Strategiske satsninger

Kvinnehelse

Prosjekter med særlig eller utelukkende relevans for kvinners helse inngår i mange av programmene i Norges forskningsråd. Norges forskningsråd stimulerer til at kjønn og kjønnsforskjeller blir drøftet og analysert i alle relevante forskningsprosjekter. I Forskningsrådets totale portefølje var det i 2003 om lag 45 pågående prosjekter med spesiell relevans for kvinners helse, inkludert prosjekter om kvinners helse i utviklingsland og velferdsforskning. Prosjektene spenner fra basalforskning til samfunnsmedisinsk og anvendt forskning. Hovedtyngden av prosjektene er innenfor brystkreft, familieplanlegging, svangerskap, fødsel og barseltid, underlivsplager og seksuelt overførbare sykdommer, kvinners helse i utviklingsland og osteoporose.

Næringsrettet bio- og genteknologi

Fra helsesektorens side er det store forventninger knyttet til både grunnleggende forskning og produktutvikling innenfor genteknologi. Departementet foreslår å videreføre satsingen innenfor næringsrettet bio- og genteknologi i 2005.

I 2003 satt Helsedepartementet av midler til Programmet etikk, samfunn og bioteknologi. Dette videreføres i 2005 Programmet skal blant annet bidra til kompetanseoppbygging innenfor etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter ved moderne bioteknologi, samt utvikle forskningsbasert kunnskap om feltet. Et mål for programmet er også å styrke kommunikasjonen mellom eksperter og befolkningen når det gjelder moderne bioteknologi.

Forskning på stamceller fra fødte mennesker

Forskning på stamceller fra fødte mennesker er et forskningsområde som Regjeringen vil prioritere høyt også i 2005. Satsningen startet i 2002. Siktemålet er å utvikle og styrke kompetansen når det gjelder grunnforskning og klinisk forskning med stamceller fra fødte mennesker med sikte på behandlingstilbud til pasienter med alvorlig sykdom. Det er etablert et nasjonalt nettverk innen stamcelleforskning, og det satses nå på et nordisk nettverk med betydelig bidrag fra norsk side. Det vises også til at utviklingen mot klinisk bruk av stamceller synes å kunne gå raskere enn tidligere forutsett. Det foreslås derfor en økning av bevilgningen for 2005 på 1 mill. kroner.

Legemiddelforskning (farmakologisk forskning mv.)

Satsingens mål er å øke den forskningsbaserte kunnskapen innen legemiddelepidemiologi, farmakologi, farmakoterapi og farmasi. Dette skal gi grunnlag for å dokumentere legemidlers nytteeffekt samt gi kunnskap om hvorvidt legemiddelbruk er i samsvar med dokumentert kunnskap og faglige anbefalinger.  Et reseptbasert legemiddelregister ble etablert i 2003, og legemiddelepidemiologisk forskning har en sentral plass i registerets formål.

Kreftforskning

Det ble under Nasjonal kreftplan (1998-2003) utarbeidet en strategi for offentlig kreftforskning i regi av Norges forskningsråd (NFR). Fra 2004 har NFR igangsatt 12 prosjekter (3-4 årige prosjekter) på områdene brobygging med integrerte biologiske og kliniske problemstillinger, epidemiologisk kreftforskning og klinisk kreftforskning.

Departementet anser det som viktig at fokuset på kreftforskning fortsetter. Bevilgningen foreslås videreført i 2005.

Det vises også til rapporten «Nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen - kompetanse, kvalitet og kapasitet» (juni, 2004). Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av helseministeren med mandat til å utarbeide en nasjonal strategi for hvordan utfordringene innenfor kreftomsorgen skal følges opp i årene fremover. I rapporten understerkes det bl.a. at mulighetene for en uavhengig og forskerinitiert klinisk forskning må forbedres. Rapporten er høsten 2004 sendt på høring til berørte instanser, og departementet vil følge opp saken når høringen er over.

Mat og helse

Sammensetningen av kostholdet spiller en viktig rolle for flere av dagens folkesykdommer. Samtidig dokumenteres stadig nye sammenhenger mellom kostfaktorer og helse. Forbrukernes bevissthet om kostholdets betydning er økende, men de faktiske kostholdsendringene er vanskelige å få til. Utfordringene innenfor satsingen er knyttet til hvordan kostholdet påvirker normale fysiologiske funksjoner og risiko og sykdomsforløp for kroniske sykdommer, og hvilke typer strategier og tiltak som vil påvirke valg av matvarer og kosthold i gunstig retning. Faglig forsvarlig og sikker bruk av næringsmidler er et sentralt element i norsk helsepolitikk. Det er i dag begrenset forskningsaktivitet om langsiktige effekter ved bruk av genmodifisert mat i Norge og internasjonalt, noe som først og fremst skyldes mangel på produsentuavhengige forskningsmidler til denne type forskning. Risikoaspektene ved ny teknologi, bl.a. relatert til genmodifisert mat, er et prioritert forskningstema.

Drikkevannsforskning

Målsettingen for programmet er å bringe den nasjonale kunnskapen opp på et nivå som kan bidra til at nasjonale målsettinger etterleves og internasjonale forpliktelser oppfylles. Programmet er en del av den nasjonale satsningen for å oppgradere norsk vannforsyning, og skal bringe fram kunnskap for å bedre drikkevannskvaliteten.

Prioriterte områder er vannkvalitet og helse, behandling av drikkevann, vedlikehold og økonomi, distribusjonssystemer og vannkvalitetsovervåking og hvordan disse utfordringene kan møtes med teknologi innen vannbehandling.

EUs strålevernprogram

EURATOMs forskningsprogrammer er en del av EUs rammeprogram for forskning, men omfattes ikke av EØS-avtalen. Norge har deltatt på prosjektbasis innen EURATOMs forskningsprogrammer fra 3. rammeprogram (1989). EUs 5. rammeprogram for forskning ble videreført av 6. rammeprogram ved årsskiftet 2002-2003. EU åpner for at Norge fortsatt kan delta på prosjekt til prosjekt-basis innen EURATOMs forskningsprogrammer. Strålevern og avfall er identifisert som mest aktuelt for norsk deltakelse. Deltakelsen samfinansieres av Helse-og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet, Nærings-og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Antibiotikaresistens/ forebygging av sykeshusinfeksjoner

Satsingen på området antibiotikaresistens er et ledd i regjeringens Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens som avsluttes ved utløpet av 2004. Fra 2005 skal midlene brukes til å følge opp forskningstiltak i handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner.

Selv om vi kjenner mange ulike resistensmekanismer og begynner å forstå hvordan antimikrobiell resistens kan utvikles og spres, mangler vi kunnskap som grunnlag for å velge de riktige og nødvendige tiltakene for å få kontroll med det truende resistensproblemet. Videre er det få tiltak vi har målt effekten av.

Merknad til budsjettforslaget

Som en videreføring av Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2004 foreslås 0,31 mill. kroner overført fra kap. 719 post 21 til kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet post 01 til driftsutgifter til EU/EØS-arbeidet om mattrygghet.

Posten foreslås styrket med 3 mill. kroner som en ekstrabevilgning i 2005 til Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT forskningssenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, til oppstart av arbeidet med en ny helseundersøkelse (HUNT3).

Merknad til budsjettforslaget

Overvåkingssystemet NORM har vært et prosjekt under Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens 2000–2004. NORM går nå over i permanent drift som er forskriftsfestet, og prosjektmidlene på kap. 719 post 70 foreslås overført til Folkehelseinstituttet. Kap. 719 post 70 foreslås redusert med 5,2 mill. kroner overført til kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt, post 01 driftsutgifter. Posten foreslås styrket med 1 mill. kroner til oppfølging av handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner.

Elektronisk samhandling

Formål og hovedprioriteringer

En helhetlig nasjonal satsing på IKT-utvikling skal bedre samhandlingen mellom områder og nivåer i helse- og sosialsektoren, samt bidra til kvalitetsgevinster og bedret ressursutnyttelse. Bedre informasjon til publikum, et bedret kunnskapsgrunnlag for tjenestene og helhet og rasjonalitet i kommunale satsinger på feltet er sentrale tiltaksområder under strategien «S@mspill 2007», som ble lansert av Helsedepartementet og Sosialdepartementet i mars 2004. Visjonen for «S@mspill 2007» er helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samarbeid.

Strategien konsentreres gjennom tre hovedsatsinger:

• Styrke informasjonsflyten i sektoren gjennom tiltaksområdene infrastruktur, informasjonsstruktur, informasjonssikkerhet, elektroniske pasientjournaler, meldingsutveksling og fagstøtte.

• Inkludere flere aktører, med fokus på pasienter og brukere, apotek og kommunal helse- og sosialtjeneste, tettere i forløpet.

• Den øremerkede innsatsen med å sikre at legekontorene tar del i den elektroniske samhandlingen over Norsk helsenett videreføres. Ulike virkemidler vil bli tatt i bruk, herunder støtte til oppkobling og PKI, i tillegg til etablering av innholdstjenester som eksempelvis E-resept.

Det skal legges økt innsats i måling og dokumentasjon av status, tiltak og gevinster i hele planperioden.

Resultatrapport 2003

2003 var det siste året for den statlige tiltaksplanen «Si @!» – elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren, hvor følgende tiltak ble gjennomført:

Sentral infrastruktur i Norsk helsenett ble etablert høsten 2003. Denne knytter sammen de 5 regionale helsenettene i et landsdekkende helsenett. Det innebærer at alle som er knyttet til nettet har samme mulighet for kommunikasjon med alle aktører innen helsesektoren i Norge. Tilknytning til helsenett gir tilgang til ulike tjenester som sending og mottak av elektroniske meldinger, sikker elektronisk post, telemedisinske tjenester, fagsystemer og felles registre, on-line timebestilling, samt sikker tilgang til Internett.

I 2003 ble det gitt til sammen 36 mill. kroner i tilskudd til regionale helseforetak for oppfølging av nasjonal IKT-strategi. Tilskuddet har vært benyttet til videre utbygging av Norsk helsenett, tilknytning av legekontor og enkelte kommuner til helsenettet, videre implementering og utbredelse av elektroniske meldinger mellom første- og andrelinjetjenesten, samt prosjekter innen telemedisin og publikumstjenester. Regionale prosjekter for elektronisk timebestilling fra primærlege til sykehus/spesialist er samordnet i et felles nasjonalt prosjekt.

Det ble gitt tilskudd på 12 mill. kroner i 2003 til Kompetansesenter for IT i helsevesenet (KITH), som en basisfinansiering for arbeidet med standardisering av informasjonssystemer og informasjonsutveksling, samt utvikling, drift og distribusjon av kodeverk, klassifikasjoner og termer.

Tilstandsvurdering

Ved utgangen av 2003 var de fleste legekontorene i Helse Nord og Helse Midt-Norge tilknyttet nasjonalt helsenett. Arbeidet med tilknytning til helsenettet er videreført i 2004. Det er også startet et arbeid med å utbre felles løsning for elektronisk signatur på legekontor, apotek og i helseforetak.

Ved årsskiftet 2003-2004 ble det gjennomført en uavhengig evaluering av «Si@!»-planen. Konklusjonene fra denne evalueringen viser at den statlige tiltaksplanen har hatt svært god effekt i forhold til målet med planen. Det poengteres at tiltaksplanen har hatt en vesentlig selvstendig betydning i en periode preget av organisatoriske omstillinger som følge av helsereformen.

I samarbeid med regionale helseforetak og sektoren for øvrig er en ny statlig strategi «S@mspill 2007» - elektronisk samarbeid i helse- og sosialsektoren - for perioden 2004 – 2007 utarbeidet. Denne planen skal videreføre og videreutvikle IKT-satsingen i sektoren. Visjonen for «S@mspill 2007» er helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samarbeid.

Den nasjonale informasjonstjenesten for fritt sykehusvalg Fritt Sykehusvalg Norge, som ble lansert i mai 2003, er videreført, jf. omtale under.

Tiltak 2005

Oppfølging av den nye statlige strategien «S@mspill 2007» skjer også ved etableringen av et kommuneprogram som skal bygge på avtalen mellom Regjeringen og KS om kvalitetsutvikling av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Fem foregangskommuner skal gjennom å synliggjøre muligheter og dokumentere gevinster, vise vei og virke stimulerende for andre. Kommunene er invitert til deltagelse ved annonsert kunngjøring og konkurranse.

Utvikling av innholdstjenester i helsenettet dekkes innenfor posten, blant annet dekkes etablering av en sentral bookingdatabase. Publikum skal etter etablering av den sentrale bookingdatabasen få tilgang til informasjon om ledige timer over hele landet. Booking og administrasjon av timer skjer av institusjoner/personer tilknyttet Norsk helsenett. I tillegg vises det til omtale under kap. 751 post 21 av prosjektet Elektroniske resepter som en særlig sentral ny innholdstjeneste.

Sosial- og helsedirektoratet skal også bidra til å planlegge og arrangere en eventuell eHealth-konferanse i Norge i 2005.

Det vil arbeides videre med informasjon til publikum over Internett, Fritt sykehusvalg Norge (se omtale nedenfor), standardiseringsarbeid, kodeverk og arbeid knyttet til helsenettet.

Fritt sykehusvalg

Da pasientrettighetsloven trådte i kraft i 2001 fikk pasienter rett til fritt sykehusvalg. Begrunnelsen for dette er blant annet å styrke pasientenes stilling i helsetjenesten og få en bedre kapasitetsutnyttelse på tvers av sykehus og opptaksområder. Pasienter har etter loven hatt rett til å velge ved hvilket offentlig sykehus eller distriktspsykiatriske senter behandlingen skal foretas. Fra 1. september 2004 er ordningen utvidet til også å omfatte alle private sykehus og distriktspsykiatriske sentre dersom disse har avtale om fritt sykehusvalg med det regionale helseforetak. Også barn og unge i psykisk helsevern har nå fått rett til fritt sykehusvalg. Retten til fritt sykehusvalg gjelder all planlagt utredning og/eller behandling.

For å sikre pasienter og deres rådgivere (pårørende og primærlege) et godt beslutningsgrunnlag for å kunne nytte retten til fritt sykehusvalg, ble det i 2003 etablert en nasjonal informasjonstjeneste; Fritt sykehusvalg Norge. Informasjonstjenesten består av nettstedet www.sykehusvalg.net og en gratis telefontjeneste 800 41 004. Nettstedet presenterer informasjon om forventede ventetider på et utvalg vanlige diagnoser og behandlinger ved både offentlige og private sykehus. I tillegg gis også informasjon om kvalitet på behandlingsstedene.

SINTEF Helse er gitt i oppdrag av Helsedepartementet å kartlegge nærmere bruken av fritt sykehusvalg. Det har til nå eksistert lite kunnskap om hvor mange pasienter som har benyttet seg av retten til fritt sykehusvalg. Dette kan være et planleggingsproblem for sykehusene fordi fritt sykehusvalg kan ha konsekvenser for pasientgrunnlaget og dermed funksjonsfordelingen i spesialisthelsetjenesten. Det kan også være et problem at retten til fritt sykehusvalg ikke fungerer som forutsatt, dersom pasientene ikke klarer å benytte retten til selv å velge sykehus på grunn av manglende informasjon eller institusjonelle hindringer.

Foreløpige analyser fra SINTEF Helse viser at minst 44 000 pasienter benyttet retten til fritt sykehusvalg i 2003. Spørreundersøkelsen viser videre at bruken av fritt sykehusvalg økte med ca. 9 prosentpoeng fra 2003 til 2004. Fritt sykehusvalg synes vanligst for pasienter som skal ha utført kirurgisk inngrep som snorkeoperasjon, hofteoperasjon, kneoperasjon og fjerning av mandler. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en orientering når endelig rapport foreligger.

Utviklingen av pasientklassifikasjonssystemer

Et pasientklassifiseringssystem systematiserer opphold eller aktivitet i grupper som er mest mulig homogene, så vel medisinsk-faglig som kostnadsmessig. Dette gjør det lettere å sammenligne pasientsammensetning, aktivitet og ressursbruk mellom sykehus. Det mest kjente pasientklassifiseringssystemet er DRG-systemet som brukes ved somatiske sykehus.

I 2003 ble det satt i gang et prosjekt i regi av KITH for å utvikle et enhetlig ikke-kirurgisk kodeverk for poliklinisk virksomhet. Det nye kodeverket vil danne et godt grunnlag for utarbeiding av et nytt pasientklassifiseringssystem for poliklinisk virksomhet som kan integreres med dagens DRG-system. Arbeidet må gjennomføres i faser og er tidkrevende, totalt sett er det anslått en utviklingsperiode på mellom 3 og 5 år.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 5 (2003-2004) Nytt inntektssystem for spesialisthelsetjenesten er det satt i gang et arbeid med å utvikle klassifiseringssystemer på flere nye områder innenfor spesialisthelsetjenesten. Det er igangsatt arbeid på følgende områder i 2004: utvikling av DRG-systemet for høyspesialiserte somatiske tjenester, enhetlig kodeverk for laboratorier, samt et forprosjekt for å vurdere muligheten for å utvikle dette innenfor psykisk helsevern, rus, rehabilitering og habilitering. De ulike prosjektene vil strekke seg over noen år, og beregnes ferdigstilt i 2008. Dette arbeidet kommer i tillegg til det arbeidet som startet opp i 2003.

De ovennevnte prosjektene har blitt finansiert over kap. 732 post 21 i 2004. Det foreslås å overføre 6,6 mill. kroner til kap. 720 post 21 i 2005. Midlene skal brukes til de allerede igangsatte prosjektene. Dette innebærer at Sosial-og helsedirektoratet gis et samlet ansvar for å utvikle og vedlikeholde kode- og pasientklassifiseringsssystemer. SINTEF Helse/PAFI skal fortsatt ha et hovedansvar for å vedlikeholde DRG-systemet.

Utstyrsregisteret

Formålet med Utstyrsregisteret er å sikre oversikt over hvem som er ansvarlig for medisinsk utstyr som tilbys på det norske markedet. Registeret er opprettet som en følge av § 7 i forskrift om medisinsk utstyr av 12. januar 1995. Utstyrsregisteret drives av Leverandørforeningen for helsesektoren, på oppdrag og med tilskudd fra Helsedepartementet. Sosial- og helsedirektoratet forvalter tilskuddet.

Ved årsskiftet 2003/2004 var det registrert 974 bedrifter som har adresse og markedsfører medisinsk utstyr i Norge. Registeret ble i 2003 oppjustert for å kunne bruke GMDN ved registrering av klasse I og IVD produkter.

Utstyrsregisteret har fra mai 2001 vært tilgjengelig som Web-løsning på Web-adressen www.utstyrsregisteret.no . Alle registrerte leverandører har selv ansvaret for å holde registreringene oppdatert til enhver tid. Direktoratet vil i løpet av 2004 gjennomgå ordningen for eventuell tilpassing til endrede behov.

Dopingtelefonen

Som ledd i oppfølgingen av handlingsplanen mot doping ble dopingtelefonen opprettet i november 2003. Dopingtelefonen server brukere via telefon, Internett og SMS. Tjenesten skal bidra til å øke kunnskap om dopingmidler i treningsmiljøet og redusere dopingmisbruket i samfunnet ved å:

• drive et aktivt informasjons-, undervisnings-, forsknings- og utviklingsarbeid

• øke den generelle kunnskapen om bivirkninger, skader og andre konsekvenser av et dopingmisbruk.

Dopingtelefonen har hatt god pågang av interesserte brukere. Det er registrert 289 henvendelser ved Dopingtelefonen i perioden 01.01.2004-01.05.2004. Internettsiden har mottatt 256 innlegg i perioden 01.02.2004-01.05.2004.

Dopingtelefonen er knyttet til et etablert forskningsmiljø som skal sikre oppdatert og kunnskapsbasert råd. Forskning på konsekvenser av doping preges av begrenset tilgang på informasjon og data. Arbeidet for å øke informasjonsflyten og bidra til økt kunnskap om doping både for den enkelte bruker av tjenesten samt spesifikt rettet mot forskningsmiljøer vil videreføres.

Merknader til budsjettforslaget for 2005 - post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å overføre 6,6 mill. kroner fra kap. 732 post 21 til videreutvikling av pasientklassifiseringssystemer.

Personelltiltak i tannhelsetjenesten

Ledigheten i tannlegestillinger i offentlig tannhelsetjeneste var i 2002 på 12 prosent. Bemanningssituasjonen i offentlig tannhelsetjeneste har i løpet av 2003 og så langt i 2004 blitt bedre. Dette skyldes i stor grad god rekruttering av tannleger fra Tyskland. Våren 2004 var 10 prosent av tannlegene i offentlig sektor rekruttert herfra. Det er likevel ikke tilfredsstillende tannlegedekning i deler av landet.

Tiltaksplan for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid

En arbeidsgruppe nedsatt av Helsedepartementet drøftet i sin rapport fra juli 2003 ulike tiltak for å oppnå en tilfredsstillende geografisk fordeling av tannhelsepersonell, rekruttering til offentlig sektor, en mer hensiktsmessig oppgavefordeling mellom tannpleiere og tannleger, samt et hensiktsmessig samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Rapporten var på en bred høring høsten 2003. Høringsinstansene har med få unntak gitt sin tilslutning. På denne bakgrunn har departementet i samarbeid med KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon), Norsk Tannpleierforening og Den norske tannlegeforening utarbeidet en tiltaksplan for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid. Planen ble ferdigstilt i september 2004.

Tiltaksplanen er konsentrert om tiltak statlige myndigheter kan ha innflytelse over. Den omhandler derfor ikke tiltak som hører inn under fylkeskommunenes ansvarsområde. Tiltak knyttet til organisering av tjenesten og ulike former for samarbeid eller avtaleinngåelse med private tannleger er tiltak fylkeskommunen etter tannhelsetjenesteloven har handlefrihet til å gjennomføre. Fra 2004 gis det under kapittel 727 post 21 Forsøks- og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten statlige tilskudd til utredning og iverksetting av ulike driftsavtaleformer, eller næringsstøtte til sammenslåing av praksiser i distrikt. Dette inkluderer driftsformer som reduserer risiko for nyutdannede tannleger i forbindelse med eier- og arbeidsgiveransvar. Det er knyttet bestemte vilkår til tildeling av midler. Prosjekter som blant annet ivaretar hensiktsmessig oppgavefordeling mellom tannlege og tannpleier vil bli prioritert. Tiltaksplanen omfatter i tillegg følgende:

• Oppfordring til arbeidsgiversiden om strukturendring i klinikkforhold og mer hensiktsmessig oppgavefordeling mellom tannleger og tannpleiere i både offentlig som privat sektor

• Informasjon om tannpleiers kompetanse og om behov for hyppighet av tannhelsekontroll – også for den voksne befolkning

• På sikt arbeides det for en utvidelse av praksisperioden i den offentlige tannhelsetjenesten i tannlegestudiet, i første omgang ved Universitetet i Bergen

Følgende tiltak videreføres fra 2004 som en del av planen:

• Kvalifisering av tannleger med utdanning fra land utenfor EØS-området (ca 20-25 tannleger i 2004)

• Rekruttering av tannleger fra Tyskland

• Statlig finansiert vikarordning administrert av Aetat

I gjennomsnitt utdannes ca. 90-95 tannleger pr. år til sammen i Bergen og Oslo. Departementets tilskuddsordninger bidrar til å øke den årlige tilgangen med 80-85 tannleger. Disse representerer dermed nesten halvparten av den samlede tilgangen på tannleger i Norge.

Spesialist- og videreutdanning av tannhelsepersonell

Spesialist- og videreutdanning av tannleger har frem til 2003 kun vært gitt ved Universitetene i Bergen og Oslo. Fra 2002 er det gitt tilskudd til universitetene for å bidra til å finansiere denne utdanningen. I 2004 er det gitt tilskudd på 12 mill. kroner. Midlene skal bidra til å øke spesialistutdanningskapasiteten og bidra til å kvalifisere tannleger til akademiske stillinger hvor det kreves spesialistutdanning i tillegg til forskerutdanning. Tilskuddene innebærer frigjorte ressurser ved universitetene som forutsettes å gå til økt forskningsaktivitet, slik at rekrutteringen til akademiske stillinger kan økes.

Oppbygging av desentraliserte programmer for spesialist- og videreutdanning av tannleger startet ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Nord-Norge i Tromsø i 2003. Arbeidet skjer i samarbeid med Universitetene i Bergen og Oslo.

Helsedepartementet har i perioden 2002 - 2004 gitt tilskudd til utredning av regionale odontologiske kompetansesentre i helseregion Sør-Norge og Midt-Norge. For Midt-Norges vedkommende har helsemyndighetene til vurdering en søknad om midler til forprosjekt i 2004/2005. Når det gjelder helseregion sør er utredning gjennomført, men den lokale behandlingen har ikke ført frem til enighet om geografisk plassering. Departementet vil få forelagt en vurdering av Sosial- og helsedirektoratet. Det tas sikte på oppstart av forprosjektering ved hjelp av statlige tilskuddsmidler i 2005 når plassering er avklart. Kompetansesenteret i Tromsø har i perioden 2003 - 2004 fått tilskudd til oppbygging og til planlegging av desentralisert spesialistutdanning og til prosjektering av nytt bygg sammen med tannlegeutdanningen.

I 2003 ble det gitt tilskudd til utvikling av kursprogram og gjennomføring av et studium i folkehelsearbeid for tannhelsepersonell. Det første kurset ble gjennomført studieåret 2003-04. Innhold, organisering og administrasjon av kurset ble evaluert i 2004 og deretter justert i henhold til kandidatenes tilbakemeldinger og lærestedets egne erfaringer.

Høgskolen i Tromsø ble i 2003 gitt tilskudd til utvikling av en ettårig desentralisert videreutdanning for tannpleiere. Forprosjekt med utvikling og godkjenning av studieplan ble avsluttet våren 2004. Høgskolen planlegger oppstart av en deltidsutdanning over 2 år i 2005.

Tiltak for økt tilgang på tannleger

Høsten 2004 ble de tolv første studentene tatt opp til tannlegeutdanning i Tromsø. Det planlegges en gradvis opptrapping til inntak av 40 studenter årlig fra 2007. Om lag halvparten av studentenes kliniske trening skal foregå desentralisert på offentlige tannklinikker i regionen. Helsedepartementet har et medansvar for etableringen av tannlegeutdanningen gjennom tilskudd til utvikling, etablering og drift av det odontologiske kompetansesenteret i Tromsø.

Staten ved Helsedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet inngikk i 2003 en intensjonsavtale med Troms fylkeskommune om bygging og drift av Tannhelsesenteret i Nord-Norge. Dette senteret omfatter tannlegeutdanningen, tannpleierutdanningen og det odontologiske kompetansesenteret. Avtalen er basert på at Troms fylkeskommune bygger og eier klinikkbygningen og kompetansesenteret og organiserer og besørger bygningsdriften. Det forutsettes at det inngås egne avtaler mellom staten og fylkeskommunen som regulerer de økonomiske forholdene vedrørende bygge- og driftskostnader for de arealene som benyttes til undervisning. For Helse- og omsorgsdepartementet vil avtaleverket omhandle kompetansesenteret med desentralisert spesialist- og videreutdanning av tannleger samt forskningsaktivitet ved kompetansesenteret. Helse- og om-sorgsdepartementets videre tilskudd skal baseres på dette. Statens rolle i finansiering og drift av klinikkbygningen er også omtalt under Utdannings- og forsk­ningsdepartementets kapittel 263 post 50, jf. dette departementets forslag til vedtak IV nr. 5. om fullmakt til å inngå avtale med Troms fylkeskommune.

Vikarordningen for tannleger har vært til god hjelp for kommuner/distrikter med spesielle bemanningsproblemer. Det ble i 2004 foretatt enkelte justeringer i tilskuddsordningen blant annet med utgangspunkt i hvilke områder som har størst behov for vikarer.

Når det gjelder kvalifiseringstiltak for tannleger fra land utenfor EØS-området, har Universitetet i Bergen fra 1999 og Universitetet i Oslo fra 2002 blitt tildelt midler til drift og organisering av et ettårig intensivkurs, det såkalte lisensprogrammet. Lisensprogrammet skal føre frem til kvalifikasjoner jevngode med norsk utdanning. Lisensprogrammene har til sammen en kapasitet på 16 utdanningsplasser. Erfaringer har vist at flere av de som gjennomfører programmet behøver mer enn ett års undervisning. I tillegg til lisensprogrammene i Bergen og Oslo er det i 2003 og 2004 gitt tilskudd til et prøveprosjekt med kvalifisering av tannleger basert på opptaksprøver og praksistjeneste i offentlig tannhelsetjeneste. Det ble gitt 9 autorisasjoner til kandidater som kvalifiserte seg til norsk godkjenning som tannlege etter denne modellen i 2004.

Satsingsområder og mål for 2005

Tiltak for økt tilgang på tannleger

Den omtalte tiltaksplanen for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid gjennomføres i samarbeid med berørte parter.

Tiltak for å rekruttere tannleger fortrinnsvis fra Tyskland gjennom samarbeid med Aetat foreslås videreført innenfor tilsvarende økonomiske rammer som i 2004. Det vises til bevilgning og omtale av Tiltak 4 under kap. 724 post 60.

Ulike kvalifiseringsprogrammer for tannleger fra land utenfor EØS-området evalueres, og en nærmere vurdering legges til grunn for videreføring fra høsten 2005.

Vikarordningen for tannleger har så langt fungert godt og vært til stor hjelp for fylkeskommunene, og foreslås videreført i 2005.

Spesialist- og videreutdanning av tannhelsepersonell

Tilskudd til spesialist- og videreutdanning av tannleger videreføres, herunder tilskuddsmidler til utvikling av desentraliserte videre- og spesialistutdanningsprogrammer. I tillegg videreføres midler til videreutvikling av kompetansesenter i Tromsø og til utvikling av øvrige regionale odontologiske kompetansesentre. Etter at geografisk plassering er avklart foreslås det avsatt midler i 2005 til forprosjektering i helseregion Sør- og Midt-Norge.

Tilskudd til øvrige tiltak til videreutdanning av tannhelsepersonell foreslås videreført.

Stimuleringstiltak/faglig utviklingsarbeid innen allmennlegetjenesten mv.

Formål og hovedprioriteringer

Formålet med disse tilskuddene er å øke rekruttering til og stabilitet i allmennlegetjenesten i distriktene, samt å bidra til faglig utviklingsarbeid.

Resultatrapport 2003

Departementet har i samarbeid med Universitetet i Tromsø fra 1999 iverksatt tiltak for å utvikle faglige nettverk mellom allmennleger i distriktskommuner og universitetet, samt stimulere til faglig utvikling. Dette gjøres blant annet ved å trekke inn erfarne allmennleger i undervisning av medisinske studenter og generell veiledning, samt ved å gi støtte til forsknings- og utredningsprosjekter.

Ressurskommuneprosjektet og Program for forskning og fagutvikling ble evaluert høsten 2003. Det er vanskelig å måle om tiltakene har hatt noen effekt på legedekningen, og evalueringen viser at prosjektene først og fremst har bidratt til å øke bevisstheten om distriktsmedisin som egenart og fagfelt. Man har lyktes i å sette distriktsmedisin på kartet, og å etablere en kjerne av interesserte fagpersoner ved instituttet og ute i allmennpraksis.

Gruppebasert veiledning av turnusleger ble i 2003 utvidet til nesten alle fylker (unntatt Oslo/Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold). Det har i 2003 vært arbeidet med kvalitetsutvikling av legevaktsfeltet med fokus på organisering av tjenesten, og kommunal legevakt som ledd i den akuttmedisinske tiltakskjede.

Tilstandsvurdering

I forbindelse med innføring av fastlegeordningen har det blitt en betydelig økning i årsverksinnsatsen i allmennlegetjenesten. Per 31. juli 2004 var det 108 ubesatte fastlegehjemler (ledige lister), mens det ved innføringen av fastlegeordningen per 30. juni 2001 var 277 ledige hjemler. Andelen hjemler/stillinger uten fast lege er forsatt høy i Sogn og Fjordane og Nordland. Henholdsvis 10,6 og 11,5 prosent av hjemlene i disse to fylkene var uten fast lege ved utgangen av andre kvartal 2004. Situasjonen er i tillegg vanskelig i enkelte kommuner i indre områder av Finnmark (spesielt i områder hvor en stor del av befolkningen er samer) og i indre deler av Østlandet. Legedekningen i Nord-Trøndelag er atskillig bedret siden februar/mars 2004. De fleste hjemlene uten fast lege har vært besatt med vikarer for kortere perioder.

Innføring av fastlegeordningen, økning i tilgangen på leger, statlig regulering av legemarkedet, samt statlige tilskudd til rekrutterings- og stabiliseringstiltak siden høsten 1998 har samlet bidratt til en bedre rekruttering til og stabilitet i allmennlegetjenesten for landet sett under ett. Utfordringene er særlig knyttet til de ovenfor omtalte geografiske områdene.

Departementet ga i 2004 Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å følge opp særskilte tiltak for å bedre legesituasjonen i Sogn og Fjordane basert på en rapport fra en arbeidsgruppe ledet av KS lokalt i Sogn og Fjordane.

For å bedre legesituasjonen ble det bevilget 0,5 mill. kroner til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Som et ledd i det videre arbeidet arrangerte Fylkesmannen i mars/april 2004 en konferanse i Florø om rekruttering og stabilisering av leger der fokus var på forhold som kan gjøre det faglig mer attraktivt å komme og bli værende som fastlege og kommunelege i fylket.

Høgskolen i Sogn og Fjordane avslutter i 2004 en undersøkelse blant fast tilknyttede kommuneleger der man kartlegger faktorer som har betydning for at leger søker seg til/forlater fylket. En foreløpig konklusjon viser at det må satses på nyrekruttering, og at turnuslegene i så måte er en viktig ressurs (se Satsingsområder og mål for 2005 nedenfor).

Videre har departementet bedt Norges forsk­ningsråd om utvidelse av et nylig oppstartet prosjekt som undersøker årsaker til og konsekvenser av lav legedekning i Finnmark og Nord-Trøndelag. I Finnmark vil man blant annet kartlegge forhold i samiske områder (jf. kap.728 post 21).

Høsten 2004 blir det igangsatt etablering og drift av et kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen, jf. Stortingets behandling av St. meld. nr. 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap og Innst. S. nr. 300 (2000-2001). Senteret etableres ved UiB med hovedvekt på forskning og faglig utvikling innen legevaktmedisin i primærhelsetjenesten. Det forutsettes at senteret samarbeider med Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (Ullevål sykehus) og andre relevante fagmiljøer. Det forventes at senteret vil bli et viktig fagmiljø for etterutdanning av allmennleger i akuttmedisin.

En statusrapport om fastlegeordningen etter to og et halvt år ble ferdigstilt høsten 2004. Hovedinnholdet i rapporten omtales under kap. 728 post 21.

I 2003 deltok 345 kandidater på kurs i nasjonale fag for leger fra land utenom EØS som vilkår for autorisasjon i Norge.

Satsingsområder og mål for 2005

For å møte rekrutterings- og stabiliseringsutfordringene allmennlegetjenesten står overfor, vil departementet støtte et utviklingsarbeid som retter oppmerksomheten mot ulike distriktsmedisinske forhold, spesielt i Sogn og Fjordane, Nordland, Midt-Troms og Finnmark.

Rapporten om rekruttering og stabilisering i kommunehelsetjenesten i Sogn og Fjordane trekker frem en rekke lokale forhold som blir vurdert som viktige for rekruttering og stabilisering. Det omfatter blant annet lokal tilknytning, mottak og oppfølging i kommunen, faglig og praktisk, legevaktarbeid, mulighet for faglig utvikling og hvordan lokalsykehuset og ambulansetjenesten fungerer. Som eksempel er det vist til Årdal kommune, som har vedtatt en tiltaks-/utdanningspakke for allmennleger som rekrutteres. Statlige tilskudd kan bidra til at KS og Legeforeningen lokalt utarbeider modeller for lokale tilsettings- og utdanningsopplegg.

Det direkte engasjementet vil først og fremst være knyttet til turnustjenesten som avtjenes i fylket, både sykehusturnus og turnus i kommunehelsetjenesten. Dette vil bli gjort gjennom bidrag til gode rutiner for mottak og oppfølging, videreutvikling av eksisterende veiledningsordning for turnusleger i kommuneturnus, sikring av turnusveiledning også i sykehusene og systematisk evaluering av turnustjenesten. Det er også aktuelt å legge til rette for at turnusleger som velger Sogn og Fjordane sikres plass uten ventetid. Turnustjenesten i sykehus og i kommunehelsetjenesten skal ses på som en helhet når det gjelder mulighetene til å rekruttere leger til både lokalsykehus og til allmennlegetjenesten. Departementet vil henvende seg til Universitetet i Bergen når det gjelder å legge til rette for gode praksisplasser for medisinstudenter i fylket, der tilbud om opplæring av praksislærere vil være et viktig virkemiddel. Et program for forskning og faglig utvikling i samarbeid med Universitetet i Bergen vil bli vurdert.

Mulighet for spesialistutdanning i allmennmedisin og eventuelt i samfunnsmedisin er en forutsetning for stabiliteten i legetjenesten. Det er i dag mangel i fylket på veiledere på disse fagområdene. Sosial- og helsedirektoratet skal bidra til samarbeid med fylkesmannen i andre fylker som har utviklet et strukturert veiledningsprogram for spesialistutdanning i samfunnsmedisin og allmennmedisin.

For 2005 foreslås i tillegg en videreutvikling av tilskudd til:

• veilederprogram for turnusleger

• utviklingsarbeid innen distriktsmedisin

• oppbygging og drift av kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen

• prosjektering av distriktsmedisinsk senter i Midt-Troms

• evaluering av turnustjenesten

• samfunnsmedisin i Finnmark

• kurs i nasjonale fag for leger utdannet i utlandet

Satsingsområder og mål for 2005

Planens formål og hovedprioriteringer ligger fast. Tiltakene vil i hovedsak videreføres i planperioden.

Budsjettforslag for 2005

For 2005 foreslås bevilget 132 mill. kroner, hvorav 6 mill. kroner skal gå til delvis dekning av flytte- og reiseutgifter til de avgitte turnuskandidater.

Satsingsområder 2005

Det foreslås bevilget 13,247 mill. kroner til NHV, WHO-stipend og til NIOM.

Formål og oppgaver

Tjenester som tilbys og ytes som ledd i en habiliterings-/rehabiliteringsprosess skal ivareta brukerperspektivet, være samordnet, tverrfaglige, planmessige, og gis nærmest mulig brukerens hjem og vante miljø. Tjenester skal ytes til alle, både barn og voksne, som har behov for habiliterings- eller rehabiliteringstjenester.

Resultatrapport for 2003

Midler til rehabilitering var i 2003 bevilget over kap. 718 post 21.

Avtalen med Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR) ble forlenget i 2003 i henhold til den femårige avtalen. I 2003 ble det gjennomført 16 etterutdanningskurs i rehabilitering og individuell plan. I etterutdanningene i 2003 deltok 440 studenter. Tre bokmanuskripter ble ferdigstilt, og det ble etablert et samarbeid med NKI om å lage nettbasert utdanning. Innenfor forsøks- og utviklingsarbeid var hovedfokus på utarbeiding av et kommuneprogram med mål å fremskaffe og formidle gode eksempler på god rehabiliteringspraksis. Innenfor forskning rapporteres produktiviteten å ha vært god. Den årlige nettverkskonferansen hadde over 400 deltakere. Det ble utgitt fire nummer av magasinet Respekt.

Av 310 kommuner/bydeler opplyser 93 prosent at de har tatt i bruk individuell plan. Antall brukere som har fått individuell plan er fortsatt lavt.

Det ble i 2003 gitt midler til kompetansenettverk for døvblitte/sterkt tunghørtblitte og deres pårørende.

Det ble gitt midler til avslutning av prosjektet Kognitiv rehabilitering ved Sunnaas sykehus.

Prosjektet Integrering av likestilling og kjønnsperspektiv ble startet i 2001. I 2002 ble prosjektet definert til å gjelde rehabiliteringsfeltet. Etter søknad ble midler bevilget i 2003 overført til bruk i 2004. Prosjektet vil bli avsluttet i 2004.

Høgskolen i Tromsø ble i 2003 tildelt midler til planlegging av videreutdanning i konduktiv opplæring. Studieplanen ble godkjent av Høgskolestyret i desember 2002. Det har vært svært få søkere til studiet, og høgskolen endret studieopplegget fra heltidsstudium til deltidsstudium. Også til deltidsstudiet var det svært få søkere. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler derfor at dette studiet ikke igangsettes nå.

«Det nytter»-prisen for 2003 ble delt ut for 15. gang. Det var 139 økere til prisen. Førsteprisen gikk til Selvdialyseenheten ved Nyremedisinsk avdeling ved Ullevål universitetssykehus. Tilbudet med selvdialyse er nyskapende og framtidsrettet, og gir den enkelte pasient med dialysebehov frihet og selvstendighet, og det gir rom for stor grad av brukermedvirkning.

Det ble bevilget midler til implementering av ICF (Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse). Klassifikasjonen ble oversatt til norsk i 2003.

Handlingsplanen Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede ble lagt fram i 2002. Hensikten med planen er samordning av tjenestetilbudet til hørselshemmede både tverrfaglig og tverretatlig, slik at hørselsomsorgen kan fremstå som et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede. Det var i 2003 samhandlingskonferanser i tre helseregioner. Det ble i 2002 igangsatt et treårig modellforsøk – ReSonare. Gjennomføringen av forsøket ble forankret i det Statlige spesialpedagogiske støttesystem. Hensikten med modellforsøket er å finne fram til nettverksmodeller med helhetlig og brukerrettet fokus for døvblitte/sterkt tunghørtblitte og deres pårørende.

Departementet har arbeidet med en strategiplan for habilitering av barn. Planen ble lagt fram i mars 2004.

Det ble i 2003 igangsatt et samordnet prosjekt innen intensiv habilitering i Helse Bergen (Høgskolen i Bergen, Barnas Fysioterapisenter og Haukeland universitetssykehus). Prosjektet videreføres. Prosjektet ved Vest-Agder sykehus HF om intensiv habilitering av barn, som startet opp i 2002, ble videreført.

Som oppfølging av rapporten Statlig spesialpedagogisk støttesystem og barnehabiliteringstjenesten har Helsedepartementet i samarbeid med Barne- og familiedepartementet, Sosialdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet et rundskriv om samarbeid mellom tjenesteytere som gir tilbud til barn og unge under 18 år med nedsatt funksjonsevne – bruk av individuell plan. Rundskrivet ble ferdigstilt i mars 2004.

Planen Rehabilitering av synshemmede ble pågegynt i 2003 og forutsettes ferdigstilt i 2004. Planen retter seg mot voksne synshemmede i yrkesaktiv alder og eldre. Planen vil ta opp tiltak i forhold til den enkelte synshemmede, tiltak i forhold til samarbeidspartnere i en helhetlig rehabiliteringskjede og tiltak rettet mot befolkningen.

Tilstandsvurdering

I henhold til forskrift om habilitering og rehabilitering, som ble fastsatt i 2001, skal det regionale helseforetaket bl.a. gi råd og veiledning til kommunen. Habiliteringstjenesten og rehabiliteringstjenesten har et bredt arbeidsfelt. For å ivareta alle oppgaver er det behov for økte ressurser flere steder. I styringsdokumentet for 2004 til de regionale helseforetakene er det gitt uttrykk for at de regionale helseforetakene skal sørge for rehabiliterings- og habiliteringstjenester til de pasienter som trenger det, herunder nødvendig utredning, trening, veiledning av – og samarbeid med kommunene om tilrettelegging av tilbud og utarbeiding av individuell plan. Videre er det anført at det må settes av ressurser til å ivareta funksjonshemmede og kronisk syke barns behov for habiliteringstjenester.

Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR) ble i 2003 evaluert av en ekstern gruppe. Gruppen bedømmer SKUR overveiende positivt. Det har lykkes å få til en god utvikling innen utdanning, forsøks- og utviklingsarbeid, nettverksarbeid og formidlingsvirksomhet. Forskning har ikke lykkes i samme grad.

Hjemmelsgrunnlaget for individuell plan er utvidet til også å omfatte sosialtjenesteloven fra 01.01.2004. Departementet arbeider med endring av gjeldende forskrift om individuell plan.

Det rapporteres om manglende hørselsfaglig kompetanse både i kommunene og innen spesialisthelsetjenesten. Kompetanseøkning er et av tiltakene i handlingsplanen Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede. Gjennom modellforsøket Re-Sonare er det bygget opp en nettverksmodell for døvblitte/sterkt tunghørtblitte med vekt på både systemrettede og individrettede tiltak. Det er opprettet regionale enheter knyttet til de statlige spesialpedagogiske kompetansesentrene for hørselshemmede. Dagens tilbud har ikke i tilstrekkelig grad dekket behovet til denne gruppen.

Arbeidet med implementeringen i Norge av den internasjonale klassifikasjonen ICF (Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemminger og helse) er startet opp. Sosial- og helsedirektoratet følger opp bl.a. ved å arrangere regionale konferanser.

Igangsatte prosjekter innen habilitering av barn videreføres. Målet med prosjektene er å styrke tilbudet innenfor barnehabilitering, særlig på området intensiv trening/habilitering.

Satsingsområder og mål i 2005

Helse- og omsorgsdepartementet ønsker fortsatt å fokusere på habilitering av barn, helhetlig hørselsomsorg, og tilbud til synshemmede. Som oppfølging av St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmede barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne vil Helse- og omsorgsdepartementet også fokusere på voksenhabilitering.

Habilitering av barn

Barn og unge med kronisk sykdom og funksjonshemming trenger ofte et bredt og langsiktig habiliteringstilbud. Et økende antall foreldre har ønsket alternative treningstilbud til barnet, bl.a. trening etter Doman-metoden slik den tilbys gjennom The Institutes for the Achievement of Human Potential (IAHP) i USA. Sosial- og helsedirektoratet nedsatte en bredt sammensatt faggruppe som skulle vurdere det samlede habiliteringstilbudet til funksjonshemmede barn som det ble søkt om bidrag til reiser til Doman-instituttet for. Faggruppen har avsluttet sitt arbeid og lagt fram en rapport der erfaringer fra arbeidet går fram og forslag til tiltak. Faggruppens rapport og strategiplanen Habilitering av barn vil bli sett i sammenheng. Sosial- og helsedirektoratet vil følge opp tiltakene, som har som mål at tilbudene til funksjonshemmede og kronisk syke barn styrkes både innenfor spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Videreføring av igangsatte prosjekter og etablering av nye er tiltak som vil kunne bidra til en utvikling og styrking av feltet.

Voksenhabiliteringstjenesten

Voksenhabiliteringstjenesten, som er en spesialisthelsetjeneste, ivaretar for en stor del tjenester til psykisk utviklingshemmede. En viktig oppgave er rådgiving overfor kommunene. Sosial- og helsedirektoratet skal foreta en gjennomgang av voksenhabiliteringstjenesten. Formålet er å klargjøre hvordan tjenesten fungerer både med hensyn til brukergrupper, innhold i tjenesten, kompetanse, kapasitet og samarbeid med andre deler av spesialisthelsetjenesten og øvrig hjelpeapparat. Gjennomgangen planlegges ferdigstilt våren 2005.

Helhetlig tjenestetilbud til mennesker med hørselshemninger

Hensikten med handlingsplanen Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede er å legge opp en strategi for tiltak som kan bedre muligheten for deltakelse og full likestilling for hørselshemmede. I handlingsplanen presenteres tiltak forankret på ulike nivåer. Sosial- og helsedirektoratet arbeider med å gjennomføre tiltakene i planen. Tjenestetilbudet til hørselshemmede vil også i 2005 være et av Sosial- og helsedirektoratets satsingssområder. Fokus i 2005 vil være videreføring av arbeidet med retningslinjer for hørselssentralene, følge opp de regionale samhandlingskonferansene, vurdere hørselshjelpordningen til HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) som et supplement til den offentlige hørselsomsorgen, styrke fokuset på eldre døve og tunghørte, videreutvikle lærings- og mestringssentrene som arena i hørselsomsorgen, utarbeiding av oppfølgingsrutiner for personer som får Cochlea implantat, videreføring av treårig modellforsøk i Nordland, utredning av hørselshemmedes forhold på arbeidsmarkedet, stimulere til forskning innen audiologi. Modellforsøket ReSonare videreføres.

Sosial- og helsedirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal kartlegge hvilken kompetanse primærleger har på sykdommen tinnitus. Gruppen skal utarbeide planer for hvordan slik kompetanse kan videreutvikles, og hvordan behandling/videreformidling av pasienter bør skje. Gruppen skal ferdigstille sitt arbeid innen 1. mars 2005

Gjennomgang av forskrift om habilitering og rehabilitering og forskrift om individuell plan

Sosial- og helsedirektoratet har gjennomgått forskrift om habilitering og rehabilitering. Det synes å ha skjedd en utviklingsprosess både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Det er likevel slik at mange kommuner er kommet relativt kort i arbeidet med å sette forskriftene om habilitering og rehabilitering og individuell plan ut i livet, jf. omtale ovenfor. Det handler i stor grad om å utvikle ny praksis både i relasjonen mellom tjenesteapparatet og den enkelte tjenestemottaker, og i samhandlingen mellom ulike sektorer. Det er fortsatt nødvendig å presisere kravene i forskriften. Sosial- og helsedirektoratet vil fortsette arbeidet med formidlingsvirksomhet m.m. Sosial- og helsedirektoratet vil samarbeide med SKUR og SINTEF Helse om et prosjekt for implementering av individuell plan.

Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR)

Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR) er et prosjekt ved Høgskolen i Bodø. Avtalen gjelder for fem år fra 01.05.2000, og forlenges for ett år om gangen. SKUR hadde sitt første hele driftsår i 2001. Med bakgrunn i den evalueringen som er gjennomført skal departementet vurdere spørsmålet om videre drift av SKUR, og hvilke oppgaver SKUR evt. skal ivareta i fremtiden.

Etterutdanning innen rehabilitering

Etterutdanningen retter seg mot tjenesteytere fra ulike fagfelt, etater og sektorer. Etterutdanningen i rehabilitering og individuell plan vurderes som nyttig, og er bl.a. en viktig møteplass. Det tas sikte på å videreføre etterutdanningen.

Rehabilitering av synshemmede

En plan for rehabilitering av synshemmede forutsettes ferdigstilt i 2004. I planen vil det presenteres tiltak forankret på ulike nivåer knyttet til oppgaver, ansvar og mål.

Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF)

WHO’s klassifikasjonssystem International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF) ble oversatt til norsk i 2003. I 2004 er det utviklet et program for opplæring og implementering i aktuelle rehabiliteringsmiljøer. Hovedutfordringen i 2005 blir å bidra til en ensartet bruk av klassifikasjonen gjennom opplæring og utvikling av ulike datasett i samarbeid med WHOs klassifikasjonssenter i Uppsala.

Formål

Under denne posten gis en omtale av tiltak for rusmiddelmisbrukere, med vekt på helsetiltakene lavterskel helsetilbud og legemiddelassistert rehabilitering. Bevilgningen på posten nyttes til lavterskel helsetiltak og enkelte tiltak når det gjelder legemiddelassistert rehabilitering, herunder finansiering av seksjon for kliniske rusmiddelproblemer ved Universitetet i Oslo. Det vises også til programkategori 10.60 når det gjelder andre kommunale rusmiddeltiltak og kap. 732 når det gjelder bevilgning til tverrfaglig spesialisert behandling, herunder legemiddelassistert rehabilitering.

Formålet med lavterskel helsetilbud er å bedre livssituasjonen til tungt belastede rusmiddelmisbrukere. Gjennom lavterskel helsetiltak skal rusmiddelmisbrukere, som ikke greier å gjøre seg nytte av vanlige helsetjenester, få et tilgjengelig og gatenært helsetilbud som kan bidra til å bedre deres helse, livssituasjon og redusere faren for overdoser. Formålet med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er å gi tungt belastede rusmiddelmisbrukere en mulighet til å komme ut av sitt misbruk. LAR er et sentralt element i en samlet innsats for å redusere narkotikarelaterte dødsfall og for å gi rusmiddelmisbrukere et bedre helsetilbud. Tilbudet innebærer at de tyngst belastede rusmiddelmisbrukerne gjøres tilgjengelige for videre behandlings- og rehabiliteringsinnsatser.

Resultatrapport 2003

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering var ved utgangen av 1998 landsdekkende. 2003 var således det femte driftsåret for tilbudet i Norge. I 2003 var tilbudet organisert på følgende måte: Oslo, Bergen og Trondheim har regionale spesialistsentra med inntaks-, oppstart-, og veiledningsfunksjoner for deres respektive helseregioner. I helseregion Vest er det i tillegg etablert et eget tiltak i Rogaland. Helseregion Sør er organisert gjennom samarbeidsfunksjoner mellom Buskerud, Vestfold og Telemark og mellom Vest- og Aust-Agder. Senteret i Trondheim har også senterfunksjon for helseregion Nord. Senter for medikamentassistert rehabilitering i Oslo (MARIO) er, ved siden av å være regionsenter for helseregion Øst, nasjonalt kompetansesenter for legemiddassistert rehabilitering. Tilskuddsordningen finansierer den spesialiserte delen av LAR-tilbudet, herunder legemiddelkostnadene, samt forskning og utviklingsarbeid innenfor legemiddelassistert rehabilitering. Rehabiliteringsarbeidet foregår i regi av kommunens sosial- og helsetjeneste. Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer ved Universitet i Oslo avholder regelmessig, regionsvise kurs i rusmiddelmedisin for leger.

Forskningsprosjektet «Medikamentassistert abstinensorientert rehabilitering: Et alternativ til vedlikeholdsbehandling» (Forsøk med nedtrapping ved bruk av legemidler til yngre heroinmisbrukere), ble igangsatt i 2002. I løpet av 2003 var 75 pasienter inkludert og får individuell oppfølging fra behandlingssentra. Kjennetegn ved pasientene er at de, bortsett fra definert opiatavhengighet, ikke tilfredsstiller kriteriene for LAR-behandling (hovedsakelig alderskriteriet og/eller manglende behandlingserfaring). Datainnsamlingen og oppfølgingen av de inkluderte pasientene fortsetter i 2004.

Ved utgangen av 2003 var 2431 pasienter inntatt i legemiddelassistert rehabilitering. Dette er en økning fra 2002 på 447 personer. Totalt stod 550 på vente- og søkerliste ved utgangen av 2003 - en økning på 79 personer sammenlignet med samme tidspunkt i 2002.

På landsbasis var fordelingen slik per 31.12.03:

På landsbasis synes det å være kortere ventetid i fylker med små bykommuner og landkommuner når disse har en velfungerende sosialtjeneste og et etablert samarbeid med lokale leger. Lang tid fram til inntak er først og fremst et problem i større bykommuner og byer som har kapasitetsproblemer i sosialsektoren.

Stortinget sluttet seg i 2001 til en desentralisert modell for legemiddelassistert rehabilitering. Alle regioner har meldt om at modellen er implementert og i god utvikling, men med noen særlige utfordringer for de større byene, jf. kapittel 761 post 63 om kommunal oppfølging av rusmiddelmisbrukere i LAR. Det rapporteres om at stadig flere fastleger tar del i rehabiliteringsarbeidet. En helhetlig evaluering av legemiddelassistert rehabilitering ble startet opp i 2003.

Lavterskel helsetilbud

Tiltaket ble i 2003 utvidet fra 24 til 34 kommuner. Dette er gatenære tiltak for tungt belastede rusmiddelmisbrukere med tilbud om helsesjekk, vaksinasjoner, smittevern, veiledning og oppfølging ved overdoser m.m. Rapportene fra kommunene i 2003 viser at de lykkes i å nå de hardest belastede rusmiddelmisbrukerne med helsetjenester. Suksesskriteriene er i første rekke en tverrfaglig tilnærming og samarbeid mellom helse- og sosialtjenesten i kommunene. I mange kommuner er tiltaket utviklet i samarbeid med frivillige organisasjoner. Tiltakene er i mange tilfeller organisert på ulik måte. Det er etablert feltsykepleie flere steder med utstrakt teamarbeid, og det arbeides også med oppsøkende virksomhet. Alle tiltakene er tilknyttet legetjenester. I enkelte kommuner er tilbudet etablert i helsestasjon. Tiltaket synes i stor grad å fungere som et koordinerende ledd for helse- og sosialtjenesten og er på den måten en inngangsport til det ordinære hjelpeapparatet i kommunene. De ti nye kommunene som etablerte lavterskel helsetiltak i 2003, melder om stort behov for tjenesten hos rusmiddelmisbrukerne. Forsinket oppstart i flere kommuner innebærer imidlertid at det så langt er vanskelig å se resultater av disse tiltakene.

Tilstandsvurdering

Legemiddelassistert rehabilitering

Legemiddelassistert rehabilitering ble etablert av det daværende Sosial- og helsedepartementet som en statlig finansiert rehabiliteringsmetode for rusmiddelmisbrukere. I forbindelse med Stortingets behandling av rusreformen, ble også LAR-sentrene med virkning fra 1. januar 2004, overført til de regionale helseforetakene ved at de organisatorisk var tilknyttet institusjoner som ble omfattet av reformen. Siden tilbudet ble landsdekkende i 1998, har det årlig vært en jevn økning i antall personer i behandling. Fra utgangen av 2001 og fram til i dag (30.04.04), nærmer det seg en fordobling av antall i behandling. Følgende tabell viser utviklingen når det gjelder antall i behandling på landsbasis og fordelt på regioner i perioden fra 1998 og fram til første tertial 2004.

Når det gjelder antall på venteliste (vente- og søkerliste), var det de første årene etter 1998 en jevn økning. Etter en topp i 2000 med 828 registrerte på venteliste, er imidlertid hovedtendensen et relativt stabilt bilde og en viss reduksjon i antall på venteliste. Nedgangen har vært tydeligst i helseregion Øst – noe som kan ha sammenheng med inntakspoliklinikken som ble etablert ved MARIO i Oslo. Helse Midt/Nord har også etter 2003 oppnådd en reduksjon i antall på venteliste.

Følgende tabell gir et bilde av utviklingen når det gjelder antall på vente- og søkerliste.

Antallet registrerte narkotikarelaterte dødsfall nådde, ifølge statistikk fra KRIPOS, en topp i 2000 og 2001 med henholdsvis 327 og 338 døde. Etter 2001, har det vært en kraftig nedgang i antallet narkotikarelaterte dødsfall i Norge. I 2002 ble det registrert 210 døde og i 2003 172 døde. Denne utviklingen antas å ha sammenheng med blant annet de senere års satsing på tilbud som legemiddelassistert rehabilitering og lavterskel helsetiltak ved at stadig flere hardt belastede rusmiddelmisbrukere har fått denne typen tilbud.

Lavterskel helsetilbud

Tilskudd til lavterskel helsetiltak er gitt til kommuner som har mange rusmiddelmisbrukere med omfattende helseproblemer samt høy forekomst av overdoser. Det har siden 2001 vært en kraftig økning av bevilgningen til formålet og antall deltakende kommuner. Fra et tilskudd på 8 mill. kroner i 2001 til tiltak i 11 kommuner, er tilskuddet økt til 43,4 mill.kroner i 2004 til lavterskel helsetiltak i 38 kommuner. Innenfor tilskuddsrammen er det satt av midler til etablering av forsøk med Gatehospital i Oslo i et samarbeid mellom Frelsesarmeen og Oslo kommune og midler til kompetansehevende tiltak for legetjenesten i kommunene. Lavterskel helsetiltak, sammen med tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering, antas å være av vesentlig betydning når det gjelder de senere års klare reduksjon i antallet narkotikarelaterte dødsfall. Ifølge statistikk fra KRIPOS er antallet overdosedødsfall halvert i perioden etter 2001.

Satsingsområder og resultatmål for 2005

Økt kapasitet i behandlings- og rehabiliteringstilbudet til rusmiddelmisbrukere, herunder legemiddelassistert rehabilitering

Stortinget har, i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:56 (2003-2004) gjort følgende vedtak: «Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 legge fram en plan for å øke kapasiteten i behandlings- og rehabiliteringstilbudet til rusmiddelmisbrukere.»

Regjeringen har i handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005 satt som et viktig strategisk mål for rusmiddelpolitikken å bedre tilgangen til effektiv rådgivning, hjelp og behandling for personer med rusmiddelproblemer og deres pårørende. Videre er det ifølge planen et mål å øke andelen misbrukere som ved hjelp av legemiddelassistert rehabilitering og medikamentfri behandling kommer seg ut av misbruket eller får betydelig bedret livskvalitet. Hertil kommer rusreformens overordnede mål som er at rusmiddelmisbrukere med sammensatte problemer skal få bedre tjenester og at behandlingsresultatene skal bli bedre. Med rusreformen og statlig overtakelse av et samlet behandlingsapparat for rusmiddelmisbrukere, herunder legemiddelassistert rehabilitering, er det lagt et organisatorisk grunnlag for å oppfylle målsettingene på området. Gjennom rusreformen har legen fått en tydeligere rolle, de regionale helseforetakene har nå et bedre grunnlag for å gi rusmiddelmisbrukere et mer helhetlig tilbud og rusmiddelmisbrukere har fått pasientrettigheter også ved behandling av rusmiddelmisbruk.

Tilbakemeldinger fra de regionale helseforetakene pr. 30. april 2004, tyder på at det har vært en aktivitetsøkning siden tidspunkt for ansvarsovertakelsen ved at det i de fleste regioner har vært en økning i antallet henvisninger til tverrfaglig spesialisert behandling. Dette tilskrives blant annet at legene, i tillegg til sosialtjenesten, gjennom rusreformen har anledning til å henvise rusmiddelmisbrukere til tverrfaglig spesialisert behandling. Samtlige helseforetak rapporterer videre om en viss økning i antall personer på venteliste. Når det gjelder ventetid til behandling tyder foreløpige rapporter fra de regionale helseforetakene på at den er høyst varierende, avhengig av hvilken form for behandling det er snakk om. Ventetiden kan variere fra 0 dager til ett år. Det generelle bildet tyder imidlertid på en gjennomgående ventetid på 2-3 måneder (døgnbehandling). Når det gjelder legemiddelassistert rehabilitering, har det de senere år vært en kraftig økning i antall i behandling. Samtidig er antallet personer på venteliste fortsatt høyt. Antall på venteliste har også en sammenheng med kapasitetsproblemer når det gjelder lokal oppfølging og rehabilitering. Dersom denne behandlingsformen skal gi ønsket effekt, er det svært viktig at både den psykososiale og den medisinske oppfølgingen er tett og tilstrekkelig. Økningen i antall henvisninger og antallet på venteliste til tverrfaglig spesialisert behandling, synes samlet sett ikke å være spesielt høy. Situasjonen er allikevel at mange står på venteliste til behandling, herunder til legemiddelassistert rehabilitering.

Statens institutt for rusmiddelforskning har gjennomført en «nytte-kostnad» studie av 482 klienter i behandling for narkotikamisbruk fra 20 ulike behandlingstiltak (døgntiltak, polikliniske tiltak og LAR) i Oslo-området (SIRUS Rapport nr. 4/2003). Klientene/pasientene ble intervjuet ved henholdsvis inntak i behandling og ett og to år etter inntak. Studien viser at det fant sted en betydelig reduksjon i omfang av ulike problemer. Det ble rapportert om en betydelig nedgang i bruk av illegale rusmidler og kriminalitet. Ser vi på endringer i de ulike typer behandlingstiltak, viser undersøkelsen at pasienter i legemiddelassistert rehabilitering hadde den største reduksjonen i bruk av heroin, mens pasienter som var i behandling i de psykiatriske ungdomsteamene, hadde svært liten forbedring i bruken av narkotiske stoffer. Ser man på endring i omfanget av psykiske plager, er endringen størst blant pasienter ved de psykiatriske ungdomsteamene, mens det ikke var noen forbedring for pasientene i LAR. Pasienter/klienter som hadde vært i døgnbehandling hadde en relativt jevn reduksjon både i misbruk av rusmidler og psykiske plager. Undersøkelsen viste at det er store problemer knyttet til å sammenligne ulike behandlingsintervensjoner og forholdet mellom endring og kostnader. Ingen av de behandlingstiltakene som inngikk i undersøkelsen, hadde den beste skåren på alle de undersøkte områder (endring i misbruk, psykisk helse, kriminalitet osv). Dette har blant annet sammenheng med at det var store individuelle variasjoner i pasientgruppene og at substitusjonsbehandling i motsetning til de andre behandlingsintervensjoner for de fleste vil være en livslang behandling. Det framkommer imidlertid at de medikamentfrie behandlingstiltakene viste bedre resultater enn LAR når det gjaldt psykisk helse.

Regjeringen ser det som avgjørende å sikre god tilgjengelighet og kapasitet i det samlede behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere, samtidig som innholdet og kvaliteten i tilbudet bedres for derigjennom å oppnå bedre behandlingsresultater, reduksjon i antallet overdosedødsfall, reduksjon i helse- og sosialproblemer og bedret livskvalitet for den enkelte rusmiddelmisbruker. Utgangspunktet må være en helhetlig satsing der utfordringer når det gjelder kapasitet er et av flere viktige elementer. Staten ved de regionale helseforetakene har med virkning fra 2004 fått et helhetlig ansvar for spesialiserte behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere som innebærer å ivareta behov for behandling både av rusmiddelproblemer, psykiske lidelser og/eller somatiske lidelser. De regionale helseforetakene må, innenfor sitt «sørge for»-ansvar og innen de rammer foretakene har til rådighet, sikre at det finnes tilstrekkelig tverrfaglig spesialisert behandlingstilbud som dekker rusmiddelmisbrukernes behov.

Helsedepartementet har som en oppfølging av rusreformen utarbeidet et strategidokument som et bidrag til å bedre det samlede behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere («Bedre behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere. Perspektiver og strategier», juli 2004). Dokumentet trekker opp nasjonale strategier og perspektiver på området og skal bidra til fellesskap og kvalitet i det videre arbeidet. I dokumentet pekes det på områder som bør gis særlig oppmerksomhet for å bedre kvaliteten på behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere. Hovedadressat for dokumentet er de regionale helseforetakene som har fått nye og utfordrende oppgaver. Kommunene er også en svært viktig aktør og samarbeidspartner på området.

Samlet foreslås det over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett bevilget 210 mill. kroner til styrking og videreføring av ulike tiltak for rusmiddelmisbrukere i 2005. Med utgangspunkt i foreliggende rapporter som tyder på en økning i antall personer som samlet sett henvises til og står på venteliste til behandling, foreslår Regjeringen å videreføre styrkingen av bevilgningen til de regionale helseforetakene som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i 2004. For ytterligere å øke andelen rusmiddelmisbrukere som kan tilbys legemiddelassistert rehabilitering, foreslår Regjeringen en samlet styrking av bevilgningen til formålet med 20 mill. kroner. Midlene på 20 mill. kroner fordeles på kap. 732 post 71-75 og post 77, kap. 2752 post 70 og kap. 2755 post 70. Midlene skal nyttes til økt behandlingskapasitet. Dette utgjør i 2005 en økning i rammene på om lag 10 prosent. Regjeringen forutsetter med dette forslaget at de regionale helseforetakene har et styrket grunnlag for å ivareta sitt nye og utvidete «sørge for»-ansvar for den aktuelle målgruppen og at andelen som mottar relevant behandling med dette forslaget vil øke betydelig.

Sosial- og helsetjenesten i kommunene har ansvaret for oppfølging av pasienter i legemiddelassistert rehabilitering. Ressursbegrensningen i den kommunale sosialtjenesten synes å ha blitt en «flaskehals» i arbeidet med å få flere narkomane inn i denne typen behandling. For å øke kapasiteten når det gjelder kommunenes innsats for rusmiddelmisbrukere, foreslås bevilgningen til arbeidet i kommunene styrket med 70 mill. kroner, jf. kap.761 post 63. Et viktig mål med satsingen er å styrke oppfølging av rusmiddelmisbrukere etter opphold i institusjon og bedre oppfølging av pasienter i legemiddelassistert rehabilitering. Samarbeid med frivillige organisasjoner er viktig i denne sammenheng. Innenfor denne rammen foreslås det også avsatt midler til delfinansiering av forsøk med sprøyterom. Bevilgning til etablering av Frelsesarmeens Gatehospital i Oslo og evaluering av rusreformen inngår også i denne satsingen og finansieres over kap. 726 post 61. Over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett blir satsingen på arbeidsmarkedstiltak for pasienter i legemiddelassistert rehabilitering og satsingen på oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere i kommunene dessuten trappet opp.

Som en oppfølging av rusreformen har departementet igangsatt et arbeid for å sikre og videreutvikle nødvendige grunnlagsdata innen rusfeltet. Konkret tas det blant annet sikte på å tilpasse data fra rusmiddelinstitusjonene til SAMDATA-systemet. Gode og tilgjengelige data på dette området er svært viktig, dels for å sikre et bedre dokumentasjongrunnlag når det gjelder behandlingsbehov m.m. og dels som grunnlag for evaluering av behandlingsinnsats på området. Departementet har også igangsatt arbeidet med evaluering av rusreformen. Helse-og omsorgsdepartementet vil i 2005, på bakgrunn av resultatene av en helhetlig evaluering av LAR, sørge for en gjennomgang av regelverk og organisering av tilbudet. Endringer i retningslinjer vil bli vurdert i den sammenheng.

Lavterskel helsetilbud

Tilgjengelige og tilrettelagte helsetjenester for rusmiddelmisbrukere er viktig for å bedre livssituasjonen og forebygge overdoser. Regjeringen vil videreføre satsingen på lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere. I løpet av 2005 vil det bli etablert et Gatehospital i Oslo i et samarbeid mellom Frelsesarmeen og Oslo kommune. Bevilgningen til dette formålet foreslås styrket i 2005. En kartlegging av helsetjenesten og helsetilstanden hos tungt belastede rusmiddelmisbrukere peker på at lavterskel helsetiltak synes å være et nødvendig tilbud som bør videreføres og videreutvikles. Samtidig etterlyses behovet for mer systematisert kunnskap som grunnlag for å si noe om tiltakets effekt. Arbeidet med kompetanseutvikling og oppsummering av erfaringene med lavterskel helsetiltak vil bli videreført i lys av dette. I gruppen av tungt belastede rusmiddelmisbrukere som synes å være i en særlig vanskelig og utsatt situasjon, er personer med alvorlige psykiske lidelser og samtidig rusmiddelmisbruk, rusmiddelmisbrukere med hepatitt C og kvinnelige rusmiddelmisbrukere. Det vil, som ledd i videreutviklingen av lavterskel helsetiltak og generell kompetanseutvikling i helsetjenesten, bli satt fokus på deres situasjon og hjelpebehov.

Dommerledet Narkotikaprogram (Drug Court)

Som en oppfølging av Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer, har en arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet utredet muligheten for å etablere Dommerledet Narkotikaprogram (Drug Court) i Norge. De berørte departementer, herunder Helse- og omsorgsdepartementet, vil arbeide videre med tiltak for å følge opp forslagene etter avsluttet høring. Departementet kommer tilbake til konsekvensene når det gjelder helse- og omsorgssidens oppfølging på området.

Polikliniske takster i ruspoliklinikker

Fra og med 2004 har de regionale helseforetakene fått «sørge for»-ansvaret for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere, herunder ruspoliklinikkene. Regjeringen anser det som viktig å ha en lik finansiering av ruspoliklinikkene og poliklinikkene innen psykisk helsevern - det vil si med en aktivitetsavhengig komponent. Det anses også som viktig at valg av behandlingssted skal være faglig motivert, og ikke motivert av økonomiske hensyn. Tverrfaglig spesialisert behandling er per i dag rammefinansiert. Departementet foreslår derfor at det innføres polikliniske refusjonstakster for denne behandlingen som svarer til den takststruktur som er foreslått for psykisk helsevern. Direktoratet utreder samtidig en godkjenningsordning for ruspoliklinikker tilsvarende den som benyttes for poliklinikker innen psykisk helsevern. Forslaget forventes å øke den polikliniske kapasiteten med fokus på aktivitet og pasientbehandling. Det foreslås å innføre takstsystemet fra 1.1.2005. Det vises til kap. 732 post 77 for nærmere omtale av det økonomiske opplegget i forbindelse med omleggingen. Det vises til kap. 743 post 75 for nærmere omtale av takstopplegget.

Ved å tilpasse finansieringsordningen for de to typer poliklinikker, er det viktig også å harmonisere egenbetalingen for disse. På denne måten vil man unngå å få en vridning av bruken av de to typer poliklinikker.

Takstene vil fastsettes i samme forskrift som øvrige polikliniske takster for spesialisthelsetjenesten. Hovedregelen er at helseinstitusjonen kan innkreve egenandel av pasienten. Forskriften gir imidlertid adgang til full godtgjørelse (refusjonstakst og egenandel), blant annet ved behandling hvor pasientens tilstand er til hinder for at pasienten betaler egenandelen. Manglende innbetaling av egenandel skal ikke påvirke oppstart av eller videre behandlingsopplegg ved ruspoliklinikker og poliklinikker innen psykisk helsevern.

I dag er alle ruspoliklinikker som var omfattet av rusreformen fullfinansiert og uten egenbetaling. Manglende innbetaling av egenbetaling ved ruspoliklinikkene vil således ikke medføre inntektstap for de regionale helseforetak.

Formål og hovedprioriteringer

Tilskudd til forsøks- og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten har hatt som hovedformål sikker bruk av tannbehandlingsmaterialer, bedring i tannhelseforhold hos spesielt barn og ungdom og utsatte grupper, utprøving av fylkeskommunale tannhelsetilbud til nye pasientgrupper, samt stimulering til organisatorisk utviklingsarbeid i fylkeskommunal tannhelsetjeneste. Det siste ble fra 2004 som en del av tiltaksplan for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid utvidet til å omfatte samarbeidsmodeller mellom offentlig og privat sektor, samt hensiktmessig og optimal oppgavefordeling mellom yrkesgruppene i tannhelsetjenesten. De nordiske landene har etablert et faglig samarbeid for å utvikle en bredere kunnskapsbasis på tannhelsefeltet.

Resultatrapportering 2003 og tilstandsbeskrivelse 2004

Tannbehandlingsmaterialer

Det er gitt tilskudd til deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid (ved Nordisk institutt for odontologisk materialprøving (NIOM)). NIOM representerer Norge i det internasjonale standardiseringsarbeid som er av stor betydning for utviklingen av krav til tannbehandlingsmaterialer/medisinsk utstyr etter direktiv om medisinsk utstyr, jf. kap. 724 post 71. I 2004 er det gitt tilskudd til bl.a. produkttesting av hvite fyllingsmaterialer, utløsningsstoffer i kjeveortopedisk apparatur og på den biologiske effekten ved utstrakt bruk av lyslamper ved bl.a. bleking av tenner.

Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved UNIFOB i Bergen har mottatt tilskudd til drift og til et pasientforsøk med utskifting av fyllingsmaterialer. Virksomheten omfatter bivirkningsregistrering, klinisk utredning av pasienter, informasjon og rådgivning, forskningsvirksomhet og deltagelse i helsemyndighetenes utredningsarbeid på feltet. Videre er det videreført midler til flerårig nordisk prosjekt for testing av holdbarhet på «hvite fyllinger» (KVIT-prosjektet).

Sosial- og helsedirektoratet utga i 2003 faglige retningslinjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer (IS-1086). Retningslinjene trådte i kraft 1. juli 2003, og målgruppen er tannhelsepersonell.

Forebyggende tannhelsearbeid og kartlegging av tannhelseforhold

I januar 2002 startet en forsøksordning i Hedmark, Vest-Agder og Nord-Trøndelag med et utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud. Forsøksordningen omfatter fire nye pasientgrupper; personer med hjemmebaserte tjenester, som pleies av pårørende, er under rusmiddelomsorgen eller er under psykisk helsevern. Forsøket er basert på et samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Formålet med prosjektet var å innhente et dokumentasjonsgrunnlag for vurdering av et eventuelt landsomfattende tilbud. Forsøksordningen ble avsluttet i 2003. Nylig fremlagte oppsummeringer og evalueringer av forsøksordningen viser at det er færre personer i målgruppene enn først antatt. Det er et stort behandlingsbehov og mange personer med dårlig munnhelse i alle gruppene. Totalt 88 prosent av de som benytter seg av tilbudet om tannhelsetjenester hadde behov for tannbehandling og ca 10 prosent hadde behov for akuttbehandling. Av de undersøkte personene rapporterte 42 prosent at de hadde smerter eller plager fra munnhulen, mens 28 prosent hadde problemer med å tygge/spise eller svelge. Det er positive erfaringer med samarbeid med brukerrepresentanter, mellom offentlig og privat tannhelsetjeneste og mellom tannhelsetjenesten og kommunale tjenester innen pleie og omsorg, sosialtjeneste, rusomsorg og psykisk helsevern. Privatpraktiserende tannleger i alle tre forsøksfylker er villige til å behandle de nye pasientgruppene basert på samarbeidsavtaler som omhandler økonomisk godtgjøring og definerte kriterier for nødvendig tannbehandling. Læringserfaringene fra forsøksordningen kan bidra som kriterier for samarbeid om offentlige tannhelsetjenester til allerede prioriterte grupper, så vel som kriterier for samarbeid om et offentlig tannhelsetilbud til nye grupper. Samarbeidet i forsøksordningen har ført til større fokus på tannhelse generelt i helse- og sosialetaten. Evalueringen viser at det er av stor betydning at ordningen videreføres i forsøksfylkene inntil det er avklart om tannhelsetilbudet til nye grupper skal videreføres på nasjonalt nivå. Sluttrapportene, herunder også kostnadsberegninger og evaluerings- og kartleggingsrapport fra forsøksordningen vil bli vurdert av departementet og fulgt opp overfor Stortinget på egnet måte.

Det ble i 2003 gitt tilskudd til tiltak for å bedre tannhelsen hos barn og unge og hos eldre i hjemmesykepleie og institusjon. Veilederen «Tenner for livet - helsefremmende og forebyggende arbeid» har vært brukt som faglig grunnlag i arbeidet for å øke innsatsen i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i samarbeid med kommunene når det gjelder det helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeidet. Statistikk over tannhelsen hos barn og unge har vist en uheldig utvikling de siste fem årene, frem til 2002. Tannhelsedata fra 2003 viser en liten bedring hos 5-åringene. Arbeidet med prioritering av helsefremmende og forbyggende tannhelsearbeid er videreført i 2004, forankret i Sosial- og helsedirektoratet.

I samarbeid med helsemyndighetene i Finland, Sverige og Danmark i 2004 er det igangsatt en nordisk undersøkelse om tannpleieres yrkesutøvelse.

Forsøksvirksomhet og utredningsarbeid

I følge tannhelsetjenesteloven har fylkeskommunen ansvar for å sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelig for hele befolkningen. Videre har de ansvar for å organisere og finansiere tannhelsetjenester til definerte grupper med rettskrav på slike tjenester. Som omtalt under kap. 724 post 21, har flere fylkeskommuner problemer med å rekruttere tannhelsepersonell, særlig tannleger, til offentlige oppgaver. Forsøksordningen i de tre omtalte fylkene har gitt positive erfaringer og skissert modeller fra samarbeid med privat tannhelsetjeneste om lovpålagte oppgaver. I 2004 gis det som del av tiltaksplanen for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid støtte til fylkeskommuner for planlegging og utprøving av ulike driftsformer innenfor dagens lov om tannhelsetjeneste, se omtale under kap. 724 post 21. Ved tildeling av midler blir det lagt vekt på en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom tannlege og tannpleier og hensiktsmessig samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Ulike driftstilskuddsordninger omfattes av tilskuddsordningen. Befolkningens etterspørsel etter og behov for tannhelsetjenester har betydning for bruk av de samlede tannhelseressursene i landet. Det er i den sammenheng ønskelig å utnytte tannpleieres kompetanse på en best mulig måte.

Bred utredning på tannhelsefeltet

Det ble våren 2004 oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede alternative forslag angående det offentlige engasjement på tannhelsefeltet. Utvalget ledes av ordfører i Østre Toten kommune Hans Seierstad, og skal blant annet vurdere:

• Hvilke innbyggere skal i fremtiden gis rettigheter etter tannhelsetjenesteloven og etter øvrig regelverk

• Hvilke oppgaver bør være organisert av offentlig sektor

• Hva er behovet for samarbeid mellom aktuelle forvaltningsnivåer

• Bruken av egenandeler for å ivareta formålene i gjeldende regelverk

• Hvordan man best kan ivareta forebyggende arbeid og oppsøkende virksomhet på en kostnadseffektiv måte

• Bruk av driftstilskuddsordning for å ivareta offentlig tannhelsearbeid

• Hvordan man kan sikre personellressurser til offentlige oppgaver, herunder vurdere innføring av turnustjeneste for tannleger og eventuell regulering av tannlegemarkedet

Utvalget skal foreslå nødvendige lovendringer som ivaretar de ulike forslagene. Utvalgets innstilling skal legges frem innen 1. mai 2005.

Satsingsområder og resultatmål for 2005

Tannbehandlingsmaterialer

Tilskudd til standardiseringsarbeid og produkttesting av tannbehandlingsmaterialer videreføres i 2005. Tilskudd til Bivirkningsgruppen videreføres. Bivirkningsgruppens virksomhet evalueres i 2004/2005. Resultatene fra evalueringen vil bli lagt til grunn for departementets vurdering av en fremtidig organisering av og innhold i de oppgaver og funksjoner Bivirkningsgruppen ivaretar.

Forebyggende tannhelsearbeid og kartlegging av tannhelseforhold

Det forebyggende tannhelsearbeidet forankret i veilederen Tenner for livet, videreføres på fylkesnivå i nært samarbeid med kommunene. Det foreslås tilskudd til å innhente kunnskap om ulike lokale prosjekter og foreta kartlegging av tannhelseforhold. Slike grunnlagsdata vil gi muligheter til å måle effekten av ulike tiltak. Tilskudd til utvidet tannhelsetilbud i Hedmark, Vest-Agder og Nord-Trøndelag videreføres i 2005 og inntil det er avklart hvorvidt dette skal bli en eventuell landsomfattende ordning.

Statens helsetilsyn har i en rapport fra 2004 pekt på fylkesvise ulikheter i det offentlige tannhelsetilbudet til prioriterte grupper. Helse- og omsorgsdepartementet vil ta initiativ til et videre samarbeid med Statens helsetilsyn, Sosial- og helsedirektoratet og KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) for å vurdere en aktuell oppfølging av de fylkesvise variasjonene.

Forsøksvirksomhet og utredningsarbeid

Som et ledd i tiltaksplanen for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid foreslås det å øke tilskuddet til fylkeskommuner for planlegging og utprøving av ulike driftsformer innenfor dagens lov om tannhelsetjeneste.

Seierstadutvalget skal levere sin innstilling innen 1. mai 2005, og den planlegges deretter sendt på en bred høring. Departementet vil følge opp overfor Stortinget på egnet måte.

Formål og oppgaver

Hovedformålet med posten er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for den utøvende helsetjeneste i Norge. Det foreslås bevilget 116,837 mill. kroner for 2005. Nedenfor omtales viktige formål som vil bli finansiert innenfor bevilgningen i 2005.

Kvalitets- og styringsinformasjon

Norsk pasientregister

Norsk pasientregister (NPR) er et register som inneholder pasientopplysninger med aktivitet og ventelistedata fra spesialisthelsetjenesten. Formålet med Norsk pasientregister er å innhente, kvalitetssikre og arkivere virksomhetsdata fra helsetjenesten. Med virksomhetsdata forstås administrative og medisinske data om utførte behandlinger. Videre skal NPR legge datagrunnlaget til rette for forvaltning, forskning og offentlighet i tråd med retningslinjer gitt av Datatilsynet og registereier, Helse- og omsorgsdepartementet.

En felles rapporteringsmal for somatisk og psykisk helsevern ble innført i 2003. Samordningen av registrene er bedre egnet til å beskrive aktiviteten ved institusjonene, og gir bedre tilgjengelighet til informasjon om institusjonenes behandlingstilbud, enn de gamle rapporteringsstandardene.

NPR-data brukes blant annet som grunnlag for innsatsstyrt finansiering (ISF), SAMDATA-rapporter, ventetidsinformasjon i forbindelse med fritt sykehusvalg og formidling av nasjonale kvalitetsindikatorer. Norsk pasientregister er i dag et avidentifiserbart register hvor personentydige kjennetegn er fjernet fra registeret. Dagens avidentifiserte registerform legger imidlertid begrensinger i nytteverdien av NPR som informasjons- og planleggingsverktøy for spesialisthelsetjenesten og mulighetene for å kontrollere datakvaliteten.

Sosial- og helsedirektoratet har på oppdrag fra departementet gjennomført et utredningsarbeid med sikte på å etablere Norsk pasientregister (NPR) som et personentydig register gjennom bruk av pseudonym eller pasientidentifikasjon. Ulike registerformer er vurdert og direktoratet ga i mars 2004 sin tilrådning til Helsedepartementet.

Rapporten fra direktoratet har i 2004 vært ute på en bred høring. Helse- og omsorgsdepartementet vil på bakgrunn av rapporten og høringsuttalelser ta stilling til om det skal fremmes et forslag for Stortinget om å etablere et personidentifiserbart helseregister, eller om det skal opprettes et pseudonymt helseregister. Departementet vil derfor komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

SAMDATA

SAMDATA-prosjektet gir styringsinformasjon til beslutningstakere og andre aktører innen spesialisthelsetjenesten. Prosjektet gir datagrunnlag, indikatorer og analyser av utviklingstendenser innen spesialisthelsetjenesten.

Prosjektet ble satt ut på anbud sommeren 2003 og SINTEF Helse vant anbudskonkurransen.

SINTEF Helse vil for 2004 vektlegge analyser og evaluering av opptrappingsplanen for psykisk helse, av eksisterende kostnadsindikatorer, samt gjennomføre en komparativ analyse av tilgjengelighet og bruk av somatiske spesialisthelsetjenester blant eldre pasienter i nordiske land.

SINTEF Helse vil i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og den nedsatte kontaktgruppa for prosjektet, i løpet av høsten vurdere hvilke analyser og utviklingsprosjekter som skal iverksettes i 2005.

Medisinske kvalitetsregistre og kvalitetsindikatorer

Systemet med nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten ble etablert i 2003 med publisering av data for 9 ulike kvalitetsindikatorer på nettstedet for Fritt sykehusvalg Norge: www.sykehusvalg.net. I løpet av 2004 blir dette utvidet med 4 nye indikatorer innen somatikk. Indikatorene for psykisk helsevern utvides med 8 indikatorer, derav 4 knyttet til pasienttilfredshet.

Informasjon om kvalitet sammen med informasjon om ventetider inngår i grunnlaget for pasienters rett til fritt sykehusvalg. I tillegg skal data og resultater være et grunnlag for kvalitetsarbeid, gi ledelses- og styringsinformasjon for ledere og beslutningstakere på ulike nivå og bedre faktagrunnlaget for den offentlige debatt om sykehusenes situasjon og utvikling. Departementet legger vekt på at ordningen skal stimulere til utvikling og forbedring av sykehusene. Sosial- og helsedirektoratet skal videreutvikle systemet med nasjonale kvalitetsindikatorer i 2005. Dette innebærer en evaluering av eksisterende indikatorer, samt fremme forslag til nye indikatorer, med fokus på resultat av helsetjenesten. Det skal videre vektlegges å vise utvikling over tid, og at informasjonen tilpasses de ulike målgruppene. Det foreslås å overføre til sammen 9 mill kroner til Sosial- og helsedirektoratet, kap. 0720, post 01 fra kap. 732 post 71-75 som tilskudd til å sikre måling og videreutvikling av nasjonale pasienttilfredshetsundersøkelser innen somatikk og psykiatri, jf. omtale under kap. 732.

Det primære målet for de medisinske kvalitetsregistrene er kvalitetssikring og kvalitetsforbedring av de helsetjenester som ytes. Sosial- og helsedirektoratet har en faglig koordinerende rolle i forhold til medisinske kvalitetsregistre og et ansvar for å sikre nasjonal samordning ved etablering av nye og videreføring av etablerte registre. Det er et mål å etablere nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen alle viktige medisinske fagområder ved sykehusene. Tilskuddsordningen som Sosial- og helsedirektoratet har forvaltet foreslås opphørt fra 2005 og 2 millioner kroner av disse midlene foreslås overført fra kap. 0728 post 21 til kap. 732 post 71-75, til drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Departementet vil i 2005 følge opp Sosial- og helsedirektoratets rapport om eierskap og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

Trygge tjenester – forebygging av uheldige hendelser i helsetjenesten

Sosial- og helsedirektoratet fikk i 2004 i oppdrag fra departementet å utrede og foreslå tiltak for å håndtere feil og uheldige hendelser i helsetjenesten. Internasjonale tall overført på norske forhold, tyder på at det hvert år kan skje ca 2000 dødsfall, 15 000 varige skader og 490 000 ekstra liggedøgn per år pga uheldige hendelser i norske sykehus. Kostnadene ved dette kan utgjøre om lag 2 milliarder kroner. Konsekvensene av feil er også ofte mer dramatiske i sykehus enn andre steder i samfunnet, fordi menneskene er i en sårbar livssituasjon.

Innen luftfart, oljeindustri og kjernekraft har en i lang tid arbeidet målrettet og systematisk med å redusere uheldige hendelser og nesten-uhell. I Sosial- og helsedirektoratets grunnlagsmateriale foreslås det å innføre et nasjonalt system for registrering, analyse og forebygging av uheldige hendelser og feilbehandling i somatiske sykehus. Hensikten er å opprette et meldingssystem som har kvalitetsforbedring og ikke straffereaksjon som formål. Implementering av et slikt meldesystem starter i 2005.

Evaluering av sykehusreformen

Siden 2002 har det pågått en prosess-evaluering av sykehusreformen. Evalueringen har fokus på effektivitet og kommunikasjon i styringssystemet, hvordan staten som eier og myndighetsutøver utøver sin funksjon, og hvordan regionale helseforetak og helseforetakene forholder seg til ny eierstruktur, foretaksmodellen og den overordnede politiske styringen. Denne evalueringen sluttføres i 2005.

Det har hele tiden vært en forutsetning at sykehusreformen må undergis en resultatevaluering etter at reformen har fått virke en tid, jf. Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven). Denne evalueringen planlegges startet i 2005. Evalueringen vil ha fokus på resultatene av reformen sett i forhold til målsetningene som ble fremhevet ved etablering, samt de målsetningene som er stilt i styringsdialogen med de regionale helseforetakene. Departementet vil komme tilbake med hovedresultatene av evalueringen i budsjettet for 2007.

Beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten

I tråd med St.meld. nr. 5 (2003-2004) opprettes det fra 1.1.2005 et beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten (BUS). BUS opprettes som et rådgivende organ underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, i en 3-årig prøveperiode fra 2005-2008. Utvalget etableres med det formål å få et mer presist faktagrunnlag til grunn for fastsetting av den samlede budsjettrammen for regionale helseforetak og fordelingen mellom dem. BUS har spesialisthelsetjenesten som arbeidsområde, og skal fokusere på kostnader og effektivitet. Som rådgivende organ skal også utvalget kunne forelegges aktuelle problemstillinger til uttalelse/vurdering. Utvalget oppnevnes som foreslått i stortingsmeldingen og består av 2 representanter fra de regionale helseforetak, 2 departementsrepresentanter og 3 uavhengige representanter fra forskningsmiljøene (hvorav leder). Utvalget skal formalisere en dialog med de regionale helseforetak.

Sekretariatet legges til Sosial- og helsedirektoratet.

Innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren

Helsedepartementet har i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet finansiert driften av Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren (InnoMed) ved SINTEF Helse. Dette var i utgangspunktet en 5-årig avtale, som også ble videreført i 2004. Formålet med InnoMed har vært å styrke verdiskapningen og konkurransekraften i norsk helseindustri, samt forbedre helsetjenesten ved å bidra til at det produseres flere, bedre og billigere produkter og tjenester for helsesektoren. En arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet etter oppdrag fra Helsedepartementet, har konkludert at arbeidet utført av InnoMed har gitt gode resultater, og anbefalt at arbeidet bør videreføres. Arbeidsgruppen foreslo imidlertid en rekke organisatoriske endringer. Rapporten fra arbeidsgruppen har i 2004 vært på høring.

På bakgrunn av rapporten og høringsuttalelsene har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å ta det overordnede ansvaret for det fremtidige arbeidet med innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Som følge av dette er SINTEF Helse varslet om at det ikke vil bli bevilget tilskudd til InnoMed for 2005. Departementet har bedt direktoratet opprette og lede et programstyre med representanter fra de regionale helseforetak og Innovasjon Norge. Det skal videre etableres et nytt sekretariat som overtar InnoMeds arbeidsoppgaver. Direktoratet er gitt fullmakt til å bestemme plassering av arbeidsgiveransvaret for sekretariatet. For å sikre at InnoMeds avløser får en klarere forankring inn mot helsetjenesten, er det foreslått at sekretariatet tilknyttes et regionalt helseforetak. Strukturen så langt med regionale innovasjonsrådgivere i regionale helseforetak planlegges videreført.

Medisinsk nødmeldetjeneste og felles nødnett

Nødetatene helsevesenet, brannvesenet og politiet har i dag separate analoge radiosamband. Systemene har store mangler og gir begrensede muligheter til å kommunisere mellom etatene og mellom ulike geografiske områder i hver etat.

Sosial- og helsedirektoratet er konsesjonær av helseradionettet på vegne av helsetjenesten og tildeler tilskudd til drift av radionettet til helseforetakene. Direktoratet har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av kravspesifikasjoner, samarbeid med andre nødetater, testing av utstyr og fagutvikling innen fagfeltet. Datatilsynet har gitt varsel om pålegg til direktoratet om at de må starte arbeidet med tilfredsstillende sikring av nødsambandet ved at sambandsnettet krypteres. Brannvesenet har mottatt varsel om tilsvarende pålegg mens politiet har mottatt pålegg.

Det har siden 1998 vært utredet muligheter for et felles digitalt nødnett. Regjeringen vil så snart som mulig, enten i høstsesjonen eller senest tidlig på nyåret 2005, komme tilbake til nødnettprosjektet som egen sak, herunder spørsmålet om håndtering av Datatilsynets krav. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Justis- og politidepartementet.

Utdanning av legespesialister og legefordeling

Ved Stortingets behandling av St. meld. nr. 24 (1996-97), jf. Innst. S. nr. 237 (1996-97), ga et flertall i Stortinget sin tilslutning til forslaget om at det skulle opprettes et sentralt råd for behandling av overordnete spørsmål i forbindelse med spesialistutdanningen av leger.

Daværende Sosial- og helsedepartementet opprettet på denne bakgrunn Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR) fra 1.1.1999. Rådet fikk senere i oppdrag å vurdere flere sider ved spesialistutdanningen av leger. Nasjonalt råd sluttbehandlet blant annet en rapport om etterutdanning av sykehusbaserte legespesialister i februar 2002. I etterkant av dette gjennomførte Sosial- og helsedirektoratet en høringsrunde, og i forbindelse med oppsummeringen av høringssvarene anbefalte direktoratet en obligatorisk etterutdanning for legespesialister.

Helsedepartementet fant, blant annet av hensynet til kostnadene og likebehandling av helsepersonellgrupper, ikke å kunne gå inn for forslaget i rapporten. Helse- og omsorgsdepartementet mener imidlertid at det på bakgrunn av sykehusreformen og reformen i den sentrale helseforvaltning, begge gjennomført etter oppnevnelsen av Nasjonalt råd i 1999, er behov for å drøfte Nasjonalt råds funksjon. Reformene innebærer betydelige organisatoriske endringer med økte fullmakter til de regionale helseforetakene. Disse har ansvar for utdanning av helsepersonell, inkludert spesialistutdanning av leger. Helse- og omsorgsdepartementet vil derfor evaluere den strukturen som ble lagt da Nasjonalt råd ble opprettet for over fem år siden.

Kompetansenettverket for sykehusplanlegging

Målsettingen for Kompetansenettverket er å bringe fram og formidle kunnskap og erfaring om planlegging og bygging av sykehus, samt å effektivisere og bedre arbeidet med evaluering og godkjenning av store sykehusprosjekt.

Kompetansenettverket for sykehusplanlegging har i 2004 utarbeidet en rapport om håndtering av tidligfasen i store sykehusprosjekt, arbeidet videre med klassifikasjonssystemet for sykehusbygg, vurdert hvilken effekt nytt bygg har hatt for driften av Rikshospitalet, arbeidet med fleksibilitetskrav til nybygg og gjennomført to fagkonferanser om tidligfasen i store prosjekter og forholdet mellom nye bygg og løpende drifts- og vedlikeholdsutgifter. Fagkonferansene har hatt en god deltagelse fra de regionale foretak og fra planleggingsmiljøene. Nettverket forbereder oppbyggingen av en database for faktiske areal og kostnadstall for gjennomførte sykehusprosjekt.

Nasjonal koordinator for organdonasjons-virksomheten

Rikshospitalet har landsfunksjon for transplantasjon av organer (nyre, lever, bukspyttkjertel, hjerte og lunger). I de senere årene har ventelistene for pasienter som venter på transplantasjon av organer vært økende. I styringsdokumentet til de regionale helseforetakene er det innført et krav om at alle sykehus som er godkjent for organdonasjon (nå 28 sykehus) skal ha donoransvarlige leger.

For ytterligere å styrke arbeidet med å øke tilgangen på organer til transplantasjon, foreslås det å opprette en stilling som nasjonal koordinator for organdonasjonsvirksomheten, plassert i Sosial- og helsedirektoratet. En nasjonal koordinator skal lede informasjonsarbeidet overfor donorsykehusene, inklusiv opplæring av relevant helsepersonell og se til at rutiner og prosedyrer blir utarbeidet på alle donorsykehus.

Biobanker

I følge lov 21. februar 2003 nr. 12 om biobanker (biobankloven) § 4 kan forskningsbiobanker bare opprettes etter at de er blitt vurdert av en regional komité for medisinsk forskningsetikk og deretter av departementet. Dersom etiske hensyn eller tungtveiende samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan departementet bestemme at biobanken ikke kan opprettes. Sosial- og helsedirektoratet har med virkning fra 1. oktober 2004 blitt delegert departementets myndighet til å motta og vurdere meldinger etter biobankloven § 4. Arbeidet er beregnet til ca. ½ årsverk.

Stiftelsen Organdonasjon

Stiftelsen Organdonasjon ble etablert i 1997 av berørte pasientforeninger. Stiftelsen arbeider for å øke tilgangen på organer for transplantasjon i Norge, og for at tilgjengelige organer skal bli benyttet. Stiftelsen har tidligere blitt tildelt midler til produksjon og distribusjon av informasjonsbrosjyrer, senest i 2001 med 1,825 mill. kroner til brosjyren «Organdonasjon - ta stilling nå». I 2003 og 2004 mottok Stiftelsen 900 000 kroner i driftsstøtte.

Nasjonalt medisinsk museum

Stiftelsen Norsk Teknisk Museum har etter oppdrag fra Helsedepartementet, opprettet et nasjonalt medisinsk museum integrert i Norsk Teknisk Museum. Planene for videre utbygging innebærer oppbygging av kompetanse ved museet på medisinsk historie og istandsetting av større lokaler for framtidige utstillinger. Det ble bevilget 5 mill. kroner til Nasjonalt medisinsk museum i 2004.

Samhandling mellom første- og annenlinje­tjenesten

Det er behov for å styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Regjeringen har satt ned et utvalg under ledelse av Nils Wisløff, som har som mandat å foreslå endringer i rammebetingelsene for samarbeidet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Regjeringen vil komme tilbake til tiltak for å bedre samhandlingen på ulike områder i helsetjenesten på bakgrunn av utvalgets innstilling, som avgis innen 31.12.04. Det vises ellers til det pågående arbeidet med å utvikle finansieringsordningen for spesialisthelsetjenesten.

Behandling av alvorlig overvekt

Forekomsten av overvekt og fedme er økende i Norge, både blant barn og voksne. Overvekt og fedme er risikofaktorer for en rekke sykdommer og plager. Forebygging anses derfor for å være blant de viktigste tiltakene og inngår i det generelle folkehelsearbeidet. Blant annet vil tiltakene i St. meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge knyttet til endringer i kosthold og fysisk aktivitet være vesentlige bidrag. I tillegg trenger personer med alvorlig overvekt gode behandlingstilbud i helsetjenesten.

I 2003 fikk Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å gi en faglig vurdering av når alvorlig overvekt aktivt bør forebygges i helsetjenesten, og når det anses å være et helseproblem som skal behandles. Direktoratet overleverte rapporten Forebygging og behandling av overvekt/fedme i helsetjenesten i februar 2004.

I tråd med forslagene i rapporten har departementet bedt direktoratet utarbeide flere faglige retningslinjer om forebygging, utredning, diagnostikk og behandling av alvorlig overvektige. Målgruppen er primært helsepersonell, og retningslinjene skal kunne anvendes både innen primær- og spesialisthelsetjenesten. I tillegg er de regionale helseforetakene gjennom styringsdokumentet for 2004 pålagt å utvikle regionale og flerregionale behandlingstilbud for pasienter med helseproblemer som følge av alvorlig overvekt.

I rapporten påpekes at det finnes få behandlingstilbud til barn og unge med alvorlig overvekt, samt at forskningsbasert kunnskap om effekten av slike behandlingstilbud er begrenset. Departementet foreslår derfor at det iverksettes prosjekter primært rettet inn mot barn og unge, som tar sikte på å utvikle behandlingstiltak og evaluere effekten av dem. Sosial- og helsedirektoratet vil bli tillagt ansvaret for å vurdere aktuelle prosjekter. Videre tar departementet sikte på å følge opp denne problemstillingen også overfor de regionale helseforetakene.

Oppfølging av akuttmeldingen

St. meld. nr 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap ble behandlet i Stortinget i juni 2001, jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001). I de påfølgende St. prp. nr. 1 er det redegjort for oppfølgingen. Videre ble tiltak innen svangerskaps-, fødsels- og nyfødtomsorgen omtalt i St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003, jf. også Innst. S. nr. 260 (2002-2003). Departementet legger til grunn at implementeringen av de vedtatte forslagene er i en avslutningsfase. Nedenfor gis en kort oversikt over gjenstående tiltak.

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

Formålet med forskriften er å medvirke til at befolkningen får et faglig forsvarlig akuttmedisinsk tilbud utenfor sykehus. Ved innføringen vil de nasjonale kravene til den enkelte akuttmedisinske tjeneste tydeliggjøres, videre vil samhandlingen styrkes og ansvarsfordelingen mellom de ulike akuttmedisinske tjenestene synliggjøres.

Som et ledd i arbeidet med forskriften, har spørsmålet om det skal fastsettes konkrete krav til tidsintervallet fra AMK-sentralen mottar anrop til ambulansen er hos pasienten (responstid), blitt utredet og vurdert. I St. meld. nr. 43 (1999-2000) ble det foreslått at responstider gjøres veiledende for fylkeskommunene ved planlegging av tjenestetilbudet. I Innst. S. nr. 300 (2000-2001) uttaler Sosialkomiteen at den har merket seg dette. Videre står det: «Flertallet har også merket seg skepsisen fra flere av høringsinstansene, som mener at Akuttutvalgets krav til responstider vil være vanskelig å overholde i store deler av landet. (…) Flertallet er innforstått med at hensynet til økonomi og knapphet på kvalifisert ambulansepersonell vil virke begrensende på mulighetene for umiddelbar iverksettelse av akuttutvalgets forslag til responstider. (…) Flertallet fremmer følgende forslag: Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget en økonomi- og tidsplan for styrking av ambulansetjenesten som bygger på Akuttutvalgets forslag til responstider.»

På denne bakgrunn ba departementet daværende SINTEF Unimed vurdere kostnadene ved innføring av responstider. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) refereres SINTEF Unimeds undersøkelse, hvor det konkluderes med at kostnadene for landet som helhet vil bli 224 mill. kroner. Sosial- og helsedirektoratet foretok en faglig vurdering av rapporten fra SINTEF Unimed, og støttet målsettingen om redusert responstid, men anbefalte ikke at bestemte responstider blir fastsatt i forskrift. I tråd med tilrådningen fra direktoratet ble de regionale helseforetakene pålagt å gjøre en vurdering av hele den prehospitale akuttmedisinske kjede, deriblant tiltak som kan redusere aksess- og reaksjonstid i AMK-sentralene og ny basestruktur for ambulansebilene.

I Innst. S. nr. 11 (2002-2003) uttaler Sosialkomiteen at den: «… har merket seg at departementet ikke går inn for å fastsette responstider i ambulansetjenesten slik det ble anbefalt i NOU 1998:8. Komiteen vil i denne sammenheng påpeke at departementet må sørge for entydige kvalitetskrav til ambulansetjenesten for å unngå at mer «useriøse» aktører kan vinne eventuelle anbudsrunder på bekostning av de seriøse anbyderne.»

Utkast til forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ble sendt på høring i mai 2004. Forslaget inneholder krav om tilstedevakt som alternativ til konkrete responstider. Det innebærer at personell i beredskap oppholder seg i umiddelbar nærhet av ambulansen. I dag opererer svært mange ambulansestasjoner med hjemmevakt for helsepersonell i vakt, og et krav om tilstedevakt vil bidra til å redusere responstiden. Høringsfristen gikk ut medio august. Departementet vil på bakgrunn av høringsuttalelsene gjøre en ny vurdering før forskriften fastsettes.

Hjertestarter-prosjektet

Stortinget har bedt Regjeringen iverksette et opplærings- og utplasseringsprogram for hjertestartere, jf Innst. S nr. 300 (2000-2001) romertallsvedtak nr. 1. Departementet inngikk våren 2002 et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som skal realisere prosjektet gjennom innsamlede midler.

Hjertestarterne tildeles til kommuner som har søkt om dette, og til nå er det utplassert om lag 120 hjertestartere i litt over 90 kommuner. Videre er personell med beredskapsansvar, inkludert politi og brannvesen, opplært i bruken av hjertestarterne.

Samarbeidsavtalen mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og departementet har en varighet på 3 år, og vil etter planen avsluttes medio 2005.

Kompetansesenter for prehospital akuttmedisin

Høsten 2002 godkjente Helsedepartementet etableringen av et nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin. Senteret ble i begynnelsen drevet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, inntil Ullevål Universitetssykehus, Helse Øst RHF overtok ansvaret i november 2003, jf. kap 732, post 78.

Nasjonalt råd for fødselsomsorg mv.

Nasjonalt råd for fødselsomsorg ble opprettet våren 2002. Rådet bistår de regionale helseforetakene og fagmiljøene i omstillingsprosesser knyttet til desentralisert og differensiert fødselsomsorg. I løpet av 2004 vil to mindre fødeavdelinger bli omgjort til forsterkede fødestuer og en omgjort til fødestue. Videre deltar Rådet i prosjekter og gir økonomisk støtte til flere større fødeavdelinger som er i gang med omlegging til mer differensiert omsorg for fødende. Rådets sekretariat er forankret i Sosial- og helsedirektoratet.

Nasjonal perinatal database

Det ble ved behandlingen av St. prp. nr. 65 (2002-2003) vedtatt å etablere en nasjonal perinatal database, basert på det eksisterende ’Nasjonalt nyfødtmedisinsk nettverk’ ved Rikshospitalet. Hensikten med databasen er aktivitetsregistrering hvor innsamlet datamateriale skal bidra til kvalitetssikring og klinisk forskning.

Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med Rikshospitalet arbeidet med å opprette databasen. Det gjenstår juridiske avklaringer knyttet til helseregisterlovgivingen før databasen kan bli operativ.

Senter for sjøfartsmedisin

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) orienteres det om at Helsedepartementet vil samarbeide med Helse Vest RHF om å samle berørte fagmiljøer og organisere et nasjonalt senter for sjøfartsmedisin. Et planlagt senter skal samle og formidle kunnskap om sjøfartsmedisin til redere, fartøy, myndigheter og andre brukere. Senteret skal kunne initiere og utføre forskning, registrere forekomst av sykdom og ulykker til sjøs, gi undervisningsstøtte ved utdanning av sjøfolk og være kontaktpunkt for internasjonalt samarbeid på feltet. Senteret tenkes også å omfatte den operative legerådgivningstjenesten Radio Medico. Helse Vest RHF vil av departementet bli bedt om å opprette et norsk sjøfartsmedisinsk senter, i nært samarbeid med andre fagmiljøer innen helsetjeneste og forskning.

Kartlegging av følgetjenesten og jordmortjenesten

Sosial- og helsedirektoratet har gjennomført en kartlegging av følgetjenesten og jordmortjenesten i svangerskapsomsorgen, og en statusrapport ble overlevert departementet i juni 2004. Kartleggingen av jordmortjenesten avdekker utfordringer knyttet til både jordmordekning, organisering, tverrfaglig samarbeid innad i kommunen, spesielt i forhold til fastlegene, og tilpasning av tjenesten til den enkelte bruker. Når det gjelder følgetjenesten, som ikke lovpålagt, viser undersøkelsen at 40 prosent av kommunene med mer enn én times reisevei til fødested ikke har følgetjeneste. 38 prosent har døgnkontinuerlig følgetjeneste.

Faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen

Et utkast til faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen ble sendt på høring fra Sosial- og helsedirektoratet med høringsfrist 1. november 2004. Det tas sikte på at retningslinjene publiseres våren 2005. De vil blant annet erstatte Statens helsetilsyns Veileder i svangerskapsomsorg for kommunehelsetjenesten fra 1995. Direktoratet utarbeider også en brukerversjon som kort beskriver det anbefalte innholdet i svangerskapsomsorgen basert på de faglige retningslinjene. Retningslinjene foreslår blant annet færre kontroller av friske gravide, slik at økt oppmerksomhet kan rettes mot svakere grupper og sårbare gravide.

En implementeringsplan skal utarbeides som et flerårig prosjekt. Et nødvendig verktøy er et nytt helsekort for gravide tilpasset nye faglige retningslinjer. Sosial- og helsedirektoratet startet utviklingen av et nytt helsekort i 2004. Det er ønskelig på sikt å utvikle dette i elektronisk form, jf. S@mspill 2007. Intensjonen er også å legge til rette for kompetanseheving hos leger og jordmødre i tråd med retningslinjene.

Henvisningsprosjektet

1. september 2001 ble det iverksatt en 2-årig prøveordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi (manuellterapeuter) i Vestfold, Hordaland og Nordland. Rikstrygdeverket har hatt ansvar for å gjennomføre prøveordningen basert på rammebetingelser fastsatt av departementet. Prøveordningen ble avsluttet 31. august 2003. Sintef har evaluert ordningen. Inntil det er blitt tatt en avgjørelse om en eventuell landsomfattende ordning, videreføres tilskudd til forsøksordningen i de nevnte fylkene i 2005.

Evalueringen av forsøksordningen er nærmere omtalt under kap. 2755 post 73.

Oppfølging av handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning

For 2004 disponeres 10,7 mill. kroner til gjennomføring av tiltak i handlingsplanen «Mangfold og likeverd». Handlingsplanen er en oppfølging av NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge. Av disse midlene er 5,1 mill. kroner overført til Sametinget og går i hovedsak til finansiering av 2 fagstillinger til oppfølging av helse- og sosialsaker, videreføring av rehabiliteringsstipend og midler til prosjektvirksomhet. I tråd med konklusjoner fra evaluering i 2002, har Sametinget et selvstendig ansvar for forvaltning av tilskuddsmidlene.

Sosial- og helsedirektoratet forvalter de øvrige 5,6 mill. kroner til iverksetting av de andre tiltak i planen. Senter for samisk helseforskning er i 2004 tildelt 4,3 mill. kroner til ordinær drift og til sluttføring av helse- og levekårsundersøkelse i samiske områder. De resterende midler disponeres til etablering av samisk informasjonstjeneste, oversettelser, forprosjektering av tolkeutdanning og delfinansiering av samisk logopedstilling ved Sonjatun helsesenter i Nordreisa.

Det vises for øvrig til kap. 743 for omtale av utvikling av nasjonale kompetansebaser for tjenester til samisk befolkning innen psykisk helsevern.

For 2005 foreslås bevilget 11 mill. kroner til tilskudd til driftsmidler til Sametinget, til prosjektvirksomhet som forvaltes av Sametinget, driftsmidler til Senter for samisk helseforskning og til iverksetting av de øvrige tiltakene i handlingsplanen. Handlingsplanen gjelder for 2002-2005. Aktuell oppfølging skal avklares i løpet av 2005.

Forslag til en nasjonal strategi for kvalitets-utvikling 2004 – 2014

Sosial- og helsedirektoratet er på oppdrag fra daværende Sosial- og helsedepartementet i gang med å utarbeide forslag til en ny Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i den samlede sosial- og helsetjenesten. Et utkast har vært på ekstern høring. Basert på drøftingen med departementet tas det sikte på at strategien ferdigstilles i løpet av 2004. Målet for strategien er at tjenestene i alle ledd skal være av god kvalitet. Dette innebærer at de

• er virkningsfulle

• er trygge

• involverer brukerne og gir dem innflytelse

• er samordnet og preget av kontinuitet

• utnytter ressursene på en god måte

• er tilgjengelige og rettferdig fordelt

Departementet vil redegjøre nærmere for strategien på egnet måte når den er ferdigstilt.

Faglige retningslinjer, kvalitetsindikatorer og medisinske kvalitetsregistre er viktige virkemidler i strategien.

Faglige retningslinjer

Som ledd i kvalitetsarbeidet har Sosial- og helsedirektoratet siden 2002 som mandat å definere områder der det er behov for å utvikle faglige retningslinjer. Dette forutsetter samarbeid med eksterne fagmiljøer, og et system for effektiv implementering av retningslinjene. Faglige retningslinjer er et viktig virkemiddel for gjennomføring av kvalitetsstrategien. Gode faglige retningslinjer vil kunne sikre gode og trygge helsetjenester, preget av kvalitetsstrategiens kjennetegn på kvalitet i sosial- og helsetjenestene. Det gis tilskudd til dette arbeidet.

Evaluering av fastlegereformen

Departementet har en løpende oppfølging av fastlegeordningen i nært samarbeid med Rikstrygdeverket, Sosial- og helsedirektoratet og Statens helsetilsyn. Regelmessig rapportering av data fra Rikstrygdeverket gir løpende oversikt over forhold knyttet til listesystemet. Gjennom et 5-årig program koordinert av Norges forskningsråd foretas en forskningsbasert evaluering. Oppfølgingen av reformen skjer for øvrig i et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund, Oslo kommune og Den norske lægeforening.

Hensikten med den forskningsbaserte evalueringen er å dokumentere i hvilken grad fastlegereformens formål innfris, påse at reformen utvikler seg i ønsket retning samt avdekke eventuelle uønskede effekter med tanke på justering. I evalueringens første fase (2000-2002) ble det særlig lagt vekt på å skaffe sammenligningsdata fra situasjonen før fastlegereformen. I 2003 ble Norges forskningsråd bedt om at nye evalueringsoppdrag så spesielt på allmennlegetjenester til brukere med store og sammensatte behov, fastlegens samarbeid med andre aktører, kommunenes bruk av fastlegeavtalen som styringsverktøy og årsaker til og konsekvenser av ulik legedekning.

Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra departementet gjennomført to undersøkelser av kommunens utgifter til allmennlegetjenesten (inkludert legevakt), en før og en etter innføringen av fastlegeordningen. Tallene viser at kommunene har hatt en utgiftsvekst til allmennlegetjenesten på 9 prosent i perioden fra 1999 til 2002 målt i faste kroner. Økningen i utgifter er størst for de minste kommunene. I følge undersøkelsen har de totale offentlige utgiftene til allmennlegetjenesten økt med ca. 7 prosent per innbygger i løpet av en 3-årsperiode. Både kommunenes og folketrygdens utgifter har økt. Grovt sett fordeler utgiftene seg med 60 prosent på kommunene og 40 prosent på folketrygden. Etter departementets beregninger økte trygdens utgifter til fastlegevirksomhet med 42 prosent fra 2000 til 2002, noe mindre enn forventet. Forklaringen på veksten er bl.a. at mange flere allmennleger praktiserer for trygdens regning, justeringer av takstene som følge av takstoppgjør, en forutsatt omfordeling fra drifts-/basistilskudd til trygderefusjoner og endret finansiering av fastlønnsordningen for leger.

Departementet startet i 2003 arbeidet med en statusrapport om fastlegeordningen. Rapporten ferdigstilles høsten 2004, og omfatter perioden fra innføringen 1. juni 2001 til 31. desember 2003. Rapporten er blant annet basert på registerdata fra Rikstrygdeverket, data fra Statistisk sentralbyrå og en rekke rapporter fra den forskningsbaserte evalueringen. Flere sentrale instanser har også, etter forespørsel fra departementet, spilt inn sine erfaringer med ordningen så langt.

Departementets helhetsvurdering er at innføringen av fastlegeordningen har vært vellykket. Fastlegeordningen som organisatorisk system/listesystem er etablert og fungerer i hovedsak som forutsatt. Samtlige av landets kommuner har nå fastlegeordning. Innbyggernes rett til å stå på liste, retten til å bytte lege og retten til ny vurdering hos annen fastlege er i stor grad ivaretatt. Hittil har ca. 98 prosent av innbyggerne fått en adresse for ansvar for allmennmedisinsk hjelp. Undersøkelser viser at flere pasienter er svært fornøyde med allmennlegetjenesten etter at fastlegeordningen ble innført. Denne tendensen er sterkest i mellomstore og store kommuner. Cirka to tredeler av fastlegene er positive til ordningen. Legene vektlegger først og fremst kontinuitet i lege-pasientforhold, med bedre mulighet til å utføre godt medisinskfaglig arbeid, det utvidede ansvaret for innbyggerne på de respektive listene, og bedre økonomiske vilkår.

Selv om hovedinntrykket er positivt, er det også avdekket enkelte svakheter. Fortsatt står 68 000 innbyggere (1,5 prosent) på en liste betjent av vikar, se omtale under kap. 724 post 21 av geografiske forhold med hensyn til ledige hjemler.

Det er skjedd en generell styrking av allmennlegetjenesten. Fra 2000 til 2002 økte antall legeårsverk i kommunehelsetjenesten med 342 (fra 3 809 til 4 151). Veksten har i hovedsak kommet innenfor det kurative arbeidet. Veksten i årsverk innenfor allmennmedisinsk offentlig legearbeid har vært mindre enn ønsket. Dette gjelder særlig i sykehjemmene, men også i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kommunenes utnyttelse av den individuelle fastlegeavtalen til å styrke allmennmedisinsk offentlig legearbeid undersøkes nærmere i et nylig igangsatt forskningsprosjekt administrert av Norges forskningsråd. Departementet vil, etter at resultater fra prosjekter/utredninger foreligger i 2005, foreta en samlet gjennomgang av hvordan de offentlige allmennmedisinske oppgavene blir ivaretatt. Rapporter fra Helsetilsynet i fylkene tyder på at legeoppgaver i sykehjem og forebyggende legeoppgaver ikke har høy nok prioritet i kommunene.

Fastlegeordningen gir rett til å bytte lege inntil to ganger per kalenderår. Registerdata fra Rikstrygdeverket viser at muligheten for legebytte ikke er tilfredsstillende i en del kommuner.

Større mulighet for kontinuitet i og bedret tilgjengelighet til allmennlegetjenesten er sentrale mål for fastlegeordningen. Mellom 1. juli 2001 og 31. desember 2003 har cirka 500 000 innbyggere måttet bytte fastlege på grunn av at legen har avsluttet sin praksis og cirka 50 000 på grunn av at lege reduserte sin liste. Departementet følger utviklingen nøye og har bedt Legeforeningen og KS om å følge opp lokalt gjennom å bidra til smidige løsninger ved reduksjon av lister. En undersøkelse viser at færre innbyggere er svært fornøyde med telefontilgjengeligheten til legekontoret etter innføringen av fastlegeordningen. Helsetilsynet i fylkene har avdekket til dels store variasjoner både i telefontilgjengelighet og ventetid på legetime.

Registerdata fra Rikstrygdeverket viser at en relativt stor andel fastleger under 40 år av en eller annen grunn avslutter sin praksis som fastlege, og at dette i større grad er tilfelle blant kvinnelige enn mannlige fastleger. Det framgår imidlertid ikke om de flytter til en annen fastlegepraksis, til spesialisthelsetjenesten eller velger annen yrkesaktivitet. Departementet vil vurdere en undersøkelse som kan danne utgangspunkt for en diskusjon om spesielle tiltak for å få flere kvinner til å etablere seg og bli værende i allmennlegetjenesten.

Hensynet til innbyggernes mulighet til å bytte lege og mulighet til videre utvikling av allmennlegetjenesten krever at kommunene kontinuerlig vurderer behovet for legeressurser. Departementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet gjennom fylkesmennene om å følge opp de kommunene der innbyggernes byttemulighet er begrenset.

Departementet vil gjennom tilsynsmyndigheten følge utviklingen på de forskjellige områder for tilgjengelighet, blant annet telefontilgjengelighet. Som del av den forskningsbaserte evalueringen vil departementet i løpet av 2005 innhente kunnskap om hvordan fastlegeordningen fungerer for mennesker med psykiske lidelser. Det er usikkert hva evalueringen vil gi av kunnskap om ordningen i forhold til andre grupper brukere med spesielle behov, som for eksempel store grupper med kroniske sykdommer, rusmisbrukere, eldre med demens og asylsøkere. Rapporter fra Helsetilsynet i noen fylker konkluderer med at fastlegens rolle som koordinator når det gjelder helsetjenester til personer med sammensatte behov bør styrkes. Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet ha spesiell oppmerksomhet rettet mot ivaretakelse av allmennlegetjenester til spesielle grupper brukere. Det vil bli vurdert behov for innhenting av mer systematisert kunnskap om hvordan fastlegeordningen fungerer for disse brukerne. Fastlegens rolle som koordinator for innbyggerne på sin liste omtales nærmere i statusrapporten.

Fastlegereformen skal bidra til en rasjonell utnyttelse av de samlede legeressurser i landet. Det betyr at fastlegeordningen også skal bidra til et mer effektivt samarbeid mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten. I dette samarbeidet er fastlegens henvisningspraksis og sykehusenes systemer for epikriser ved utskrivning av stor betydning. Samarbeidet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er generelt av stor betydning, både av hensyn til pasientens opplevelse av helhet i behandlingsforløp og for å sikre en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom nivåene. Det vises her bl.a. til omtale av Offentlig utvalg om samhandling mellom første- og annenlinjetjenesten samt Utviklingstiltak innen primærhelsetjenesten (SEDA-prosjektet) og omtalen av lokalsykehusenes rolle under Plan og meldingssystem for regionale helseforetak (Del III)).

Fastlegereformen er en reform av organisatorisk og finansiell karakter. Den har ikke hatt fokus eller virkemidler direkte rettet mot den medisinske virksomheten eller innholdet i denne. Primærhelsetjenestens oppgaver har forandret seg mye de siste tiårene, noe som medfører behov for ny og forskningsbasert kunnskap. Dette gjelder både den virksomheten allmennlegene utfører i sin egen praksis, og de medisinske og pleiemessige oppgavene som følger av at pasienter som tidligere var innlagt i sykehus nå ivaretas i kommunens pleie- og omsorgstjeneste. I internasjonalt perspektiv har norsk allmennmedisin et høyt faglig nivå, men store deler av den faglige virksomheten er i for stor grad erfaringsbasert og i for liten grad fundert på forskningsbasert kunnskap. Mange allmennleger opplever daglig at kunnskapsgrunnlaget fra grunnutdanning og videre- og etterutdanning kommer til kort i møtet med vanlige helse- og sykdomsproblemer i befolkningen. Dette gjelder særlig ved kronisk sykdom, slik som muskel- og skjelettlidelser og psykiske problemer.

Allmennmedisinsk fagutvikling og forskning ligger langt etter medisinsk forskning og fagutvikling innenfor spesialisthelsetjenesten. Klinisk forsk­ning i spesialisthelsetjenesten ivaretas som en lovfestet oppgave for helseforetakene. Forskningen har ofte begrenset overføringsverdi til allmennlegetjenesten. I motsetning til i spesialisthelsetjenesten er allmennlegetjenestens pasientgrunnlag uselektert. Dette innebærer behov for en bred samfunnsrelatert forståelse i tillegg til den rent medisinske kunnskapen.

Departementet ser et stort behov for å styrke forskning og fagutvikling innen allmennlegetjenesten på tjenestens egne premisser, og vil innlede et samarbeid med aktuelle miljøer og virksomheter for å drøfte hvordan et slikt utviklingsarbeid kan organiseres og finansieres.

Den foreliggende oppsummeringen er foretatt midtveis i den avtalte evalueringsperioden. Departementets oppfølging vil fortsette på bakgrunn av videre tilbakemeldinger i form av forskningsbasert kunnskap, registerdata og øvrige innspill (se også kap. 724 post 21 Stimuleringstiltak m.m.).

Tilskuddet til evalueringen foreslås videreført i 2005.

Personellstatistikk

Personellet utgjør den viktigste ressursfaktoren i helsetjenesten. Departementet har derfor i flere år i samarbeid med SSB arbeidet målrettet for å ut­vik­le statistikk over personellinnsatsen og framskrivning av tilbud og etterspørsel. Dette arbeidet har gitt gode resultater. I 2005 vil det legges vekt på fullstendig statistikk over personellets yrke. I tillegg vil statistikken over utdanning forbedres, særlig for utenlandske statsborgere og personer som får vurdert sin realkompetanse uten å ha gjennomgått formell skolegang. I 2005 vil tilskudd gå til videreutvikling av statistikken. En revisjon av HELSEMOD (modell som benyttes til fremskrivninger av arbeidsmarkedet for helsepersonell) er aktuell i den sammenheng.

Utviklingstiltak innen primærhelsetjenesten

Departementet besluttet i 2003 at prosjektet Sentrale data fra allmennlegetjenesten (SEDA), basert på uttrekk fra den elektroniske journalen til et utvalg allmennleger, skal videreføres med tanke på en gradvis oppbygging av landsrepresentativ statistikk fra allmennlegetjenesten. Formålet med SEDA er å gi data til legenes kvalitetsutvikling i egen praksis og myndighetene aggregerte styringsdata og data for forskning. Prosjektet har et stort potensiale, blant annet når det gjelder å utvikle statistikk over henvisninger og epikriser. Etter hvert som den elektroniske pasientjournal utvikles, kan det også tenkes mulighet til å kunne identifisere hele forløp, over tid og mellom forskjellige aktører, uavhengig av om diagnosen endres underveis. Den videre utviklingen av SEDA forutsetter følgelig også en videre utvikling av elektronisk pasientjournal. Elektronisk kommunikasjon vil kunne gjøre samarbeidet mellom tjenesteytere og tjenestenivåer enklere. Dataene fra SEDA kan få betydning for arbeidet med å bedre samhandlingen mellom første- og annenlinjetjenesten, jf. Samhandlingsutvalget.

I 2004 arbeider SSB med å gjøre nødvendig programverktøy mer robust gjennom videreutvikling av IT-systemer og arbeid opp mot journalleverandører, før nytt datauttrekk kan gjøres i 2005. Det planlegges et betydelig større uttrekk av data i 2005 og en bredere analyse av innkomne data enn det som ble gjort i pilotprosjektet. Intensjonen er at prosjektet gradvis glir over i en driftsfase med årlige uttrekk. SEDA kan også ses i sammenheng med oppfølging av Nordisk medicinalstatistisk komités (NOMESKO) anbefalinger om etablering av statistikk for ikke-innlagte pasienter. Departementet vil gi tilskudd i samsvar med aktuell utvikling av prosjektet.

Alternativ behandling

Lov om alternativ behandling ved sykdom mv. trådte i kraft 1. januar 2004. Samtidig trådte forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom og forskrift om frivillig registerordning for alternative utøvere i kraft.

Forbrukerombudet har i 2004 påbegynt aktivt tilsyn med markedsføring av alternativ behandling. Registerordning er etablert, først som manuelt register, og fra 1. september 2004 som nytt elektronisk register i Brønnøysundregistrene. Organisasjoner med utøvere innen alternativ behandling er invitert til å søke Sosial- og helsedirektoratet om godkjenning etter registerforskriften.

Departementet ga sommeren 2003 Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utrede utdanningene innen homeopati og akupunktur, og å utrede behandlingsformene naprapati, osteopati og manuell terapi med sikte på vurdering av autorisasjon etter lov om helsepersonell. Utredningene er antatt ferdigstilte henholdsvis høsten 2004 og vinteren 2005. Departementet vil senere komme tilbake til oppfølging av utredningene.

Det har på departementets initiativ blitt etablert en bransjeorganisasjon som omfatter medlemsorganisasjoner for en stor andel av de organiserte alternative behandlere, kalt Sammenslutningen av alternative behandlerorganisasjoner (SABORG). Våren 2004 ble det også etablert et kontaktforum for dialog mellom utøverorganisasjoner (i og utenfor SABORG), pasientorganisasjoner og helsemyndighetene. Sosial- og helsedirektoratet koordinerer disse tiltakene.

Høsten 2003 startet departementet i samarbeid med Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) forprosjektering av en informasjonsbank om alternativ behandling, lokalisert til Tromsø. Videreføring av et forprosjekt er til vurdering i departementet og vil bli fulgt opp høsten 2004 med sikte på etablering av en informasjonsbank i løpet av 2005.

I 2004 ble forskning på alternativ behandling styrket med 3 mill. kroner gjennom økt tilskudd til NAFKAM. Midlene skal benyttes til styrking av NAFKAMs rolle som nasjonalt forskningssenter, med ansvar for utvikling av flerfaglig forskning innen feltet alternativ behandling. NAFKAM har bl.a. prioritert etablering av nye forskerstillinger. Det tas sikte på å avklare den framtidige organisatoriske forankring av NAFKAM i 2005. Midler til øvrig forskning innen alternativ behandling og til øvrig drift av NAFKAM bevilges i tillegg over kap. 701 post 50.

For 2005 foreslås bevilget midler til tilskudd til drift og videreutvikling av NAFKAM, til videreføring av arbeidet med etablering av en informasjonsbank om alternativ behandling i Tromsø, til drift av den frivillige registerordningen ved Brønnøysundregistrene, til drift av kontaktforum, støtte til sekretariatetsfunksjon for SABORG og til oppfølging av utredningsarbeidene.

Helsesamarbeidet med Kina

Helsesamarbeidet med Kina er forankret i Memorandum of Understanding inngått mellom helsedepartementene i Kina og Norge i 1999 og i den treårige samarbeidsavtalen inngått i 2002. Helsedepartementets samlede budsjett for samarbeidet med Kina er 1,7 mill. kroner for 2004. I tillegg kommer 2 mill. kroner fra Utenriksdepartementet. Over kap. 728 post 21 disponeres 1,3 mill. kroner. Midlene over denne posten går i hovedsak til utvekslingstiltak innen tradisjonell kinesisk medisin koordinert av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Det er også etablert stipender for kinesiske leger og gjennomført utvekslingstiltak om helsesystemer og reformer. Over kap. 719 post 70 er det bevilget 0,4 mill. kroner til tiltak mot HIV/AIDS i Kina i samarbeid med norske frivillige organisasjoner, mens midlene fra UD kanaliseres via NORAD til HIV/AIDS-forebyggende bistandsprosjekt i Kina. Det foreslås at tilskuddet videreføres i 2005.

Helsetjenester i et flerkulturelt samfunn

Tiltakene skal bidra til å utvikle likeverdige helsetjenester til alle grupper i befolkningen, uavhengig av faktorer som etnisk, kulturell, språklig eller religiøs tilhørighet. Likeverdige helsetjenester forutsetter kompetanse til å utvikle tjenester tilpasset ulike behov. Spesielle utfordringer er knyttet til det å kunne tilby adekvate helsetjenester når forfølgelse, flukt og eksiltilværelse har gitt, eller kan gi, helse- og sykdomsmessige konsekvenser.

I 2003 utga direktoratet en veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere og flyktninger. I 2004 innhentes erfaringer med bruk av veilederen. Sosial- og helsedirektoratet arrangerte et arbeidsseminar «Innvandring og helse – identifisering av utfordringer» i januar 2004. Høsten 2004 arrangerer direktoratet konferanser for helsepersonell tilknyttet transitt- og asylmottakene.

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), med seksjon for Flyktninghelse og tvungen migrasjon, omtales under kap 743.

For 2005 foreslås bevilget tilskudd til oppfølging av tiltak i den kommende stortingsmeldingen om det flerkulturelle Norge og til oppfølging av St.meld. nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Noreg – om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. Videre foreslås midler til revidering av veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere og flyktninger, tiltak som oppfølging av resultatene fra Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med helsetjenester tilknyttet transitt- og asylmottakene i 2004 og andre tiltak som har som mål å utvikle helsetjenesten slik at den blir bedre tilpasset en flerkulturell befolkning.

Tilskudd til Institutt for helseledelse og helseøkonomi

Det er inngått en rammeavtale mellom departementet og Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo. Avtalen vil bidra til å bygge ut og vedlikeholde nasjonal kompetanse innenfor fagområder som er av betydning for utøvelse av god administrasjon og ledelse i helsetjenesten, og til avgrensede forskningsoppdrag. Tilskuddet foreslås videreført i 2005.

Erstatning for tannlegeofre

Nærmere 150 pasienter har fått skader etter feilbehandling gitt av en tannlege på Vestlandet. Det ble i januar 2002 inngått avtale mellom staten ved Helsedepartementet og forsikringsselskapene Vesta og If om dekning av behandlingskostnader etter feilbehandlingen for 100 pasienter. Behandlingsordningen administreres av Haukeland sykehus på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Behandlingen av pasientene er ikke avsluttet, og den er også utvidet til å omfatte ytterligere pasienter.

Avtalen mellom staten og selskapene innebærer at selskapene bidrar med et fast beløp per pasient. Staten dekker behandlingsutgifter som går utover selskapenes andel og utgifter forbundet med sykehusets administrasjon av ordningen. Saken er i ferd med å avsluttes. I budsjettet for 2005 foreslås avsatt midler til dekning av statens ansvar i henhold til avtalen av januar 2002.

Satsingsområder og mål for 2005

Det er behov for fortsatt målrettet arbeid mot kommunene for at helsetjenesten i fengslene skal bli bedre integrert i kommunehelsetjenesten enn det som er tilfelle mange steder i dag, samt tydeliggjøre ansvar og myndighet mellom helsetjenesten i fengslene og kommunehelsetjenesten.

Det vises til Sosialkomiteens flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at det bør gis tilbud om kartlegging av helseproblemer under soning og tilbud om tilpasset behandling. Det vises videre til at et annet flertall bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet som er kjent med at fengselshelsetjenesten gir tilbud til innsatte om kartlegging av helseproblemer under soningen.

Det er utarbeidet ny veileder for helsetjenesten i landets fengsler som skal erstatte den gamle veilederen fra 1987. Implementering av denne vill bl.a. bidra til ytterligere kvalitetssikring av bl.a. legemiddelhåndteringen, helseundersøkelse og sikre en forsvarlig behandling av taushetsbelagte personopplysninger. Dette bidrar til å sikre at den nødvendige kartleggingen av helseproblemer under soningen.

Det er viktig å bedre samspillet mellom helsetjenesten for innsatte og institusjoner i psykisk helsevern for å sikre rask tilgang til institusjonsbehandling for alvorlig sinnslidende. Gjennom den utbyggingen av tjenestetilbudet som skjer gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse vil også behandlingstilbudet til innsatte med psykiske lidelser bli vesentlig styrket, jf. kap 743 post 75.

Helsetilsynets tilsyn med fengselshelsetjenesten i 2001 indikerte manglende tilgang på psykiatrisk spesialisthelsetjeneste i mange fengsler. I 2004 fikk Kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i oppdrag å kartlegge tilbudene som gis av psykisk helsevern til fengselsinnsatte. Kartleggingen viser blant annet 19 av 41 fengsler ikke har fast avtale om tjenestetilbud fra psykisk helsevern. De fleste har heller ikke en fast poliklinikk eller psykiatrisk avdeling fengselet henvender seg til. For å få en bedre kontinuitet i tilbudet, få bedre veiledning, bedre tilgjengeligheten og fremme forpliktende samarbeid vil departementet anmode de regionale helseforetakene om å gi prioritet til arbeidet med innsatte, herunder særskilt vurdere hvorvidt det bør være et spesifikt DPS eller psykiatrisk sykehusavdeling som yter tjenester til hvert enkelt fengsel.

Det vises til Budsjett.-innst. S. nr. 11 (2003-2004), romertallsvedtak nr. 5 "Stortinget ber Regjeringen utrede alternativer for behandling av rus- og psykiatriproblemer for innsatte i fengsler og fremme tiltak som fører til at behovet for slik behandling kan tilbys til alle som dømmes til fengselstraff." Departementet har i tråd med dette gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utrede alternative behandlingsformer av rus- og psykiatriproblemer for innsatte i fengsel, og fremme forslag til hvordan slik behandling kan tilbys alle som dømmes til fengselsstraff med behov for slik behandling. Resultatene fra denne utredningen vil departementet komme tilbake til i statsbudsjettet for 2006.

Formål og hovedprioriteringer

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til tilbud i Norge, og omfatter tilbud til pasienter med revmatiske lidelser, pasienter med psoriasis, barn og ungdom med astma og lungesykdommer, samt barn med atopisk eksem. Staten dekker utgiftene til behandling for barn og voksne. Det betales en egenandel for voksne pasienter og ledsagere. Behandlingen foregår nå i Tyrkia, Serbia og Montenegro og Spania for revmatikere, og på Kanariøyene for de øvrige gruppene av pasienter. Ut over de faste programmene sendes prøvegrupper til eventuelle nye behandlingssteder. Daglig administrasjon og faglig ansvar tilligger Rikshospitalet HF.

Resultatrapport 2003

I 2003 var det 2 792 pasienter og 159 ledsagere til barn som ble omfattet av behandlingsreiser til utlandet.

Det ble behandlet 1 875 pasienter med revmatiske lidelser i Tyrkia, Montenegro og Spania, hvorav 104 var barn og ungdom. Det ble behandlet 583 pasienter med psoriasis på Gran Canaria, hvorav 17 var barn og ungdom. 167 barn og ungdom ble behandlet for astma, kroniske lungesykdommer og atopisk eksem på Gran Canaria, det samme antall som i 2002. Videre ble det sendt prøvegruppe på 30 pasienter med nevromuskulære sykdommer til Spania, 59 pasienter med cerebral parese til Lanzarote og 78 pasienter med senskader etter poliomyelitt til Tyrkia og Tenerife.

Tilstandsvurdering

Av de innkomne søknadene under de tre programmene ble 33 pst innvilget innenfor astmaprogrammet, 59 pst innenfor revmaprogrammet og 62 pst innenfor psoriasisprogrammet. Dette er tilnærmet lik andelen innvilgede søknader i forhold til 2002. I 2003 er også gitt tilbud til 78 pasienter med senskader etter poliomyelitt. Andelen innvilgede søknader gjenspeiler ikke nødvendigvis det reelle behovet, siden mange søkere ikke oppfyller de medisinske kriteriene for å bli tildelt behandlingsopphold i utlandet.

I 2003 ble det igangsatt forsknings- og utviklingsprosjekter som omhandler pasienter med cerebral parese og nevromuskulære sykdommer, for å evaluere effekten av behandling i Syden. Resultatene vil foreligge høsten 2004 og vil være avgjørende for hvorvidt nye pasientgrupper skal tas inn som ordinære pasientgrupper i tilbudet om behandlingsreiser.

I 2004 vil ca. 2 000 revmatikere få behandlingstilbud, herav 105 barn/unge og 45 bevegelseshemmede revmatikere. I tillegg vil ca. 600 pasienter med psoriasis få tilbud om behandling på Grand Canaria (derav 17 barn/unge). Samtidig vil 190 barn med astma, kroniske lungesykdommer og atopisk eksem, 153 pasienter med senskader etter poliomyelitt og 20 pasienter med psoriasisartritt få behandlingstilbud. Videre vil programmet omfatte en prøvegruppe på 25 pasienter med fibromyalgi til Tyrkia og 30 pasienter med nevromuskulære sykdommer til Spania.

Satsingsområder og resultatmål for 2005

I 2005 tas det sikte på å gi tilbud til om lag 2 900 pasienter, dvs. samme antall som i 2004. Det ordinære programmet videreføres med 1 850 voksne revmatikere, herunder også små grupper med særlige hjelpebehov, 75 barn og 20 ungdommer med revmatiske lidelser, 600 voksne og barn/ ungdom med psoriasis og 170 barn med astma, kroniske lungesykdommer og atopisk eksem. Det vil også bli gitt tilbud til 120 pasienter med senskader etter poliomyelitt og en pilotgruppe på 20 pasienter med psoriasisartritt.

Rikshospitalet avventer evalueringen av prøvegruppene for voksne og barn med cerebral parese og for pasienter med nevromuskulære sykdommer. Rapportene vil ikke foreligge før i slutten av 2004 eller tidlig i 2005.

For pasienter med multippel sklerose arbeider Rikshospitalet med planlegging av et forprosjekt i tråd med Stortingets vedtak. Forprosjektet vil trolig først kunne gjennomføres i 2006, da det er vanskelig å få medisinsk personale til det vitenskapelige arbeidet.

For 2005 foreslås bevilget 83,66 mill. kroner.

Utviklingen av pasientklassifikasjonssystemer

Resultatrapportering 2003

Et pasientklassifiseringssystem systematiserer opphold eller aktivitet i grupper som er mest mulig homogene, så vel medisinsk-faglig som kostnadsmessig. Dette gjør det lettere å sammenligne pasientsammensetning, aktivitet og ressursbruk mellom sykehus. Det mest kjente pasientklassifiseringssystemet er DRG-systemet som brukes ved somatiske sykehus.

I 2003 ble det satt i gang et prosjekt i regi av KITH for å utvikle et enhetlig kodeverk for poliklinisk virksomhet. Arbeidet pågår fortsatt og skal være ferdig høsten 2004. Det nye kodeverket vil danne et godt grunnlag for utarbeiding av et nytt pasientklassifiseringssystem for poliklinisk virksomhet som kan integreres med dagens DRG-system. Dette vil på sikt bidra til at ISF-systemet kan utvides til å gjelde all behandling, både poliklinisk aktivitet, dagbehandling og innleggelser. Arbeidet må gjennomføres i faser og er tidkrevende, totalt sett er det anslått en utviklingsperiode på mellom 3 og 5 år. Det vil imidlertid kunne ta noe lengre tid før dette kan tas i bruk som finansieringsverktøy.

Tilstandsvurdering 2004

Som en oppfølging av St.meld. nr. 5 (2003-2004) Nytt inntektssystem for spesialisthelsetjenesten, er det satt i gang et arbeid med å utvikle klassifiseringssystemer på flere nye områder innenfor spesialisthelsetjenesten. For å finansiere dette er det avsatt 5 mill. kroner på kap. 732 post 21 i 2004. Det er igangsatt arbeid på følgende områder i 2004: utvikling av DRG-systemet for høyspesialiserte somatiske tjenester, enhetlig kodeverk for laboratorier samt et forprosjekt for mulighetene innenfor psykisk helsevern, rus, rehabilitering og habilitering. De ulike prosjektene vil strekke seg over noen år. Dette kommer i tillegg til det arbeidet som startet opp i 2003 og som det er bevilget 1,6 mill. kroner til.

Bedre kvalitet på koding og kontroll av ISF-ordningen

Tilstandsvurdering 2004

For å styrke kvaliteten og kontrollapparatet med ISF-ordningen er det i 2004 overført 5 mill. kroner fra kap. 732 postene 71-75 til kap. 732 post 21 for å styrke innsatsen knyttet til koderevisjon og standardisering av koding. Midlene er stilt til disposisjon til SINTEF Helse og arbeidet skjer i regi av SINTEF Helse gjennom et samarbeid med Dnlf og de medisinske fagmiljøene. Det er gitt en nærmere omtale av dette arbeidet under kap. 732 post 76.

Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten

Resultatrapportering for 2003

Arbeidet med statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten ble i all hovedsak avsluttet i 2002. I 2003 var det aktiviteter knyttet til overføring av formuesposisjoner fra fylkeskommunene til staten, herunder også gjennomføring av nemndsbehandling. Videre er det hentet inn økonomisk kompetanse knyttet til blant annet etablering av åpningsbalansene og arbeidet med formuesoverføringer fra fylkeskommunene til staten. For å dekke juridisk og økonomisk bistand i forbindelse med dette arbeidet ble det bevilget 10 mill. kroner i 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). I tillegg ble om lag 6 mill. kroner av bevilgningen fra 2002 overført til 2003 grunnet tidspunktet for utbetaling av midlene.

Tilstandsvurdering 2004

Den gjenstående aktiviteten i 2004 er i hovedsak knyttet til sluttføring av eiendomsoverdragelsene, dvs. nemndsbehandling og arbeid med hjemmelsoverføringer og delingsforretninger. Aktivitetene som gjennomføres i 2004 dekkes av overførte midler fra 2003 og bevilgningen på kap. 732 post 21 i 2004.

Prosjekt for gjennomføring av Rusreform I

Resultatrapportering for 2003

For å forberede og gjennomføre Rusreform I ble det etablert et prosjekt i Helsedepartementet. Det ble bevilget 10 mill. kroner til arbeidet i 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). I tillegg er det overført 5 mill. kroner fra 2002. Bevilgningen omfattet lønns- og driftsmidler til prosjektorganisasjonen samt midler til ekstern bistand knyttet til overføring av institusjonene. I tillegg dekket bevilgningen ekstraordinære engangsutgifter for regionale helseforetak i forbindelse med gjennomføring av reformen. Gjennomføringen av Rusreform I ble samordnet med Rusreform II, og ble koordinert av prosjektorganisasjonen. Det er avsatt 5 mill. kroner på Sosialdepartementets budsjett til gjennomføring av Rusreform II.

Tilstandsvurdering 2004

Rusreformene ble iverksatt 1. januar 2004. Det har vært noe etterarbeid i 2004 knyttet til gjennomføringen av reformene i 2004. Aktivitetene som gjennomføres i 2004 dekkes av overførte midler fra 2003 og bevilgningen på kap. 732 post 21 i 2004.

Budsjett 2005

Det foreslås å flytte midler knyttet til utvikling av pasientklassifiseringssystemer, til sammen 6,6 mill. kroner, til kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale under kap. 720 post 21. Dette innebærer at Sosial- og helsedirektoratet gis et samlet ansvar for å utvikle og vedlikeholde kode- og pasientklassifiseringssystemer. SINTEF Helse/PAFI skal fortsatt ha et hovedansvar for å vedlikeholde DRG-systemet.

Det foreslås å bevilge 17,7 mill. kroner under kap. 732 post 21 i 2005. Bevilgningen vil for 2005 i hovedsak gjelde departementets videre oppfølging og kontroll av sektoren. Arbeidet med å styrke kvaliteten og kontrollapparatet med ISF-ordningen videreføres og det avsettes 5 mill. kroner til dette arbeidet i 2005. I tillegg vil bevilgningen benyttes til en videreføring av igangsatte aktiviteter som for eksempel måling av forskningsresultater i helseforetakene, norsk og nordisk DRG-programvare og Nordisk senter for klassifisering av sykdommer.

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Formålet med tilskuddet er å styrke tilbudet innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt utenfor sykehus.

Det ble i 2003 også innført tilleggsrefusjon for lindrende behandling i ISF-systemet, jf. kap. 732 post 76 Innsatsstyrt finansiering. Det er også etablert kompetansesentre for palliativ behandling i hver av helseregionene.

Resultatrapport 2003

I 2003 ble det utbetalt 10 mill. kroner til formålet over denne tilskuddsposten. Tilskuddet har gått til driftsstøtte og videreføring av etablerte prosjekter i kommunalt tilknyttede institusjoner. Dette for å sikre kontinuitet i prosjektene og opprettholdelse av tilbudet.

Tilstandsvurdering 2004

I 2004 ble bevilgningene til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt utenfor sykehus styrket i forhold til 2003, og det ble bevilget 15 mill. kroner på denne posten.

Tilskuddet for 2004 har gått til driftsstøtte til etablerte prosjekter som fremdeles er i en oppstartfase (om lag 5 mill. kroner) og til investeringsstøtte og driftsstøtte til nye prosjekter utenfor sykehus (om lag 10 mill. kroner). Dette for å sikre kontinuitet i prosjektene, men også for å understøtte nye prosjekter der det tidligere har vært et mangelfullt tilbud. Samtlige helseregioner ble i 2004 tildelt midler.

Budsjettforslag 2005

Det foreslås at bevilgningen til prosjekter knyttet til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt utenfor sykehus videreføres i 2005, dvs. 15,0 mill. kroner foreslås bevilget over kap. 732 post 70.

Pasienttransport (tidl. syketransport) og reiseutgifter for helsepersonell

Ansvaret for pasienttransport og transport av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten ble overført fra trygdeetaten til regionale helseforetak 1. januar 2004, jf. Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) og Innst. O. nr. 9 (2003-2004). Målsetningen med overføringen er å stimulere til behandling nær pasientens bosted når dette er til fordel for pasienten og representerer sparte utgifter til pasienttransport. Ved å samle ansvaret for spesialisthelsetjeneste og pasienttransport vil det være lettere å se disse tjenestene i sammenheng.

Finansieringsansvaret for pasienttransport er i 2004 delt mellom staten og regionale helseforetak. Halvparten av utbetalingene dekkes av staten over kap. 732 post 80 Pasienttransport. Regionale helseforetak forutsettes å dekke resterende 50 pst. av utgiftene gjennom tilførte midler under kap. 732 post 70.

Tilstandsvurdering 2004

Ansvaret for pasienttransport tilligger de enkelte helseforetak slik at behandlingstilbud og transport kan koordineres. Det er gjennomført anbudsrunder med drosjenæringen og inngått nye kontrakter innenfor de fleste områder. En årsprognose basert på regnskapstallene for de seks første måneder i 2004 tilsier at utbetalingene til pasienttransport, herunder oppholdsutgifter, har økt med 2 pst. sammenlignet med 2003. En har da tatt hensyn til økte egenandeler fra 1. januar 2004. Det antas at regionale helseforetaks fokus på anbudsrunder i 2004 har bidratt til at utgiftsveksten er noe lavere enn tidligere.

De fem regionale helseforetak har inngått enkeltvise avtaler med Rikstrygdeverket om levering av tjenester knyttet til saksbehandling og utbetalinger til transportører og brukere. De fem regionale helseforetakene har kjøpt denne typen av tjenester fra trygdeetaten for 105,9 mill. kroner inkl. mva i 2004. Det er i avtalene forutsatt dialog mellom partene om en mest mulig kostnadseffektiv tjeneste. Avtalene skal gjelde i to år fra 1.1.2004. Partene skal i juni 2005 drøfte videre samarbeid.

Budsjettforslag 2005

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at finansieringsdelingen av utgiftene endres slik at ytterligere 25 pst. av utgiftene skal dekkes av regionale helseforetaks ramme fra 2005. Forslaget innebærer at delingen av utbetalingene endres til en 75/25-modell fra 2005. Dette medfører at halvparten av bevilgningen under kap. 732 post 80 i 2005, dvs. 432,0 mill. kroner, flyttes til kap. 732 post 70.

Egenandelen foreslås økt fra 110 til 115 kroner per enkeltreise, fra 220 til 230 kroner tur/retur, fra 1. januar 2005.

Formålet med fritt sykehusvalg er å stimulere til bedre utnyttelse av kapasitet på tvers av regionale grenser. En del av reisene for pasienter som behandles utenfor egen bostedsregion, medfører store reisekostnader. Det foreslås at egenandelen ved bruk av fritt sykehusvalg utenfor egen helseregion, økes fra 220 kroner til 400 kroner hver vei fra 1. januar 2005, dvs. fra 440 til 800 kroner tur/retur. Under kap. 720 post 21 er det referert fra en foreløpig rapport utført av SINTEF Helse på bruken av fritt sykehusvalg. Et foreløpig funn fra undersøkelsen er at tre av fire fortsatt ville benyttet fritt sykehusvalg selv om egenandelen øker til 400 kroner hver vei. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en orientering etter at endelig rapport foreligger.

Forslagene om økte egenandeler må følges opp med endring av § 6 tredje ledd i forskrift av 19. desember 2003 nr. 1756 om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling. Det er tatt høyde for forslag til økte egenandeler i forslag til bevilgning under kap. 732 post 70 og post 80.

Videre foreslås 144,6 mill. kroner knyttet til administrasjon av pasienttransport og transport av helsepersonell samt midler knyttet til kjøp av tjenester flyttes til de regionale helseforetaks basisbevilgning, dvs. kap. 732 postene 71-75.

Bevilgningen til pasienttransport og reiseutgifter for helsepersonell over kap. 732 post 70 blir med dette 1 306,1 mill. kroner. Midlene fordeles som følger mellom regionale helseforetak:

Opptreningsinstitusjoner

Formål og hovedprioriteringer

Det vises til Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2002-2003) hvor det ble vedtatt en ny ordning for organisering og finansiering av tilbudet i opptreningsinstitusjonene, helsesportsentrene m.m. Ordningen innebærer at finansiering og bestilleransvaret skal overføres til de regionale helseforetakene i løpet av en fire års periode. Målsettingen er å harmonisere finansiering og styring av tilbudet i disse institusjonene med den øvrige spesialisthelsetjeneste. For nærmere omtale vises det til kap. 2711 post 78.

Resultatrapportering for 2003

2003 var det første året i overgangsperioden, og 20 pst. av inntektene til opptreningsinstitusjoner mv. ble utbetalt via de regionale helseforetakene som en basisbevilgning. De resterende 80 pst. ble utbetalt over kap. 2711 post 78 med bakgrunn i aktivitetsdata.

Som følge av dette ble de regionale helseforetakene pålagt å utarbeide avtaler med opptreningsinstitusjonene og helsesportsentrene i løpet av 2003. Ved utgangen av 2003 var avtaleforhandlingene mellom de regionale helseforetakene og opptreningsinstitusjonene, herunder de fire spesielle helsesportsentrene, sluttført og de fleste avtalene var undertegnet av berørte parter. I løpet av våren 2004 var alle avtaler undertegnet. Disse avtalene omfatter den totale sengekapasiteten disse institusjonene er godkjent for.

Tilstandsvurdering 2004

For 2004 er det bevilget 352,5 mill. kroner til opptreningsinstitusjoner over denne posten. Dette tilsvarer om lag 40 pst. av totalbevilgningen til institusjonene. Gjennom avtalene er opptreningsinstitusjonene og de spesielle helsesportsentrene blitt knyttet tettere opp imot spesialisthelsetjenesten. Avtalene som er inngått stiller både faglige krav til den tjenesten som institusjonene tilbyr og krav til rapportering tilbake til regionale helseforetak. En oppsummering på samhandling mellom sykehus, kommunehelsetjenesten og disse institusjonene vil foreligge første halvår 2005.

Budsjettforslag 2005

For 2005 foreslås det en videreføring av opptrappingen i tråd med tidligere innstillinger. Dette innebærer at finansieringen som utbetales over denne tilskuddsposten øker med om lag 20 pst., slik at bevilgningene øremerket til formålet over kap. 732 post 70 utgjør 60 pst. av totale bevilgninger til opptreningsinstitusjoner, helsesportsentre m.m. Økningen utgjør 193,1 mill. kroner, som foreslås overført fra kap. 2711 post 78 Opptreningsinstitusjoner mv. Bevilgningen til opptreningsinstitusjoner mv. over kap. 732 post 70 blir med dette på 560,0 mill. kroner og fordeles mellom institusjoner med bakgrunn i erfaringstall, og summeres som følger pr. regionalt helseforetak:

Luftambulansetjenesten

Resultatrapport 2003 og tilstandsvurdering 2004

Luftambulansen ANS ble opprettet 1. januar 2004. Luftambulansen ANS er et felles ansvarlig selskap som ivaretar den operative del av luftambulansetjenesten, herunder forvaltningsoppgaver som regionale helseforetak og Sosial- og helsedirektoratet har ivaretatt tidligere. Samlet bevilgning for luftambulansetjenesten i 2004 utgjør anslagsvis 420 mill. kroner, hvorav 55,5 mill. kroner er bevilget over kap. 732 post 70 til ivaretakelse av tiltak av nasjonal karakter innen luftambulansetjenesten, herunder risikoreduserende og sikkerhetsrelatert virksomhet.

Budsjettforslag 2005

Det foreslås bevilget 57,5 mill. kroner til Luftambulansetjenesten i 2005.

Med virkning fra 1. januar 2004 ble det innført nye myndighetspålagte arbeids- og hviletidsbestemmelser for besetningen i luftambulansetjenesten. Nye ytelsesmessige krav til helikoptertjenesten vil bli innført fra 1. januar 2005. Nye arbeidstidsbestemmelser og helikopterkrav har økonomiske konsekvenser for luftambulansetjenesten i 2004 og 2005. Det er foreløpig knyttet usikkerhet til størrelsen på beløpene, men det antas at de vil være i størrelsesorden 30-45 mill. kroner. Det foreslås ikke å kompensere for dette, jf. omtale under omstillingsutfordringer i de regionale helseforetakene.

Nasjonale kompetansesentre for sjeldne funksjonshemninger

Formål

Det er etablert 12 landsdekkende kompetansesentre/systemer for sjeldne funksjonshemninger. Sentrene skal bidra til å sikre at personer med sjeldne tilstander får dekket sitt helsetjenestebehov.

Resultatrapport 2003

Det ble i 2003 igangsatt en prosess for overføring av kompetansesentre for sjeldne funksjonshemninger til de regionale helseforetakene. Sosial- og helsedirektoratet skal som statens faglige rådgiver bistå i prosessen. I 2004 ble det bevilget 22,7 mill. kroner til Trenings- og rådgivningssenteret (TRS), 7,8 mill. kroner til Tannhelsekompetansesenteret (TAKO) og 6,8 mill. kroner til Institutt for sjeldne diagnoser (ISD) over kap. 732 post 70 for drift av sentrene. Kompetansesentrene har i 2003 gitt tilbud til og veiledet personer med aktuelle diagnoser, deres pårørende og det tverrsektorielle tjenesteapparatet, i tillegg til undervisning og forskning.

Tilstandsvurdering 2004

TRS og TAKO er i 2004 tilknyttet Helse Øst og ISD til Helse Sør. Midler til drift av sentrene, til sammen 41,6 mill. kroner, foreslås overført til kap. 732 post 78 i 2005. Beløpet er prisjustert og inkluderer utgifter til pensjonskostnader på 3 mill. kroner.

Departementet foreslår at ytterligere tre kompetansesentre for sjeldne funksjonshemninger overføres til regionale helseforetak fra 1. januar 2005. Dette gjelder Senter for sjeldne sykdommer og syndromer (SSSS), Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og Narkolepsi (NK) samt Frambu. For de to førstnevnte kompetansesentrene er tilknytning til regionalt helseforetak avklart og midler til drift overføres til og utbetales over kap. 732 post 78.

For rapportering på bruk av midler i 2003 for sentrene SSSS, NK og Frambu vises det til kap. 761 post 75.

Budsjettforslag 2005

Midler til drift av Frambu, inkl. Frambu barnehage og skole, foreslås overført til kap. 732 post 70 i 2005. Midlene overføres med følgende beløp:

• 41,1 mill. kroner fra kap. 761 post 75 Kompetansesentra m.m. (ny)

• 7,4 mill. kroner fra Utdannings- og forskningsdepartementets kap. 243 post 01 Kompetansesentra for spesialundervisning

• 1,0 mill. kroner fra kap. 761 post 73 Tilskudd til døvblinde og døve (ny)

Sistnevnte tilskudd ytes særskilt til rehabilitering av bygningsmassen inkl. brannsikringstiltak. Totalt foreslås overført og bevilget 49,5 mill. kroner til drift av Frambu i 2005. Midlene vil bli overført til det regionale helseforetak som Frambu blir tilknyttet.

Tilskudd til Viken senter

Viken senter for psykiatri og sjelesorg, som etableres i Bardu kommune, vil bli delfinansiert over Opptrappingsplanen for psykisk helse. I 2004 ble det utbetalt 30,0 mill. kroner til prosjektet over denne posten. For 2005 forslås det avsatt 31,0 mill. kroner til prosjektet. For øvrig omtale vises det til kap. 743 post 75.

Differensiert arbeidsgiveravgift

Det vises til St.prp. nr. 1 (2003-2004) hvor det ble lagt inn midler i basisbevilgningen (postene 71-75) som kompensasjon for omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Fra 2005 foreslås disse midlene overført til og utbetalt over kap. 732 post 70. Budsjettforslaget for 2005 utgjør 475,7 mill. kroner og utbetales til de regionale foretak med følgende fordeling:

Kreftbehandling m.m.

Investeringsmidler knyttet til kreftplanen

Som et ledd i gjennomføringen av nasjonal kreftplan ble det vedtatt å utvide antall strålemaskiner fra 22 til 36. Det er senere vurdert å være behov for å øke antallet til ytterligere 39 strålemaskiner på landsbasis, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Resultatrapport 2003 og tilstandsvurdering 2004

Økningen av stråleterapikapasiteten har tatt noe lenger tid enn planlagt p.g.a. omfattende byggearbeider. Stråleterapiutbyggingen ved Ålesund sjukehus - Helse Sunnmøre HF ble sluttført første halvår 2004. Kreftpoliklinikken for kjemoterapi, utredning, pasientkontroll og palliasjon ble tatt i bruk i januar og klinisk stråleterapi kom i gang i mars 2004. Med dette er det 33 maskiner i drift på landsbasis. Det pågår nå byggearbeider både ved Haukeland universitetssykehus HF, Ullevål universitetssykehus HF og Det norske radiumhospital HF, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Midler til strålemaskiner og bunkers som er bevilget over kreftplanen i perioden 2002-2004, er utbetalt i henhold til framdriften i prosjektene.

Studielønn til utdanning av stråleterapeuter

Resultatrapport 2003 og tilstandsvurdering 2004

Det ble i 2003 utbetalt studielønn til 32 studenter for vårsemesteret (skoleåret 2002/2003) og 34 studenter for høstsemesteret (skoleåret 2003/2004). For 2004 ble det fordelt 11,4 mill. kroner fra kap. 732 post 70 til de regionale helseforetakene; noe som tilsvarer refusjon for inntil 40 studenter på landsbasis.

Budsjettforslag for 2005

For 2005 overføres 11,8 mill. kroner til kap. 732 post 71-75 som fortsatt bidrag til å sikre rekrutteringen av stråleterapeuter/annet aktuelt personell innen kreftbehandling.

Ny universitetsklinikk i Trondheim

Det vises til omtale av utbyggingen av Nye St. Olavs Hospital i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Med bakgrunn i komitemerknad, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) gis her en samlet presentasjon av arbeidet med fase 2 og prosjektets status for øvrig. I den forbindelse vil også enkelte særskilte saker bli gitt omtale, herunder kostnadsdeling fase 1 og psykiatrisenter.

Fase 1

Første utbyggingsfase av det nye universitetssykehuset i Midt-Norge ble igangsatt i 2002 i tråd med Stortingets vedtak. Utbyggingen finner sted på det eksisterende sykehusområdet på Øya. Fase 1 omfatter Nevrosenteret, Kvinne-Barnsenteret, Laboratoriesenteret, pasienthotell, teknisk forsyningssenter samt infrastrukturtiltak. Utbyggingen er i all hovedsak i rute med hensyn til framdrift og fastsatt kostnadsramme. Samtlige store byggentrepriser er kontrahert. Fase 1 forventes samlet sett å være ferdigstilt og tatt i bruk i løpet av 2006, mens pasienthotellet er – som første delprosjekt – åpnet høsten 2004. Mindre avvik på byggearbeidene og mindre kontraktuelle forsinkelser forventes ikke å ha konsekvenser for ferdigstillelse.

Helse Midt-Norge RHF står for den samlede gjennomføringen av prosjektet. Det ble tidligere utbetalt kontanttilskudd til utbyggingsprosjektet over kap. 739 post 76 Tilskudd til RIT 2000. Fra og med 2003 ble finansieringen av fase 1 lagt om og skjer nå gjennom en kombinasjon av at Helse Midt-Norge RHF gis adgang til låneopptak samt bruk av egne inntekter. I tillegg utbetales kontanttilskudd over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett ifm. universitetsarealene som inngår i den nye universitetsklinikken.

En særskilt uavklart sak i forbindelse med byggefase 1 har vært relatert til forutsatt kostnadsdeling mellom Helsedepartementet og Helse Midt-Norge RHF. Stortinget har bedt Regjeringen vurdere å komme med forslag til kostnadsdeling for fase 1 i budsjettforslaget for 2005, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004). Dette med bakgrunn i finansieringsløsningen som allerede er besluttet for fase 2 og inn mot Helse Midt-Norges håndtering av videreføringen av prosjektet. Det er i første omgang prinsipper for slik kostnadsdeling som er vurdert, blant annet med bakgrunn i forutsatt dialog mellom departementet og Helse Midt-Norge RHF om saken. Etter helhetlig vurdering vil følgende prinsipper bli lagt til grunn for kostnadsdelingen:

• Helse Midt-Norge RHF vil bli gitt et særskilt investeringstilskudd i forbindelse med fase 1 fom. 2006.

• Størrelsen på investeringstilskuddet vil ta utgangspunkt i de samlede kostnader Helse Midt-Norge RHF må håndtere i forbindelse med utbyggingen.

• Før fastsettelse av den samlede størrelsen på investeringstilskuddet vil det foretas nærmere vurderinger av underlagsmaterialet og hvor stor del av utbyggingen Helse Midt-Norge RHF kan bære.

• Saken vil bli fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett 2005.

Fase 2

Gjennom statsbudsjettet for 2004 ble det gitt klarsignal for at det kan arbeides videre med fase 2 samt besluttet finansieringsopplegg for denne delen av utbyggingen. Ved beregning av investeringstilskuddet som er besluttet for fase 2, har departementet lagt til grunn at man i det videre plan- og prosjekteringsarbeidet tilstreber en kostnadsreduksjon på om lag 10 pst. sammenholdt med hvordan kostnadsbildet framsto i revidert hovedfunksjonsprogram våren 2003.

På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet ga styret i Helse Midt-Norge RHF i styremøte i januar 2004 tilslutning til utarbeidelse av et forprosjekt for fase 2 inkl. rammer for programmering og prosjektering. Fase 2 utgjør vel halvparten av planlagt totalutbygging på Øya og omfatter all bygging, riving og rehabilitering som gjenstår når byggefase 1 er sluttført. Kliniske sentra som inngår er Akuttsenter, Bevegelsessenter, Miljøsenter, Hjerte-lungesenter og Abdominalsenter.

I 2003 ble forberedende prosessanalyser fullført for fase 2. I 2004 har sentrale aktiviteter vært funksjonsprogrammering og skisseprosjekt for kliniske funksjoner som ledd i utarbeidelsen av forprosjekt. Videre planarbeid pågår med sikte på at forprosjekt kan foreligge i februar 2005 med påfølgende styrebehandling.

Styret for Helse Midt-Norge RHF har i styremøte i august 2004 gitt tilslutning til at foreliggende skisseprosjekt for byggefase 2 kan legges til grunn for videre utarbeiding av forprosjekt. Det jobbes ut fra en arealramme på totalt 197 500 kvm (inkl. fase 1) hvor av 3 500 kvm representerer fremtidig reserve.

Forutsetning om kostnadsreduksjon på om lag 10 pst. i det videre planarbeidet tilstrebes imøtekommet gjennom ulike tiltak, blant annet økt grad av standardiserte løsninger. Krav til reduksjon i investeringskostnader har medført utfordringer for prosjektorganisasjonen og behov for omgjøringer i prosjektplanene. Et annet tiltak som vurderes er annen gjennomføringsmodell – såkalt samspillmodell – for byggefase 2 som innebærer en annen entreprisestrategi og at man allerede høsten 2004 ønsker å innhente foreløpige anbud. Departementet legger til grunn at dette må skje innenfor rammer som ikke forskutterer de samlede vurderinger og beslutninger som senere skal tas for fase 2. Departementet legger til grunn at man finner løsninger som gir de forutsatte kostnadsreduksjoner.

Det understrekes at det er Helse Midt-Norges ansvar å ta stilling til de samlede investeringskostnadene, herunder er det gjennom finansieringsopplegget for fase 2 allerede klargjort at eventuelle merkostnader vil være et anliggende for det regionale helseforetaket. Med bakgrunn i finansieringsopplegget som allerede er besluttet for fase 2 samt gjenstående endelig avklaring mht. kostnadsdeling, må det regionale helseforetaket påregne en vesentlig økonomisk stramhet i de vurderinger som foretas av videreføringen av prosjektet, inkl. kvalitetssikring av beslutningsunderlaget.

En annen uavklart sak har vært mulig realisering av et psykiatrisenter i tilknytning til den samlede utbygging på Øya. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 53 (2001-2002) ble det i romertallsvedtak uttrykt at «Stortinget ber Regjeringa sørge for utredning av hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 av utbygginga av ny universitetsklinikk i Trondheim». Et psykiatrisenter har tidligere inngått i planene for utbyggingen, men var ikke inne i tidligere kostnadsanslag eller arealramme for totalutbyggingen når fylkeskommunen var i ansvarsposisjon. Et slikt senter er ikke medtatt i det særskilte finansieringsopplegget som er besluttet for byggefase 2.

Planleggingsarbeid er videreført etter at Helse Midt-Norge RHF overtok ansvar for det helhetlige prosjektet. Det er dokumentert at et slikt senter lar seg tomtemessig innpasse i planene for utvikling av sykehusområdet. I utgangspunktet har Helse Midt-Norge RHF anledning til å realisere et slikt senter dersom dette kunne håndteres innenfor foretakets egen økonomi og det er faglige grunner for å integrere psykiatri og somatikk i den helhetlige løsningen for det nye universitetssykehuset. Situasjonen er imidlertid den at utbyggingen av Nye St. Olavs Hospital for øvrig vil innebære en meget krevende økonomisk belastning for Helse Midt-Norge RHF.

Det er faglige argumenter som tilsier at det bør arbeides med andre løsninger for det aktuelle tjenestetilbudet. Helse Midt-Norge bør foreta en ny gjennomgang av planlagte funksjoner, sett i forhold til hvilke funksjoner som bør ivaretas ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS). Dette må sees på bakgrunn av de prinsipielle føringene i den vedtatte opptrappingsplanen for psykisk helse om desentralisering av tjenestene, spesielt at allmennpsykiatriske funksjoner skal ivaretas på DPS-nivå.

Departementets vurdering er at en utbygging av et psykiatrisenter ikke lar seg realisere som del av byggefase 2. Gitt også de økonomiske utfordringer og den framtidige belastning som må håndteres av foretaket ifm. Nye St. Olav-prosjektet, innebærer dette at man bør revurdere foreliggende planer.

Ny universitetsklinikk i Trondheim – fase 2

Med bakgrunn i komitemerknad hvor det forutsettes at det i statsbudsjettforslaget for 2005 gis en samlet presentasjon av arbeidet med fase 2 og prosjektets status for øvrig, vises det til annen omtale av prosjektet under kap. 732 post 74.

Gjennom statsbudsjettet for 2004 ble det gitt klarsignal for at det kan arbeides videre med et forprosjekt for andre byggefase samt besluttet finansieringsopplegg for fase 2. På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet ga styret i Helse Midt-Norge RHF i styremøte i januar 2004 tilslutning til utarbeidelse av et forprosjekt for fase 2 inkl. rammer for programmering og prosjektering. Fase 2 utgjør vel halvparten av planlagt utbygging på Øya. Det jobbes med sikte på at et forprosjekt vil foreligge februar 2005. Ved beregning av investeringstilskuddet som er besluttet for fase 2, er det lagt til grunn at man i det videre plan- og prosjekteringsarbeidet tilstreber en kostnadsreduksjon på om lag 10 prosent sammenholdt med hvordan kostnadsbildet framsto i revidert hovedfunksjonsprogram. Ulike kostnadsreduserende tiltak vurderes.

Budsjettforslag for 2005

For 2005 foreslås bevilget 60,0 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF som investeringstilskudd i forbindelse med fase 2 av ny universitetsklinikk i Trondheim.

Universitetsdelen av prosjektet finansieres over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett (kap. 281 post 79). For 2005 foreslås det bevilget 253,3 mill. kroner.

Nye Ahus

På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2004 vedtok styret for Helse Øst i desember 2003 å gjennomføre Nye Ahus-prosjektet. Aktivitetene i 2003 besto i hovedsak av prosjektering, forberedende aktiviteter på byggeplass og utredningsarbeid. Totalkostnadene for prosjektet i 2003 var i henhold til godkjente planer 224 mill. kroner.

Byggestart var som forutsatt 1. mars 2004. Grunnarbeider skal være ferdigstilt i løpet av september 2004 og arbeidet med fundamentering m.m. startet høsten 2004. Ny revisjon av gjennomføringsplanen har medført ett års redusert gjennomføringstid. Det legges nå opp til at sykehuset skal være klart til å tas i bruk 1. oktober 2008. Denne effektiviseringen gir et potensiale for reduksjon av totalkostnadene for prosjektet, samtidig som det medfører at likviditetsbehovet øker de første årene i gjennomføringsfasen, i forhold til opprinnelig plan.

Budsjettforslag for 2005

For 2005 foreslås det bevilget 344,0 mill. kroner i investeringstilskudd til Helse Øst i forbindelse med realisering av Nye Ahus.

Nytt forskningsbygg ved Det norske radiumhospital

Styret i Helse Sør ga i januar 2004 sin tilslutning til igangsetting av nytt forskningsbygg ved Dnr HF innenfor en total kostnadsramme på 1 mrd. kroner. Med bakgrunn i dette gjennomføres nå revisjon av prosjekteringsarbeidet. Innledende byggearbeider knyttet til sprengning og klargjøring av tomten startet i august 2004. Ny gjennomgang av fremdriftsplanen tilsier at det nye forskningsbygget vil stå ferdig primo 2009.

Budsjettforslag for 2005

For 2005 foreslås det bevilget 40,0 mill. kroner i investeringstilskudd til prosjektet.

Formål og hovedprioriteringer

Målet for tjenester til mennesker med psykiske lidelser er å bidra til å fremme selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. Dette forutsetter at rammene rundt den enkeltes tilværelse er slik at de imøtekommer grunnleggende behov. Målsettingen med innsatsen overfor barn og unge er å bygge opp et tjenestetilbud til barn og unge i risikosonen eller som allerede har utviklet psykiske lidelser og til deres familier, og styrke det helsefremmende og forebyggende psykososiale arbeidet. Det er viktig å få til et helhetlig, sammenhengende og kvalitativt godt tjenestetilbud til den enkelte.

En forutsetning i Opptrappingsplanen er at kommunene styrker og utvikler sitt tiltaksapparat slik at dette yter dekkende tjenester med god kvalitet til mennesker med psykiske lidelser. Uavhengig av organisering er det viktig at kommunen sørger for god koordinering av disse tjenestene med sikte på et helhetlig og sammenhengende tilbud. Gjennom brukermedvirkning og lokalt planarbeid, skal tjenestene ivareta den enkeltes behov for hjelp. I en del kommuner har man kommet for kort i dette arbeidet, og en hovedutfordring er å få løftet de kommunene som fortsatt gir feltet for lav prioritet. En del kommuner synes å mangle et godt fagmiljø for arbeid med psykisk helse. En viktig side ved det løftet som skal gjøres vil måtte innebære å heve kvaliteten på de tilbudene som gis, men også å etablere ordninger for systematisk innsamling og spredning av erfaringer.

Brukerperspektivet forutsettes lagt til grunn ved planlegging, organisering og drift av tjenestene. Ved siden av at innflytelse på egen livssituasjon er et gode i seg selv, vil brukermedvirkning være et bidrag til bedre tjenester. Brukermedvirkning styrker dessuten den enkeltes muligheter til å mestre eget liv og bidrar til økt åpenhet omkring psykiske lidelser. Tiltak for å styrke den kommunale satsingen er nærmere beskrevet under innledningen til kap 743.

Rapportering og tilstandsvurdering

Forskningsrapporter fra evalueringen av Opptrappingsplanen viser at det er store forskjeller mellom kommunene.

Tabellen nedenfor viser faktisk aktivitetsøkning sett i forhold til måltallene i Opptrappingsplanen.

Kapasitetsøkning kommunale tjenester 1999 – 2003.

For 2002 er tallene for årsverk totalt og årsverk for voksne korrigert i forhold til tallene i budsjettproposisjonen for 2003.

Det knytter seg måleproblemer til resultatrapporteringen fra kommunene fordi mange tiltak organisasjonsmessig, og dermed regnskapsmessig, er spredd på ulike virksomheter. Med dette forbeholdet viser rapportene fra kommunene i hovedsak en tilfredsstillende økning i aktivitet, sett i forhold til økningen i de økonomiske tilskuddene. Eksempelvis viser tabellen at 33 prosent av måltallet for nye årsverk i kommunene er nådd i 2003. Dette er tilfredsstillende sett i lys av at 37 prosent av forventet økning i driftstilskuddet til kommunene er bevilget ved utløpet av 2003, og at ikke alle tiltak i kommunene slår ut i økt antall årsverk. Jf blant annet midler bevilget til brukerorganisasjoner og kompetansetiltak.

Ved utgangen av 2003 er det samlet sett gitt nærmere 2500 boligtilsagn innenfor Opptrappingsplanen. Innen utløpet av 2004 er det forutsatt gitt i alt 3 400 tilsagn, som er måltallet for boligsatsningen i Opptrappingsplanen.

En vesentlig del av personellveksten i kommunene omfatter personell med 3-årig høgskoleutdanning. Veksten for denne gruppen har vært vesentlig høyere enn veksten i personell uten høyere helse- og sosialfaglig utdanning. Dette betyr at personelltilgangen til kommunene fortsatt er god, hvilket bidrar til å sikre kvalitet i det psykiske helsearbeidet. Når det gjelder voksne har veksten i personell til behandling og veiledning vært høyere enn forventet. Dette personellet driver bl.a. hjemmebasert psykisk helsearbeid, herunder oppsøkende virksomhet. Veksten i personellinnsats når det gjelder dagaktivitet-, kultur- og fritidstilbud inkl. støttekontakter er på om lag 270 årsverk. Det er i St.prp. nr. 1 for (2003-2004) opplyst at måltallene på disse feltene ikke kan måles som opprinnelig forutsatt, men skal måles i antall årsverk. Med utgangspunkt i faktisk utvikling anslås det å medgå ca 720 årsverk til formålet. Dette ligger innenfor de opprinnelige økonomiske rammene i Opptrappingsplanen.

Tilbudet til barn og unge viser nå en kraftigere økning enn tilbudet til voksne. Andelen av de øremerkede tilskuddene som kommunene setter av til barn og ungdom er på landsbasis om lag 20 prosent. Det er store variasjoner mellom kommunene, og det er behov for styrking av og større bredde i det faglige innholdet, omstrukturering og styrket samarbeid. Mange kommuner synes fortsatt å ha utilstrekkelige tilbud til barn og unge som er i risikosonen eller har utviklet psykiske problemer. Utvikling av egnede lavterskeltilbud blir derfor særlig viktig.

Rapportering fra kommunene viser at mye er gjort på samarbeid og brukermedvirkning, men at det fremdeles er behov for å styrke fokuset på samhandling. 82 prosent av kommunene har etablert et samarbeid med Aetat. Mens 83 prosent av kommunene har et systematisk samarbeid med spesialisthelsetjenesten når det gjelder voksne brukere, er fast og strukturert samarbeide kun til stede i 62 prosent av kommunene for barn og unge. På samme måte er det forskjell på andelen kommuner som har rutiner for utarbeiding av individuelle planer for voksne på den ene siden og for barn og unge på den andre – henholdsvis 74 og 65 prosent av kommunene har slike rutiner. Omkring halvparten av kommunene samarbeider med bruker-/pårørendeorganisasjoner innen psykisk helse.

Denne oversikten for 2003 viser at for landet samlet sett gjenstår en god del når det gjelder formalisert samhandling. For å bidra til videre positiv utvikling er viktige tiltak igangsatt i 2004:

• Som en oppfølging av St meld nr 23 (2003-2004) Om boligpolitikken, vil regjeringen presentere en Nasjonal strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, jf også Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon.

• Samarbeidsprosjekt med Aetat om styrking av arbeidstilbudet til mennesker med psykiske lidelser (”Vilje viser vei”), jf nedenfor.

• Prosjekt for implementering av individuell plan for voksne og for barn og unge er igangsatt. Dette vil også bidra til å styrke samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten for begge disse gruppene

• Evaluering av rådgiverfunksjonen innen psykisk helse hos fylkesmannsembetet. Høgskolen i Sør-Trøndelag gjennomfører en prosessevaluering på oppdrag fra departementet, med sikte på å harmonisere og heve kvaliteten på de kommunale tjenestene.

• Det er stilt som vilkår for utbetaling av øremerkede tilskudd til kommunene at de sørger for reell brukermedvirkning og at midler avsettes til støtte til brukerorganisasjonene. Dette følges opp av fylkesmennene.

Det er viktig å styrke tilbudet til særlig ressurskrevende brukere og personer med problemer som ikke har kontakt med tjenesteapparatet. Mange av disse brukerne har behov for samordnede tjenester fra kommunene og fra spesialisttjenesten, som ofte i stor grad må gis samtidig. Samtidig er det for disse brukerne særlig viktig at det kommunale tilbudet er samordnet. Flere av evalueringsrapportene tar opp nødvendigheten av at den enkelte kommune sørger for god koordinering innad av sine tjenester. Uavhengig av kommunenes organisering må det være den enkelte kommunes ansvar å sørge for dette, både på systemnivå og i forhold til den enkelte bruker.

Vurderingen av status for forbyggende tiltak i kommunene viser at det forebyggende arbeidet er for dårlig utviklet, og at det er mangel på systematiske og kunnskapsbaserte tiltak. Enkelte tjenester er dårlig utbygd i mange kommuner. Spesielt synes målrettete tiltak for barn og unge å være lite utviklet. Dette er spesielt alvorlig med tanke på at problemer ikke fanges opp tidlig, slik at det tar for lang tid før tiltak settes inn.

I 2003 mottok kommunene 1306,8 mill. kroner i øremerkede tilskudd til tiltak for personer med psykiske lidelser og forebyggende tiltak. Beløpet omfattet om lag 80 mill. kroner til de 20 forsøkskommunene som bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Forsøket ble avsluttet ved utgangen av 2003. I tillegg kommer midlene til kompetanseheving på 42 mill. kroner og 5 mill. kroner til forsøket med familiesentre. I likhet med tidligere år er kommunene pålagt å rapportere om bruken av midlene. Ved årsskiftet 2003/04 holdt staten tilbake deler av tilskuddet til i alt 16 kommuner pga av mangel på oppfølging av vilkårene. Disse kommunene blir fulgt særskilt opp.

Forsøk med familiesentre i seks kommuner med sikte på å utvikle et helhetlig tilbud til barn og unge med psykososiale problemer, skal etter forutsetningene pågå ut 2004. Det er betydelig interesse for å organisere tjenestene på en slik måte også blant en rekke kommuner som ikke inngår i selve forsøket. Nettverk for interesserte kommuner er etablert. I 2003 ble forsøket styrket med 2 mill. kroner til 5 mill. kroner.

I 2003 ble 42 mill. kroner benyttet til lønnstilskudd til kommuner for deltakere i tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid og etterutdanning for personell i kommuner og spesialisttjenesten om spiseforstyrrelser, schizofreni og barn og unge med psykisk syke omsorgspersoner.

Satsingsområder og mål for 2005

Det er forslått bevilget 400 mill. kroner mer i 2005 i forhold til saldert budsjett i 2004. I tillegg kommer priskompensasjon. Av dette foreslås 50 mill. kroner satt av til tiltak i storbyene, jf. innledningen til kap 743. I de største byene er mennesker med alvorlige psykiske lidelser og dårlige levekår hyppigere forekommende enn i landet forøvrig. Mange av de menneskene dette gjelder får ikke den oppfølging som er ønskelig. Styrkingen av tjenesteapparatet gjennom Opptrappingsplanen ser ikke i tilstrekkelig grad ut til å ha nådd fram til denne gruppen. Det legges derfor opp til en særskilt styrking av innsatsen i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Brukermedvirkning

En forutsetning for et godt psykisk helsearbeid innebærer økt vekt på brukermedvirkning. Brukerorganisasjoner har meldt at brukermedvirkning både i planarbeid og i utviklingen av tjenester til den enkelte er kommet for kort. For å få utbetalt øremerkede tilskudd må kommunene kunne godtgjøre reell brukermedvirkning. Videre er støtte til brukerorganisasjonene og brukertiltak et vilkår for utbetaling av øremerkede midler. Fra 2006 vil det bli satt som vilkår for øremerkede tilskudd, at kommunene har etablert rutiner for regelmessig tilbakeføring av brukererfaringer til tjenesteapparatet.

Styrking av samarbeid mellom kommunene og spesialisttjenestene

Det er behov for å styrke det faglige innholdet i kommunalt psykisk helsearbeid gjennom tydeliggjøring og utdyping, og at det framstår som et tverrfaglig og tverretatlig fagfelt, ikke minst for at innsatsen gjennom Opptrappingsplanen skal gi varige virkninger utover opptrappingsperioden. Videre må fastlegens rolle i det psykiske helsearbeidet styrkes. Faglig styrking vil være nødvendig for bedre å treffe brukernes behov og dermed et viktig bidrag til bedre tilgjengelighet og bedre samhandling.

Spesialisthelsetjenestens veiledning til de kommunale tjenestene må styrkes. Det er særlig viktig at kommunene settes i stand til også å gi brukere med tunge og omfattende tjenestebehov et tilfredsstillende tilbud. For mange av disse brukerne vil det være nødvendig at spesialisthelsetjenesten bistår med ambulante team og lignende slik at innleggelse kan unngås der dette er forsvarlig.

Alle kommuner og respektive helseforetak/DPS-områder forutsettes innen utløpet av 2005 å ha etablert et fast strukturert samarbeid om psykiske tjenester både til barn, unge og voksne. Det bør inngås forpliktende samarbeidsavtaler som omfatter rutiner for utskrivning, faglig og økonomisk samarbeid om særlig ressurskrevende brukere, rutiner for individuell plan, kompetansehevende tiltak mv. Brukerorganisasjonene forutsettes trukket inn i samarbeidet. Kommunene forutsettes innen samme tidsfrist å ha etablert fast samarbeid med brukere/pårørende og/eller deres organisasjoner. Tilsvarende anbefales kommunene å inngå i forpliktende samarbeid med Aetat om rehabiliteringsrettet arbeid for personer med psykiske lidelser.

Implementeringen av verktøy for individuelle planer har tatt lenger tid enn forutsatt. Innsatsen på dette feltet blir nå intensivert gjennom et landsomfattende prosjekt ved SINTEF-Helse (ut 2005). Dette arbeidet gjelder verktøy for individuelle planer både for voksne og for barn og unge.

I samarbeid med brukerorganisasjonene skal det prøves ut en ordning med ”kommunediagnose” eller ”brukersertifiserte kommuner”. Utprøvingen av slik kommunediagnose forutsettes foretatt i 2005. Siktemålet er å gi kommunene et bedre grunnlag for å utvikle sine tjenester.

Kompetanseutvikling

Kommunene har ansvar for rekruttering og kompetanseheving for sine ansatte. De kommunale planene for psykisk helsearbeid skal forutsetningsvis også omfatte tiltak for å sikre tilstrekkelig personell med tverrfaglig og riktig kompetanse og tiltak rettet inn mot å sikre stabilt og faglig oppdatert personell. I tillegg til kommunenes bruk av øremerkede midler til kompetanse, vil særskilte statlige tiltak bli prioritert i 2005:

• Etterutdanningstiltak om spiseforstyrrelser, schizofreni, dobbeltdiagnoser og barn og unge med psykisk syke omsorgspersoner

• Videreutdanning i psykisk helsearbeid for høgskoleutdannet personell i kommunene

• Informasjons- og oppfølgingsvirksomhet overfor kommunene

• Støtte og selvhjelpsgrupper for mennesker med moderate og lettere psykiske lidelser

• Kompetanseheving i forhold til psykiske lidelser hos eldre

Det ble i St. prp. nr. 1 (2002-2003) pekt på at det er behov for klargjøring av innhold i og organisering av det psykiske helsearbeidet i kommunene, dvs. kommunenes tjenester til mennesker som har eller står i fare for å få psykiske plager eller lidelser. Gjennomgangen av status og utvikling viser at det er et stort behov for styrking av faglig innhold og kvalitet i de kommunale tjenestene. Også fra universitets- og høgskolehold er det understreket behov for samling, systematisering og spredning av erfaringer og kunnskap, blant annet i form av en idébank.

• Departementet vil videreføre rådgiving og veiledning til kommunene i utviklingen og utbyggingen av det psykiske helsearbeidet.

• For å styrke kunnskapsgrunnlaget for det psykiske helsearbeidet, tar departementet sikte på å etablere kompetansenettverk og kompetansesenter for psykisk helsearbeid i kommunene. Målet er å spre kunnskap og erfaringer, og stimulere til utvikling av modeller og evaluering. Oppstart er planlagt i 1. halvår 2005.

• Avklare og styrke fastlegenes og psykologenes rolle i det psykiske helsearbeidet i kommunene.

Av den økte bevilgning til kommunene i 2004 ble 5 mill. kroner avsatt til utvikling av kompetansesenter, nettverk og oppfølging av kompetansetiltak for kommunene i strategiplan for barn og unges psykiske helse. Disse tiltakene foreslås styrket med 4 mill. kroner i 2005 av midlene som tidligere var disponert til forsøket med familiesentre.

Barn og unge

Det skal satses sterkere på det forebyggende perspektivet, lavterskeltiltak, sterkere samarbeid mellom berørte tjenester i resten av opptrappingsperioden. Tjenestene skal bli bedre tilpasset ungdom og nye utfordringer knyttet til psykisk helse og levevaner. Den skal ha et reelt tilbud i aldersgruppen 13 til 20 år, integrere tiltak rettet mot hele målgruppen og spesielt utsatte grupper.

Regjeringens strategiplan for barn og unge er nærmere omtalt under innledningen.

Forsøket med familiesentre avsluttes i 2004. Det er betydelig interesse for etablering av slik sentre. For å styrke det psykososiale arbeidet blant barn og unge, foreslås 1 mill. kroner av prosjektmidlene videreføres til nettverk for kommuner som arbeider med slike sentre.

Voksne

Sosial- og helsedirektoratet skal i løpet av 2005 utgi en veileder innen psykisk helsearbeid for voksne. Kommunenes innsats bør særlig rettes inn mot mennesker med alvorlige eller moderate psykiske lidelser og særlig vektlegge:

• Tilfredsstillende bolig med tilstrekkelig bistand

• Mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter, om mulig sysselsetting

• Mulighet til å delta i et sosialt fellesskap og unngå sosial isolasjon

• Nødvendige og tilpassede helse- og sosialtjenester

Tilskuddene kan nyttes til:

• Styrking av bruker-/pårørendeorganisasjonene og brukerrettede tiltak

• Nye tilrettelagte boligtilbud

• Styrking av hjemmebaserte tjenester og boveiledning

• Utvikling av varierte aktivitetstilbud

• Flere støttekontakter, kultur- og fritidstiltak – gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner

• Styrking av øvrige tilrettelagte tjenester i kommunen

Det er et behov for økt antall tilrettelagte boliger. Dette er nærmere omtalt under innledningen til kap 743 ovenfor, både med hensyn til situasjonen i dag og behovet for en videre utredning av boligsituasjonen.

I St meld nr 23 (2003-2004) Om boligpolitikken ble det formulert tre hovedstrategier; tilrettelegge for et velfungerende boligmarked, skaffe boliger for de vanskeligstilte på boligmarkedet, øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. For mennesker som ikke selv greier å tilegne seg sin egen bolig har regjeringen i boligmeldingen lansert en plan for å hindre at folk blir bostedsløse. Det er derfor i gang et arbeid med en nasjonal strategi for å bekjempe og forebygge bostedsløshet. Innen 2007 er målene i denne strategien; arbeide for å redusere antallet utkastelser betydelig, legge forholdene til rette for at ingen som løslates fra fengsel, eller skrives ut fra institusjon skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger som hospits, legge til rette for at ingen skal oppholde seg i hospits eller andre midlertidige botilbud som ikke har en kvalitetsavtale med kommunen, legge til rette for at ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidige botilbud, som hospits før annen egnet bolig tilbys. Regjeringen har samtidig målrettet Husbankens låneordninger og boligtilskuddsordingen. I tillegg er det startet en prosess for å legge om boligsubsidiene. Mer av støtten skal gå som bostøtte i stedet for boligtilskudd (investeringsstøtte). På den måten vil man bedre kunne nå dem som har behov for støtte fra det offentlige.

Det er også behov for et nærmere samarbeid mellom kommunene, Aetat og trygdeetat, for å sikre at arbeidsmarkedstiltak blir gitt som en del av en helhetlig rehabilitering. Arbeid med en strategi er i gang, og dette arbeidet vil bli videreført (jfr. post 70).

Kommunenes rapportering og planlegging

Kommunenes utbygging av psykososiale tjenester til barn og unge og tilbudet i regi av helsestasjons- og skolehelsetjenesten bør samordnes gjennom kommuneplanprosessen. Planlegging gjennom det ordinære kommuneplanappartet vil styrke tverrfaglighet og medvirkning, gi økt mulighet for kopling av planer og ressurser og styrke gjennomføringsevnen gjennom handlingsprogram og økonomiplan.

Kommunene pålegges å rapportere om bruken av tilskuddene i likhet med tidligere år. Vilkår for å få utbetalt tilskudd i 2005 vil blant annet være at kommunen har levert tilfredsstillende rapport om bruken av 2004-tilskuddet, at aktivitetene i den enkelte kommune økes minst tilsvarende økningen i det øremerkede tilskuddet og at reell brukermedvirkning gjennomføres.

Sosial- og helsedirektoratet vil foreta en gjennomgang av data og rapporteringssystemer for de kommunale tjenestene, samt vurdere behovet for tilleggsrapportering. En utdyping av dette står beskrevet i innledingen til kap 743 ovenfor.