St.prp. nr. 1 (2006-2007)

FOR BUDSJETTÅRET 2007 — Utgiftskapitler: 700–761 og 2711–2790 Inntektskapitler: 3700–3751, 5572 og 5631

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

1.1 Regjeringens mål

Regjeringens politikk bygger på:

  • respekt for menneskeverdet

  • god pleie

  • kvalitet i prosess og resultat

  • sammenhengende helsetjenester

  • styrking av folkehelsen

  • felles ansvar for gode helsetjenester til alle

Helse og omsorg har avgjørende betydning for menneskers livskvalitet. Regjeringen setter derfor brukeren i sentrum for helse- og omsorgspolitikken. Brukere og pårørende skal møtes med omsorg og respekt i helse- og omsorgstjenesten.

Helsetjenesten skal tilby kvalitativt gode helse- og omsorgstjenester til alle. Målet er et likeverdig tilbud uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.

Helse- og omsorgstilbudet skal utvikles med medvirkning fra brukergruppene. Målet er en helhetlig, sammenhengende helsetjeneste, der tilbudet er tilpasset den enkelte bruker.

Informasjon, kvalitetssikring og god ressursutnyttelse er nødvendig for å sikre gode helse- og omsorgstjenester. Alle ledd i tjenesten skal samarbeide for å sikre brukerne helhetlige tilbud. De ansatte er den viktigste ressursen i helse- og omsorgstjenesten.

Det skal fortsatt være et offentlig ansvar å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som trenger det. Behovet skal primært dekkes av det offentlige, og det er viktig å utnytte kapasiteten fullt ut. Private aktører er et viktig supplement til den offentlige tjenesten. Sykehus drevet av ideelle organisasjoner skal sikres gode og stabile rammevilkår i de avtaler som inngås med det offentlige.

Behandling og oppfølging skal fortsatt organiseres etter prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå. Det skal tilbys helse- og omsorgstjenester i brukernes nærmiljø som gir mulighet for deltakelse, selvstendighet og mestring. Målet er at alle skal kunne delta i samfunnet på lik linje ut fra egne forutsetninger.

Folkehelsearbeidet skal bidra til redusert helserisiko i befolkningen og bedre helse for den enkelte. Det skal legges vekt på å redusere sosiale ulikheter i befolkningen.

Bio- og genteknologi er viktig for nye medisinske framskritt. Regjeringen vil fremme utviklingen av moderne bio- og genteknologi til individets og samfunnets beste, innen forsvarlige rammer for etikk, sikkerhet og miljø.

Prioritere dem som trenger det mest

Regjeringen vil videreutvikle den kommunale omsorgstjenesten slik at alle brukergrupper sikres gode muligheter for livskvalitet og utfoldelse. Tilbudet skal være tilpasset den enkeltes behov.

Regjeringen prioriterer psykisk helse og arbeidet med å gjennomføre opptrappingsplanen for psykisk helse. Det skal særlig legges vekt på psykisk helse for barn og unge og tiltak for å redusere ventetider til behandling for denne gruppen.

Regjeringen vil utforme en opptrappingsplan for å samordne og forsterke innsatsen på rusfeltet. Det er nødvendig med en mer helhetlig statlig strategi bl.a. for å støtte oppfølging og behandling av rusmiddelavhengige i kommunene og spesialisthelsetjenesten.

Brukermedvirkning

Helsetjenesten blir bedre når brukerne medvirker aktivt. Brukermedvirkning må skje på alle nivåer, fra politikkutforming og tjenesteorganisering til medvirkning fra den enkelte bruker i utforming av eget helsetjenestetilbud. Regjeringen vil at helsetjenesten i større grad nyttiggjør seg resultater av brukermedvirkningen på politikk- og systemnivå.

Tjenestene skal utformes i samarbeid med brukerne og deres pårørende. Pasientene har fått større makt ved styrking av pasientrettighetene. Regjeringen vil at pasientene skal ha kunnskap om tjenestene, og at de skal medvirke og påvirke ved valg av behandlingsform. Individuell frist for behandling av pasienter med rett til nødvendig helsehjelp vil sikre trygghet for behandling i rett tid, og bidra til bedre prioritering. Regjeringen legger vekt på rettssikkerhet og at brukernes og pasientenes rettigheter ivaretas i praksis.

Helhet og samhandling

Regjeringen legger til grunn at utforming av tjenestetilbudet skal ta utgangspunkt i den enkeltes behov for tjenester. God samhandling i helsetjenesten skal sikre at alle opplever at tjenesten er tilpasset deres behov, uavhengig av om det er kommunene, fylkeskommunene, helseforetakene eller private som tilbyr hele eller deler av tjenesten.

Manglende helhetstenking fører til at aktører avgrenser sitt ansvarsområde i stedet for å samarbeide om gode løsninger som tjener pasientene. Samhandling skal derfor gis større prestisje og oppmerksomhet på alle nivåer i tjenestene og forvaltningen. Alle medarbeidere i helsetjenesten skal ha kunnskap om brukerens behov for samhandling i og utenfor organisasjonen. Ledere i sektoren har et særskilt ansvar for å organisere og gjennomføre samhandling der dette er nødvendig. Det skal også inngås avtaler mellom ansvarlige aktører på nasjonalt og lokalt nivå.

Helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet

Sykehusreformen har ført til reduserte ventetider for pasientene. Pasientenes tilfredshet avhenger av god og rask tilgang til tjenestene. Organisasjonsstruktur og oppgavefordeling skal sikre høyest mulig kvalitet. Forskning og fagutvikling er viktig for å styrke behandlingstilbudet. Det skal være større åpenhet om feil og utilsiktede hendelser i helsetjenesten, slik at hendelsene kan nyttes til læring og forebygging. Regjeringen vil videreutvikle organisatoriske løsninger slik at brukere og helsetjenesten bedre skal ivareta helheten i prioriterings- og kvalitetsarbeidet.

Det må etableres en kultur for kvalitetsuvikling og forbedring, og legges til rette for faglig utvikling gjennom arbeid med kvalitetsregistre og lett tilgjengelig oppdatert kunnskap. Regjeringen vil fortsatt bidra til god kvalitet i den kommunale omsorgstjenesten, med vekt på brukermedvirkning og individuelle løsninger. Et tilbud av god kvalitet skal gi trygghet for at grunnleggende behov blir dekket, legge til rette for sosialt fellesskap og vise respekt for den enkeltes rett til selvstendighet og privatliv. Regjeringen vil gi kommunene frihet til å utforme gode pleie- og omsorgstjenester ut fra lokale forhold og behov.

1.2 Status i helse- og omsorgssektoren

Norsk helsetjeneste er internasjonalt rangert blant verdens beste. Det store flertall i den norske befolkningen har i dag god helse og gode levekår. De fleste befolkningsgrupper har hatt en positiv utvikling på de viktigste levekårsområdene de siste 25 årene. Andelen som vurderer egen helse som god, har også økt i denne perioden. Siden midten av forrige århundre har forventet levealder ved fødsel i Norge økt med ti år til 79 år for kvinner og menn sett under ett. Likevel har Norge hatt en mindre gunstig utvikling i forventet levealder enn land det er naturlig å sammenlikne med. Spedbarnsdødeligheten har sunket med en tredel i løpet av ti år, og ligger nå på et svært lavt nivå, internasjonalt sett.

I 2005 ble det utført knapt 14 000 svangerskapsavbrudd. Den siste statistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at vel 2200 av disse var tenåringsaborter. Tallet på tenåringsaborter er fortsatt på et lavt nivå sammenliknet med 1980- og 1990-tallet.

Røyking, spisevaner, fysisk aktivitet og alkohol er det som påvirker antall leveår sterkest. Utviklingen i helsetilstanden er positiv, sett under ett. Hjerte- og karsykdommer er den sykdomsgruppen som forårsaker flest for tidlige dødsfall, og innebærer ofte langvarige helseproblemer og funksjonsnedsettelser. Forekomst av hjerteinfarkt og hjertekrampe blant menn i alderen 40 til 74 år har de siste 35 år blitt redusert med 70 pst. Mens infarktdødeligheten tidligere var markert lavere i Sør-Europa, er Norge i ferd med å komme ned på samme nivå, både for menn og for kvinner. Årsaken til den positive utviklingen er både effektive forebyggingstiltak som har bidratt til en endring av livsstil, og forbedringer i infarktbehandlingen.

Alkohol er den tredje største risikofaktoren for helseskade i i-land, etter tobakk og høyt blodtrykk. Verdens helseorganisasjon har slått fast at det er sammenheng mellom alkoholforbruk og over 60 ulike sykdoms- og skadetyper. I tillegg kommer skader som personer påvirket av alkohol påfører andre. Antall dødsfall pga. alkohol var i 2004 rapportert å være 441, noe som antas å være en betydelig underrapportering. Narkotikaproblematikk medfører økt sykelighet og dødelighet. Antall overdosedødsfall var 184 i 2005, som er en stor nedgang siden 2001, da tallet var 338.

Siden 1950-tallet har antall krefttilfeller økt med 80 pst., justert for alder. Samtidig har overlevelsen økt jamt, og den relative femårs-overlevelsen er nå på over 50 pst. for alle kreftformer sett under ett. Også for kreftsykdom er det en sammenheng mellom forekomst og livsstil. Utviklingen av bedre behandlingsmetoder har bidratt til økt overlevelse og betydelig bedre livskvalitet for kreftpasienter.

Diabetes er en sykdom som er på frammarsj i Norge. Rundt 111 000 mennesker blir behandlet med legemidler for diabetes. Det betyr at 2,6 pst. av norske menn og 2,2 pst. av kvinnene er under behandling for diabetes. Målt i doser, er salget av legemidler til behandling av diabetes fordoblet de siste ti år.

Omkring én av fire personer røykte daglig i 2005. I tillegg røykte rundt regnet 10 pst. av og til, og 4 pst. brukte snus. Undersøkelser gjennomført av Statistisk sentralbyrå i 2005 viser at det har vært en nedgang i dagligrøyking i alle aldersgrupper. Også i aldersgruppen 45–66 år, der nedgangen har vært minst til nå, er det en positiv utvikling.

Om lag 200 000 nordmenn har trolig kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Av disse har mer enn halvparten sykdommen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle.

Det finnes ingen god oversikt over den psykiske helsetilstanden i befolkningen. Internasjonale undersøkelser viser at om lag 50 pst. av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet. Det har vært en positiv utvikling i retning av større oppmerksomhet og åpenhet omkring psykiske lidelser i samfunnet. Foreløpig synes den psykiske sykeligheten relativt stabil. Samtidig kan det se ut som om folk henvender seg mer til helsetjenesten for å få hjelp enn tidligere. Det kan skyldes at de opplever bedre tjenester, eller at flere mestrer hverdagen dårligere enn før.

Sosiale ulikheter i helse – det vil si helseforskjeller som følger utdannings-, yrkes- og inntektskategorier i befolkningen – er betydelige og trolig økende i Norge. Basert på et helsemål som dødelighet, har forskjellene økt mellom sosioøkonomiske grupper de siste ti årene. Eksempelvis er dødsrisikoen 2½ ganger høyere i aldersgruppen 45–59 år for de med bare grunnskole enn for de med universitetsutdanning. På 1970-tallet var dette forholdstallet mindre enn 2. I tillegg kan gjennomsnittlig levealder mellom enkelte yrkesgrupper variere med opptil 12 år.

I perioden 1988–2005 har demografiske forhold vært avgjørende for sysselsettingen innen pleie- og omsorgssektoren. Flertallet som mottar pleie- og omsorgstjenester er over 80 år, men den sterkeste veksten i tjenestemottakere finnes i gruppen under 67 år. Økingen i yngre brukere og økende antall eldre fører til økt og endret behov for helse- og omsorgspersonell.

Ressursbruk

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2005 ble brukt nesten 176 mrd. kroner på helse. Det tilsvarer en gjennomsnittlig utgift per innbygger på 38 000 kroner, nesten 17 000 kroner mer enn i 1997. Målt i faste 2000-priser gir dette en gjennomsnittlig årlig vekst på 3,5 pst. Helsetjenestene betales hovedsakelig av staten inkludert folketrygden, og kommunene. Av de samlede helseutgiftene ble 83,6 pst. dekket av offentlige midler i 2005. Denne andelen er høyere enn i 1997, men har vært nokså stabil gjennom de siste fem årene. Andelen av de totale offentlige utgifter som går til helse er økende, fra i underkant av 16 pst. i 1997 til vel 19 pst. i 2005. Kostnadene til helsetjenestene, både målt som andel av brutto nasjonalprodukt og målt som helseutgifter per innbygger, har økt sterkere i Norge enn i andre land det er naturlig å sammenlikne med. Norge er også, sammen med de øvrige nordiske land og Japan, blant de landene som har høyest andel av offentlig finansiering av helsetjenester.

Samlet ressursbruk i spesialisthelsetjenesten, målt som kostnader, utgjorde i 2005 vel 73 mrd. kroner, som er vel 15 mrd. kroner mer enn i 2002. Den samlede reelle veksten i driftskostnadene til helseforetakene i samme periode er anslått til 7 pst. korrigert for nye oppgaver og tekniske endringer. Det har vært en betydelig vekst i antall årsverk ved sykehusene over flere år, men denne veksten har de siste to årene flatet ut. I 2005 var antall årsverk i spesialisthelsetjenesten nær 93 000, en økning på 1,5 pst. fra 2004. Mens årsverk i alt har økt med 8,5 pst. fra 2002, har psykolog- og legeårsverk økt med henholdsvis 27 og 13 pst. Veksten i ressursbruk fra 2004 til 2005 er større innen psykisk helsevern enn innen somatisk spesialisthelsetjeneste. Dette gjelder både når ressursinnsatsen beskrives som kostnader og som årsverk. Sterkest vekst i ressursbruk fra 2004 til 2005 var det innen rusbehandlingen, som økte med hele 5,6 pst. Tilsvarende tall for somatikk og psykisk helsevern var henholdsvis 3,1 og 5,2 pst. Denne utviklingen er i tråd med kravet til regionale helseforetak om sterkere prosentvis vekst innenfor rusbehandling og psykisk helsevern enn innen somatikk.

Målt i årsverk er kommunenes pleie- og omsorgstjeneste større enn spesialisthelsetjenesten. Om lag 200 000 ansatte i den kommunale helse- og sosialtjenesten utfører vel 145 000 årsverk, og brutto driftsutgifter var i 2005 over 71 mrd. kroner. Pleie- og omsorgstjenesten utførte i 2005 nærmere 110 000 årsverk for mer enn 200 000 tjenestemottakere. Utgifter til pleie- og omsorgstjenestene utgjør nesten 80 pst. av kommunenes samlede helse- og omsorgsbudsjetter. Helsetjenesten og sosialtjenesten utgjør 10 pst. hver av de resterende utgiftene til kommunenes samlede utgifter til helse- og sosialtjenesten.

Tilgjengelighet og ventetider

Den sterke veksten i ressursinnsatsen innen psykisk helsevern for barn og unge har bidratt til at mer enn dobbelt så mange barn fikk behandling i 2005 som i 1998. Vel 43 000 barn og unge under 18 år, dvs. 4 pst. av gruppen, fikk et behandlingstilbud fra det psykiske helsevernet i 2005. De aller fleste barn og unge som er i behandling mottar poliklinisk behandling. Antall polikliniske tiltak er mer enn tredoblet i perioden 1998 til 2005, og veksten har vært sterkere i de siste tre år enn i de tre forutgående år.

Tendensen mot dagbehandling og poliklinisk behandling og redusert bruk av senger er gjennomgående i alle deler av spesialisthelsetjenesten. I 2005 ble det gjennomført nær 870 000 polikliniske konsultasjoner innen psykisk helsevern for voksne, en økning på vel 14 pst. fra året før. Siden 1998 har antallet polikliniske konsultasjoner økt med over 80 pst. Antall utskrivninger har økt med nær 50 pst. fra 1998 til 2005, tilsvarende en årlig vekst på 6 pst. Samtidig har antall oppholdsdøgn gått ned med 19 pst., eller 3 pst. i gjennomsnitt per år. Dette avspeiler omleggingen av døgnaktiviteten, med økt vekt på aktiv behandling i institusjon, mens langtidsomsorg skjer i brukernes egne boliger i kommunene.

Også målt ved aktivitet er veksten sterkere innen psykisk helsevern enn innen somatikk. Innen somatikk brukes såkalte DRG-poeng som mål på aktivitet (se tekstboks 5.1, side 149), og reflekterer både endring i antall opphold og endring i pasientsammensetning. Aktivitetsveksten fra 2004 til 2005 var på 3,8 pst. målt i registrerte DRG-poeng. Andelen til private kommersielle sykehus av samlet aktivitet var i 2005 på 2,5 pst. Det ble utført om lag 3,5 mill. polikliniske konsultasjoner ved offentlige sykehus i 2005, hvilket svarer til en vekst på 2,5 pst. fra 2004.

Ventetiden har det siste året fortsatt å synke innen den somatiske spesialisthelsetjenesten. Per første tertial 2006 tok det i gjennomsnitt 68 dager før behandlingen ble påbegynt. Dette er 13 dager kortere enn for ett år siden. Ventetidene innen psykisk helsevern har det siste året vist en tendens til økning. Samtidig har antall henvisninger økt, og et større antall pasienter får behandling. Etter rusreformen har det vært en klar økning i antall henvisninger til tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk. Det er store variasjoner i forventet ventetid til slik behandling, både mellom helseregionene og innad i den enkelte helseregion. Et system for ventelisteregistrering på rusområdet, samordnet med øvrig ventelisteregistrering innen spesialisthelsetjenesten, iverksettes etter planen i 2006.

Det er betydelige variasjoner i tildeling av rett til nødvendig helsehjelp og i faktiske ventetider, både mellom regioner, enkelte helseforetak, mellom aldersgrupper og mellom kjønn. Pasientrettighetsloven gir pasientene rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten etter nærmere definerte kriterier. Andelen pasienter som blir tildelt slik rett til nødvendig helsehjelp, varierer nå mellom 54 pst. og 92 pst. i de fem helseregionene.

Alle kommuner har en fastlegeordning, og 99,5 pst. av befolkningen deltar i ordningen. Forskningsrådets evaluering viser at tilgjengeligheten til tjenesten objektivt sett er blitt bedre i de fleste kommuner, men at det er rom for forbedringer. Tilgjengeligheten oppleves fortsatt som for dårlig, både hva gjelder telefontilgjengelighet, ventetid på time og tilgjengelighet til øyeblikkelig hjelp.

Om lag 204 000 brukere mottok tjenester fra de kommunale pleie- og omsorgstjenestene ved utgangen av 2004, og av disse bodde 41 000 personer i institusjon. Det betyr at fire av fem nå mottar omsorgstjenestene hjemme.

1.3 Sentrale utfordringer

Norge har et høyt ambisjonsnivå for helsetjenestene. Tjenestene skal ha høy kvalitet, være tilgjengelig innenfor akseptable ventetider og avstand, og tilbudene skal nå ut til alle uavhengig av egen økonomi, sosial status, alder, kjønn og etnisk bakgrunn. Langt på vei er ambisjonene innfridd, og landet har en helsetjeneste som er blant de beste i verden. Samtidig er det mangler og utfordringer på en rekke områder som viser at det fortsatt er mye som kan bli bedre. Målet er at helsetjenester skal være likeverdig fordelt. Likevel er det geografiske forskjeller i tjenestetilbud. Det er forskjellig ventetid for å komme til behandling, og det er forskjell på hvordan pasienter blir prioritert i ulike deler av landet. Det er fortsatt uakseptable ventetider innen noen fagområder. Det er også dokumentert forskjeller i helse og helsetjenestebruk mellom ulike sosiale grupper i befolkningen. Det er nødvendig med en innsats mot sosial ulikhet i helse, overfor etniske minoriteter og innenfor kvinnehelse. Likeverdige helse- og omsorgstjenester krever god kommunikasjon med pasient, bruker og pårørende. Språkbeherskelse og flerkulturell forståelse er nødvendig overfor den samiske befolkningen og den økende innvandrerbefolkningen.

Regjeringen vil våren 2007 legge fram en stortingsmelding som presenterer en strategi mot sosial ulikhet i helse, dvs. mot systematiske forskjeller i helsetilstand som følger sosiale og økonomiske kategorier – spesielt utdanning, yrke og inntekt.

Brukere og pårørende har høye forventninger til helsetjenestene, og det kan være avstand mellom forventningene og tilbudet som gis. Ny kunnskap og ny teknologi kan øke denne avstanden og skape nye forskjeller. En sentral utfordring for kvalitetsarbeidet er at den teknologiske og medisinske utviklingen skjer fort, og at tjenestene endrer seg i takt med ny kunnskap og nye erfaringer. Fagfolkene står i en virkelighet hvor pasienters forventninger, kunnskapens muligheter, etiske grunnverdier og økonomiske og faglige prioriteringer møtes. Prioriteringsutfordringene i helsetjenesten er krevende og kompliserte, og må løses med deltakelse fra fagmiljøene og brukerorganisasjonene. Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for å sette mål og utforme tjenester av god kvalitet.

Mange pasienter og pårørende opplever helsetjenesten som oppstykket og lite samordnet. For dårlig samhandling og for lite helhet er et tilbakevendende budskap i utredninger og evalueringer og fra brukerorganisasjonene. Dette gjelder både innen helsetjenesten og mellom helsesektoren, skole, barnevern, arbeids- og velferdsetat, justissektoren mv. Mange brukere opplever at de selv må styre samhandlingen mellom aktørene. Samordnede og samtidige tiltak overfor personer som både har rusproblem og psykisk sykdom representerer en særskilt utfordring. Manglende helhetstenking fører til at aktører avglrenser sitt ansvarsområde i stedet for å samarbeide om gode løsninger som tjener pasientene. Samhandling må derfor gis større prestisje og oppmerksomhet på alle nivåer i tjenestene og forvaltningen.

Den største utfordringen for helsetjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser er å heve kvaliteten i hele tjenesten. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved mangelfull kompetanse i deler av tjenesten, fortsatt for dårlig tilgjengelighet, for svak samordning av tilbudet mv. Det kommunale tilbudet er preget av store variasjoner fra kommune til kommune.

Det er en sterk sammenheng mellom totalforbruket av alkohol og omfanget av sykdom, skader og ulykker. Rusmiddelavhengige er den gruppen som har høyest sykelighet og dødelighet. De sosiale og samfunns­økonomiske konsekvensene av rusmiddelbruk er omfattende. Mange barn lider under foreldrenes rusmiddelmisbruk. Store kostnader er knyttet til helse- og sosialhjelp, tapt arbeidsinnsats, velferdstap og rusrelatert kriminalitet.

Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene. Disse utfordringene knytter seg primært til nye brukergrupper, aldring, knapphet på omsorgsytere, behov for medisinsk oppfølging og behov for aktiviteter og sosial kontakt. Regjeringen har derfor fremmet St.meld. nr. 25 (2005–2006), Mestring, muligheter og mening, som angir både kortsiktige og langsiktige strategier for å møte disse utfordringene.

Morgendagens utfordringer ligger dels i at det blir flere gamle, at sykdomsbildet endrer seg og i at ny kunnskap gir nye og oftest kostbare behandlingsmuligheter. Disse utfordringene er betydelige og vil kreve nye grep. For å møte dette vil regjeringen i Nasjonal helseplan 2007–2010 (del III, kap. 6) legge vekt på seks bærebjelker for hele helsetjenesten:

  • helhet og samhandling

  • demokrati og legitimitet

  • nærhet og trygghet

  • sterkere brukerrolle

  • faglighet og kvalitet

  • arbeid og helse

2 Profilen i budsjettforslaget

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag for 2007 er på om lag 110,5 mrd. kroner. Dette fordeler seg med 90,5 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og 20 mrd. kroner på folketrygdens programområde 30 Stønad ved helsetjenester.

Budsjettforslaget innebærer en øking i løpende priser på 7½ pst., eller om lag 7,7 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2006. Regnet i faste priser tilsvarer dette en vekst på om lag 3,8 mrd. kroner, hvorav refusjoner under folketrygden utgjør om lag 800 mill. kroner. Det vises til boks 2.1 for oversikt over de viktigste styrkingene i budsjettforslaget for 2007. I kapittel 3 redegjøres det for innsparingstiltak på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Det vises til nærmere omtale under de enkelte kapitler og poster i del II Budsjettforslaget.

Helse- og omsorgssektoren omfatter folkehelsearbeidet, de kommunale helse- og sosialtjenestene, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten finansieres i hovedsak over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene finansieres i all hovedsak av kommunenes frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd), og i liten grad fra øremerkete tilskudd. Den generelle kommuneøkonomien utgjør derfor en viktig rammebetingelse for kommunal tjenesteproduksjon. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5,4 mrd. kroner i 2007, eller 2,2 pst. Veksten er regnet fra det inntektsnivået i 2006 som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2006. Av veksten i de samlede inntektene er vel 2,4 mrd. kroner frie inntekter fra skatteinntekter og rammetilskudd. Veksten er fordelt med vel 1,7 mrd. kroner på kommunene og om lag 0,7 mrd. kroner på fylkeskommunene. De viktigste satsingsområdene med øremerket finansiering er barnehagesektoren og opptrappingsplanen for psykisk helse. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2007 er nærmere omtalt i St.meld. nr. 1 (2006–2007) Nasjonalbudsjettet 2007, og i St.prp. nr. 1 (2006–2007) for Kommunal- og regionaldepartementet, kapittel 2.

Regjeringen vil legge til rette for at den kommunale omsorgstjenesten kan styrkes med 10 000 nye årsverk innen utgangen av 2009, sammenliknet med nivået i 2004. I løpet av 2006 og 2007 vil kommunenes frie inntekter være betydelig styrket. En gjennomgang av tall fra Kostra (Statistisk sentralbyrå) og PAI-registeret (KS) indikerer en personellvekst i intervallet 1600 til 2200 årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i 2005, eller anslagsvis 1900 årsverk. Det understrekes at det er betydelig usikkerhet knyttet til dette anslaget. Departementet mener at et forsiktig anslag for 2005 og 2006 samlet vil være 3500 nye årsverk. Inntektsveksten til kommunene i 2007 bidrar til at målsettingen om 10 000 nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten innen utgangen av 2009 er innen rekkevidde.

Figur 2.1 Fordeling av budsjettforslaget på ­programkategorier

Figur 2.1 Fordeling av budsjettforslaget på ­programkategorier

Boks 2.1 på side 18 viser de viktigste styrkingene innenfor programområde 10.

 

(i mill. kr)

Betegnelse

Saldert budsjett 2006

Forslag 2007

Pst. endr. 06/07

Programområde 10 Helse og omsorg

10.00 Helse- og omsorgsdepartementet m.v.

331,4

381,2

15,0

10.10 Folkehelse

1 040,0

1 221,1

17,4

10.20 Helsetjeneste

1 308,4

1 431,6

9,4

10.30 Regionale helseforetak

70 025,9

75 056,1

7,2

10.40 Psykisk helse

4 672,9

5 398,9

15,5

10.50 Legemidler

225,9

223,3

-1,2

10.60 Omsorgstjenester

3 041,6

3 061,4

0,6

Sum før lånetransaksjoner

80 646,1

86 773,6

7,6

Lånetransaksjoner

2 865,0

3 700,0

29,1

Sum Helse og omsorg

83 511,1

90 473,6

8,3

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester

30.10 Spesialisthelsetjenester mv.

2 498,0

2 540,0

1,7

30.50 Legehjelp, legemidler m.v.

16 165,0

17 097,0

5,8

30.90 Andre helsetiltak

563,0

381,0

-32,3

Sum Stønad ved helsetjenester

19 226,0

20 018,0

4,1

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

102 737,1

110 491,6

7,5

2.1 Styrket sykehusøkonomi

Regjeringen legger fram et budsjettforslag for helseforetakene i 2007 der de samlede bevilgningene til drift foreslås økt med 1646 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2006. Av dette skal 1,0 mrd. kroner dekke økte pensjonskostnader. Budsjettforslaget legger til rette for at det høye aktivitetsnivået i 2006 kan videreføres i 2007.

Etter sykehusreformen i 2002 har helseforetakene fått bevilgninger som ikke har tatt tilstrekkelig høyde for kostnadene ved gjenanskaffelse og vedlikeholdsinvesteringer av bygninger og utstyr. I dette statsbudsjettet foreslås det å trappe opp bevilgningene til helse­foretakene med til sammen 1 mrd. 2007-kroner over årene 2008 til 2010 slik at helse­foretakene isolert sett kan gjenanskaffe om lag 80 pst. av de bygg og det utstyr de overtok i 2002. Til sammen foreslås og varsles det en øking på vel 2,6 mrd. kroner i helseforetakenes inntekter. Budsjettforslaget for 2007 gir dermed viktige avklaringer og forutsigbarhet for helseforetakenes samlede virksomhet.

Aktivitetstall for første tertial i år indikerer en vekst i pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering med 1,6 pst. fra 2005 til 2006, mens det opprinnelig var budsjettert med uendret aktivitet i samme periode. Bevilgningene til innsatsstyrt finansiering og poliklinisk behandling foreslås økt med til sammen 390 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2006.

Det foreslås at overgangsperioden for omfordeling av basisbevilgningen til de regionale helseforetak sluttføres i 2007, jf. St.meld. nr. 5 (2003–2004) og Innst. S. nr. 82 (2003–2004). For å få til dette, foreslås det å bevilge 256 mill. kroner mer sammenliknet med saldert budsjett 2006. Av dette er 104 mill. kroner videreføring av vedtatt tilleggsbevilgning på 100 mill. kroner til Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF i forbindelse med St.prp. nr. 66 (2005–2006).

Fra og med 2007 legges det opp til at det regnskapsmessige årsresultatet til foretakene ikke lenger skal korrigeres for meravskrivninger knyttet til verdien av åpningsbalansen og levetider for bygningene. Disse avskrivningskostnadene, som det tidligere ble korrigert for og som i 2005 utgjorde om lag 1,6 mrd. kroner, vil nå inngå i det resultatet som det skal styres etter. Resultatkravet for 2007 settes til et regnskapsmessig ukorrigert underskudd på inntil 1,4 mrd. kroner for de regionale helseforetakene samlet sett. Dette innebærer et krav til at de regionale helseforetakene drives i økonomisk balanse bortsett fra de ovennevnte meravskrivningene. Det er ikke akseptabelt med vedvarende underskudd på den ordinære driften. Virksomheten må tilpasses de økonomiske rammebetingelsene som nå er lagt på plass for sektoren.

Laboratorie- og radiologitjenester er delvis finansiert ved refusjon etter takster. For å få kontroll med utgiftsveksten, er en større del av finansieringen tidligere blitt innlemmet i basisbevilgningen til regionale helseforetak. Til tross for dette ligger det an til at den kraftige volumveksten fortsetter i 2006, for radiologivirksomhet med 19 pst. og for laboratorietjenester med 12 pst. sammenliknet med 2005. For å bremse ytterligere vekst, foreslås det å sette ned takstene svarende til 90 mill. kroner i forhold til det høye aktivitetsnivået i 2006. Tilsvarende underregulering av takstene foretas for de private laboratorie- og radiologitjenestene, som også har en fortsatt høy aktivitetsvekst i 2006.

Regjeringen har foreslått at arbeidsgiverne får et utvidet ansvar for lønn under sykdom. Omleggingen gjelder nye tilfeller med virkning fra 1. mars 2007. Merkostnadene for de regionale helseforetakene anslås å ligge i størrelsesorden 200 mill. kroner i 2007 med uendret sykefravær. Målet må være å oppnå redusert sykefravær i helseforetakene gjennom systematisk forebyggende arbeid. Forslaget innebærer at perioden der arbeidsgiver dekker sykelønn fullt ut settes ned fra 16 til 14 dager. Samtidig innføres 20 pst. delfinansiering for arbeidsgiver etter 14 dager og ut sjette måned, og deretter 10 pst. delfinansiering. Det legges samtidig opp til skjerming , der arbeidstaker som har en langvarig eller kronisk sykdom og risiko for særlig stort samlet sykefravær kan bli unntatt fra arbeidsgiverens ansvar for sykepenger. Skjermingsordningen vil også gjelde for sykefravær som skyldes graviditet.

Boks 2.1 Regjeringens viktigste satsinger på Helse- og omsorgsdepartementets område sammenliknet med saldert budsjett 2006

Styrket sykehusøkonomi    1646 mill. kroner

Opptrappingsplanen for psykisk helse    700 mill. kroner

Gjennomføring av store sykehusprosjekt    558 mill. kroner

Gratis fysioterapi    290 mill. kroner

Pneumokokkvaksine for barn    93 mill. kroner

Opptrappingsplan for rusfeltet1    50 mill. kroner

Bedre folkehelse – mindre sosial ulikhet i helse    28 mill. kroner

Styrket kvalitet i omsorgstjenesten    25 mill. kroner

Tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering    18 mill. kroner

Styrket pasientskadeordning    18 mill. kroner

Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse   10 mill. kroner

Oppgradert strålevern    9 mill. kroner

Mer til forskning    8 mill. kroner

Politiattest for helse- og sosialpersonell2    6 mill. kroner

Nasjonal enhet for pasientsikkerhet    3 mill. kroner

1 Av dette foreslås 5 mill. kroner bevilget over Justisdepartementets budsjett.

2 Rammeoverføring til Justisdepartementets budsjett .

2.2 Opptrappingsplanen for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse vil i 2007 være inne i sitt niende og nest siste år. Det skal investeres for om lag 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden. Dette svarer til 8,5 mrd. 2007-kroner. Driftsutgiftene skal økes gradvis til et nivå som ligger reelt 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998, som svarer til 6,1 mrd. 2007-kroner. Det foreslås en styrking på 700 mill. kroner til gjennomføring av opptrappingsplanen sammenliknet med saldert budsjett 2006. I tillegg foreslås 15 mill. kroner til tiltak for barn med psykisk syke/rusavhengige foreldre som ledd i Handlingsplan mot fattigdom, jf. omtale i avsnitt 2.9 nedenfor.

Gjennom de årlige budsjettframlegg er det redegjort for måloppnåelsen i henhold til St.prp. nr. 63 (1997–1998) Om opptrappingsplanen for psykisk helse. Resultatrapporteringen viser at sentrale kvantitative resultatmål i det vesentlige er nådd eller blir realisert i løpet av opptrappingsperioden. Veksten i kostnader, årsverk og aktivitet fra 2004 til 2005 var større innen psykisk helsevern enn innen somatisk spesialisthelsetjeneste. For den gjenstående delen av opptrappingsperioden er det nødvendig å legge sterk vekt på det kvalitative innholdet i tjenestene, og gjennom dette sikre at tjenestene har tillit og legitimitet. Til tross for kraftig kapasitetsøking innen alle deler av tjenesten har ventetidene ikke gått merkbart ned. Dette skyldes at antall henvisninger har økt tilsvarende kraftig. Det er fortsatt behov for intensivert satsing innen de kommunale tjenestene, i de distriktspsykiatriske sentrene og innen det akuttpsykiatriske tilbudet. Det vil bli lagt vekt på mer effektiv bruk av ressursene slik at flere kan få behandling.

Det er nødvendig med en sterk satsing på forebyggende psykososialt arbeid for voksne, barn og unge, for tidlig å avdekke behov for tiltak. For barn og unge skal kortere ventetid til behandling fortsatt være høyt prioritert. Det er også nødvendig å øke kompetansen om psykiske lidelser, spesielt innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og kompetansen om rusavhengighet innen det psykiske helsevernet, både for voksne, barn og unge. Innen rammen av opptrappingsplanen vil satsingen på informasjon og holdninger i skole, arbeidsliv og overfor brukere og ansatte bli intensivert. Det samme gjelder arbeid og psykisk helse.

2.3 Gjennomføring av store sykehusprosjekt

Regionale helseforetak har et helhetlig ansvar for drift og investeringer i sine respektive regioner. Det er meget høy investeringsaktivitet i helseforetakene. Blant annet gjennomføres nå utbyggingsprosjektene Nye Ahus, nytt St. Olavs Hospital og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet. Statens bidrag, som legger til rette for realisering av disse prosjektene, foreslås økt med 558,4 mill. kroner i 2007. I tillegg foreslås en låneramme på 3,5 mrd. kroner for 2007 til gjennomføring av investeringsprosjekter.

2.4 Gratis fysioterapi

Pasienter med visse kroniske sykdommer eller med behov for opptrening etter større operasjoner, var inntil 1. januar 2006 fritatt fra å betale egenandel for fysioterapi. Fra dette tidspunktet ble det, etter forslag i St.prp. nr. 1 (2005–2006), innført en egenandel på 50 kroner per behandling for disse pasientene. Egenandeler for fysioterapi inngår i egenandelstak 2-ordningen, og utgiftstaket for 2006 ble, etter forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006), satt ned fra 3500 til 2500 kroner.

Egenandelen representerte en betydelig merbelastning for mange mennesker som er avhengige av regelmessig behandling og trening for å kunne fungere i hverdagen. Mange må ha behandling flere ganger i uka, og mange er minstepensjonister. På denne bakgrunn ble egenandelen fjernet igjen 1. juli 2006, etter forslag i St.prp. nr. 66 (2005–2006). Samlet ble de aktuelle bevilgningene satt opp 137 mill. kroner for 2006. Helårsvirkningen av vedtaket medfører utgifter på i alt 290 mill. kroner i 2007.

2.5 Pneumokokkvaksine for barn

Pneumokokker er en type bakterier som forårsaker lungebetennelse, blodforgiftning, hjernehinnebetennelse og mellomørebetennelse. I Norge oppstår 60–80 tilfeller årlig av alvorlig pneumokokkinfeksjon hos barn under to år, hvorav anslagsvis fire tilfeller vil ha dødelig utgang. Med vaksine vil antall dødsfall og alvorlige pneumokokkinfeksjoner kunne reduseres med om lag 70 pst.

Pneumokokkvaksine til spedbarn er innført som del av barnevaksinasjonsprogrammet, jf. St.prp. nr. 39 (2005–2006) og Innst. S. nr. 121 (2005–2006). Vaksinen er gratis, og tilbys alle barn født fra og med 2006, og gis ved 3, 5 og 12 måneders-kontrollene på helsestasjon. Vaksinasjonsprogrammet startet opp 1. juli i år. Norge er dermed blant de første landene som har innført denne vaksinen i sitt nasjonale vaksinasjonsprogram. Det er Nasjonalt folkehelseinstitutt som står for innkjøp av vaksinen og formidling av denne til helsestasjonene. Budsjettet er foreslått styrket med 93 mill. kroner til dette tiltaket sammenliknet med saldert budsjett 2006.

2.6 Opptrappingsplan for rusfeltet

Regjeringen vil høsten 2006 ferdigstille en opptrappingsplan for rusfeltet. Fastlegereformen, sykehusreformen, rusreformen og ny arbeids- og velferdsforvaltning har lagt de organisatoriske rammene for tilbudet til personer med rusmiddelproblemer. Regjeringen vil gjennom arbeidet i kommunal sektor og i spesialisthelsetjenesten synliggjøre at russpørsmål er en del av det integrerte arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Regjeringens styrking av kommunesektoren og sykehussektoren gir derfor et godt fundament for planen. Også Regjeringens satsinger i fattigdomsarbeidet, arbeid gjennom strategien På vei til egen bolig og arbeid gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse, vil ha innvirkning på rusfeltet. Samtidig kreves det på enkelte områder tiltak som er spesifikt rettet mot rusfeltet. Disse tiltakene skal koordineres gjennom planen. Det presiseres at dette ikke skal medføre at det blir etablert en særomsorg for rusfeltet. Tjenestetilbudet til personer som har eller er i ferd med å utvikle rusmiddelproblemer skal i utgangspunktet inngå som en del av det ordinære tilbudet om helsetjenester, sosialtjenester, arbeidsrettede tjenester mv.

For å forebygge at rusmiddelproblemer oppstår og for å redusere det framtidige behovet for behandling og rehabilitering, vil det i opptrappingsplanen bli lagt vekt på å forebygge mer og bedre. Opptrappingsplanen vil videre omhandle utfordringer og tiltak når det gjelder behandling og oppfølging av rusmiddelavhengige, både innenfor spesialisthelsetjenesten og på kommunenivå. Iverksetting og oppfølging vil skje i et samarbeid mellom flere sektorer. I kommunene skal det legges vekt på bedre oppfølging og inkludering. Det skal satses på flere tilpassede boliger, oppfølging i bolig, bedre oppfølging av deltakere i legemiddelassistert behandling (LAR), oppsøkende og ambulerende arbeid, bedre helse- og rehabiliteringstiltak og fritids- og kulturtiltak. Kompetansen innenfor forebygging, behandling og oppfølging skal bedres. Det skal legges vekt på tidlig intervensjon og tiltak rettet mot særlig risikoutsatte barn, unge og pårørende. Det skal satses på mer effektive og bedre samordnede forebyggingsmetoder, samt bedre sammenheng i det lokale rusforebyggende arbeidet. Regjeringens arbeid med rusfeltet er nærmere omtalt i Nasjonal helseplan i del III, kap. 6.6.2.

For 2007 foreslås 50 mill. kroner til tiltak på rusfeltet jf. Kap. 718. I tillegg foreslås 15 mill. kroner til tiltak for barn med psykisk syke/rusmiddelavhengige foreldre som ledd i Handlingsplan mot fattigdom, jf. omtale i avsnitt 2.9 nedenfor. Videre foreslås 5 mill. kroner til diagnosebaserte befolkningsundersøkelser av psykiske lidelser, hvor nye faggrupper for forstyrrelser knyttet til rusmiddelbruk og dobbeltdiagnose skal igangsettes i 2007.

2.7 Bedre folkehelse – mindre sosial ulikhet i helse

Budsjettet foreslås styrket med til sammen 28 mill. kroner til å følge opp St.meld. nr. 16 (2002–2003) om folkehelsepolitikken. I tillegg foreslås 3 mill. kroner til folkehelsetiltak som ledd i Handlingsplan for integrering og inkludering, jf. omtale i avsnitt 2.9 nedenfor.

Regjeringen vil våren 2007 legge fram en stortingsmelding som presenterer en strategi mot for ulikhet i helse. Meldingen vil være førende for hvordan regjeringen og den sentrale forvaltningen skal ta hensyn til sosial utjamning i helse de kommende ti årene. Mange av virkemidlene i strategien vil være forankret i andre handlingsplaner og satsingsområder. En vesentlig del av innsatsen mot sosial ulikhet i helse vil måtte skje lokalt. Staten gir tilskudd til fylkeskommuner og kommuner som organiserer folkehelsearbeidet i partnerskap for folkehelse for å få til en mer systematisk og samordnet innsats. Partnerskapene involverer folkevalgte organer, statlige etater, regionale helseforetak, høgskoler og universiteter samt frivillige organisasjoner og aktører innen arbeidsliv og skole mv. Det lokale arbeidet forslås styrket med 10 mill. kroner slik at flere fylker kan etablere partnerskap for folkehelse, og flere kommuner kan trekkes med.

Helseutfordringene i Norge er preget av sykdommer der ugunstig livsstil, og ikke minst usunt kosthold, er en medvirkende årsak til sykdomsutviklingen. Det foreslås 13 mill. kroner som ledd i den kommende strategien mot sosial ulikhet i helse og en ny handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Videre skal handlingsplanen for fysisk aktivitet og den nasjonale strategien for det tobakksforebyggende arbeidet følges opp. Skolefruktordningen foreslås styrket med 2 mill. kroner.

Det forslås en styrking på 2 mill. kroner for å videreføre innsatsen for å forebygge sykehusinfeksjoner og motvirke antibiotikaresistens.

Det foreslås 1 mill. kroner til arbeidet med å bistå kommuner og byggebransjen med informasjon og kompetanseheving om radon.

Som et ledd i strategien mot sosial ulikhet i helse og Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen foreslås det å legge om avgiftene for alkoholfrie drikkevarer slik at drikkevarer med tilsatt sukker/søtstoff avgiftsbelegges, mens vann kun tilsatt kullsyre og eventuelle smaksstoffer fritas for avgift.

2.8 Styrket kvalitet i omsorgstjenesten

Regjeringen ønsker å styrke tjenestetilbudet til demente og deres pårørende. I arbeidet med å utvikle en helhetlig plan for demensomsorgen legges det vekt på å utvikle tiltak rettet mot forskning, kompetanseheving, rekruttering, utvikling av tilpassede tjenestetilbud og samarbeid med pårørende og frivillige, og at spesialisthelsetjenestens får en tydelig rolle overfor denne pasientgruppen. Det tas sikte på å presentere en helhetlig plan for en styrket demensomsorg i løpet av 2007. Det foreslås 10 mill. kroner til tiltak i 2007.

For å styrke forskningen på omsorgstjenester, vil det legges til rette for etablering av regionale forsknings- og utviklingssentre knyttet til høgskolemiljøene som utdanner personell til helse- og sosialtjenesten. Sentrene skal bidra til forskningsformidling og kompetanseheving i pleie- og omsorgsektoren, og styrke fag- og metodeutvikling i utdanningen i samarbeid med kommuner og fagmiljøer. Program for helse- og omsorgstjenesteforskning i Norges forskningsråd foreslås styrket med 5 mill. kroner.

Legetjenesten i sykehjem skal styrkes. Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (Noklus) arbeider for å sikre og bedre kvaliteten laboratorievirksomhet utenfor sykehus. Kun 20–25 pst. av landets sykehjem deltar i opplegget. En fastere struktur for sykehjemmenes deltakelse i Noklus vil gi bedre diagnostikk, redusere antallet unødvendige konsultasjoner og henvisninger til spesialisthelsetjenesten, minske risikoen for feilbehandling og redusere unødige kostnader. Det foreslås å bevilge 4 mill. kroner til et introduksjonstilskudd.

Det foreslås å opprette en landsdekkende kontakttelefon for eldre som er utsatt for vold. Telefonen skal gi råd og veiledning til den som henvender seg. I tillegg til hjelp til den enkelte og tjenesteapparatet, vil et slikt tiltak synliggjøre problemområdet. Det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til tiltaket.

Etter mønster av Den kulturelle skolesekken som har vært innført i grunnskolen, foreslås det 5 mill. kroner til en kultursatsing i omsorgssektoren.

2.9 Tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering

Det foreslås til sammen 18 mill. kroner til tiltak som ledd i Regjeringens handlingsplaner mot fattigdom og for integrering og inkludering.

Som ledd i Handlingsplan mot fattigdom foreslås å bevilge 15 mill. kroner til en satsing rettet mot å utvikle og implementere tiltak for barn med rusmiddelavhengige og/eller psykisk syke foreldre. Satsingen skal omfatte tiltak som kommer barna direkte til gode. Tiltakene vil blant annet omfatte støtte til frivillige organisasjoner som driver grupper for barn og ungdom, fagutvikling og forskning knyttet til barns innleggelse i rusinstitusjoner for voksne samt kompetanseheving.

Som ledd i Handlingsplan for integrering og inkludering foreslås å bevilge 3 mill. kroner til forebygging av livsstilsrelaterte sykdommer blant personer med innvandrerbakgrunn.

2.10 Styrket pasientskadeordning

Det er fortsatt vekst i antall erstatningskrav fra pasienter som er blitt påført skade etter behandlingssvikt innen den offentlige helsetjenesten. Det foreslås derfor å styrke pasientskadeordningen med totalt 18 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2006, fordelt med 6 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet ved Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda og 12 mill. kroner til dekning av advokatutgifter.

2.11 Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse

Regjeringen vil forsterke satsingen på kvinnehelse. Etableringen av et nasjonalt medisinsk kompetansesenter for kvinnehelse ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet (Nasjonalt kvinnehelsesenter) er et viktig tiltak i denne sammenheng og er en del av oppfølgingen av kvinnehelsestrategien (2003–2013). Senteret vil ha oppgaver innen forskning, kompetanseoppbygging, rådgivning og formidling av kunnskap om kvinnehelse, spesielt på områder der kvinner har helseplager som ikke fanges opp eller ivaretas godt nok innenfor den ordinære helsetjenesten. Det er i 2006 bevilget 10 mill. kroner til etablering av det nye senteret, jf. St.prp. nr. 66 (2005–2006), og Innst. S. nr. 250 (2005–2006). Bevilgningen foreslås ført videre med 10,4 mill. kroner i 2007.

2.12 Oppgradert strålevern

Statens strålevern leverer tjenester gratis til norsk stråleterapi for å sikre riktige stråledoser til pasienter. Strålevernet kontrollerer om lag 40 stråleterapimaskiner hvert år, og dette gir grunnlag for dosering og behandling av flere enn 10 000 kreftpasienter per år. Sykehusenes strålekilder kalibreres mot en standard ved Strålevernets dosimetrilaboratorium. Anlegget er gammelt og trenger fornyelse, samtidig som det er et økende behov for tjenesten gjennom de siste års utbygging av stråleterapi som ledd i Nasjonal kreftplan. Ny forskrift om strålevern og bruk av stråling medfører i tillegg skjerpede krav.

Det foreslås bevilget 9,3 mill. kroner til renovering og påbygging av Strålevernets lokaler hvorav 4,3 mill. kroner til fornyelse av utstyr ved dosimetrilaboratoriet.

I tillegg foreslås 1 mill. kroner til radonforebygging, jf. omtale av folkehelsetiltak i avsnitt 2.7 ovenfor.

2.13 Mer til forskning

For 2007 foreslås medisinsk og helse- og sosialfaglig forskning styrket med 8,0 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2006. Dette omfatter 2 mill. kroner til en landsomfattende ADHD-undersøkelse i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt i samarbeid med et norsk og internasjonalt nettverk, 3 mill. kroner til etablering av organisatoriske enheter for allmennmedisinsk forskning og 3 mill. kroner til befolkningsundersøkelsen HUNT 3 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag).

I tillegg foreslås styrkinger på til sammen 13,7 mill. kroner som ledd i den kommende opptrappingsplanen for rusfeltet, stortingsmeldingen om Mestring, muligheter og mening og opptrappingsplanen for psykisk helse. Et program for rusmiddelforskning er under etablering i Norges forskningsråd. Det foreslås 3 mill. kroner til styrking av dette programmet. Det foreslås 5 mill. kroner til forskning på eldres levekår og helse, med særlig vekt på demens og til oppbygging av regionale forsknings- og utviklingssentre. Det foreslås 5 mill. kroner til diagnosebaserte befolkningsundersøkelser av psykiske lidelser. Nye faggrupper knyttet til rusmiddelbruk og dobbeltdiagnostikk skal prioriteres. Mammografiprogrammet skal evalueres, og det foreslås 0,7 mill. kroner til en styrking av dette i regi av Forskningsrådet.

Gjennom avkastning fra Fondet for forskning og nyskapning styrkes stamcelleforskning, global helse- og vaksinasjonsforskning og forskning på sykefravær og utstøting fra arbeidslivet med 20 mill. kroner i 2007.

For 2007 er det øremerkede tilskuddet til forskning i helseforetakene på 408,6 mill. kroner. Av dette tildeles 60 pst. ut fra oppnådde forskningsresultater. De regionale helseforetakene har valgt å prioritere forskning ut over den statlige øremerkede finansieringen.

2.14 Politiattest for helse- og sosialpersonell

I Ot.prp. nr. 86 (2005–2006) som ble fremmet i juni 2006, ble det foreslått lovendringer slik at personell som skal yte helse- og sosialtjenester til barn eller personer med utviklingshemming, skal avkreves politiattest. Formålet med lovforslaget er å forebygge seksuelle overgrep mot barn og utviklingshemmede. En lovendring vil føre til merarbeid for politiet. Det er lagt til grunn at endring trer i kraft 1. januar 2007, og 6 mill. kroner foreslås overført fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjettramme til Justis- og politidepartementet.

2.15 Nasjonal enhet for pasientsikkerhet

Det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til å etablere en uavhengig nasjonal enhet for pasientsikkerhet i 2007. Formålet er å støtte opp om helsetjenestens arbeid med å registrere, analysere, lære av og forebygge feil og utilsiktete hendelser. Senteret skal drive pedagogisk virksomhet og ikke føre kontroll, tilsyn eller sette i verk tiltak som ligger til ansvarlige myndigheter. Enheten vil bli lokalisert i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

3 Budsjett- og strukturtiltak

3.1 Egenbetaling

Det foreslås at egenandelene innenfor trygdens refusjonsordninger justeres om lag i tråd med forventet prisstigning. Den maksimale egenandelen for legemidler og sykepleieartikler på blå resept foreslås satt opp fra 500 til 510 kroner fra 1. januar 2007. Fra samme dato foreslås egenandelen for pasienttransport satt opp fra 115 til 120 kroner per reise, det vil si fra 230 til 240 kroner tur/retur. Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi foreslås satt opp 5 pst. fra 1. juli 2007, som svarer til en justering på 2,5 pst. for året.

Egenandelstak 1, som omfatter utgifter til legehjelp, psykologhjelp, legemidler og sykepleieartikler på blå resept og pasienttransport, foreslås satt opp fra 1615 kroner for 2006 til 1660 kroner for 2007.

Egenandelene foreslås prisjustert med til sammen 160 mill. kroner. I samband med omlegging av trinnprissystemet for legemidler, vil pasientenes egenbetaling reduseres med vel 50 mill. kroner.

Det vises til del III, kap. 10, for en bredere omtale av egenandeler.

3.2 Strukturtiltak på legemiddelområdet

Foretrukket legemiddel innebærer at myndighetene, ut fra kunnskap om legemidlenes effekt, angir det legemiddelet som skal være førstevalg innenfor en gitt behandling. Ordningen med foretrukket legemiddel er innført for behandling av ukomplisert hypertensjon (høyt blodtrykk), for kolesterolsenkende behandling og for allergilegemidler. Innenfor kolesterolsenkende behandling har bruken av det foretrukne legemiddelet økt, og de fleste nye pasientene (90 pst.) starter behandlingen med dette legemiddelet. Imidlertid er det fortsatt for mange pasienter som ikke har byttet behandling og dermed får unødig dyre kolesterolsenkende legemidler. Arbeidet med informasjon og kontroll for å få flere til å bytte behandling vil intensiveres i 2007. Dersom forbruk av det dyre alternativet (atorvastatin) ikke reduseres ytterligere, eksempelvis til et nivå som i Danmark, vil det kunne bli aktuelt å overføre legemiddelet fra forhåndsgodkjent refusjon til refusjon etter individuell søknad. Dette kan eventuelt gjennomføres fra sommeren 2007. Økt grad av bytte er anslått å øke innsparingen med 80 mill. kroner i 2007. Det vil også bli innført foretrukket legemiddel for behandling av migrene. Det er anslått at dette vil kunne gi en innsparing på 5 mill. kroner i 2007.

Kolinesterasehemmere er legemidler som kan dempe symptomene for enkelte pasienter med mild eller moderat alzheimer demens. Utfordringen er å målrette refusjonene til pasienter som har god effekt av behandlingen. Det foreslås å gi refusjon for kolinesterasehemmere etter individuell søknad. Tiltaket vil settes i verk i begynnelsen av 2007. I forhold til regelverket innebærer ikke endringen noen innstramming med hensyn til hvilke pasienter som skal gis refusjon, men refusjonen vil kunne målrettes bedre til de pasientene som har god effekt av behandlingen. Statens legemiddelverk anbefalte ikke refusjon av kolinesterashemmere på blå resept, men Stortinget vedtok likevel å innvilge refusjon. I Danmark refunderes disse legemidlene ikke på forhåndsgodkjent refusjon. Før tiltaket gjennomføres, vil det bli gjennomført en prosess som blant annet omfatter innhenting av ny dokumentasjon fra produsentene og informasjon fra pasientforeninger. Dersom det i denne prosessen kommer fram informasjon av betydning for bevilgningsforslaget, vil departementet komme tilbake til saken, senest i samband med framlegging av revidert nasjonalbudsjett. De endringene som foreslås vil gi en innsparing på anslagsvis 50 mill. kroner.

Trinnprissystemet omfatter et utvalg legemidler med virkestoff som har mistet patentbeskyttelsen. Når et virkestoff mister patentbeskytelsen vil flere produsenter tilby like legemidler. Gjennom trinnprissystemet utnyttes denne konkurransen slik at prisene reduseres. Dagens trinnprismodell ble innført 1. januar 2005. En evaluering utført av Statens legemiddelverk konkluderer med at prisene på generiske legemidler er høyere i Norge enn i Sverige og Danmark. Trinnprismodellen foreslås derfor endret slik at prisene reduseres ytterligere. Forslag til endringer av trinnprismodellen ble sendt på høring i august 2006 med høringsfrist 25. september. Dersom det etter høringsfristen foreligger informasjon som tilsier justering av opplegget, vil departementet komme tilbake til saken senest i forbindelse med framlegging av revidert nasjonalbudsjett våren 2007. De foreslåtte endringene forutsettes å gi en innsparing for folketrygden i 2007 på 190 mill. kroner. I tillegg vil pasientenes egenbetaling reduseres med vel 50 mill. kroner.

De administrative kostnadene knyttet til disse tiltakene utgjør 8 mill. kroner.

Det foreslås å flytte legemidler fra bidragsordningen til blåreseptordningen i to trinn, og at første trinn gjennomføres i 2007. Overføringen omfatter enkelte legemidler til behandling av kroniske sterke smerter, lindrende behandling i livets sluttfase, godartet prostatahyperplasi, samt næringsmidler ved behandling av kreft, immunsvikt eller annet sykdom som krever næringstilskudd. Samtidig utvides den eksisterende negativlisten til bidragsordningen med ikke refusjonsverdige legemidler.

3.3 Utvidelse av ISF-ordningen

I tråd med St.meld. nr. 5 (2003–2004) vil deler av aktiviteten under offentlige poliklinikker flyttes til ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF) fra 2007. Omleggingen omfatter somatisk aktivitet i offentlige poliklinikker, men ikke poliklinisk behandling innen psykisk helsevern, rusbehandling eller laboratorie- og røntgenvirksomhet. Formålet med denne utvidelsen av ISF-ordningen er å etablere et gjennomgående aktivitetsbasert finansieringssystem for all somatisk pasientbehandling.

1. januar 2006 ble det tatt i bruk et nytt kodeverk for poliklinikkene. Datagrunnlaget har foreløpig ikke hatt en kvalitet som gjør det mulig å lage et fullverdig DRG-/ISF-system som kan erstatte takstsystemet fra og med 2007. For å bedre kvaliteten i datagrunnlaget overføres 10 pst. av forventede utbetalinger (svarende til 120 mill. kroner) fra kap. 732, post 77, Refusjon for poliklinisk virksomhet ved sykehus, til post 76, Innsatsstyrt finansiering. I 2007 vil regionale helseforetak få utbetalt disse midlene sammen med øvrige ISF-refusjoner dersom aktiviteten ved poliklinikkene registreres på samme måte som øvrig ISF-aktivitet.

4 Oversikter

4.1 Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2005

Saldert budsjett 2006

Forslag 2007

Pst. endr. 06/07

Helse- og omsorgsdepartementet mv.

700

Helse- og omsorgsdepartementet

132 501

134 167

138 619

3,3

701

Forskning

135 576

153 964

174 215

13,2

702

Helse- og sosialberedskap

197 170

17 876

39 555

121,3

703

Internasjonalt samarbeid

39 899

25 354

28 817

13,7

Sum kategori 10.00 505 146 331 361 381 206 15,0

Folkehelse

710

Nasjonalt folkehelseinstitutt

690 504

591 934

713 451

20,5

712

Bioteknologinemnda

6 981

6 765

6 995

3,4

715

Statens strålevern

93 521

94 953

108 659

14,4

716

Statens institutt for rusmiddel­forskning

31 924

33 057

3,5

718

Alkohol og narkotika

127 497

134 320

5,4

719

Folkehelse

101 325

186 972

224 628

20,1

Sum kategori 10.10 892 331 1 040 045 1 221 110 17,4

Helsetjeneste

720

Sosial- og helsedirektoratet

502 174

394 082

439 342

11,5

721

Statens helsetilsyn

69 031

66 542

70 750

6,3

722

Norsk pasientskadeerstatning

521 967

79 601

99 786

25,4

723

Pasientskadenemnda

18 872

20 233

22 572

11,6

724

Helsepersonell og tilskudd til ­personelltiltak

270 941

243 189

248 858

2,3

725

Nasjonalt kunnskapssenter for ­helsetjenesten

66 186

39 302

64 993

65,4

726

Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige

97 050

103 409

141 038

36,4

727

Tannhelsetjenesten

16 646

53 667

55 706

3,8

728

Forsøk og utvikling mv.

126 787

92 041

56 661

-38,4

729

Annen helsetjeneste

169 168

216 359

231 896

7,2

Sum kategori 10.20 1 858 822 1 308 425 1 431 602 9,4

Regionale helseforetak

732

Regionale helseforetak

72 420 326

72 815 396

78 675 739

8,0

737

Kreftregisteret

72 106

75 485

80 353

6,4

Sum kategori 10.30 72 492 432 72 890 881 78 756 092 8,0

Psykisk helse

742

Kontrollkommisjonene og andre ­utgifter under psykisk helsevern

37 025

26 561

34 710

30,7

743

Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

3 817 733

4 603 385

5 319 648

15,6

744

Tvungen omsorg for psykisk ­utviklingshemmede

41 516

42 929

44 560

3,8

Sum kategori 10.40 3 896 274 4 672 875 5 398 918 15,5

Legemidler

750

Statens legemiddelverk

136 489

141 611

151 790

7,2

751

Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak

69 594

84 274

71 477

-15,2

Sum kategori 10.50 206 083 225 885 223 267 -1,2

Omsorgstjenester

760

Utredningsvirksomhet m.m.

6 508

7 693

13 986

81,8

761

Tilskudd forvaltet av Sosial- og ­helsedirektoratet

2 890 523

3 033 904

3 047 369

0,4

Sum kategori 10.60

2 897 031

3 041 597

3 061 355

0,6

Sum programområde 10 82 748 119 83 511 069 90 473 550 8,3

Spesialisthelsetjenester mv.

2711

Spesialisthelsetjenester mv.

3 124 160

2 498 000

2 540 000

1,7

Sum kategori 30.10 3 124 160 2 498 000 2 540 000 1,7

Legehjelp, legemidler m.v.

2751

Legemidler mv.

9 026 471

8 821 000

8 975 000

1,7

2752

Refusjon av egenbetaling

3 202 404

3 520 500

3 621 000

2,9

2755

Helsetjeneste i kommunene mv.

3 852 927

3 823 500

4 501 000

17,7

Sum kategori 30.50 16 081 802 16 165 000 17 097 000 5,8

Andre helsetiltak

2790

Andre helsetiltak

524 236

563 000

381 000

-32,3

Sum kategori 30.90

524 236

563 000

381 000

-32,3

Sum programområde 30

19 730 198

19 226 000

20 018 000

4,1

Sum utgifter

102 478 317

102 737 069

110 491 550

7,5

4.2 Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2005

Saldert budsjett 2006

Forslag 2007

Pst. endr. 06/07

Helse- og omsorgsdepartementet m.v.

3700

Helse- og omsorgsdepartementet

2 747

3703

Internasjonalt samrabeid

26 888

Sum kategori 10.00 29 635

Folkehelse

3710

Nasjonalt folkehelseinstitutt

236 778

107 624

124 042

15,3

3712

Bioteknologinemnda

310

3715

Statens strålevern

36 110

37 101

38 511

3,8

3716

Statens institutt for ­rusmiddelforskning

520

540

3,8

5527

Vinmonopolavgiften m.m.

19 449

28 500

-100,0

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

52 695

28 802

28 802

0,0

Sum kategori 10.10 345 342 202 547 191 895 -5,3

Helsetjeneste

3720

Sosial- og helsedirektoratet

43 134

3 064

3 480

13,6

3721

Statens helsetilsyn

5 497

3722

Norsk Pasientskadeerstatning

73 989

1 000

1 038

3,8

3723

Pasientskadenemnda

17 047

3724

Statens autorisasjonskontor for ­helsepersonell

12 661

12 798

13 584

6,1

3725

Nasjonalt kunnskapssenter for ­helsetjenesten

28 173

106

110

3,8

3728

Forsøk og utvikling mv.

1 130

Sum kategori 10.20 181 631 16 968 18 212 7,3

Regionale helseforetak

3732

Regionale helseforetak

191 003

260 000

565 000

117,3

Sum kategori 10.30 191 003 260 000 565 000 117,3

Psykisk helse

3743

Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

25

Sum kategori 10.40 25

Legemidler

3750

Statens legemiddelverk

14 639

5 741

144 635

2 419,3

3751

Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak

210

151

157

4,0

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

184 225

5577

Legemiddelomsetningsavgift

146 757

150 313

-100,0

5578

Avgift på farmasøytiske ­spesialpreparater

145 429

131 672

-100,0

Sum kategori 10.50

307 035

287 877

329 017

14,3

Sum programområde 10

1 054 671

767 392

1 104 124

43,9

Sum inntekter

1 054 671

767 392

1 104 124

43,9

4.3 Stillinger og årsverk

Årsverk i henhold til Statens sentrale tjenestemannsregister og oppgaver fra virksomhetene selv.

Kap.

Virksomhet

Årsverk per 1. mars 2005

Årsverk per 1. mars 2006

700

Helse- og omsorgsdepartementet

189

216

710

Nasjonalt folkehelseinstitutt

544

658

715

Statens strålevern

97

98,9

716

Statens institutt for rusmiddelforskning

40

36,5

720

Sosial- og helsedirektoratet

434

442

herunder: Pasientombudene

39

39

721

Statens helsetilsyn

83

88

722

Norsk pasientskadeerstatning

72

86

724

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

27

26

725

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

78

92,3

750

Statens legemiddelverk

176

194

Nemndssekretariater mv.

39

42

Merknader:

Helse- og omsorgsdepartementet ble tilført årsverk våren 2005 i samband med funksjonsendringer mellom departementene.

2005-tallet for Nasjonalt folkehelseinstitutt inkluderer ikke eksternt finansierte årsverk.

2005-tallet for Sosial- og helsedirektoratet inkluderer ikke Statens autorisasjonskontor for helsepersonell og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, slik det gjorde i tilsvarende tabell i St.prp. nr. 1 (2005–2006).

Nemndssekretariater mv. omfatter sekretariatene for Bioteknologinemnda, Dispensasjons- og klagenemnd for behandling i ­utlandet, Helsepersonellnemnda, Pasientskadenemnda og Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

4.4 Garantifullmakter

 

 

 

 

(i mill. kr)

 

Utbetalt i 2005

Garanti­ansvar per 31.12.2005

Fullmakt nye garanti­tilsagn 2006

Forslag nye garantitilsagn 2007

Ramme garanti­ansvar 2007

Garanti for lån til opp­rettelse og ombygging av apotek, kap. 751.70

0

19,8

0

0

400,0

4.5 Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2005–2006 er omtalt følgende steder i proposisjonen:

Vedtak nr.

Dato

Del

Kap.

135

9. desember 2005

II

718

Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2004–2005 er omtalt følgende steder:

Vedtak nr.

Dato

Del

Kap.

376

30. mai 2005

II

2751.70

385

31. mai 2005

II

719.21

527

16. juni 2005

II

2755.70

528

16. juni 2005

III

6.3.4

4.6 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Helse- og omsorgsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49:

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Forslag 2007

702

21

Spesielle driftsutgifter

36 130

702

70

Tilskudd

3 425

718

63

Rusmiddeltiltak

11 707

718

70

Frivillig arbeid mv.

86 936

719

21

Spesielle driftsutgifter

60 982

719

60

Kommunetilskudd

35 589

719

70

Hivforebygging, smittervern mv.

29 495

719

71

Forebygging av uønskede svangerskap og abort

24 994

719

73

Fysisk aktivitet

13 219

719

74

Skolefrukt

28 521

719

79

Andre tilskudd

15 770

720

22

Elektroniske resepter

42 849

726

71

Kjøp av opptrening og helsetjenester

71 138

732

21

Forsøk og utvikling i sykehussektoren

7 858

732

70

Tilskudd til helseforetakene

3 188 021

732

71

Tilskudd til Helse Øst RHF

18 610 280

732

72

Tilskudd til Helse Sør RHF

10 372 101

732

73

Tilskudd til Helse Vest RHF

9 691 889

732

74

Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF

7 012 605

732

75

Tilskudd til Helse Nord RHF

6 119 485

732

78

Tilskudd til forskning og nasjonale medisinske kompetansesentre

747 511

732

81

Tilskudd til store byggeprosjekter

1 417 429

743

21

Spesielle driftsutgifter

26 389

743

62

Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner

2 954 694

743

70

Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid

363 754

743

73

Tilskudd til arbeid med vold og traumatisk stress

105 605

743

75

Tilskudd til styrking av psykisk helsevern

1 869 206

761

60

Tilskudd til omsorgstjenester

118 079

761

63

Tilskudd til rusmiddeltiltak

144 695

761

70

Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv.

98 671

Til dokumentets forside