2 Hovedelementene i proposisjonen

2.1 Tiltak for å redusere sykefraværet

IA-avtalen som ble undertegnet i 2001, hadde som mål at sykefraværet skulle reduseres med 20 prosent i avtaleperioden, dvs. fram til utgangen av 2005. Utviklingen de første årene gikk i gal retning, men gjennom 2004 gikk fraværet kraftig ned. Fornyelsen av avtalen i desember 2005 må ses i lys av den positive utviklingen fra sommeren 2004 og fram til og med 2. kvartal 2005 med nedgang i sykefraværet. Det var samtidig enighet mellom partene om at sykefraværet måtte reduseres ytterligere. Delmålet i den opprinnelige avtalen ble videreført, dvs. at målet fram til 2009 skulle være en reduksjon på 20 prosent i forhold til sykefraværsnivået i 2. kvartal 2001. Videre var partene enige om at den enkelte arbeidsplass er den viktigste arenaen i arbeidet med å forebygge sykefravær og hindre utstøting.

Sykefraværet begynte igjen å øke mot slutten av 2005, og det anslås nå at det trygdefinansierte fraværet i 2006 vil være 6,5 pst. over nivået i 2005. Dette er svært bekymringsfullt. Økt sykefravær, og spesielt lange sykefravær, øker sannsynligheten for at flere personer ender opp med langvarige trygdeytelser. Veksten i sykefraværet viser at det ikke gjøres godt nok arbeid med å få ned sykefraværet på alle arbeidsplasser.

For å gi virksomhetene økonomiske incentiver til ytterligere innsats med forebygging og tilrettelegging foreslo Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 å innføre et medfinansieringsansvar for arbeidsgiverne med 20 prosent etter utløpet av arbeidsgiverperioden og fram til 6 måneder av sykefraværet, og deretter 10 prosent i resten av sykepengeperioden, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). Dette skulle kompenseres delvis ved å redusere arbeidsgiverperioden fra 16 til 14 kalenderdager. Samtidig ble det foreslått å utvide både den eksisterende skjermingsordningen for personer med kroniske lidelser og folketrygdens forsikringsordning for sykepengeansvaret i bedrifter.

Regjeringen ønsker å opprettholde et godt samarbeid med partene om et mer inkluderende arbeidsliv. Partene i arbeidslivet har i brev av 8. september 2006 gitt uttrykk for at de mener at det ikke har vært en reell dialog om Regjeringens forslag til endring i sykelønnsordningen for arbeidsgiverne. På denne bakgrunn ble det nedsatt et utvalg under ledelse av statsministeren med følgende mandat:

«Regjeringen inviterer lederne for organisasjonene som er parter i IA-avtalen til deltakelse i et utvalg for gjennom reelle drøftelser jf. IA-avtalens pkt. 6, å gjennomgå regjeringens forslag til endringer i arbeidsgivers medfinansiering av utgiftene til sykepenger, og å gjennomgå organisasjonenes innspill. Utvalget kan foreslå alternative løsninger som vil gi tilsvarende forventet nedgang i sykefraværet og i statens kostnader til sykepenger innenfor samme budsjettramme i folketrygden som i regjeringens forslag. Utvalget kan i den forbindelse også komme med forslag til konkret utforming av skjerm­ingsordninger. Utvalget kan vurdere særtiltak overfor enkeltgrupper og/eller enkeltbransjer i arbeids­livet. Utvalgets forslag skal foreligge innen 6. november 2006.»

Det ble samtidig gjort klart at dersom utvalgets anbefalinger gir grunnlag for det, vil Regjeringen legge fram en sak for Stortinget om oppfølging av utvalgets forslag.

Sykefraværsutvalgets rapport som ble lagt frem 6. november 2006, inneholder forslag om en rekke tiltak som sammen vil kunne bidra til å forebygge og redusere sykefraværet. Denne følges nå opp, jf. også Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) Om lov om endring i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven (tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte mv.).

Sykefraværsutvalgets forslag

Med utgangspunkt i hovedtrekk ved gjeldende sykmeldingspraksis, organisasjonenes forslag til tiltak og drøftelser i utvalgsmøtene, har utvalget blitt enig om en ny tiltakspakke for å redusere sykefraværet. Utvalget har foreslått en ”modell” for endret sykmeldingspraksis som inneholder en kombinasjon av:

• Mer aktivitetsorienterte tiltak tidligere i sykmeldingsperioden.

• Tiltak som bidrar til bedre og mer forpliktende oppfølging og tydeliggjøring av ansvar.

• Tiltak som bedrer mulighetene for kontroll og sanksjoner innenfor dagens regelverk.

Den foreslåtte tiltakspakken inneholder følgende elementer, jf. også Ot.prp. nr. 6 (2006-2007):

• Arbeidsgivers ansvar for å utarbeide oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker skal forsterkes. For å komme raskere i gang med det konkrete oppfølgingsarbeidet på arbeidsplassen skal oppfølgingsplan være utarbeidet senest innen 6 ukers sykmelding.

• Hovedregelen om aktivitetsplikt så tidlig som mulig og senest innen 8 uker beholdes. Partene skal bidra til å flytte oppmerksomheten fra å være sykmeldt til økt vekt på funksjonsvurdering og deltakelse i arbeidslivet. Ulike helsefaglige grupper bør trekkes inn i vurderingen etter behov.

• Det etableres en møtearena i form av et lovpålagt dialogmøte hvor arbeidsgiver og arbeidstaker, samt bedriftshelsetjenesten (i de virksomheter som har bedriftshelsetjeneste), skal delta. Arbeidsgiver skal ha ansvaret for å kalle inn til et slikt møte, med mindre et slikt møte er åpenbart uhensiktsmessig, bl.a. ut fra medisinske grunner. I møtet skal partene gjennomgå og arbeide videre med oppfølgingsplanen. Den sykmeldtes diagnose skal ikke diskuteres. Dersom arbeidstaker ønsker det, kan tillitsvalgt/verneombud eventuelt være med i møtene. I mange tilfeller vil det også være hensiktsmessig at lege/sykmelder eller eventuelt annet helsefaglig personell deltar. Dersom både arbeidstaker og arbeidsgiver, eller arbeidstaker alene, ønsker det, skal legen/sykmelder delta i dialogmøtet. Dialogmøtet skal avholdes senest innen 12 ukers sykmelding, dersom den sykmeldte fortsatt ikke er i arbeidsrelatert aktivitet.

• Dialogmøtet skal fortrinnsvis avholdes på arbeidsplassen. Dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene, ønsker at sykmelder/lege skal delta, eller i tilfeller der det er vanskelig å ha møte på arbeidsplassen, kan legekontoret eller NAV-kontoret være alternative møteplasser.

• Arbeidsgiver kommuniserer utfallet av dialogmøtet eventuelt gir en begrunnet melding om hvorfor møtet ikke ble gjennomført, til Arbeids- og velferdsetaten. Etter gjeldende regler har arbeidsgiver etter anmodning plikt til å sende oppfølgingsplanen til Arbeids- og velferdsetaten senest innen 12 ukers sykmelding når den sykmeldte ikke er i arbeidsrelatert aktivitet. Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomgå oppfølgingsplanen som eventuelt er revidert etter dialogmøtet, med sikte på å vurdere de videre mulighetene for den sykmeldte.

• Et dialogmøte vil med utgangspunkt i en utarbeidet oppfølgingsplan også sikre et godt grunnlag for å vurdere økt bruk av gradert sykmelding og delvis friskmelding. Ved bruk av bedriftsinterne tiltak i form av omplassering mv., vil også økt bruk av gradert sykmelding være aktuelt. På den annen side er det viktig at arbeidstakere som er gradert sykmeldt, blir fulgt opp både av arbeidsgiveren og legen. I oppfølgingsplanen bør det vurderes en opp­trapping av friskmeldingsgraden. Det satses på økt bruk av gradert sykmelding i helse sykdomsforløpet. For å sikre god oppfølging bør Arbeids- og velferdsetaten etter 12 uker innhente oppfølgingsplanen også for arbeidstakere som er gradert sykmeldt.

• Aktive tiltak må settes inn så tidlig som mulig i sykmeldingsperioden. Tiltakene skal bidra til at den enkelte sykmeldte vender tilbake til sitt arbeidssted, enten til sitt opprinnelige arbeid eller eventuelt til andre oppgaver på samme a­rbeidssted. Dersom det ikke er mulig å tilrettelegge for at arbeidstakere kan fortsette fortrinnsvis i sitt vanlige arbeid, skal arbeidsgiver vurdere omplassering eller overføring til annet arbeid.

• For å sikre at arbeidsgiver tilrettelegger og gjennomfører bedriftsinterne tiltak så tidlig som mulig i sykmeldingen foreslår utvalget at arbeidsgiver skal dokumentere at slike tiltak er vurdert og eventuelt gjennomført. Med bedriftsinterne tiltak menes for eksempel omplassering til annet arbeid på samme arbeidsplass eller omplassering til andre steder i virksomheten. Det skal konkret vurderes og utprøves tiltak for tilrettelegging som kan bidra til at helt sykmeldte kan komme delvis tilbake til arbeidet på gradert sykmelding.

• For å styrke oppfølgingen av langtidssykmeldte og bidra til at disse raskere kommer tilbake i a­rbeid og aktivitet, skal det avholdes et nytt d­ialogmøte senest etter 6 måneders sykmelding. Tema og innhold vil langt på vei være det samme som i det første dialogmøtet. Oppfølgingsplanen gjennomgås på nytt. Innen dette tidspunkt vil det foreligge informasjon om gjennomføring av bedriftsinterne tiltak og resultatene av disse. Arbeids- og velferdsetaten skal arrangere møtet, og arbeidsgiver og a­rbeidstaker har plikt til å delta. Lege og annet helsefaglig personell bør være med i disse møtene hvis det er hensiktsmessig. Behov for annen bistand som yrkesrettet attføring og rehabilitering, bør også være tema som vurderes i dette møtet. Dialogmøtet vil på denne måten være et forum for oppfølging i den nye overbygningen som NAV representerer. Arbeids- og velferdsetaten styrkes med sikte på å realisere dette.

• Bedriftsinterne tiltak skal vurderes i dialogmøtene. I det første møtet skal det avklares om bedriftsinterne tiltak er aktuelle. I det andre dialogmøtet skal resultatene av bedriftsinterne tiltak vurderes, og det skal vurderes om det er gjort tilstrekkelig forsøk med disse. For at yrkesrettet attføring skal iverksettes skal det, som i dag, foreligge dokumentasjon på at bedriftsinterne tiltak er gjennomført, eventuelt at dette er vurdert og vist seg umulig å gjennomføre. Hvis tilrettelegging på arbeidsplassen ikke gir resultat og medisinske grunner tilsier at den sykmeldte har evne til å klare annet a­rbeid, skal det som hovedregel vurderes yrkesrettet attføring.

• Det innføres en ordning for kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for å bringe personer som mottar sykepenger, raskere tilbake til arbeidslivet slik at sykefraværet kan reduseres.

• I dagens regelverk finnes det tydelige kontroll og sanksjonsmuligheter overfor arbeidstaker, arbeidsgiver og lege. Arbeidstilsynet og A­rbeids- og velferdsetaten styrkes med sikte på at regelverket følges opp. Det foreslås i tillegg at dagens tvangsmulkt overfor arbeidsgiver, som i dag er tre promille av grunnbeløpet (190 kroner) per dag, økes til seks promille (380 kroner).

• Legens og annen sykmeldende behandlers plikt til å delta i dialogmøter lovhjemles.

Målet er å få den sykmeldte raskest mulig tilbake i ordinært arbeid. Dette reduserer sannsynligheten for varig frafall fra arbeidslivet. Endringene retter økt oppmerksomhet mot tett oppfølging og aktivisering tidlig i sykmeldingsperioden. Endringene er dermed i samsvar med og vil bygge opp under flere av de tiltakene som Regjeringen anser for å være viktige, og som er omtalt i stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering, jf. St.meld. nr. 9 (2006-2007).

Sykefravær og tidlig avgang fra arbeidslivet tilhører vår tids hovedutfordringer og koster samfunnet betydelige summer. Det er ikke mulig å tallfeste nøyaktig hvor stor innvirkning endringene som er skissert ovenfor, vil få på sykefraværet og antall nye stønadsmottaker av helserelaterte ytelser. Hovedmålet med forslagene er imidlertid at de i sum skal bidra til å redusere de samfunnsmessige kostnadene. Det anslås at effekten av tiltakene samlet ikke avviker vesentlig fra Regjeringens opprinnelige forslag. Den anslåtte effekten på 1 pst. lavere vekst i sykefraværet i 2007 gir isolert sett en reduksjon i statens utgifter til sykepenger på om lag 240 mill. kroner.

I lys av tilleggsavtalen av 6. juni 2006 til Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble det i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 foreslått en styrking og utvidelse av tiltakene rettet mot IA-virksomheter, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). Dette ble gjort i forståelse av at reduksjonen i arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år vil bli endret fra 4 til 3 prosentpoeng fra 1. januar 2007. Dette øker provenyet fra arbeidsgiveravgiften med 280 mill. kroner på årsbasis. Økningen i arbeidsgiveravgiften har bare budsjettvirkning for 10 måneder i 2007, og bokførte økte inntekter i 2007 vil dermed være 233 mill. kroner. Partene har blitt enige om enkelte justeringer i anvendelsen av dette beløpet i forhold til det som ligger til grunn for bevilgningsforslaget, jf. tabell 2.1 og omtale av forslagene til bevilgningsendringer i kapittel 3.

I tillegg har partene i IA-avtalen blitt enige om å omdisponere de gjenstående 3 prosentpoengene i redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år til enkelte mer målrettede tiltak for å forebygge sykefravær, jf. forslag til romertallsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden. Erfaringene har vist at seniorsatsen i arbeidsgiveravgiften ikke har hatt ønsket effekt. Reduksjonen med 3 prosentpoeng utgjør i alt 699 mill. kroner i 2007. Tiltakene som foreslås for å redusere sykefraværet gjøres tilgjengelig for alle virksomheter, men ansatte i IA-virksomheter prioriteres. Regjeringen legger opp til tett dialog med partene i arbeidslivet når det gjelder behovet for eventuelle justeringer av disse virkemidlene. Det vises til tilleggsavtale av 6. november 2006 til Intensjonsavtale av 14. desember 2005 om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009.

De nye forslagene til tiltak er oppsummert i tabell 2.2.

Tiltakene er nærmere beskrevet i omtalen av bevilgningsforslagene i kapittel 3 nedenfor.

En nye gjennomgang av utgiftsanslagene for folketrygdens regelstyrte ordninger innebærer en nedjustering av folketrygdens utgifter på i alt 1 350 mill. kroner i forhold til bevilgningsforslagene i Gul bok 2007, jf. avsnitt 2.2. I tillegg reduseres anslaget for folketrygdens utgifter til sykelønn med 240 mill. kroner som følge av den anslåtte reduksjonen i sykefraværet på 1 pst. som isolert sett følger av tiltakene Sykefraværsutvalget har lagt fram og som foreslås i denne proposisjonen. Dette tilsvarer den anslåtte effekten på sykefraværet som i Regjeringens forslag til endringer i sykelønnsordningen i Gul bok 2007. I tråd med Sykefraværsutvalgets anbefalinger foreslås det nå å fjerne hele reduksjonen på 4 prosentenheter i arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år. Samlet sett gir dette en provenyøkning på 932 mill. kroner i statsbudsjettet for 2007, hvorav 1 prosentenhets reduksjon, tilsvarende et proveny på 233 mill. kroner, ble foreslått i Gul bok 2007. Det økte provenyet som følger av å innføre full arbeidsgiveravgift for eldre arbeidstakere, tilsvarer merutgiftene til å finansiere foreslåtte tiltak for å redusere sykefraværet. Reduserte anslag for folketrygdens utgifter (1 350 mill. kroner), anslått reduksjon i sykelønnsutgiftene som følge av tiltakene for redusert sykefravær (240 mill. kroner) og økt proveny som følger av å innføre full arbeidsgiveravgift for eldre arbeidstakere (932 mill. kroner) bidrar isolert sett til å styrke statsbudsjettet med om lag 2½ mrd. kroner i 2007.

På bakgrunn av Sykefraværsutvalgets innstilling og Regjeringens oppfølging av dette, trekker Regjeringen tilbake sitt forslag om å gi arbeidsgivere medfinansieringsansvar for sykefravær i trygdeperioden. Provenyvirkningen av at forslaget trekkes tilbake er 2 780 mill. kroner i 2007. Dette fordeler seg med 320 mill. kroner i reduserte inntekter fra arbeidsgiveravgiften og 2 460 mill. kroner i økte utgifter til sykepenger, herav 240 mill. kroner i anslått effekt av lavere sykefravær som følge av tiltaket.

I henhold til IA-avtalen som ble undertegnet av partene i desember 2005, skal partene hvert halvår på bakgrunn av erfaringer og utviklingstrekk vurdere oppnådde resultater i henhold til alle målene i avtalen. For sykefraværet er målet å redusere dette med 20 pst. i forhold til nivået i 2001. I avtalen heter det videre:

«Dersom resultatene av IA-arbeidet utvikler seg i feil retning, vil myndighetene ta initiativ til drøftinger med partene i avtalen om hvilke justeringer som er nødvendige.

Dersom det åpenbart ikke er mulig å nå alle eller enkelte av de operative mål for avtaleperioden med de avtalte virkemidler, opphører avtalen, med mindre partene blir enige om noe annet.»

2.2 Ny gjennomgang av anslagene for regelstyrte utgiftsordninger under folketrygden mv.

Det er foretatt en ny gjennomgang av prognosene for 2007 for de regelstyrte overslagsbevilgningene under folketrygden etter framleggelsen av Gul bok 2007.

Anslagene er basert på den siste regnskapsutviklingen til og med august/september. De nye anslagene over utgifter til folketrygdens stønadsordninger i 2007 (ekskl. dagpenger mv.) er 1 350 mill. kroner lavere enn anslagene som ligger til grunn for bevilgningsforslagene i Gul bok 2007. Anslagene for utgifter under programområde 29, Sosiale formål, under Arbeids- og inkluderingsdepartementet er nedjustert med om lag 1 300 mill. kroner. Utgiftsanslagene for programområde 30, Stønad ved helsetjenester under Helse- og omsorgsdepartementet er nedjustert med om lag 70 mill. kroner. I tillegg er det foretatt enkelte mindre justeringer under Barne- og likestillingsdepartementet (foreldrepenger og engangsstønad ved fødsel) og enkelte øvrige poster på statsbudsjettet (Krigspensjon og AFP).

Forslagene til bevilgningsendringer framgår under omtalen av de enkelte kapitler og poster i kapittel 3 nedenfor.

2.3 Ny gjennomgang av anslagene for skatter og avgifter

Etter ferdigstillelsen av Gul bok 2007 er det kommet ny informasjon om skatte- og avgiftsinngangen i 2006. Likningen for inntektsåret 2005, som påvirker innbetalte skatter i 2006, viser en kraftig vekst i skattene fra personlige næringsdrivende. Det forventes at skatteinntektene fra denne delen av næringslivet, som deles mellom kommunesektoren og staten, vil bli høyere enn tidligere anslått også i 2007.

Også statens inntekter fra merverdiavgiften ligger an til å bli høyere enn tidligere lagt til grunn, mens likningstall for etterskuddspliktige skattytere isolert sett tilsier at anslagene for skatt fra disse skattyterne settes ned både for inneværende år og neste år. Alt i alt trekker den nye informasjonen i retning av en oppjustering av skatte- og avgiftsanslagene for staten og kommunesektoren sett under ett med 2½ mrd. kroner både i 2006 og 2007. Den delen av inntektsveksten som kan føres tilbake til konjunkturutviklingen, er da holdt utenom.

For 2006 tilfaller de økte skatteinntektene på 2½ mrd. kroner kommunesektoren. Regjeringen legger opp til at kommunesektoren får beholde disse merinntektene. Realveksten i kommunesektoren samlede inntekter i 2006 kan etter dette anslås til 11,6 mrd. kroner, eller 5,1 pst., regnet i forhold til anslag på regnskap for 2005.

For 2007 foreslår Regjeringen at kommuneopplegget justeres slik at statsbudsjettet tilføres den anslåtte merskatteveksten på 2½ mrd. kroner. De kommunale og fylkeskommunale skattørene reduseres med henholdsvis 0,35 og 0,1 prosentpoeng sammenliknet med forslaget i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt med 0,45 prosentpoeng, slik at samlet skatt på alminnelig inntekt utgjør 28 pst., jf. forslag til romertallsvedtak. Dette innebærer at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2007 fortsatt blir om lag som lagt til grunn i det opprinnelige forslaget til budsjett for 2007. Samtidig økes kommunesektorens frie inntekter med 1 250 mill. kroner gjennom en økning av rammetilskuddene. Høyere rammetilskudd innebærer en noe jevnere fordeling mellom kommunene enn dersom inntektene hadde blitt tilført i form av økte skatteinntekter. Styrkingen av de frie inntektene fordeles med 1 000 mill. kroner til kommunene og 250 mill. kroner til fylkeskommunene. Økningen i rammetilskuddene skjer gjennom større innbyggertilskudd til kommuner og fylkeskommuner og fordeles mellom den enkelte kommune og fylkeskommune ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet for kommunesektoren.

Etter disse justeringene av kommuneopplegget anslås den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter til 6,6 mrd. kroner neste år, mot 5,4 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2007. Veksten er som vanlig regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter i 2006 i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås nå til i underkant av 3,7 mrd. kroner, mot 2,4 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2007.

2.4 Øvrige endringer

Fra 1. januar 2007 foreslås det å innføre avgift på utslipp av NO_x bl.a. fra petroleumsvirksomheten, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). I Ot.prp nr. 1 (2006-2007) presiseres det at denne avgiften skal inngå som en del av statens inntekter fra petroleumssektoren, og således inngå i overføringene til Statens pensjonsfond – Utland.

Innbetalt NO_x-avgift fra petroleumsvirksomheten ble anslått til 630 mill. kroner i 2007 og er budsjettmessig lagt under kap. 5507, post 72 Særskatt på oljeinntekter. Etter en nærmere vurdering foreslås det å opprette eget kapittel og post for denne avgiften, jf. nærmere omtale nedenfor.

2.5 Statsbudsjettets stilling

Hovedtrekkene i Regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2007 er oppsummert i tabell 2.3. Som det framgår av tabellen innebærer forslaget samme strukturelle, oljekorrigerte underskudd som lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Hovedtallene på statsbudsjettet framgår av tabell 2.4. Skatte- og avgiftsinntektene på statsbudsjettet er samlet sett økt med 5,8 mrd. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Av dette utgjør økte skatteinntekter på grunn av ny informasjon om skatte- og avgiftsinngangen 5,4 mrd. kroner, jf. tabell 2.3. I tillegg er provenyet fra arbeidsgiveravgiften økt med netto 379 mill. kroner som følge av endringer i sykelønnsordningen. Ordningen med lavere arbeidsgiveravgift for seniorer avvikles. Dette øker isolert sett inntektene med 699 mill. kroner sammenliknet med anslagene i St.prp. nr. 1 (2006-2007), mens bortfall av arbeidsgiveravgift på arbeidsgivers medfinansiering av sykepenger bidrar til å redusere inntektene med 320 mill. kroner. Etter fradrag for den delen av økte skatteinntekter som kan føres tilbake til konjunkturutviklingen, er oppjusteringen av skatte- og avgiftsanslagene utenom endringene i arbeidsgiveravgiften beregnet til 2,5 mrd. kroner.

Av tabell 2.4 framgår det at statsbudsjettets utgifter utenom petroleumsvirksomheten foreslås økt med 2,9 mrd. kroner i forhold til anslagene i Nasjonalbudsjettet 2007 og Gul bok 2007. Rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner foreslås økt med om lag 1¼ mrd. kroner, mens den øvrige oppjusteringen av utgiftene i hovedsak er knyttet til de foreslåtte endringene i sykelønnsordningen. Etter disse endringene i statsbudsjettets utgifter anslås den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2006 til 2007 til om lag 3 pst., mot 2¾ pst. i Nasjonalbudsjettet 2007.

De foreslåtte endringene i statsbudsjettets inntekter og utgifter innebærer at det oljekorrigerte underskuddet reduseres med 2,9 mrd. kroner i forhold til Gul bok 2007, til 54,1 mrd. kroner. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås til 71,0 mrd. kroner, det samme som i Nasjonalbudsjettet 2007.

På vanlig måte foreslås det i denne proposisjonen også en saldering av forslaget til statsbudsjett for 2007. Forslagene til bevilgningsendringer som er fremmet i tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2007, bidrar isolert sett til å styrke det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet med 60,1 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 økes tilsvarende, slik at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet holdes uendret fra Nasjonalbudsjettet 2007.

Bevilgningsendringene som foreslås i denne proposisjonen, innebærer at det oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 2,9 mrd. kroner. Overføringen fra Statens pensjonsfond – Utland til statsbudsjettet på kap. 5800 foreslås derfor redusert tilsvarende, jf. nærmere omtale i kapittel 3 nedenfor.

Endringsforslagene innebærer også at folketrygdens finansieringsbehov endres i forhold til Gul bok 2007, jf. forslag til romertallsvedtak.