St.prp nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002)

FOR BUDSJETTERMINEN 2002 Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002

Til innholdsfortegnelse

3 Endringer i statsbudsjettet for 2002

3.1 Statsbudsjettets hovedtall og balanse

Regjeringen vil i dette tillegget til St.prp. nr. 1 (2001-2002) følge opp forslagene om endringer i statsbudsjettet for 2002 som ble varslet i Sem-erklæringen. Regjeringens mål er å foreta omprioriteringer allerede i 2002-budsjettet, og samtidig holde fast ved de retningslinjene for budsjettpolitikken som flertallet i Stortinget har sluttet seg til.

Regjeringen foreslår at:

  • Bruken av oljeinntektene holdes på samme nivå som i forslaget fra Stoltenberg-regjeringen, dvs. et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 26 mrd. kroner.

  • Det reelle nivået på skatter og avgifter reduseres med 3,4 mrd. kroner ut over det som ble foreslått av Stoltenberg-regjeringen.

  • Utbyttet fra statsselskapene øker med 848 mill. kroner.

  • Utgiftene utenom dagpenger til arbeidsledige, reduseres netto med til sammen 1,7 mrd. kroner.

Skatte- og avgiftsanslagene er i tillegg oppjustert som følge av at høyere anslag for 2001 er videreført til 2002.

Regjeringens forslag til finanspolitisk opplegg for 2002 innebærer at den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet blir om lag 1 1/4 pst. sammenlignet med anslag på regnskap for 2001.

Tabell 3.1 Statsbudsjettets inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner (mill. kroner)

Anslag på regnskap 2001Anslag på regnskap 2002 i Gul bok 2002Anslag på regnskap 2002 i Tillegg nr. 4
1.Statsbudsjettets stilling
A Statsbudsjettets inntekter i alt753 947738 299717 390
A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet269 137221 900203 200
A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet484 810516 399514 190
B Statsbudsjettets utgifter i alt516 053568 929567 520
B.1 Utgifter til petroleumvirksomhet27 20216 43016 430
B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet488 851552 499551 090
Statsbudsjettets oljekorrigert overskudd (A.2-B.2)-4 041-36 100-36 900
+Overført fra Statens petroleumsfond4 04136 10036 900
=Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner000
2.Statens petroleumsfond
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1) overføres til Statens petroleumsfond241 935205 470186 770
- Tilbakeført til statsbudsjettet4 04136 10036 900
+ Renteinntekter og utbytte i fondet18 40024 00023 600
=Overskudd i Statens petroleumsfond256 294193 370173 470
3.Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond samlet
Overskudd256 294193 370173 470

Tabell 3.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov (mill. kroner)

Anslag på regnskap 2001Anslag på regnskap 2002 i Gul bok 2002Anslag på regnskap 2002 i Tillegg nr. 4
Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomhet
Utlån, aksjetegning mv.84 21968 57665 466
-Tilbakebetalinger66 88455 33453 829
-Overskudd på statsbudsjettet000
=Netto finansieringsbehov17 33513 24211 637
+Gjeldsavdrag42 88747 41847 418
=Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov60 22260 66059 055
Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten
Salg av aksjer i Statoil ASA28 25000
-Utlån, aksjetegning mv.14 06000
=Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomhet overføres til Statens petroleumsfond14 19100

Anslag på regnskap for 2002 i dette tillegget viser et oljekorrigert underskudd på 36,9 mrd. kroner. I dette beløpet er det innarbeidet 250 mill. kroner i utgifter til pasientbehandling i utlandet. Bakgrunnen for dette er at Stortinget høsten 2000 bevilget 1,0 mrd. kroner for å dekke pasientbehandling i utlandet. Disse bevilgningene vil imidlertid først bli regnskapsført i 2001 og 2002. Det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er 10,9 mrd. kroner høyere enn det anslåtte strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Bakgrunnen for dette er at det i 2002 bevilges 18,7 mrd. kroner til gjeldsnedskriving i forbindelse med at staten overtar spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene fra 1.1.2002. Denne ekstraordinære gjeldsnedskrivingen er ikke inkludert i det strukturelle budsjettunderskuddet. I tillegg til denne regnskapsmessige korreksjon forklares forskjellen mellom det strukturelle og det faktiske oljekorrigerte underskuddet bl.a. av konjunkturkorreksjoner, jf. boks 1.1.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet er anslått til 186,8 mrd. kroner, hvorav 36,9 mrd. kroner går til å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. De resterende 149,9 mrd. kroner foreslås avsatt i Statens petroleumsfond. Renter og utbytte på fondets kapital anslås til 23,6 mrd. kroner i 2002. Samlet sett forventes statsbudsjettet og Statens petroleumsfond å få et overskudd på 173,5 mrd. kroner i 2002.

Statsbudsjettet etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond gjøres opp i balanse. Dermed vil finansieringsbehovet tilsvare statsbudsjettets netto utlån. Utenom gjeldsavdrag på tidligere låneopptak, utgjør finansieringsbehovet 11,6 mrd. kroner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov medregnet gjeldsavdrag forventes å utgjøre 59,1 mrd. kroner. I 2001 vil statskassen få om lag 14,2 mrd. kroner i inntekter fra salg av aksjer i Statoil. Inntektene fra denne finanstransaksjonen fratrukket innskudd av aksjekapital i forvalterselskapet for statens direkte engasjement i petroleumsvirksomheten og transportselskapet for naturgass, overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond og vil dermed ikke redusere statskassens finansieringsbehov.

Regjeringens forslag til endrede skatter og avgifter siden framlegget av Gul bok 2002 er omtalt nærmere i kapittel 2. I tillegg er anslaget for innbetalte skatter og avgifter gjennomgått ut fra ny informasjon. Tabell 3.3 gir en oppsummering av samlet endring i skatter og avgifter. Tabellen inkluderer også endrede skatter og avgifter fra petroleumsvirksomhet.

Tabell 3.3 Oversikt over skatte- og avgiftsendringer i dette tillegget til St.prp. nr. 1. Mill. kroner

Kap./PostGul bok 2002Skatte- og avgiftsoppleggetAnslagsendringerNytt bevilgningsforslag
5501Skatter på inntekt og formue
/70 Toppskatt m.v.20 100-8420 016
/72 Fellesskatt107 800-1 826105 974
5507Skatt og avgift på utvinning av petroleum
/71 Ordinær skatt på formue og inntekt42 000-3 70038 300
/72 Særskatt på oljeinntekter70 300-6 40063 900
/73 Produksjonsavgift1 2001001 300
/74 Arealavgft mv.600-100500
5508Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
/70 Avgift3 400-1003 300
5521Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
/70 Avgift130 400-65200130 535
5526Avgift på alkohol
/71 Produktavgift på brennevin, vin mv.4 966-1864 780
/72 Produktavgift på øl3 699-1283 571
5541Avgift på elektrisk kraft
/70 forbruksavgift6 336-1306 206
5556Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.
/70 Avgift på alkoholfrie kullsyreholdige drikkevarer870-35835
5558Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.
/70 Produktavgift36-135
5580Avgift på flyging av passasjerer
/72 Avgift1 655-1 100555
5700Folketrygdens inntekter
/71 Trygdeavgift57 400-1420057 586
/72 Arbeidsgiveravgift78 400-3126078 629
= Sum endring statsbudsjettet-3 470-9 670
+ Kommunale skatteinntekter-120
= Samlet endring innbetalt skatt
+ Overregulering mengdeavgifter190
= Samlet skatte og avgiftsopplegg-3 400

Regjeringens forslag til endringer i inntekts- og formuesskatt innebærer reduserte inntekter for kommuneforvaltningen. De viktigste forslagene er å fjerne utbytteskatten, reduksjon av likningstakster på bolig og økt minstefradrag. Forslaget om ikke å øke fradraget for fagforeningskontingent bidrar isolert sett til økte kommunale skatteinntekter. Samlet reduseres kommunenes skatteinntekter med om lag 860 mill. kroner og fylkeskommunenes skatteinntekter med 120 mill. kroner. Kommunenes reduserte skatteinngang kompenseres ved at den kommunale skattøren økes mot en tilsvarende reduksjon i satsen for fellesskatten (kap. 5501 post 72). Samlet innebærer dermed skatteopplegget en netto reduksjon i fylkeskommunenes skatteinntekter på 120 mill. kroner. Dette er kompensert ved økt rammetilskudd til fylkeskommunene.

Anslaget for økningen i konsumprisen fra 2001 til 2002 er nå nedjustert fra 1,9 prosent i Gul bok 2002 til 1,5 prosent. Satsene for mengdeavgifter er imidlertid ikke regulert ned. For forbrukerne vil uendrede mengdeavgifter innebære en reell avgiftsskjerpelse på 190 mill. kroner fra 2001 til 2002. Siden satsene ikke endres vil imidlertid innbetalte avgifter til statskassen være uendret fra Gul bok 2002.

Med grunnlag i ny informasjon om skatte- og avgiftsinngangen i 2001 er de samlede skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge for 2001 oppjustert med netto om lag 1,5 mrd kroner i forhold til anslagene i Gul bok 2002. Denne oppjusteringen for 2001 er i hovedsak videreført til 2002. Disse endringene er innarbeidet på de enkelte kapitlene og postene. Tidligere foreslått redusert el-avgift for 2. halvår 2001 er forutsatt å gi reduksjon i bokførte avgifter først i 2002.

I kapittel 3.2 oppsummeres de viktigste utgiftsforslagene på statsbudsjettet for 2002. I kapittel 3.3 redegjøres det for endringene som er foretatt i tillegg til St.prp. nr. 1 (2001-2002) fremmet av fagdepartementene. I kapittel 3.4 omtales de enkelte forslagene i dette tillegget departementsvis. I kapittel 3.5 presenteres Regjeringens endringer av departementsstrukturen per 1.1.2002 og de budsjettmessige konsekvenser av disse endringene.

3.2 Regjeringens forslag til prioriteringer på statsbudsjettets utgiftsside

Den forrige regjeringen har på mange utgiftsområder foreslått økninger som også er i tråd med Sem-erklæringen. Disse tiltakene videreføres i denne proposisjonen. Det gjelder bl.a. satsing på barnehager, styrking av forskning, økt innsats til helse og pasientbehandling, fortsatt utbygging av eldreomsorgen og satsing på skolebygg.

I tillegg har Regjeringen lagt vekt på følgende prioriteringer:

  • Innsatsen overfor vanskeligstilte i og utenfor landets grenser forsterkes. Barnetillegget for uføre- og alderspensjonister foreslås økt. Kommunene tilføres ekstra midler slik at kontantstøtten kan holdes utenfor ved utmåling av sosialhjelp. Innsatsen for behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere styrkes, bl.a. ved å legge til rette for økt legemiddelbasert hjelp til narkomane. Bevilgningen til internasjonal bistand i 2002 holdes uendret i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg, til tross for at bruttonasjonalinntekten (BNI) anslås lavere. Målt som andel av BNI, øker bevilgningen fra 0,90 til 0,92 pst. Dette innebærer at en går raskere fram mot Regjeringens mål om at bistanden skal utgjøre 1 pst. av BNI.

  • Økt usikkerhet etter terroraksjonene 11. september gjør det nødvendig å gjøre oss mindre sårbare overfor terror. Justisdepartementet arbeider med en oversikt over det samlede ressursbehovet for sivilt beredskap og politiets nødvendige beredskapstiltak. Regjeringen vil komme tilbake med en ny vurdering av dette behovet i forbindelse med en egen stortingsproposisjon om forsvaret våren 2002. I denne omgang foreslås en styrking i bevilgningen til politiet, annet sikkerhetsarbeid og beredskap på 140 mill. kroner.

  • Kvaliteten i utdanningssystemet skal bedres. I første omgang styrkes opplæringen i grunnskolen ved å øke timetallet i norskundervisning med 1 time pr. uke for 2.-4. klassetrinn. I tillegg vil Regjeringen trekke tilbake Stoltenberg-regjeringens forslag om å fjerne avgangseksamen i 10. klasse.

  • Innsatsen til veibygging og kollektivtransport økes med 165 mill. kroner. Tiltakene vil bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten. Videre økes bevilgningene til opprusting av t-banen i Oslo og til forsert planlegging av bybane i Bergen. Regjeringen vil dessuten styrke den nye landsomfattende ordningen for skole- og studentrabatt på kollektive transportmidler, som skal tre i kraft fra 1. august 2002.

  • Bevilgningene til frivillige organisasjoner økes med 100 mill. kroner i forhold til forslaget fra Regjeringen Stoltenberg. Dette skal bl.a. sørge for at organisasjonene fullt ut blir kompensert for økte kostnader som følge av momsreformen.

  • Regjeringen tar utgangspunkt i at det skal gis rammebetingelser som gjør det mulig etter hvert å etablere CO2-frie gasskraftverk slik Stortinget tidligere har lagt til grunn. For å bidra til dette økes bevilgningene til energiforskning med 30 mill. kroner sammenliknet med forslaget fra Stoltenberg-regjeringen.

3.3 Andre tilleggsproposisjoner

3.3.1 Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv

Den 3. oktober 2001 inngikk sosialministeren og arbeids- og administrasjonsministeren, på vegne av Regjeringen Stoltenberg, en intensjonsavtale med partene i arbeidslivet (LO, NHO, YS, HSH, KS, staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Akademikerne) om et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalen ble inngått for en prøveperiode på vel 4 år, fra 3.10.2001 til 31.12.2005.

Avtalen innebærer reduserte statlige utgifter på 240 mill. kroner. Avtalen innebar imidlertid også redusert sats for arbeidsgiveravgiften til folketrygden for arbeidstakere med 4 prosentenheter fra 1.7.2002. Forslaget er anslått til å gi 240 mill. kroner i reduserte bokført arbeidsgiveravgift i 2002.

3.3.2 Avtale om endringer i lærernes arbeidsbetingelser

I mai 2000 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet og lærerorganisasjonene om et målrettet samarbeid over en 3-årsperiode som skal gi nye og mer fleksible arbeidstidsordninger tilpasset dagens og morgendagens skole. Som et ledd i dette arbeidet inngikk Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 13. oktober 2001 en avtale med de berørte partene om nye endringer i lærernes arbeidstidsavtaler i grunnskolen og videregående opplæring, som gir effektiviseringsgevinster og grunnlag for ytterligere økninger i lærernes lønninger. Samlet sett innebar forslagene en bevilgningsøkning på statsbudsjettet på 88 mill. kroner.

3.3.3 Fiskeriavtalen

Norges Fiskarlag ba i brev av 31. oktober 2001 om forhandlinger om en fiskeriavtale for 2002. Kravet fra Fiskerlaget var 240 mill. kroner. Etter forhandlinger kom partene til enighet den 7. november 2001 om en ramme på 90 mill. kroner. Regjeringen fremmer forslag om at Stortinget godtar avtalen i en egen proposisjon som fremmes 9. november.

3.4 Nærmere omtale av forslag i denne proposisjonen

Inndelingen i dette avsnittet følger den eksisterende departementsstrukturen. På denne måten er det enklere å få fram de reelle endringene i forhold til Stoltenberg-regjeringens budsjettforslag. Regjeringen foreslår enkelte endringer i departementsstrukturen, jf. egen omtale i avsnitt 3.5. Der er overføringer som følge av endret departementsstruktur beskrevet nærmere.

3.4.1 Utenriksdepartementet

Endringer av bevilgningsforslagene i St.prp. nr. 1 ( 2001-2002)

Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 71 Diverse tilskudd

Regjeringen opprettholder både forslaget om en forsterket strategisk satsing på Europa-forskning fra og med 2002 og forslaget om økning av den totale bevilgningen til utenrikspolitisk og utenriksøkonomisk forskning med 1 mill. kroner i forhold til 2001. Satsingen skal være et bidrag til å styrke norsk kunnskap og kompetanse om den voksende dynamikken i det europeiske samarbeidet, slik det fremgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra Utenriksdepartementet. Regjeringen ønsker imidlertid at 3 mill. kroner av det totale bevilgningsforslaget på 9,5 mill. kroner til utenrikspolitisk og utenriksøkonomisk FoU disponeres som driftsstøtte til Europa-programmet.

Kap. 101 Utenriksstasjonene

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en reduksjon på 5 mill. kroner. Bevilgningsforslaget vil etter dette utgjøre 817,4 mill. kroner. Reduksjonen har bl.a. sammenheng med effektivisering av utetjenesten på bakgrunn av økt satsing på informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål

Post 70 Tilskudd til presse-, kultur- og informasjonsformål, kan overføres

Det foreslås en reduksjon på 5 mill. kroner. Det samlede bevilgningsforslaget over kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål vil etter dette utgjøre 56,66 mill. kroner, som er en nominell videreføring av nivået for 2001.

Kap. 150 Hovedsamarbeidsland

Post 70 Malawi, kan overføres

Samarbeidsprogrammet er under oppbygging, og det er en viss usikkerhet knyttet til gjennomføringen av programmet. Posten foreslås redusert med 14 mill. kroner til 71 mill. kroner. Dette innebærer at Malawi vil få en økning i bistanden i forhold til nivået for 2001, selv om 14 mill. kroner overføres til utdanningstiltak i Afrika generelt.

Post 74 Zambia, kan overføres

I lys av utviklingen i Zambia foreslås posten redusert med 10 mill. kroner til 110 mill. kroner. Dette innebærer at nivået for 2001 videreføres, mens 10 mill. kroner overføres til utdanningstiltak i Afrika generelt.

Post 76 Nepal, kan overføres

Samarbeidsprogrammet er under oppbygging, og det er en viss usikkerhet om gjennomføringen. Posten foreslås redusert med 20 mill. kroner til 65 mill. kroner. Dette innebærer at Nepal vil få en økning i bistanden i forhold til nivået for 2001, og at 9 mill. kroner overføres til utdanningstiltak i Asia generelt.

Kap. 151 Regionbevilgning for Afrika

Post 70 Helse og utdanning mv., kan overføres

Posten foreslås økt med 24 mill. kroner til 210 mill. kroner for å styrke satsingen på utdanning.

Kap. 152 Regionbevilgning for Asia

Post 70 Helse og utdanning mv., kan overføres

Posten foreslås økt med 9 mill. kroner til 29 mill. kroner for å styrke satsingen på utdanning.

Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en økning på 1 mill. kroner til opplysnings- og informasjonsvirksomhet for å sikre en styrking av innsatsen i forhold til medier i Sør.

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

De frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i utviklingssamarbeidet. Videre er institusjoner innen det sivile samfunn generelt viktige aktører i bestrebelsene på å utvikle demokratiet.

Posten foreslås økt med 40 mill. kroner. Økningen kommer i hovedsak som en følge av at ramme- og programavtalene med de norske frivillige organisasjonene fra 2002 forutsettes dekket over denne posten, i tillegg til økte behov og egenandelsendringer. I den sammenheng planlegges støtten til organisasjonenes informasjonsvirksomhet styrket med 6 mill. kroner, fordi antall organisasjoner med rammeavtaler for dette formål har økt. Samtidig er det ønskelig å øke støtten til enkelte av samarbeidspartnerne, som følge av at avtalene ikke har vært justert for prisstigningen de siste årene.

For 2002 foreslås bevilget 890 mill. kroner.

Kap. 161 Næringsutvikling

Post 75 NORFUND - tapsavsetning

Det foreslås en reduksjon på 8,75 mill. kroner, jf. omtale under post 90 nedenfor.

Post 90 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Forslaget til bevilgning til NORFUND i St.prp. nr. 1 (2001-2002) innebærer en økning på 210 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001. Økningen skyldes forslagene om innføring av henholdsvis et «MUL-vindu» og et «energivindu». Regjeringen foreslår å øke «MUL-vinduet» med 5 mill. kroner i forhold til hva det ble lagt opp til i St.prp. nr. 1 for 2002. Regjeringen anser en opptrapping av støtten til energisektoren som viktig, men mener dette også er godt ivaretatt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) ved forslaget om egne temabevilgninger for miljø og energi både for bilateral og multilateral bistand. Regjeringen foreslår derfor å redusere de øremerkede midlene til investeringer i energisektoren gjennom NORFUND med 45 mill. kroner i forhold til de 135 mill. kroner foreslått i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette innebærer likevel en økning totalt under post 75 og post 90 i forhold til saldert budsjett 2001 på 170 mill. kroner.

For 2002 foreslås bevilget 395 mill. kroner til NORFUND, fordelt med henholdsvis 118,75 mill. kroner på post 75 tapsavsetning og 276,25 mill. kroner på post 90 grunnfondskapital. Dette er en reduksjon på 8,75 mill. kroner under post 75 og 31,25 mill. kroner under post 90 i forhold til St.prp. nr. 1 for 2002.

Av de samlede forslag til bevilgninger foreslås 225 mill. kroner avsatt til ordinær kapitalpåfylling, fordelt med 56,25 mill. kroner til tapsavsetning (post 75) og 168,75 mill. kroner til grunnfondskapital (post 90). Det foreslås å avsette 80 mill. kroner i øremerkede midler til investeringer i de minst utviklede landene, hvorav 40 mill. kroner til tapsavsetning og 40 mill. kroner til grunnfondskapital. Videre foreslår Regjeringen å avsette 90 mill. kroner i øremerkede midler til investeringer i energisektoren, hvorav 22,50 mill. kroner til tapsavsetning og 67,50 mill. kroner til grunnfondskapital.

Kap. 162 Overgangsbistand

Post 70 Overgangsbistand, kan overføres

Norges medlemskap i Sikkerhetsrådet medfører et sterkt engasjement for fredsbygging og et økt behov for finansiering av overgangsbistand. Blant annet vil situasjonen i området rundt Afrikas store sjøer og konflikten i Afghanistan skape stor usikkerhet og kunne forsterke behovet for overgangsbistand.

Posten foreslås økt med 45 mill. kroner til 345 mill. kroner.

Kap. 170 FN-organisasjoner

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Det foreslås en reduksjon på 15 mill. kroner. Det generelle bidraget til UNDP for 2002 vil etter dette utgjøre 693 mill. kroner, som er en økning på 25 mill. kroner fra 2001.

De frigjorte midlene vil gå til å dekke inn deler av den foreslåtte økte satsingen på overgangsbistand. FN-systemet og de internasjonale finansieringsinstitusjonene vil måtte være de sentrale kanaler for overgangsbistand. UNDP vil spille en viktig rolle i dette arbeidet, både i lys av organisasjonens brede mandat, omfattende landrepresentasjon og posisjonen når det gjelder å støtte opp under koordineringen av bistanden til hvert enkelt land.

Kap. 173 Støtte til prioriterte temaer via multilaterale kanaler

Post 77 Institusjons- og systemreform, kan overføres

Posten foreslås redusert med 20 mill. kroner. Bevilgningen på denne posten for 2002 vil etter dette utgjøre 29 mill. kroner.

Styrking av reformprosesser og samarbeidet mellom multilaterale utviklingsinstitusjoner er sentrale mål for Regjeringen. Slike prosesser kan en imidlertid fra norsk side også støtte gjennom øremerkede bidrag over andre poster under kap. 173 Støtte til prioriterte temaer via multilaterale organisasjoner.

Kap. 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås en reduksjon på 5,7 mill. kroner sammenlignet med St.prp. nr. 1 (2001-2002). Reduksjonen er knyttet til den del av Norges bidrag til Den globale miljøfasiliteten (GEF), som innenfor rammen av OECD/DACs regelverk kan innrapporteres som offisiell utviklingsbistand. Utgiftene til dette formålet foreslås derfor dekket over kap. 173 Støtte til prioriterte temaer via multilaterale kanaler, post 73 Miljø og energi, kan overføres. Dette påvirker ikke nivået på den ODA-godkjente bistandsrammen.

Kap. 198 Frivillige bidrag, FN-operasjoner

Post 70 Fredsbevarende operasjoner og internasjonal strafferettspleie

Det foreslås en reduksjon på 20 mill. kroner sammenlignet med St.prp. nr. 1 (2001-2002). Reduksjonen har sammenheng med at deler av bevilgningen for 2001 ikke vil bli benyttet i inneværende år. Regjeringen vil derfor i forbindelse med nysalderingen av 2001-budsjettet foreslå å gjøre posten overførbar. Gitt bevilgning for 2001 vil dermed bli utnyttet på en mer effektiv måte.

3.4.2 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Kap. 203 Statens utdanningskontor

De statlige utdanningskontorene skal innlemmes i fylkesmannsembetet i det respektive fylket, jf. Innst. S. nr. 307 (2000-2001) og St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling. Planarbeidet er startet opp med sikte på overføring fra 1. januar 2003. En arbeidsgruppe som er nedsatt av departementet har avgitt en rapport om fornyelse av den statlige utdanningsadministrasjonen. Rapporten drøfter bl.a. oppgavene til de statlige utdanningskontorene etter innlemmingen i fylkesmannsembetet. Departementet vil vurdere forslagene fra arbeidsgruppen, og vil komme tilbake til oppgavene til de statlige utdanningskontorene i budsjettforslaget for 2003.

Kap. 223 Videregående opplæring

Post 62 Læremidler

Ordningen med tilskudd til utlånsordning for lærebøker i videregående opplæring foreslås avviklet i 2002. Som varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002), vil Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreta en helhetlig gjennomgang av støtteordningen fra Lånekassen til unge i ordinær videregående utdanning. En stipendordning knyttet til læremidler vil bli vurdert i denne sammenheng.

Kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring

Post 01 Driftsutgifter

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foreslått å legge om ordningen med skriftlig avgangsprøve i grunnskolen. Regjeringen ser eksamensordningen som en viktig del av den samlede elevvurderingen, og ønsker derfor ikke å redusere bevilgningen til dette formålet. Posten foreslås derfor økt med 12 mill. kroner.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Verdier i skolehverdagen

Skolen er en viktig arena for verdiformidling og verdidebatt. Læreplanverket gir allerede i dag et godt grunnlag for skolenes arbeid med verdier i skolehverdagen. For å styrke skolens arbeid med verdiformidling og sette fokus på området, skal det utvikles en prosjektplan for arbeidet med verdier i skolen. Målet er å sette i gang en kontinuerlig verdidebatt i skolen for verdiformidling generelt og som et korrektiv mot eventuelle negative påvirkninger barn og unge får, blant annet gjennom media. Arbeidet skal være en del av det kontinuerlige holdningsskapende arbeidet i skolen. Målgruppen for arbeidet vil være elever, lærere, skoleledelse og foreldre. Prosjektet knyttes til departementets øvrige arbeid med lærings- og oppvektsmiljø, holdningsskapende arbeid, KRL-faget og sentrale prosjekt om ulike sider ved verdiformidling. Regjeringen foreslår å bevilge 2 mill. kroner til dette prosjektet i 2002.

Tiltak mot mobbing og problematferd

En ny helseundersøkelse blant ungdom tyder på at en rekke symptomer på sykdom og helseplager har sitt utspring i mobbing og vold. Arbeidet mot mobbing, vold og rasisme krever en kontinuerlig og langsiktig innsats med tett samarbeid med andre sektorer. Skoleledelsen har her en nøkkelrolle, og skolene bør ha utarbeidet planer for dette arbeidet.

Regjeringen ønsker å forsterke arbeidet med lærings- og oppvekstmiljøet, hvor også skolens arbeid med verdier inngår. Sentrale tiltak vil være kompetanseheving, programmer og tiltak mot mobbing og problematferd, informasjonsinnhenting gjennom skole- og elevbasert vurdering og ulike forsøks- og utviklingstiltak. Programmene vil bygge på forskningsresultater om hvilke tiltak som har effekt. Elever og foreldre må trekkes aktivt med for at vi skal lykkes i dette arbeidet. Det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til dette prosjektet i 2002.

Kap. 248 Særskilte IKT-tiltak i utdanningen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Prosjektet «Operasjon Minerva - jenter og matematikk» er et prosjekt rettet mot jenter i 25 grunn- og videregående skoler. I 2002 er det i St.prp. nr. 1 (2001-2002) forslått bevilget 0,6 mill. kroner til tiltaket. Regjeringen ønsker en ytterligere styrking av innsatsen på dette området, og foreslår å øke bevilgningen til formålet med 1 mill. kroner i 2002. Siktemålet er å øke antallet skoler i prosjektet med henblikk på å gjøre Operasjon Minerva til et landsdekkende prosjekt.

Kap. 253 Folkehøgskoler

I tilknytning til endringene i arbeidstidsavtalene som ble inngått for lærere og skoleledere 13. oktober, må det også forhandles om endringer i arbeidstidsavtalen som gjelder for folkehøgskolene. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er i gang med disse forhandlingene. Ettersom det tar noe tid før forhandlingene er sluttført, vil Utdannings- og forskningsdepartementet komme tilbake til eventuelle budsjettmessige konsekvenser i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Kap. 260 Universitetet i Oslo

Post 50 Statstilskudd

I St.meld. nr. 21 (2000-2001) Menneskeverd i sentrum - Handlingsplan for menneskerettigheter ble det foreslått at Norge skal få en nasjonal institusjon for menneskerettigheter og at institusjonen skal legges til Universitetet i Oslo ved Institutt for menneskerettigheter. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. S. nr. 23 (2000-2001). Tiltaket er kostnadsberegnet til 5 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2001 ble det bevilget 3,5 mill. kroner til tiltaket, slik at den nasjonale institusjonen for menneskerettigheter skal kunne ivareta de oppgavene Stortinget har forutsatt. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner.

Kap. 263 Universitetet i Tromsø

Post 50 Statstilskudd

Det foreslås å opprette et Senter for fredsutdanning i 2002. Senteret legges til Universitetet i Tromsø. Senteret skal etablere ny kompetanse innenfor fagområdet freds- og konfliktstudier, samt innenfor tema som blant annet etnisitet og demokratibygging. Senteret skal ha en koordinerende rolle for fagområdene, både nasjonalt og internasjonalt. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på kap. 263, post 50 med 2 mill. kroner.

Kap. 270 Studium i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

I St.prp. nr 1 (2001-2002) er det foreslått å bevilge 192,5 mill. kroner til tilskudd til bygging av studentboliger. For i større grad å møte behovet for studentboliger, foreslår Regjeringen en ytterligere bevilgning på 26 mill. kroner til bygging av studentboliger i 2002. Dette vil også kunne bidra til å dempe presset på utleiemarkedet for unge, jf. omtale på kap. 581, post 75 under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Økningen i rammen vil gi grunnlag for å tildele mellom 80 til 100 ekstra tilsagn til studentboliger i 2002 avhengig av kostnadsnivået der tilsagnene gis. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke kap. 270, post 75 med 26 mill. kroner.

Kap. 274 Statlige høgskoler

Post 01 Driftsutgifter

Høgskolen i Oslo har søkt om oppretting av mastergradsstudium i fredsbygging og konflikttransformasjon, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Studiet skal være et internasjonalt fredsstudium som skal rekruttere studenter både nasjonalt og internasjonalt. Det er lagt opp til praktisk-teoretisk pedagogikk med gjennomføring av deler av studiet i utlandet. Høgskolen i Oslo har kostnadsberegnet studiet til om lag 13 mill. kroner i årlige utgifter basert på et studenttall på 100.

Regjeringen ser positivt på initiativet, og foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner til videre utredning av mastergradsstudiet.

Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Post 01 Driftsutgifter

Prosjektering av nytt sentralbygg ved Høgskolen i Stavanger

I forbindelse med planene for nytt sentralbygg ved Høgskolen i Stavanger er det satt i gang et prosjekteringsarbeid i regi av Statsbygg. Arbeidet vil bli ført frem til forprosjekt med antatt avslutning i september 2002. Regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 4 mill. kroner til ferdigstilling av prosjekteringsarbeidet, jf. omtale under Arbeids- og administrasjonsdepartementet, kap. 2445, post 32.

Post 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser

Stortinget vedtok høsten 1999 å etablere et IKT-forskningssenter på Fornebu. Regjeringen foreslår å opprette et aksjeselskap, Simula Research Laboratory AS, som ramme for senteret. Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø vil samlet gå inn med 80 pst. av aksjekapitalen. De resterende 20 pst. av aksjene skal eies av SINTEF og Norsk Regnesentral. Universitetenes andel av aksjekapitalen foreslås dekket av midler Norges forskningsråd har fått til opprettelse og drift av senteret. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på kap. 281, post 90 med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 285, post 52 i budsjettet for 2002.

Kap. 282 Private høgskoler

Post 70 Tilskudd

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har gått gjennom et omfattende materiale fra statlige institusjoner for å få et så godt grunnlag som mulig for å fastsette normalkostnader for privat høgskoleutdanning, i samsvar med privathøgskolelovens bestemmelser. I tråd med flertallsmerknaden i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) har departementet vært i dialog med de private institusjonene gjennom Nettverket for private høgskoler (NPH) om de nye normalkostnadene. Regjeringen ønsker å bringe normalkostnadene i samsvar med det reelle kostnadsnivået ved statlige institusjoner, og foreslår derfor å øke bevilgningen på posten med 18 mill. kroner.

Kap. 283 Det norske meteorologiske institutt

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Store deler av landet mangler dekning av værradar, og Regjeringen ønsker å intensivere arbeidet med utbygging av værradarnettet. Det er særlig behov for å bygge ut nettet i de nordligste landsdelene. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til dette formålet med ytterligere 5 mill. kroner utover forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Midlene skal gå til å fullfinansiere værradar nummer fire og påbegynne arbeidet med værradar nummer fem. Sistnevnte foreslås plassert i Røst i Nordland.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 52 Forskningsformål

Bevilgningen foreslås redusert mot en økning av kap. 281 post 90.

Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping

Post 90 Fondskapital

Fondet for forskning og nyskaping ble opprettet i 1999 og har nå en kapital på 10 mrd. kroner. I St.prp. nr. 1 (2001 - 2002) foreslås det å øke kapitalen med 1 mrd. kroner. Regjeringen har som mål å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Økt kapital i Forskningsfondet vil bidra til dette. Regjeringen foreslår derfor å øke fondskapitalen med ytterligere 2 mrd. kroner fra 1. januar 2002, til 13 mrd. kroner.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Post 54 Forskningsstiftelser

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foreslått en bevilgningsøkning på 2 mill. kroner øremerket forskningsinstituttet FAFO. Fire andre institutter får også sin basis-bevilgning over denne posten. Disse er Institutt for samfunnsforskning, CICERO, PRIO og Fridtjof Nansens institutt. Regjeringen foreslår at Forskningsrådet stilles fritt til å fordele denne bevilgningsøkningen, bl.a. med grunnlag i evalueringene som nylig er foretatt av flere av instituttene.

Kap. 294 Kirkelig administrasjon (nytt kap. 340)

Post 01 Driftsutgifter

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det under denne posten foreslått at Opplysningsvesenets fond dekker utgiftene til Kirkerådets og bispedømmerådenes kontorleie, og utgiftene til driften av medlemsregisteret for Den norske kirke. De aktuelle utgiftene er budsjettert under denne posten mot overføringer fra fondet til staten under kap. 3294 (nytt kap. 3340), post 54. Dette er utgifter staten bør finansiere. Det vises til Innst.S. nr. 187 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 14 (2000-2001) Børs og katedral, og drøftingene her om bruken av avkastningen fra Opplysningsvesenets fond. Konsekvensen av at staten fortsatt skal finansiere disse utgiftene, er at refusjonskravet mot Opplysningsvesenets fond på 12,3 mill. kroner bortfaller, jf. forslaget under kap. 3294 (nytt kap. 3340), post 54 nedenfor.

Regjeringen ser det som viktig å styrke dåpsopplæringen i Den norske kirke. Saken vil bli fulgt opp i lys av Kirkemøtets behandling i november 2001 av dåpsopplæringsutvalgets utredning NOU 2000:26 «.... til et åpent liv i tro og tillit.» Det foreslås at det i 2002 bevilges 2 mill. kroner rettet mot prosjekt-, forsøks- og utviklingsarbeid innen dåpsopplæringsfeltet, i regi av Kirkerådet. Til Kirkerådets plan for funksjonshemmede er det dessuten behov for 0,6 mill. kroner, foruten 0,9 mill. kroner til styrking av driften, til husleieregulering mv.

Regjeringen foreslår at forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 294 (nytt kap. 340), post 01 økes med til sammen 3,5 mill. kroner til 99,9 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foreslått at det særskilte tilskuddet til de kirkelige fellesrådene, som fra 1997 har vært bevilget under denne posten, innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Regjeringen mener tilskuddet til de kirkelige fellesrådene fortsatt bør bevilges utenom rammetilskuddet til kommunene. Det vises til Innst.S. nr. 187 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 14 (2000-2001) Børs og katedral, og drøftingene her om tilskuddsordningen.

Regjeringen foreslår at det bevilges et tilskudd til de kirkelige fellesrådene i 2002 på 112,3 mill. kroner under kap. 294 (nytt kap. 340), post 72. Rammetilskuddet til kommunene foreslås redusert tilsvarende, jf. kap. 571, post 60.

Bevilgningsforslaget på 112,3 mill. kroner representerer en videreføring av bevilgningen for 2001. Tilskuddet utbetales til de kirkelige fellesrådene som har stor frihet i disponeringen av midlene. Regjeringen legger foreløpig til grunn at tilskuddet blir fordelt som tidligere med et grunntilskudd på kr 165 000 til hvert fellesråd og ellers proporsjonalt med innbyggertallet i kommunen. Som i tidligere år vil fordelingsspørsmålet legges fram for Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon til uttalelse.

Post 73 Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det under denne posten foreslått opprettet et katedralråd ved Nidaros domkirke. Det ble dessuten varslet at departementet ville legge saken fram for aktuelle organer i Trondheim. Domkirkens menighetsråd har stilt seg kritisk til opprettelsen av et katedralråd. Regjeringen viser til dette og vil vurdere spørsmålet om opprettelsen av et katedralråd ved Nidaros domkirke på nytt.

Post 79 Til disposisjon for departementet, kan overføres

Det foreligger et betydelig behov for tilrettelegging av Det nye testamente og av konfirmantbøker i et eget format tilrettelagt for CD for blinde og svaksynte. Som følge av dette er det behov for en særskilt bevilgning i 2002 på kr 250 000 til Kristent Arbeid Blant Blinde til dette formålet.

Regjeringen foreslår at forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 294 (nytt kap. 340), post 79 økes med kr 250 000 til kr 750 000.

Kap. 295 Presteskapet (nytt kap. 341)

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 295, post 71

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det under denne posten foreslått opprettet fem nye prestestillinger. Bevilgningen foreslås økt for å gi rom for opprettelse av ytterligere 30 nye prestestillinger, og for å styrke vikartjenesten under presters fravær, under studiepermisjoner mv. Forslaget må ses i sammenheng med at det i 2001 er inngått en særavtale om presters fritid, som vanskelig kan realiseres etter intensjonene uten at det opprettes flere prestestillinger. Samtidig er det i mange menigheter behov for styrket geistlig betjening. Regjeringen vil på vanlig måte fordele de nye stillingene etter å innhentet uttalelse fra Kirkerådet.

Regjeringen foreslår at forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 295 (nytt kap. 341), post 01 økes med 14,0 mill. kroner til 543,9 mill. kroner.

Kap. 3294 Kirkelig administrasjon, (nytt kap. 3340)

Post 54 Overføringer fra Opplysningsvesenets fond

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det under denne posten ført opp 12,3 mill. kroner i overføringer fra Opplysningsvesenets fond til dekning av Kirkerådets og bispedømmerådenes husleieutgifter, foruten utgiftene til driften av det kirkelige medlemsregisteret.

Regjeringen foreslår at staten fortsatt skal dekke husleieutgiftene for de kirkelige rådene og utgiftene til driften av det kirkelige medlemsregisteret, jf. omtalen under kap. 294 (nytt kap. 340), post 01 ovenfor. Som følge av dette faller derfor inntektene og forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 3294 (nytt kap. 3340), post 54 bort.

Kap. 299 Opplysningsvesenets fond, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002)

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 299 Opplysningsvesenets fond er det opplyst at det i løpet av høsten 2001 skal utarbeides retningslinjer for tildeling av tilskudd fra Opplysningsvesenets fond til sikring og vern av eldre kirker og kirkeinventar. Spørsmålet om tilskudd fra Opplysningsvesenets fond til nevnte formål ble drøftet i Innst.S. nr. 187 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 14 (2000-2001) Børs og katedral, i sammenheng med drøftingene av bruken av avkastningen fra Opplysningsvesenets fond. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 299, post 79 er det videre foreslått at tilskuddet til økumeniske organisasjoner fra 2002 dekkes innenfor rammen av tilskuddet fra Opplysningsvesenets fond til felleskirkelige tiltak. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det samtidig lagt til grunn at tilskuddet til felleskirkelige tiltak skal være på 25,5 mill. kroner i 2002, dvs. en økning på 0,5 mill. kroner i forhold til 2001.

Regjeringen viser til dette og vil - med henvisning til drøftingene i Innst.S. nr. 187 - på ny vurdere spørsmålet om bruken av avkastningen fra Opplysningsvesenets fond, herunder størrelsen på tilskuddet fra fondet til felleskirkelige tiltak i 2002.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Post 50 foreslås ikke opprettet på kap. 2410 da Regjeringen foreslår ikke å innføre konverteringsordningen i 2002, jf. omtale under post 70.

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Regjeringen vil arbeide for å forbedre studiefinansieringen. I samsvar med St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslår Regjeringen for undervisningsåret 2002-03 å øke kostnadsnormen med om 1 000 kroner per måned til 8 000 kroner per måned. Regjeringen foreslår at dagens stipendandel på 30 pst. videreføres i 2002. Videre foreslås det at konverteringsordningen, der utdanningsstipend gjøres avhengig av avlagte vekttall, ikke innføres før kvalitetsreformen i høyere utdanning er gjennomført. Se forslag til romertallsvedtak IV. Stipendandelen vil gradvis bli trappet opp, og opptrappingen vil bli gjort avhengig av avlagte vekttall, jf. Innst.S. nr. 337 (2000-2001) til St.prp. nr. 27 (2000-2001).

Som varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) vil Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreta en helhetlig gjennomgang av støtteordningen fra Lånekassen til unge i ordinær videregående opplæring. En vurdering av mulighetene for støtte fra Lånekassen for å ta videregående opplæring i utlandet vil være en del av gjennomgangen.

Post 72 Rentestønad, overslagsbevilgning

Posten omfatter renteutgifter og renteinntekter for Lånekassen, og bevilgningen dekker differansen mellom disse. Anslaget på posten er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002), som følge av Regjeringens forslag om å utsette konverteringsordningen.

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten dekker behovet som Lånekassen har for innlån fra staten. Anslaget på posten er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002), som følge av Regjeringens forslag om å utsette konverteringsordningen.

Kap. 5617 Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Budsjettforslaget gjelder renter fra Lånekassen, jf. kap. 2410 post 72 Rentestøtte. Anslaget på posten er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002), som følge av Regjeringens forslag om å utsette konverteringsordningen.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommunene

Post 60 Innbyggertilskudd

Økning av undervisningstimetallet i grunnskolen

Regjeringen ønsker å bedre opplæringen i grunnskolen, med spesiell vekt på å styrke elevenes lese- og skriveferdigheter. Det foreslås derfor å øke timetallet for 2.-4. klasse med 1 time per uke i norskfaget fra høsten 2002. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å øke rammetilskuddet til kommunene med 100 mill. kroner i 2002.

Nasjonal kunnskapsbase

I samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) og Nærings- og handelsdepartementet (NHD), lyste Kulturdepartementet 22. juni ut en anbudskonkurranse om en toårig prøveordning der staten skulle kjøpe tilgang til en større kunnskapsbase for bibliotek- og undervisningssektoren. Ettersom aktører med nær tilknytning til Kulturdepartementet tok aktiv del i anbudskonkurransen, overtok Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet det videre arbeidet med vurdering av de innkomne anbudene, og oppnevnte en evalueringskomité ledet av professor Jon Bing.

Den økonomiske rammen for de to gjenstående anbudene er svært høy, ca. 66 og 55 mill. kroner. Samtidig er det gjennom anbudskonkurransen klarlagt at staten ikke kan regne med å bli sittende igjen med verdier av betydning etter utløpet av prøveperioden på to år. Det er også kommet klarere frem at staten etter all sannsynlighet må finansiere drift, utvikling og innhold i en slik kunnskapsbase, da inntjening fra et kommersielt marked neppe er tilstrekkelig til å dekke utgiftene. Etter en samlet vurdering har staten som oppdragsgiver derfor kommet til at en ikke vil gå videre med noen av de aktuelle anbudene.

Regjeringen er imidlertid av den oppfatning at tilveiebringelse av kilder til generell kunnskap på norsk, samt kunnskap om Norge og norske forhold, må vurderes i et bredere perspektiv. Det er nødvendig å sikre det felles norske informasjonsgrunnlaget i IT-samfunnet. Det videre arbeidet vil bli knyttet til det interdepartementale IT-politiske samarbeidet eNorge og bestrebelsene for å skaffe norsk innhold på nettet. Det vil bli lagt vekt på en nær dialog med private og offentlige aktører på feltet. Kunnskapen bør fremskaffes på en bred multimediaplattform med tyngde også på lyd og bilder. Innenfor utdanningssektoren vil spørsmålet vurderes i sammenheng med de erfaringer som gjøres innenfor rammen av regjeringens betydelige satsing på digitale læremidler og Skolenettet. Innenfor kulturfeltet vil spørsmålet særlig vurderes i sammenheng med videreutviklingen av Kulturnett Norge.

3.4.3 Kulturdepartementet

Kap. 320 Allmenne kulturformål

Post 01 Driftsutgifter

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 37,8 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter ved Norsk kulturråd, inkludert utgifter til sekretariatsfunksjonen for Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter. I tillegg er det på posten lagt inn midler til andre formål, bl.a. til merutgifter som følge av forhandlinger om bibliotekvederlag. For Norsk kulturråd forutsettes driftsbevilgningen videreført på samme nivå som i 2001.

Regjeringen foreslår at forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 320, post 01 reduseres med 2,6 mill. kroner til 35,2 mill. kroner.

Post 50 Norsk kulturfond

Samtidsmusikkfestivalen ULTIMA har hittil fått tilskudd fra festivalstøtteordningen under Norsk kulturråd på denne posten. Tilskuddet til ULTIMA-festivalen foreslås fra 2002 bevilget under kap. 323, post 78, jf. nærmere omtale under denne posten nedenfor.

Regjeringen foreslår at forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 320, post 50 reduseres med 2,0 mill. kroner til 228,2 mill. kroner. ULTIMA-festivalen har i 2001 fått et tilskudd fra festivalstøtteordningen på ca. 2,6 mill. kroner. Forslaget ovenfor innebærer derfor isolert sett at det vil være rom for en økning av tilskudd til andre formål under kulturfondet.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det forutsatt at tre konkrete tiltak - Grenland Friteater, Nordlysfestivalen og Oslo Danseensemble - skal tilgodeses ved fordeling av fondsmidler. Regjeringen er enig i at dette er gode tiltak, men forutsetter at Norsk kulturråd på vanlig måte kan vurdere også disse tiltakene på faglig grunnlag når avsetningene innenfor fondet skal fordeles.

Under kap. 320, post 74 er det i St.prp. nr. 1 (2001-2002) lagt inn midler til styrking av ulike tiltak. Kulturrådet har adgang til å finansiere disse tiltakene også under post 50 dersom de faglige vurderingene tilsier det.

Det er ønskelig å styrke den delen av kunstlivet som ligger utenfor de store institusjonene. Norsk kulturråds utredning om fri scenekunst foreligger og er sendt på høring. Det er ellers under arbeid andre vesentlige utredninger på dette feltet, bl.a. scenekunstutvalgets utredning og utredning om det profesjonelle ensemblefeltet, herunder både vokal- og musikkensembler. Regjeringen vil komme tilbake til dette i budsjettet for 2003.

Post 60 Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene, kan overføres

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det under denne posten foreslått en avsetning på 37,9 mill. kroner til tilskudd til lokale og regionale kulturbygg i 2002. Dette er en reduksjon på 5,4 mill. kroner i forhold til 2001.

Målsettingen med denne tilskuddsordningen er å bidra til realisering av hensiktsmessige lokaler for ulike kulturaktiviteter på regionalt og lokalt nivå, og ved dette stimulere til økt deltaking og formidling av kunst og kultur over hele landet. Behovet for nybygg og ombygging av eksisterende kulturbygg er stort, og både frivillige organisasjoner og kommuner står som søkere. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at avsetningen til lokale og regionale kulturbygg økes med 5,4 mill. kroner.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foreslått et tilskudd på 10 mill. kroner til bredbånd i folkebibliotekene. Regjeringen foreslår at avsetningen til bredbånd reduseres med 2,5 mill. kroner og videreføres i 2002 med 7,5 mill. kroner. Tilskuddsordningen forvaltes av Statens bibliotektilsyn og gis som stimuleringstilskudd til prosjekter knyttet til folkebibliotek i kommunene.

Regjeringen foreslår at forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 320, post 60 økes med 2,9 mill. kroner til 50,8 mill. kroner.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det under denne posten satt av inntil 2,3 mill. kroner til dekning av merutgifter til prøvelokaler for Riksteatret og dansescene i Oslo. Nye opplysninger viser at behovet for dekning av merutgifter til Riksteatrets prøvelokaler og dansescene reduseres med 1,1 mill. kroner fordi det vil ta lengre tid enn forutsatt å ferdigstille lokalene.

Under samme post er det satt av 4,5 mill. kroner til utbedring av taket ved Norsk Teknisk Museum. For å gjennomføre utbedringen av taket ved Norsk Teknisk Museum i 2002 er det behov for 1,1 mill. kroner ut over avsetningen i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

På denne bakgrunn legges det til grunn at 1,1 mill. kroner av bevilgningsforslaget under denne posten omdisponeres til reparasjon av Norsk Teknisk Museum.

Post 81 Kulturell skolesekk, kan overføres

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det under denne posten foreslått 18,3 mill. kroner til den kulturelle skolesekken. I 2001 er det under Kulturdepartementets budsjett bevilget i alt 17 mill. kroner til tiltak i skoleåret 2001/2002 - som er fordelt med 11,2 mill. kroner til tiltak i regi av fylkeskommunene, 3,8 mill. kroner til produksjoner og formidling i regi av sentrale institusjoner og 2 mill. kroner til sentrale tiltak.

Regjeringen foreslår en bevilgning til kunst- og kulturformidling til barn og unge i grunnskolen med 12,3 mill. kroner i 2002. Dette vil gi rom for videreføring av tiltak i regi av fylkeskommunene, mens øremerket tilskudd til de sentrale institusjonenes spesielle tilbud vil falle bort fra høsten 2002. Den sentrale arbeidsgruppen for Kulturell skolesekk bør ha anledning til å kombinere overføringer til aktiviteter i fylkeskommunene med sentrale formidlingstilbud.

De fleste sentrale institusjonene som er engasjert i Kulturell skolesekk, har formidling til barn og unge i skolen som en hovedoppgave, noe som også er basis for tildeling av statlige bevilgninger og tilskudd. Det forutsettes at institusjonene opprettholder kulturformidling til skolene som en vesentlig del av formidlingsvirksomheten.

Regjeringen foreslår at forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 320, post 81 reduseres med 6,0 mill. kroner til 12,3 mill. kroner.

Kap. 321 Kunstnerformål

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgning under denne posten dekker utgifter til statsstipendiater. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det bl.a. foreslått tre nye statsstipend. I tillegg til dette foreslår Regjeringen et nytt statsstipend i lønnstrinn 35 til Ragnar Andersen. Stipendet er tidsavgrenset til tre år.

Regjeringen foreslår at forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 321, post 01 økes med 0,3 mill. kroner til 11,0 mill. kroner.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Post 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning

Kulturdepartementet anser arbeidsstipend for kunstnere som et svært viktig kulturpolitisk virkemiddel som bør styrkes i årene fremover. Antall stipender bør økes, bl.a. ved at det over tid foretas en viss omprioritering fra garantiinntekter til arbeidsstipend, jf. Kunstnermeldingen fra 1997. Regjeringen vil komme tilbake til dette i 2003-budsjettet.

Post 75 Vederlagsordninger

Forhandlinger om ny avtale for bibliotekvederlag ble sluttført etter at St.prp. nr. 1 (2001-2002) var utarbeidet. Resultatet av forhandlingene innebærer at bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under denne posten må økes med 1,4 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 321, post 75 økes med 1,4 mill. kroner til 88,2 mill. kroner.

Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

Post 78 Ymse faste tiltak

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foreslått tilskudd til Henie-Onstad Kunstsenter under denne posten. Det er behov for en generell styrking av tilskuddet til Henie-Onstad Kunstsenter med 0,5 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 322, post 78 økes med 0,5 mill. kroner til 38,8 mill. kroner.

Kap. 323 Musikkformål

Post 78 Ymse faste tilskudd

ULTIMA-festivalen fremstår som en sentral europeisk festival for den eksperimentelle kunsten. Nasjonalt har festivalen vært en spydspiss når det gjelder produksjon og formidling av samtidsmusikk og ny scenekunst til nye publikumsgrupper, ikke minst til yngre mennesker. Festivalen har forankring i norsk musikkliv ved at 16 av Norges viktigste musikkinstitusjoner står bak tiltaket. ULTIMA står derfor i en særstilling blant andre musikkfestivaler, og den estimeres høyt i utlandet.

På denne bakgrunn foreslås det at samtidsmusikkfestivalen ULTIMA overføres fra festivalstøtteordningen under Norsk kulturråd, kap. 320, post 50, til kap. 323, post 78 Ymse faste tiltak, samt at tilskuddet til festivalen økes fra ca. 2,6 mill. kroner til 3,5 mill. kroner. 2,0 mill. kroner foreslås overført fra kap. 320, post 50.

Regjeringen foreslår at forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 323, post 78 økes med 3,5 mill. kroner til 34,9 mill. kroner.

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Post 01 Driftsutgifter

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek produserer og låner ut allmenn litteratur og studielitteratur til syns- og lesehemmede. Synshemmede studenter på universitets- og høgskolenivå har rett til å få pensumlitteraturen produsert ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Økt pågang av nye studenter medfører at det må produseres et betydelig antall flere nyproduksjoner enn tidligere.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foreslått en bevilgning til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek på 29,7 mill. kroner. Som følge av ovennevnte er det behov for å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 326, post 01 økes med 0,5 mill. kroner til 196,9 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foreslått tilskudd til Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte under denne posten.

Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte har bibliotekdrift som hovedaktivitet. Innføringen av digitale produksjonsteknikker for lydbøker åpner for økt brukertilpasning, men medfører økte kostnader i en overgangsperiode. Som følge av ovennevnte er det behov for å øke tilskuddet til Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte med 0,5 mill. kroner.

Det er også foreslått tilskudd til Norsk Barnebokinstitutt under denne posten. Norsk Barnebokinstitutt har behov for økt tilskudd grunnet flytting til nye lokaler med høyere husleie. Tilskuddet til Norsk Barnebokinstitutt foreslås økt med 1,0 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 326, post 78 økes med 1,5 mill. kroner til 53,7 mill. kroner.

Kap. 335 Pressestøtte

Post 71 Produksjonstilskudd

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det under denne posten foreslått å øke produksjonstilskuddet til dagspressen med 87,8 mill. kroner i forhold til 2001.

Forslaget til produksjonstilskudd i 2002 foreslås redusert med 33,3 mill. kroner. En slik reduksjon innebærer at produksjonstilskuddet likevel øker med 54,5 mill. kroner i forhold til 2001. Økningen skal primært kompensere for avisenes inntektstap som følge av endrede retningslinjer for statlig annonsering av ledige stillinger.

Regjeringen foreslår at forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 335, post 71 reduseres med 33,3 mill. kroner til 234,5 mill. kroner.

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

Regjeringen foreslår at kap. 335, post 73 reduseres med 250 000 kroner til 13,87 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det under denne posten foreslått å redusere tilskuddet til ymse publikasjoner med 10,1 mill. kroner.

Det foreslås at posten økes med 3,55 mill. kroner. Dette innebærer at tilskuddet til politiske partiers informasjonsvirksomhet økes i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) med 2,3 mill. kroner til i alt 10,7 mill. kroner.

Det foreslås videre at publikasjonene Magazinet og Norge IDAG tas inn under ordningen med publikasjoner som mottar øremerkede tilskudd, og at publikasjonene får et tilskudd på 0,5 mill. kroner hver. Det foreslås også at bevilgningen til Dag og Tid økes med 250 000 kroner til 2,5 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 335, post 76 økes med 3,55 mill. kroner til 28,95 mill. kroner.

3.4.4 Justis- og politidepartementet

Kap. 61 Høyesterett

Post 01 Driftsutgifter

Lønn til dommerne i Høyesterett fastsettes av Stortinget. Justisdepartementet har hittil ikke blitt kompensert for de merutgifter høyesterettsdommernes lønnsøkninger medfører, og belastningen som en følge av økte lønninger til denne dommerkategorien har tidligere samlet sett blitt dekket innenfor rammen til domstolene. For 2002 foreslås det at Justisdepartementet får kompensert for de merutgifter som følger av lønnsøkning for dommerne i Høyesterett.

Stortinget har med virkning fra 01.10.2001 vedtatt økte lønninger for dommerne i Høyesterett. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 61, post 01 med 1,165 mill. kroner.

Kap. 405 Lagmannsrettene

Post 01 Driftsutgifter

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har med virkning fra 01.10.2001 vedtatt økte lønninger for dommerne i herreds- og byrettene og lagmannsrettene. Vedtaket gir dommere i herreds- og byrettene en gjennomsnittlig lønnsøkning på 43 000 kroner og dommere i lagmannsrettene en gjennomsnittlig lønnsøkning på 66 000 kroner.

Som følge av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningene under kap. 405, post 01 med 9,021 mill. kroner.

Kap. 410 Herreds- og byrettene

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 410, post 01 med 12,066 mill. kroner, jf. omtale under kap. 405, post 01.

Kap. 430 Kriminalomsorg

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår å øke budsjettforslaget til kriminalomsorgen med 5,0 mill. kroner for å styrke driften slik at kriminalomsorgen kan fortsette å ha et høyt aktivitetsnivå. Det er et betydelig press på fengselsplasser og kapasitetsutnyttelsen har i 2001 vært på i gjennomsnitt 94,6 pst. Styrkingen skal gi noe handlefrihet for å kunne takle høy kapasitetsutnyttelse samt videreføre det klientfaglige arbeidet.

Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

Samfunnets sikkerhet - beredskapstiltak

Etter terroraksjonene i USA 11.09.2001 er det iverksatt tiltak som skal bidra til å forebygge tilsvarende hendelser i Norge, og til å redusere skadevirkningene. Det er i St.prp. nr. 7 (2001-2002) foreslått tilleggsbevilgninger til dekning av merutgiftene til disse tiltakene i 2001.

Justisdepartementet arbeider med å få en oversikt over det samlede ressursbehovet for sivilt beredskap og politiets (inkl. POTs) nødvendige beredskapstiltak. Dette er et omfattende arbeid. Regjeringen vil derfor komme tilbake med en ny vurdering av det samlede ressursbehovet senere, i tilknytning til en egen stortingsproposisjon som Forsvarsdepartementet vil legge frem våren 2002. I denne omgang foreslås en styrking i bevilgningen til politiet og til samfunnssikkerhet og beredskap på 140 mill. kroner til de mest presserende behovene i 2002, som er følgende:

TiltakKapittelPostBeløp (mill. kroner)
Sikkerhetstiltak Gardermoen440013,9
Politiets overvåkingstjeneste (POT) - videreføre tiltak i St.prp. nr. 7 (2001-2002)440019,0
Politiets overvåkingstjeneste (POT) - nye påkrevde tiltak4400115,3
Oslo politidistrikt - vakthold og andre sikringstiltak4410139,0
Øvelser politireserven - kurs, opplæring, utstyr4400110,8
Opplæring av sivilforsvarets innsatsgrupper (IG)4510115,0
Innkjøp gassmasker451453,0
Oppgradering varslingssystem4514515,0
Innkjøp sivilforsvarsmateriell4514525,0
Styrking av fylkesmennenes informasjonstiltak i forbindelse med beredskap451014,0
Sum140,0

Regjeringen foreslår flere nye tiltak i 2002 utover å følge opp forslagene som er beskrevet i St.prp. nr. 7 (2001-2002). De nye tiltakene som nå foreslås utgjør om lag 30 mill. kroner som skal brukes til øvelser for politireserven, nye stillinger og teknologi i Politiets overvåkingstjeneste og styrking av fylkesmennenes informasjonstiltak i forbindelse med beredskap. Om lag 110 mill. kroner er en oppfølging av forslag som ble fremmet i St.prp. nr. 7 (2001-2002).

Når det gjelder bevilgningsforslagene til sikkerhetstiltak på Gardermoen, vakthold og andre sikringstiltak i Oslo politidistrikt og tiltakene til POT beskrevet i St.prp. nr. 7 (2001-2002), har Regjeringen lagt til grunn halvårsvirkning ut fra dagens situasjon.

Justisdepartementet vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 gi en beskrivelse av status i politiet, også når det gjelder omstillingsarbeidet (inkludert omstillingskostnadene) og hva som er oppnådd av effektiviseringer så langt.

Post 01 Driftsutgifter

Romerike politidistrikt

En videreføring av de innførte økte sikkerhetstiltakene på Gardermoen lufthavn vil påføre politiet merkostnader. Merkostnadene for 1. halvår er anslått til om lag 3,9 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 440, post 01 med 3,9 mill. kroner.

Politiets overvåkingstjeneste (POT)

Det vil bli foretatt en egen vurdering av ressurssituasjonen i POT, bl.a. på bakgrunn av terroraksjonen i USA 11.09.2001. Dette er et stort og viktig arbeid som har høyeste prioritet. I denne omgang fremmes tiltak for å løse de mest prekære behovene.

Det foreslås å videreføre de akuttiltakene som er beskrevet i St.prp. nr. 7 (2001-2002). Merutgiftene for 1. halvår 2002 er anslått til 9 mill. kroner.

I tillegg foreslås det å styrke bemanningen i POT, bl.a. for å øke kapasiteten innen analyse og teknologi. Merutgiftene i 2002 er anslått til 5,3 mill. kroner.

Det foreslås også en bevilgning på 10 mill. kroner til nødvendig teknologisk utstyr.

Samlet foreslås det å styrke bevilgningen under kap. 440, post 01 med 24,3 mill. kroner til tiltak i POT.

Øvelser for politireserven

Politireserven består av om lag 5 400 mannskaper fordelt over hele landet. Som følge av trusselsituasjonen som har oppstått, er det vedtatt en kgl. res. som gir justisministeren fullmakt til å innkalle politireserven.

Med bakgrunn i den nye terrorsituasjonen legger Regjeringen til grunn at 600 mannskaper fra politireserven i 2002 innkalles til nødvendig kurs og opplæring. I tillegg er det påkrevet med en utstyrsmessig opprusting av mannskapene. Totalt bevilgningsbehov for å trene og ruste opp 600 mannskaper blir 10,8 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440, post 01 til sikkerhets- og beredskapstiltak med 39 mill. kroner.

Asylankomster og uttransporteringer

Det er i Justisdepartementets St.prp. nr. 1 (2001-2002) lagt til grunn 12 000 asylankomster og 6 000 uttransporteringer av asylsøkere i 2002. På bakgrunn av de høye ankomsttallene siste halvdel av 2001, foreslås det å øke antallet asyl-uttransporteringer med 1 000, til 7 000.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440, post 01 med 10 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Som følge av forslaget om å øke antallet uttransporteringer av asylsøkere i 2002 med 1 000, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440, post 21 med 5 mill. kroner.

Økt arbeidsinnvandring

Regjeringen ønsker en ytterligere oppmykning i regelverket for arbeidsinnvandring til Norge, og å implementere de allerede planglagte regelverksendringene på dette området så raskt som mulig. Dette vil kunne påføre politiet merutgifter i forbindelse med behandling av søknader om arbeidstillatelse og til uttransportering av søkere som får avslag men ikke forlater Norge frivillig. Det er foreløpig betydelig usikkerhet knyttet til hvor store merutgifter dette kan dreie seg om. Regjeringen vil etter at regelverksendringene er iverksatt komme tilbake til dette på en egnet måte, på bakgrunn av erfaringstall og utviklingen på området. Det vises for øvrig til nærmere omtale av saken under Kommunal- og regionaldepartementet.

Post 70 Tilskudd

Det foreslås å styrke bevilgningen under kap. 440, post 70 med 1,8 mill. kroner, og å redusere bevilgningen under kap. 440, post 01 tilsvarende.

Kap. 441 Oslo politidistrikt

Post 01 Driftsutgifter

Oslo politidistrikt har bl.a. ansvar for ambassadevakthold og livvakttjeneste. En videreføring av det økte vaktholdet og de øvrige sikkerhetstiltakene som er beskrevet i St.prp. nr 7 (2001-2002) vil påføre Oslo politidistrikt betydelige merutgifter. Det legges til grunn en gjennomsnittlig merkostnad på 1,5 mill. kroner per uke.

Ut fra dagens situasjon foreslår Regjeringen å øke bevilgningen under kap. 441, post 01 med 39 mill. kroner. Dette skal dekke merutgiftene for 1. halvår 2002.

Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

Post 01 Gebyrer

Etter passlovens bestemmelser er gebyret for å få utstedt pass pt. ¾ rettsgebyr (R). Det foreslås å heve multiplikatoren for passgebyret fra ¾ R (ca 500 kroner) til 5/6 R (ca 560 kroner) fra 01.02.2002.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3440, post 01 med 15 mill. kroner i 2002.

Kap. 450 Sivile vernepliktige

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslås det å nedlegge undervisningstilbudet ved Hustad leir - Forskolen for sivile vernepliktige. For en del mannskaper på Hustad vil dette medføre at de ikke lenger får et undervisningtilbud utover de få dagene de er i leir, før utplassering til oppdragsgiver. Dette er allerede situasjonen for flertallet av mannskapene i siviltjenesten. Samtidig legger departementet opp til at de mannskaper som har særskilt interesse for voldsforebyggende tjenesteformer, fremdeles skal få tilrettelagt et tjenesteforberedende undervisningsopplegg som er målrettet, kortere og mindre ressurskrevende. Erfaringene fra det alternative undervisningsopplegget for voldsforebyggende tjenesteformer på Dillingøy leir er positive, og kan om ønskelig også tas i bruk ved Hustad leir.

Foruten det tjenesteforberedende undervisningsopplegget, ligger en del av suksesskriteriene for voldsforebyggende arbeid av sivile vernepliktige i mannskapets interesse og villighet for denne type oppdrag. Et annet kriterium er at oppdragsgiver er målrettet i bruken av mannskapsressursen og er i stand til å overføre egne erfaringer og kompetanse til mannskapet.

Kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap

Post 01 Driftsutgifter

Opplæring i Sivilforsvaret

Med utgangspunkt i den aktuelle situasjonen er det lagt opp til øving av om lag 3 000 mannskaper i Sivilforsvarets innsatsgrupper (IG) ved utgangen av 2001. Regjeringen mener det på mellomlang sikt må legges opp til et varig og generelt høyere beredskapsnivå av IG-ressursen ved at denne øves årlig. For kommende år legges det opp til å øve om lag 15 000 mannskaper. Det er et viktig element at nytt øvelseskonsept vil ta utgangspunkt i den gjeldende trusselsituasjonen.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningene under kap. 451, post 01 med 15 mill. kroner.

Styrking av fylkesmennenes informasjonstiltak i forbindelse med beredskap

Regjeringen foreslår at Direktoratet for sivilt beredskap i samarbeid med fylkesmennene styrker kommunenes evne til å håndtere kriser. Det er behov for mer statlig bistand og veiledning når det gjelder beredskapsarbeidet i kommunene, herunder kvalitetssikring av beredskapsarbeidet og kompetansehevende tiltak.

Regjeringen antar at behovet for kommunal støtte og bistand vil variere noe. Det foreslås derfor at Direktoratet for sivilt beredskap fordeler støtten etter beredskapsfaglige vurderinger som skal gjøres i samråd med fylkesmannsembetene.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningene under kap. 451, post 01, med 4 mill. kroner.

Samlet forslås det å øke bevilgningen under kap. 451, post 01 med 19 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Gassmasker

Som følge av tidligere trusselvurderinger er ikke lagrene av gassmasker skiftet ut på flere år. Det har medført at om lag 1 av 7 masker for Sivilforsvarets egne mannskaper nå er i så dårlig forfatning at de ikke kan brukes. Selv om de øvrige lagrene av gassmasker viser de samme behovene for utskifting, foreslår Regjeringen at en utskifting i første omgang fokuserer på Sivilforsvarets innsatsgrupper (IG).

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 451, post 45 med 3 mill. kroner.

Oppgradering av varslingssystem

Sivilforsvarets varslingssystem er vurdert i lys av hendelsene i USA. Av i alt 1 800 varslingsanlegg er 1 100 operative i dag. Anleggene er imidlertid gamle og det er nødvendig å oppgradere systemet. For å få varslingssystemet opp til et troverdig nivå på kort sikt, foreslås en generell oppgradering der enkelte gamle anlegg erstattes med nye, at vedlikeholdet får større fokus og at man går over fra å styre anleggene via telefonlinjer til radiostyring. Den foreslåtte oppgraderingen er samlet beregnet å koste 30 mill. kroner.

Som en videreføring av dette arbeidet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 451, post 45 med 15 mill. kroner.

Innkjøp av sivilforsvarsmateriell

Det er viktig at Sivilforsvarets innsatsstyrker (IG) har det nødvendige materiell til enhver tid. Økt øvelsesaktivitet for IG medfører behov for å styrke bevilgningen til Sivilforsvaret, slik at det kan foretas nødvendige utskiftninger av utslitt materiell.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 451, post 45 med 25 mill. kroner.

Samlet forslås det å øke bevilgningen under kap. 451, post 45 med 43 mill. kroner i 2002.

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Post 50 Tilskudd

Longyearbyen lokalstyre opprettes fra 01.01.2002, og vil da overta ansvaret for Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD) fra Nærings- og handelsdepartementet. Selskapet yter offentlige tjenester og forestår utbygging og drift av infrastruktur i Longyearbyen. Inkludert i oppgavene til SSD er produksjon og distribusjon av elektrisk kraft og fjernvarme.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 480, post 50 med 5 mill. kroner i 2002 for å komme i gang med nødvendige investeringer i energiforsyningen i Longyearbyen, jf. omtale under Svalbardbudsjettet, kap. 3.

Svalbardbudsjettet

Kap. 3 Tilskudd til Longyearbyen lokalstyre

Post 70 Tilskudd til Longyearbyen lokalstyre

Konsekvensene for lokalsamfunnet i Longyearbyen hvis deler av eller hele energiforsyningen bryter sammen, er store i den kalde årstiden. Uten tilførsel av fjernvarme vil også vann- og avløpsfunksjonen i de aktuelle områdene fryse og settes ut av funksjon og berørte bygninger vil måtte fraflyttes i løpet av kort tid.

Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD) har på bakgrunn av utredninger fra konsulentfirmaer anslått et investeringsbehov for energiverket og fjernvarmenettet på til sammen om lag 180 mill. kroner. Selskapet foreslår at investeringsprogrammet gjennomføres over en periode på 5 år. Dette vil i så fall være investeringer som det ikke er mulig å dekke innenfor et rammetilskudd i den størrelsesorden som nå bevilges til Longyearbyen lokalstyre.

Regjeringen vil foreta en nærmere kvalitetssikring og gjennomgang av den samlede finansierings- og investeringsplanen for energiforsyningen, og av behov og prioriteringer.

For å komme i gang med nødvendige investeringer i energiforsyningen i Longyearbyen, foreslås det å bevilge 5 mill. kroner til dette i 2002.

3.4.5 Kommunal- og regionaldepartementet

«....... vurdere om dagens organisering og ansvarsdeling på utlendingsfeltet er den mest hensiktmessige og ressurseffektive i forhold til de utfordringer vi står overfor på dette området både på kort og mellomlang sikt. I dette ligger både en vurdering av oppgavefordelingen mellom dagens ansvarlige instanser på feltet, og spørsmålet om oppgaver kan legges til andre etater/myndigheter. Gruppen skal vurdere eventuelle flaskehalser i dagens saksbehandlingskjede, og mulige tiltak både av organisatorisk og ressursmessig art.»Etter regjeringens vurdering bør arbeidet i denne gruppen vektlegges og videreføres, og i tillegg til det ovennevnte, også vurdere om ansvaret for arbeidstillatelser kan legges til Aetat. En slik gjennomgang og vurdering er i tråd med regjeringens målsetting om en gjennomgang av utlendingsforvaltningen. Gruppen vil levere sine anbefalinger i januar 2002.

Kap.PostBetegnelseEndringer
550Lokal næringsutvikling
61Kommunale næringsfond-93 300
551Regional næringsutvikling i fylker og kommuner
51Tilrettelegging for næringsutvikling, fond,-50 000
55Etablererstipend, fond-4 000
57Tilskudd til INTERREG, inkl. pilotprosjekter, fond-3 000
58Regionale samordningstiltak, fond-61 500
552Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling
21Kunnskapsutvikling, informasjon, mv.+1 700
53Program for kompetanseutvikling, fond- 400
54Program for vannforsyning, fond-30 000
56Omstilling og nyskaping, fond-7 000
70SIVA - utviklingsprogram, inkubatorprogram, mv.-2 000
71Næringshager-4 000
2425Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene
50Bedrifts- og næringsutvikling i distriktene, fond,-96 500
Sum-350 000

Selskapet for industrivekst SF (SIVA)

Som et ledd i Regjeringens arbeid for effektivisering og profesjonalisering av statlig eierskap foreslår regjeringen å overføre eieransvaret for Selskapet for industrivekst SF (SIVA) fra Kommunal- og regionaldepartementet til Nærings- og handelsdepartementet fra 1.1.2002.

Regjeringen vil understreke at SIVAs hovedoppgaver fortsatt skal ligge i distriktene og at selskapet skal ha en klar distriktspolitisk profil. Det foreslås derfor at tilskuddsordningene blir værende under Kommunal- og regionaldepartementet.

Dette medfører at de budsjettposter som er knyttet til SIVAs balanse flyttes til Nærings- og handelsdepartementet. Dette gjelder kap. 552 post 90 SIVA - innskuddskapital, kap. 2426 SIVA post 90 Lån til SIVA, kap. 5326 SIVA post 71 Låneprovisjon og post 90 Avdrag på utestående fordringer, og kap. 5613 Renter fra SIVA post 80 Renter.

Tilskuddsordningene over kap. 552, post 70 SIVA - utviklingsarbeid, inkubatorprogram m.v. og post 71 Næringshager blir ikke foreslått overført.

Konsekvensene av overføringen av eieransvaret skal vurderes etter et år, med tanke på om de distriktspolitiske målsettingene fortsatt oppnås.

Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet, post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med at statens eieroppgaver i forbindelse med SIVA SF flyttes fra Kommunal- og regionaldepartementet til Nærings- og handelsdepartementet foreslås det å overføre administrative ressurser til oppfølging av eierskapet fra Kommunal- og regionaldepartementet til Nærings- og handelsdepartementet tilsvarende et årsverk.

Det foreslås derfor at kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet, post 1 Driftsutgifter settes ned med kr 550 000 og kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 1 Driftsutgifter økes med kr 550 000.

Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling, post 90 SIVA - innskuddskapital

Det foreslås at posten erstattes av en ny post 91 Innskuddskapital under kap. 2426 SIVA som bevilges med 10 mill. kroner, jf. forslag under Nærings- og handelsdepartementet. Kap. 552, post 90 foreslås derfor nedsatt med 10 mill. kroner.

Kap. 2426 SIVA, post 90 Lån

Posten overføres til Nærings- og handelsdepartementet.

Kap. 5326 SIVA, post 71 Låneprovisjon

Posten overføres til Nærings- og handelsdepartementet.

Kap. 5326 SIVA, post 90 Avdrag på utestående fordringer

Posten overføres til Nærings- og handelsdepartementet.

Kap. 5613 Renter fra SIVA, post 80 Renter

Posten overføres til Nærings- og handelsdepartementet.

Det vises også til omtale under Nærings- og handelsdepartementet.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommunene

Post 60 Innbyggertilskudd

Rammetilskuddet til kommunene foreslås økt med netto 27,7 mill. kroner i forhold til Stoltenberg-regjeringens budsjett. Dette er knyttet til følgende saker:

  • Innlemming av det øremerkede tilskuddet til de kirkelige fellesrådene reverseres. Rammetilskuddet reduseres derfor med 112,3 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av kap. 294 (nytt kap. 340), post 72, jf. omtalen under 3.4.2.

  • Rammetilskuddet reduseres med 30 mill. kroner som følge av manglende korreksjon av rammetilskuddet knyttet til opprettelsen av nytt turnustilskudd til fastleger. I St.prp. nr. 65 for 2000-2001 (Fastlegeproposisjonen) ble turnustilskuddet foreslått delfinansiert gjennom en omfordeling fra kommunerammen på grunnlag av kommunenes utgifter til turnustjenesten. Delfinansiering foreslås nå ved at 30 mill. kroner trekkes ut av rammetilskuddet.

  • Regjeringen vil at kontantstøtten skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget ved utmåling av økonomisk sosialhjelp. For å kompensere merutgiftene kommunene får i forbindelse med dette, foreslås rammetilskuddet økt med 70 mill. kroner.

  • Rammetilskuddet økes med 100 mill. kroner knyttet til en økning av timetallet i norskfaget for 2.-4. klasse med 1 time per uke fra høsten 2002.

Det vises til nærmere omtale under de enkelte departementers avsnitt i denne proposisjonen.

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Rammetilskuddet til fylkeskommunene foreslås økt med 130 mill. kroner i forhold til Stoltenberg-regjeringens budsjett. Dette er knyttet til følgende:

  • Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2002 innebærer isolert sett endringer i kommunenes skatteinntekter, bl.a. som følge av endringer i boligbeskatning og økte minstefradrag. For at de samlede rammene for kommunesektoren ikke skal påvirkes av dette, foreslås det at den kommunale skattøren for 2002 økes med 0,2 prosentpoeng i forhold til forslaget i Nasjonalbudsjettet, dvs. til 12,4 pst. Den foreslåtte fylkeskommunale skattøren på 1,9 pst. beholdes, og korreksjonene i inntektsrammen for fylkeskommunene foretas ved en økning i rammetilskuddet, tilsvarende 120 mill. kroner.

  • Rammetilskuddet til fylkeskommunene foreslås økt med 10 mill. kroner i forhold til Stoltenberg-regjeringens budsjett. Dette er knyttet til økning i rabattsatsen i den foreslåtte ordningen med skole- og studentrabatt på månedskort og lignende som skal tre i kraft fra 1. august 2002. Det vises til nærmere omtale under Samferdselsdepartementet.

Husbankens låneramme

Regjeringen foreslår å videreføre inneværende års låneramme på 13 mrd. kroner i Husbanken. Dette er 2 mrd. kroner lavere enn det som er foreslått i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Lånerammen vil bli vurdert på nytt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett på basis av erfaringer og etterspørsel i 1. halvår. Regjeringen ønsker en klar sosial profil vedrørende utnyttelse av Husbankens rammer, med en prioritering av førstegangsetablerere og vanskeligstilte.

Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Post 01 Driftsutgifter

I St.prp. nr.1 (2001-2002) er det foreslått å innføre månedlig utbetaling av bostøtte. Utgiftene knyttet til dette er budsjettert over Husbankens driftsbudsjett. Etter en helhetlig vurdering vil regjeringen foreslå at en inntil videre viderefører dagens praksis med tre utbetalinger i året. Dette gir en innsparing på 12 mill. kroner i 2002 og Husbankens driftsutgifter reduseres dermed til 242,4 mill. kroner. De innsparte midlene benyttes for delvis å finansiere en økning i sjablonen for lys og varme for uføre-, etterlatte- og alderspensjonister som er mottagere av bostøtte. Dette er et ledd i regjeringens strategi for å bekjempe fattigdom. Det vises for øvrig til omtale under kap. 580 Bostøtte.

Post 90 Lån til Husbanken

Regjeringen foreslår en videreføring av inneværende års låneramme på 13 mrd. kroner også til neste år. Dette medfører at bevilgningen på denne posten settes til 11 267 mill. kroner.

Kap. 5312 Den Norske Stats Husbank

Post 90 Avdrag

Inneværende års låneramme på 13 mrd. kroner foreslås videreført også til neste år. Som følge av dette, settes posten til 6 375 mill. kroner.

Kap. 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank

Post 80 Renter

En videreføring av inneværende års låneramme i Husbanken medfører at denne posten kan settes til 6 629 mill. kroner.

Kap. 580 Bostøtte

Post 70 Bostøtte

I bostøtteordningen får målgruppen alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt under minstepensjonen tillagt 30 pst., dekket sine utgifter til lys og varme. Disse utgiftene blir beregnet etter en fastsatt sjablon. Ordningen omfatter om lag 75 000 husstander. Sjablonen for lys og varme er ikke blitt prisjustert siden 1996 til tross for økte strømpriser i perioden. En prisjustering av denne sjablonen med virkning fra 1. termin 2002 vil ha en provenyeffekt på om lag 20 mill. kroner i 2002. De om lag 75 000 husstander som i dag får bostøtte for utgifter til lys og varme vil få styrket sin bostøtte med i gjennomsnitt om lag 375 kroner pr. år. Styrking av sjablonen for lys og varme er en del av Regjeringens strategi for bekjempelse av fattigdom i Norge. For å kunne prisjustere denne sjablonen med virkning fra 1. terminutbetalingen foreslås det en styrking av forslaget til bostøttebevilgning for 2002 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) med 20 mill. kroner til 1 757 mill. kroner.

Etter en helhetlig vurdering foreslår Regjeringen å videreføre ordningen med 3 utbetalinger av bostøtten i året. Det vises til omtale under kap. 2412 post 1 Husbankens driftsutgifter.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger

Boligtilskuddet er sammen med etableringslåneordningen det sentrale statlige virkemiddelet for å stimulere kommunene til å føre en aktiv boligpolitikk. Regjeringen vil derfor foreta en viss styrking av boligtilskuddet knyttet til kommunenes bruk av ordningen i forhold til inneværende år. Regjeringen legger til grunn en videreføring av inneværende års aktivitet når det gjelder den delen av tilskuddet som er knyttet til etablering av utleieboliger.

Regjeringen ønsker en økt satsing på bygging av studentboliger. Studenter utgjør i dag en svært stor gruppe på det private leiemarkedet. Regjeringen ønsker at det bygges flere studentboliger for å avlaste det private markedet, og styrker kap. 270 post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger med 26 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at bevilgningen i 2002 reduseres med 34 mill. kroner til 646 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002), mens posten for bygging av studentboliger styrkes med 26 mill. kroner. Samlet tilsagnsramme for boligtilskuddet i 2002 settes til 657 mill. kroner. Tilsagnsrammen i 2002 innebærer en økning på 16 mill. kroner i forhold til rammen i 2001.

Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Handlingsplanen for eldreomsorgen - Status pr 1. oktober 2001

Det opprinnelige måltallet for handlingsplanen for eldreomsorgen var 24 400 omsorgsboliger og sykehjemsplasser, jf. St.meld. nr. 50 (1996-97). I behandlingen av statsbudsjettet for 2001 ble det vedtatt en økning av måltallet med 5 000 boenheter i 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) Kommunal- og regionaldepartementet. Økningen var basert på behovsvurderinger i St.meld. nr. 34 (1999-2000) Handlingsplanen for eldreomsorgen etter 2 år.

For 2001 er måltallet 7 800 boenheter etter at det i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 82 (2000-2001) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2002, ble vedtatt at 2 000 enheter skulle overføres fra 2002 til 2001. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kommunal- og regionaldepartementet er det foreslått en ytterligere økning på 4 000 enheter i 2002, slik at det totale måltallet for planen blir på 33 400 boenheter. For 2002 vil rammen være på 8 200 enheter. I tillegg kommer 440 omsorgsboliger under Opptrappingsplanen for psykisk helse.

Ved søknadsfristens utløp 1. oktober d.å. har Husbanken registrert søknader om tilskudd til bygging av 21 736 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dette er om lag 10 000 flere plasser enn banken har budsjettrammer for i år og neste års budsjettforslag. 343 av landets 434 kommuner har sendt søknader til Husbanken. Om lag 50 prosent av søknadene gjelder sykehjemsplasser. Svært mange av søknadene ble mottatt i løpet av den siste uken før fristen gikk ut, og Husbanken, fylkesmennene og fylkeslegene har derfor ikke hatt mulighet til å foreta en nærmere vurdering/kvalitetssikring av alle søknadene som kom inn i ukene før fristen gikk ut.

Det har i handlingsplanperioden 1998 - 2001 totalt kommet inn søknader om bygging og utbedring av 44 402 omsorgsboliger og sykehjemsplasser. 12 337 boenheter er allerede ferdigstilt, mens om lag 10 329 boenheter har fått tilsagn om tilskudd og er under bygging/utbedring.

Regjeringen slutter seg til Stoltenberg-regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2001-2002) om å utvide handlingsplanen med 4 000 enheter i 2002. Regjeringen vil på det nåværende tidspunktet ikke foreslå en ytterligere økning i tilsagnsrammen. Det er behov for en nærmere gjennomgang av søknadene på grunnlag av kriteriene som både ligger i Stortingets behandling av St.prp. nr. 82 (2000-2001) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2002, og i Sem-erklæringen. Den foreslåtte tilsagnsrammen for 2002 fordeles etter de prinsipper som er trukket opp tidligere, men med særlig fokus på de kommuner som har lavest dekningsgrad av heldøgns pleie- og omsorgsplasser.

Regjeringen vil på denne bakgrunn våren 2002 fremme en proposisjon for Stortinget hvor en ytterligere økning av tilsagnsrammen vil bli vurdert. Regjeringen vil i en slik sak gjennomgå fremtidig tilskuddsordning og hvordan eldreplanen kan avsluttes på en tilfredsstillende måte.

Det vises for øvrig til omtale under Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde.

3.4.6 Sosial- og helsedepartementet

Innledning

Regjeringen ser behov for økt innsats overfor de mest vanskeligstilte, og vil derfor legge opp til en mer målrettet politikk for å bekjempe fattigdomsproblemet og styrke helsetilbudet overfor de som har det vanskeligst.

Regjeringen vil følge opp sykehusreformen, gjennomføre planene for psykisk helse, kreft og sykehusutstyr og satse forebyggende. Helseplanene vil bli ajourført i forhold til status og gjennomføring.

I Regjeringens forslag til endringer i Stoltenberg-regjeringens budsjettforslag er følgende tiltak prioritert under Sosial- og helsedepartementet:

  • økt barnetillegg i folketrygden

  • kontantstøtten holdes utenfor beregningsgrunnlaget ved utmåling av økonomisk sosialhjelp

  • forbedret helsetilbud til rusmisbrukere

  • særskilt satsing i de større byene for å styrke det lokale oppfølgingsarbeidet overfor rusmiddelmisbrukere

  • styrket tilbud av behandling og pleie ved livets slutt.

Tiltak mot fattigdom

Vi har råd til å forhindre fattigdom i Norge dersom vi er villige til å se med nye øyne på gamle velferdsordninger. Samarbeidsregjeringen vil satse på målrettede tiltak for den enkelte som trenger det for å hjelpe flest mulig ut av fattigdom og for å bedre levekårene for barnefamilier som opplever fattigdom. Både skattesystemet og ulike støtteordninger vil bli gjennomgått for å stimulere til arbeid, fremfor at flere havner i en «fattigdomsfelle» preget av langvarig, passiv mottak av stønader.

Det fremgår av analysen i Ujamningsmeldinga (St.meld. nr. 50 1998-99) og i Langtidsprogrammet 2002-2005 (St.meld. nr. 30 (2001-2002)) at det er enkeltpersoner innen flere ulike grupper som opplever dårlige levekår over tid. Tiltakene skal være personrettede, slik at de kommer dem som har størst behov til gode. Regjeringen vil derfor invitere til samarbeid for å hjelpe dem som faller i gjennom i dagens velferdsordninger. Samarbeid mellom departementene for å sikre helhetlig løsninger på statlige nivå er i gang. Viktige satsningsområder er bl.a.:

  • tiltak for økonomisk svakstilte barnefamilier

  • behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere

  • arbeidsmarkedstiltak

  • boligtilbud

  • de sosiale nettverkene.

Det finnes ingen offisiell fattigdomsdefinisjon eller fattigdomsgrense i Norge. Utjamningsmeldingen benytter begrepet lavinntekt. Lavinntektsgrensen er vanligvis satt til halvparten av medianinntekten, dvs. den inntekten som deler befolkningen i to like store grupper. Analysene i Utjamningsmeldingen viste at ca 1-2 pst. av den norske befolkningen hadde vedvarende lavinntekt i en fem- til tiårsperiode. For å sikre målrettede tiltak til fordel for den enkelte, er det viktig å fokusere på andre levekårsforhold enn bare lavinntekt. Det gjelder høye levekostnader og forhold som mangel på arbeid, dårlige boforhold og dårlig helse mv. Det er en særlig utfordring å fange opp personer som opplever fattigdom som følge av rusmiddelmisbruk eller sykdom. Det er viktig å avgrense tiltak for utsatte grupper i forhold til generelle tiltak rettet mot hele befolkningen. Regjeringen ønsker en tydelig sosial profil hvor velferdsordninger og tiltak målrettes mot dem som trenger mest hjelp. Det kan innebære reduserte ytelser til velstående grupper.

Samarbeidsregjeringen ønsker et nært samarbeid med kommunene og frivillige organisasjoner. Ulike velferdsordninger vil bli gjennomgått med sikte på mer forpliktende samarbeid mellom den enkelte og ulike deler av hjelpeapparatet. Åpenhet i arbeidet er viktig for å legge til rette for debatt og sikre at levekårsproblemene står på den politiske dagsorden.

Samarbeidsregjeringen vil videreføre tiltakene i «Handlingsplan for sosial og økonomisk trygghet: En politikk for rettferdig fordeling og utjevning av levekår» som Regjeringen Stoltenberg la frem i St.prp. nr. 1 (2001 - 2002). Samarbeidsregjeringen mener det er behov for strakstiltak utover den forrige regjerings satsing på dette området.

Tiltak mot fattigdom skal være praktiske og ha stor nytte for den enkelte. Det foreslås følgende nye strakstiltak på Sosial- og helsedepartementets ansvarsområder:

  • økt barnetillegg i folketrygden

  • kontantstøtten holdes utenfor beregningsgrunnlaget ved utmåling av økonomisk sosialhjelp

  • økt innsats for rusmisbrukere.

Samarbeidsregjeringen vil føre en målrettet politikk over tid for å bekjempe fattigdom. For å sikre en helhetlig politikk vil Regjeringen samle tiltakene i en egen «Tiltaksplan mot fattigdom». Det er ikke behov for nye tidkrevende utredninger eller omfattende plandokumenter som er til hinder for handling. Regjeringen vil redegjøre for arbeidet og komme tilbake med forslag til tiltak i kommende budsjettframlegg.

Regjeringen har påbegynt arbeidet med å evaluere dagens velferdsordninger og vurdere nye tiltak som kan bidra til å bekjempe fattigdom. I dette arbeidet har Regjeringen invitert ledende forskere.

Legemiddelassistert rehabilitering - lavterskeltilbud

Pr. 31. august 2001 var det på landsbasis registrert 774 klienter på søke-/venteliste. Regjeringens forslag legger til rette for at disse skal kunne gis et tilbud med legemiddelassistert rehabilitering. Regjeringen vil styrke lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere. Dette vil bedre livssituasjonen for rusmiddelmisbrukere med omfattende helseproblemer. Regjeringen ønsker å styrke allerede eksisterende lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere, og i tillegg utvide tiltakene til andre kommuner som har høy forekomst av overdoser. Samlet fremmes forslag om 71,5 mill. kroner til styrking av disse tiltakene.

  • Sosial- og helsetjenesten i en del større byer har både kapasitets- og kompetanseproblemer med hensyn til å følge opp klienter i legemiddelassistert rehabilitering. Det er derfor behov for en særskilt satsing i de større byene for å styrke det lokale oppfølgingsarbeidet. Bevilgningen foreslås styrket med 16,5 mill. kroner til dette formålet.

  • Regjeringen vil styrke behandlingstilbudet for rusmiddelmisbrukere. Sammen med lavterskel helsetiltak er legemiddelassistert rehabilitering sentrale elementer i en samlet innsats for å redusere overdosedødsfallene og for å bidra til å gi rusmiddelmisbrukere et bedret helsetilbud. Det foreslås bevilget totalt 55 mill. kroner for å styrke helsetiltak for rusmiddelmisbrukere.

Handlingsplan mot rusmiddelproblemer og ansvarsreform

Samarbeidsregjeringen vil utarbeide en egen handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Planen vil vektlegge både forebyggende tiltak og et bedre behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere. Tiltakene skal være personrettet slik at den enkelte kan få effektiv hjelp ut fra egen situasjon og forutsetninger. For å styrke og klargjøre ansvaret for helsetilbudet til rusmiddelmisbrukere overføres ansvaret for helsetilbud til rusmiddelmisbrukere til Helsedepartementet fra 1. januar 2002. Arbeidet med en rusmiddelreform vil bli trappet opp. Målet er å sikre alle rusmiddelmisbrukere som ønsker det gode og effektive sosial- og helsetilbud.

Økonomisk sosialhjelp

Sosial- og helsedepartementet ga i februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Satsene i de veiledende retningslinjene prisjusteres i 2002. Regjeringen vil i 2002 endre de veiledende retningslinjene, slik at disse i større grad tar hensyn til de reelle kostnadene ved å ha barn.

Regjeringen mener at kontantstøtten skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget ved utmåling av økonomisk sosialhjelp, og vil råde kommunene til dette. En sentral målsetting med kontantstøtteordningen er at den skal gi mer likhet i de statlige overføringene til barnefamiliene og bidra til å gi større valgfrihet når det gjelder omsorgsløsninger. Når kontantstøtten holdes utenfor beregningsgrunnlaget for økonomisk sosialhjelp, vil den økonomiske situasjonen til sosialhjelpsfamilier som mottar kontantstøtte styrkes. Det foreslås å øke kommunenes frie inntekter med 70 mill. kroner slik at kommunene kompenseres for økte utgifter i forbindelse med at kontantstøtten holdes utenfor beregningsgrunnlaget (jf. Kommunal- og regionaldepartementet kap. 571).

Omsorg ved livets slutt (hospiceplasser)

Den forrige Bondevik-regjeringen oppnevnte i februar 1998 et utvalg, Livshjelpsutvalget. Utvalgets mandat var å utrede en plan for behandling, pleie og omsorgstilbud til uhelbredelig syke og døende. Utvalget la fram sin innstilling i NOU 1999:2 Livshjelp den 20. januar 1999. Utvalget foreslår at tilbudet til uhelbredelig syke og døende skal være integrert i den vanlige helsetjenesten. De fleste pasientene har en kreftdiagnose og medikamentell smerte- og symptomlindring er en viktig del av behandlingen på hospice. I nasjonal kreftplan er det vedtatt avsatt 50 mill. kroner til å etablere kompetansesentra for lindrende behandling ved alle landets regionsykehus. St.meld. nr. 26 (1999 - 2000) Om verdier for den norske helsetjenesten, som ble lagt frem 22. desember 1999, følger opp anbefalingene i NOU 1999:2. Regjeringen fremmer nå forslag om en styrking på 20 mill. kroner til å etablere hospiceplasser.

Økning av folketrygdens barnetillegg

Økningen av barnetillegget var et av de høyest prioriterte tiltakene i Utjamningsmeldingen (St.meld. nr. 50, 1998-99) som den forrige Bondevik-regjeringen la frem. Regjeringen foreslår å øke barnetillegget fra 30 til 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Forslaget vil bli fulgt opp med en lovproposisjon i løpet av høsten. Bakgrunnen for forslaget om å øke barnetillegget til alders- og uførepensjonister med 10 prosentenheter, er Regjeringens ønske om å bedre forholdene for pensjonister som har lav inntekt og omsorg for barn. Uførepensjonister med forsørgeransvar for barn er en gruppe som ofte har dårlige levekår, og mange har lav inntekt over tid.

Redusert sykefravær

Samarbeidsregjeringen vil følge opp intensjonsavtalen om Inkluderende arbeidsliv som er inngått mellom partene. Avtalen må få mulighet til å virke. Samarbeidsregjeringen vil følge utviklingen nøye. Dersom målene for redusert fravær ikke nås, vil innstramninger i regelverket bli vurdert.

Flere uføre i arbeid

Forslagene fra Sandman-utvalget (NOU 2000:27 Et mer inkluderende arbeidsliv) som gjelder uførepensjon, vil bli lagt frem for Stortinget våren 2002. Målet er å få flere uføre tilbake i arbeidslivet. Det vil bli åpnet for mer fleksible løsninger for kombinasjon av arbeid og trygd.

Reversering av forslag om fritak for medisiner på blåresept- og sykepleieartikler for alders- og uførepensjonister

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslo Stoltenberg-regjeringen å frita alders- og uførepensjonister for betaling for medisiner på blå resept fra 1. oktober 2002. Tiltaket var anslått å koste 100 mill. kroner i 2002 og 400 mill. kroner på årsbasis. Tiltaket er lite målrettet i forhold til skjerming av storbrukere av helsetjenester. Regjeringen foreslår derfor at dette tiltaket ikke gjennomføres, og prioriterer i stedet mer målrettede tiltak som styrking av rusomsorgen og en ytterligere økning av barnetillegget til alders- og uførepensjonister. Regjeringen vil arbeide videre med å utvikle et «tak 2» for de utgifter funksjonshemmede og kronikere har til helsetjenester som i dag ikke omfattes av den eksisterende ordningen.

Fullføre handlingsplan for eldreomsorgen

Regjeringen slutter seg til Stoltenberg-regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2001-2002) om å utvide handlingsplanen med 4 000 enheter i 2002. Regjeringen vil på det nåværende tidspunktet ikke foreslå en ytterligere økning i tilsagnsrammen. Det er behov for en nærmere gjennomgang av søknadene på grunnlag av kriteriene som både ligger i Stortingets behandling av St.prp. nr. 82 (2000-2001) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2002, og i Sem-erklæringen. Den foreslåtte tilsagnsrammen for 2002 fordeles etter de prinsipper som er trukket opp tidligere, men med særlig fokus på de kommuner som har lavest dekningsgrad av heldøgns pleie- og omsorgsplasser.

Regjeringen vil på denne bakgrunn våren 2002 fremme en proposisjon for Stortinget hvor en ytterligere økning av tilsagnsrammen vil bli vurdert. Regjeringen vil i en slik sak gjennomgå fremtidig tilskuddsordning og hvordan eldreplanen kan avsluttes på en tilfredsstillende måte.

Det vises til nærmere omtale under Kommunal- og regionaldepartementet kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Kap. 600 Sosialdepartementet, jf. kap. 3600

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det vises til omtalen av de budsjettmessige konsekvenser ved deling av nåværende Sosial- og helsedepartement.

Som følge av flytting av ansvaret for helsetiltak for rusmiddelmisbrukere og ansvaret for syketransport m.m fra sosialministerens ansvarsområde til helseministerens ansvarsområde flyttes 4 årsverk og 1,6 mill. kroner over til Helsedepartementet.

For 2002 foreslås følgende bevilgninger under kap. 600 Sosialdepartementet:

Post 01 Driftsutgifter71,6 mill. kroner
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold2,7 mill. kroner
Sum74,3 mill. kroner

Kap. 3600 Sosialdepartementet, jf. kap. 600

Post 02 Diverse inntekter

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foreslått bevilget 5 000 kroner under kap. 3600 Sosial- og helsedepartementet, post 02. I denne proposisjonen foreslås beløpet redusert til 2 000 kroner.

Kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Regjeringen har besluttet at ansvaret for helsetiltak for rusmiddelmisbrukere skal overføres til Helsedepartementet. Dette innebærer at ansvaret for legemiddelassistert rehabilitering og utvikling av lavterskel helsetiltak legges til Helsedepartementet. 2,6 mill. kroner foreslås overført fra kap. 614 post 21 til kap. 718 post 61 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere, for å dekke utgifter til drift av Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer ved Universitetet i Oslo.

Bevilgningsforslaget foreslås redusert med 2,6 mill. kroner.

Post 63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres.

Regjeringen har som mål å redusere det totale alkoholforbruket og bringe mer av alkoholomsetningen inn i lovlige former.

Regjeringen vil utarbeide en handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Planen vil vektlegge både forebyggende tiltak og et bedre behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere. Nyere undersøkelser tyder på at de fleste rusmiddelmisbrukere hadde psykiske problemer før misbruket startet. Denne kunnskap vil være et viktig grunnlag for utarbeidelse av planen. Videre vil manglende tilbud og samordning av behandling, slik det er beskrevet i årets rundskriv om tjenester til mennesker med psykiske lidelser og omfattende rusmiddelmisbruk, bli fulgt opp i planen. De tiltak for rusmiddelmisbrukere som inngår i Opptrappingsplan for psykisk helse (1999 - 2006) skal samordnes med den nye planen.

Kommunalt arbeid med rusmiddelmisbrukere

Sosial- og helsetjenesten i en del større byer har både kapasitets- og kompetanseproblemer med hensyn til å følge opp klienter i legemiddelassistert rehabilitering. Dette bidrar til at klienter blir knyttet for tett til de spesialiserte sentrene over for lang tid, og bidrar videre til at det er problematisk å ta inn nye klienter fra ventelisten. Det er derfor behov for en særskilt satsing i de større byene for å styrke det lokale oppfølgingsarbeidet.

Over kap. 614 post 63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres, foreslås bevilget 16,5 mill. kroner for å styrke det lokale oppfølgingsarbeidet i de større byene, og til et særskilt opplæringsprogram for lokal sosial- og helsetjeneste.

Regjeringen vil gjennomføre høringsrunden om sprøyterom, og deretter orientere Stortinget på passende måte.

Ansvaret for helsetiltak videreføres i Helsedepartementet

Det vil bli foretatt en samlet gjennomgang av helsetjenestens tilbud til rusmiddelmisbrukere. Siktemålet er bl.a. å tydeliggjøre ansvar og sammenheng i behandlingskjeden.

Regjeringen har besluttet at ansvaret for legemiddelassistert rehabilitering og utvikling av lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere skal overføres til Helsedepartementet. 127,4 mill. kroner foreslås overført fra kap. 614 post 63 til kap. 718 post 60 for å dekke utgifter til drift av sentrene for legemiddelassistert rehabilitering, utgifter til legemidler, samt midler til utvikling av lavterskel helsetiltak (jf. kap. 718 Rehabilitering, ny post 60 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere).

Det foretas nå en utredning av hvordan tiltakene for rusmiddelmisbrukere skal organiseres i fremtiden. Regjeringen vil komme tilbake til dette i 2002.

Sammendrag. Bevilgningsforslag under post 63

Bevilgningsforslaget på 240,5 mill. kroner økes med 16,5 mill. kroner for å styrke det lokale oppfølgingsarbeidet i de større byene og til et særskilt opplæringsprogram for lokal sosial- og helsetjeneste, og 127,4 mill. kroner flyttes til kap. 718 Rehabilitering, post 60 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere.

Bevilgningsforslaget under post 63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak reduseres med 110,9 mill. kroner fra 240,4 mill. kroner til 129,5 mill. kroner.

Ny post 71 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid, kan overføres

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid ført opp under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet, post 71.

I forbindelse med deling av departementet og ny kontoplan flyttes bevilgningen til kap. 614 ny post 71.

Det foreslås bevilget 59,95 mill. kroner for 2002.

Kap. 670 Tiltak for eldre

Post 61 Tilskudd til omsorgstjenester

Bevilgningsforslaget foreslås redusert med 10 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 675, post 21, til dekning av utgifter til innføring av IPLOS, individbasert pleie- og omsorgsstatistikk i KOSTRA.

Kap. 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede

Post 21 Spesielle driftsutgifter

IPLOS

IPLOS, individbasert pleie- og omsorgsstatistikk i KOSTRA, skal innføres som obligatorisk system i alle landets kommuner og erstatte dagens statistikk over brukere av pleie- og omsorgstjenester, se beskrivelse i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

En del av forarbeidet til innføring av det nye systemet blir utført i 2001. I 2002 igangsettes et prøveprosjekt som vil foregå i to faser. Første fase er forberedelser for en utprøving i 35 forsøkskommuner og deretter selve utprøvingen av IPLOS. Når utprøvingen er fullført, igangsettes innføringen av statistikksystemet i alle landets kommuner.

En stor andel av utgiftene til prøveprosjektet består av lønn og løpende driftsutgifter. Av budsjettekniske årsaker foreslås budsjettforslaget økt med 10 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 670, post 61.

Ny post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er tilskuddet ført opp med 54,45 mill. kroner under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet, post 70 Tilskudd til frivillighetssentraler.

I forbindelse med ny kontoplan foreslås bevilgningen flyttet til kap. 675 ny post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler

Det foreslås bevilget 54,450 mill. kroner for 2002.

Kap. 700 Helsedepartementet (jf. kap. 3700)

Statens helsetilsyn og fylkeslegene

Forslaget til bevilgning til Statens helsetilsyn og fylkeslegene er i St. prp. nr. 1 (2001-2002) ført opp under kap. 700. Bevilgningen foreslås nå ført opp under nytt kap. 708, som følge av opprettelse av nytt Helsedepartement.

Helsedepartementet

Det vises til omtalen av de budsjettmessige konsekvenser ved deling av nåværende Sosial- og helsedepartement. Bevilgningen til Helsedepartementet foreslås ført opp under kap. 700.

Post 01 Driftsutgifter

i mill. kroner
St.prp. nr. 1: Foreslått bevilgning til Helsetilsynet240,5
Foreslått flyttet til kap. 708.01-240,5
Foreslått flyttet fra kap. 600.01 til Helsedepartementet111,3
Sum (= nytt forslag til bevilgning)111,3

Bevilgningsforslaget inkluderer 4 årsverk og 1,6 mill. kroner som flyttes over til Helsedepartementet som følge av at ansvaret for helsetiltak for rusmiddelmisbrukere og ansvaret for syketransport m.m. flyttes fra sosialministerens ansvarsområde til helseministerens ansvarsområde.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

i mill. kroner
St. prp. nr. 1: Foreslått bevilgning til Helsetilsynet0,5
Foreslått flyttet til kap. 708.45-0,5
Foreslått flyttet fra kap. 600.45 til Helsedepartementet3,9
Sum (= nytt forslag til bevilgning)3,9

Kap. 3700 Helsedepartementet (jf. kap. 700)

Det vises til omtalen under kap. 700 Helsedepartementet.

Post 02 Gebyrinntekter

i mill. kroner
St.prp. nr. 1: Foreslått bevilgning til Helsetilsynet10,3
Foreslått flyttet til kap. 3708.02-10,3
Foreslått flyttet fra kap. 3600.02 til Helsedepartementet0,003
Sum (= nytt forslag til bevilgning)0,003

Post 70 Refusjon av kontrollutgifter

i mill. kroner
St.prp. nr. 1: Foreslått bevilgning til Helsetilsynet0,8
Foreslått flyttet til kap. 3708.70-0,8
Sum (= nytt forslag til bevilgning)0,0

Kap. 702 Nemnd for bioteknologi (jf. kap. 3702)

Post 01 Driftsutgifter

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er utgiftene til Nemnd for bioteknologi foreslått budsjettert under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet. Dette hadde sin bakgrunn i organiseringen av det nye Sosial- og helsedirektoratet, på bakgrunn av forslag i St.prp. nr. 84 (2000-2001), jf. Innst. S. nr 325 (2000-2001).

Regjeringen legger vekt på nemndas uavhengighet og sekretariatets faglige selvstendighet. For å underbygge dette, foreslås Nemnd for bioteknologi videreført som en egen virksomhet og i egne lokaler.

Det foreslås bevilget 5 970 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet.

Kap. 705 Kursvirksomhet og stipendier

Handlingsplan for helse- og sosialpersonell

Ved behandlingen av 2001-budsjettet vedtok Stortinget å be regjeringen utarbeide en ny handlingsplan for personell. I Stoltenberg-regjeringens budsjettforslag, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet, er forslagene til personelltiltak basert på en tilpasning til de erfaringene man har høstet med nåværende handlingsplan. Regjeringen vil for 2002 videreføre handlingsplanen med basis i forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002), men vil i løpet av neste år foreta en ny gjennomgang av personellpolitikken.

Kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet

Sosial- og helsedirektoratet er en utøvende og rådgivende virksomhet under Sosialdepartementet og Helsedepartementet. Sosial- og helsedirektoratet skal bidra til å sikre god helse og trygghet for befolkningen.

Sosial- og helsedirektoratet skal utvikle og effektivisere det forebyggende og helsefremmende arbeidet og tjenestetilbudet på helse- og sosialområdet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner knyttet til forebyggende virksomhet, mot tilsvarende styrking under kap. 719, post 70.

Nemnd for bioteknologi

Det vises til omtale under kap. 702 Nemnd for bioteknologi, post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningsforslaget foreslås redusert med 5 970 000 kroner.

Driftsutgifter luftambulansetjenesten

Det vises til omtale under kap. 2600 Trygdeetaten. I forbindelse med omorganisering av tjenesten foreslås bevilgningsforslaget økt med 1,4 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til frivillighetssentraler

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foreslått bevilget 54,45 mill. kroner under kap. 706 Sosial og helsedirektoratet, post 70.

I forbindelse med deling av departementet og ny kontoplan foreslås bevilgningen flyttet til kap. 675 ny post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler.

Bevilgningsforslaget under kap. 706, post 70 reduseres til 0 kroner.

Post 71 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid, kan overføres

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid ført opp med 59,95 mill. kroner under kap. 706, post 71.

I forbindelse med deling av departementet og ny kontoplan foreslås bevilgningen flyttet til kap. 614 ny post 71.

Bevilgningsforslaget under kap. 706, post 71 reduseres til 0 kroner.

Kap. 708 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. nytt kap. 3708)

Det vises til omtale under kap. 700.

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningene som i St.prp. nr. 1 (2001-2002) er foreslått under kap. 700 foreslås nå flyttet til nytt kap. 708 Statens helsetilsyn og fylkeslegene som følge av opprettelse av nytt Helsedepartement.

Det foreslås bevilget 240,5 mill. kroner under post 01 Driftsutgifter og 0,5 mill. kroner under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Kap. 3708 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. nytt kap. 708)

Post 02 Gebyrinntekter og post 60 Refusjon av kontrollutgifter

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foreslått bevilget henholdsvis 10,3 mill. kroner under post 02 og 0,8 mill. kroner under post 60 under kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene. Bevilgningene foreslås flyttet til nytt kap. 708.

Det foreslås bevilget 10,3 mill. kroner under post 02 Gebyrinntekter og 0,8 mill. kroner under post 70 Refusjon av kontrollutgifter.

Kap. 718 Rehabilitering

Ny post 61 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere

Regjeringen vil styrke behandlingstilbudet for rusmiddelmisbrukere. Sammen med lavterskel helsetiltak er legemiddelassistert rehabilitering sentrale elementer i en samlet innsats for å redusere overdosedødsfallene og for å bidra til å gi rusmiddelmisbrukere et bedret helsetilbud.

Det foreslås bevilget totalt 55 mill. kroner for å styrke helsetiltak for rusmiddelmisbrukere.

Legemiddelassistert rehabilitering

Stortinget har i Revidert nasjonalbudsjett 2001 sluttet seg til en modell som legger til rette for bedre integrering av legemiddelassistert rehabilitering i de ordinære helse- og sosialtjenestene i kommunene. Målet er å øke kapasiteten og styrke den medisinsk-faglige oppfølgingen i rehabiliteringsarbeidet. Regjeringen vil sørge for et tilbud om legemiddelassistert rehabilitering til narkomane, som kan ha nytte av det, etter de retningslinjer Stortinget har sluttet seg til i behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001. En realisering av dette innebærer å øke behandlingskapasiteten for å inkludere klienter som er på søke-/venteliste. Per 31. august 2001 var det på landsbasis registrert 774 klienter på søke-/venteliste.

I helseregion sør og samarbeidsfunksjonene Buskerud/ Vestfold/ Telemark og Vest-/ Aust- Agder har de enkelte klientoppleggene fra starten av vært desentraliserte (lokalbaserte). Disse senterfunksjonene trenger en viss styrking for å kunne ta inn flere klienter. Det er også behov for en egen senterfunksjon i Rogaland. Regjeringen foreslår også at det bevilges midler til et særskilt opplæringsprogram for ansatte i førstelinjen. Det foreslås midler til et forsøk med nedtrapping ved bruk av legemidler til rehabiliteringsmotiverte, yngre heroinmisbrukere, samt midler til forsøk for å forhindre overdoser ved løslatelser fra fengsler.

Over kap. 718 post 61 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere, foreslås bevilget totalt 25 mill. kroner til legemiddelutgifter, driftstilskudd og forsøksvirksomhet.

Over kap. 730 post 71 Poliklinisk behandling ved sykehus, foreslås bevilget 6 mill. kroner til urinprøvetaking med bakgrunn i økt inntak av klienter i behandling (jf. kap. 730.71).

Over kap. 2752 post 70 Refusjon av egenbetaling foreslås bevilget 2 mill. kroner med bakgrunn i økt inntak av klienter i behandling (jf. kap. 2752.70).

Over kap. 2755 post 70 Refusjon allmennlegehjelp foreslås bevilget 2 mill. kroner med bakgrunn i økt inntak av klienter i behandling (jf. kap. 2755.70).

Lavterskel helsetiltak

Regjeringen vil styrke lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere. Dette vil bedre livssituasjonen for rusmiddelmisbrukere med omfattende helseproblemer. Regjeringen ønsker å styrke allerede eksisterende lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere, og i tillegg utvide tiltakene til andre kommuner som har høy forekomst av overdoser: Fredrikstad, Tønsberg, Larvik, Arendal, Skedsmo, Kongsberg samt Øvre og Nedre Eiker-regionen. Det tas videre sikte på kompetanseoppbygging i primærhelsetjenesten i alle landets kommuner. Regjeringen foreslår en økt bevilgning på 20 mill. kroner.

Ansvaret for helsetiltak videreføres i Helsedepartementet

Regjeringen har besluttet at ansvaret for legemiddelassistert rehabilitering og lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere overføres til Helsedepartementet. I forbindelse med overføring av ansvarsområdet foreslås 2,6 mill. kroner overført fra kap. 614 post 21 til kap. 718 post 61. 127,4 mill. kroner foreslås overført fra kap. 614 post 63 til kap. 718 post 61 (jf. kap. 614 post 63).

Bevilgningsforslag under post 61

I alt foreslås bevilget 175 mill. kroner.

Kap. 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid

Post 71 Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap m.v.

Posten foreslås styrket med 2 mill. kroner til videreføring av tilskuddsordningen for abortforebyggende tiltak. Midlene foreslås overført fra kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet.

Kap. 730 Statlig helsetjeneste

Finansieringssystemer for (spesialist) helsetjenesten

Det er behov for en evaluering av eksisterende finansieringsordninger innenfor helsevesenet. Det er videre behov for en utredning av finansieringsordninger innenfor helsetjenesten med sikte på endringer som understøtter foretaksorganiseringen av sykehusene og som gir incitamenter til en rasjonell samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

I tråd med Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak mv., har departementet satt i gang et større arbeid for å gjennomgå alle øremerkede finansieringsordninger knyttet til spesialisthelsetjenesten. Viktige stikkord i dette arbeidet er forenkling, forutsigbarhet, risikohåndtering og ivaretakelse av private aktører i tråd med intensjonene bak reformen. Det ligger en stor utfordring i å legge til rette for ansvars- og finansieringsordninger som gjør det mulig å utnytte foretaksmodellens potensiale. Det vil i dette arbeidet bli vurdert både tiltak som kan iverksettes fra 2003, samt en gjennomgang av de mer langsiktige løsningene for finansieringsinnretningene.

Det har vært en forutsetning for finansieringsordningene innsatsstyrt finansiering og poliklinikkrefusjon (med enkelte unntak) at pasientbehandlingen utføres på sykehus. Sosial- og helsedepartementet ser nå tegn som tyder at nåværende finansieringsordningers struktur ikke i tilstrekkelig grad passer til dagens reelle tjenestetilbud. Fagområdene er i stadig utvikling, og både utrednings- og behandlingsmåter endres. Det som for kort tid siden krevde sykehusinnleggelse kan nå gjøres poliklinisk eller desentralisert, og allmennlegen utfører nå utredninger som tidligere var forbeholdt spesialisten. Med de endringer som hele tiden skjer i medisinsk teknologi og behandlingsmuligheter, er det et løpende behov for å videreutvikle finansieringsordningene og analysere mulige virkninger ordningene kan gi. I dag mangler det finansieringsordninger som på en god måte ivaretar og styrker samarbeidet mellom tjenestenivåer. Finansieringsordningene må derfor gjennomgås med sikte på å fremme rask og hensiktsmessig behandling av pasienten på riktig nivå. Regjeringen ønsker å legge til rette for økt samhandling og samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og halvannenlinjetjenesten, bl.a. gjennom incitamenter som understøtter samarbeid på tvers av nivåene.

Regjeringen vil i forslaget til statsbudsjett for 2003 ta sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i finansieringsordningene som kan iverksettes fra 2003. I tillegg vil Helsedepartementet arbeide med en gjennomgang av de mer langsiktige løsningene for finansieringsinnretningene.

ISF/fritt sykehusvalg

Samarbeidsregjeringens tiltredelseserklæring presiserer at «det frie sykehusvalg og den innsatsstyrte finansiering av sykehus skal utvides til også å omfatte private sykehus som har avtale med regionale helseforetak».

Forholdet mellom private aktører og de regionale helseforetakene omtales også i St.prp. nr. 1. (2001-2002), jf. «kap. 732 Regionale helseforetak». Der presiseres det at de regionale helseforetakene skal overta fylkeskommunale driftsavtaler med private spesialister og driftsavtaler med private sykehus. De regionale helseforetakene kan også inngå nye avtaler med private sykehus.

Det vil i 2002 være de regionale helseforetakene som er mottakere av ISF-refusjonen. De regionale helseforetakene er således ansvarlige for fordelingen av driftsmidlene videre til helseforetakene og til private aktører dersom de har avtalt at pasienter skal behandles ved disse institusjonene.

Behandling som skjer på oppdrag fra de regionale helseforetakene ved statlige eller andre offentlig godkjente somatiske sykehus og fødestuer er inkludert i ordningen med innsatsstyrt finansiering.

Andre offentlige godkjente somatiske sykehus som er inkludert i ordningen er Volvat, Klinikk 8, Røde Kors klinikk, Feiringklinikken og Hjertesenteret. Spesialistklinikken i Buskerud, Medi3 og Ringvollklinikken er foreslått innlemmet i ISF-ordningen fra 2002. Dagkirurgisk behandling hos private avtalespesialister er foreslått inkludert i ISF fra 1. januar 2002, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2001-2002) kap. 730, post 70 Innsatsstyrt finansiering.

Det tas sikte på å foreta en gjennomgang av mulighetene for å øke pasientenes valgfrihet og tilgang til spesialisthelsetjenester ved å la pasientenes rett til fritt sykehusvalg også omfatte private sykehus etter avtale med de regionale helseforetakene. I dag omfatter den lovfestede retten til fritt sykehusvalg offentlige sykehus og distriktspsykiatriske sentra i og utenfor pasientens bostedsfylke. Departementet vil i løpet av 2002 komme tilbake til behovet for nødvendige lovendringer, samt et forslag til hvordan en utvidelse av retten til fritt sykehusvalg best kan implementeres.

Post 71 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.

Bevilgningsforslagene foreslås økt med 6 mill. kroner for å dekke utgifter til økt antall klienter i legemiddelassistert rehabilitering (jf. kap. 614.63 og 718.61).

Kap. 732 Regionale helseforetak

Aktivitets- og økonomiutvikling i spesialisthelsetjenesten

Stoltenberg-regjeringen la til grunn en aktivitetsvekst i sykehusene på mellom 1 og 2 pst. fra 2001 til 2002. Gjennom effektivisering kunne aktivitetsveksten bli større enn dette. Under ISF-ordningen ble det forutsatt en økning på om lag 3½ pst. fra 2000 som er siste foreliggende årsnivå. (2 pst. fra 2000 til 2001, og 1½ pst. fra 2001 til 2002). I budsjettforslaget ble det pekt på den usikkerhet som knytter seg til det faktiske kostnadsnivået ved inngangen til 2002. Budsjettforslaget bygget på prognoser for aktivitets- og økonomiutvikling per 1. tertial 2001.

Fylkeskommunenes egen rapportering i månedsskiftet oktober/november basert på 2. tertial 2001 kan isolert sett indikere merutgifter i forhold til budsjett på om lag 1½ mrd. kroner for spesialisthelsetjenesten. Det er stor usikkerhet knyttet til dette tallet, og også usikkerhet knyttet til hvor stor del av de økte kostnadene som videreføres til neste år. Spesialisthelsetjenesten er i 2001 pålagt dekning av engangsutgifter i form av akkumulerte underskudd og engangsutgifter knyttet til pensjoner. Dette er utgifter som helseforetakene ikke vil ha i 2002. Pensjonsutgiftene omfatter blant annet økte kostnader ved fjerning av knekkpunkt. Fylkeskommunene antas å få økte utgifter som følge av denne regelendringen på om lag 550 mill. kroner, og det meste kan knyttes til sykehusleger. Dels vil også underskuddene avhenge av hvordan fylkeskommunenes frie inntekter i utgangspunktet er disponert mellom ulike formål, og dels vil de avhenge av en varierende budsjetteringspraksis på utgiftssiden. Det hører videre med til denne vurderingen at slike tall for prognostiserte underskudd tidligere har vist seg å overvurdere den faktiske underskuddssituasjonen ved årets slutt. Budsjettforslaget for neste år tar også høyde for at det har vært en finansiell ubalanse i fylkeskommunene de siste årene.

Merutgiftene må videre ses i sammenheng med aktivitetsutviklingen. Beregningsgruppen for ISF (innsatsstyrt finansiering av sykehus) har hatt en gjennomgang av aktivitetsutviklingen for 2001. Reviderte tall fra beregningsgruppen viser en aktivitetsvekst i 2001 som er klart høyere enn det som ble lagt til grunn ved utarbeidingen av St.prp. nr. 1 for 2001-2002. Regjeringen vil komme tilbake til budsjettmessige konsekvenser av dette i omgrupperingsproposisjonen til Sosial- og helsedepartementet for 2001.

Samlet sett innebærer omorganiseringen av sykehussektoren en viss usikkerhet om utviklingen i forbruket av basisbevilgning. Regjeringen vil derfor i Revidert nasjonalbudsjett 2002 komme tilbake til helheten i sykehusbevilgningene etter en viss erfaring med og vurdering av ny struktur.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) understreket Stoltenberg-regjeringen også at størrelsen på merkostnadene som kommunesektoren står overfor i 2002 som følge av økte pensjonspremier knyttet til fallet i aksjemarkedene, er av en slik størrelsesorden at det vil være behov for drøftinger mellom stat og kommunesektor om hvordan kommunesektoren skal håndtere disse merkostnadene. Videre at

«I denne sammenheng vil det også være naturlig å vurdere samme problemstilling for de regionale helseforetakene. Regjeringen tar sikte på å ha en bred gjennomgang av kommunesektorens pensjonsutgifter i Revidert nasjonalbudsjett 2002.»

Dette vil bli fulgt opp av Regjeringen.

Styring og finansiering av investeringer i 2002 og driftskreditter

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet varslet Regjeringen Stoltenberg å komme tilbake til styring og finansiering av investeringer i et tilleggsnummer til 2002-budsjettet.

Når regnskapsloven skal gjelde for helseforetakene, må verdier kartlegges og avskrivninger på disse føres i regnskapet. De samlede konsekvensene for foretakenes inntekter og utgifter er foreløpig ikke klare.

Departementet vil derfor legge til grunn at 2002 blir et overgangsår hvor de samlede investeringer kontantfinansieres gjennom basistilskuddet til de regionale helseforetakene. Departementet tar sikte på å klargjøre den varige styringsmodellen i løpet av våren 2002, med sikte på at prinsippene for kapitalstruktur, avkastningskrav og lånerammer presenteres i Revidert nasjonalbudsjett for 2002. Departementet legger imidlertid til grunn at den varige modellen for finansiering og styring av investeringer må gjelde fra 1.1.2003. For 2002 legges til grunn at helsefortakene skal gå i balanse, når avskrivninger og investeringstilskudd holdes utenfor.

I budsjettforslaget til de regionale helseforetakene legges til grunn en samlet investeringsramme for 2002 på om lag 2,8 mrd. kroner, hvorav 2,4 mrd. kroner finansieres innenfor basistilskuddet og 0,4 mrd. kroner tilføres fra øremerkede tilskudd. Denne rammen bygger på gjennomsnittlig investeringsnivå i spesialisthelsetjenesten på 1990-tallet. I denne rammen legges det til grunn at de regionale helseforetakene skal gjennomføre de nasjonale planene som er lagt for kreft og utstyrssatsing, investeringsplanen for psykisk helsevern, samt andre pågående investeringsprosjekt i bygg og anlegg.

I St.prp. nr. 1 (2001-2001) er det pekt på usikkerheten knyttet til om de samlede investeringsplaner sammen med pågående investeringer i sykehussektoren, som i dag skjer i regi av fylkeskommunene, lar seg innpasse i budsjettrammen. Samtidig ble det varslet en gjennomgang av situasjonen for å kartlegge investeringsprosjektenes omfang og økonomi, alle typer bindinger og forpliktelser, samt foreslå en nasjonal prioritering og forslag til finansiering. Videre står det i St.prp. nr. 1 (2001-2002) at

«Dette vil bli lagt frem for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002. Investeringsrammen vil også bli vurdert i denne sammenheng.»

Helsedepartementet vil initiere tiltak, allerede fra 1. januar, som sikrer styring av investeringsområdet i 2002. Arbeidet skal skje i samarbeid med styrene for de regionale helseforetakene, slik at de kan komme med synspunkter på prioriteringer innenfor egen region, og slik at det ansvar som påhviler styrene på dette området blir klargjort.

Helsedepartementet vil frem til Revidert nasjonalbudsjett 2002 forestå en kritisk gjennomgang av alle planlagte og godkjente investeringer av en viss størrelse som bakgrunn for forslag til prioritering og finansiering. Investeringsrammen vil som varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) bli vurdert på nytt i denne sammenheng. Etter at Stortinget har behandlet revidert nasjonalbudsjett, forutsettes samlet ansvar, styring og oppfølging av byggeprosjektene å tilligge de regionale helseforetakene, herunder at det regionale helseforetaket kan plassere ansvaret i helseforetakene.

For å ta høyde for usikkerhet knyttet til tidspunktene for de forskjellige innbetalings- og utbetalingsstrømmene i helseforetakene og uforutsette utgifter, foreslås det at de regionale helseforetakene gis adgang til å inngå avtale om driftskreditter. Denne adgangen foreslås begrenset oppad til 1 mrd. kroner til sammen for de fem regionale helseforetakene. Regjeringen vil fram mot 2003 jobbe videre med tilpasning av tilskuddssystemene til den nye organisasjonsmodellen for sykehusene, og legger bl.a. opp til å minimere behovet for driftskreditter.

- Konklusjon

Informasjon om driftsøkonomi, investeringer og behandlingsaktivitet i spesialisthelsetjenesten vil fra 1. januar 2002 rapporteres direkte til staten som eier. Aktivitetsveksten i sykehusene tom. 2. tertial 2001 ligger over årsvekstanslaget for inneværende år, noe som kan nødvendiggjøre økt overslagsbevilgning til ISF for 2002. Det knytter seg i tillegg usikkerhet til det samlede nivået på driftskostnadene for spesialisthelsetjenesten ved inngangen til 2002, og om utviklingen i forbruket av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene neste år. Regjeringen vil derfor i Revidert nasjonalbudsjett 2002 komme tilbake til helheten i sykehusbevilgningene etter en viss erfaring med og vurdering av ny struktur. I denne sammenheng vil også investeringsrammen bli vurdert på nytt.

Pensjonsordninger

Ansatte i den statlige og fylkeskommunale spesialisthelsetjenesten er i dag omfattet av offentlige pensjonsordninger, dels gjennom ulike fylkeskommunale pensjonskasser, Kommunal Landspensjonskasse, Statens pensjonskasse og Pensjonsordningen for sykepleiere.

Staten ved helseforetakene overtar pensjonsforpliktelsen for de ansatte i den statlige og fylkeskommunale spesialisthelsetjenesten, fra det tidspunkt staten overtar eieransvaret for den offentlige spesialisthelsetjenesten. Det er imidlertid ikke foretatt aktuarmessige beregninger knyttet til fonderingene i dagens pensjonsordninger, herunder om alle disse tar høyde for forpliktelsesnivået.

Overtakelsen er basert på at fylkeskommunene har gjort opp for kjente økonomiske forpliktelser knyttet til allerede opptjente pensjonsrettigheter før den statlige overtakelsen, jf. Kommuneproposisjonen (2001-2002). Med bakgrunn i at det ikke er foretatt aktuarmessige beregninger i tilknytning til den statlige overtakelsen, vil det være usikkerhet knyttet til denne situasjonen. Departementet vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med saken når forholdet som her omtales er avklart, inklusiv de eiertiltak som eventuelt er nødvendige.

Eventuelle kostnader knyttet til forurenset grunn mv.

I arbeidet med statlig overtakelse av virksomhetene i spesialisthelsetjenesten er det ikke foretatt undersøkelser om det foreligger eventuelle miljømessige problemer og kostnader knyttet til for eksempel rensing av forurenset grunn, deponering av radioaktivt avfall mv.

For forhold som ved overdragelsen ikke er kjent, og som det ikke er rimelig at fylkeskommunene skulle kjenne, er det etter Helsedepartementets oppfatning ikke naturlig at fylkeskommunen skal bære et framtidig ansvar for. Helseforetakene settes heller ikke opp med en økonomi som skal gjøre dem i stand til å dekke kostnadene ved eventuelle framtidige utbedringstiltak som måtte være nødvendige eller rettspliktige. Dersom slike situasjoner skulle oppstå vil det eventuelt være nødvendig med eiertiltak.

Overføring av eiendommer og andre formuesposisjoner fra statssykehusene og øvrige statlige institusjoner innen spesialisthelsetjenesten

Helseforetaksloven, ref. særlig § 53, punkt 6, fastslår at formuesposisjoner knyttet til offentlige virksomheter innen spesialisthelsetjenesten blir overført til staten ved de regionale helseforetakene. Overføringene skjer uten at det er nødvendig med administrative vedtak. Det er forutsatt at formuesposisjoner i de statlige virksomhetene som inngår i reformen skal overføres til de regionale helseforetakene ut fra tilsvarende kriterier. Dette gjelder følgende virksomheter: Radiumhospitalet inkl. Radiumhospitalets apotek, Rikshospitalet inkl. Rikshospitalets apotek, Statens klinikk for narkomane, Geilomo barnesykehus, Longyearbyen sykehus, Voksentoppen senter for astma og allergi og Statens senter for epilepsi. For de fylkeskommunale virksomhetene er det i helseforetaksloven klarlagt et særskilt avklaringssystem for å identifisere hvilke formuesposisjoner som inngår i overføringene. Det er ikke gjennom helseforetaksloven etablert tilsvarende avklaringssystem for de statlige virksomhetene. For å unngå tvil i forbindelse med hjemmelsoverføringer, foreslås det at Stortinget treffer beslutning om et tilsvarende system for de statlige virksomhetene. Videre foreslås at Helsedepartementet, innenfor de samme rammer som helseforetaksloven angir, gis fullmakt til å treffe vedtak om dette. Det forutsettes at andre virksomheter og departementer som berøres av overføringene trekkes inn i forberedelsesarbeidet før beslutninger treffes. Det skal særskilt pekes på at Helsdepartementet, sammen med Radiumhospitalet, foretar en gjennomgang av forholdene knyttet til stiftelser.

Også for noen av de andre virksomhetene vil en gjennomgå klausuler, private eiendomsforhold mv. som kan påvirke hva som skal overføres. Helsedepartementet vil om nødvendig komme tilbake til Stortinget med resultatene av gjennomgangene.

Forslag til vedtak:

Når Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Statens senter for epilepsi, Geilomo barnesykehus, Statens klinikk for narkomane, Longyearbyen sykehus, Voksentoppen senter for astma og allergi fra årsskiftet 2001-2002 overføres til de regionale helseforetakene, tilligger det Helsedepartementet å beslutte hvilke formuesposisjoner som inngår i overføringene. Beslutningene skal baseres på de samme kriteriene som er angitt i helseforetakslovens § 53, punkt 6.

Øremerkede tilskudd som legges inn i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det lagt frem en oversikt over hvilke øremerkede tilskudd som legges inn i basisrammen for de regionale helseforetakene. Av oversikten går det frem at 6,5 mill. kroner til Kompetansesenter for aldersdemens foreslås overført fra kap. 730, post 67 Andre tilskudd til kap. 732 Regionale helseforetak. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble i tillegg 2 mill. kroner til Kompetansesenter for aldersdemens ved en inkurie foreslått overført til kap. 730, post 77 fra kap. 674 Handlingsplan for funksjonshemmede, post 21 Spesielle driftsutgifter. Det korrekte skal være at midlene foreslås overført til kap. 732 Regionale helseforetak, som for de øvrige midlene til Kompetansesenter for aldersdemens. Midlene skal gå til å videreføre et prosjekt om funksjonshemmede og aldring. I tillegg skulle det av oversikten ha fremgått at 2 mill. kroner til Influensasenteret i Bergen foreslås overført fra kap. 730, post 72 Tilskudd til regionsykehus til kap. 732 Regionale helseforetak, jf. omtale under kap. 730, post 72 i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Post 70 Tilskudd til helseforetakene

Omsorg ved livets slutt (hospiceplasser)

Optimal lindrende behandling og pleie og omsorg som retter seg mot pasientens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov er viktig.

Daværende regjering oppnevnte i februar 1998 et utvalg, Livshjelpsutvalget. Utvalgets mandat var å utrede en plan for behandling, pleie og omsorgstilbud til uhelbredelig syke og døende. Utvalget la fram sin innstilling i NOU 1999:2 Livshjelp, den 20. januar 1999.

Utvalget foreslår at tilbudet til uhelbredelig syke og døende skal være integrert i den vanlige helsetjenesten.

De fleste av disse pasientene har en kreftdiagnose, og medikamentell smerte- og symptomlindring er en viktig del av behandlingen.

I Nasjonal kreftplan er det vedtatt å etablere kompetansesentra for lindrende behandling ved alle landets regionsykehus.

St.meld. nr. 26 (1999-2000) Om verdier for den norske helsetjenesten, som ble lagt frem 22. desember 1999, følger opp anbefalingene i NOU 1999:2.

Det ble pekt på at flere av de tiltakene som blir drøftet som oppfølging av NOU 1999: 2 Livshjelp, er av en slik art at det er naturlig å følge disse opp i senere budsjettforslag til Stortinget.

St.meld. nr. 26 pekte på at tilbudet til disse pasientene innenfor spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles og styrkes i forbindelse med oppfølgingen av kreftplanen og videreutvikling av ordningen med innsatsstyrt finansiering. Samlet er det under kreftplanen for perioden 1999-2003 fortsatt avsatt 50 mill. kroner til regionsykehusene for å bygge opp kompetansesenter for lindrende kreftbehandling. Inklusive forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra Stoltenberg-regjeringen, vil samlet økning i 2002 komme opp i 41 mill. kroner.

Innenfor rammen av kreftplanen og egne bevilgninger, er det per i dag etablert drift av hospice i tilknytning til sykehus ved Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo og Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass i Bergen. I tillegg er det bygget opp særskilte omsorgsavdelinger for kreftpasienter ved Bærum sykehus og Regionsykehuset i Sør-Trøndelag.

Det foreslås en styrking på 20 mill. kroner til å etablere hospiceplasser i 2002.

Fordeling av basisbevilgningen 2002 på regionale helseforetak

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foreslått en basisbevilgning til de regionale helseforetakene på 28 800 mill. kroner under post 70 Tilskudd til helseforetakene. Bevilgningen foreslås nå fordelt på de enkelte regionale helseforetak under postene 71-75.

Bevilgningen foreslås her økt med 290,6 mill. kroner ved at bevilgning til transportdelen av luftambulansen overføres fra kap. 2750 og innlemmes i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene.

Av det totale bevilgningsforslaget på 29 090,6 mill. kroner som basistilskudd til de regionale helseforetakene, legges det til grunn at anslagsvis 2,8 mrd. kroner skal finansiere totale investeringsutgifter for 2002, hvorav 2,4 mrd. kroner finansieres innenfor basistilskuddet og 0,4 mrd. kroner tilføres fra øremerkede tilskudd.

Basisbevilgningen til de regionale helseforetakene er i hovedsak (ca. 85 pst.) fordelt tilsvarende fylkeskommunenes relative andel av driftsutgiftene til spesialisthelsetjenesten, slik de fordelte seg i St.prp. nr. 82 (2000-2001) Kommuneproposisjonen.

For den resterende del av basisbevilgningen er følgende lagt til grunn:

Statlige institusjoner

Tidligere tilskudd til statlige institusjoner som nå vil inngå i de regionale helseforetakene er lagt til de regionale helseforetakene som de statlige institusjonene blir knyttet til.

Administrasjonskostnader

Fordelingen av administrasjonskostnadene er tredelt: Om lag 40 pst. er fordelt til det enkelte regionale helseforetak for å dekke opp de faktiske kostnader knyttet til det personalet som blir overført fra fylkeskommunene. Om lag 35 pst. er fordelt tilsvarende regionenes relative andel av utgiftene til spesialisthelsetjenesten. Resterende del, om lag 25 pst., er fordelt med et likt kronebeløp per regionalt helseforetak.

Øremerkede tilskudd

Tidligere øremerkede tilskudd, for eksempel utstyrsplanen, luftambulansen og avtaler knyttet til legespesialister og psykologer, jf. også redegjørelse i St.prp. nr. 1 (2001-2002), og som fra 2002 blir innlemmet i basisbevilgningen, er fordelt i hht. tidligere geografiske fordelinger.

Tilskudd til utstyr ved sykehus (utstyrsplanen)

Fordelingen av statens tidligere øremerkede tilskudd på 60 pst. av de fylkeskommunale utgiftene til medisinsk-teknisk utstyr og IT-utstyr er fordelt ift. den enkelte fylkeskommunes gjenværende ramme av utstyrsplanen. Fylkeskommunenes tidligere beregnede egenandel på 40 pst. av utgiftene er fordelt tilsvarende de regionale helseforetakenes relative andel av utgiftene til spesialisthelsetjenesten.

Opptrappingsplanen for psykisk helse (tilskudd til investeringer)

Her er fylkeskommunenes tidligere egenandel (40 pst.) lagt inn i basisbevilgningen. Denne er fordelt tilsvarende departementets prioriteringer av midler til psykiatriplanen i 2002.

Andre investeringsmidler

Gjenstående del av den foreløpig gitte investeringsrammen for 2002 etter at midler under utstyrsplanen og opptrappingsplanen for psykisk helse er fordelt, foreslås fordelt etter en nøkkel som gjenspeiler de bindinger som ligger på allerede igangsatte og godkjente prosjekter.

Luftambulansetjenesten

Stortinget vedtok ifm. behandlingen av St.meld. nr. 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap, at ansvaret for luftambulansetjenesten skal være statlig og forankres i helseforetakene fra 1.1.2002. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble 54,5 mill. kroner til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten foreslått overført fra kap. 739, post 77 (tidligere post 60) til kap. 732 Regionale helseforetak.

En arbeidsgruppe har lagt fram forslag til oppgavefordeling mellom de regionale helseforetakene og Sosial- og helsedirektoratet når det gjelder luftambulansetjenesten, jf. redegjørelse under kap. 2750 Syketransport mv.

Samtlige helseforetak disponerer helikopter og/eller fly i sin region. Midler til transportdelen av luftambulansetjenesten foreslås overført fra kap. 2750 til kap. 732 Regionale helseforetak. Midlene fordeles på postene 71, 72, 73, 74 og 75 iht. antall fly og helikoptre som er stasjonert i regionene. For nærmere omtale vises til kap. 2750 Syketransport mv.

Samlet foreslås bevilgningsforslagene under kap. 2750, post 72 Luftambulansetransport og post 77 Syketransport redusert med 290,6 mill. kroner, som foreslås bevilget under kap. 732 Regionale helseforetak, postene 71-75.

Post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF

Det foreslås bevilget 10 778 mill. kroner over post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF. Av bevilgningsforslaget er det lagt til grunn 9 922 mill. kroner til driftsfinansiering og 856 mill. kroner til investeringer.

Post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF

Det foreslås bevilget 6 622 mill. kroner over post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF. Av bevilgningsforslaget er det lagt til grunn 5 775 mill. kroner til driftsfinansiering og 847 mill. kroner til investeringer.

Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF

Det foreslås bevilget 4 825,6 mill. kroner over post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF. Av bevilgningsforslaget er det lagt til grunn 4 498 mill. kroner til driftsfinansiering og 327,6 mill. kroner til investeringer.

Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF

Det foreslås bevilget 3 582 mill. kroner over post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF. Av bevilgningsforslaget er det lagt til grunn 3 368 mill. kroner til driftsfinansiering og 214 mill. kroner til investeringer.

Post 75 Helse Nord RHF

Det foreslås bevilget 3 283 mill. kroner over post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF. Av bevilgningsforslaget er det lagt til grunn 3 126 mill. kroner til driftsfinansiering og 157 mill. kroner til investeringer.

Kap. 739 Andre utgifter

Post 77 Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten m.v

Det foreslås at Sosial- og helsedirektoratet (Rikstrygdeverket i interimsperioden) ivaretar følgende hovedoppgaver:

  • Rollen som fagmyndighet, f.eks. gjennom utarbeidelse av forskrifter, retningslinjer, kravspesifikasjon, og standardisering, og samarbeid og kontakt med statlige myndigheter og faginstanser

  • Ivareta de sikkerhetsmessige aspekter ved luftambulansetjenesten, herunder forvalte de risikoreduserende tiltakene med blant annet ansvar for kjøp av sikkerhetsrelaterte tjenester

  • Samordne og lede anskaffelsesprosessen i forbindelse med kjøp av luftambulansetjenester, herunder utarbeide felles innkjøpsstrategi og kravspesifikasjon

  • Innkjøp av medisinsk teknisk utstyr og sambandsutstyr

  • Holde seg oppdatert på gjeldende (internasjonalt) regelverk, og bistå med å informere de regionale helseforetak om evt. endringer

  • Utarbeide en ordning for disponering av back-up fartøy og flyoperativ koordinering ved flykoordineringssentralen

  • Vurdere hvilke baser som skal ivareta spesialiserte transporter

  • Revidere rekvireringsretningslinjene.

Bevilgningsforslaget under kap. 2750, post 72 foreslås redusert med 33,9 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2750, post 72. Luftambulansetransport.

Bevilgningsforslaget under kap. 739, post 77 foreslås forhøyet med 33,9 mill. kroner fra 6,5 mill. kroner til 40,4 mill. kroner. Herunder er det også regnet med midler for bruk av redningstjenestens helikoptre (transportdelen).

Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

Post 76 Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern, kan overføres

Modum Bad i Nord

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslås det å ta utgangspunkt i prosjektet til Midlertidig Interesseorganisasjon lokalisert til Bardu i det videre arbeidet med å etablere et «Modum Bad i nord». Departementet vil videreføre disse forutsetningene. Det er ikke tatt standpunkt til kostnadsrammer med hensyn til investeringer og drift. I det videre arbeidet med prosjektet vil departementet følge opp sosialkomiteens merknad i Budsjettinst. S. nr. 11 (2000-2001) med hensyn til å se nye etableringer i sammenheng med det øvrige tilbud i regionen, og sikre at brukerorganisasjonene tas med på råd og blir hørt i forbindelse med etableringen.

Kap. 797 Helse- og sosialberedskap

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til St.prp. nr. 1 (2001-2002), programkategori 10.90 Helse- og sosial beredskap. Hendelsene i USA 11. september i år har aktualisert behovet for å gjennomgå status for den helsemessige beredskap. Helseberedskapen har vært gjenstand for løpende vurderinger de senere år. Beredskapen mot atom-, biologiske og kjemiske våpen (ABC-våpen) er vurdert bl.a. i forbindelse med en gjennomgang av legemiddel- og helsemateriellberedskapen, samt innspill til NOU 2000:24 Et sårbart samfunn. Utredningene viser at den alminnelige helseberedskapen i Norge er god. Helsesektoren er i stor grad en stående beredskapsorganisasjon. Den alminnelige beredskap er den viktigste, også i ekstreme situasjoner. Den allmenne kunnskapen og erfaringen som akuttetatene har når det gjelder håndtering av ulykkessituasjoner, vil også være avgjørende for en egnet håndtering av for eksempel et terrorangrep. Gjennomgang av ansvarsforhold, rolleinndeling, instrukser og rutiner har vist at organiseringen av beredskapen i helsesektoren er tilfredsstillende. Det er imidlertid avdekket behov for å styrke beredskapen på enkelte områder, særlig i forhold til en mulig trussel fra ABC-våpen. Oppfølgingsarbeidet var allerede i gang som en oppfølging av Sårbarhetsutvalgets innstilling, men ble umiddelbart forsert etter terrorangrepene i USA.

Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 3 (2001-2002) Om endring av bevilgningene på statsbudsjettet for 2001 for å styrke den helsemessige beredskap mot atom-, biologiske og kjemiske våpen.

Strakstiltakene skal gå til:

  • Utstyr for å oppdage og bestemme gass og kjemikalier (deteksjonsutstyr), herunder laboratorie- og analysekapasitet, for å kunne stille diagnose og gi riktig behandling.

  • Innkjøp av 672 sett vernedrakter for å beskytte helsepersonell ved behandling av pasienter med farlige smittsomme sykdommer, eller pasienter som er forurenset med farlige kjemikalier. Utstyret skal fordeles til sykehus som skal kunne behandle slike pasienter.

  • Innkjøp av 15 mobile dekontamineringsenheter - utstyr for å rense personer som er forurenset av radioaktivt nedfall eller kjemiske agens før de kan bringes til behandling.

  • Anskaffelse av legemidler til behandling av pasienter som er utsatt for biologiske eller kjemiske midler, for eksempel antidoter, antitoksiner, antibiotika, vaksiner mv. Flere slike legemidler brukes i liten eller ingen grad i ordinær pasientbehandling.

  • Kompetanse og opplæring av personell i bruk av utstyr og håndtering av pasienter.

Status i oppfølgingen av strakstiltakene:

  • Statens helsetilsyn har, på basis av oppdrag fra departementet, inngått kontrakt med Normeca A/S om innkjøp av deteksjonsutstyr, verneutstyr og dekontamineringsenheter.

  • Folkehelsa har utarbeidet en foreløpig plan for anskaffelse av et beredskapslager av legemidler mot B og C stridsmidler, og har fått i oppdrag å komme med et forslag til oppfølgingsplan for innkjøp av legemidler for behandling av pasienter som er utsatt for ABC-våpen. Helsedepartementet vil komme tilbake med forslag til årlige bevilgninger til vedlikehold og gjenanskaffelse av dette beredskapslageret i budsjettet for 2003, jf. St.prp. nr. 3 (2001 - 2002).

Sosial- og helsedepartementet har også satt i gang en mer omfattende utredning av landets helseberedskapsressurser med tanke på ABC-våpen, med sikte på å få en oppdatert oversikt over eventuelle behov for mer langsiktige tiltak for å styrke helseberedskapen på dette felt.

Det kan i denne forbindelse, og i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2000:24 Et sårbart samfunn, samt utredninger av helseberedskapen, bli aktuelt å komme tilbake til Stortinget med forslag om bevilgninger for en ytterligere styrking av den helsemessige beredskap.

De ulike tiltakene følges opp i samarbeid mellom departementets underliggende virksomheter og Forsvaret. Med utgangspunkt i Nordisk helseberedskapskonferanse, som fant sted 9. - 13. september i år, er det også tatt initiativ til et nærmere samarbeid om helsemessig beredskap mellom de nordiske landene, forankret på ministernivå. Det har funnet sted et første møte hvor konklusjonen er at de nordiske landene har en ganske sammenfallende situasjonen og at det er gode muligheter til å bedre beredskapen ytterligere gjennom et styrket samarbeid. Det er avtalt et nytt møte mellom de nordiske helseministrene i november.

Kap. 2600 Trygdeetaten

Post 01 Driftsutgifter

Justering av driftsbudsjettet

Regjeringen vil følge opp intensjonsavtalen mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet med sikte på å gjennomføre tiltak for å redusere sykefraværet. Regjeringen legger stor vekt på at oppfølging av intensjonsavtalens forpliktelser skal være en prioritert oppgave for trygdeetaten i 2002. I Stoltenberg-regjeringens forslag til administrativ oppfølging av intensjonsavtalen ble trygdeetatens rammer foreslått økt med 237,5 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2001-2002). De nye stillingene er planlagt brukt til oppbygging av en egen tjeneste som skal bistå bedriftene i deres sykefraværsarbeid. Det kan stilles spørsmål ved om det er realistisk å gjennomføre en så kraftig økning i løpet av ett år og samtidig unngå at effektiviteten i trygdeetaten blir svekket. Regjeringen understreker samtidig at ressursbehovet knyttet til oppfølging av avtalen må dekkes ikke bare gjennom tildeling av ekstra midler, men også gjennom omprioritering og effektivisering innenfor trygdeetatens rammer.

Det er en viktig målsetting for Samarbeidsregjeringen å videreføre og intensivere arbeidet med effektivisering og fornyelse av offentlig sektor. Regjeringen viser i denne sammenheng til det pågående effektiviserings- og forenklingsarbeidet i trygdeetaten.

På denne bakgrunn foreslås trygdeetatens rammer redusert med 60 mill. kroner i forhold til Stoltenberg-regjeringens budsjettforslag for 2002. Etter dette blir økningen i trygdeetatens administrative ressurser knyttet til oppfølging av intensjonsavtalen på 177,5 mill. kroner i 2002.

Avvikling av engangsavgift per bruker ved utlån av standard datautstyr - bortfall av administrative kostnader

Som det går fram av St.prp. nr. 1 (2001-2002), kan det i ettertid se ut til at denne avgiften er i strid med opplæringsloven. Innkrevingen ble derfor stoppet i mai 2001, og de som hadde betalt avgift, har fått denne refundert. Avviklingen av denne avgiften vil føre til en netto merutgift for folketrygden på 16 mill. kroner i 2002. Bortfall av utgifter til innkreving av avgiften er her trukket fra. Bortfallet av disse utgiftene, som er beregnet til 4 mill. kroner, er imidlertid ikke ført opp på det aktuelle utgiftskapitlet i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Bevilgningsforslaget under kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 foreslås satt ned med 4 mill. kroner som følge av bortfall av administrasjonsutgifter. Bevilgningsforslaget under kap. 2663, post 75 Hjelpemidler til bedring av funksjonsevnen, foreslås økt med et like stort beløp.

Omorganisering av luftambulansetjenesten

Det vises til omtale under kap. 2750, post 72 Luftambulansetjenesten. I forbindelse med omorganiseringen foreslås 1,4 mill. kroner overført fra trygdeetatens driftsbudsjett til Sosial- og helsedirektoratet. Disse midlene finansierer i dag to stillinger i trygdeetaten som utelukkende brukes til administrasjon av luftambulansetjenesten, samt 650 000 kroner til dekning av utgifter til reiser, utvalg, konsulenthonorarer mv.

Bevilgningsforslaget under kap. 2600, post 01 foreslås satt ned med 1,4 mill. kroner, mens bevilgningsforslaget under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet foreslås økt med samme beløp.

Forsøk med eneleverandør av diabetesutstyr (+3,0 mill. kroner)

Trygdeetaten har i samarbeid med Norsk Medisinaldepot og Norsk senter for videreføring av laboratorieundersøkelser utenfor sykehus (NOKLUS), iverksatt et forsøk med eneleverandør av diabetesutstyr. For å kunne gjennomføre forsøket slik at en skal kunne nyttiggjøre seg de erfaringer som så langt er gjort på dette området, er det behov for å styrke Rikstrygdeverket med 1,0 mill. kroner. En har beregnet at hvis forsøket gjennomføres fullt ut, vil bevilgingen under kap. 2751, post 72 Sykepleieartikler kunne settes ned med ca. 3 mill. kroner for 2002. Dette medfører en netto innsparing på 2,0 mill. kroner, som foreslås tilført trygdeetaten til et tidsavgrenset prosjekt for undersøkelse av yrkesdykkere.

Bevilgningsforslaget foreslås økt med 3,0 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 2751 Medisiner mv., post 72 Sykepleieartikler.

Merinntektsfullmakt (jf. kap. 5701, post 01)

I St.prp. nr. 84 (2000-2001), Innst.S. nr. 325 (2000-2001) ble trygdeetatens fullmakt til å overskride kapittel 2600 mot merinntekter på kap. 5701 utvidet til å omfatte også post 01 fra og med 2001. Denne ble ved en inkurie utelatt i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Det foreslås at den nye merinntektsfullmakten blir gjort gjeldende også for 2002. Den nye merinnteksfullmakten lyder som følger:

Forslag til romertallsvedtak II under Folketrygden i St.prp. nr. 1 (2001-2002), endres til:

«Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2002 kan:

overskride bevilgningen undermot tilsvarende merinntekter under
kap. 2600 post 01kap. 5701 postene 01, 04 og 05»

Samlet forslag til endring

Samlet foreslås bevilgningsforslaget under kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 Driftsutgifter, satt ned med 62,4 mill. kroner.

Kap. 2650 Sykepenger

Intensjonsavtale om sykefravær mv.

Som kjent undertegnet Regjeringen Stoltenberg en intensjonsavtale vedrørende sykefravær mv. med partene i arbeidslivet før den gikk av (jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 Intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv - budsjettmessige konsekvenser mv.).

Regjeringen er bekymret for den sterke veksten i sykefraværet og i antall uførepensjonister som har vært de siste årene. Den sterke utgiftsveksten som har fulgt av dette reduserer mulighetene til å trygge andre velferdsordninger i framtiden. Samarbeidsregjeringen ser det derfor som positivt at partene i arbeidslivet har inngått en avtale for å redusere sykefraværet og Regjeringen vil følge opp avtalen og tiltakene som inngår i den. Dersom målene som er satt for reduksjon i sykefraværet ikke nås, vil innstramminger i regelverket bli vurdert.

Regjeringen vil i en egen odelstingsproposisjon senere i høst følge opp intensjonsavtalen med forslag til endring i folketrygdlovens bestemmelser om sykepenger, bl.a. om arbeidstakerens plikt til å gi opplysninger om egen funksjonsevne og om unntak for arbeidsgiveransvar for sykepenger når fraværet skyldes svangerskap.

En oppfølging av forslagene fra Sandmanutvalget (NOU 2000:27 Et mer inkluderende arbeidsliv) som angår uførepensjon vil bli lagt fram for Stortinget våren 2002.

Post 73 Tilretteleggingstilskudd

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2001-2002) Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv er det foreslått at bevilgningen under ny post 73 Tilretteleggingstilskudd tilføyes stikkordet «overslagsbevilgning»

Bevilgningen under posten foreslås budsjettstyrt på ordinær måte, og stikkordet «overslagsbevilgning» utgår, jf. eget romertallsvedtak.

Kap. 2660 Uførhet

Post 70 Grunnpensjon

Økning av folketrygdens barnetillegg

I budsjettforslaget for 2002 har Stoltenberg- regjeringen foreslått å øke barnetillegget fra 30 til 35 prosent av grunnbeløpet. Lovforslaget er lagt frem for Stortinget i oktober 2001, se Ot.prp. nr. 4 (2001-2002).

Økningen av barnetillegget var et av de høyest prioriterte tiltakene i Utjamningsmeldingen (St.meld. nr. 50, 1998-99) som den forrige Bondevik-regjeringen la frem. Regjeringen foreslår å øke barnetillegget ytterligere til 40 prosent av grunnbeløpet. Forslaget vil bli fulgt opp med en lovproposisjon i løpet av høsten.

Bakgrunnen for forslaget om å øke barnetillegget til alders- og uførepensjonister med 10 prosentenheter, fra 30 til 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp, er Regjeringens ønske om å bedre forholdene for pensjonister som har lav inntekt og omsorg for barn. Uførepensjonister med forsørgeransvar for barn er en gruppe som svært ofte har dårlige levekår, og mange har lav inntekt over tid. Barn av uførepensjonister vokser ofte opp i familier som har klart lavere inntekt og dårligere levekår generelt enn gjennomsnittet for befolkningen, og barnefamilier for øvrig. Fordi barnetillegget inntektsprøves vil økningen komme pensjonister med forholdsvis lave inntekter til gode. Regjeringen legger vekt på at dette skal være et målrettet tiltak til fordel for pensjonister med forholdsvis lave inntekter. På bakgrunn av at barnetillegget foreslås økt til 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp, foreslår Regjeringen samtidig at fribeløpet økes tilsvarende.

Med gjeldende grunnbeløp på 51 360 kroner (per 1. mai 2001) utgjør fullt barnetillegg i dag 15 408 kroner per år for hvert barn pensjonisten forsørger. Stoltenberg-regjeringens forslag om å øke tillegget til 35 prosent av grunnbeløpet innebærer en økning på 2 568 kroner per år for hvert barn. Forslaget om å øke barnetillegget til 40 prosent av grunnbeløpet per år vil innebære en økning på 5 136 kroner per år for hvert barn.

Forslaget om å øke barnetillegget til 40 prosent av grunnbeløpet innebærer merkostnader (i forhold til gjeldende regelverk) i 2002 på 136 mill. kroner ved iverksetting 1. mai. Merkostnaden på helårsbasis blir om lag 206 mill. kroner. Merutgiften i 2002 i forhold til Stoltenberg-regjeringens forslag er beregnet til 81 mill. kroner.

Fortsatt adgang til det inntektsprøvde barnetillegget selv om barnet får rett til barnepensjon

Når et barn under 18 år mister en av foreldrene og dermed får rett til barnepensjon, vil retten til eventuelt bidragsforskudd og barnebidrag falle bort. Er den gjenlevende forelder uførepensjonist, mister han eller hun samtidig retten til barnetillegg. I enkelte tilfeller vil dette kunne føre til en samlet inntektsnedgang for familien.

Det er lite heldig at uførepensjonister med barn som ofte har en vanskelig økonomi, kan få en inntektsnedgang når en av foreldrene dør. Problemet gjelder spesielt enslige uførepensjonister med barn som ikke får de etterlattefordeler som en gjenlevende ektefelle kan få samtidig med barnepensjonen.

En økning av barnetillegget vil forsterke inntektsnedgangen dersom en av foreldrene dør.

Det foreslås å gi adgang til å yte barnetillegg selv om barnet får rett til barnepensjon. Forslaget innebærer merkostnader på om lag 5 mill. kroner i 2002 ved iverksetting 1. mai og 8 mill. kroner på helårsbasis.

Forslaget vil bli fulgt opp med en lovproposisjon i løpet av høsten.

Ny gjennomgang av de regelstyrte ordningene under Folketrygden mv.

Etter fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foretatt en ny gjennomgang av prognosene for 2001 og 2002 for de regelstyrte overslagsbevilgningene under Folketrygden mv. under Sosial- og helsedepartementet, attføringsytelser under Arbeids- og administrasjonsdepartementet og fødselspenger og adopsjonspenger under Barne- og familiedepartementet, basert på den siste regnskapsutviklingen. De konkrete endringene for 2001 og en vurdering av bakgrunnen for disse, vil bli fremlagt i omgrupperingsproposisjonen for folketrygden senere i høst. I sum viser gjennomgangen et mindrebehov på om lag 500 mill. kroner i 2002 i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002). Det er her også tatt hensyn til en noe lavere sysselsettingsvekst enn forutsatt i Nasjonalbudsjettet for 2002.

Gjennomgangen indikerer et bevilgningsbehov under en del kapitler og poster som avviker fra anslagene som lå til grunn for bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002).Dette gjelder bl.a. for attføringsytelser under Arbeids- og administrasjonsdepartementet og fødselspenger og adopsjonspenger under Barne- og familiedepartementet hvor de nye anslagene er noe høyere enn budsjettforslaget for 2002, mens det nå synes å være et mindrebehov i forhold til budsjettforslaget under utgiftene til sykepenger for selvstendige under Sosial- og helsedepartementet. Det er imidlertid ikke hensiktsmessig å legge frem endringsforslag under alle budsjettpostene der det nå er gjort anslagsendringer. Det foreslås utvalgte endringer som samlet summerer seg til en nedjustering på 500 mill. kroner.

Bevilgningsforslaget for 2002 under kap. 2660 Uførhet kan nedjusteres med om lag 225 mill. kroner. Nedgangen skyldes bl.a. at antall uførepensjonister har økt mindre enn ventet. Anslag for antall uførepensjonister ved utgangen av 2001 er om lag 284 900 mot om lag 285 700 som var prognosen i St.prp. nr. 1 (2001-2002), og for utgangen av år 2002 om lag 290 800 mot om lag 292 300 i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Under kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v., post 70 Rehabiliteringspenger synes anslaget for 2002 å være om lag 160 mill. kroner for høyt. Nedgangen skyldes at antallet som mottar rehabiliteringspenger øker mindre enn tidligere forutsatt. Under kap. 2663, post 74 Tilskudd til biler og post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler er det også grunnlag for nedjusteringer. Utviklingen de tre første kvartalene i 2001 viser en lavere vekst enn tidligere forutsatt.

På denne bakgrunn fremmes forslag om nedsettelse av bevilgningsforslagene under kap. 2660 Uførhet, post 70 Grunnpensjon med 225 mill. kroner, kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v., post 70 Rehabiliteringspenger med 160 mill. kroner, kap. 2663, post 74 Tilskudd til biler med 50 mill. kroner og kap. 2663, post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler med 65 mill. kroner.

Samlet forslag til bevilgningsendring

Merutgiftene ved forslagene om økt barnetillegg og fortsatt adgang til det inntektsprøvde barnetillegget selv om barnet får rett til barnepensjon vil i all hovedsak gå til uførepensjonister. Bevilgningsforslaget under kap. 2660 Uførhet, post 70 Grunnpensjon, foreslås redusert med 139 mill. kroner fra 13 277,5 mill. kroner til 13 138,5 mill. kroner

Kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v.

Post 70 Rehabiliteringspenger

Det vises til omtale under kap. 2660 Uførhet, post 70 Grunnpensjon. Bevilgningsforslaget foreslås satt ned med 160 mill. kroner fra 6 408 mill. kroner til 6 248 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til biler

Det vises til omtale under kap. 2660 Uførhet, post 70 Grunnpensjon vedrørende ny gjennomgang av de regelstyrte ordningene under Folketrygden mv. Bevilgningsforslaget foreslås satt ned med 50 mill. kroner fra 924 mill. kroner til 874 mill. kroner.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Anslagsendring

Det vises til omtale under kap. 2660 Uførhet, post 70 Grunnpensjon vedrørende ny gjennomgang av de regelstyrte ordningene under Folketrygden mv. Bevilgningsforslaget foreslås satt ned med 65 mill. kroner.

Avvikling av engangsavgift per bruker ved utlån av standard datautstyr

Det vises til omtale under kap. 2600 Trygdeetaten. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er bevilgningen under kap. 2663, post 75 foreslått økt med netto inntektsbortfall som følge av avvikling av engangsavgift per bruker av standard datautstyr. Det foreslås at bevilgningen under kap. 2663, post 75 økes med ytterligere 4 mill. kroner, mens kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 Driftsutgifter reduseres med 4 mill. kroner.

Samlet forslag

Bevilgningsforslaget foreslås redusert med 61 mill. kroner fra 2 584 mill. kroner til 2 523 mill. kroner.

Ny post 77 Ortopediske hjelpemidler

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foreslått bevilget 494 mill. kroner under kap. 2751. Medisiner m.v., post 73 Ortopediske hjelpemidler. I forbindelse med deling av departementet og ny kontoplan flyttes bevilgningen til kap. 2663 Medisinsk rehabilitering, ny post 77 Ortopediske hjelpemidler

Det foreslås bevilget 494 mill. kroner under ny post 77 Ortopediske hjelpemidler.

Kap. 2690 Diverse utgifter

Ny post 70 Sykestønadsutgifter i utlandet og ny post 77 Pasienter fra gjensidighetsland m.v.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foreslått bevilget henholdsvis 127 mill. kroner under post 73 og 30 mill. kroner under post 77 under kap. 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten. Bevilgningene foreslås flyttet til nytt kap. 2690.

Det foreslås bevilget 127 mill. kroner under ny post 70 Sykestønadsutgifter i utlandet og 30 mill. kroner under ny post 77 Pasienter fra gjensidighetsland m.v.

Kap. 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten

Post 72 Refusjon tannlegehjelp

I St.prp nr. 1 (2001-2002) var det foreslått en økning på 25 mill. kroner til en utvidet trygderefusjon med virkning fra 1. juli 2002. Forslaget ville gitt en årsvirkning på 50 mill. kroner i 2002.

Det foreslås nå en fremskynding av virkningstidspunktet til 1. mai 2002 innenfor samme budsjettramme. En fremskynding av virkningstidspunktet innenfor samme budsjettramme vil gi en årsvirkning av tiltaket i 2003 på 37,5 mill. kroner, og vil tilsvare ca. 45 pst. av periodontittpasienters samlede utgifter til behandling av periodontitt og rehabilitering av tannsettet som følge av periodontitt. Det tas sikte på å innrette ordningen slik at pasientene med de høyeste utgiftene gis relativt høyere refusjon.

Post 73 Sykestønadsutgifter i utlandet og post 77 Pasienter fra gjensidighetsland m.v.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foreslått bevilget 127 mill. kroner under post 73 og 30 mill. kroner under post 77. I forbindelse med deling av departementet og ny kontoplan flyttes bevilgningene til kap. 2690 Diverse utgifter.

Bevilgningsforslagene under post 73 foreslås redusert fra 127 mill. kroner til kr 0.

Bevilgningsforslagene under post 77 foreslås redusert fra 30 mill. kroner til kr 0.

Kap. 2750 Syketransport mv.

Post 72 Luftambulansetransport

Omorganisering av luftambulansetjenesten

Stortinget har i juni 2001 vedtatt at ansvaret for luftambulansetjenesten skal være statlig og forankres i de regionale helseforetakene fra 1. januar 2002. Et nytt Sosial- og helsedirektorat skal ha det overordnede ansvaret for utøvende oppgaver og iverksetting av tiltak for luftambulansetjenesten.

Det legges her fram forslag til oppgavefordeling mellom de regionale helseforetakene og Sosial- og helsedirektoratet samt fordeling av midler på de regionale helseforetakene, Sosial- og helsedirektoratet og folketrygden.

Bakgrunn

Fra 1988 ble det etablert en landsdekkende luftambulansetjeneste. Luftambulansen er lege-/sykepleierbemannet med beredskap hele døgnet.

Staten har planleggings-, utbyggings- og driftsansvaret for luftambulansetjenesten.

Sosial- og helsedepartementet la i juni 2000 fram St.meld. nr. 43 (1999-2000) om akuttmedisinsk beredskap.

Fordeling av arbeidsoppgaver mellom de regionale helseforetak og Sosial- og helsedirektoratet

Som ledd i statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten, har Stortinget besluttet at de regionale helseforetakene fra og med 1. januar 2002 har ansvar for å sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys bl.a. luftambulansetjenester.

Det nye Sosial- og helsedirektoratet som etter planen skal være operativt fra 1. april 2002, vil da få ansvaret for oppgaver i luftambulansetjenesten som er av nasjonal karakter. I interimsperioden fra 1. januar 2002 til 1. april 2002 er det forutsatt at Rikstrygdeverket skal ivareta dette ansvaret.

Det foreslås at Sosial- og helsedirektoratet (Rikstrygdeverket i interimsperioden) ivaretar følgende hovedoppgaver.

  • Rollen som fagmyndighet, f.eks. gjennom utarbeidelse av forskrifter, retningslinjer, kravspesifikasjon, og standardisering, og samarbeid og kontakt med statlige myndigheter og faginstanser.

  • Ivareta de sikkerhetsmessige aspekter ved luftambulansetjenesten, herunder forvalte de risikoreduserende tiltakene med blant annet ansvar for kjøp av sikkerhetsrelaterte tjenester.

  • Samordne og lede anskaffelsesprosessen i forbindelse med kjøp av luftambulansetjenester, herunder utarbeide felles innkjøpsstrategi og kravspesifikasjon.

  • Innkjøp av medisinsk teknisk utstyr og sambandsutstyr.

  • Holde seg oppdatert på gjeldende (internasjonalt) regelverk, og bistå med å informere de regionale helseforetak om evt. endringer.

  • Utarbeide en ordning for disponering av back-up fartøy og flyoperativ koordinering ved flykoordineringssentralen.

  • Vurdere hvilke baser som skal ivareta spesialiserte transporter.

  • Revidere rekvireringsretningslinjene.

Videre foreslås at de regionale helseforetakene ivaretar følgende oppgaver:

  • Kjøp av flyoperative tjenester, herunder inngåelse av kontrakter med operatørselskaper og oppfølging av disse. Regionene skal opptre samlet i samarbeid med direktoratet. Felles innkjøpsstrategi skal utarbeides.

  • Leie av basefasiliteter.

  • Salg av luftambulansetjenester.

  • Overføringsflyet i Ålesund (det regionale helseforetaket i Midt-Norge).

  • Syketransportflyene på Gardermoen (det regionale helseforetaket i øst).

For at det nye direktoratet og de regionale helseforetakene skal besitte den nødvendige kompetanse fra det øyeblikk de overtar ansvaret for tjenesten, vil Rikstrygdeverket ta initiativ til en dialog med styrene i de regionale helseforetakene og prosjektgruppen for nytt direktorat. Rikstrygdeverket vil også lage en gjennomføringsplan for ansvarsoverføringen. For å ivareta sikkerhet, stordriftsfordeler og nasjonal infrastruktur, vil Rikstrygdeverket videre ta initiativ til å etablere et permanent råd for samordning av luftambulansetjenesten, med representanter fra både de regionale helseforetakene og direktoratet.

Budsjettmessige konsekvenser - Fordeling av midler til regionale helseforetak, Sosial- og helsedirektoratet og Rikstrygdeverket

Samtlige helseforetak disponerer helikopter og/eller fly i sin region. Overføring av midler til helseforetakene blir således avhengig av antall fly og helikoptre som er stasjonert i regionen.

Departementet foreslår følgende fordeling av midler til de regionale helseforetakene og til Sosial- og helsedirektoratet for 2002. Utgiftene er splittet opp på transporttjenester og medisinske tjenester (helsepersonell). Av utgiftene ble følgende foreslått i St.prp. nr. 1 (2001-2002):

  • Midlene til medisinsk bemanning (helsepersonell) i luftambulansetjenesten på 54,5 mill. kroner er foreslått overført til kap. 732 Regionale helseforetak, men ble her ikke fordelt på regionale helseforetak.

  • Midler til nasjonale hovedoppgaver på 6,5 mill. kroner som skal ivaretas av det nye Sosial- og helsedirektoratet, er foreslått bevilget under kap. 739, post 77. Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten.

i 1000 kr)

Regionalt helseforetakTransport, fra kap. 2750.72 og 77Medisinsk helsepersonell, fra kap. 739.77Sum
Helse-Nord116 05621 910137 966
Helse Midt-Norge44 33411 98556 319
Helse Vest38 1789 96548 143
Helse Øst65 0455 33070 375
Helse Sør26 9875 31032 297
Sum regionale helseforetak kap. 732290 60054 500345 100
Sosial- og helsedirektoratet:
Kap. 739, post 7733 9006 50040 400
Rikstrygdeverket til 1. april 2002:
Kap. 2750, post 7212 00012 000
Sum i alt336 50061 000397 500

For landet under ett foreslås bevilget til sammen 336,5 mill. kroner til luftambulansetjenesten og 61 mill. kroner til helsepersonell m.m. I alt foreslås bevilget 397,5 mill. kroner for 2002.

Regionene får overført dagens tildeling av midler til legebemanning av redningstjenesten ved 330-skvadronene på Banak, Bodø, Ørland og Sola. Midlene til legeberedskap for redningstjenestens detasjement på Rygge flystasjon som ikke har inngått i luftambulansetjenesten, er med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslått under kap. 739, post 77.

Midlene for bruken av redningstjenestens helikoptre (transportdelen) på totalt ca. 16 mill. kroner er ikke fordelt på de respektive helseregioner men innarbeidet under kap. 739, post 77.

Sammendrag

Det foreslås at 12 mill. kroner bevilges under trygdebudsjettet (kap. 2750, post 72 Luftambulansetransport til dekning av de utgifter som påløper til transporttjenester i interimsperioden fram til 1. april 2002. Rikstrygdeverket skal fortsatt ha ansvaret for de hovedoppgavene av transporttjenester i interimsperioden som skal overføres til det nye Sosial- og helsedirektoratet.

Det foreslås videre at 33,9 mill. kroner overføres fra kap. 2750, post 72 Luftambulansetransport til Sosial- og helsedirektoratet, kap. 739.77 og 266,1 mill. kroner til kap. 732 Regionale helseforetak. Dvs. at bevilgningsforslaget under kap. 2750, post 72 reduseres med 300 mill. kroner.

Bevilgning på 24,5 mill. kroner til syketransportflyene på Gardermoen er overført fra kap. 2750, post 77 Syketransport til kap. 732 Regionale helseforetak, post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF.

I tillegg overføres 1,4 mill. kroner fra kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 Driftsutgifter til kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet.

Bevilgningsforslaget under kap. 2750, post 72 Luftambulansetransport foreslås satt ned med 300 mill. kroner fra 312 mill. kroner til 12 mill. kroner.

Post 77 Syketransport

Utgiftene til to syketransportfly som er stasjonert på Gardermoen, dekkes i dag av bevilgningen under post 77 Syketransport. For 2002 er utgiftene til disse to flyene beregnet til 24,5 mill. kroner. Det foreslås at ansvaret for de to syketransportflyene blir overført til helseforetak Øst, og at bevilgningen på 24,5 mill. kroner overføres fra post 77 Syketransport til kap. 732 Regionale helseforetak, post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF.

Bevilgningsforlaget under post 77 foreslås satt ned med 24,5 mill. kroner fra 1 491,5 mill. kroner til 1 467 mill. kroner.

Kap. 2751 Medisiner m.v.

Post 70 Legemidler og post 72 Sykepleieartikler

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslo Stoltenberg-regjeringen å frita alders- og uførepensjonister for betaling for medisiner på blå resept fra 1. oktober 2002. Tiltaket var anslått å koste 100 mill. kroner i 2002 og 400 mill. kroner på årsbasis. Tiltaket er lite målrettet i forhold til skjerming av storbrukere av helsetjenester. I og med at dette tiltaket er foreslått iverksatt fra 1. oktober 2002, vil det i tillegg medføre store bindinger på budsjettet for 2003. Regjeringen foreslår derfor at dette tiltaket ikke gjennomføres, og at midlene i stedet nyttes til mer målrettede tiltak for de svakest stilte, bl.a. en styrking av behandlingstiltak for rusmisbrukere og en ytterligere økning av barnetillegget til alders- og uførepensjonister til 40 pst. av folketrygdens grunnbeløp.

Bevilgningsforslaget under post 70 Legemidler foreslås redusert med 250 mill. kroner til 6 890 mill. kroner og bevilgningsforslaget under post 72 Sykepleieartikler foreslås redusert med 40 mill. kroner til 980 mill. kroner.

Forsøk med eneleverandør av diabetesutstyr (-3,0 mill. kroner)

Rikstrygdeverket har iverksatt en forsøksordning i to fylker for leveranse av diabetesutstyr der det offentlige på grunnlag av anbud velger en eneleverandør som står for det direkte salget til sluttbrukeren. Forsøksordningen ble iverksatt 1. juli 2000 og skal gå frem til 1. juli 2003. Full gjennomføring av forsøket er beregnet å gi en innsparing under kap. 2751, post 72 sykepleieartikler på ca. 3,0 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av forsøket under kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningsforslaget foreslås satt ned med 3,0 mill. kroner.

Post 73 Ortopediske hjelpemidler

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foreslått bevilget 494 mill. kroner. I forbindelse med deling av departementet og ny kontoplan flyttes bevilgningen til kap. 2663 Medisinsk rehabilitering, ny post 77 Ortopediske hjelpemidler.

Bevilgningsforslagene under post 73 foreslås redusert fra 494 mill. kroner til kr 0.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Post 70 Refusjon av egenbetaling

Det vises til omtale under kap. 2751 Medisiner postene 70-72 hvor det foreslås at Stoltenberg-regjeringens forslag om å frita alders- og uførepensjonister for betaling for medisiner på blå resept ikke gjennomføres. Som en følge av dette, foreslås bevilgningsforslaget økt med 190 mill. kroner.

Videre foreslås bevilgningsforslaget økt med 2 mill. kroner for å dekke utgifter til økt antall klienter i legemiddelassisstert rehabilitering (jf. kap. 614.63).

Samlet foreslås bevilgningsforslaget økt med 192 mill. kroner til 1 910 mill. kroner.

Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene

Post 70 Refusjon allmennlegehjelp

Bevilgningsforslaget foreslås økt med 2 mill. kroner for å dekke utgifter til økt antall klienter i legemiddelassistert rehabilitering.

Kap. 5701 Diverse inntekter

Post 01 Administrasjonsvederlag

Det vises til omtale under kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 Driftsutgifter. Det foreslås at følgende merinntektsfullmakt blir gjort gjeldende for 2002:

Forslag til romertallsvedtak II under Folketrygden i St.prp. nr. 1 (2001-2002), endres til:

«Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2002 kan:

overskride bevilgningen undermot tilsvarende merinntekter under
kap. 2600 post 01kap. 5701 postene 01, 04 og 05»

3.4.7 Barne- og familiedepartementet

Kap. 841 Familievern og konfliktløsning

Post 70 Utviklings- og opplysningsarbeid m.v.

I Samarbeidsregjeringens politiske plattform legges det vekt på familien som samfunnets grunnleggende sosiale enhet. For å imøtekomme familiens behov på en best mulig måte er det nødvendig å få til en samlet og systematisk kompetanseutvikling i familievernet. Arbeidet med en plan for kompetanseutvikling ble ferdigstilt høsten 2001.

Regjeringen ønsker å styrke arbeidet med kompetanseutvikling i familievernet, og foreslår å øke bevilgningen til dette formålet med 500 000 kroner.

Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid

Post 70 Tilskudd

Departementet anser etableringen av mannssenteret Reform som et viktig tiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene. Senteret skal tilby rådgivning til menn i krise og konflikt, og være en arena for erfaringsutveksling, dokumentasjon og informasjonsformidling.

Senteret fikk midler til oppstart høsten 2001. Regjeringen vil gi støtte til forsøksdriften av senteret også i 2002, men mener det er forsvarlig å gjøre dette innenfor en noe mindre budsjettramme enn Regjeringen Stoltenberg la til grunn. Posten foreslås derfor redusert med 500 000 kroner.

3.4.8 Nærings- og handelsdepartementet

Forslaget om samling av statlig eierskap i Nærings- og handelsdepartementet omtales i avsnitt 3.5 om ny departementsstruktur.

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

Post 01 Driftsutgifter

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det at NGUs driftsbudsjett reduseres med 10 mill. kroner, fra 103,7 til 93,7 mill. kroner. Reduksjonen vil medføre at den varslede økte kartleggingsaktivitet av mineralforekomster må utsettes, og at fremdriftsplanen for digitalisering av analoge geologiske data må forskyves noe ut i tid.

Kap. 907 Sjøfartsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere driftsbevilgningen til Sjøfartsdirektoratet med 12,5 mill. kroner, fra 216,3 til 203,8 mill. kroner. Direktoratet vil likevel få en reell økning av bevilgningen i forhold til 2001. Det forutsettes at direktoratet prioriterer sjøsikkerhetsarbeidet, bl.a. tiltak for å følge opp Sleipner-kommisjonens anbefalinger.

Kap. 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Nivået på støtten foreslås opprettholdt med 249,3 mill. kroner, men med en innretning som mer er i tråd med dagens ordning enn forslaget i St.prp. nr. 1.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Det foreslås en økning av bevilgningen til refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk med 120 mill. kroner, fra 129,3 til 249,3 mill. kroner for 2002. Dagens ordning foreslås videreført med en refusjonssats på 12 pst. av brutto lønnsutgifter for skip innenfor fartøysgruppene lasteskip, passasjerskip og slepebåter. Det foreslås at fartøy i petroleumsvirksomhet og brønnbåter omfattes av ordningen med en refusjonssats på 7,5 pst. av brutto lønnsutgifter. I St.prp. nr. 1 ble det foreslått å ta de to sistnevnte fartøysgruppene ut av ordningen.

Post 71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, kan overføres, overslagsbevilgning

Det foreslås at den foreslåtte nye ordningen med særskilt tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR utgår. Den maritime besetningen i fergerederiene i utenriksfart i NOR vil fortsatt omfattes av den ordinære refusjonsordningen under post 70 ovenfor.

Regjeringen viser til at budsjettet inneholder flere positive tiltak som har virkning for næringslivet generelt. Dette er ordninger som også vil bidra til å styrke rammevilkårene for rederinæringen.

Kap. 914 Spesielle IT-tiltak

Post 22 Samordning av IT-politikken, kan overføres

På bakgrunn av omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner, fra 7,9 til 5,9 mill. kroner.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Post 50 Tilskudd

Regjeringen vil bl.a. foreslå å øke avsetningene til Fondet for forskning og nyskaping med 2 mrd. kroner mer enn hva som ligger i forslaget fra Regjeringen Stoltenberg. Samtidig legger Regjeringen opp til at næringslivet selv bør kunne ta større ansvar for egen forskning og utvikling som følge av reduksjoner i skatte- og avgiftsnivået og bedring av bedriftenes rammebetingelser. Regjeringen foreslår derfor også å utvide den framlagte skatteinsentivordning for FoU-investeringer i næringslivet. Dette er en ordning som også skal omfatte bedrifter som ikke er i skatteposisjon. På denne bakgrunn foreslås tilskuddet til næringsrettet forskning i Norges forskningsråd redusert med 140 mill. kroner, fra 939 til 799 mill. kroner. Regjeringen legger til grunn at det meste av reduksjonen tas fra brukerstyrt forskning i Forskningsrådets regi. Dette kan ses i sammenheng med at næringslivets egen evne til finansiering vil bli vesentlig styrket gjennom den nye skatteordningen. Det forutsettes at de spesielle føringer som tidligere er gitt i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2002 om bruk av departementets tilskuddsmidler, gjennomgås på nytt. Fordeling av tilskuddet til Forskningsrådet fastsettes etter en nærmere dialog mellom Forskningsrådet og departementet.

Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Forsknings- og utviklingskontrakter består av de to ordningene offentlige og industrielle FoU-kontrakter. På bakgrunn av omprioriteringer på statsbudsjettet innenfor forskningsområdet, jf. omtalen under kap. 920, foreslås å redusere Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds tilskudd til offentlige forsknings- og utviklingskontrakter med 65 mill. kroner, fra 105 til 40 mill. kroner. Dette innebærer at den samlede bevilgningen til FoU-kontrakter reduseres fra 165 til 100 mill. kroner.

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Post 70 Tilskudd, kan overføres

For 2001 ble det bevilget 6 mill. kroner for å dekke kostnadene knyttet til norsk deltakelse i EUs nye program for næringsliv og entreprenørskap. Dette programmet startet opp 1. januar 2001 og avsluttes 2005. Som følge av at programmets omfang og budsjett ble nær doblet i desember 2000, ble det i tillegg satt av 3,7 mill. kroner på Nærings- og handelsdepartementets handlingsplan for små bedrifter for å dekke eventuelle merkostnader til EU-programmet. Utbetalinger til EU-programmer avhenger av aktivitetsnivået. Normalt er det lav aktivitet det første året. Nærings- og handelsdepartementet vurderte derfor situasjonen slik at det ville være tilstrekkelig med 9,7 mill. kroner for 2001 til også å dekke etterslep i kontingentbetalingen for deltakelsen i EUs SMB-program som ble avsluttet i 2000 og til deltakelsen i Joint European Venture.

Utenriksdepartementet har på bakgrunn av regnskapsmateriale fra EU beregnet Nærings- og handelsdepartementets samlede kontingentinnbetaling til 11,9 mill. kroner for 2001. I tillegg påløper kostnader til to nasjonale eksperter og et nasjonalt programsekretariat, slik at departementets samlede kostnader dermed øker til 13,6 mill. kroner.

Nærings- og handelsdepartementet foreslår at merforbruket på 3,9 mill. kroner dels dekkes ved en intern omdisponering fra handlingsplanen for små bedrifter med 1,2 mill. kroner og dels ved at departementet gis adgang til å overskride bevilgningen for 2001 med 2,7 mill. kroner ved tilsvarende innsparing på statsbudsjettet for 2002. Nærings- og handelsdepartementet vil fremme forslag om å overskride bevilgningen i 2001 i endringsproposisjonen for statsbudsjettet 2001.

Nærings- og handelsdepartementet foreslår derfor å redusere bevilgningen under kap. 924, post 70 med 2,7 mill. kroner, fra 25,9 til 23,2 mill. kroner på statsbudsjettet 2002.

Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Post 70 Eksportfremmende tiltak, kan overføres

På bakgrunn av omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere tilskuddet til eksportfremmende tiltak med 10 mill. kroner, fra 194 til 184 mill. kroner.

Kap. 937 Reiselivstiltak

Post 50 Tilskudd til internasjonal markedsføring

På bakgrunn av omprioriteringer på statsbudsjettet, foreslås det å redusere bevilgningen til Norges Turistråd med 3 mill. kroner, fra 117,5 til 114,5 mill. kroner.

Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Regjeringen mener det er behov for en gjennomgang av det samlede virkemiddelapparatet overfor næringslivet både i forhold til målsettingen om økt nyskaping og effekten av de regionalpolitiske virkemidlene.

Post 50 Programvirksomhet, fond

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og de betydelige skatte- og avgiftslettelser som foreslås for næringslivet, foreslås å redusere Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) bevilgning til programvirksomhet fra 114 til 0 mill. kroner. Nødvendige midler til videreføring, eventuelt avvikling, av pågående programvirksomhet vil kunne bli dekket innenfor rammen av bevilgningen på post 55 Landsdekkende innovasjonsordning, jf. nedenfor.

Post 55 Landsdekkende innovasjonsordning, fond

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og de betydelige skatte- og avgiftslettelsene som foreslås for næringslivet, foreslås å redusere SNDs bevilgning til landsdekkende innovasjonsordning med 86 mill. kroner, fra 175 til 89 mill. kroner. Midlene under ordningen forutsettes benyttet til tilskudd, programvirksomhet, tapsfond for landsdekkende risikolån og garantier og til utredningsarbeider i regi av Nærings- og handelsdepartementet.

Post 92 Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning

Posten dekker behovet for innlån som finansierer SNDs utlån under lavrisikolåneordningen og refinansiering av denne og avviklede grunnfinansieringsordninger. Innlån fra statskassa til SND budsjetteres under kap. 2420, mens avdrag/tilbakebetaling budsjetteres under kap. 5320. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SND tar opp eller tilbakebetaler et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig SND refinansierer innlånene enn som følge av endringer i SNDs utlånsvolum. Innlånene varierer fra ca. to måneders til flere års varighet. Rentene inntektsføres under kap. 5620. I tillegg betaler SND en låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a. som inntektsføres under kap. 5320.

Rammen for lavrisikolåneordningen ble foreslått satt til 2 mrd. kroner i St.prp. nr. 1 (2001-2002) som inkluderer lavrisikolån til landbruksformål, fiskeriformål og øvrig næringsliv inkludert fraktefartøyer registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). Fordi kapitalmarkedene fungerer mer effektivt og mulighetene for næringslivet til å få lån i det private kapitalmarkedet er bedre enn før, foreslås rammen for lavrisikolåneordningen redusert med 1 mrd. kroner, fra 2 til 1 mrd. kroner. Dette vil innebære at innlånsbehovet vil bli redusert med i størrelsesorden 2 mrd. kroner. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen fra 37 til 35 mrd. kroner.

Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

Post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Den økonomiske utviklingen i de Baltiske landene er nå slik at flere av de prosjektene som tidligere ble finansiert gjennom SUS/Baltikum-ordningen, nå kan behandles under GIEKs alminnelige ordning. Videre er det en positiv næringsutvikling i Russland og i andre deler av det tidligere Sovjetunionen. Dette har ført til at GIEK nå har redusert fondsbelastningen ved utstedelse av tilsagn og poliser for enkelte land i området. Alt i alt innebærer det at behovet for en særlig garantiordning for disse landene nå er mindre. I statsbudsjettet for 2002 er det foreslått en bevilgning på 45 mill. kroner. Denne bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner til 25 mill. kroner.

Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Post 70 Låneprovisjon, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen

Det vises til omtale av lavrisikolåneordningen og SNDs innlånsbehov knyttet til ordningen under kap. 2420, post 92. Forslaget om å redusere lånerammen for ordningen med 1 mrd. kroner vil innebære at utestående låneportefølje blir noe redusert i løpet av 2002. På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen for låneprovisjon redusert med 2,5 mill. kroner, fra 40 til 37,5 mill. kroner.

Post 93 Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen

Det vises til omtale av lavrisikolåneordningen og SNDs innlånsbehov knyttet til ordningen under kap. 2420, post 92. Forslaget om å redusere lånerammen for ordningen med 1 mrd. kroner vil innebære at avdrag på innlån fra statskassa blir noe redusert i løpet av 2002. På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen for avdrag redusert med 1,5 mrd. kroner, fra 37 til 35,5 mrd. kroner.

Kap. 5620 Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Post 83 Utbytte, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen

Det vises til omtale av lavrisikolåneordningen og SNDs innlånsbehov knyttet til ordningen under kap. 2420, post 92. Forslaget om å redusere lånerammen for ordningen med 1 mrd. kroner vil innebære at utestående låneportefølje og forventet overskudd under ordningen blir noe redusert i løpet av 2002. På dette grunnlag foreslås utbyttet for ordningen redusert med 2,5 mill. kroner, fra 30 til 27,5 mill. kroner.

Post 86 Renter, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen

Det vises til omtale av lavrisikolåneordningen og SNDs innlånsbehov knyttet til ordningen under kap. 2420, post 92. Forslaget om å redusere lånerammen for ordningen med 1 mrd. kroner vil innebære at utestående låneportefølje blir noe redusert i løpet av 2002. På dette grunnlag foreslås renteinntektene fra ordningen redusert med 35 mill. kroner, fra 735 til 700 mill. kroner.

Romertallsforslag - fullmakter til kjøp og salg av aksjer

Nærings- og handelsdepartementet har allerede fullmakter til å øke eller redusere statens eierandeler i enkelte av de selskapene det forvalter. Departementet vil i et eget framlegg til Stortinget i vårsesjonen 2002 gi en samlet fremstilling av Regjeringens eierskapspolitikk, og vil i den sammenheng også gjennomgå de fullmakter Stortinget har gitt. Imidlertid er det grunnlag for allerede nå å foreslå endringer av de fullmakter som ble fremmet i Regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag for å endre statens eierandeler i de selskaper som forvaltes under Nærings- og handelsdepartementet. Eventuelle endringer i fullmakter for selskaper som overføres til Nærings- og handelsdepartementet vil bli tatt opp i nevnte prosess våren 2002.

Det understrekes at det ikke vil ligge noe pålegg om bruk av fullmaktene innen bestemte tidsfrister. Gjennomføringen av eventuelle endringer i statens eierandeler i de enkelte selskaper vil være avhengig av forretningsmessige vurderinger, markedsutviklingen generelt, utvikling i børskurser, strategiske forhold knyttet til de enkelte selskapene osv. Departementet vil derfor generelt ikke ha noe synspunkt på når det kan være aktuelt å benytte de fullmakter som foreslås.

3.4.8.1 Generelt om eierandeler

Det er vesentlig for vurderingen av statlige eierdeler hva slags innflytelse som følger av ulike eierdeler i selskapet i henhold til selskaps-, børs- og verdipapirhandellovgivning.

I det følgende omtales kort hva en eier oppnår av innflytelse i et selskap med noen aktuelle eierandeler. Slik innflytelse fra en eller flere eiere kan således også blokkeres med et mindretall som gitt i parentes.

90 prosent (11 prosent)

Dersom en aksjonær eier over 90 pst. av aksjekapitalen og stemmene i et aksjeselskap, kan vedkommende majoritetsaksjonær tvangsutløse de øvrige aksjonærene i selskapet. Tilsvarende gjelder adgangen til å ta konsernbidrag fra datterselskapet.

67 prosent (34 prosent)

Vedtak om endring av, herunder tilføyelser til eller opphevelse av, et selskaps vedtekter forutsetter minst to tredeler av stemmer/aksjer. Det samme gjelder også beslutninger om fusjon eller fisjon, vedtak om forhøyelse/nedsettelse av aksjekapitalen, opptak av konvertible lån, vedtak om omdanning og vedtak om oppløsning. Dette er således en sentral grense. Dersom en aksjonær har mer enn en tredjedel av aksjene/stemmene, vil en normalt ha negativ kontroll over mange av de vesentligste beslutningene i selskapet.

50 prosent (51 prosent)

Eksempel på beslutninger som fattes med alminnelig flertall, er valg av styremedlemmer, godkjenning av årsregnskap og vedtak om utdeling av utbytte.

Som det fremgår ovenfor gir 34 pst. negativ kontroll over de viktigste beslutninger i selskapet. Samtidig gir dette i mange av selskapene godt rom for en åpen handel med en vesentlig andel av selskapenes aksjer. Det har normalt en positiv virkning på kursutviklingen, noe selskapene vil være tjent med.

I selskaper der staten ønsker å ivareta særlige hensyn, vil en eierandel på 34 pst. være en ordinær eierandel, jf. neste punkt. Dersom det ikke foreligger særlige hensyn staten ønsker å ivareta i de enkelte selskaper, foreslår Regjeringen at Stortinget gir fullmakt til å foreta salg av alle statens aksjer i vedkommende selskap.

3.4.8.2 Selskapsoversikt

I nåværende forslag behandles statens eierinteresser i følgende selskaper, som i dag sorterer under Nærings- og handelsdepartementet:

StatsaksjeselskaperStatens
eierandel
ECC AS100 pst.
Svalbard Samfunnsdrift A/S100 pst.
Kings Bay AS100 pst.
Bjørnøen A/S100 pst.
Moxy Trucks AS99,99 pst.
SND Invest AS (v/Statens nærings- og distriktsutviklingsfond)100 pst.
Majoritetsinteresser:
Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S99,94 pst.
(og datterselskapet Store Norske Svea AS100 pst.)
Cermaq ASA79,38 pst.
Telenor ASA77,68 pst.
NOAH AS70,89 pst.
A/S Olivin50,99 pst.
Raufoss ASA50,27 pst.
Kongsberg Gruppen ASA50,001 pst.
Minoritetsinteresser:
Nammo AS45 pst.
Norsk Hydro ASA43,82 pst.
Arcus AS34 pst.
Eksportfinans ASA15 pst.

3.4.8.3 De enkelte selskapene

Selskaper hvor staten bør selge seg ned

I følgende selskaper mener Regjeringen at det er fornuftig å foreløpig beholde en statlig eierandel på 34 pst.

Cermaq ASA

Staten eier i dag 79,38 pst. av aksjene i Cermaq ASA. Selskapet er nylig vedtatt fisjonert i en havbruksdel og en landbruksdel. Departementet har i dag fullmakt til å selge seg ned til 51 pst. i landbruksdelen og 34 pst. i havbruksdelene. Det vises til Stortingets vedtak av 18. juni 1999, jf. St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 236 for 1998-99, og til Stortingets vedtak av 17. november 2000, jf. St.prp. nr. 4 og Innst. S. nr. 27 for 2000-2001. Det nye forslaget innebærer at departementet også kan selge seg ned til 34 pst. i landbruksdelen. Fullmakten er ført som forslag til vedtak XII, 1.

Norsk Hydro ASA

Statens eierandel ble redusert fra 51 til 43,82 pst. i 1999. Dette var en følge av kapitalutvidelsen i Norsk Hydro ASA i forbindelse med overtagelsen av Saga Petroleum ASA. Regjeringen ble samtidig gitt en fullmakt til å kjøpe seg opp til 51 pst., jf. St.prp. nr. 81 og Innst. S. nr. 234 for 1998-99.

Den nye fullmakten åpner for at staten kan gå ned til 34 pst. i Norsk Hydro ASA. Samtidig foreslås det at kjøpsfullmakten bortfaller. Fullmakten er ført som forslag til vedtak XII, 4.

NOAH AS

Statens eierandel i NOAH AS er på 70,89 pst. Selskapet er eid sammen med ti større norske industriselskaper og driver med behandling av spesialavfall. Med bakgrunn i at bransjen er i ferd med å bli restrukturert, foreslår departementet en fullmakt til å kunne redusere statens eierandel ned til 34 pst. hvis det skulle bli hensiktsmessig. Fullmakten er ført som forslag til vedtak XII, 8.

Kongsberg Gruppen ASA

Departementet har i dag ingen fullmakter for salg av aksjer i Kongsberg Gruppen ASA. Det foreslås en fullmakt til at staten kan redusere sin eierandel ned mot 34 pst. Det nye forslaget til fullmakt er ført som forslag til vedtak XII, 9.

Telenor ASA

I henhold til Stortingets vedtak av 14. juni 2000, jf. St.prp. nr. 66 og Innst. S. nr. 242 for 1999-2000 Om Telenor, ble det høsten 2000 gjennomført en delprivatisering og børsnotering av Telenor ASA. Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2001 fikk Regjeringen fullmakt til å redusere statens eierandel i Telenor ASA ned til 34 pst. gjennom en kombinasjon av emisjon og nedsalg av statens aksjer. Det vises til St.prp. nr. 95 og Innst. S. nr. 348 for 2000-2001. Det er ingen forandring i fullmakten, som er ført som forslag til vedtak XII, 7.

Raufoss ASA

Staten eier 50,27 pst. av aksjene i selskapet. Ved Stortingets vedtak 13. april 2000 fikk Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til, ved en aksjeemisjon i Raufoss ASA og etter det opplegg som var skissert i proposisjonen, å redusere statens eierandel ned til 34 pst. Det vises til St.prp. nr. 41 og Innst. S. nr. 154 for 1999-2000. Dette forslaget til fullmakt er ført som forslag til vedtak XII, 5.

Nammo AS

Staten eier 45 pst. av aksjene i den nordiske forsvarsbedriften Nammo AS. Finske og svenske interesser eier 27,5 pst. hver. Selskapet er registrert i Norge, med anlegg her og i Sverige og Finland. Aksjeposten ble kjøpt fra Raufoss ASA i 2000. I forbindelse med dette ervervet fikk Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å justere statens eierandel i Nammo AS i intervallet 34-51 pst. ved eventuelle framtidige emisjoner eller børsnoteringer, eller ved mer omfattende endringer av eiersituasjonen/omstruktureringer i forsvarsindustrien. Det vises til Stortingets vedtak av 13. april 2000, jf. St.prp. nr. 41 og Innst. S. nr. 154 for 1999-2000. Dette forslaget er ført som forslag til vedtak XII, 3.

Selskaper hvor staten bør selge seg ut

I følgende selskaper foreligger det etter Regjeringens vurdering ikke særlige hensyn som tilsier at staten skal fortsette som eier, og det foreslås derfor at staten selger seg helt ut dersom, og eventuelt når, de forretningsmessige forhold ligger til rette for det:

Arcus AS

Statens eierandel i Arcus AS ble i år redusert fra 100 til 34 pst., jf. omtale i St.prp. nr. 1 for 2001-2002. Selskapet har ikke lenger noen sentral rolle i kontrollen av omsetningen av alkohol. Arcus' produkter omsettes helt på linje med produkter fra andre produsenter, og datterselskapet Vectura AS konkurrerer på distribusjonssiden med andre aktører i markedet. Det foreslås derfor en fullmakt til videre salg av statens aksjer i selskapet. Den nye fullmakten er ført som forslag til vedtak XII, 12.

A/S Olivin

Nærings- og handelsdepartementet fikk i 2000 fullmakt til å gjennomføre en delprivatisering av A/S Olivin med sikte på å redusere statens eierandel ned til 51 pst., jf. St.prp. nr. 61 for 1999-2000 og Stortingets vedtak 16. juni 2000. Departementet inngikk i mars 2001 avtale om salg av 49 pst. av aksjene til North Cape Minerals AS. Departementet foreslår en fullmakt til salg av resten av selskapet. Den nye fullmakten er ført som forslag til vedtak XII, 10.

Moxy Trucks AS

Selskapet ble overtatt fra A/S Olivin i desember 2000 og er 100 pst. statseid. I forbindelse med overtakelsen tegnet staten ny aksjekapital for 50 mill. kroner og stilte en garanti på 30 mill. kroner for driftskreditt ut 2001. Nærings- og handelsdepartementet fikk fullmakt til å selge statens aksjer i Moxy Trucks AS på et senere tidspunkt etter at en restrukturering av bedriften var gjennomført. Det vises til Stortingets vedtak av 5. april 2001, jf. St.prp. nr. 46 og Innst. S. nr. 295 for 2000-2001.

Det er våren 2001 inngått en opsjonsavtale med Ålesund-selskapet Spilka Invest AS om kjøp av alle aksjene i selskapet for 50 mill. kroner. Herfra går provisjon på salget med 5 pst. Opsjonen kan utøves i 2002. Forslaget til fullmakt er ført som forslag til vedtak XII, 2.

SND Invest AS

Egenkapitalordningen under Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) ble fra 1998 organisert som et heleid datterselskap, SND Invest AS. SND Invest AS skal foreta langsiktige investeringer og utøve aktivt eierskap i små og mellomstore bedrifter over hele landet. Selskapet skal drives etter forretningsmessige kriterier. Ved utgangen av 2000 hadde selskapet investert i 159 bedrifter, med et betydelig engasjement i bedrifter i distriktene og særlig i de tre nord-norske fylkene.

Summen av SND Invests innskudd av aksjekapital og ansvarlig lånekapital i et selskap der de deltar skal bare unntaksvis overstige 35 pst., og ikke i noe tilfelle overstige 49 pst. av egenkapitalen. Gjennomsnittlig eierandel i porteføljebedriftene er 18 pst. Taket på enkeltinvesteringer ble økt til 200 mill. kroner i 2001.

Det vil bli vurdert om det er Nærings- og handelsdepartementet eller SND som skal organisere og stå for nedsalget i SND Invest AS. Et alternativ kan i tilfelle være at aksjene først overføres til departementets forvaltning. Det vil også bli vurdert hvorvidt aksjene i SND Invest AS skal selges, eller om man skal søke etter nye eiere til SND Invests eierandeler i de forskjellige selskapene. En kombinasjon av de to løsningene kan også være aktuelt. NHD foreslår å lage et opplegg for og gjennomføre salg av aksjene i SND Invest AS, jf. forslag til vedtak XII, 13.

Øvrige selskaper

I enkelte selskaper foreligger det særlige hensyn å ivareta som tilsier en annen vurdering, slik at staten bør fortsette som aksjonær i selskapet.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Staten ved Nærings- og handelsdepartementet eier 99,94 pst. av aksjene i selskapet. Staten overtok aksjene i SNSK midt på 70-tallet. Et fåtall private aksjonærer ønsket ikke å selge, og disse er fortsatt medeiere i selskapet. Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S har til formål ved drift eller på annen måte å utnytte selskapets eiendommer og rettigheter på Svalbard. I St.prp. nr. 2 for 2001-2002, som ble fremlagt 5. oktober i år, er det lagt til grunn at gruvevirksomheten - som heretter i det alt vesentlige vil foregå i Svea - skal drives ut fra bedriftsøkonomiske forutsetninger og uavhengig av statlig støtte i fremtiden. Gruvedriften i Svea skal foregå i regi av et nytt heleid datterselskap, foreløpig kalt Store Norske Svea AS, som er under etablering. Det foreslås ingen endring i statens eierandel i SNSK.

Store Norske Svea AS, under stiftelse

Som omtalt i St.prp. nr. 2 for 2001-2002 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) og Svea Nord-prosjektet - som ble fremmet av den forrige regjeringen og ligger til behandling i Stortinget - skal det etableres et særskilt aksjeselskap under SNSK som skal drive kullgruvevirksomheten i Svea. Det forutsettes i proposisjonen at de 150 mill. kronene som bevilges som ny aksjekapital til prosjektet, settes inn i dette nye selskapet.

SNSKs styre har tidligere vært inne på at det kunne være en fordel for gruvedriften i Svea at man fikk private interessenter inn i virksomheten. Nærings- og handelsdepartementet er enig i dette og mener at det bør legges til rette for at private eierinteresser kan delta på eiersiden i et slikt nytt selskap. Undersøkelsene av det nye gruvefeltet - Svea Nord - er finansiert ved statlige tilskudd, og kulldriften i Svea blir et viktig element i norsk næringsvirksomhet på øygruppen. På denne bakgrunn synes det naturlig at staten beholder kontroll med virksomheten i Svea, og det foreslås at SNSK beholder en eierandel på minst 51 pst. Den nye fullmakten er ført som forslag til vedtak XII, 11.

Kings Bay AS

Staten ved Nærings- og handelsdepartementet eier 100 pst. av aksjene i selskapet. Kings Bay AS har til formål drift og utnyttelse av selskapets eiendommer på Svalbard og annen virksomhet som står i forbindelse med dette. Selskapets virksomhet skal særlig ha som mål å yte tjenester til og fremme forskning og vitenskapelig virksomhet, samt bidra til å utvikle Ny-Ålesund som en internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon. Det er viktig at selskapet framstår som en nøytral tilrettelegger av infrastrukturtjenestene for de forskjellige forskningsmiljøene på stedet, slik at både norske og utenlandske interesser ivaretas. Stortinget har slått fast at Ny-Ålesund skal utvikles som hovedsenter for norsk forskning på Svalbard, jf. St.meld. nr. 50 (1990-1991)og Innst.S. nr. 105 (1991-1992). Det foreslås på denne bakgrunn ingen fullmakter for salg av aksjer i Kings Bay AS.

Bjørnøen AS

Staten ved Nærings- og handelsdepartementet eier 100 pst. av aksjene i Bjørnøen AS. Selskapets formål er drift og utnyttelse av selskapets eiendommer på Svalbard og annen virksomhet i forbindelse med dette.

Selskapets vesentligste oppgave er å ivareta norsk suverenitet gjennom eiendomsbesittelse på Bjørnøya. Det foreslås ingen fullmakter for salg av aksjer i Bjørnøen AS.

Electronic Chart Centre AS (ECC)

Staten ved Nærings- og handelsdepartementet eier 100 pst. av aksjene i selskapet. Det foreslås ingen fullmakter for ECC AS.

Eksportfinans ASA

Det foreslås ingen endring i statens eierandel på 15 pst. i Eksportfinans ASA, jf. St.prp. nr. 84 og Innst. S. nr. 325 for 2000-2001.

Svalbard Samfunnsdrift AS

I St.meld. nr. 9 for 1999-2000 Svalbard, ble det foreslått en styrking av lokaldemokratiet i Longyearbyen, bl.a. ved at eierskapet til Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD) overføres til et nytt lokalt forvaltningsorgan, Longyearbyen lokalstyre. Stortinget ga ved behandlingen av meldingen i juni 2000 sin tilslutning til dette. Overføringen av SSD til Longyearbyen lokalstyre vil skje ved årsskiftet 2001/2002, i henhold til foreslått fullmakt, jf. forslag til vedtak XII, 6.

3.4.9 Fiskeridepartementet

Kap. 1020/4020 Havforskningsinstituttet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke driften av Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet forventer en merutgift på 10 mill. kroner ved utgangen av 2001. Det forventes imidlertid inntekter fra oppdrag på om lag 10 mill. kroner i 2002 som knytter seg til prosjekter kostnadsført i 2001.

Havforskningsinstituttets oppdragsutgifter og -inntekter posteres over utgiftskapitlene 1020 og 1021 og inntektskapitlene 4020 og 4021. Begge utgiftskapitlene har merinntektsfullmakt gitt av Stortinget gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1, som gir hjemmel til å overskride utgiftene mot tilsvarende merinntekter på tilhørende inntektskapittel. Havforskningsinstituttet følger kontantprinsippet for alle utbetalinger, herunder utgifter i forbindelse med oppdrag for eksterne oppdragsgivere. Ved årsskiftet 2001/2002 vil Havforskningsinstituttet ha kontraktfestede, fakturerte, men ikke innbetalte oppdragsinntekter. Tilhørende utgifter vil derimot være posterte i 2001. Som følge av dette er det nødvendig med en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner i 2001 på kap. 1020 post 01, som vil bli lagt fram for Stortinget i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2001. Forslag om tilsvarende inntektsøkning i 2002 blir fremmet i denne tilleggsproposisjonen.

For å finne inndekning for Regjeringens øvrige endringsforslag i forhold til St.prp. nr. 1, foreslås det å redusere kap. 1020 Havforskningsinstituttet post 01 Driftsutgifter med 7 mill. kroner i 2002.

Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap. 4020 post 03 Oppdragsinntekter økes med 10 mill. kroner i 2002. Det fremmes videre forslag om at bevilgningen på kap. 1020 Havforskningsinstituttet post 01 Driftsutgifter reduseres med 7 mill. kroner i 2002.

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Post 50 Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres

For å finne inndekning for Regjeringens øvrige endringsforslag i forhold til St.prp. nr. 1, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU post 50 Tilskudd Norges forskningsråd med 20 mill. kroner i 2002.

Post 70 Tilskudd Fiskeriforskning i Tromsø, kan overføres

For å finne inndekning for Regjeringens øvrige endringsforslag i forhold til St.prp. nr. 1, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU post 70 Tilskudd Fiskeriforskning i Tromsø med 3 mill. kroner i 2002.

Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

For å finne inndekning for Regjeringens øvrige endringsforslag i forhold til St.prp. nr. 1, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1030 Fiskeridirektoratet post 01 Driftsutgifter med 1,5 mill. kroner i 2002.

Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Post 73 Tilskudd til Fiskerinæringens Kompetansesenter, kan overføres

For å finne inndekning for Regjeringens øvrige endringsforslag i forhold til St.prp. nr. 1, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 73 Tilskudd til Fiskerinæringens Kompetansesenter med 2,5 mill. kroner i 2002.

Post 78 DNA-register for vågehval, kan overføres

For å finne inndekning for Regjeringens øvrige endringsforslag i forhold til St.prp. nr. 1, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 78 DNA-register for vågehval med 1 mill. kroner i 2002.

Kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Post 74 Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor, kan overføres

For å finne inndekning for Regjeringens øvrige endringsforslag i forhold til St.prp. nr. 1, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 2415 SND post 74 Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor reduseres med 30 mill. kroner i 2002. Dette innebærer at det ikke foreslås bevilget midler over posten i 2002.

Organisering av Kystverket

Stortinget behandlet St.meld. nr. 13 (2000-2001) Om organisering av Kystverket 27. februar 2001, jf. Innst. S. nr. 127. Flertallet la følgende til grunn:

  • Det skal opprettes en produksjonsenhet som skal legges direkte under kystdirektøren. Produksjonsenheten legges til Kabelvåg.

  • Kystverket skal omdannes til forvaltningsbedrift innen utgangen av 2001.

  • Kystdirektoratet skal flyttes til Ålesund.

  • Omdanning til forvaltningsbedrift og utflytting til Ålesund skal finne sted samtidig.

  • Rederifunksjonen skal lokaliseres til Ålesund innen utgangen av første halvår 2001.

  • Omorganiseringen vil gi en mer rasjonell driftsmodell og det ligger til rette for en mer effektiv ressursbruk både på kort og lang sikt.

Fiskeridepartementet og Kystverket har etter at saken ble behandlet i Stortinget arbeidet målrettet for å legge til rette for disse endringene. Departementet viser til redegjørelsen for dette i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Fiskeridepartementet. Prosessen med å bygge opp det nye direktoratet i Ålesund er igangsatt, bl.a. med nyrekruttering, kunngjøring av stillinger og inngåelse av leiekontrakt for nye lokaler. Kystdirektoratet vil fra 1. januar 2002 være lokalisert i Ålesund. Det er 1. juli 2001 opprettet en rederienhet i Ålesund, og det er lagt til rette for etablering av en produksjonsenhet i Kabelvåg. Det er vedtatt en ny organisasjonsstruktur for Kystverket. På kort sikt gir ikke omorganiseringen færre ansatte i Kystverket, men internt er fordelingen noe endret ved at byggherrefunksjonen, transportplanlegging og kystforvaltning er styrket, delvis dekket inn gjennom rasjonalisering av administrative støttefunksjoner, spesielt på regnskapssiden. En rekke oppgaver som tidligere er utført i direktoratet vil bli lagt til distriktskontorene fra 1. januar 2002. Det er lagt til rette for en styrking av innsatsen til Kystdirektoratet i Ålesund på plan- og forvaltningsfunksjoner.

Regjeringen forutsatte i Sem-erklæringen full konkurranseutsetting av Vegvesenets, Jernbaneverkets og Kystverkets produksjonsavdelinger. På denne bakgrunn vil Fiskeridepartementet vurdere status og fremtidig rolle for Kystverkets produksjonsenhet. I Sem-erklæringen er det også lagt til grunn at det skal foretas en vurdering av hvor forvaltningsansvaret for storbyhavnene bør ligge.

På denne bakgrunn mener Regjeringen det vil være mest hensiktsmessig å utsette omdanningen av Kystverket til forvaltningsbedrift.

For å ivareta behovet for budsjettmessig fleksibilitet og gi Kystverket mulighet til å legge opp til en intern styring basert på bedriftsøkonomiske prinsipper, foreslås det at bevilgningene under Kystverket samles på ett utgifts- og inntektskapittel. Det presiseres at denne sammenslåingen vil bli håndtert innenfor gjeldende lovverk. Inntekter og utgifter på de ulike ordningene under Kystverket vil årlig bli rapportert til Stortinget. Det legges videre opp til at Kystverket blir pilot-virksomhet for et forenklet system for konvertering av internregnskapet til kontantprinsippet på saldonivå. Regjeringen mener at disse endringene, sammen med foreslåtte merinntektsfullmakter, vil gi Kystverket et godt grunnlag for en rasjonell og effektiv styring og drift av sin virksomhet.

Regjeringen mener at endringene som nå legges til grunn for Kystverket fra 1. januar 2002 ivaretar hovedintensjonene som lå til grunn for forslaget om å omdanne Kystverket til forvaltningsbedrift.

Forslag til endringer på kapittel- og poststruktur under Kystverket

Som nevnt over, foreslås det at nåværende kapitler 1060 Kystadministrasjon, 1064 Havnetjenesten, 1065 Fyrtjenesten, 1066 Lostjenesten og 1067 Trafikksentraler med tilhørende inntektskapitler, avvikles.

Det foreslås at nåværende kapitler erstattes av ett nytt inntekts- og utgiftskapittel, kap. 1062/4062 Kystverket. Det foreslås at følgende poster og stikkord opprettes på utgiftskapitlet kap. 1062:

  • Post 01 Driftsutgifter

  • Post 24 Produksjonsvirksomheten , kan overføres, kan nyttes under post 30

  • Post 30 Maritim infrastruktur , kan overføres, kan nyttes under post 24

  • Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

  • Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg , kan overføres

  • Post 70 Tilskudd Redningsselskapet.

På post 01 Driftsutgifter vil alle driftsutgifter for hele Kystverkets virksomhet føres. Post 24 Produksjonsvirksomheten er en videreføring av dagens kap. 1064 post 24 Redskapsforvaltningen, som vil være å betrakte som et internt regnskap for produksjonsenheten hvor bevilgningen settes til 0 kroner. På post 30 Maritim infrastruktur vil investeringer i havner og farleder og fyr og merker posteres. På post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold vil det posteres investeringer med anskaffelsesverdi over 200 000 kroner og levetid over 3 år, med unntak av investeringer i havner, farleder og fyr og merker. Postene 60 Tilskudd fiskerihavneanlegg og 70 Tilskudd Redningsselskapet er flyttet fra hhv. nåværende kap. 1064 og 1060.

Det foreslås videre at det gis fullmakt til å overskride kap. 1062 Kystverket, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter på kap. 4062 Kystverket, postene 01 Gebyrinntekter og 02 Andre inntekter, og at tilsagnsfullmakten på 20 mill. kroner knyttet til post 60 Tilskudd fiskerihavneanlegg videreføres, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det foreslås at følgende poster opprettes på inntektskapitlet kap. 4062:

  • Post 01 Gebyrinntekter

  • Post 02 Andre inntekter

På post 01 Gebyrinntekter posteres alle gebyrinntektene fra nåværende kap. 4065 Fyrtjenesten, 4066 Lostjenesten og 4067 Trafikksentraler. På post 02 Andre inntekter vil eventuelle andre inntekter fra eksterne posteres.

Forslag til bevilgningsmessige endringer i forhold til bevilgningsforslagene i St.prp. nr. 1 (2001-2002)

Som en del av Regjeringens samlede budsjettopplegg er det lagt til grunn følgende endringer for de bevilgningsmessige forutsetningene for nytt kapittel 1062 Kystverket:

  • Investeringer i fiskerihavner, tidligere postert under kapittel 1064 Havnetjenesten post 30 Fiskerihavneanlegg, reduseres med 5 mill. kroner.

  • Midler til etablering av Automatic Identification System (AIS), tidligere postert under kapittel 1067 Trafikksentraler post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold, reduseres med 10 mill. kroner.

  • Bevilgningen økes med 35 mill. kroner til nødvendige merkostnader som følge av utflytting av Kystdirektoratet til Ålesund.

3.4.10 Landbruksdepartementet

Kap. 1107 Statens dyrehelsetilsyn

Post 73 Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer

Bevilgningen skal dekke utgifter i forbindelse med nedslakting som det offentlige pålegger jf. husdyrloven og til tiltak innenfor fiskesjukdomsloven, dyrevernloven og lov om farlige hunder. Det budsjetteres med 14 mill. kroner til dekning av utgifter under posten i 2002. Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen under kap. 1107 post 73 reduseres med 2 mill. kroner i forhold til tidligere forslag.

Post 70 Tilskudd til veterinær beredskap

Det ble brudd i forhandlingene om klinisk veterinær beredskap for 2002 mellom Landbruksdepartementet ved Statens dyrehelsetilsyn og Den Norske veterinærforening innenfor en ramme på 45 mill. kroner. En midlertidig avtale fram til 31.01.2002 kom i stand. Regjeringen viser til at det har stor betydning å basere den kliniske veterinærberedskap på forhandlingsløsninger med Den Norske veterinærforening.

Landbruksdepartementet vil legge opp til ny forhandlingsrunde for 2002 og samtidig vurdere om bevilgningsbehovet til de utvidede tiltakene på matområdet (kat. 15.10) kan justeres.

Kap. 4107 Statens dyrehelsetilsyn, post 03 Gebyr og analyseinntekter m.m.

Regjeringen foreslår å redusere inntektene under kap. 4107 post 03 med 18,4 mill. kroner i forhold til tidligere forslag. Dette innebærer at forslaget om å utvide avgiftsgrunnlaget med hjemmel i husdyrloven på fôr til husdyr trekkes. Det vil heller ikke bli foreslått avgift på fôr til akvakulturdyr.

Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket, post 77 Miljørettet prosjektarbeid m.m.

Som ledd i Regjeringens budsjettopplegg foreslås bevilgningen under kap. 1140 post 77 redusert med 1 mill. kroner i forhold til tidligere forslag. Innenfor bevilgningen tar en sikte på å tildele til sammen 13,408 mill kroner i grunnstøtte til enkelte frivillige organisasjoner mot tidligere forslag på 13,608 mill. kroner. Dette innebærer at det settes av 3,385 mill. kroner til Det kgl. selskap for Norges Vel.

Kap. 1142 Miljø - og næringstiltak i skogbruket

Post 71 Tilskudd til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket

Regjeringen foreslår at det settes av 20 mill. kroner til Verdiskapingsprogrammet i 2002. Dette innebærer en reduksjon på 12,5 mill. kroner i forhold til budsjettforslaget fra Stoltenberg-regjeringen. Regjeringen legger til grunn at Verdiskapingsprogrammet representerer en viktig satsing på økt verdiskapingsinnsats i skogbruket, og at denne satsingen skal skje gjennom et 5-årig program i samsvar med Stortingets merknader til Skogmeldingen (St.meld. nr. 17 (1998-99)).

Når det gjelder de langsiktige investeringene i skogbruksformål er det et grunnleggende prinsipp at det skjer en oppgavedeling mellom staten og skognæringen. Det er i flere år lagt til rette for at næringen selv må ta et større ansvar for de langsiktige investeringene i skogbruket, og en bærebjelke i denne sammenheng er skogavgiftsordningen.

Post 76 Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket

Over post 76 bevilges midler til ulike miljørelaterte formål, til formål knyttet til frø- og planteforsyningen, til informasjonstiltak og til visse organisasjoner i skogbruket. Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 76 reduseres med 5 mill. kroner i forhold til tidligere forslag.

Reduksjonen vil innebære at noen tiltak må gjennomføres med redusert framdrift og at visse tiltak må begrenses noe i omfang.

Kap. 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging

Post 01 Driftsutgifter

Som ledd i Regjeringens budsjettopplegg foreslås at kap. 1146 post 01 reduseres med 2 mill. kroner. Dette medfører at det settes av 2 mill. kroner til satsing på arealressurskartlegging og formidling av ressursdata.

Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 73 Pristilskudd

Regjeringen foreslår at kap 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen reduseres med 300 mill. kroner for 2002. Forut for jordbruksforhandlingene 2002 gjennomføres en utredning med sikte på forbedringer av skatte- og avgiftsregler for landbruket. Det legges til grunn at disse endringer for landbruket , sammen med andre strukturtiltak, skal bidra til omstilling og effektivisering i næringen.

Reduksjonen i bevilgning på kap. 1150 skal gjennomføres slik at de ytelser som er vedtatt i jordbruksavtalen for 2001-2002 oppfylles. Regjeringen legger til grunn at det våren 2002 på vanlig måte gjennomføres jordbruksforhandlinger med basis i Hovedavtalen og jordbruksavtalen og materiale for Budsjettnemnda for jordbruket.

Foreløpig er reduksjonen på kap. 1150 foreslått tatt på post 73. Det forutsettes at avtalepartene kommer tilbake til fordeling av reduksjonene i jordbruksforhandlingene våren 2002.

3.4.11 Samferdselsdepartementet

Bevilgningssaker

Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Nærings- og handelsdepartementet (NHD) skal med virkning fra 01.01.2002 overta statens eierandel i SAS AB fra Samferdselsdepartementet (SD). I denne sammenheng foreslås rammeoverført 0,1 mill. kroner fra SDs driftsbudsjett til NHDs driftsbudsjett. Over post 01 foreslås bevilget 88,1 mill. kroner, mot tidligere foreslått 88,2 mill. kroner.

Økt satsing på kollektivtiltak

Regjeringen foreslår å bevilge 65 mill. kroner mer til kollektivtiltak i 2002 enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2001-2002). 50 mill. kroner foreslås satt av til opprusting av T-banen i Oslo og forsert planlegging av bybane i Bergen, mens 15 mill. kroner foreslås avsatt til å styrke den landsomfattende ordningen med skole- og studentrabatt på kollektivtransportreiser.

I Sem-erklæringen går Regjeringen inn for at statens årlige tilskudd til kollektivtransport skal flyttes fra fylkeskommunenes rammeoverføringer til Samferdselsdepartementets budsjett. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om kollektivtransport, og/eller i forbindelse med Kommuneproposisjonen for 2003.

Oppgradering av T-banen i Oslo og planlegging av bybane i Bergen

Regjeringen foreslår at det settes av 45 mill. kroner til oppgradering av linjenettet på T-banen i Oslo. Dette vil kunne gi økt sikkerhet, punktlighet og reisehastighet på T-banenettet. Ytterligere statlig innsats for å få oppgradert T-banen i Oslo vil bli vurdert i samband med den bebudede stortingsmeldingen om kollektivtrafikk i vårsesjonen 2002 og i samband med statsbudsjettet for 2003. Regjeringen legger til grunn at statens innsats skal komme i tillegg til og ikke som erstatning for Oslo kommunes støtte til kollektivtrafikken i Oslo. I tillegg foreslår Regjeringen at 5 mill. kroner settes av til forsert planlegging av bybane i Bergen. Midlene foreslås bevilget til Statens vegvesen, kap. 1320, post 30, jf. bevilgningsforslag under sistnevnte.

Økt skole- og studentrabatt

Det vises til omtalen av skole- og studentrabatt på side 49 i Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1 (2001-2002). Regjeringen foreslår å øke rabattsatsen i den foreslåtte ordningen med skole- og studentrabatt på månedskort og lignende, som skal tre i kraft fra 1. august 2002. For øvrig legges samme premisser til grunn for ordningen som beskrevet i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Regjeringen foreslår 15 mill. kroner til dette formålet, fordelt med 10 mill. kroner på fylkeskommunene og 5 mill. kroner på NSB BA. Førstnevnte foreslås kompensert fylkeskommunene over rammetilskuddet på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, mens sistnevnte foreslås kompensert NSB gjennom avtalen om statlig kjøp, jf. bevilgningsforslag for kap. 1351, post 70.

Kap. 1310 Flytransport

Post 70 Godtgjørelse for innenlandske flyruter

Regjeringen foreslår å avvikle flypassasjeravgiften fra 1. april 2002. I den forbindelse foreslås fra samme tidspunkt at passasjertrafikk i luftfarten ikke lenger skal inngå i merverdiavgiftsgrunnlaget. Det vises til nærmere omtale under kap. 5580 Avgift på flyging av passasjerer, post 72. Forannevnte innebærer avvikling av ordningen med nullsats på merverdiavgift for passasjertrafikk i luftfarten, som ble innført fra 01.07.2001. Nettoeffekten av innføring av nullsats for merverdiavgift og endringene i passasjeravgiften fra 01.04.2001 har blitt kompensert flyselskapene i reforhandling av gjeldende tilskuddskontrakter. Nå legges det opp til å gjennomføre reforhandling av tilskuddskontraktene med selskapene på bakgrunn av de foreslåtte endringer fra 1. april 2002. Nettoeffekten av bortfall av nullsatsen for merverdiavgift og avvikling av flypassasjeravgiften er anslått til 9 mill. kroner for 2002. Over post 70 foreslås bevilget 403,4 mill. kroner, mot tidligere foreslått 412,4 mill. kroner.

Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 30 Riksveginvesteringer

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til riksveginvesteringer med 100 mill. kroner sammenlignet med St.prp. nr. 1 (2001-2002). Tillegget vil i hovedsak bli brukt til forsert utbygging av vegprosjekter som er foreslått startet i 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Til forsert utbygging av Ev 18 i Aust-Agder foreslår Regjeringen at bevilgningen blir økt med 40 mill. kroner. I tillegg til å bedre framkommelighet og redusere støyulemper, har prosjektet stor betydning for å bedre trafikksikkerheten. Det foreslås en økt bevilgning på 30 mill. kroner til Ev 6 Jevika-Selli. Vegen vil avlaste Steinkjer sentrum for gjennomgangstrafikk og gjøre det mulig med miljømessig opprusting av Steinkjer sentrum. 15 mill. kroner foreslås til opprusting av Ev 39 gjennom Stigedalen på grensen mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Vegen er i dag smal, har dårlig kurvatur og flere flaskehalser for tungtransporten. Det foreslås videre en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner til bygging av internveg i Berg kommune på Senja. Vegen vil redusere kjøreavstandene mellom bygdene i kommunen betydelig. I tillegg foreslås bevilget 5 mill. kroner til forsert planlegging av Ev 18 Brakerøya-Frydenhaug (dvs. utvidelse av Drammensbrua til firefelts motorveg).

Over post 30 foreslås det også bevilget 45 mill. kroner ekstra til oppgradering av linjenettet på T-banen i Oslo og 5 mill. kroner til forsert planlegging av bybane i Bergen, jf. omtale ovenfor av økt satsing på kollektivtiltak. Samlet sett foreslås bevilgningsøkningen fordelt som følger:

i mill. kroner
Ev 18 Brokelandsheia - Vinterkjær (rute 7 i Aust-Agder)40,0
Ev 6 Sneppen bru - Selli (rute 3 ved/rundt Steinkjer)30,0
Ev 39 Stigedalen (rute 9 på grensen mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal)15,0
Ev 18 Brakerøya - Frydenhaug - planlegging (motorvegbru i Drammen)5,0
Rv 864 Internveg Berg (Senja kommune i Troms)10,0
Opprusting av T-banen i Oslo og planlegging av bybane i Bergen50,0
Sum150,0

Over post 30 foreslås bevilget 4 554,6 mill. kroner, mot tidligere foreslått 4 404,6 mill. kroner.

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Post 71 Tilskudd til ekspressbusser

Kompensasjonsordningen for ekspressbusser er nærmere omtalt i Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1 (2001-2002), på side 148. Ekspressbussvirksomheten er en kommersiell næring. Kommersiell virksomhet bør over tid tilpasse seg de til en hver tid gjeldende avgifter og krav som myndighetene setter. Bevilgningen til kompensasjonsordningen for ekspressbusser ble redusert med om lag en tredjedel fra 2000 til 2001. Bevilgningsforslaget på 25 mill. kroner i St.prp. nr. 1 (2001-2002), innebærer en halvering målt mot 2001. Regjeringen foreslår å avvikle denne ordningen med virkning fra 01.01.2002. Over post 71 foreslås ingen bevilgning, mot tidligere foreslått 25 mill. kroner.

Kap. 1351 Overføringer til NSB BA

Post 70 Betaling for persontransporttjenester

Det vises til omtalen foran av forslaget om økt skole- og studentrabatt for kollektivreiser. Forslaget gir anslagsvis 5 mill. kroner i økte kostnader for NSB BA, som foreslås kompensert gjennom ordningen med statlig kjøp. Over post 70 foreslås det bevilget 1 298 mill. kroner, mot tidligere foreslått 1 293 mill. kroner.

Kap. 5618 Innskuddskapital i Posten Norge BA

Post 80 Utbytte

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det budsjettert med 124 mill. kroner i utbytte (for regnskapsåret 2001) fra Posten Norge BA i 2002. Hittil i 2001 har Posten levert gode resultater ikke minst som følge av eiendomssalg, som indikerer at det kan bli grunnlag for økt statlig utbytte fra selskapet. Endelig utbytte vil bli fastsatt av generalforsamlingen i selskapet. Utbyttet i Posten Norge BA foreslås satt til 224 mill. kroner, mot tidligere foreslått 124 mill. kroner.

Kap. 5623 Aksjer i SAS AB

Post 80 Utbytte

Regjeringen legger til grunn at Nærings- og handelsdepartementet (NHD) med virkning fra 01.01.2002 skal overta ivaretagelsen av statens eieransvar i SAS AB fra Samferdselsdepartementet (SD), jf. omtale under kap. 1300 i denne forbindelse av en rammeoverføring fra SDs driftsbudsjett til NHDs driftsbudsjett.

Orienteringssaker

Kap. 2450 Luftfartsverket

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det understreket at det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i luftfarten, ikke minst i forhold til mulige strukturelle endringer i bransjen, og at departementet ville komme tilbake til Stortinget med revisjon av budsjettet hvis utviklingen skulle bli vesentlig annerledes enn forutsatt.

Samferdselsdepartementet viser til at to nye forhold har aktualisert denne usikkerheten. For det første godkjente Konkurransetilsynet 23. oktober 2001 at SAS kjøper 68,8 pst. av aksjene i Braathens ASA. Dersom dette oppkjøpet blir gjennomført, vil det kunne få betydelige konsekvenser for omfanget av flytrafikken, og dermed påvirke Luftfartsverkets inntektsgrunnlag. For det andre har terrorhandlingene 11. september 2001 medført betydelig nedgang i flytrafikken. Effekten på Luftfartsverkets inntekter er svært usikker og vanskelig å anslå. Samferdselsdepartementet har derfor ikke nå et godt nok grunnlag for å foreslå en revisjon av Luftfartsverkets driftsbudsjett.

Kap. 1320 Statens vegvesen

Ny organisering av Statens vegvesens forvaltningsdel

Det er store effektivitetsgevinster å hente på å organisere Statens vegvesens forvaltningsdel på en annen måte enn i dag. Dette vil gjøre at mindre ressurser brukes på administrasjon, og dermed at mer penger kan brukes ute på vegen til utbygging og vedlikehold.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) la Regjeringen Stoltenberg fram forslag til omorganisering av Statens vegvesens forvaltningsdel. Det er behov for en klargjøring av enkelte forhold omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Regjeringen legger opp til at ordningen med et landsomfattende statlig vegvesen med statlige vegkontorer opprettholdes. Regjeringen vil understreke at omorganiseringen samlet sett skal innebære en desentralisering, gjennom delegering av oppgaver ut fra Vegdirektoratet, og å bygge videre på de eksisterende kompetansemiljøer innenfor etaten. Den lokale innflytelse skal bli ivaretatt, og på viktige områder styrkes av den omorganiseringen som finner sted. Forslaget innebærer en organisering med Vegdirektoratet som hovedkontor, regioner med regionkontorer og vegkontorer (ca. 30 stk. til sammen i landet) innenfor den enkelte region samt trafikkstasjoner, evt. «filialer» og servicekontorer lokalt. Ut fra de ulike kontorenes oppgaver og funksjoner, finner Samferdselsdepartementet det hensiktsmessig at regionadministrasjonene betegnes regionkontor og distriktsadmistrasjonene betegnes vegkontor. Vegloven og vegtrafikkloven må revideres i tråd med dette. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med egen odelstingsproposisjon.

En inndeling i følgende fem regioner virker mest rasjonelt:

  • Region øst - Østfold/Akershus/Oslo/Hedmark/Oppland

  • Region sør - Buskerud/Vestfold/Telemark/Aust-Agder/Vest-Agder

  • Region vest - Rogaland/Hordaland/Sogn og Fjordane

  • Region midt - Møre og Romsdal/Sør-Trøndelag/Nord-Trøndelag

  • Region nord - Nordland/Troms/Finnmark

Regjeringen ønsker en overføring av midler fra administrative oppgaver over til utbyggings- og vedlikeholdsoppgaver på vegnettet. Dette vil komme hele landet til gode. Nåværende fylkesgrenser er historisk betinget og de er stadig mindre funksjonelle i samferdselssammenheng. Mobiliteten i samfunnet er økende, også på tvers av fylkesgrenser. Det er viktig å kunne se større geografiske områder under ett. Det er sentralt at regionene i størst mulig grad omfatter hele stamvegruter og dermed gir mulighet for samordning innenfor nasjonale transportkorridorer. Større regioner er også viktig for å få en mest mulig enhetlig vegstandard. Dette er av spesiell betydning for næringslivet i distriktene.

Forholdet Vegdirektoratet - region

Det vil skje en delegering av oppgaver fra Vegdirektoratet til regionene. Budsjettet til drift og vedlikehold fordeles til region med beslutningsmyndighet for videre tildeling innen regionen. Det vil bli lagt vekt på at prioriteringer og beslutninger som angår regionen (stamvegprioriteringer, drift, vedlikehold osv.) skal behandles og til dels avgjøres innenfor regionen. En inndeling i større regioner legger godt til rette for en ytterligere delegering av oppgaver, bl.a. anbudsavgjørelse og lignende. Det foreslåtte antall regioner er av om lag samme omfang som for de andre transportetatene. Dette vil bidra til å forenkle regional samordning og planlegging på tvers av transportsektorene.

Departementet har vurdert en modell med noe flere regioner. Det vil gi mindre funksjonelle regioner målt etter kriterier som folketall, tilstrekkelig sammenhengende stamvegruter og funksjonelle transportregioner. Dessuten vil økning i antall regionkontorer redusere muligheten til å bygge opp sterke regionale kompetansemiljøer. Dette vil svekke muligheten for å overføre oppgaver fra Vegdirektoratet til regionene, og dermed motvirke et formål med reformen. Det utvidede nettet av vegkontorer vil sikre at kompetansemiljøer og den utstrakte lokalkunnskap som dagens vegkontorer har opparbeidet, utnyttes og videreutvikles.

De nye vegkontorene

Basiskompetanse innen bl.a. planlegging, vegforvaltning og tilsyn med vegnettet må bygges opp i det enkelte distrikt, gjennom å opprette ca 30 vegkontorer med slike funksjoner innenfor regionene. Publikumsrettet og operativ virksomhet konsentreres om distriktsnivået. For øvrig vil vegkontorene variere i antall medarbeidere og kompetanse ut fra de oppgavene som ligger innenfor det enkelte distrikt og den enkelte region. De nye vegkontorene vil styrke nærheten til kommunene og gi økt lokalkunnskap ved distriktsadministrasjonen. Distriktslederne må gis tilstrekkelig myndighet innen sine oppgaveområder. Distriktslederne vil dessuten bli sentrale i styring og samordning av vegvesenets virksomhet mellom distriktene i regionen.

Ledelse

Den foreslåtte omorganiseringen krever vesentlig færre ledere enn dagens organisering. Dette frigjør ressurser til vegvesenets primæroppgaver. Avstanden mellom utøvende ledelse på distriktsnivå og etatsledelse på direktoratsnivå kortes ned i forhold til dagens organisering. Regionledelsen vil delta aktivt i vegdirektørens etatsledelse, og ledelsen ved vegkontorene kan delta i ledelsen i regionen.

Nærmere om forslaget

Den overordnede politiske styring må legge vekt på mål og resultatkrav, jf. de mål og resultater som blir fastlagt ved Stortingets behandling av Nasjonal transportplan og de årlige budsjettene. Dette er nødvendig for å unngå unødig detaljstyring. Det er viktig at vegvesenet, som de andre transportetatene, selv får anledning til å velge nødvendige virkemidler for å nå de fastsatte mål. Hensiktsmessig organisasjonsform er et sentralt virkemiddel i denne sammenheng. Forslaget er sammenfallende med Statens vegvesens eget forslag til organisasjon. Det støttes også av de ansattes organisasjoner.

Forslaget innebærer en svært desentralisert organisasjon, som gir økt effektivitet som følge av større samordning og utnyttelse av vegvesenets samlede kompetanse. I tillegg gir det større fleksibilitet i oppgavefordeling og beslutningsnivå. Vegvesenets forhold til publikum, kommuner og andre samarbeidspartnere og interesseorganisasjoner skal videreutvikles og styrkes gjennom det utvidede nettet av vegkontorer.

Vegdirektoratets forslag har ikke vært på formell høring i fylkeskommunene, noe som særlig har vært påpekt av enkelte fylkeskommuner. Selv om dette er et statlig forvaltningsorgan, skulle dette ideelt sett ha vært gjort. Av hensyn til hele vegvesenets organisasjon og de ansatte involvert i omstillingen er det svært viktig at omstillingsprosessen og avklaringer i tilknytning til denne gjennomføres på kort tid. Statens vegvesen skal i tillegg til å omorganisere forvaltningsdelen, også omorganisere produksjonsvirksomheten. Disse to prosessene er svært omfattende, og vil involvere om lag 10 000 ansatte. Prosessene kan ikke ses uavhengig av hverandre, og en utsettelse på forvaltningsdelen vil medføre en utsettelse også på produksjon.

Av hensyn til tempo i omorganisering av produksjonsvirksomheten er det nødvendig at forvaltningsdelen får en avklart organisering denne høsten. Omorganiseringen av forvaltningsdelen planlegges gjennomført fra 1.1.2003. En slik framdrift forutsetter avklaring av det politiske grunnlaget før 2002. Departementet anser disse hensyn som svært tungtveiende for rask framdrift.

Samferdselsdepartementet legger vekt på at den lokale innflytelse skal bli ivaretatt, og på viktige områder styrket av den omorganiseringen som finner sted. Omorganiseringen vil gi et mer effektivt styringssystem, som skal ivareta økt regional og kommunal folkevalgt innflytelse. Fylkeskommunenes rolle ivaretas bl.a. gjennom avgjørende fylkeskommunal innflytelse i prioriteringer av investeringsrammen til riksveger unntatt stamveger. Hensynet til fylker som ikke har regionkontor og der det er stor geografisk avstand til regionkontoret, vil bli prioritert. Det synes mest aktuelt at Statens vegvesen i fylkeshovedstaden oppretter en liten enhet tilknyttet regionkontoret med høy kompetanse og tilstrekkelig beslutningsmyndighet for å ivareta løpende kontakt med fylkeskommunen. Ved hvert regionkontor skal en egen stab bidra til å styrke den samlede kontakt og oppfølging av saker mot fylkeskommunene i regionen. Samlet sett vil dette etter Samferdselsdepartementets vurdering gi en minst like god oppfølging av fylkeskommunen som i dag. I denne forbindelse er det også viktig å være oppmerksom på at regionaliseringen fører til at oppgaver vil bli ført ut fra Vegdirektoratet til regionene. Dette reduserer avstanden mellom fylkeskommunene og Statens vegvesen.

De nye vegkontorene blir vegvesenets hovedsamarbeidspartner med kommunene, med ansvar for de fleste saker av lokal karakter. Pga. den sterke desentraliseringen med ca 30 vegkontor, vil det bli større nærhet mellom vegkontorene og kommunene enn dagens organisering med 19 vegkontor gir rom for. Løpende kontakt i plansaker skal skje mellom kommunene og vegkontoret. Det legges opp til at saker skal kunne ferdigbehandles nærmest mulig brukerne og kommunene.

Ny organisering av produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen

Bakgrunn

Formålet med å omorganisere Statens vegvesens produksjonsavdeling er å effektivisere virksomheten slik at vi får mer ut av pengene som brukes til vegformål. En nødvendig forutsetning for effektivisering av virksomheten er økt konkurranseutsetting av Statens vegvesens oppgaver, der også vegvesenet selv kan konkurrere om oppdragene. Samtidig er Samferdselsdepartementet opptatt av at strategiske vegfaglige hensyn ivaretas, og at staten har sektorpolitiske målsettinger med å ha en statlig tjenesteleverandør på produksjonssiden innen samferdselsområdet.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra Regjeringen Stoltenberg ble det lagt frem et forslag om at Statens vegvesens produksjonsvirksomhet skal organiseres som en divisjon innenfor etaten fra 1.1.2003, hvor 70 pst. av produksjonsvirksomheten skulle konkurranseutsettes i løpet av en fireårsperiode. Med grunnlag i «Sem-erklæringen» og samarbeidsregjeringens ønske om å gjennomføre full konkurranseeksponering av vegvesenets produksjonsavdeling, er det på dette området nødvendig med endring i forhold til St.prp. nr. 1. I den forbindelse er det etter departementets vurdering naturlig og riktig også å vurdere produksjonsvirksomhetens organisasjonsform.

Samferdselsdepartementet har i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 redegjort for utviklingen i arbeidet med organiseringen av produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen.

Produksjonsvirksomheten kan i dag ikke delta i konkurranse med andre. Som del av et statlig forvaltningsorgan er produksjonsvirksomheten i dag underlagt rammebetingelser som gjør forholdene svært forskjellige fra det private opererer under. Dette gjelder særlig økonomiske rammebetingelser knyttet blant annet til at produksjonsvirksomheten ikke kan ta opp lån til investeringer i produksjonsutstyr, og investeringene følgelig må sees i sammenheng med statsbudsjettet. Videre er det med dagens organisering ulik avgiftsbelastning, og forskjeller i organisatoriske, juridiske og personalpolitiske rammebetingelser. Effektiviseringsgevinsten vil sannsynligvis være større jo mer som konkurranseutsettes og jo mindre direkte tildeling blir brukt. Økt konkurranseutsetting må kombineres med ivaretakelse av samfunnsmessige hensyn, jf. omtale i det følgende.

Potensiell effektiviseringsgevinst er til en viss grad uavhengig av organisasjonsmodell, men forskjeller i rammebetingelser mellom modellene vil også kunne påvirke mulighetene for effektiv drift. Det er viktig at statlig produksjonsvirksomhet og konkurrentene har like rammebetingelser. Produksjonsvirksomhetens organisasjonsform må derfor vurderes. Valg av organisasjonsform vil også være avgjørende for i hvilken grad produksjonsvirksomheten kan være med i konkurransen.

Sentrale problemstillinger

Bruk av forhandlede kontrakter

Konkurranseutsetting er som nevnt et viktig virkemiddel for å oppnå større effektivisering. Forhandlede kontrakter kan være hensiktsmessig med hensyn til små og kompliserte oppdrag som er vanskelig å definere i et anbud. Forhandlede kontrakter kan være tidsbesparende for myndighetssiden ved at det ikke er nødvendig med så detaljerte spesifikasjoner som ved bruk av anbud. Det kan dessuten være uforholdsmessig kostbart å utlyse små oppdrag på anbud. Denne kontraktsformen må begrenses til å gjelde for mindre oppdrag som er vanskelig å spesifisere i et anbud, jf. også omtale av de ulike modellene.

Samfunnsmessige/strategiske hensyn

Muligheten for å ivareta strategiske hensyn er viktig i diskusjonen om organiseringen av produksjonsvirksomheten. Strategiske hensyn omhandler kompetanseoverføring til byggherrefunksjon, FoU, beredskap og markedskorrektiv.

Dagens modell (og divisjonsmodellen) kan gi uklare roller med hensyn til byggherrerollen kontra entreprenørrollen. Opprettelse av et selskap vil gi en klarere rollefordeling og en større rollebevissthet. En tydeliggjøring av roller og ansvar kan føre til økt profesjonalitet både hos bestiller og utfører og en styrking av byggherrefunksjonen. Myndighetssiden bør ikke basere seg på at produksjonsavdelingen skal bidra til å dekke byggherresidens kompetansebehov. Dette behovet bør i utgangspunktet dekkes gjennom overføring av kompetanse når skillet mellom myndighetssiden og produksjon etableres, og vedlikeholdes og videreutvikles gjennom opplæring og ekstern rekruttering. Myndighetssiden må utvikle sin kompetanse som bestiller i et marked der en større del av oppgavene er konkurranseutsatt.

Statens vegvesen har i samarbeid med Samferdselsdepartementet et nasjonalt ansvar knyttet til forskning og utvikling innen vegproduksjon rettet mot bedre tekniske løsninger og en mer effektiv produksjon. Statens vegvesen har en relativt omfattende FoU-virksomhet i dag. Dette skjer i hovedsak i regi av myndighetssiden, men egen produksjon har vært brukt som virkemiddel. FoU-virksomheten må videreføres både i myndighetsdelen og i produksjonsvirksomheten. I et statlig aksjeselskap vil selskapet drive med FoU-virksomhet ut ifra sine behov. Myndighetsdelen vil drive med FoU-virksomhet ut ifra samfunnsmessige behov, fordi Statens vegvesen har samfunnsmessige mål å ivareta. FoU-elementer vil kunne inngå i kontrakter med egen produksjonsvirksomhet og private entreprenører.

Beredskapsfunksjonen vil kunne ivaretas gjennom kontrakter og særskilte beredskapsplaner. Samferdselsdepartementet mener at beredskap i ekstremsituasjoner som for eksempel ras eller flom kan tildeles direkte til den mest hensiktsmessige utfører, og ikke trenger å lyses ut i en ordinær anbudsrunde. Her kan det også inngås rammeavtaler som vil kunne synliggjøre kostnadene knyttet til beredskapsfunksjonen. Departementet mener at myndighetssiden i all hovedsak bør kunne sikre beredskapen gjennom drifts- og vedlikeholdskontrakter evt. beredskapskontrakter, enten dette er med private eller med egen produksjonsvirksomhet.

Vegvesenet ønsker å beholde muligheten for bruk av forhandlede kontrakter for å kunne bruke produksjonsvirksomheten som et markedskorrektiv inntil virksom konkurranse er etablert i grisgrendte strøk. Dette innebærer at vegvesenets argument for bruk av forhandlede kontrakter i denne sammenhengen er av kortsiktig karakter. Departementet vil påpeke at produksjonsvirksomheten også vil kunne pålegges å gi anbud i bestemte deler av landet dersom et konkurrerende marked ikke eksisterer, eller bli pålagt å gi anbud dersom ingen andre anbud kommer inn i den ordinære anbudsrunden. Sistnevnte løsning praktiseres i Finland.

Det har innenfor entreprenørnæringen de siste årene vært en utvikling mot færre og større entreprenører. Departementet mener at produksjonsvirksomheten vil kunne fungere som et markedskorrektiv i og med at den blir et stort selskap i markedet. Et selskap vil på en bedre måte kunne korrigere markedet enn både dagens modell og en divisjonsmodell. Dette skyldes at et selskap raskere kan omstille seg og gå inn i nye segmenter.

Rettslige problemstillinger

Når det gjelder konkurransesituasjonen er tre forhold sentrale; Mulighet for direkte tildeling av oppdrag fra myndighetsdelen til produksjonsavdelingen (egenregi), mulighet for å levere anbud på oppdrag fra myndighetssiden i Statens vegvesen og mulighet for å delta i konkurranse eksternt. Regelverket som gir føringer for produksjonsvirksomheten på dette området er komplekst.

EØS-avtalens bestemmelser om offentlig støtte oppstiller et generelt forbud mot støtte gitt av statsmidler. Støtteforbudet favner vidt og omfatter både direkte støtte i form av tilskudd, og indirekte støtte som for eksempel skattefordeler som begunstiger enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer. Det vil kunne foreligge støtte i alle de tilfeller en markedsaktør får en økonomisk fordel som andre markedsaktører ikke får tilgang til.

Dersom vegvesenets kommersielle virksomhet skulle foregått innenfor forvaltningsorganet (som ville vært tilfelle i en divisjonsmodell), ville det foreligge en mulighet for kryssubsidiering. Innsynsdirektivet, Kommisjonsdirektiv 80/723, stiller en del krav til slike virksomheter for å bl.a. unngå at den delen av foretaket som driver alminnelig forvaltningsvirksomhet, kryssubsidierer den delen av virksomheten som i utgangspunktet skal drive kommersielt. Muligheten for kryssubsidiering reduseres sterkt ved å skille produksjonsvirksomheten ut i eget selskap, og ved at det samtidig legges opp til full konkurranseutsetting sammen med direkte forhandling i noen svært begrensede tilfeller.

For at produksjonsvirksomheten skal kunne tildeles oppdrag direkte gjennom forhandlede kontrakter, vil departementet vise til EU-domstolens rettspraksis hvor det fremgår at den «vesentligste» delen av virksomheten må være rettet inn mot staten. Dette medfører at adgangen for produksjonsvirksomheten organisert som et statsaksjeselskap til å delta i konkurranse om levering av ytelser til andre oppdragsgivere enn staten selv, er begrenset. Det er ikke avklart hva som ligger i «vesentlig del», men «Teckal-dommen» viser at den kommersielle delen må kun utgjøre en marginal del av virksomheten for at forhandlede kontrakter skal kunne brukes (for forsyningssektoren er denne grensen 20 prosent). I tillegg må staten ha en svært sterk kontroll over selskapet. Kravet om kontroll vil være oppfylt dersom staten eier alle aksjene i selskapet. Dersom disse to vilkårene er oppfylt er det ikke noen juridiske begrensninger i adgangen til å tildele oppdrag til selskapet direkte gjennom bruk av forhandlede kontrakter (direkte tildeling).

Regelverket setter enkelte krav for at produksjonsvirksomhetens skal kunne delta i konkurranse i divisjonsmodellen blant annet pga. muligheter for kryssubsidiering, og ovennevnte vilkår må oppfylles dersom vegvesenet skal kunne bruke forhandlede kontrakter (direkte tildeling) i selskapsmodellen. Målet med ny organisering er effektivisering. Dette medfører at konkurransehensyn bør vektlegges sterkere enn muligheten for å bruke forhandlede kontrakter. Av tilknytningsformene som Samferdselsdepartementet har vurdert, er det aksjeselskapsformen som har flest likhetstrekk med privat sektor.

Samferdselsdepartementets vurderinger av de ulike modellene

Samferdselsdepartementet har i hovedsak vurdert tre ulike organisasjonsmodeller som aktuelle organisasjonsformer; Divisjonsmodell, statsforetak og statlig aksjeselskap.

Divisjonsmodellen innebærer at produksjonsvirksomheten vil være underlagt vegdirektøren og fortsatt vil være en del av staten og forvaltningsorganet Statens vegvesen, og følge statlig regelverk for budsjettering. I en divisjon er de ansatte underlagt tjenestemannsloven. En divisjon kan ikke ta opp lån i det private markedet til investeringer i bygg og maskiner.

Departementet legger opp til at produksjonsvirksomheten vil kunne delta i konkurranse om oppdrag fra myndighetssiden. Produksjonsvirksomheten kan i utgangspunktet også få oppdrag ved bruk av forhandlede kontrakter. Det kan imidlertid være nødvendig med begrensninger på produksjonsvirksomhetens adgang til å delta i konkurranse eksternt. Dette er delvis knyttet til selve organisasjonsformen, og forsterkes dersom produksjonsvirksomheten skal delta i konkurranse og samtidig motta oppdrag gjennom forhandlede kontrakter. Kombinasjonens forhandlede kontrakter og konkurranseutsatt virksomhet reiser en rekke uavklarte spørsmål. Det vil være avgjørende at likebehandling av leverandørene etterleves og følges opp slik at den statseide produksjonsvirksomheten ikke kan sies å ha hatt informasjonsfordeler. Likebehandling kan i praksis bli vanskelig å ivareta ved en divisjonsmodell. Med de tette båndene som i et slikt tilfelle foreligger mellom oppdragsgiver og oppdragstaker, vil det være vanskelig å påvise at produksjonsdelen ikke har hatt fordeler som de andre aktørene ikke har hatt. Det vil avgjort være mindre adgang til å delta i konkurranse med eksterne aktører innenfor divisjonsmodellen enn innenfor selskapsmodellene.

En divisjon er underlagt alle deler av det statlige regelverket, for eksempel det offentlige innkjøps- og avgiftsregelverket. Dette kan representere en konkurranseulempe når produksjonsenheten eventuelt skal konkurrere med private aktører som ikke er underlagt det samme regelverket. På den annen side vil produksjonsenheten ha klare konkurransefortrinn sammenliknet med private aktører, for eksempel knyttet til at en divisjon ikke kan gå konkurs. En blandet finansiering (forhandlede kontrakter kombinert med konkurransedeltakelse) vil ha liten troverdighet i markedet, blant annet pga. muligheter for kryssubsidiering. Dette kan blant annet medføre at private konkurrenter ikke oppfatter konkurransen som reell og derfor unnlater å delta, noe som igjen svekker effektiviseringsgevinsten som følge av konkurranseutsetting. Disse problemene reduseres ved full konkurranseutsetting, slik det legges opp til i en ny organisasjonsmodell. Departementet mener en divisjonsmodell med såkalt blandet finansiering vil være en kortsiktig og lite stabil løsning med hensyn til organisering av produksjonsvirksomheten. Modellen vil skape habilitetskonflikter og liten troverdighet i markedet. Hvordan omverdenen oppfatter produksjonsvirksomheten som en aktør i markedet, vil være viktig. Disse problemene unngås i langt større grad ved selskapsmodellen.

Statsforetak og statlig aksjeselskap er selskapsmodeller som innebærer et klarere organisatorisk skille mellom myndighetsutøvelse og produksjon. Statsforetak er utformet med sikte på organisering av statlig næringsvirksomhet som er etablert og/eller drives med sikte på å realisere bestemte sektorpolitiske mål. Statsforetak er en relativt lite brukt organisasjonsform, og ikke kjent internasjonalt. Disse to modellene innebærer en klar rollefordeling mellom staten som eier og selskapsledelsen. Forvaltningen av eierskapet i disse modellene kan ligge hos Statens vegvesen eller hos departementet. I praksis vil et statsforetak og et statsaksjeselskap være identiske på de fleste områder. Hovedforskjellen ligger i at et statsforetak ikke kan gå konkurs.

Statsaksjeselskapsformen er velprøvd. Den regulerer på en velkjent måte styrings- og kontrollforholdet mellom eier og selskap. Statsaksjeselskap er en kjent organisasjonsform, også internasjonalt. En slik modell vil gi produksjonsvirksomheten mest mulig like rammevilkår med de private konkurrentene. Dette er nødvendig for at produksjonsvirksomheten skal kunne drive effektivt og hevde seg i konkurranse om oppdrag. Utskilling i eget selskap vil medføre et skille mellom produksjonsdelen og myndighetssiden som vil gi troverdighet i markedet. Dette skillet vil også føre til at likebehandlingsprinsippet for offentlige anskaffelser vil være enklere å følge.

Når det gjelder kontrakter mellom et statlig selskap og et statlig forvaltningsorgan, er hovedregelen og utgangspunktet at egenregibetraktninger ikke kan legges til grunn. Det finnes imidlertid unntak fra denne hovedregelen, jf. avsnittet ovenfor om rettslige problemstillinger. En løsning med selskap vil kunne være problematisk i forhold til forhandlede kontrakter i stor utstrekning. Hovedformålet for selskapet vil imidlertid være å utføre oppdrag for Statens vegvesen. Deltagelse i konkurranse for andre oppdragsgivere vil få et relativt begrenset omfang. Med kun et begrenset omfang av deltakelse i ekstern konkurranse og sterk statlig kontroll over selskapet, vil det kunne være mulig å akseptere en begrenset bruk av forhandlede kontrakter. Kravet om statlig kontroll vil være oppfylt så lenge selskapet er 100 pst. eid av staten. Økt konkurranseutsetting er en forutsetning for å oppnå effektivisering. Det er også ønskelig å redusere omfanget av bruk av forhandlede kontrakter av kommersielle grunner, idet troverdigheten i markedet kan reduseres og det kan bli stilt spørsmål ved om det foreligger kryssubsidiering dersom dette brukes i stor utstrekning.

Det ligger en effektiviseringsgevinst i å organisere produksjonsvirksomheten som et aksjeselskap. Selskapet vil ikke være underlagt statlige budsjettprosesser. Dette medfører blant annet en større fleksibilitet ved å kunne lånefinansiere investeringer i produksjonsutstyr. Selskapsmodellen rendyrker funksjonene (bestiller og utbygger) slik at produksjonsdelen og myndighetsdelen kan fokusere bedre på sine roller. Dette kan føre til en større bevissthet rettet mot blant annet risikohåndtering og produktivitet. Videre vil et statlig selskap være underlagt samme innkjøps- og avgiftsreglement som private selskaper, noe som medfører mer like rammebetingelser.

Samferdselsdepartementet mener at det er mulig å ivareta de strategiske hensynene i en statlig aksjeselskapsmodell, jf. tidligere omtale av strategiske hensyn. Kompetanseoverføring mellom produksjonssiden og myndighetsiden har vært framholdt som et viktig argument for dagens organisasjon. Samferdselsdepartementet vil understreke betydningen av høy kompetanse hos bestiller/byggherre. Etter departementets oppfatning vil kompetanseoppbygging i en selskapsmodell ikke skille seg særlig fra kompetanseoppbygging i en divisjonsmodell. Som vist tidligere vil en selskapsmodell på en bedre måte enn dagens modell og en divisjonsmodell kunne fungere som markedskorrektiv.

Departementets konklusjon og implementering av ny organisasjonsmodell

Det er sentralt at målet for omorganiseringen av produksjonsvirksomheten er klart definert og danner grunnlaget for valg av organisasjonsform. Selskapsformen vil medføre økt effektivitet.

Samferdselsdepartementet vektlegger at effektivisering fordrer økt konkurranseutsetting av Statens vegvesens oppgaver. Departementet legger opp til full konkurranseutsetting av vegvesenets oppgaver, der bruk av forhandlede kontrakter begrenses til mindre oppdrag som er vanskelig å spesifisere i et anbud. For å gjøre dette på en troverdig måte, også med hensyn til gjeldende regelverk, fremstår selskapsmodellen som den mest hensiktsmessige. Organisering som selskap, vil skape klare ansvars- og styringsforhold mellom myndighetsorganet som bestiller og produksjonsvirksomheten som utfører.

Samferdselsdepartementet tilrår dermed å organisere produksjonsvirksomheten som et statlig aksjeselskap. Etableringen av et statlig aksjeselskap og overgang til full konkurranseutsetting innebærer omfattende omstillingskrav. Det vil følgelig være behov for en omstillingsperiode, både for myndighetssiden og produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen.

Produksjonssiden må arbeide med å endre bedriftskulturen fra å være forvaltningsorientert til å bli forretningsorientert, samt foreta konkrete endringer innenfor ressursdisponering, kompetanse og systemer. Forvaltningssiden har behov for å opparbeide ytterligere bestiller- og byggherrekompetanse. Forvaltningssiden er per i dag ikke klar til å operere med full kontraktsstyring av vegproduksjonen, og har ikke operasjonalisert den strategiske bruken av egenproduksjonen tilstrekkelig. Statens vegvesen fremhever særlig at byggherreorganisasjonen på forvaltningssiden ikke er tilstrekkelig utviklet til raskt å kunne levere styring/beskrivelse av konkurranseutsetting når det gjelder driftsoppgaver. Departementet er klar over at vegvesenet står overfor store utfordringer knyttet til konkurranseutsetting av sine oppgaver, særlig knyttet til drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Departementet vil derfor, i samarbeid med Vegdirektoratet, utarbeide delmål for konkurranseutsetting i det videre arbeidet med omorganiseringen. Det er viktig at omstillingen planlegges og styres mot et hovedmål, med fastsatte delmål underveis. Eksempel på delmål kan som nevnt være grad av konkurranseutsetting i form av åpne anbud, samt milepæler innen byggherre- og produksjonsstrategi. Statens vegvesen anser tre år fra 1.1.2002 som tilstrekkelig for å oppnå full konkurranseutsetting innen anlegg og deler av vedlikeholdet, mens etaten mener det kan være nødvendig med lengre overgangsperiode for drift og mindre vedlikeholdsoppgaver. Samferdselsdepartementet vil i samarbeid med Vegdirektoratet arbeide videre med problemstillinger bl.a. knyttet til krav til opptrapping til full konkurranseutsetting. Departementet ser det som nødvendig at overgangen til selskap kan skje så raskt som mulig.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken i vårsesjonen 2002, herunder spørsmålet om forvaltning av eierskap til selskapet.

Alternativ bruk av ferjetilskudd

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Samferdselsdepartementet, side 107, blir det vist til dagens ordning med forskottering som en mulig del av en finansieringsløsning for ferjeavløsningsprosjekter. Regjeringen ser positivt på at de eventuelt innsparte midler ved slike ferjeavløsningsprosjekter synliggjøres og tas hensyn til, og vil komme tilbake til dette der det er aktuelt.

Naturgassferjer

Beregninger viser at overgang fra dieseldrift uten rensetiltak til naturgassdrift i ferjer under normale forhold vil redusere utslippene av NOx med 90 pst. og utslippene av CO2 med 20 pst. per fartøy. En overgang til naturgassdrift for hele riksvegferjeflåten vil redusere Norges totale utslipp av NOx med om lag 2,4 pst. Bruk av rensetiltak på dieselferjer vil imidlertid kunne ha like god effekt for NOx til en lavere kostnad.

Gassdrevne ferjer forutsetter et fungerende og sikkert distribusjonssystem for flytende gass (LNG). Produksjon av LNG foregår i dag kun på Tjeldbergodden. Det arbeides imidlertid med planer for LNG-produksjon ved Kollsnes og Kårstø. De mest aktuelle strekningene for bruk av naturgassferjer (stamvegsambandene Stavanger-Trondheim samt hovedsamband over Trondheimsfjorden) ligger alle i rimelig nærhet til et av disse tre ilandføringsstedene. Ingen av de ferjesambandene som peker seg ut som egnet for overgang til naturgassdrift, har ferjer som er modne for utskiftning. St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan viser til at det særlig er utkantsamband som har ferjer som i liten grad er tilpasset dagens krav til næringstransport. I løpet av planperioden er det likevel aktuelt å sette inn et mindre antall nye ferjer for kapasitetsøkning på samband med sterk trafikkvekst som kan ligge til rette for naturgassdrift.

Ifølge Vegdirektoratet mener kompetente skipsverft at naturgassdrevne ferjer kan bygges for 10-12 pst. høyere byggekostnader enn en konvensjonell ferje. Det er også grunn til å nevne systemkostnader ved å følge opp alternativ teknologi og mindre fleksibilitet i ferjesystemet. Drift av naturgassferjer er i dag dyrere også pga. krav til økt bemanning. Dersom dette kravet faller bort, og ferjene sikres stabil forsyning av naturgass til konkurransedyktige priser, vil driftskostnadene kunne bli på linje med tilsvarende konvensjonelle enheter.

Regjeringen mener det bør satses på distribusjon og bruk av naturgass innenlands der dette gir miljømessig positive effekter, og vil derfor gi tilsagn om kontrahering av naturgassferjer i de samband som ligger til rette for dette.

Kap. 4320 Statens vegvesen

På side 102 i Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1 (2001-2002) under omtalen av post 02 Diverse gebyrer, er det bl.a. foreslått innført gebyr for myndighetskontroller av kjøretøy for transport av farlig gods. Med bakgrunn i en ny vurdering av hjemmelsgrunnlaget, har Samferdselsdepartementet kommet til at det per i dag ikke kan kreves gebyr for Statens vegvesens myndighetskontroll av kjøretøy for transport av farlig gods. Følgelig frafalles forslaget fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) om å innføre et slikt gebyr fra 1.1.2002. Forventet inntektsbortfall som følge av forannevnte er begrenset, og forslaget til bevilgning på kap. 4320, post 02, foreslås opprettholdt.

Om hurtigruteavtalen

Den nye hurtigruteavtalen er fortsatt til vurdering i EFTAs overvåkningsorgan ESA, jf. omtale på side 148 i Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1 (2001-2002). ESA mener at den nye avtalen ikke er forenlig med EØS-avtalen. For at ESA skal kunne godkjenne avtalen, må derfor Regjeringen gi signaler om større åpenhet og dermed mulighet også for andre enn hurtigruteselskapene til å kunne komme med tilbud om slike tjenester ved eventuelle senere kjøp. Det må utarbeides et forslag til nødvendig offentlig tjenestekjøp. I tillegg mener ESA at det er nødvendig med en avgrensning av avtaleperioden fra 2002 tilpasset den tid som er nødvendig for å gjennomføre en slik prosess og oppstart av drift. Regjeringen vil arbeide for å finne en løsning sammen med ESA for at den nye avtalen skal kunne iverksettes fra 1. januar 2002. Dette kan innebære at avtaleperioden blir kortere enn fem år. Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere omtale av saken på en egnet måte når den er avklart med ESA.

Om avvik mellom Samferdselsdepartementets/Stortingets signaler og Jernbaneverkets handlingsprogram

Jernbaneverket (JBV) har i oktober 2001 fastsatt endelig handlingsprogram for perioden 2002-2005. Handlingsprogrammet er en konkretisering av disponeringen av de planrammene som ble fastsatt, og føringene som ble gitt, ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 46 (1999-2000)/Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal transportplan (NTP) 2002-2011. Etatene har i henhold til opplegget skissert i NTP, selv hatt ansvaret for å fastsette handlingsprogrammene innenfor de politiske prioriteringer som følger av meldingen og Stortingets behandling av den.

Det viser seg å være enkelte avvik mellom prioriteringene i JBVs handlingsprogram og de signaler/føringer som tidligere er gitt fra departementet og Stortinget. F.eks. har JBV i handlingsprogrammet lagt opp til å utsette gjennomføringen av prosjektet Ski stasjon fra første fireårsperiode til siste seksårsperiode. Dette er ikke i overensstemmelse med prioriteringene i NTP. JBVs endelige handlingsprogram er dermed ikke i tråd med omtalen av Oslopakke 2 i St.prp. nr. 1 (2001-2002), side 138. Samferdselsdepartementet vil følge opp dette overfor JBV på egnet måte. Departementet vil på vanlig måte komme tilbake til eventuelt behov for endringer i forhold til prioriteringene i NTP i samband med oppfølgingen i de årlige budsjettene.

3.4.12 Miljøverndepartementet

Kap. 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)

Post 01 Driftsutgifter

For å gi rom for noen av omprioriteringene på Miljøverndepartementets budsjett, foreslås driftsutgiftene redusert med i alt 5,0 mill. kroner. Reduksjonen vil bli kompensert ved et sterkere fokus på effektivisering og ved bedre samordning av arbeidet mellom virksomhetene. Reduksjonen foreslås fordelt på følgende måte:

Kap. 1400 Miljøverndepartementetkr 790 000
Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltningkr 560 000
Kap. 1429 Riksantikvarenkr 390 000
Kap. 1441 Statens forurensningstilsynkr 915 000
Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverkkr 2 000 000
Kap. 1471 Norsk Polarinstituttkr 345 000

Det vises for øvrig til kort omtale under de aktuelle kapitlene.

I St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv, foreslår Regjeringen å nedlegge Statens naturforvaltningsråd. Departementet tar sikte på å nedlegge rådet med virkning fra 1.1.02.

Post 60 Omstillingsprogram for å gjennomføre kommunereformen, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2,0 mill. kroner til inndekning av forslag under andre poster.

Post 70 Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner

Posten omfatter alle driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner som blir gitt over Miljøverndepartementets budsjett. De frivillige organisasjonene gjør et verdifullt arbeid med å styrke og opprettholde miljøinteressen i befolkningen, og bevilgningen på posten foreslås økt med 2,5 mill. kroner.

Post 72 Miljøtiltak i nordområdene, kan overføres

Gjennom bevilgninger over denne posten er Polarmiljøsenteret i Tromsø bygget opp til å bli en slagkraftig konsentrasjon av miljøkompetanse, noe som kan danne grunnlag for utviklingen av et regionalt miljøsenter for hele Nord-Norge. Bevilgningen under posten foreslås redusert med 1,0 mill. kroner til inndekning av forslag under andre poster. Miljøverndepartementet mener den resterende bevilgningen er tilstrekkelig til å opprettholde et tilfredsstillende nivå på kunnskapsinnhenting og kompetanseutvikling ved Polarmiljøsenteret.

Post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og LA-21, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2,5 mill. kroner til å dekke opp forslag under andre poster.

Post 76 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan overføres

Bevilgningen på posten er foreslått redusert med 2,0 mill. kroner til inndekning av andre forslag.

Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking (jf. kap. 4410)

Post 21 Miljøovervåking og miljødata

Miljøverndepartementet startet i 1999 et nasjonalt overvåkingsprogram for radioaktiv forurensning langs norskekysten med spesiell fokus på Technetium-99. Programmet skal bidra til å gi norske myndigheter nødvendig kunnskap og informasjon til arbeidet med å redusere utslippene av radioaktiv forurensning og til å beskytte helse, miljø og viktige marine næringsinteresser. Programmet følger flere kilder til radioaktiv forurensning, herunder anleggene i Sellafield, Dounreay og La Hague, kilder i Russland samt norske utslipp. Det samles inn prøver fra norske havområder, og viktige fjorder langs kysten blir spesielt undersøkt. Det foreslås å styrke dette overvåkingsarbeidet gjennom ytterligere utvidelse av prøvetaking og målinger, og bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)

Post 30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres

Som følge av opprettelsen av nye nasjonalparker og andre større verneområder i henhold til St.meld. nr. 62 (1991-92), er det behov for å øke bevilgningen til tiltak i disse områdene. Det foreslås derfor å overføre 2,0 mill. kroner til denne posten fra kap. 1427 post 30. Se omtale under kap. 1427 post 30.

Post 31 Tiltak i naturvern- og friluftsområder, kan overføres

I de senere år er det opprettet et betydelig antall nye verneområder (naturreservater). Det er derfor et økt behov for skjøtsels- og tilretteleggingstiltak i disse områdene. Det foreslås derfor å overføre 2,0 mill. kroner til denne posten fra kap. 1427 post 30. Se omtale under kap. 1427 post 30.

Post 32 Skjærgårdsparker m.v., kan overføres

Nye friluftsområder, særlig langs kysten (skjærgårdsparker), medfører økt behov for tilrettelegging og drift. Dette vil også gjelde i områder som ikke lenger skal brukes til forsvars- eller fyrformål og som således kan stilles til disposisjon for friluftsformål. Det foreslås derfor å overføre 1,0 mill. kroner til denne posten fra kap. 1427 post 30. Se omtale under kap. 1427 post 30.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,560 mill. kroner til inndekning av andre forslag. Se omtale under kap. 1400 post 01.

Post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres

Det er fortsatt behov for å sikre nye friluftsområder ved kjøp eller båndlegging. Det er imidlertid et større behov for tilrettelegging, skjøtsel og drift av de områdene som allerede er sikret. Dette er også tilfelle med områder som er vernet etter naturvernloven som nasjonalparker, landskapvernområder og naturreservater. Regjeringen har derfor funnet det nødvendig å overføre til sammen 5,0 mill. kroner fra denne posten til tilretteleggings-, skjøtsels- og driftstiltak i friluftsområder fordelt på postene 30, 31 og 32 under kap. 1426.

Til inndekning av forslag under andre poster, foreslås bevilgningen på posten ytterligere redusert med 1,5 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 1427 post 30 foreslås dermed redusert med til sammen 6,5 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres

Bevilgningen over kap. 1427 post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål er i St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslått redusert i forhold til 2001. Regjeringen foreslår at bevilgningen til kalking og lokale fiskeformål økes med 6,0 mill. kroner. Dette innebærer at med normale nedbørmengder vil kalkingsaktiviteten kunne videreføres omtrent som på dagens nivå.

Kap. 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429)

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,390 mill. kroner til inndekning av andre forslag. Se for øvrig omtale under kap. 1400 post 01.

Post 70 Tilskudd til samarbeidsprosjekt mellom offentlig og privat sektor innenfor kulturminnefeltet, kan overføres

Stortinget har ved flere anledninger gått inn for at det skal opprettes et kulturminnefond for å tilrettelegge for større medvirkning fra private i kulturminnearbeidet. Regjeringen Stoltenberg foreslo å opprette denne tilskuddsordningen som en midlertidig ordning for å undersøke hvor mye frivillige midler en slik ordning kan utløse i et samarbeid mellom offentlig sektor og privat næringsliv.

Regjeringen vil legge fram forslag om et kulturminnefond. Det foreslås derfor nå at denne tilskuddsordningen sløyfes, og at bevilgningen overføres til post 72, Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, under dette kapitlet.

Post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21

Det er stort behov for å styrke arbeidet med å verne og sikre de fredete og verneverdige kulturminnene og kulturmiljøene i Norge. Regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt. Posten foreslås derfor styrket med 15,0 mill. kroner. Av dette er 10,0 mill. kroner overført fra post 70 under dette kapitlet.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,915 mill. kroner til inndekning av andre forslag. Se for øvrig omtale under kap. 1400 post 01.

Post 39 Oppryddingstiltak, kan overføres

Det foreslås en styrking av arbeidet med opprydding i forurensede sedimenter. Bevilgningen til opprydding av PCB og andre miljøgifter på sjøbunnen i forurensede fjorder og havner foreslås økt med 5,0 mill. kroner.

Post 65 Tilskudd til helhetlig vannforvaltning, kan overføres

Tilskuddsordningen har som mål å bedre vannmiljøet i Norge, der en legger vekt på en helhetlig tilnærming til vannforvaltning, særlig knyttet til gjennomføring av det nye rammedirektivet for vannforvaltning. Prosjekter med en tilsvarende helhetlig tilnærming til vannforvaltningen, jf. Jærvassdragene, kan også i særlige tilfeller bli omfattet av ordningen. Posten foreslås derfor økt med 1,0 mill. kroner.

Post 77 Tilskudd til innsamling av PCB-holdige isolerglassruter, kan overføres

Det foreslås å styrke arbeidet med å forebygge PCB-forurensning fra produkter som er i bruk i dag. Regjeringen foreslår at tilskuddet til innsamling av PCB-holdige isolerglassruter økes med 2,0 mill. kroner. Bevilgningsforslaget vil stimulere til økt innsamling av PCB-holdige isolerglassruter.

Kap. 1443 Statens beredskapsansvar mot akutt forurensning

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås at Miljøverndepartementet i 2002 kan overskride bevilgningen under kap. 1443 Statens beredskapsansvar mot akutt forurensning, post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4441 Statens forurensningstilsyn post 02 Inntekter, SFTs beredskaps- og kontrollavdeling i Horten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1465 Statens kartverk

Post 21 Betaling for statsoppdraget

Bevilgningen på posten finansierer statens samlede oppdrag til Statens kartverk. Bevilgningen sikrer at Kartverket bygger opp og vedlikeholder den nasjonale geografiske infrastrukturen, og gjør stedfestet informasjon tilgjengelig på en enkel og effektiv måte. Miljøverndepartementet foreslår at bevilgningen reduseres med totalt 5,0 mill. kroner, hvorav 3,0 mill. kroner i redusert produksjon av digitale landkart og 2,0 mill. kroner gjennom ytterligere effektivisering. Se for øvrig omtale under kap. 1400 post 01.

Større deler av statsoppdraget dekker betydelige kjøp av tjenesteproduksjon som ikke alltid rasjonelt lar seg disponere eller kontrollere innenfor en ettårig ramme. Bedre tilrettelegging av budsjettekniske forutsetninger for Kartverkets drift vil gi administrative og produksjonsmessige gevinster. Det foreslås derfor at det over kap. 1465 Statens kjøp av tjenester av Statens kartverk, post 21 Betaling for statsoppdraget, føyes til stikkordet «kan overføres».

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471)

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,345 mill. kroner til inndekning av andre forslag. Se for øvrig nærmere omtale under kap. 1400 post 01.

3.4.13 Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Modernisering og omstilling i offentlig sektor

Regjeringens mål er å gjøre kvaliteten på offentlige tjenester bedre for brukerne og næringslivet. Dette krever en velfungerende offentlig sektor som er bruker- og kundeorientert, dvs. serviceinnstilt, effektiv og innrettet mot borgernes høyst ulike behov og ønsker.

En velfungerende offentlig sektor skapes av virksomhetene selv, derfor må både kommunene og andre offentlige virksomheter få større frihet og mer ansvar. Virksomhetene og deres ansatte må gis tillit og stimuleres til å løse sine oppgaver på den måten de selv vurderer som mest fornuftig, innenfor politisk bestemte rammer. Handlefrihet og ansvarliggjøring skapes blant annet gjennom fristilling, resultatbasert finansiering og mindre øremerking.

Regjeringen vil skape bedre offentlige tjenester uten at det går på bekostning av tilgangen på arbeidskraft og kompetanse til privat næringsliv. Dette forutsetter at ressursene i offentlig sektor brukes bedre og at den kompetanse og arbeidskapasitet som finnes hos eldre arbeidstakere, yrkeshemmede og uføretrygdede, mobiliseres. Ytterligere utstøting fra arbeidsmarkedet må også forhindres. Et inkluderende arbeidsliv og modernisering av offentlig sektor er to sider av samme sak.

Modernisering er et langsiktig og omfattende arbeid, tuftet på fire hovedprinsipper:

  • Et enklere samfunn

  • Borgernes interesse og brukernes behov

  • Helhet og mangfold

  • Bred forankring.

Regjeringen vil fornye og modernisere offentlig sektor ved bruk av et spekter av virkemidler, som blant annet omfatter konkurranse, valgfrihet, informasjonsteknologi, fristilling, personalpolitikk og resultatbasert finansiering. Sentralforvaltningen bør slankes, bli bedre samordnet og mer effektiv. For å sikre bredest mulig politisk forankring av arbeidet, vil det bli gitt en særskilt redegjørelse for Stortinget på nyåret. Redegjørelsen vil gi en beskrivelse av målene og hovedprinsippene for moderniseringen, samt av strategier, prosesser og virkemidler.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på kap. 1500 post 21 foreslås redusert med 5 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette gjøres ved å redusere bevilgningen til modernisering og omstilling.

Kap. 4520 Statskonsult

Post 05 Inntekter fra sentral opplæring og post 06 Inntekter fra rådgivning

Inntektene under post 05 foreslås økt med 5 mill. kroner og post 06 med 10 mill. kroner. Forslaget om inntektsøkning på 15 mill. kroner på kap. 4520 bygger på en vurdering om at Statskonsult i større grad må øke oppdragene der det er betalingsvilje og ved at oppdrag/tjenester selges til markedspris.

Kap. 1542 Tilskudd til Statens pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner. Dette er en følge av forslag om at Arbeidsforskningsinstituttet ikke omdannes til stiftelse, men fortsetter som forvaltningsorgan inntil omdanning til aksjeselskap. Det vises til omtale under kap. 1574 Arbeidsforskningsinstituttet.

Kap. 1547 Gruppelivsforsikring

Post 01 Driftsutgifter

Utgiftene til gruppelivsforsikringsordningen ble fram til og med budsjettet for 2000 bevilget under kap. 1542, post 01 med stikkordet overslagsbevilgning. Utgiftene på dette området er fullt ut regelstyrte, og ved en inkurie ble ikke bevilgningene i 2001 og 2002 på posten foreslått med dette stikkordet. Det foreslås å gjeninnføre stikkordet i 2002.

Kap. 2470 Statens Pensjonskasse

Post 24 Driftsresultat

Det legges til grunn at omfanget av Statens Pensjonskasses virksomhet for 2002 er relativt forutsigbart innenfor forretningsdriften. Behovet for å bygge opp et reguleringsfond anses dermed å være nokså beskjedent. Avsetningen til reguleringsfondet foreslås derfor redusert med 18 mill. kroner til 1,21 mill. kroner, samtidig som kravet til driftsoverskudd (post 24 Driftsresultat) settes opp med 18 mill. kroner til 26,656 mill. kroner.

Kap. 1560 Pristilskudd

Post 70 Til regulering av forbrukerprisene

Tilskuddsordningene under dette kapitlet består av frakttilskudd for bensin og autodiesel og særtilskudd til Nord-Norge. Formålet med tilskuddene er å bidra til å jevne ut prisforskjeller mellom ulike områder for de aktuelle varene.

Både frakttilskuddsordningen for bensin og autodiesel og ordningen med særtilskudd for Nord-Norge foreslås avviklet fra 1.1.2002.

Tilskuddene til bensin og autodiesel utbetales til oljeselskapene slik at disse ved salg til bensinforhandlere maksimalt krever et frakttillegg på 7 øre per liter inkl. mva. Erfaringene fra de siste årene viser at ordningen ikke har hatt de ønskede virkninger på bensinprisene. Konkurransetilsynets prisspredningsundersøkelser for bensin viser tidvis stor spredning i bensinpriser i Norge, og prisforskjellene er større enn det som følger av ulike fraktkostnader. Årsaken til prisforskjellene er trolig å finne i varierende grad av konkurranse i ulike lokale markeder. Selv om tilskuddssatsene er høyest i distriktene, går likevel en relativt stor del av den samlede bevilgningen til mer sentrale strøk som følge av høyere trafikktetthet. Den distriktsmessige betydningen av ordningen er begrenset, og ordningen kan avvikles uten store konsekvenser. Satt opp i mot andre prioriterte oppgaver, i en situasjon med generelt stramme budsjettrammer, ønsker regjeringen ikke å prioritere en frakttilskuddsordning med begrenset distriktsmessig betydning. Frakttilskuddsordningen for bensin og autodiesel foreslås derfor avviklet fra 1. januar 2002.

Frakttilskuddsordninger bidrar generelt til å redusere insentivene til å holde fraktkostnadene nede, og dermed til mindre effektiv ressursbruk. Tilskuddsordningen for bensin og autodiesel bidrar til å svekke oljeselskapenes insentiver til å etablere desentraliserte lagre, og ordningen medfører således for stor veitransport av bensin og diesel i forhold til hva som er effektivt. Økt konkurranse i drivstoffmarkedet er trolig den enkeltfaktor som kan bidra mest til utjevning av bensinprisene mellom ulike geografiske områder.

Avviklingen av frakttilskuddsordningen vil ha varierende prisvirkninger. Innenfor nullsonene som omgir oljeselskapenes depotanlegg (lokalisert rundt omkring i hele landet) vil prisvirkningen være null siden det ikke utbetales pristilskudd. Hvor store prisøkningene vil bli utenfor nullsonene, kan ut fra frakttilskuddenes størrelse variere noe fra landsdel til landsdel. Det er imidlertid vanskelig å anslå hvor store de faktiske prisøkninger kan komme til å bli, fordi dette vil avhenge av lokale konkurranseforhold, forhandleravanse m.m. De utbetalte frakttilskuddene er i Sør-Norge av størrelsesorden fra 0 til maksimalt 25-30 øre/liter. I Nord-Norge er transporttilleggene en del høyere, av størrelsesorden fra 0 og opp mot 30-40 øre/liter. Noen helt få steder har frakttilskudd opp mot 50 øre/liter.

Særtilskuddene til Nord-Norge består av frakttilskudd for fyringsolje og parafin på samme vilkår som den generelle ordningen for bensin og autodiesel. For visse sorter frukt (sitrusfrukter, bananer, druer, epler, pærer, plommer) gis det pristilskudd. Tilskuddene til frukt er høyest i Finnmark og Nord-Troms med 125 øre/kg, og trappes gradvis ned til 35 øre/kg i den sørlige delen av Nordland. I Finnmark og Nord-Troms ytes også pristilskudd til melk med 20 øre/liter. Ordningen omfatter således et begrenset utvalg av produkter, og tilskuddssatsene er forholdsvis lave. Ordningens distriktsmessige betydning må anses å være beskjeden, og den vil kunne avvikles uten vesentlige negative konsekvenser.

På grunn av etterslep i utbetalingene må det bevilges midler til dekning av krav for de to siste månedene i 2001, som først kommer til utbetaling i 2002. Utgiftene i 2002 under kap. 1560, post 70 er anslått slik:

Bensin og autodiesel20 mill. kroner
Særtilskudd til Nord-Norge5 mill. kroner

Kap. 2445 Statsbygg

Post 32 Prosjektering av bygg, kan overføres

For å ferdigstille arbeidet med prosjektering av nytt sentralbygg ved Høgskolen i Stavanger foreslås bevilgningen under kap 2445, post 32 Prosjektering økt med 4 mill. kroner til 79,03 mill. kroner. Det vises for øvrig til nærmere omtale under Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Endring av forslag til fullmakt under Arbeids- og administrasjonsdepartementet - Bygge- og eiendomsfullmakter

Regjeringen ser det som uheldig at statlig eiendom skal kunne avhendes til underpris. Subsidiering av ulike formål bør kun gjøres gjennom fordeling av ordinære tilskudd, også i saker hvor overdragelse av statlig eiendom kan være aktuell.

Forslag fremsatt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under Arbeids- og administrasjonsdepartementets bygge- og eiendomsfullmakter, Andre fullmakter - romertall XII, punkt 2, Stortinget samtykker i at: Kongen i 2002 kan avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det, foreslås trukket tilbake, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1590 Aetat, jf. kap. 4590

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen til Aetats driftsutgifter foreslås redusert med 30 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2001-2002). Dette tilsvarer i underkant av 2 pst. av Aetats driftsbevilgning. Reduksjonen gjennomføres ved økt effektivisering og målretting av etatens virksomhet.

Etter dette foreslås det bevilget 1 566,360 mill. kroner under kap. 1590 Aetat, post 01 Driftsutgifter.

Kap. 1574 Arbeidsforskningsinstituttet

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) er foreslått omgjort fra forvaltningsorgan til stiftelse i St.prp. nr. 1 (2001-2002), jf. forslag til vedtak VII under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Tilskudd til stiftelsen er foreslått under kap. 1575, post 50 Norges forskningsråd.

Regjeringen ønsker ikke å følge opp forslaget om omgjøring til stiftelse, men ønsker å omdanne AFI til et aksjeselskap. En egen proposisjon om omdanning til AS vil bli fremmet tidlig i 2002. Det foreslås at Instituttet fortsetter som forvaltningsorgan inntil omdanning til AS.

Etter denne Regjeringens syn er stiftelse ikke en egnet organisasjonsform for forskningsinstitusjoner. Et hovedankepunkt er at den er for statisk og for lite styrbar. En framtidig organisasjonsform må tillate markedsorientering og dynamikk både når det gjelder å velge arbeidsområder og organisasjonsmessige løsninger. Organisasjonsformen må også tillate at instituttene selv kan bestemme om de vil inngå i allianser eller fusjoner både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg kommer påpekingen fra Riksrevisjonen for en tid siden om uheldige sider ved bruk av stiftelsesformen i en del statlige sammenhenger. Dette gjelder spesielt spørsmålet om hvorvidt selvstendighetskriteriet kan sies å være reelt når tilskudd fra staten utgjør en stor andel av den samlede finansieringen og når staten har myndighet til vedtektsfastsettelse, styreoppnevninger m.v. Motsatt er det et argument fra Riksrevisjonen at der staten er inne med for eksempel løpende finansiering osv. bør staten også sikre seg en reell styringsmulighet.

I kjølvannet av universitets- og høgskolereformen er det nå en utvikling i retning av større frihet for forskningsinstitusjonene kombinert med tydeligere eier- og organisasjonsformer. Flere forskningsinstitusjoner er den siste tiden omdannet til aksjeselskap, jf. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets helt nylige opprettelse av Møreforskning Molde AS og AS SNF i Bergen. Dette er også i tråd med Mjøsutvalgets innstilling som tilrår at forskningsinstitutter skal organiseres som aksjeselskap og ikke stiftelser. Aksjeselskap gir størst faglig og organisatorisk fleksibilitet. En stiftelse har ikke eiere, dvs. ingen med egentlig ansvar for virksomheten. Aksjeselskapsformen har klare eierforhold, og myndighet og ansvar følges ad. En vesentlig styrke er i tillegg at den gir mulighet for å inngå partnerskap med andre aktører på feltet og således styrker forskningsinstitusjonenes samfunnskontakt og utvikling.

Regjeringen ønsker å opprettholde inneværende års økonomiske rammer for instituttet for 2002 inntil omdanningen til aksjeselskap. I og med at departementet tar sikte på å fremme en proposisjon om omgjøring til aksjeselskap tidlig i 2002 er bevilgningen ikke justert for pris- og lønnsvekst og det er heller ikke fremmet merinntektsfullmakt.

Forslag til vedtak VII «Fullmakt til å omgjøre Arbeidsforskningsinstituttet til stiftelse» i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslås trukket tilbake for å opprettholde Instituttet som forvaltningsorgan inntil omdanning til AS finner sted.

Ovennevnte forslag medfører endringer på statsbudsjettet for 2002 under kap. 1574/4574 Arbeidsforskningsinstituttet, kap. 1575 Forskning og utredning og kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten, jf. forslag til vedtak. Forslaget er en reversering av endringene som er foreslått i St.prp. nr. 1 og er en budsjettnøytral endring.

Post 01 Driftsutgifter

På grunnlag av ovennevnte foreslås en bevilgning på 25,4 mill. kroner til Arbeidsforskningsinstituttet for 2002. Med tilhørende inntekter på 16,5 mill. kroner utgjør dette en netto støtte på 8,9 mill. kroner, jf. kap. 1575 og 4574.

Kap. 1575 Forskning og utredning

Post 21 Forsknings- og utredningsoppdrag m.m., kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 0,6 mill. kroner. Dette er en følge av forslag om at Arbeidsforskningsinstituttet ikke omdannes til stiftelse men fortsetter som forvaltningsorgan inntil omdanning til aksjeselskap. Beløpet var i utgangspunktet omdisponert fra denne posten. Det vises til omtale under kap. 1574 Arbeidsforskningsinstituttet.

Post 50 Norges forskningsråd

Bevilgningen foreslås redusert med 11 mill. kroner. Dette er en følge av forslag om at Arbeidsforskningsinstituttet ikke omdannes til stiftelse men fortsetter som forvaltningsorgan inntil omdanning til aksjeselskap. Av beløpet dekker 8,9 mill. kroner netto bevilgning til Arbeidsforskningsinstituttet som forvaltningsorgan, 1,5 mill. kroner tilbakeføres til Statens Pensjonskasse og 0,6 mill. kroner tilbakeføres til post 21 under dette kapitlet. Det vises til omtale under kap. 1542 og 1574.

Kap. 4574 Arbeidsforskningsinstituttet

Post 01 Tilfeldige inntekter

Det foreslås en bevilgning på 300 000 kroner på denne posten for 2002, jf. omtale under kap. 1574, post 01.

Post 03 Oppdragsforskning

Det foreslås en bevilgning på 16,2 mill. kroner på denne posten for 2002, jf. omtale under kap. 1574, post 01.

Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger

I denne proposisjonen har en lagt til grunn en noe lavere vekst i antall sysselsatte personer og en noe høyere arbeidsledighet sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2002. På denne bakgrunn foreslås det å øke dagpengebevilgningen med 500 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Folketrygden.

Det foreslås bevilget 7 011 mill. kroner under kap. 2541, post 70 Dagpenger.

Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

Det vises til Sosial- og helsedepartementets omtale av de regelstyrte ordningene under folketrygden, kap. 2660.

3.4.14 Finansdepartementet

Kap. 1610 Toll og avgiftsetaten

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås at bevilgningen under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 01 Driftsutgifter settes ned 3 mill. kroner til 805,3 mill. kroner.

Kap. 1618 Skatteetaten

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås at bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 01 Driftsutgifter settes ned 13,5 mill. kroner til 3 090,1 mill. kroner.

Merinntektsfullmakt

Det foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618, post 01 Driftsutgifter med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618, post 02 Andre inntekter. Post 02 Andre inntekter omfatter inntekter fra salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og tilfeldige inntekter. Bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 opprettholdes uendret, men på grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene foreslås merinntektsfullmakt, jf. forslag til merinntektsfullmakt under vedtaksdelen.

Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Post 01 Driftutgifter

Det foreslås at bevilgningen under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 01 Driftsutgifter settes ned 1,5 mill. kroner til 311,45 mill. kroner.

Kap. 1634 Statens innkrevingssentral

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås at bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 01 Driftsutgifter settes ned 2 mill. kroner til 167,2 mill. kroner.

Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Momskompensasjon for frivillige organisasjoner

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 2 (2000-2001) Revidert nasjonalbudsjett 2001, ba et flertall i finanskomiteen om at Regjeringen kommer tilbake i statsbudsjettet for 2002 med tiltak som gjør at de frivillige organisasjonene kompenseres fullt ut for merkostnader som følge av merverdiavgiftsreformens ikrafttredelse. Merkostnaden for frivillige organisasjoner ble i St.prp. nr. 1 (2001-2002) på usikkert grunnlag anslått til drøyt 130 mill. kroner på årsbasis.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foreslått å avsette 100 mill. kroner på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter til kompensasjon for frivillige organisasjoner. I tillegg ble det foreslått å heve fradraget for fagforeningskontingent og fradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 900 kroner til 1 800 kroner for inntektsåret 2002. Dette er ikke tilstrekkelig for å kompensere de frivillige organisasjonene fullt ut for virkningene av merverdiavgiftsreformen. Regjeringen foreslår derfor å reversere forslaget om å øke ovennevnte fradrag, og i stedet avsette ytterligere 100 mill. kroner, til sammen 200 mill. kroner, på kap. 2309, post 01 til kompensasjon av frivillige organisasjoner. Midlene skal dekke momskompensasjon for organisasjonene i 2001 og 2002. Den delen av beløpet som eventuelt ikke benyttes til momskompensasjon vil bli foreslått fordelt til frivillige organisasjoner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Midlene er foreløpig avsatt på kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Forslaget innebærer at Finansdepartementet gis fullmakt til å fordele den delen av beløpet som benyttes til momskompensasjon, jf. forslag til romertallsvedtak.

Redusert reserve for tilleggsbevilgninger

Samlet sett foreslås bevilgningen på kapittel 2309 Tilfeldige utgifter redusert med 285 mill. kroner i denne proposisjonen. Dette beløpet inkluderer dekking av forslag til tiltak for å bedre arbeidsvilkårene for lærerne med 88 mill. kroner og fiskeriavtalen med 90 mill. kroner.

3.4.15 Forsvarsdepartementet

Det ble i St.prp. nr. 1 (2001-2002) uttalt at den avgåtte regjering planla å komme tilbake til Stortinget i vårsesjonen med forslag til tiltak som ytterligere vil bidra til å rasjonalisere og modernisere Forsvarets organisasjon og struktur. Denne regjering vil videreføre dette arbeidet. Regjeringen vil legge avgjørende vekt på å gjennomføre den nødvendige omlegging av det norske forsvaret. For å lykkes med denne meget krevende oppgaven trenger Forsvaret stabile og forutsigbare rammer. Regjeringen vil derfor sørge for at den forsvarsstruktur som Stortinget har vedtatt, blir finansiert.

Forsvarsdepartementet vil på denne bakgrunn våren 2002 fremme en egen proposisjon som tar for seg nødvendige endringer i forsvarsstrukturen og forslag til bevilgninger til finansiering av denne, samt ekstraordinære tiltak mot terrorfare. Regjeringen har ikke funnet det tilrådelig å fremme forslag om dette allerede nå, på grunn av den begrensede tid den har hatt til disposisjon.

3.4.16 Olje- og energidepartementet

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Regjeringen vil utarbeide en helhetlig forvaltningsplan for de nordlige havområdene. Olje- og energidepartementet har begynt å kartlegge hva som er gjort av forskningsaktivitet i Barentshavet, og på hvilke områder det er behov for mer kunnskap. På bakgrunn av dette arbeidet ønsker Regjeringen å iverksette en konsekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet i Barentshavet. Denne utredningen vil være et sentralt bidrag til utformingen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet.

Når en helhetlig forvaltningsplan for de nordlige havområdene skal utarbeides er det viktig også å inkludere noen sentrale områder i Norskehavet. På grunnlag av de potensielle interessekonfliktene som kan komme i de kystnære områdene i Norskehavet, ønsker Regjeringen å iverksette en utredning som ser på konsekvensen av petroleumsvirksomheten i disse områdene, med spesiell fokus på Lofoten-området.

På bakgrunn av ovennevnte foreslår Regjeringen å øke bevilgningen for 2002 med 4,75 mill. kroner.

Post 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, kan overføres

Regjeringen ser på Petrads virksomhet som et positivt bidrag både for de utviklingsland som gjennom virksomheten får overført kompetanse til næringsutvikling og for norsk petroleumsrelatert industri. Fortsatt drift av Petrad fordrer at man finner en mer hensiktsmessig organisering og finansieringsform for stiftelsen. Olje- og energidepartementet vil i samarbeid med Utenriksdepartementet og Norad arbeide aktivt for at det etableres en langsiktig løsning som sikrer en handlekraftig organisasjon for denne type virksomhet.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Post 50 Overføring til energifondet

Regjeringen vil bidra til en framtidsrettet energipolitikk, hvor Norge i økende grad tar i bruk fornybare energikilder som blant annet bioenergi og vindkraft. Samtidig styrkes tiltakene for energisparing.

Enova SF og Energifondet er med bred støtte fra Stortinget opprettet for å bidra til å oppfylle målene innenfor dette området. Regjeringen øker forslaget til bevilgning for 2002 med 10 mill. kroner, fra 269 til 279 mill. kroner.

Post 74 Naturgass

Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av naturgass innenlands. I 2001 ble det gitt støtte til et pilotprosjekt i Bergens-området. Samtidig som det settes av støtte til dette prosjektet også i 2002, skal bevilgningen og tilsagnsfullmakten også kunne benyttes til andre prosjekter, basert på et mål om effektiv bruk av offentlige midler og best mulig resultat av gass-satsingen.

Gjenvinningsanlegg i Sauda

Eramet Norway A/S, Tinfoss Jernverk A/S og Elkem A/S har planer om større investeringer til gjenvinningsanlegg i Sauda. I merknadene til Revidert nasjonalbudsjett ba finanskomiteen om at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002, vurderte en modell som stimulerer investeringer i prosjekter av den typen de nevnte bedriftene har planer for.

Det foreligger ingen slike vurderinger i budsjettforslaget fra Regjeringen Stoltenberg. Det har ikke vært mulig for Regjeringen å gjennomføre slike vurderinger før denne proposisjonen ble lagt fram. Regjeringen vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett vurdere ulike insentiver som stimulerer investeringer av denne typen.

Kap. 1830 Energiforskning

Post 50 Norges forskningsråd

Når det gjelder gasskraftverk vil Regjeringen legge Stortingets vedtak til grunn og gi rammebetingelser som gjør det mulig å etablere CO2-frie gasskraftverk. Videre vil Regjeringen arbeide for at bevilgningene til forskning og teknologiutvikling økes. Regjeringen legger i Sem-erklæringen opp til å øke bevilgningen via Norges forskningsråd til energiforskning med 100 mill. kroner over 2 år.

Regjeringen øker forslaget til bevilgning for 2002 med 30 mill. kroner, fra 214,1 til 244,1 mill. kroner, knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk.

Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Post 24 Driftsresultat

Det er foretatt en nedjustering av oljeprisen for 2002 fra 200 til 185 kroner per fat. Det er også foretatt en liten nedjustering av gassprisen. Som følge av dette er anslaget for SDØEs driftsresultat nedjustert med 8 500 mill. kroner fra 75 200 til 66 700 mill. kroner. Nedjusteringen av driftsresultatet er knyttet til at anslaget for driftsinntekter er fra 118 900 til 110 400 mill. kroner. Det er ikke foretatt justeringer av SDØEs produksjon, investeringer eller utgifter for øvrig.

Oppdatering av petroleumsanslagene generelt

Oljedirektoratet har nylig mottatt den årlige rapporteringen fra oljeselskapene når det gjelder blant annet investeringer og produksjon. Oljeselskapenes tall indikerer foreløpig at investeringene for 2002 øker noe samtidig som den totale petroleumsproduksjonen (olje, gass, kondensat og NGL) faller noe. Dette vil kunne få negativ effekt på statens inntekter fra petroleumsvirksomheten. Det er imidlertid for tidlig å si noe mer konkret om størrelsesorden. Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet vil bearbeide og kvalitetssikre tallmaterialet og komme tilbake med oppdaterte anslag for petroleumsvirksomheten i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Inntekter og utgifter knyttet til forberedelse og salg av om lag 6,5 pst. av SDØE

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 36 (2000-2001) Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE, vedtok Stortinget å selge om lag 6,5 pst. av SDØE til Norsk Hydro og andre oljeselskaper (unntatt Statoil).

I St.prp. nr. 40 (2000-2001) Om løyving for 2001 knytt til førebuing av tilrådde tiltak i St.prp. nr. 36 (2000-2001) Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE, ble det redegjort for behovet for bistand og utgifter knyttet til delprivatisering av Statoil og forberedelse og salg av SDØE-andelene. Det ble bevilget 135 mill. kroner, hvorav utgifter knyttet til salg av SDØE-andelene foreløpig ble estimert til 60 mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 118 (2000-2001).

Som også redegjort for i St.prp. nr. 40 (2000-2001) innebærer det vesentlige utgifter å forberede og gjennomføre salg av SDØE-andeler.

Finansielle rådgivere/tilretteleggere

Olje- og energidepartementet har engasjert to investeringsbanker med kompetanse, ressurser og erfaring fra lignende prosjekt, som finansielle rådgivere og tilretteleggere av salget. Disse bankene vil gi råd i forhold til forberedelse og gjennomføring av salget. De vil arbeide i forhold til aktuelle kjøpere av SDØE-andeler for å ivareta statens interesser som selger, herunder gi departementet råd vedrørende verdien av andelene.

Strategisk/finansiell ekspertise

Olje- og energidepartementet har også videreført engasjementet med en bransjestrategisk/finansiell rådgiver som man tidligere har benyttet i forbindelse med restruktureringen av statens engasjement i petroleumsvirksomheten. Det er viktig å ha tilgang til den uavhengige ekspertise som denne rådgiveren representerer.

Juridisk ekspertise

Olje- og energidepartementet har engasjert juridisk ekspertise som har en sentral rolle i forhold til forberedelsene og salg av SDØE-andeler, herunder gjennomgang av den informasjon som ulike operatører fremlegger vedrørende de andelene det er aktuelt å selge og utarbeidelse av avtaleverk for gjennomføringen av salget.

Revisjonsfaglig ekspertise

Olje- og energidepartementet har engasjert et revisjonsfirma med erfaring fra tilsvarende transaksjoner. Dette firmaet gir revisjonsfaglige råd i forbindelse med utformingen av avtaleverk, slik at dette blir hensiktsmessig utformet.

Geofaglig ekspertise

Det er nødvendig å ha internasjonal geofaglig ekspertise, også med god kjennskap til norsk kontinentalsokkel, som rådgiver i forbindelse med forberedelsene av salg av SDØE-andeler. Det er avgjørende å ha tilgang på rådgiverkapasitet med god forståelse av ressursene og verdien av disse. Det skal blant annet gjennomføres sertifisering av SDØE-andelene som tilbys for salg. Geofaglig ekspertise vil også være viktig for å få aktuelle kjøpere til å se verdien av de andelene som selges. Oljedirektoratet koordinerer arbeidet som er igangsatt sammen med ekstern geofaglig ekspertise.

Informasjon vedrørende relevante SDØE-andeler

Operatørene i de utvinningstillatelsene og interessentskapene som staten planlegger å selge andeler i, må fremlegge relevant informasjon vedrørende disse. Dette er en omfattende mengde informasjon av både teknisk, geologisk, kommersiell og juridisk karakter. De kostnadene de relevante operatørene har ved dette arbeidet, må dekkes av staten.

Presentasjon/tilgjengeliggjøring av informasjonen

Det meste av den informasjonen operatørene fremlegger gjøres tilgjengelig for aktuelle kjøpere av andeler i et internettbasert datarom. På denne måten kan en rekke aktuelle kjøpere gis tilgang til informasjon på ulike steder og innenfor en kort tidsperiode. Dette krever IT-faglig ekspertise som departementet har engasjert for dette oppdraget. Videre krever presentasjon av seismiske data programvare og rettigheter til slik programvare. Departementet har foretatt nødvendig innkjøp av dette.

Pro et contra oppgjør

En avtale om salg av SDØE-andeler vil ha økonomisk effekt fra et avtalt tidspunkt, effektiv dato. Dette vil antakelig være 1. januar 2002. Eierrettighetene til eierandelene blir overført fra staten til kjøper på et senere tidspunkt, gjennomføringsdato. Det vil derfor bli gjennomført et pro et contra-oppgjør for kontantstrømmen i perioden fra effektiv dato til gjennomføringsdato. I pro et contra-oppgjøret vil en ta høyde for alle kontantstrømselementene knyttet til de aktuelle eierandelene i perioden. Dette innebærer at netto inntekter i perioden fra effektiv dato til gjennomføringsdato knyttet til de eierandelene som blir solgt, skal tilføres kjøper. Pro et contra-oppgjøret vil finne sted en tid etter selve gjennomføringen av praktiske årsaker knyttet til beregning av dette oppgjøret. For pro et contra-oppgjøret vil det bli beregnet rente basert på daglige kontantbalanser fra den dagen den individuelle betaling/inntekt fant sted.

Oppsummering

Bevilgningen på 135 mill. kroner for 2001 som ble gitt gjennom behandlingen av St.prp. nr. 40 (2000-2001), vil dekke ovennevnte utgifter med unntak av honorar/provisjon til investeringsbankene som skal være finansielle rådgivere/tilretteleggere for salget.

Olje- og energidepartementet har avtalt en samlet provisjon til tilretteleggerne på 0,26 prosent av salgsprovenyet. De samlede utgiftene vil dermed være avhengig av hvilken pris som oppnås for SDØE-andelene på salgstidspunktet. Utbetalingen av provisjon er avhengig av at salget gjennomføres og vil bli utbetalt etter at transaksjonen er gjennomført.

Fordi det er knyttet usikkerhet til verdien av SDØE-andelene, er det ikke mulig å gi et eksakt anslag for utgifter og inntekter knyttet til transaksjonen. Utgiftene i forbindelse med salget av SDØE-andelene må ses i sammenheng med inntektene fra salget, og det foreslås at utgiftene ikke dekkes inn ved reduksjoner andre steder i budsjettet. Fordi det er stor usikkerhet knyttet til utgiftene og inntektene, legges det ikke fram bevilgningsforslag på nåværende tidspunkt.

Det foreslås i stedet at Olje- og energidepartementet i 2002 får fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning utgifter knyttet til provisjon av salg av SDØE-andeler under kap. 1801 Omstrukturering av statens petroleumsengasjement, post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås også at Olje- og energidepartementet i 2002 får fullmakt til å inntektsføre uten bevilgning inntektene knyttet til salg av om lag 6,5 pst. SDØE-andeler under kap. 5440, post 31 Salg av SDØE-andeler, jf. forslag til vedtak.

Videre foreslås det at Olje- og energidepartementet i 2002 får fullmakt til å utgiftsføre og innteksføre uten bevilgning utgifter og inntekter knyttet til pro et contra-oppgjøret under kap. 2440/5440, jf. forslag til vedtak.

Det legges opp til at inntektene fra salget av SDØE-eierandelene blir inntektsført Statens petroleumsfond. Olje- og energidepartementet vil legge fram budsjettkonsekvensene for Stortinget på et senere tidspunkt etter at transaksjonen er gjennomført.

Utbytte fra Statkraft SF

Regjeringen foreslår at det tas ut et utbytte på 75 pst. fra Statkraft for regnskapsåret 2001. Basert på en resultatprognose på 3 350 mill. kroner vil utbytteutbetalingen i 2002 utgjøre om lag 2 500 mill. kroner, en økning på 750 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002). I ovennevnte resultatprognose for 2001 er det beregnet utbetaling av kompensasjon fra staten til Statkraft. Kompensasjon er knyttet til avvikling av prosjektene i Beiarn, Bjellåga og Melfjord, jf. St.meld. nr. 37 (2000-2001). Videre er det inkludert kompensasjon for langsiktige avtaler med kraftkrevende industri, jf. St.prp. nr. 52 (1998-1999). Begge disse sakene vil bli fremmet for Stortinget senere i år ifm. endringer av budsjettet for 2001 under Olje- og energidepartementet.

3.4.17 Statens petroleumsfond

Som følge av reduserte anslag for driftsresultatet i Statlig petroleumsvirksomhet og reduserte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten reduseres kontantstrømmen fra petroleumsvirksomhet med 18,7 mrd. kroner fra 205,5 mrd. kroner til 186,8 mrd. kroner. Ved at netto kontantstrømmen skal overføres til Statens petroleumsfond gjennom en bevilgning under kapittel 2800 Statens petroleumsfond, post 50 Overføring til fondet, må denne bevilgningen reduseres tilsvarende.

Bevilgningen på kapittel 5800 Statens petroleumsfond, post 50 Overføring fra fondet skal finansiere statsbudsjettets underskudd. Ved at underskuddet nå anslås økt med 800 mill. kroner i forhold til Gul bok 2002 foreslås overføringen fra fondet økt tilsvarende. Det er da forutsatt at utgifter til pasientbehandling i utlandet i 2002, som opprinnelig ble bevilget i 2000, dekkes gjennom tilbakeføringen. Anslått regnskapsført utgift til pasientbehandling er satt til 250 mill. kroner i 2002.

3.4.18 Statsbudsjettets finansieringsbehov

Ved at statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond, vil statsbudsjettet bare ha et finansieringsbehov ut fra statsbudsjettets netto lånetransaksjoner (utlån minus tilbakebetalinger til statskassen). Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov vil ut fra tilrådingene i Gul bok 2002 og tillegg som er fremmet senere, bli 58,8 mrd. kroner. Finanseringsbehovet dekkes ved en bevilgning under kapittel 5999 Statslånemidler.

3.5 Ny departementsstruktur

Ved regjeringsskiftet 19. oktober d.å. ble det varslet enkelte endringer i departementsstrukturen og i ansvarsdelingen mellom departementene. I denne proposisjonen foreslås det justeringer i budsjettet som følge av endringer som skal gjennomføres per 1. januar 2002.

Fra 1. januar 2002 vil det bli opprettet et nytt Kultur- og kirkedepartementet og et nytt Utdannings- og forskningsdepartementet. Sosial- og helsedepartementet deles, slik at det opprettes et nytt Sosialdepartement og et nytt Helsedepartement. Videre vil fra samme dato det statlige eierskapet i fire selskaper overføres fra henholdsvis Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.

Opprettelse av nytt Kultur- og kirkedepartement og nytt Utdannings- og forskningsdepartement

Fra regjeringsskiftet 19. oktober overtok statsråd Valgjerd Svarstad Haugland bestyrelsen av Kirkeavdelingen i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Fra 1. januar 2002 vil Kirkeavdelingen bli overført til et nytt Kultur- og kirkedepartement. Fra samme dato vil det bli opprettet et nytt Utdannings- og forskningsdepartementet. Det foreslås i denne forbindelse at de foreslåtte bevilgningene til det nåværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet reduseres med til sammen 898 855 000 kroner, og at bevilgningene til det nye Kultur- og kirkedepartementet økes med tilsvarende beløp. Forslagene til bevilgningsendringer er fordelt på en rekke kapitler og poster. Innenfor dette beløpet overføres det fra kap. 200, post 01 og 45 henholdsvis 8 435 000 kroner og 135 000 kroner til kap. 300, post 01 til dekning av lønns- og driftsmidler i forbindelse med overtakelse av Kirkeavdelingen.

Nedenfor gis en oversikt over kapittel- og postendringer som følge av endringen i departementsstrukturen:

Kontoplanendringer, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002)

Nåværende:Nytt:
Kap.PostKap.PostBetegnelse
210310Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide kirkebygg
7070Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning
7676Tilskudd til råd for tro og livssyn
Prog.kategori 07.90Prog.kategori 08.40Den norske kirke
294340Kirkelig administrasjon
0101Driftsutgifter
2121Spesielle driftsutgifter
7171Tilskudd til kirkelige formål
7373Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke
7979Til disposisjon, kan overføres
295341Presteskapet
0101Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 340, post 71
2121Spesielle driftsutgifter
297342Nidaros domkirke m.m.
0101Driftsutgifter
32943340Kirkelig administrasjon
0201Ymse inntekter
0102Inntekter ved oppdrag
0403Refusjon
5454Overføringer fra Opplysningsvesenets fond
6060Tilskudd fra kommuner
7070Tilskudd fra private
32953341Presteskapet
0102Inntekter ved oppdrag
0404Leieinntekter m.m.
32973342Nidaros domkirke m.m.
0201Ymse inntekter
0404Leieinntekter m.m.

Deling av Sosial- og helsedepartementet

Innledning

Sosial- og helsedepartementet har i dag to statsråder som begge har ansvar for sine fagkapitler, og sosialministeren har ansvar for det felles driftskapitel, kap. 600 Sosial- og helsedepartementet.

Det opprettes et nytt Sosialdepartement og et nytt Helsedepartement fra 1. januar 2002

Sosialdepartementet etableres med oppgaver og personell fra Sosialavdelingen, Pleie- og omsorgsavdelingen og Trygdeavdelingen. Det opprettes en Administrasjons- og budsjettavdeling som delvis bemannes med personell fra Administrasjonsavdelingen og Budsjett- og økonomiavdelingen i Sosial- og helsedepartementet. Driftsmidler bevilges under kap. 600 Sosialdepartementet.

Helsedepartementet etableres med oppgaver og personell fra Helseavdelingen, Sykehusavdelingen, Forebyggings- og rehabiliteringsavdelingen, Eieravdelingen og deler av dagens Administrasjonsavdeling og Budsjett- og økonomiavdeling i Sosial- og helsedepartementet.

Driftsmidler bevilges under nytt kap. 700 Helsedepartementet.

Avdelingsstrukturene i de to nye departementene vil bli fastlagt i lys av den pågående omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen.

Budsjettmessige konsekvenser

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det under kap. 600 Sosial- og helsedepartementet foreslått bevilget 189,5 mill. kroner for 2002.

Beløpet foreslås fordelt med 74,3 mill. kroner under nytt kap. 600 Sosialdepartementet og 115,2 mill. kroner under nytt kap. 700 Helsedepartementet (jf. omtale under de nevnte kapitler).

Delingen innebærer bl.a. at det opprettes en ny stilling som departementsråd og en ny stilling som ekspedisjonssjef.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet varslet Stoltenberg-regjeringen at Sosial- og helsedepartementet ville komme tilbake til Stortinget med ytterligere budsjettmessige implikasjoner av omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002. Dette vil bli fulgt opp av Regjeringen, og også inkludere konsekvensene for delingen av Sosial- og helsedepartementet. Endringene, kostnader knyttet til delingen av Sosial- og helsedepartementet, vil bli gjennomført innenfor de samlede kostnadsrammer for de berørte virksomheter.

Konstitusjonelt ansvar og endring av kontoplanen

Delingen følger det konstitusjonelle ansvar statsrådene har i dag med unntak av deler av bevilgningene under kap. 614 Utviklingen av sosialtjenesten, tiltak for rusmisbrukere m.v vedrørende helsetiltak for rusmiddelmisbrukere (legemiddelassistert rehabilitering og lavterskel helsetiltak), kap. 2750 Syketransport m.v, post 71 Skyssvederlag for leger m.v., post 72 Luftambulansetransport, post 75 Logopedisk og ortoptisk behandling, post 77 Syketransport, post 78 Oppholdsutgifter, kap. 2751 Medisiner m.v, post 72 Sykepleieartikler og kap. 2790 Andre helsetiltak, post 70 Bidrag, lokalt som overføres fra sosialministerens til helseministerens ansvarsområde.

I kontoplanen som er foreslått i St.prp. nr. 1 (2001-2002) har sosialministeren ansvaret for alle kapitler under programområde 09 Sosiale formål, programområde 29 Sosiale formål, folketrygden, 2 budsjettposter under programområde 10 Helsevern og noen budsjettposter under programområde 30 Helsevern, folketrygden.

Helseministeren har ansvaret for alle kapitler og poster under programområde 10 Helsevern, bortsett fra 2 poster under kap. 706 og flertallet av budsjettpostene under programområde 30 Helsevern, folketrygden.

For å få en klarere ansvarsfordeling mellom statsrådene og en mer rendyrket poststruktur, er alle kapitler og poster som sosialministeren har det konstitusjonelle ansvaret for flyttet til programområde 09 Sosiale formål og programområde 29 Sosiale formål, folketrygden.

Helseministeren har det konstitusjonelle ansvaret for alle kapitler og poster under programområde 10 Helsevern og programområde 30 Helsevern, folketrygden for 2002.

Statsrådene har ansvaret for underliggende etater knyttet til de kapitlene de har ansvaret for.

De to statsrådene har ansvaret for følgende kapitler for 2002:

Sosialministeren

Kap.Programområde 09 Sosiale formål
600/3600Sosialdepartementet
612/3612Statens institutt for rusmiddelforskning
614Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelbrukere m.v.
5527Vinmonopolavgiften m.m.
5631Aksjer i AS Vinmonopolet
660Krigspensjon
664Pensjonstrygden for sjømenn
666Avtalefestet pensjon (AFP)
670Tiltak for eldre
673Tiltak for funksjonshemmede
674Handlingsplan for funksjonshemmede
675Tiltak for eldre og funksjonshemmede
676Kompetansesentra for funksjonshemmede
Kap.Programområde 29 Sosiale formål
2600Trygdeetaten
2603Trygderetten
2650Sykepenger
2660Uførhet
2662Yrkesskadetrygd gammel lovgivning
2663Medisinsk rehabilitering
2670Alderdom
2680Etterlatte
2683Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701
2686Gravferdsstønad
2690Diverse utgifter
5701Diverse inntekter

Sosialministeren har det konstitusjonelle ansvaret for følgende underliggende virksomheter:

  • Trygdeetaten

  • Trygderetten

  • Pensjonstrygden for sjømenn

  • Statens institutt for rusmiddelforskning

  • AS Vinmonopolet

Helseministeren

Kap.Programområde 10
700/3700Helsedepartementet
701Forskning og forsøksvirksomhet
702/3702Nemnd for bioteknologi
703Helsetjenesten for innsatte i fengsel
705Kursvirksomhet og stipender
706/3706Sosial- og helsedirektoratet
707/3707Nasjonalt folkehelseinstitutt
708/3708Statens helsetilsyn og fylkeslegene
711/3711Statens rettstoksikologiske institutt
715/3715Statens strålevern
716Kreftregisteret
718Rehabilitering
719Helsefremmende og forebyggende arbeid
730Statlig helsetjeneste
732Regionale helseforetak
739/3739Andre utgifter
742Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter
743Statlig stimuleringstiltak for psykisk helse
744Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede
750/3750Statens legemiddelverk
751/3751Apotekvesenet
5577Avgift til staten av apotekernes omsetning
5578Avgift til farmasøytisk spesialpreparater
797Helse-og sosial beredskap
Kap.Programområde 30 Helsevern
2711Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten m.v.
2750Syketransport m.v.
2751Medisiner m.v.
2752Refusjon av egenbetaling
2755Helsetjeneste i kommunene
2790Andre helsetiltak

Helseministeren har det konstitusjonelle ansvaret for følgende underliggende virksomheter:

  • Sosial- og helsedirektoratet

  • Nasjonalt folkehelseinstitutt

  • Statens helsetilsyn

  • Statens legemiddelverk

  • Statens strålevern

  • Statens rettstoksikologiske institutt

  • Medinova SF

  • Nemnd for bioteknologi

  • De fem regionale helseforetakene.

Samling av statlig eierskap i Nærings- og handelsdepartementet - budsjettmessige konsekvenser

I Regjeringens tiltredelseserklæring het det at det er ønskelig å samle det statlige eierskapet i Nærings- og handelsdepartementet. Ved å skape en avstand mellom myndighetsrollen og eierutøvelsen vil uheldig sammenblanding av roller forhindres, samtidig som det er mulig å skape et større kompetansemiljø for forvaltningen av eierskapet. En gjennomgang av det statlige eierskapet vil bli igangsatt, og en overføring av eieransvaret til Nærings- og handelsdepartementet vil skje parallelt med og som oppfølging av en slik vurdering. Det foreslås i første omgang å overføre eierandeler i fire selskaper: Statens Bankinvesteringsfond fra Finansdepartementet, Statkraft fra Olje- og energidepartementet, SAS AB fra Samferdselsdepartementet og SIVA fra Kommunal- og regionaldepartementet. Når det gjelder overføringen av SIVA, skal de distrikts- og regionalpolitiske målene være overordnet og retningsgivende for SIVAs ordinære virksomhet og hovedoppgaver.

En slik overførsel får budsjettmessige, økonomiske og administrative konsekvenser. For å ivareta eieroppfølgingen av disse selskapene foreslås overført til sammen 1,35 mill. kroner fra Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Olje- og energidepartementet til kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 01 Driftsutgifter.

De budsjettmessige konsekvenser for 2002 av ovennevnte overføringer av selskaper oppsummeres som følger:

(i 1 000 kroner)

FraTil
Kap.PostBetegnelseBeløpKap.PostBetegnelseBeløp
SIVA
500Kommunal- og regionaldepartementet900Nærings- og handelsdepartementet
01Driftsutgifter55001Driftsutgifter550
552Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling2426SIVA
90SIVA - innskuddskapital10 00091Innskuddskapital10 000
2426SIVA2426SIVA
90Lån, overslagsbevilgning215 00090Lån, overslagsbevilgning215 000
5326SIVA5326SIVA
71Låneprovisjon3 00071Låneprovisjon3 000
90Avdrag på utestående fordringer145 00090Avdrag på utestående fordringer145 000
5613Renter fra SIVA5613Renter fra SIVA
80Renter46 70080Renter46 700
SAS AB
1300Samferdselsdepartementet900Nærings- og handelsdepartementet
01Driftsutgifter10001Driftsutgifter100
5623Aksjer i SAS AB5656Utbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
80Utbytte100 00080Utbytte100 000
Statens Bank-investeringsfond
1600Finansdepartementet900Nærings- og handelsdepartementet
01Driftsutgifter15001Driftsutgifter150
5352Tilbakeføring av midler fra Statens Bankinvesteringsfond3950Forvaltning av statlig eierskap
90Salg av aksjer90Salg av aksjer
5691Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond5656Utbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
80Avkastning på bevilget kapital828 00080Utbytte828 000
Statkraft
1800Olje- og energidepartementet900Nærings- og handelsdepartementet
01Driftsutgifter55001Driftsutgifter550
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres12021Spesielle driftsutgifter, kan overføres120
4860Statsforetak under Olje- og energidepartementet3961 (ny)Statsforetak under Nærings- og handelsdepartementet
91Avdrag, Statkraft SF425 00091Avdrag, Statkraft SF425 000
5608Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet5609 (ny)Renter av lån til statsforetak under Nærings- og handelsdepartementet
81Renter, Statkraft SF138 00081Renter, Statkraft SF138 000
5680Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet5656Utbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
81Utbytte2 500 00080Utbytte2 500 000

Det er gitt omtale under de aktuelle kapitlene/postene under de respektive departementene.

Nærmere omtale av budsjettmessige konsekvenser ved overføring av statlig eierskap av enkelte selskaper fra andre departementer til Nærings- og handelsdepartementet

Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med overføringen av det statlige eierskapet for SIVA fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) til Nærings- og handelsdepartementet (NHD) foreslår Regjeringen å overføre midler til dekning av administrative utgifter knyttet til 1 årsverk, beregnet til kroner 550 000 på årsbasis. På statsbudsjettet for 2002 overføres dette beløpet fra kap. 500, post 01 til kap. 900, post 01. Fra Finansdepartementet overtar NHD eieransvaret for Statens Bankinvesteringsfond. Det foreslås overført ressurser tilsvarende 2 månedsverk i forbindelse med oppfølgingen av Bankinvesteringsfondet, og det foreslås overført kroner 150 000 fra kap. 1600, post 01 til kap. 900, post 01. Videre foreslås det å overføre 1. årsverk, tilsvarende kroner 550 000, fra kap. 1800, post 01 til kap. 900, post 01 som følge av overføring av eieransvaret for Statkraft SF fra Olje- og energidepartementet til NHD. Fra Samferdselsdepartementet overtar NHD eieransvaret for SAS AB. Oppfølgingen av selskapet er beregnet til kr 100 000 på årsbasis, og beløpet foreslås overført fra kap. 1300, post 01 til kap. 900, post 01.

Oppsummert foreslås bevilgningen under kap. 900, post 01 økt med kroner 1 350 000, fra 134 til 135,35 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

I forbindelse med overføringen av eierskapet av Statkraft SF foreslås overført utredningsmidler tilsvarende kr 120 000 fra kap. 1800 Olje- og energidepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres til kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres.

Kap. 2426 SIVA

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Post 91 (ny) Innskuddskapital

SIVA skal foreta all opplåning i statskassen. Kommunal- og regionaldepartementet har for 2002 foreslått å sette rammen for brutto innlån til 215 mill. kroner. Forslaget foreslås opprettholdt under samme kapittel og post som tidligere, kap. 2426, post 90.

I henhold til § 12 i Lov om statsforetak skal et statsforetak ha en innskuddskapital som står i et forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver har Kommunal- og regionaldepartementet i St.prp. nr. 1 for 2002 foreslått å øke SIVAs innskuddskapital med 10 mill. kroner. Beløpet foreslås overført fra kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling, post 90 SIVA - innskuddskapital, til kap. 2426 SIVA, ny post 91 Innskuddskapital.

Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

Post 90 Salg av aksjer

Som følge av at eieransvaret for Statens Bankinvesteringsfond overføres fra FIN til NHD foreslås det at tilbakeføringer av midler fra Statens Bankinvesteringsfond fra 2002 bevilges under kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 90 Salg av aksjer. Slike tilbakeføringer er tidligere bevilget under kap. 5352, post 90.

Kap. 3961 (nytt) Statsforetak under NHD

Post 91 Avdrag, Statkraft SF

Statkraft SF har en avtale med staten om et serielån på 4 250 mill. kroner med forfall i 2006. For 2002 har Olje- og energidepartementet budsjettert 425 mill. kroner i avdrag på lånet. Det foreslås at forslaget til bevilgning overføres fra Olje- og energidepartementets budsjettområde, kap. 4860, post 91 til nytt kap. 3961, post 91 under Nærings- og handelsdepartementet.

Kap. 5326 SIVA

Post 71 Låneprovisjon

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Kommunal- og regionaldepartementet har i statsbudsjettet for 2002 foreslått å bevilge 3 mill. kroner i låneprovisjon på SIVAs lån i statskassen. Avdraget til staten er foreslått med 145 mill. kroner. Forslagene foreslås opprettholdt under samme kapittel og poster som tidligere, kap. 5326, postene 71 og 90.

Kap. 5609 (nytt) Renter av lån til statsforetak under Nærings- og handelsdepartementet

Post 81 Renter, Statkraft SF

Olje- og energidepartementet har i statsbudsjettet for 2002 foreslått å bevilge 138 mill. kroner som renter fra Statkraft SFs serielån under kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under OED, post 81 Renter, Statkraft SF. Forslaget foreslås opprettholdt under nytt kap. 5609, post 81.

Kap. 5613 Renter fra SIVA

Post 80 Renter

Kommunal- og regionaldepartementet har i statsbudsjettet for 2002 foreslått å bevilge 46,7 mill. kroner som renter til staten fra SIVAs lån i statskassen. Forslaget foreslås opprettholdt under samme kapittel og post som tidligere, kap. 5613, post 80.

Kap. 5656 Utbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning

Post 80 Utbytte

I statsbudsjettet for 2002 foreslås bevilget utbytte knyttet til:

  • kap. 5623 Aksjer i SAS AB, post 80 Utbytte med 100 mill. kroner

  • kap. 5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond, post 80 Avkastning på bevilget kapital med 828 mill. kroner

  • kap. 5680 Utbytte fra statsforetak under OED, post 81 Utbytte med 2 500 mill. kroner.

Utbyttet fra Statkraft er i denne proposisjonen foreslått økt med 750 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Det vises til omtale under Olje- og energidepartementet. Dette innebærer at det foreslås bevilget 2 500 mill. kroner i utbytte fra Statkraft under Nærings- og handelsdepartementet i 2002.

Som følge av at NHD overtar eieransvaret for de fire selskapene fra 2002 foreslås ovennevnte utbytter, totalt 3 428 mill. kroner, bevilget under kap. 5656, post 80.

Oppsummert foreslås bevilgningen under kap. 5656, post 80 økt med 3 428 mill. kroner, fra 1 568,5 til 4 996,5 mill. kroner.

Forvaltning av statens eiendeler

Fra 1. januar 2002 overføres forvaltningen av Statens Bankinvesteringsfond fra Finansdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. Som følge av overføringen foreslås 150 000 kroner overført fra kap. 1600 Finansdepartementet, post 01 Driftsutgifter til kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 01 Driftsutgifter til dekning av administrative kostnader. Videre foreslås at bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 5691 Avkastning av bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond, post 80 på 828 mill. kroner overføres til Nærings- og handelsdepartementets budsjettkapittel 5656, post 80 Utbytte.

Flytting av eierskapet i Statkraft SF fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og handelsdepartementet

Ved flytting av eierskapet av Statkraft SF fra Olje- og energidepartementet (OED) over til Nærings- og handelsdepartementet (NHD) vil forvaltningen av de sektorpolitiske oppgavene som er tillagt Statkraft SF forbli i OED. Dette er nødvendig dersom overføring av eierskapet skal bidra til et bedre skille mellom statens eierrolle og rollen som sektorpolitisk forvalter.

En av oppgavene til OED er å ivareta den sektorpolitiske oppfølgingen av kraftvilkårene til kraftkrevende industri og treforedlingsindustrien, herunder Statkrafts kraftkontrakter som er inngått på myndighetsbestemte vilkår. Disse kontraktene vil utgjøre en betydelig del av Statkrafts produksjon i mange år framover.

Dersom statens eierskap til Statkraft nyttes til å utøve sektorpolitikk, vil det være Olje- og energidepartementet som forvalter av sektorpolitikken, som må håndtere de økonomiske virkningene som følger av dette.

I tillegg til eierrollen vil også statens rolle som långiver overfor Statkraft SF overføres til NHD. Overføring av eier- og lånerollen til Statkraft SF innebærer overføring av ansvarsområder fra olje- og energiministeren til nærings- og handelsministeren, med tilhørende overføring av budsjettposter under programområde 18 Olje- og energiformål til programområde 17 Nærings- og handelsformål. Overføringen av eierskapet vil skje gjennom kongelig resolusjon.

Budsjettmessige konsekvenser knyttet til overføring av eierskapet til Statkraft SF fra OED til NHD:

(i 1000 kroner)

Kap.PostBetegnelseBeløp overført
NHD
1800Olje- og energidepartementet
01Driftsutgifter550
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres120
4860Statsforetak under Olje- og energidepartementet
91Avdrag, Statkraft SF425 000
5608Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet
81Renter, Statkraft SF138 000
5680Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet
81Utbytte, Statkraft SF2 500 000

3.6 Andre saker

3.6.1 Skattestimulanser til kulturformål m.v.

Regjeringen vil vurdere om støtten til kulturformål er utformet på en hensiktsmessig måte, herunder utrede muligheter for skattestimulanser til kulturformål m.v. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken i løpet av 2002.

3.6.2 Småbåtregisteret

Småbåtregisteret ble vedtatt opprettet i 1994, og ble satt i regulær drift fra

1. januar 1998. Registeret er i dag en integrert del av toll- og avgiftsetaten, med en sentral enhet lokalisert i Fredrikstad. I tillegg utføres blant annet registreringsarbeid lokalt i tolldistriktene.

Småbåtregisteret samordner og systematiserer data om fritidsbåter, og har flere funksjoner og bruksområder. Offentlige etater, som blant annet politiet og hovedredningssentralene, har direkte adgang til registeret, og bruker informasjon herfra i sitt arbeid. Registeret bidrar også med informasjon til forsikringsselskapene og båtbransjen. Registeret inneholdt per oktober 2001 ca. 320 000 båter. Båteiere kunne til og med 2000 registrere småbåtene sine kostnadsfritt. Fra 1. januar 2001 ble det satt et gebyr på 300 kroner for registrering i registeret. Hensikten var at gebyret skulle dekke de årlige driftskostnadene for registeret (beregnet til ca. 13,5 mill. kroner), slik at registeret ble selvfinansierende.

Ved behandlingen av Innst.O. nr. 37 (1999-2000) ba Stortinget om at ordningen med registrering av fritids- og småbåter skulle evalueres etter båtsesongen 2001, og legges fram for Stortinget senest i vårsesjonen 2002. Regjeringen vil komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Regjeringen ser ikke på småbåter som et aktuelt avgiftsobjekt. Det er derfor ikke nødvendig at ansvaret for småbåtregisteret ligger i Toll- og avgiftsdirektoratet. Regjeringen vil legge til rette for en konkurranseutsetting av registeret, og vil komme tilbake til dette.

Til forsiden