Hovedmål for fylkesmannsembetene

Fylkesmannen er statens fremste representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer følges opp regionalt og lokalt. På vegne av flere departementer ivaretar fylkesmannsembetene oppgaver på sentrale samfunnsområder. Oppgavene er knyttet til iverksetting og oppfølging av Regjeringens sektorpolitikk på fagområdene som er nærmere omtalt i de respektive fagproposisjoner.

Fylkesmannsembetene utfører viktige rettssikkerhetsoppgaver gjennom tilsynet med deler av kommunenes og fylkeskommunenes tjenesteproduksjon og gjennom lovlighetskontroll med kommunale vedtak og klagesaksbehandling av kommunale enkeltvedtak.

Alle vesentlige styrings- og oppfølgingsoppgaver overfor kommunene er i dag samlet i fylkesmannsembetene. Fylkesmannen har en viktig funksjon som bindeledd mellom stat og kommune og skal legge til rette for dialog og samarbeid mellom nivåene om gode og helhetlige løsninger. Fylkesmannsembetet er således et utviklings- og kompetanseorgan som skal stimulere til samarbeid og fellestiltak både i kommunene og i regional statlig forvaltning.

Fylkesmannsembetets rolle og utvikling skal fortsatt være forankret i arbeidet med å utvikle en desentralisert forvaltning som ivaretar viktige verdier som hensynet til det lokale folkestyret og enkeltmenneskets rettssikkerhet.

Fylkesmannen er gitt et særskilt ansvar for å samordne statlig virksomhet i fylket der dette er nødvendig, enten av hensyn til samordning mot kommunesektoren eller som del av en kostnadseffektiv og enhetlig statlig forvaltning regionalt. Med bakgrunn i de siste års endringer i den regionale statsforvaltningens administrative inndeling, er det ikke lenger fylket som er den viktigste regionale inndelingsenhet. Denne utviklingen gjør at fylkesmannens samordningsansvar blir mer ressurskrevende, samtidig som det er grunn til å anta at behovet for samordning er blitt større. Det er et viktig mål for Regjeringen å sikre at borgerne får en enklere hverdag i møtet med den statlige forvaltningen. Fylkesmannen har her et viktig ansvar for å sikre at den statlige virksomhet er samordnet og organisert slik at den ikke kompliserer den enkeltes møte med forvaltningen.

Modernisering av offentlig sektor

Regjeringen vil også i 2005 styrke fylkesmannsembetenes arbeid med omstilling og modernisering i kommunene. Fylkesmannsembetenes kontakt med kommunene skal være basert på dialog og partnerskap. Embetene bistår i kommunale omstillingsprosesser bl.a. ved å orientere om mulige omstillingsløsninger for den enkelte kommune. Bruk av skjønnsmidler til kommunene er et annet sentralt virkemiddel for embetene i moderniseringsarbeidet. Det vil være særlig viktig å følge opp kommuner som er kommet i en vanskelig økonomisk situasjon og som henvender seg til fylkesmannsembetet om tildeling av skjønnstilskudd (ROBEK-kommuner).

Fylkesmannens kunnskap om lokale forhold gjør at embetet kan legge til rette for samarbeid på nye områder og med nye parter, herunder det lokale næringsslivet.

Moderniseringsarbeidet legger vekt på at bedriftenes verdiskapning er grunnlaget for vår samlede velferd, og at en godt fungerende offentlig sektor fremmer verdiskapning i næringslivet. Et eksempel på dette er prosjektet Stat-Næringsliv i Vestfold. Som ledd i moderniseringsarbeidet hos fylkesmennene, legges det vekt på at lokal kunnskap, arenabygging og raske beslutninger i den statlige forvaltningen skal være et konkurransefortrinn for næringslivet.

Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten i inneværende stortingsperiode. Fylkesmannsembetene har en viktig rolle når det gjelder å informere og legge til rette for gjennomføring av den grunnleggende reformen på velferdsområdet.

Regjeringen viderefører Landbruk Pluss-satsingen for å modernisere landbrukspolitikken. Formålet er å legge til rette for utvikling av ny aktivitet og attraktive bosteder, parallelt med strukturendringene i landbruket. Fylkesmannen har det regionale koordineringsansvaret for realiseringen av Landbruk Pluss. Grunnlaget for å nå målene med Landbruk Pluss ligger i kunnskap og lokalt engasjement. Dette forutsetter forenkling og modernisering av virkemidlene, og økt lokal tilpassing og desentralisering av gjennomføringen.

Fylkesmannens tilsynsansvar – særlige områder

Regjeringen har oppnevnt et utvalg til gjennomgang av statlig tilsyn med kommuner og fylkeskommuner. Utvalget avsluttet sitt arbeid i september 2004. Stortinget vil bli forelagt saken på egnet måte etter ekstern høring av utvalgets utredning.

Regjeringen vil fortsatt arbeide med å sikre fylkesmannsembetenes kompetanse, metodikk og rutiner når det gjelder tilsynsarbeid i barneverninstitusjoner i 2005. Et fortsatt individtilsyn og et mer systematisk tilsyn med institusjonene vil være viktige bidrag til et mer helhetlig tilsyn med ivaretakelsen av den enkeltes rettssikkerhet. Opplæring av ansatte i systemrevisjon prioriteres og videreføres i 2005 som ledd i en bedre samordning og effektivisering av fylkesmannsembetenes tilsynsvirksomhet på området. Disse tiltakene er bl.a. iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens gjennomgang av deler av oppfølgings- og tilsynsoppgavene i barnevernet.

Regjeringen vil øke tilsynet med prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikalier og farlig avfall i 2005. Fylkesmannen har en viktig rolle i dette bl.a. gjennom deltakelse i landsomfattende aksjoner. Tilsynsvirksomheten på forurensningsområdet skal styrkes når myndighetsutøvelsen forenkles ved overgang fra enkeltvise utslippstillatelser til standardkrav i forskrifter. Det skal reageres raskt og strengt på alvorlige brudd på forurensningsloven eller produktkontrolloven.

Saksbehandlingstid

Stortinget behandlet i 2002 Riksrevisjonens undersøkelse av fylkesmennenes behandling av klagesaker etter plan- og bygningsloven og sosialtjenesteloven. Det ble rettet kritikk særlig av saksbehandlingstiden, som for begge lovområder betydelig oversteg målet i de årlige tildelingsbrev til fylkesmennene om tre måneders maksimal saksbehandlingstid. Siden 2002 har de ansvarlige departementer og fylkesmennene selv hatt betydelig oppmerksomhet omkring saksbehandlingstid og en rekke sentrale og fylkesvise tiltak har blitt iverksatt for å redusere denne.

Rapportering viser at behandlingstiden fylkesmennene sett under ett fra 2002 til 2003 er redusert med 1/3 for saker både etter sosialtjenesteloven og plan- og bygningsloven. I samme periode har antallet saker til behandling økt med 32 pst. for saker etter sosialtjenestoven og med 4 pst. for saker etter plan- og bygningsloven. Dette innebærer at de tiltak som allerede er satt i verk, har virket positivt. Situasjonen er likevel ikke tilfredsstillende. For saker etter sosialtjenesteloven og plan- og bygningsloven er behandlingstiden i gjennomsnitt henholdsvis to og fire måneder. På sosialtjenesteområdet er det kun to fylkesmannsembeter som har lengre behandlingstid enn tre måneder, mens det på plan- og bygningsområdet er hele 11. Rask behandlingstid for klager på disse områdene er svært viktig både for de enkeltmennesker som berøres og for næringslivet.

For å ytterligere redusere behandlingstiden har Moderniseringsdepartementet iverksatt en egen tiltaksplan overfor fylkesmennene. Målet er at ingen av fylkesmennene skal ha lengre gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klager etter sosialtjenesteloven og plan- og bygningsloven enn høyst tre måneder innen 30.04.2005.

Elektronisk embetsoppdrag og rapportering

Som ledd i arbeidet med å forenkle styringen av fylkesmannsembetene la departementet i 2004 ut totaloversikten over embetenes oppgaver i en elektronisk søkbar oppgavekatalog kalt embetsoppdraget. Hensikten er å lette oppgaveløsningen ved å systematisere embetenes omfattende portefølje slik at ledelse og saksbehandlere lett kan identifisere oppdragene og finne nødvendig bakgrunnsinformasjon. Embetsoppdraget skal forbedres ytterligere i 2005. Med utgangspunkt i embetsoppdraget utarbeides det et elektronisk rapporteringssystem som gjøres gjeldende fra 2005. Målet er å forenkle innrapporteringen av både økonomiske data og resultatoppnåelse på fagområdene og gi en systematisk sammenligning av embetenes saksbehandlingstid. Videre forventes elektronisk embetsoppdrag og rapportering å frigjøre ressurser til andre pålagte oppgaver i embetene. Det elektroniske embetsoppdraget og elektronisk rapportering vil også bidra til å forenkle og redusere saksbehandlingstiden.

Fylkesmannsembetenes tverrgående oppgaveområder

Samordning og veiledning

På fylkesplanet er fylkesmannen det sentrale samordningsorganet for statlige etater med styringsoppgaver overfor kommunene. Dette skal sikre at de ulike delene av regional statsforvaltning tar hensyn til helheten i kommunens virksomhet.

Fylkesmannen informerer om plikter og om hvilken frihet kommunene har ved iverksetting av statlig politikk. Fylkesmannen har ansvaret for å bidra med kunnskap om bruk av lover og å gi rettledning om generell saksbehandling slik at kvaliteten i saksbehandlingen sikres, tilrettelegge for erfaringsutveksling mellom kommunene og interkommunal samordning.

En stor del av de regional- og distriktspolitiske utviklingsmidlene er nå desentralisert til fylkeskommunene. Siktemålet er brede regionale partnerskap, der næringsliv, ulike offentlige etater, kommuner, sektormyndigheter og det sivile samfunn går sammen for å etablere utviklingsstrategier som alle deltakerne kan identifisere seg med og forplikte seg til. Fylkesmannen spiller en viktig rolle i dette arbeidet, gjennom samordning av ulike statlige myndigheters rolle og bidrag inn i dette regionale partnerskapet. Dette gjelder innenfor viktige områder som landbruksbasert næringsutvikling, tjenestetilbud av ulike slag og innenfor miljø- og naturforvaltning. Det er en sentral politisk målsetting å få de ulike bidragsyterne i de regionale partnerskapene til å utforme felles strategier for regional utvikling.

Velferd, helse og personrettet tjenesteyting.

Fylkesmannen fører tilsyn med sosiale tjenester og Helsetilsynet i fylket med helsetjenester. Formålet er å sikre forsvarlige tjenester og at sosial- og helselovgivningen for øvrig etterleves slik at befolkningens behov for tjenester ivaretas og ressursene utnyttes godt. Helsetilsynet i fylket, som er tilsynsmyndighet etter helselovgivningen, er direkte underlagt Statens helsetilsyn. Tilsynet skal harmoniseres og samordnes slik at det utøves mest mulig likt i hele landet og slik at staten opptrer samordnet overfor den enkelte kommune.

Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket skal i 2005 sammen gjennomføre felles tilsyn med kommunale helse- og sosialtjenester til brukere med langvarige og sammensatte behov utenfor institusjon. Videre skal Fylkesmannen gjennomføre tilsyn med rettsikkerheten ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Helsetilsynet i fylket skal gjennomføre landsomfattende tilsyn i spesialisthelsetjenesten knyttet til somatiske spesialisthelsetjenester. Tilsynet skal fokusere på forsvarlig kommunikasjon, pasientflyt og kontinuitet i tjenesten.

Arbeidet med Opptrappingsplanen for psykisk helse videreføres. Regjeringen legger til grunn at fylkesmannens oppfølging av kommunene gjennom ordningen med rådgivere i psykisk helsearbeid videreføres og intensiveres. For å nå målene i Opptrappingsplanen er det behov for en mer målrettet innsats overfor kommunene. Særlig oppmerksomhet må rettes mot å bistå kommuner som er kommet kort i gjennomføringen av Opptrappingsplanen. En målsetting er at minimum 20 pst. av innsatsen rettes mot barn og unge.

Regjeringen legger til grunn at fylkesmannens innsats med å overvåke og iverksette rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell 2003–2006 fortsetter, med sikte på at det til enhver tid er tilstrekkelig tilgang på helse- og sosialpersonell i kommunene.

Ordningen med statlige stimuleringsmidler til etablering og drift av regionale partnerskap om folkehelsearbeidet utvides til å gjelde flere fylker i 2005. Fylkesmannen deltar i partnerskapene som pådriver og faglig bidragsyter i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet både på lokalt og regionalt nivå.

Oppvekst og utdanning

Fylkesmennene følger opp nasjonal politikk knyttet til barn og unges oppvekst, forestår nødvendig samordning og iverksetter rettssikkerhetstiltak på regionalt nivå. Barn og unges oppvekst- og levevilkår må ses i sammenheng med opplæring, helse og miljø. Tverrsektorielt samarbeid, samordning over etats- og profesjonsgrenser i forhold til barn og unges vilkår er en forutsetning for å få til helhetlige, gode og varige løsninger for barn og unge lokalt. Kommunene må på denne bakgrunn fortsatt motiveres til å videreutvikle samarbeidet mellom institusjoner som barnehage, barnevern, helsestasjon og skole, noe som vil bidra til en bedre ressursutnyttelse og forebygge sosiale problemer blant barn og unge.

Regjeringens viktigste mål i barnehagepolitikken er å sikre barnehageplass til alle som ønsker det. Gjennom oppfølging av barnehageforliket er det innført maksimalpris på foreldrebetalingen fra 01.05.2004. I 2005 vil Regjeringen sette økt fokus på barnehageutbygging. Fylkesmennene har en sentral rolle i oppfølging og gjennomføring av barnehageforliket.

De omfattende endringer av juridisk og økonomisk art som er gjennomført og skal gjennomføres i barnehagesektoren medfører økt behov for informasjon, veiledning, oppfølging og kontroll overfor kommunesektoren. Fylkesmennene skal i 2005 fortsatt prioritere innsats overfor kommunene. Barne- og familiedepartementet arbeider med å revidere barnehageloven, og planlegger å legge frem odelstingsproposisjon våren 2005. Eventuelle endringer i barnehageloven vil få konsekvenser for fylkesmennenes informasjons- og veiledningsarbeid overfor kommunene.

Regjeringen vil fortsatt legge stor vekt på å forbedre barneverntjenestens evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. Fylkesmennene har ansvar for å følge opp barneverntjenestene i kommunene etter barnevernlovens bestemmelser.

Et mer systematisk tilsyn med den kommunale barnevernvirksomheten vil prioriteres i 2005. Dette vil skje i tråd med de vedtak og forventninger som følger av Stortingets behandling av Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging og tilsyn i barnevern, Dokument nr 3:10 (2002–2003).

Oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 30 (2003–2004), Kultur for læring, jf. Innst.S. nr. 268 (2003–2004), vil stå sentralt i arbeidet fremover med å heve kvaliteten i grunnopplæringen. I dette arbeidet skal fylkesmannsembetene medvirke til samarbeid mellom ulike aktører for å støtte opp under kompetanseheving for lærere og skoleledere.

For å sikre en likeverdig opplæring i alle deler av landet føres det tilsyn med at grunnopplæringen drives i overensstemmelse med opplæringsloven med tilhørende forskrifter. Fylkesmannsembetene har en sentral rolle i gjennomføring av det statlige tilsynet.

I 2005 vil Regjeringen særlig rette oppmerksomhet mot skoler og skoleeiere der fylkesmannsembetene blant annet på grunn av opplysninger om ressursbruk, eller antall enkeltvedtak om spesialundervisning, kan ha grunn til å tro at elevenes rettigheter ikke er oppfylt. Videre skal embetene følge opp skoler og skoleeiere som oppnår mindre gode resultater fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet knyttet til læringsutbytte.

Regional planlegging og arealpolitikk.

Fylkesmannen har ansvaret for å gi fylkeskommuner et helhetlig bilde av statens forventninger og krav til det regionale nivået i planleggingen for de sektorområder som er tillagt fylkesmannen. Fylkesmannen påser at andre statlige, regionale aktører på samme måte bidrar i planleggingen. Fylkesmannen bidrar til at det utarbeides regionale planer som inneholder en helhetlig virkemiddelstrategi, samt integrering av verneplanarbeidet i arealplanleggingen. Fylkesmannen og regionale statsetater deltar i ulike partnerskap for å stimulere den regionale utviklingen.

Regjeringen ønsker å forsterke måloppnåelsen og synliggjøre kommunenes handlingsrom på plan- og miljøområdet gjennom fylkesmannens kompetanseoppbygging overfor prioriterte kommuner.

Regjeringen vil ha økt fokus på å hindre nedbygging av viktige landbruksareal, herunder både jordressurser og kulturlandskap av nasjonal og regional verdi. Fylkesmannen skal i denne sammenheng arbeide for at landbruksarealenes verdi blir satt på politisk dagsorden i kommunene, og dermed bidra til å unngå omdisponering av viktige landbruksareal.

Fylkesmannen har et særskilt ansvar for at nasjonal politikk formidles og ivaretas i behandlingen av kommunale planer, og bidrar til samordning av statlige interesser i kommuneplanleggingen. Regjeringen vil overfor fylkesmennene prioritere at by- og tettstedsområder utvikles og planlegges i samsvar med St.meld. nr. 23 (2001–2002) Bedre miljø i byer og tettsteder. Regjeringen ønsker en mer offensiv strandsonepolitikk. Fylkesmennene skal bidra til gjennomføring av dette. Regjeringen skal i 2005 iverksette den europeiske landskapskonvensjonen som også vil ha betydning i regional og lokal planlegging.

Fylkesmannen arbeider for å redusere sårbarheten i fylket og bidrar til at forebyggende samfunnssikkerhet og helsehensyn i sterkere grad trekkes inn i areal- og samfunnsplanleggingen. Videre sikrer fylkesmannen at langsiktige ressurs- og miljøhensyn og landbrukets arealinteresser, herunder reindriften, ivaretas i plansammenheng og enkeltsaker. Fylkesmannen påser at Regjeringens politikk på barne- og ungdomsområdet følges opp i kommunenes planlegging og har ansvar for at barnerepresentasjonsordningen er gjennomført i kommunene.

Fylkesmannen har ansvar for å ivareta og formidle nasjonale mål for bygningspolitikken. En prioritert oppgave i 2005 er å arbeide for å øke kvaliteten i byggverk med hensyn til estetikk, helse, miljø, tilgjengelighet, bruk og sikkerhet. Arbeidet skal være basert på prinsippene i universell utforming.

Naturressursforvaltning

For å nå de nasjonale målene innen miljøvern og landbruk har fylkesmannen en sentral rolle i forhold til samarbeid og samordning med andre sektorer. Fylkesmannens oppgaver er knyttet til å sikre verdier som er viktig for bevaring av livsmiljøet, og gjennomføring av Regjeringens strategier for natur- og kulturlandskap. Regjeringen prioriterer vern av biologisk mangfold. Tempoet i verneplanarbeidet opprettholdes. Villaksen skal sikres gjennom etablering av laksevassdrag og laksefjorder, jf. St.prp. nr. 79 (2001–2002) om nasjonale laksevassdrag. Fylkesmannen vil få en viktig rolle i implementering av ordningen.

Det skal opprettes egne regionale rovviltnemnder i åtte regioner basert på dagens fylkesgrenser. Et fylkesmannsembete i hver region skal være sekretariat for rovviltnemndene. Fylkesmannen skal fatte enkeltvedtak knyttet til felling av rovvilt innenfor de rammer rovviltnemndene setter. Fylkesmannen får også et ansvar knyttet til en økt samordning av landbrukspolitiske, reindriftspolitiske og miljøpolitiske virkemidler på regionalt nivå i områder hvor det kan oppstå konflikt mellom beiteinteresser og vern av rovvilt.

Regjeringen vil hindre spredning av PCB og andre miljøgifter fra forurensede sedimenter og forurenset grunn. I arbeidet med forurensede sedimenter skal fylkesmannsembetene utarbeide tiltaksplaner i løpet av 2005 for de høyest prioriterte områdene. I arbeidet med forurenset grunn skal embetene innenfor sitt myndighetsområde gi pålegg om undersøkelser og tiltak som sikrer at oppsatte mål nås i løpet av 2005.

Informasjonsformidling og -forvaltning

Internett er en sentral informasjonskanal for fylkesmannsembetene og www.fylkesmannen.no rangeres høyt på offisielle målinger. Det er Regjeringens ambisjon at informasjonen fortsatt skal være av høy kvalitet, både i innhold og utforming. Informasjon er et prioritert virkemiddel innen flere sektorer, bl.a. innen miljø og landbruksforvaltning. Fylkesmannen bidrar her med miljø og geodata samt formidling av kunnskap om utvikling i miljøstatus og arealbruk, bl.a. via fylkesvise Miljøstatus på internett, jf. www.miljøstatus.no. Interaktive tjenester vil bli forsøkt innført dersom det kommer en løsning for digital signatur i offentlig sektor.

For å bedre beslutningsgrunnlaget internt i forvaltningen og utvikle brukerkontakten, vil Moderni­seringsdepartementet legge til rette for at embetene i større grad kan ta i bruk stedfestet informasjon (kart) og geografiske informasjonssystemer i sitt arbeid, i tråd med Regjeringens målsettinger i St.meld. nr. 30 (2002–2003) Norge digitalt – et felles fundament for verdiskaping.

Innovasjon og verdiskaping

Regjeringen ser fylkesmannen som en viktig aktør når det gjelder å legge til rette for innovasjon og næringsutvikling. Dette skal bl.a. skje gjennom etablering av ulike partnerskap, f.eks. med Innovasjon Norge og fylkeskommunen.

På landbruksområdet har embetene et særskilt samordningsansvar for utarbeidelsen av regionale strategier for landbruksbasert næringsutvikling, jf. St. prp. nr. 66 (2003–2004) Om jordbruksoppgjøret 2004. Fylkesmannen skal gjennom de regionale strategiene for næringsutvikling inkludere kommunene som landbrukspolitisk aktør. Fylkesmannen skal gjennom sitt arbeid med miljøprogram og strategier for næringsutvikling ha et spesielt fokus på tilrettelegging for miljøbasert næringsutvikling. Fylkesmannen vil få viktige oppgaver for å sikre miljøtilpasning i forbindelse med økt turistmessig bruk av fjellområdene og i store verneområder, jf. St.prp. nr. 65 (2002–2003). Fylkesmannen fungerer som et kompetansesenter innen miljøvern- og landbruksområdet og bidrar med støttefunksjoner overfor kommunene.

I tillegg skal fylkesmannen bidra til at utviklingen av barnehagetilbudet i kommunene koples med øvrige tiltak innenfor nyskaping i servicenæringen.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Regjeringen arbeider gjennom fylkesmannen for å styrke samfunnets beredskap gjennom å påse at samfunnet opprettholder viktige samfunnsfunksjoner under krisesituasjoner i fred, mot terror og sabotasje og sikkerhetspolitiske kriser og krig.

Fylkesmannen har et nært samarbeid med regionale og lokale myndigheter for å styrke evnen til å samhandle og håndtere ekstraordinære påkjenninger og kriser. Fylkesmannen er pådriver for sivilt-militært samarbeid lokalt og regionalt gjennom kontakt med Heimevernet og initiativ til samordning av planer og øvelser innen totalforsvaret.

Fylkesmannens arbeid skjer gjennom veiledning, øvelser og tilsyn. Oppfølging av befolkningstette kommuner og kommuner hvor det er identifisert særskilt risiko prioriteres i 2005. For å videreutvikle kvaliteten og fremme kostnadseffektivt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, skal særskilte risikoforhold identifiseres, og de samlede beredskapsressursene i fylket ses i sammenheng. Dette vi bidra til å oppnå en best mulig beredskap overfor kriser og alvorlige ulykker. Fylkesmannen skal særskilt prioritere å være veileder og pådriver for at kommunene skal arbeide systematisk med forebyggende samfunnssikkerhet, herunder motivere til interkommunalt samarbeid.

Moderniseringsdepartementets styringsansvar for fylkesmannsembetene

I Regjeringens moderniseringsarbeid står desentralisering og delegering sentralt. I et system med mål- og rammestyring er det nødvendig å delegere fullmakter til underliggende virksomheter, spesielt innenfor det administrative området. Moderniseringsdepartementets ansvar som etatsstyrer skal derfor rettes inn mot tilrettelegging, sikring og kontroll av kvalitet i styringssystemer, organisasjonsutvikling og for øvrig et generelt ansvar for de administrative rammebetingelsene i embetene.

Fylkesmannsembetenes delmål og hovedarbeidsoppgaver for kongehuset og fagdepartementene

Kongehuset

• Forberedelse av saker om ordenstildeling.

• Tilrettelegging og gjennomføring av kongelige besøk.

Arbeids- og sosialdepartementet

• Føre tilsyn med sosialtjenesten.

• Behandle klagesaker etter sosialtjenesteloven.

• Veiledning og informasjon for å bidra til at det fattes rettsriktige og forsvarlige avgjørelser i kommunene.

• Informasjon, råd, veiledning og kompetanseutvikling på aktuelle prioriterte fagområder innenfor de ulike satsingsområdene, herunder Tiltaksplan mot fattigdom, Handlingsplan mot rusmiddelproblemer, Samordning mellom Aetat, trygd og sosialtjenesten og Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer.

Barne- og familiedepartementet

• Råds-, utviklings-, veilednings- og opplæringsoppgaver særlig overfor kommunesektoren innen barnehagefeltet, barnevern og gjeldsrådgivning.

• Føre tilsyn med barnevern, familievern og barnehager.

• Lovpålagte oppgaver blant annet etter barnehageloven, barneloven og ekteskapsloven.

• Klagebehandling av kommunale vedtak etter barnehageloven og barnevernloven.

• Forvaltning av tilskuddsordninger spesielt knyttet til drift og utbygging av krisetiltak og barnehager, herunder fordeling av skjønnsmidler for å utjevne kostnadsforskjeller mellom kommuner når det gjelder barnehager.

• Pådriver- og tilretteleggerrolle for Regjeringens arbeid for full likestilling mellom kjønnene.

Helse- og omsorgsdepartementet

• Føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten.

• Behandle klager etter rettighetsbestemmelser i helse- og sosiallovgivningen og tilsynssaker som gjelder spørsmål om svikt i helse- og omsorgstjenesten.

• Bidra i arbeidet med Opptrappingsplan for psykisk helse.

• Gi råd og veiledning til helse- og omsorgstjenesten om gjeldende lovgivning og ved gjennomføring av nasjonale handlingsplaner og strategier.

• Bidra til at kommunene gjennom fastlegeordningen tilplikter legene å delta i allmennmedisinsk offentlig legearbeid.

• Bidra til å koordinere folkehelsearbeidet regionalt og lokalt.

• Videreføre og videreutvikle lokalt forebyggende arbeid innen tobakk, ernæring og fysisk aktivitet som er igangsatt på kommunalt og regionalt plan gjennom nasjonal kreftplan.

• Veilede og følge opp at kommunene utarbeider beredskapsplaner for helse- og sosialtjenester de er ansvarlige for. Spesielt vekt legges på smittevernarbeid.

• Følge opp og avgi rapport om den videre utbygging og gjennomføring av handlingsplan for eldreomsorgen i kommunene frem til og med 2006.

• Oppfølging av avtalen mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund om kvalitetsutvikling innenfor pleie- og omsorgstjenesten herunder økt kunnskap om saksbehandling og fokus på lederutvikling i helse- og sosialtjenesten.

• Bidra til iverksetting av Rekrutteringsplan 2003–2006 med tiltak for å kvalifisere ufaglærte i pleie- og omsorgstjenesten.

Justisdepartementet

• Ivareta forebyggende samfunnssikkerhet i planlegging etter plan- og bygningsloven.

• Samordne behandlingen av beredskapsspørsmål og -planer innen blant annet miljø-, landbruk-, og helse- og sosialsektorene for kommuner og regionale etater, herunder veilede i ut­arbeiding av kriseplaner og planer for informasjonsberedskap.

• Ta initiativ for å koordinere sivilt-militært samarbeid i fylket.

• Ha krise- og beredskapsplaner for å ivareta det regionale samordningsansvaret og koordinere en eventuell krise, samt ha en øvet kriseorganisasjon.

• Gjennomføre beredskapsøvelser for ledelsen i kommunene.

• Bistå kommunene ved kartlegging av aktuelle hendelser og veilede om forebyggende samfunnssikkerhet, herunder ha oversikt over viktige sikkerhetsmessige utfordringer i fylket knyttet til arealbruk og særskilte hendelser.

• Bidra i bevisstgjøring av kommunene om deres rolle ved større hendelser og kriser i fred, og synliggjøre viktigheten av å ha kunnskap om og oversikt over offentlige og private lokale ressurser.

• Føre tilsyn med kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

• Motivere kommunene til interkommunalt samarbeid for å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap på en kvalitativ og effektiv måte.

• Tilsynsoppgaver i forhold til vergemål, overformynderier og forliksrådet.

• Rettshjelpsoppgaver som omfatter vedtak overfor enkeltmennesker etter rettshjelpsloven, navneloven og tomtefesteloven.

Kommunal og regionaldepartementet

• Støtte opp om kommunenes omstillings- og moderniseringsarbeid.

• Tilsyn og kontroll av kommunenes budsjett og økonomiforvaltning, inkludert lovlighetskontroll av årsbudsjett og økonomiplan for kommuner som står oppført i Register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK).

• Veiledning om kommuneproposisjonen/statsbudsjettet og regelverk inkludert KOSTRA.

• Fordeling av skjønnsmidler til kommunene.

• Samordning av regional statsforvaltning i forhold til både kommunene og de regionale partnerskapene innen regional utvikling. Dette innebærer bl.a. å bidra i arbeidet med regional planlegging.

• Behandling av klagesaker etter plan- og bygningsloven, oreigningsloven, lov om kommunal forkjøpsrett, eierseksjonsloven og lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere.

• Foreta lovlighetskontroll etter kommuneloven av kommunale vedtak etter klage eller av eget tiltak.

• Oppgaver etter valgloven, inndelingsloven og lov om norsk riksborgarrett.

• Forvaltningsansvaret for tilskuddsordningen til norskopplæring for voksne innvandrere.

• Behandle klager over kommunale og fylkeskommunale vedtak om dokumentinnsyn.

Landbruks- og matdepartementet

• Være aktiv i å skape arenaer der fylkesmannen, fylkeskommunene, kommunene, Innovasjon Norge, andre statlige aktører og næringslivet kan møtes og gjensidig utveksle erfaringer, gi tilbakemeldinger og formidle kunnskap om entreprenørskap, innovasjon og næringsutvikling i bred forstand.

• Formidle nasjonal landbrukspolitikk og være et utviklings- og kompetanseorgan generelt og for kommunene spesielt innen fagområdet.

• Koordinere arbeidet med utvikling og gjennomføring av regionalt miljøprogram og regional strategi for landbruksbasert næringsutvikling, jf. Landbruk Pluss.

• Være pådriver i regional og kommunal planlegging og se til at nasjonale mål om vern av jordsmonnet, kulturlandskap og landbrukets interesser for øvrig blir ivaretatt.

• Være sekretariat for fylkeslandbruksstyret.

Miljøverndepartementet

• Naturforvaltning

  • Gjennomføring av nasjonalparkplanen, marin verneplan, nytt skogvern og sluttføring av fylkesvise verneplaner, samt forvaltning av verneområdene.

  • Kartlegging av biologisk mangfold, veilede kommuner, innhenting og kvalitetssikring av data.

  • Bidra til å ivareta viktige miljøverdier gjennom bl.a. plan- og bygningsloven og annen sektorlovgivning.

  • Forvaltning av vilt- og innlandsfisk, herunder forvaltning av truede og sårbare arter.

• Forurensing

  • Myndighetsutøvelse overfor kommunale avløp, avfallsvirksomheter, havbruksnæringen og ulike industribransjer.

  • Utøve tilsyn med tillatelser og forskrifter etter forurensningsloven og produktkontroll-loven.

  • Gjennomføre grunnforurensningsprosjektet og fase 1 av tiltaksplanarbeidet for forurensede sedimenter.

• Regional planlegging

  • Formidle nasjonal politikk og sikre at hensynene til blant annet bymiljø, allment friluftsliv, landskap, biologisk mangfold, støy og lokal luftforurensning blir ivaretatt.

  • Behandle klagesaker og veilede om riktig bruk av plan- og bygningsloven, med særlig vekt på de nye lov- og forskriftsendringene

  • Påse at enkeltsaker behandles i tråd med overordnete rammer, f.eks. strandsonen.

  • Arbeid med EUs rammedirektv for vann.

• Miljøinformasjon

  • Innhente, forvalte og videreformidle miljødata, samt skape forståelse for vedtak som fattes.

  • Sørge for lett tilgjengelig beslutningsgrunnlag og allmennhetens rett til miljøinformasjon.

• Internasjonalt miljøvernsamarbeid

  • Delta i regionalt miljøvernsamarbeid med Sverige, Finland og Russland. Arbeidet i Barentsrådet, Barents regionråd, Nordkalottrådet og den norsk- finske grensevassdragskommisjonen er høyt prioritert.

Utdannings- og forskningsdepartementet

• Utøve tilsyn, lovlighetskontroll og behandle klagesaker.

• Følge opp regionalt arbeid med det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet.

• Gi informasjon og veiledning til lokale skoleeiere og allmennheten om intensjoner, prinsipper og mål i den nasjonale utdanningspolitikken, lov- og regelverk.

• Bidra til kvalitetsutviklingsarbeid og til kompetansehevning av lærere, skoleledere og andre i samarbeid med skoleeier, jf. St.meld. nr. 30 for 2003–2004 Kultur for læring.

• Stimulere til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid som omfatter barn, oppvekst og opplæring samt å etterspørre i hvilken grad slikt samarbeid skjer på lokalt nivå.

Rapport 2003

Barne- og familiedepartementet

Fylkesmennene har i 2003:

• Informert og veiledet om nasjonal barnehagepolitikk gjennom nettverksamlinger, kommunemøter og konferanser. Utvikling av kommunenes rolle som barnehagemyndighet har vært et viktig tema i møter med kommunene.

• Kartlagt barnehagesituasjonen i eget fylke og utarbeidet statusrapporter/tilstandsrapporter som er formidlet til kommunene og Barne- og familiedepartementet.

• Sluttført arbeidet med den treårige kvalitetssatsingen «Den gode barnehagen» i landets kommuner og barnehager.

• Gjennomført tilsyn ved offentlige og private barneverninstitusjoner og med den kommunale barneverntjenesten. Flere embeter har hatt ressursmessige problemer med å gjennomføre barnevernlovens krav om antall tilsyn, men alle institusjoner har fått tilsyn.

• I samarbeid med Barne- og familiedepartementet: utviklet tilsynsmetodikk basert på systemrevisjonsmetoden, deltatt i opplæring i systemrevisjon og igangsatt arbeidet med en veileder i systemrevisjon.

• Bistått med kartlegging av det kommunale tilskuddet til krisetiltak.

Justisdepartementet

Fylkesmennene har i 2003:

• Arbeidet med forebyggende samfunnssikkerhet gjennom informasjon og dialog, herunder påsett at forebyggende samfunnssikkerhet ivaretas i konsekvensutredninger og i kommunal arealplanlegging.

• Ivaretatt samordningsansvaret innen regional krisehåndtering gjennom oppdatering av beredskapsplaner, øvelser i egen kriseorganisasjon og møter i fylkesberedskapsrådene og atomberedskapsutvalgene.

• Gjennomført øvelser med kriseledelsen i 114 kommuner, som tilfredsstiller kravet om øvelser i seks kommuner.

• Gjennomført tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i 109 kommuner som tilfredsstiller kravet om tilsyn i ¼ av kommunene.

Kommunal- og regionaldepartementet

Fylkesmennene har i 2003:

• Arbeidet for at statlig forvaltning fungerer mest mulig samordnet i forhold til sin dialog med kommunene. Det varierer en del mht. hvor godt embetene arbeider i forhold til samordning, og embetene kan i varierende grad vise til konkrete opplegg for samordning. Fylkesmannsembetene arbeider tilfredsstillende med samordning ut fra de retningslinjer som er gitt fra Kommunal- og regionaldepartementet.

• Bistått kommunene i økonomiforvaltning. Fylkesmennene har også kontrollert og godkjent budsjettene og låneopptak i kommuner som er ført opp i Register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Andre halvår 2003 var det registrert 108 kommuner i ROBEK.

• Godkjent til sammen 235 kommunale garantier av 246 som det ble fattet vedtak om.

• Utført lovlighetskontroll av kommunale vedtak. I 2002 ble til sammen 84 saker behandlet, mens 97 saker ble behandlet i 2003. 21 kommunale vedtak ble kjent ulovlige i 2003. Kommunal- og regionaldepartementet antar at bakgrunnen for økningen i antall saker er at det var valg til kommune- og fylkesting i 2003. Konstituering etter valget genererer normalt noen flere saker til lovlighetskontroll.

Landbruksdepartementet

Fylkesmennene har i 2003:

• Arbeidet for å ivareta de nasjonale målene i landbrukspolitikken og vært ansvarlig for gjennomføringen av den nasjonale landbrukspolitikken på regionalt nivå.

• Vært utviklings- og kompetanseorgan på landbruksområdet generelt og for kommunene spesielt, herunder utviklet en grunnstruktur for forvaltningsdialogen mellom embetet og kommunene.

• Hatt møter med rådmenn og ordførere for å bidra til at landbrukspolitikken i større grad settes på den politiske dagsorden i kommunene.

• Stimulert til samarbeid og fellestiltak, innovasjon og verdiskapning gjennom nasjonale satsinger som Verdiskapningsprogrammet for matproduksjon, Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke (Treprogrammet), satsing på bioenergi, utmark og reiseliv mv. Fylkesmennene har også vært aktive i prosjekter som Inn på tunet (tidligere grønn omsorg). I forbindelse med innføring av regionale miljøprogram ble det satt i gang pilotprosjekter hos fylkesmannsembetene i Hedmark og Hordaland.

• Vært pådrivere for å få til et godt samspill mellom utviklingsmidlene hos Fylkesmannen og midlene hos Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, slik at det er blitt en helhetlig forvaltning av bygdeutviklingsmidlene.

• Samarbeidet med fylkeskommuner, kommuner og annen statlig forvaltning i forbindelse med utviklingsprosjekter, fylkesplaner, kommuneplaner, landbruksplaner og strategiske næringsplaner.

• Arbeidet for å hindre at kulturlandskap gror igjen og at dyrket jord bygges ned, bl.a. gjennom dialog med kommunene, deltakelse i planprosesser og gjennom innspill vedrørende bruk av økonomiske og juridiske virkemidler.

• Hatt det regionale ansvaret for forvaltning og kontroll av de direkte tilskuddene i jord- og skogbruket. Ordningene er en del av det totale virkemiddelmiddelapparatet.

Miljøverndepartementet

Fylkesmennene har i 2003:

• Ivaretatt arbeidet med gjennomføring av verneplaner i henhold til sentralt fastsatte retningslinjer, mål og fremdriftsplaner, og ivaretatt arbeidet med forvaltning av verneområdene.

• Ivaretatt arbeidet med rovviltforvaltningen.

• Berørte fylkesmenn har bidratt i bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactulys salaris.

• Formidlet og ivaretatt nasjonal politikk og bidratt til samordning av statlige interesser i behandling av kommunale planer.

• Ivaretatt arbeidet med kartlegging av biologisk mangfold i kommunene.

• Samlet inn data om inngrepsfrie områder fra kommunene, som utgjør en vesentlig del av grunnlaget for status for inngrepsfrie områder (INON) pr 01.01.2003.

• Påbegynt gjennomføringen av EU’s vanndirektiv regionalt gjennom karakteriseringen av åtte vannforekomster.

• Ivaretatt rollen som forurensningsmyndighet overfor både næringslivet og kommunale virksomheter. Det har skjedd en viss økning i tilsynsaktiviteten, og fylkesmannen har bl.a. deltatt i 3 landsdekkende kontrollaksjoner. Aksjonene avdekket stort behov for oppfølging og ytterligere tilsyn.

• Gitt pålegg om opprydding og/eller undersøkelser for å gjennomføre arbeidet med å nå de nasjonale målene for forurenset grunn. Arbeidet er i rute. Når det gjelder tiltaksplaner for de mest forurensede fjordområdene, er eksisterende data sammenstilt i 2003. Sammenstillingen legger grunnlaget for utarbeidelse av de endelige tiltaksplanene innen utgangen av 2005.

• Arbeidet med innhenting, presentasjon og formidling av miljøets tilstand og utvikling.

• Vurdert konsesjonsplikt for mini- og makrokraftverk, uttak av vann til oppdrettsvirksomhet og planer for vindkraftprosjekter langs kysten.

• Berørte fylkesmenn har deltatt i internasjonalt samarbeid, særlig i Nordkalottområdet.

Sosialdepartementet og Helsedepartementet

Fylkesmennene har i 2003:

• Gjennomført 86 systemrevisjoner med kommunale sosiale tjenester hvorav 20 i samarbeid med Helsetilsynet i fylket. I tillegg er det gjennomført 229 stedlige tilsyn med rettsikkerheten ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming og 272 tilsyn med rusinstitusjoner. Det er avdekket mangler når det gjelder rutiner for å ivareta brukeres grunnleggende behov og ved saksbehandlingen når det gjelder tildeling av tjenester.

• Behandlet til sammen 6340 klagesaker etter sosialtjenesteloven.

• Gjennomført tilsyn med helsetjenesten.

• Drevet veiledning og informasjonsvirksomhet overfor helsetjenesten, sosialtjenesten og pleie- og omsorgstjenesten.

• Bidratt til at måltallene for utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger som er satt i handlingsplanen for eldreomsorgen, er nådd.

• Bidratt i arbeidet med Opptrappingsplan for psykisk helse. Kommunene har gjennomgående fått til mye, men det er til dels betydelige variasjoner kommunene imellom. Det er eksempler på at midlene ikke nyttes i tråd med hensikten. Arbeidet med implementering av individuelle planer henger fortsatt etter. Det er derfor behov for fortsatt intensivering av fylkesmennenes arbeid på dette området.

• Bidratt til gjennomføringen av tiltakene i Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003–2006. Årsrapportene viser at med nåværende aktivitetsnivå vil en ikke nå målsettingen om å redusere andelen ufaglærte i tjenesten fra 23 pst. til 10 pst. i 2006.

• Veiledet enkeltkommuner. Prioriterte temaer har vært tilsyn, kontroll og statistikk.

• Bidratt til oppfølging av forebyggende arbeid innen ernæring og fysisk aktivitet under Nasjonal kreftplan.

Utdannings- og forskningsdepartementet

Fylkesmennene har i 2003:

• Gitt informasjon og veiledning til lokale skoleeiere, elever, foreldre og befolkningen generelt.

• Ført tilsyn og kontroll med at lover og annet regelverk blir fulgt, klagebehandling.

• Hatt oppgaver i forbindelse med kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.

• Medvirket til å gjennomføre handlingsplanen «IKT i norsk utdanning».

Allmenn omtale

Hovedutfordringer og utviklingstrekk

Staten har siden 1917 hatt en lovhjemlet tjenestepensjonsordning for sine embets- og tjenestemenn, samt for skoleverket. Tjenestepensjonsordningen er finansiert dels gjennom pensjonstrekk i den enkelte arbeidstakers lønn, og dels ved bidrag fra arbeidsgiver. Ytelsene fra Statens Pensjonskasse omfatter:

• Alderspensjon.

• Uførepensjon.

• Enke- og enkemannspensjon.

• Barnepensjon.

I tillegg utbetales det etter bestemte regler:

• Gruppelivsforsikring ved dødsfall i tjenesten.

• Erstatning ved yrkesskade.

• Vartpenger ved overtallighet.

• Pensjoner av statskassen.

• Førtidspensjon.

• Avtalefestet pensjon (AFP).

• Boliglån til statsansatte.

Pensjonsytelsene samordnes med ytelsene fra folketrygden. Statens tjenestepensjonsordning har gjennom årene vært den største pensjonsordningen i Norge, og har i stor grad dannet mønster for andre offentlige og private tjenestepensjonsordninger.

De statlige pensjonstjenestene administreres av Statens Pensjonskasse. Prognoser viser en betydelig økning i antall pensjoner de neste årene. Det forventes en økning fra dagens nivå på ca. 200 000 til nærmere 300 000 i 2015. I tillegg til økt antall pensjoner vil arbeidsoppgavene øke som følge av økt krav til informasjon, økt kompleksitet i pensjonsberegningene, samt regelverksendringer.

Hovedmål og strategier

Pensjonsordningen

Hovedmålet med den statlige tjenestepensjonsordningen er at tjenestepensjonen, sammen med ytelser fra folketrygden, skal gi statens arbeidstakere en trygg pensjonisttilværelse etter at de har forlatt tjenesten. Tjenestepensjonsordningen er en sentral del av arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår, og bidrar til at staten kan rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft.

Moderniseringsdepartementet vil arbeide for å forenkle lov og regelverket knyttet til den statlige tjenestepensjonsordningen og derved gjøre informasjonen overfor medlemmene enklere.

Oppfølging av Pensjonskommisjonens rapport

Regjeringen vil i løpet av høsten 2004 legge frem en stortingsmelding som en oppfølging av Pensjonskommisjonens rapport om det fremtidige pensjonssystemet i Norge. I den forbindelse ønsker Regjeringen bl.a. å legge til rette for økt mobilitet av arbeidstakere mellom offentlig og privat sektor.

Premiefinansiering

I St.prp. nr. 1 (2003–2004) ble Stortinget orientert om at Arbeids- og administrasjonsdepartementet vurderer omlegging til full premiefinansiering/premieberegning av pensjonsforpliktelsene i Statens Pensjonskasse. Dette kan ses i sammenheng med utviklingsarbeidet innen statlig regnskapsføring (se omtale i Gul Bok, kap. 10), og en eventuell utvikling med overgang fra kontantprinsippet til periodiseringsprinsippet i statlig regnskapsføring (jf. Andreassen-utvalgets innstilling, NOU 2003:6). Spørsmålet om innføring av full premiefinansiering/premieberegning er også knyttet til den videre oppfølging av Pensjonskommisjonens rapport. I behandlingen av Gul bok for 2004 ble det konkludert med at periodiseringsprinsippet bør innføres i flere faser, slik at en etter hver fase kan vurdere om det ut fra en kost/nytte-betraktning er grunnlag for å gå videre. 60 pst. av medlemsvirksomhetene i Statens Pensjonskasse står i dag overfor en arbeidskraftskostnad som inkluderer pensjon. En videreutvikling av dette vil kunne bestå i at prinsippet om synliggjøring av reelle arbeidskraftskostnader også gjøres gjeldende for de resterende 40 pst. (i hovedsak statsforvaltningen).

Investerings- og utviklingsprosjekter i Statens Pensjonskasse

Statens Pensjonskasse vil få en betydelig økning i arbeidsoppgaver. Det er tre hovedårsaker til veksten:

• Antall pensjoner vil øke fra ca. 200 000 til ca. 300 000 i løpet av de neste 10–12 årene.

• Økte krav til individualisert informasjon om fremtidige pensjonsrettigheter både fra medlemmer og arbeidsgivere.

• Økt kompleksitet i pensjonsberegningene som følge av nye karrieremønstre, endrede familieforhold og regelverksendringer med mer.

Det stilles store krav til virksomheten for å kunne møte volumutfordringene samtidig som kvalitet og service skal opprettholdes i tjenesteleveransene. For å møte disse utfordringene gjennomfører Statens Pensjonskasse tre strategiske utviklingsprogrammer:

• Program for IKT-utvikling.

• Program for elektronisk samhandling.

• Program for kvalitet og prosess.

Hovedutfordringer og utviklingstrekk

Nye konkurranselover

En hovedoppgave for departementet de siste par årene har vært å utarbeide forslag til ny konkurranselov og ny EØS-konkurranselov. Den nye norske konkurranseloven 7 trådte i kraft 01.05.2004. Ny EØS-konkurranselov 8 har ennå ikke trådt i kraft som følge av problemer med innlemmelse av det nye regelverket i EØS-avtalen.

Et hovedhensyn bak den nye norske konkurranseloven er å harmonisere de viktigste materielle bestemmelsene med EØS-avtalens konkurranseregler, og dermed med EU’s konkurranseregler for foretak. Dette bidrar til en forenkling ved at både næringslivet og myndighetene kan forholde seg til et mer ensartet konkurranseregelverk.

Viktige trekk ved den nye loven som innebærer en styrking av konkurransepolitikken er bl.a.:

• Økt fokus på forbrukerne gjennom utrykkelig å fastsette i lovens formålsparagraf at det ved anvendelse av loven skal tas særlig hensyn til forbrukernes interesser.

• Mer omfattende forbud, bl.a. ved at utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling er forbudt.

• Mer effektive sanksjoner, bl.a. ved at Konkurransetilsynet etter den nye loven kan ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på lovens bestemmelser eller ved manglende etterlevelse av vedtak som tilsynet fatter etter loven. Det følger av konkurranselovens forarbeider at overtredelsesgebyret kan utgjøre inntil 10 pst. av den globale omsetningen i et foretak.

• Mer effektivt tilsyn med foretakssammenslutninger. Etter den nye loven skal Konkurransetilsynet gripe inn mot sammenslutninger som vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen. Etter den forrige loven var dette en kan-bestemmelse. Videre er det innført meldeplikt for foretakssammenslutninger. Ved hjelp av meldeplikten vil tilsynet på en bedre måte enn tidligere kunne overvåke strukturendringer i næringslivet generelt og i smale og lokale markeder spesielt.

• En mer selvstendig tilsynsmyndighet. Konkurransetilsynet kan ikke lenger instrueres i enkeltsaker, og departementets adgang til å omgjøre vedtak som ikke er påklaget, er begrenset til vedtak som er ugyldige.

• En klarere grensedragning mellom konkurransehensyn og andre hensyn ved at Konkurransetilsynet eller departementet ikke lenger kan gi individuelle unntak fra loven begrunnet i særlige hensyn. Det er bare Kongen i statsråd som i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning kan tillate atferd i strid med lovens forbud. Videre kan Kongen ved forskrift gjøre unntak fra hele eller deler av loven for bestemte markeder eller næringer.

Når det gjelder den nye EØS-konkurranseloven er endringene i forhold til den tidligere loven i det vesentlige initiert av moderniseringen av EUs konkur­ransepolitikk. Dette innebærer bl.a. at Konkurransetilsynet får kompetanse til å håndheve enkelte av konkurransereglene i EØS-avtalen. I ­likhet med i EU skal unntaket i EØS-avtalen artikkel 53(3) være direkte anvendelige. Det innføres et lovbasert unntak som medfører at det enkelte foretak selv må vurdere om atferden omfattes av unntaket i artikkelen. Det er forventet at disse to endringene vil føre til en mer effektiv håndhevelse av EØS-konkurransereglene, og dermed større grad av etterlevelse.

Samling av ansvaret for konkurranselovgivningen

For å styrke konkurransepolitikken ytterligere har Regjeringen besluttet å samle ansvaret for konkurranseregelverket, regelverket for statlige anskaffelser og reglene om statsstøtte hos moderniseringsministeren. Regelverket for statlige anskaffelser og statstøtteregelverket er overført fra Nærings- og handelsdepartementet til Moderniseringsdepartementet. Det betyr at forvaltningen av regelverket for offentlige anskaffelser og for statsstøtte samordnes med den øvrige konkurranselovgivningen.

Hovedmål og strategier

Departementet har ansvar for å føre en aktiv konkurransepolitikk for å sikre gode og rimelige varer og tjenester til forbrukerne, og for å fremme effektivitet i næringsliv og forvaltning. For å ivareta dette fastlegges følgende hovedmål for departements arbeide på det konkurransepolitiske området:

• Konkurranselovgivningen skal være et effektivt verktøy for å fremme konkurranse.

• Den overordnede styringen av Konkurransetilsynet skal sikre en effektiv utøvelse av den løpende konkurransepolitikken, herunder en effektiv håndheving av konkurranselovgivningen.

• Departementet skal, sammen med Konkurransetilsynet, bidra til at konkurransehensyn blir tillagt tilstrekkelig vekt på alle politikkområder.

• Regelverket for offentlige anskaffelser skal gjennomgås med sikte på å nå målene om økt verdiskaping gjennom økt konkurranse, effektiv ressursutnyttelse og hensiktsmessige rutiner.

Handlingsplanen for styrking av konkurransepolitikken

Et viktig virkemiddel for å fremme målene i konkurransepolitikken, er gjennomføringen av handlingsplanen for styrking av konkurransepolitikken som Regjeringen vedtok høsten 2001. Handlingsplanen har fem overordnede tiltakspunkter:

1) Styrke konkurransemyndighetene

Regjerningen har som et uttalt mål å styrke konkurransemyndighetene for å sørge for en mer effektiv gjennomføring av konkurransepolitikken. Den nye konkurranseloven har på to måter tjent til å oppfylle dette målet. For det første utstyrer loven Konkurransetilsynet med sterkere og mer effektive virkemidler i håndhevingen av loven. For det andre styrkes tilsynets uavhengige rolle. Videre skjer det etter den nye loven en klarere grensedragning mellom konkurransehensyn og andre hensyn ved at verken Konkurransetilsynet eller departementet lenger kan gi individuelle unntak fra loven. Det vises til nærmere omtale av den nye loven ovenfor.

Dette punktet i handlingsplanen anses i hovedsak som fullført.

2) Gjennomgang av offentlige reguleringer og ordninger som kan ha konkurransebegrensende virkninger

Etter initiativ fra Moderniseringsdepartementet har samtlige departementer gjennomgått sine og underliggende etaters ansvarsområder med sikte på å avdekke offentlige/statlige reguleringer og ordninger som har unødig konkurransebegrensende virkninger. I oppfølgingen av dette er konkurransehensyn i fokus, samtidig som hensynet til regelforenkling og like rammevilkår for private og offentlige aktører ivaretas. Det tas sikte på å fullføre gjennomgangen i 2005.

3) Sikre at offentlige innkjøp bidrar til å stimulere konkurranse og etableringsmuligheter

Regjeringen har satt fokus på offentlig innkjøp og faren for at staten gjennom sin størrelse kan skape leverandørmonopoler ved for store anbud. Samtlige departementet har på initiativ fra Moderniseringsdepartementet gjennomgått sine innkjøpsavtaler, storkundeavtaler m.m. Avtaler som kan være i strid med konkurranseloven, er oversendt Konkurransetilsynet for vurdering. Oppfølgingen av dette anses som konkurransemyndighetenes løpende virksomhet. Alle sentrale storkundeavtaler og rammeavtaler under departementet vil være avviklet i løpet av 2004. Denne delen av handlingsplanen anses nå som fullført.

Som følge av overføringen av ansvaret for regelverket for offentlige anskaffelser og statsstøtte fra Nærings- og handelsdepartementet til Moderniseringsdepartementet, vil imidlertid departementets arbeide på dette området bli endret og betraktelig utvidet. Blant annet vil departementet videreføre en handlingsplan for offentlige innkjøp som Nærings- og handelsdepartementet har igangsatt. En nærmere omtale er tatt inn nedenfor.

4) Sikre at salg av statlige selskaper ikke bidrar til konkurransebegrensninger og monopoldannelser

Regjeringen ønsker på sikt å redusere det statlige, kommersielle eierskapet siden dette leder til rollekonflikter mellom Staten som markedsaktør, tilsynsmyndighet og politisk organ. Salg og nedsalg i statlige selskaper må imidlertid gjennomføres slikt at en unngår for sterk konsentrasjon i markedene, men ivaretar og helst fremmer konkurransen. I tråd med anbefalingene i eierskapsmeldingen, jf. St.meld. nr. 22 (2001–2002) Et mindre og bedre statlig eierskap, legger Regjeringen til grunn at salg eller nedsalg av statlige selskaper skjer på en slik måte at konkurranseloven kommer til anvendelse. Det er også en oppgave for konkurransemyndighetene å vurdere om det bør gjennomføres særskilte tiltak i tilknytning til statlig eide bedrifter, for eksempel å dele et heleid statlig foretak for å styrke konkurransen i det aktuelle markedet.

Denne delen av handlingsplanen vil være gjenstand for løpende oppfølging.

5) Sørge for at offentlig virksomhet blir organisert og drevet på en måte som fremmer konkurranse

Konkurranse bidrar generelt til kostnadseffektivitet og at tilbydere må legge vekt på å imøtekomme forbrukernes behov og preferanser. Dette gjelder også når det offentlige står som leverandør av varer eller tjenester. Konkurranse skal være et sentralt virkemiddel for å utnytte ressursene effektivt og sette brukerne i fokus på alle områder. Konkurranse er viktig for å oppnå en incentivstruktur som gir mer effektiv ressursbruk og bedre brukertilpasning i offentlig sektor. Dette gjelder det offentlige i sin rolle som både kjøper og leverandør av varer og tjenester. Moderniseringsdepartementet gjennomfører i samarbeid med Konkurransetilsynet et utredningsprosjekt om «Konkurranse mellom offentlig og privat virksomhet». Videre er det igangsatt et arbeide for å se nærmere på bl.a. kommunenes tjenesteproduksjon og forvaltning

Offentlige anskaffelser

I 2003 vedtok Regjeringen en handlingsplan for offentlige innkjøp, med spesiell fokus på små og mellomstore bedrifter.

Handlingsplanen er utformet som en løpende tiltaksplan hvor hovedmålet er at det skal bli lettere å konkurrere om offentlige kontrakter, særlig for små og mellomstore bedrifter. Departementet har bl.a. produsert tre veiledere på bakgrunn av dette.

Departementet har mottatt en evaluering av det nasjonale regelverket for offentlige anskaffelser for å kartlegge om regelverket under EØS-terskelverdiene når formålet om økt verdiskapning gjennom økt konkurranse og effektiv ressursbruk. I lys av denne kartleggingen og øvrige erfaringer skal regelverket gjennomgås med særlig fokus på forenkling og forbedringer.

I slutten av april 2004 publiserte EU nye anskaffelsesdirektiver. Moderniseringsdepartementet har ansvaret for å implementere disse direktivene i tråd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. De nye EU-direktivene skal, sammen med regelverksevalueringen, danne grunnlaget for en revisjon av de norske reglene for offentlige anskaffelser. Regelverksarbeidet er omfattende. Arbeidet begynner høsten 2004 og er planlagt gjennomført tidlig i 2006. Departementet vil i samme tidsrom også utarbeide ny veileder til forskriftene.

Stortingets anmodningsvedtak nr. 264 (2003–2004) – Regelverket om forenklet melding – Små og mellomstore bedrifter

Stortinget fattet den 9. mars 2004 følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2005, redegjøre for hvordan regelverket om forenklet melding kan praktiseres slik at det i minst mulig grad blir til byrde for små og mellomstore bedrifter (jf. Innst.O. nr. 50).»

Bakgrunnen var familie-, administrasjons- og kulturkomitéens Innst.O. nr. 50 (2003–2004) til Ot.prp. nr. 6 (2003–2004) Om lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) og om lov om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven), der komiteen behandlet byrdene ved meldeplikt for foretakssammenslutninger etter pgf. 18 i ny konkurranselov, jf. pkt. 2.6 i innstillingen, hvor det heter:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har registrert at det er en betydelig bekymring, blant annet hos NHO, for at nye regler for meldeplikt ved foretakssammenslutninger og bedriftserverv skal medføre unødvendig papirarbeid og vesentlige administrative kostnader for små og mellomstore bedrifter. Flertallet har stor forståelse for dette og ønsker å unngå unødvendig byråkrati og sløsing. Flertallet mener derfor at forskrifter og regelverk om meldeplikt må utformes slik at intensjonen med meldeplikten ivaretas samtidig som de administrative og juridiske belastninger for bedriftene minimaliseres. Dette kan blant annet gjøres ved at opplysninger det stilles krav om når det gjelder forenklet melding begrenses så mye som mulig. Samtidig bør slike regler inneholde en presisering av hvilke foretakssammenslutninger og bedriftserverv som kan holdes utenfor meldeplikten, hvor disse helt åpenbart ikke kan virke konkurransehemmende.»

Ny konkurranselov med bestemmelser om kontroll med foretakssammenslutninger, inkludert pgf. 18 om meldeplikt for foretakssammenslutninger, ble vedtatt av Stortinget 5. mars og trådte i kraft 01.05.2004. Samtidig trådte departementets forskrift om melding av foretakssammenslutninger mv. i kraft.

Beskrivelse av meldepliktsordningen

Konkurranseloven pgf. 18 skiller mellom alminnelig og fullstendig melding.

Det er etter første ledd plikt til å levere alminnelig melding uoppfordret senest når det er inngått endelig avtale om foretakssammenslutning. Denne alminnelige meldeplikten gjelder i utgangspunktet alle erverv som går inn under definisjonen av foretakssammenslutninger i pgf. 17.

Etter tredje ledd kan Konkurransetilsynet pålegge fullstendig melding. En fullstendig melding er mer omfattende enn en alminnelig melding, og vil bare kreves når de innledende undersøkelsene gir grunnlag for konkurransemessige bekymringer. Et pålegg om fullstendig melding må gis senest 15 virkedager etter at tilsynet har mottatt en alminnelig melding, eller tre måneder etter endelig avtale om et minoritetserverv. Det følger av fjerde ledd at fullstendig melding også kan leveres frivillig.

Konkurransetilsynet kan i den enkelte sak lempe på kravene til fullstendig melding (forenklet melding), jf. meldepliktsforskriften pgf. 5.

Departementets vurdering

Den alminnelige meldingen gjelder som nevnt i utgangspunktet alle foretakssammenslutninger. Formålet er blant annet å gjøre Konkurransetilsynet bedre i stand til å overvåke foretakssammenslutninger i lokale og smale markeder. Dette vil både forbrukere og næringsliv som er avhengige av innsatsvarer fra lokale og smale markeder tjene på. Kravet til innholdet i den alminnelige meldingen er fastsatt i loven. Dette er opplysninger som foretak som fusjonerer, normalt har eller meget enkelt kan skaffe.

Etter pgf. 18 siste ledd kan departementet fastsette nærmere regler om omfanget av den alminnelige meldeplikten. På denne måten kan departementet balansere behov for en omfattende meldeplikt for å hindre monopoldannelser også i små markeder, og ønsket om å redusere byrdene for bedriftene. Det fremgår av meldepliktsforskriften at foretakssammenslutninger med en samlet omsetning i Norge under 20 mill. kroner, eller de hvor bare ett av foretakene har en omsetning større enn 5 mill. kroner, er unntatt fra plikten til å levere alminnelig melding.

Det er som nevnt lagt til rette for en meget enkel ordning der foretakene kan bruke opplysningene de normalt er i besittelse av. Selve innsendingen er også enkel og kan skje elektronisk gjennom AltInn (statens nettsted for elektronisk levering av opplysninger). Tidligere innrapporterte opplysninger skal komme automatisk opp når det elektroniske meldingsskjemaet benyttes, og det er meningen at det skal skje en utvikling mot økt automatisk gjenbruk ettersom funksjonaliteten i AltInn utbygges.

Den alminnelige meldeplikten forventes derfor ikke å bli særlig ressurskrevende. Departementet har likevel foreslått enkelte endringer i den alminnelige meldeplikten i en odelstingsproposisjon som ble lagt frem for Stortinget i høst. Forslagene fremmes dels for at meldeplikten skal bli mer treffsikker og dels for å forenkle meldeplikten. Blant annet vil Konkurransetilsynet i det enkelte tilfellet få hjemmel til å lempe på den alminnelige meldeplikten.

Den fullstendige meldingen skal sikre Konkurransetilsynet tilstrekkelig informasjon til å påbegynne den konkurransemessige vurderingen, vurdere behovet for ytterligere informasjon og eventuelt iverksette undersøkelser i markedet. Kravet til opplysninger i den fullstendige meldingen er betydelig mer omfattende enn den alminnelige meldingen. Partene vil kunne ta uformell kontakt med tilsynet før meldingen leveres for å avklare hva som kreves av opplysninger i den enkelte sak. Tilsynet avgjør om det kan lempes på kravet til informasjon, og hva det eventuelt kan lempes på, slik at meldingen ikke blir mer omfattende enn informasjonsbehovet i den konkrete saken tilsier. En slik enklere versjon av fullstendig melding kalles forenklet melding.

Departementet er av den oppfattning at de opplysningene som kreves for å fylle ut en alminnelig melding, ikke er av en slik karakter at det er nødvendig for bedriftene å benytte ekstern juridisk bistand. Det har vært hevdet at straffetrussel ved mangelfull/feilaktig utfylt melding kombinert med krav til opplysninger om markedsandeler, gjør det nødvendig å trekke inn dyr ekspertise. Disse utsagnene bygger på en misoppfatning om at feil markedsavgrensning er straffbart.

Dersom partene forsettlig gir feil informasjon, eller dersom informasjonen ikke er gitt etter beste evne, kan forholdet riktignok sanksjoneres med overtredelsesgebyr eller straff. Men det er i denne sammenheng ikke krav om matematisk korrekte beregninger, bare at partene gir anslag etter beste evne. Meldingen er altså ikke mangelfull dersom det etter en nærmere konkurransemessig analyse viser seg at markedet må avgrenses på en annen måte, og følgelig at markedsandelene blir større eller mindre.

Hovedutfordringer – utviklingstrekk

Statsbygg er en viktig bidragsyter for å ivareta ulike mål innen statlig tjenesteproduksjon og forvaltning. Dette gjøres gjennom å være rådgiver ved anskaffelse av lokaler, som byggherre på vegne av ulike departementer, som forvalter av en rekke statlige eiendommer, som ivaretaker av statlige interesser i større utviklingsprosjekter og som arealplanlegger mm.

Modernisering og omstilling av offentlig sektor kan medføre behov for relokalisering og nye lokaler. I lys av dette vil Statsbygg bli stilt overfor betydelige utfordringer med hensyn til rask og fleksibel oppfølging av de behov som foreligger. Dette gjør at Statsbygg løpende må videreutvikle sin rådgivningskompetanse overfor departementer og andre statlige etater. Bl.a. gjelder dette bistand i forbindelse med vurdering av behov, markedsundersøkelser, alternativvurderinger, kostnadsanalyser mm.

På byggherresiden vil den viktigste utfordringen fortsatt være å sikre god styring av prosjektene med hensyn til kostnader, kvalitet og fremdrift. Videre vil risikostyring bli vektlagt i alle faser av prosjektene.

I forhold til eiendomsforvaltning vil den sentrale utfordringene være løpende å tilpasse eiendomsmassen til brukernes behov, samt å redusere energiforbruket og bruken av miljøfarlige stoffer. Det gjenstår arbeid med å bedre tilgangen for bevegelseshemmede i bygg som forvaltes av Statsbygg.

På eiendomsutviklingssiden er den største utfordringen å ivareta og samordne de statlige interessene på Fornebu, i Pilestredet Park og på Vestbanetomten.

Hovedmål og strategier

Statsbygg skal innen vedtatte rammer for økonomi, kvalitet og fremdrift:

• Ivareta statlig, sivil sektors behov for rådgivning og utredning i forbindelse med innleie av lokaler og planlegging av byggeprosjekter.

• Ivareta statlig, sivil sektors behov for byggherretjenester ved å organisere, planlegge og gjennomføre byggeprosjekter.

• Sikre kostnadseffektiv drift og verdibevarende vedlikehold av eiendomsmassen.

• Sikre at hensynet til tilgjengelighet, miljø, arkitektur og kulturhistoriske verdier blir avveid og ivaretatt.

• Sørge for effektiv utnyttelse av statens eiendomsmasse gjennom eiendomsutvikling, kjøp og salg.

• Ivareta statens behov i utviklingsprosjekter ved å gi råd, organisere, planlegge og gjennomføre, herunder realisere verdien av større eiendommer som fristilles.

• Bidra til effektivisering i Bygg- anlegg og eiendomsnæringen (BAE-næringen).

I budsjettet for 2005 vektlegges å:

• Videreføre omstillingsarbeidet i Statsbygg basert på prinsipper for Regjeringens arbeid for modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor.

• Videreføre arbeidet med å fremme god arkitektur, bærekraftig arealplanlegging, ivaretakelse av kulturminner og kulturmiljøer, herunder utarbeide en verneplan for Statsbyggs eiendommer.

• Videreføre arbeidet med universell utforming og å bedre tilgangen for funksjonshemmede i både nye og eksisterende bygg.

• Initiere og delta i forsknings- og utviklingsprosjekter bl. a. ved å benytte egne byggeprosjekter som pilot for å bidra til at det i BAE-næringen gradvis innføres og benyttes digitale bygningsmodeller gjennom hele byggets levetid.

Modernisering

Departementet har i samarbeid med Forvarsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet de to-tre siste årene arbeidet for å bedre eiendomsforvaltningen på sine ansvarsområder i tråd med prinsippene i Regjeringens moderniseringsprogram om klarere skille mellom ulike roller, styrket konkurranse og økt delegering av myndighet. Moderniseringsdepartementet har igangsatt arbeid med en utvidelse av husleieordningen og med å skille mellom bruker og forvalter av eiendom for de deler av statsforvaltningen som i dag ikke er omfattet av en husleieordning.

Det er nå igangsatt arbeid med en helhetlig gjennomgang og vurdering av statens samlede bygge- og eiendomsforvaltning med sikte på endringer som vil gi en mest mulig effektiv forvaltning og sikre at aktørene har riktige incentiver til å bidra til dette. Gjennomgangen vil behandle problemstillinger knyttet til prinsipper for hva staten skal eie, hvordan og under hvilke rammebetingelser statens eierskap skal ivaretas, hvordan man skal få god måloppnåelse gjennom effektiv konkurranse, og hvordan man kan innføre prising. I denne gjennomgangen vil ivaretakelsen av statens kulturhistoriske eiendommer og spørsmål om eventuell egen organisering av denne typen eiendommer også bli vurdert.

Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget om eiendomsforvaltningen i løpet av 2005.

Resultatmål

Følgende resultatmål gjelder for Statsbygg i 2005:

Rapport 2003

I 2003 ble det ferdigstilt 7 prosjekter. Av disse var det en overskridelse i ett av prosjektene på 14,4 mill. kroner av en opprinnelig kostnadsramme på 159,9 mill. kroner. Dette er en resultatforbedring mot tidligere år, som blant annet skyldes arbeid i Statsbygg for å bedre prosjektstyringen, herunder at prosjektene føres frem til endt forprosjekt før det tas stilling til kostnads- og styringsramme.

Mindreforbruket var relatert til mindre avvik på ulike enkeltprosjekter. Selv om dette innebærer en økning fra 2002, ligger resultatet innenfor kravet.

Totalkapitalens rentabilitet er definert som resultat før finanskostnader i prosent av gjennomsnittlig investert kapital for året. Resultatet er innenfor kravet.

Resultatet har ligget stabilt over flere år, noe som dels skyldes lange leieavtaler, og dels at eiendommer som staten ikke har bruk for selv, er blitt solgt.

For 2003 ble det sendt ut 23 spørreskjemaer til kontaktpersoner i departementene, universitetene og tre etater. 13 spørreskjemaer ble besvart. Ingen svarte at de var utilfredse. Siden utvalget er så lite, bør resultatene tolkes med forsiktighet.

Det ble sendt ut 321 spørreskjemaer til Statsbyggs leietakere for 2003. Svarprosenten var 50 pst. Av disse er 95 pst. tilfreds med Statsbyggs eiendomsforvaltning. Målingene viser at andelen som er tilfreds, holder seg på et høyt nivå.

Den gjennomsnittlige energibruken for Statsbyggs totale eiendomsmasse i 2003, korrigert for antall graddager mot ett normalår, var 201,4 kWh/m². Etter at det spesifikke energiforbruket de siste årene har blitt betydelig redusert, er det for 2003 en liten oppgang (2,8 kWh/m²).

En del eiendommer er solgt og andre har kommet til. For å opprettholde en lav energibruk er det nødvendig stadig å holde fokus på tiltak og energioppfølging. Resultatkravet i 2003 ble skjerpet fra 220 til 210 kWh/m², et krav som er innfridd.

Mål: Ivaretakelse av samfunnsmessige føringer innen områdene miljø, arkitektur og kulturminnevern

En bevisst arkitekturpolitikk er nødvendig for å sikre god arkitektur og bærekraft i prosjektene. Viktige virkemidler i denne sammenheng er valg av konkurranseform tilpasset prosjektet og en faglig god sammensetning av juryer og evalueringsutvalg.

Arbeidet med en ny strategi for Statsbyggs arbeid med kulturminnevern startet opp i 2002 og ble fullført i 2003. Det videre arbeidet med kulturminnearbeidet i Statsbygg er definert som et eget prosjekt som i 2005 følger Moderniseringsdepartementets hovedprosjekt Statens Kulturhistoriske Eiendommer i tid og innhold.

Miljøomtale

De viktigste arbeidsområdene for Statsbygg vil fortsatt være knyttet til å utvikle energieffektive løsninger, redusere bruken av miljøskadelige materialer, samt avfallshåndtering og gjenbruk. For å bedre oppfølgingen av disse områdene er det en sentral oppgave for Statsbygg å etablere systemer for miljøoppfølging, samt bedre kompetansen om miljøspørsmål.

Statsbygg forvalter et stort antall eiendommer som har kulturhistorisk verdi. Det er en utfordring for Statsbygg å forene bruk og vern av de kulturhistoriske eiendommene. En del av arbeidet gjelder utarbeiding av en verneplan for eiendommene. Økt kompetanse skal bidra til at forvaltning og vedlikehold av disse eiendommene utføres i samsvar med antikvariske retningslinjer og at byggeprosjektene ikke medfører skade eller forringelse av bevaringsverdige kulturminner og miljøer.

I 2005 er det lagt opp til å arbeide videre med følgende:

• Utvikle den miljøfaglige kompetansen til Statsbygg.

• Vurdere hvordan staten kan utnytte erfaringene fra gjennomføringen av opprydding i forurensninger på Fornebu i sammenheng med nasjonale miljøtiltaksplaner.

• Økt energieffektivitet i eksisterende bygningsmasse og i nybygg.

• Videreutvikle miljøhensyn i programmering, prosjekteringsanvisninger, ytelsesbeskrivelser og i bedømming av prosjektkonkurranser.

• Videreutvikle miljøregnskap for forvaltning, drift og vedlikehold av bygg som forvaltes av Statsbygg.

• Innarbeide kulturminnefaglige hensyn i prosedyrer og rutiner.