St.prp nr. 1 Tillegg nr. 11 (2002-2003)

FOR BUDSJETTERMINEN 2003 Om omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.

Til innholdsfortegnelse

2 Grenseflaten mellom Mattilsynet og Fiskeridirektoratet

Den overveiende delen av tilsynet med helse, kvalitet og redelighet i sjømatproduksjonen forestås i dag av Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratets samlede tilsynsinnsats relatert til sjømat utgjør i størrelsesorden 70-75 årsverk. Om lag 20 årsverk anvendes ved Fiskeridirektoratet hovedkontor i Bergen til arbeid med oppgaver av nasjonal og internasjonal karakter knyttet til mattrygghet og matkvalitet. De øvrige årsverk utføres av ansatte i Fiskeridirektoratets regioner.

Fiskeridirektoratets tilsynspersonell er i dag også tillagt andre viktige tilsynsoppgaver i tillegg til sjømattilsyn. Dette gjelder ressurskontroll og tilsyn med havbruk. Ressurskontrollen omfatter kvantumskontroll av landet fangst fra fiskefartøyer på kaikant og i bedriftene, sjøgående tjeneste ved diverse fiskeoppsyn, overvåkingstjeneste for fiskefelt og inspeksjon på store fiskefartøyer i regulært fiske på havet.

En viktig motivasjon for Fiskeridirektoratets organisering av oppgaveløsningen har vært at en ikke kan ha spesialister på alle fagområder til stede overalt på kysten. Det lokale personellet har således i stor grad vært generalister som kan utføre arbeid på flere arbeidsområder. Dette har skapt den nødvendige fleksibilitet hos ytre etat og gjort det mulig å følge opp de ulikeartede oppgavene på en forsvarlig måte med det personellet som direktoratet til enhver tid har rådd over. Tilsynet har blitt utført effektivt i og med at personellet kan foreta ressurskontrolloppdrag og kvalitetskontroll på den samme fisken til samme tid. I tillegg har direktoratet kunnet omdisponere personell med nødvendig kompetanse ved spesielle tidsbegrensende behov eller i en krisesituasjonen.

Når tilsynsoppgavene på området mattrygghet og matkvalitet skal overføres til Mattilsynet og deler av Fiskeridirektoratets tilsynspersonell skal følge disse oppgavene, foreligger en risiko for at Fiskeridirektoratets øvrige tilsynsoppgaver, og da først og fremst ressurskontrollen, kan bli skadelidende. Det må være en forutsetning at den totale tilsynsinnsatsen på fiskeri, havbruk og sjømatområdet snarere bør styrkes enn svekkes ut fra områdets betydning for verdiskapningen. Det ligger derfor en utfordring i å finne gode løsninger som hindrer overlappende tilsynsvirksomhet på sjømatområdet, samtidig som det legges til rette for å opprettholde og videreutvikle Fiskeridirektoratets ressurskontroll og tilsyn med havbruk.

I høringsprosessen har det blitt presentert tre alternative prinsipielle løsninger mht. tilsyn med helseforhold, kvalitet og redelighet knyttet til sjømat, ressurskontroll og tilsyn med havbruk:

  1. Fiskeridirektoratets ressurskontroll og tilsyn med havbruk holdes fullstendig adskilt fra Mattilsynets tilsyn med helseforhold, kvalitet og redelighet knyttet til sjømat. Personell og oppgaver følger ordinære linjeansvarsprinsipper.

  2. En annen mulighet er at Mattilsynet kjøper tilsynstjenester på sjømatområdet fra Fiskeridirektoratet.

  3. En tredje løsning er å la personell fra Mattilsynet som utøver tilsyn med sjømat, foreta enkel ressurskontroll og tilsyn med havbruk når de er på bedriftsbesøk.

Ut fra en samlet vurdering av foreliggende alternativer, samt de synspunkter som er fremkommet i høringen, synes på sikt en rendykring av tilsyns- og kontrolloppgavene for de respektive tilsynene å være den beste løsningen.

De to siste løsningene vil imidlertid på kort sikt kunne innebære en viss ressursmessig besparelse i forhold til den første. For å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av statlig personell, mener Regjeringen at Mattilsynet, i alle fall i en overgangsperiode bør kunne kjøpe tilsynstjenester fra Fiskeridirektoratet og at det gis opplæring fra Fiskeridirektoratet inntil Mattilsynet får bygget opp nødvendig kompetanse på sjømatområdet. En vil også understreke behovet for å avklare videre omfang av nødvendig koordinering mellom Mattilsynet og Fiskeridirektoratet med hensyn til forhold som ikke angår mattrygghet og matvalitet. Dette gjelder spesielt innen havbruk.