Skatteligningen for inntektsåret 2003

Tabellene 1.1 - 1.7 gir en oversikt over skatteligningen for 2003. Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skatteligningen for forskuddspliktige og etterskuddspliktige. For forskuddspliktige skattytere omfatter inntektsskatt til staten hovedsakelig toppskatt og fellesskatt, men for visse grupper forskuddspliktige, hovedsakelig personer som er bosatt i utlandet, beregnes ordinær inntektsskatt til staten.

Tabell 1.1 viser en oppstilling av skatteligningen samlet og fordelt på etterskuddspliktige og forskuddspliktige skattytere. I tabell 1.2 vises tall for skatteligningen samlet og fordelt fylkesvis for forskuddspliktige.

Utlignet formues- og inntektsskatt til kommune, fylke og stat og trygdeavgift til folketrygden utgjorde i alt 364,8 mrd. kroner i 2003 sammenlignet med 355,6 mrd. kroner i 2002.

Kommune- og fylkesskatten beløp seg til 95,7 mrd. kroner, mens statsskatten og trygdeavgiften var henholdsvis 209,0 og 60,1 mrd. kroner. Fra 2002 til 2003 var det en samlet økning i utlignet skatt på 2,6 pst. Kommune- og fylkesskatten gikk opp med 16 pst., mens statsskatten gikk ned med 2,9 pst. Provenyet fra medlemsavgiften til folketrygden økte med 3,7 pst. fra året før.

Alminnelig inntekt ved kommune- og fylkesskatteligningen utgjorde i alt 734 mrd. kroner for forskuddspliktige. Dette var en økning på 5,2 pst. fra året før. Sammenlignet med 2002 økte utlignede skatter for forskuddspliktige med 6,6 mrd. kroner.

Tabell 1.3 viser gjennomsnittstall for personlige skattytere fordelt fylkesvis. Alminnelig inntekt pr. innbygger var 160 100 kroner i 2003. Sammenlignet med alminnelig inntekt pr. innbygger i 2002 var dette en økning på 4,7 pst. Oslo hadde høyest inntekt pr. innbygger med 213 300 kroner, mens inntekten var lavest i Nord-Trøndelag med 128 600 kroner.

Tabell 1.4 viser fordelingen av antall personlige skattytere etter størrelsen på nettoformuen og alminnelig inntekt. Denne statistikken omfatter 3,5 mill. personlige skattytere. Av de personlige skattyterne hadde 28,1 pst. alminnelig inntekt under 100 000 kroner, 33,6 pst. en inntekt mellom 100 000 og 200 000 kroner, 22,2 pst. en inntekt mellom 200 000 og 300 000 kroner, og 16,2 pst. hadde en inntekt på 300 000 kroner eller mer. 68,1 pst. av skattyterne hadde en nettoformue under 120 000 kroner, 12,1 pst. nettoformue mellom 120 000 og 300 000 kroner. 7,3 pst. hadde nettoformue mellom 300 000 kroner og 500 000 kroner. 12,4 pst. av skattyterne ble lignet for en nettoformue på 500 000 kroner eller mer.

Utlignet inntektsskatt fra etterskuddspliktigeble tidligere fordelt mellom kommune, fylke og stat. Fra 1998 ble reglene om stedbunden beskatning fjernet, og all inntektsskatt fra etterskuddspliktige, med unntak av naturressursskatten, blir nå utlignet til staten. Som tabell 1.1 viser, utgjorde skattbar inntekt ved statsskatteligningen for etterskuddspliktige 155,1 mrd. kroner i 2003. Utlignet skatt for etterskuddspliktige økte med 2,6 mrd. kroner sammenlignet med 2002.

Samlet utlignet skatt til staten, eksklusive selskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven, utgjorde i alt 30,2 mrd. kroner i 2003. Av dette var 28,2 mrd. kroner fellesskatt og 262 mill. kroner formuesskatt. Skatt på grunnrenteinntekt var på 1646 mill. kroner i 2003, mens tonnasjeskatten utgjorde 75 mill. kroner samme år.

Tallene for utlignet skatt til staten er etter godtgjørelsesfradrag i forbindelse med mottatt aksjeutbytte, etter fradrag for naturressursskatt, etter kreditfradrag (fradrag for skatt betalt i utlandet) og etter fradrag for kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt. Fradrag for godtgjørelse i fellesskatt utgjorde 9,3 mrd. kroner, fradrag for naturressursskatt utgjorde 1,6 mrd. kroner, kreditfradrag utgjorde 3,2 mrd. kroner, mens forsknings- og utviklingsfradrag utgjorde 1,1 mrd. kroner.

Tabell 1.5 viser etterskuddspliktige skattytere etter skattbar inntekt. Av en skattbar inntekt (positiv alminnelig inntekt og korreksjonsinntekt) på 155,1 mrd. kroner var 90,4 pst. (140,2 mrd. kroner) opptjent av etterskuddspliktige skattytere med en skattbar inntekt på 1 mill. kroner eller mer (22 pst. av skattyterne). Mottatt norsk og utenlandsk aksjeutbytte er fra og med inntektsåret 1993 inkludert i alminnelig inntekt.

Tabell 1.6 viser at 81,9 pst. av den utlignede skatten (ekskl. selskaper på kontinentalsokkelen) ved statsskatteligningen på 30,2 mrd. kroner er utlignet på skattytergruppen aksjeselskaper mv., 8,8 pst. på kraftforetak, 3,8 pst. på sparebanker og gjensidige livs- og skadeforsikringsselskaper, 1,1 pst. på rederier skattlagt etter skatteloven §§ 8-10 til 8-19, 0,8 pst. på forbruksforeninger, innkjøps- og salgslag/samvirkelag, andelsmeierier og boligbyggelag, 3 pst. på utenlandske aksjeselskaper/forsikringsselskaper, 0,5 pst. på institusjoner/foreninger og pensjonsfond og 0,1 pst. på verdipapirfond.

Tabell 1.7 viser at statsskatten fra oljevirksomheten for etterskuddspliktige skattytere beløp seg til 97,2 mrd. kroner. Beløpet utgjør 75,4 pst. av selskapsskatten til staten.

Selvangivelsesstatistikk for 2003

Mens skatteligningen hovedsakelig redegjør for utlignet skatt i 2003, viser selvangivelsesstatistikken tall for gjennomsnittlige inntekter, formue og fradrag for personer (bosatte 17 år og eldre). Tabellene 1.8 - 1.11 viser gjennomsnittstall for personlige skattytere fra selvangivelsesstatistikken for 2003.

I tabell 1.8 er det gjengitt en del hovedtall for de sosioøkonomiske gruppene lønnstakere, trygdede (pensjonister og andre med trygdeytelser) og selvstendig næringsdrivende. Tabellen viser at lønnstakere utgjør den største gruppen med vel 1,9 mill. personer. Det er vel 1 mill. trygdede, mens selvstendig næringsdrivende utgjør vel 130 000 personer. Gjennomsnittlig bruttoinntektfor lønnstakere var 357 800 kroner i 2003. Trygdede hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 183 900 kroner, mens tilsvarende for selvstendig næringsdrivende var 474 000 kroner.

Personer med trygdeytelser får om lag 9,5 pst. av bruttoinntekten fra kapitalinntekter,dvs. renter, aksjeutbytte, aksjegevinst og inntekt av prosentlignet bolig. For lønnstakere og selvstendig næringsdrivende er andelen hhv. 8,2 pst. og 12,5 pst.

Tabell 1.8 viser også at samlet fradrag i inntekten(inkl. særfradrag) som andel av bruttoinntekt er 33 pst. for trygdede, 25,2 pst. for lønnstakere og 21,5 pst. for selvstendig næringsdrivende. For selvstendig næringsdrivende utgjør underskudd i næring og gjeldsrenter de største fradragspostene, mens minstefradrag og gjeldsrenter utgjør de største fradragene for lønnstakere. De største fradragene for trygdede er minstefradrag og særfradrag.

Trygdede betaler i gjennomsnitt 16,4 pst. av sin bruttoinntekt i skatt. For lønnstakere utgjør samlet utlignet skatt i gjennomsnitt 26,3 pst. av bruttoinntekten. Selvstendig næringsdrivende betaler i gjennomsnitt 29,8 pst. av bruttoinntekten i skatt.

Tabell 1.9 viser sammensetningen av inntekter, fradrag og skattfor personer (bosatte 17 år og eldre) på ulike inntektsnivåer. Tabellen viser at for personer med en bruttoinntekt under 100 000 kroner, utgjør i gjennomsnitt lønnsinntekter om lag 59 pst., tjenestepensjoner mv. og trygdeytelser om lag 30,6 pst. og aksjeutbytte og gevinst om lag 0,2 pst. av bruttoinntekten i 2003. For personer med en bruttoinntekt over 1 mill. kroner, er tallene i gjennomsnitt hhv. 28,3 pst., 1,4 pst. og 48,8 pst.

Tabell 1.10 viser sammensetningen av inntekter og fradrag for personer fordelt etter størrelsen på nettoformue. Tabellen viser at personer med høy nettoformue i gjennomsnitt også har relativt høy bruttoinntekt. For personer med en nettoformue på over 1 mill. kroner utgjør i gjennomsnitt lønnsinntekter om lag 26,5 pst. av bruttoinntekten i 2003. Tilsvarende utgjør tjenestepensjoner mv. og trygdeytelser vel 13 pst. og aksjeutbytte og gevinst om lag 38 pst. av bruttoinntekten.

Tabell 1.11 gjengir gjennomsnittlige inntekter, fradrag og skatt fordelt etter alder. Tabellen viser at den gjennomsnittlige bruttoinntekten øker med alderen opp til aldersgruppen 45 - 54 år, for så å falle i de neste aldersgruppene. Tabellen viser at for personer mellom 67 og 79 år utgjør tjenestepensjon og trygdeytelser i gjennomsnitt om lag 80 pst. av bruttoinntekten. For personer mellom 17 og 66 år er aksjeutbytte den største posten blant kapitalinntektene. Renter av bankinnskudd utgjør den største kapitalinntektsposten for personer 67 år og over.

Forts. tabell 1.2