av SDØEs driftsresultat, samtidig som de føres som inntekter på egne poster. På denne måten skiller man ut den delen av driftsinntektene som dekker avskriving av tidligere investeringer og finansieringskostnadene ved investeringene.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, inkludert CO₂-avgift, er anslått til 127,0 mrd. kroner i 2005. Dette er 10,3 mrd. kroner høyere enn anslag på regnskap for 2004.

Påløpte skatter og avgifter anslås til 133,5 mrd. kroner i 2004 og 120,9 mrd. kroner i 2005. Forskjellen mellom betalte skatter og påløpte skatter har sammenheng med reglene om innbetaling av terminskatt. Disse gjør at det er et etterslep i betalte skatter i forhold til påløpte skatter.

Når det gjelder aksjeutbytte fra Statoil foreligger det ikke offentlig informasjon med foreløpig prognose for årsresultat. Regjeringen har derfor ikke beregnet anslag for utbytte for 2004 til utbetaling i 2005. I budsjettet for 2005 legges det foreløpig til grunn utbetalt utbytte i 2004, men justert for at den statlige eierandelen i juli 2004 ble redusert til 76,3 pst. av aksjene. Dette er i tråd med tidligere praksis. Aksjesalget vil bli nærmere omtalt i proposisjonen om ny saldering av budsjettet for 2004.

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 5.15 viser hvordan netto kontantstrømmen framkommer.

5.4.2 Statens petroleumsfond

Loven om Statens petroleumsfond slår fast at fondet skal underbygge de langsiktige hensyn ved anvendelse av petroleumsinntektene. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten skal i sin helhet overføres til Petroleumsfondet fra statsbudsjettets utgiftsside på kapittel 2800. Sammen med avkastningen på fondets kapital utgjør denne overføringen fondets inntekter. Den delen av fondets inntekter som forutsettes anvendt over statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte underskuddet, overføres deretter fra fondet til statsbudsjettets inntektsside. Det blir dermed avsatt midler i fondet dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Det er akkumulert kapital i fondet fra og med 1995.

Anslagene på overføringer til og fra Statens petroleumsfond vil bli endret i løpet av budsjettåret, basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet for 2004 vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskapet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 2004. Fondets forskrifter sier at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Denne overføringen fastlegges dermed endelig ut fra regnskapsførte netto petroleumsinntekter som fremkommer først etter terminavslutning.

5.5 Oppsummering. Saldering av statsbudsjettet og finansieringsbehov

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 15,9 mrd. kroner i 2005.