3 Andre saker

3.1 Kostnader ved nasjonale prøver

Departementet viser til behandling av Dokument nr. 8:51 (2004–2005) om endring av modell for nasjonale prøver, jf. Innst. S. nr. 161 (2004–2005) der ­komiteen har følgende merknad:

«Komiteen ber departementet skaffe seg den nødvendige oversikten over kostnader ved de nasjonale prøvene både på nasjonalt og på ­kommunalt nivå, og rapportere dette tilbake til Stortinget på egnet måte.»

I Innst. S. nr. 161 (2004–2005), påpeker flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen blant annet at gjennomføringen av nasjonale prøver er et ansvar for skoleeier og den enkelte skoleleder. En analyse av kostnader til nasjonale prøver bør derfor ta utgangspunkt i et forventet omfang av skolenes og skoleeiernes kvalitets­vurderings­system som de er pålagt etter opplærings­loven. Det nasjonale systemet skal ikke komme i tillegg til det lokale, men inngå som en del av det. I lys av dette bør ressurs­bruken knyttet til de nasjonale prøvene ses i sammenheng med hvordan prøvene organiseres og gjennomføres.

Utdanningsdirektoratet har foretatt en kart­legging av kostnader ved nasjonale prøver blant et utvalg kommuner. Utvalget er foretatt av Statistisk sentralbyrå. Kommunene er bedt om å svare på spørsmål om organisering og gjennomføring av nasjonale prøver, samt om kostnader til nasjonale prøver utover de ressurser kommunen og skolene ordinært benytter til sitt lokale kvalitets­vurderings­system og den ordinære under­visningen.

Alle lærere som har ansvar for gjennom­føring av nasjonale prøver får tilbud om kurs i gjennom­føring og vurdering av prøvene. Ressursbruk til gjennomføring av de nasjonale prøvene er særlig knyttet til vikarer for lærere som deltar på disse kursene. Noen kommuner oppgir at det er forskjeller mellom skoler i kommunen på dette punktet, ved at noen skoler har hatt stor bruk av vikarer, mens andre skoler har gjort organisatoriske tilpasninger som har medført lite eller ingen behov for vikarer. Utdannings­direktoratet har i 2005 fått gjennom­ført en spørre­undersøkelse blant lærere, skoleledere og elever om gjennomføringen av de nasjonale prøvene. I undersøkelsen sier nesten 90 pst. av lærere som har svart at de har deltatt i skolering, og et flertall av rektorene, særlig på skoler med barnetrinn, at de mener det er nødvendig med skolering hvert år. Et stort flertall av lærerne sier de er fornøyde med skoleringen. Dette viser at arbeidet med de nasjonale prøvene har gitt generell og verdifull kompetanse knyttet til vurderingsarbeid i skolen. Det fremkommer også at et flertall av lærerne ønsker mer kompetanse­heving som følge av de nasjonale prøvene, særlig innen tilpasset opplæring.

Kartleggingen viser til dels store forskjeller i ressurs­bruk mellom kommunene, men forskjellene er ikke systematiske i forhold til kommune­størrelse. Kommunene har anslått ressursbruken til vikartimer og overtidsbetaling knyttet til forberedelser, gjennomføring og vurdering av de nasjonale prøvene. Ressurser til forberedelser varierer mellom kr 130 og kr 520 per elev. Når det gjelder ressurser til gjennomføring av prøvene, varierer kostnadene fra kr 0 til kr 500 per elev, men de fleste kommunene ligger på mellom kr 20 og kr 30 per elev. Ressursbruken er generelt høyest knyttet til vurdering av de nasjonale prøvene, der ­anslagene varierer fra kr 0 til kr 900 per elev.

Anslag over total ressursbruk per elev varierer fra i underkant av kr 200 helt opp til over kr 1 500. Det er ikke mulig å finne systematiske forskjeller ut fra kommunestørrelse.

På samme måte som for ressursbruk målt i ­kroner, viser kart­leggingen relativt store forskjeller i ressursbruk målt i tid til forberedelser, gjennomføring og vurdering av prøvene. Heller ikke på disse variablene er det systematiske forskjeller ut fra kommunestørrelse. Noen av de største kommunene rapporterer større tidsbruk per elev enn ­mindre kommuner.

Noen kommuner viser til at det er variasjoner i ressurs­bruk mellom skoler som har barne­trinn og skoler som har ungdoms­trinn fordi det på barne­trinnet tradisjonelt ikke avholdes prøver, samt at vurderings­arbeid er mindre vektlagt her. Andre kommuner oppgir større ressurs­bruk på ungdoms­trinnet enn på barne­trinnet.

På ungdomstrinnet oppgir noen kommuner at de ikke har hatt ekstra ressurs­bruk til gjennom­føring av prøvene fordi nasjonale prøver har ­erstattet andre prøver. Det vil si at disse skolene har omprioritert oppgaver. Det er som forventet en tendens i retning av at kommuner som svarer at nasjonale prøver har blitt gjennom­ført i tillegg til andre prøver, har en høyere ressurs­bruk generelt sett, mens ressurs­bruken er lavere der nasjonale prøver har erstattet tidligere prøver.

Undersøkelsen viser til dels stor variasjon i ressurs­bruk mellom kommunene som har svart på spørsmålene i kart­leggingen. Denne variasjonen faller i større grad sammen med organisatoriske forhold enn med kommune­størrelse, men også her er det vanskelig å finne klare sammenhenger.

Videre har staten kostnader til utvikling og gjennom­føring av de nasjonale prøvene. Anslag på statens kostnader ved nasjonale prøver som ble gjennomført i 2005, er vist i tabellen nedenfor.

Statens kostnader til gjennomføring av nasjonale ­prøver i 2005 (i mill. kroner)

I tillegg er 15 mill. kroner tildelt fylkesmennene for at de skal kunne løse oppgaver knyttet til det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet.

3.2 Avvikling av selskaper

3.2.1 Berkano AS

Berkano AS er et selskap heleid av staten ved Ar­kitektur- og design­høgskolen etter at høyskolen i 2004 kjøpte alle aksjene i selskapet. Selskapet skulle stå for den kommersielle delen av høy­skolens virksomhet på området rapid prototyping og være et instrument for å utvikle kompetanse på prosjekt­styring og prosjekt­organisering for høyskolen. Markeds­forholdene for denne typen tjenester har utviklet seg ugunstig for selskapet, og egen­kapitalen i selskapet er tapt. Selskapet har i tillegg pådratt seg en gjeld på 1,4 mill. kroner med Arkitektur- og designhøgskolen som eneste kreditor. Det er ikke midler i selskapet til å dekke dette. Selskapet må avvikles, og det er oppnevnt et avviklings­styre for selskapet.

Statens kapitalinnskudd i selskapet er på kr 100 000 og er selskapets pålydende aksje­kapital per 31. desember 2004. Som følge av avviklingen må statens aksje­kapital på kr 100 000 i selskapet avskrives.

Departementet foreslår at fordringen som ­Arkitektur- og design­høgskolen har mot Berkano AS, avskrives, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

3.2.2 Senter for fôrteknologi AS

Senter for fôrteknologi AS er et selskap heleid av staten ved Universitetet for miljø- og biovitenskap etter at de øvrige aksjonærene i selskapet vederlags­fritt har overført sine aksje­poster til ­universitetet. Selskapet skulle være et kompetanse­senter med kunnskap om fôrvarer og produksjons­tekniske forhold på et høyt internasjonalt nivå. Egen­kapitalen i Senter for fôrteknologi AS er tapt, og selskapet har i tillegg påtatt seg forpliktelser for 5,4 mill. kroner. Det har ikke vært midler i selskapet til å dekke dette. ­Universitetet har allerede dekket selskapets ­forpliktelser. For at universitetet skal få råderett over selskapets aktiva bør selskapet avvikles. Dette innebærer videre at universitetet må avskrive sin fordring på kr 371 000 mot selskapet. Det er oppnevnt et avviklings­styre for selskapet.

Statens opprinnelige kapital­innskudd i selskapet var 3 mill. kroner. Etter vederlagsfri overføring av aksjer pålydende 6 mill. kroner til Universitetet for miljø- og biovitenskap, er det samlede pålydende for statens andel 9 mill. kroner per 31. desember 2004, jf. oppføring i St.meld. nr. 3 (2004–2005). Som følge av avviklingen må statens aksje­kapital på 9 mill. kroner i selskapet avskrives.

Senter for fôrteknologi AS eier anleggsmidler, det vil si maskiner, utstyr og lokaler, som Universitetet for miljø- og biovitenskap er avhengig av i sin undervisnings- og forsknings­virksomhet. Selskapets aktiva er taksert til 8,2 mill. kroner og blir overført til universitetet ved avviklingen. Det foreslås derfor at Universitet for miljø- og biovitenskap, gjennom det ekstra­ordinære kapital­innskuddet i selskapet som er gjennomført, dekker de forpliktelser som selskapet ikke selv kan dekke, jf. forslag til vedtak II nr. 2.

3.3 Studentsamskipnaden i Hedmark

Student­samskipnaden i Hedmarks regnskap for 2004 er gjort opp med et betydelig underskudd og egenkapitalen er negativ. Departementet følger utviklingen ved student­samskipnaden og legger vekt på at de grunn­leggende velferds­tjenester som bolig, kantine og barnehager, sikres for studentene ved Høgskolen i Hedmark.

Som følge av den økonomiske situasjonen, arbeider ledelsen i student­samskipnaden med omstrukturerings­tiltak på flere områder. Student­samskipnaden er i dialog med Hamar kommune for å sikre barnehagetilbudet til studenter som søker seg til Hamar og samarbeider med Student­samskipnaden i Oppland om omlegging av driften av student­bokhandlene i Hedmark. Student­samskipnaden vurderer også mulighetene for salg av student­boliger på Rena.

3.4 Liknings­kontroll i Statens lånekasse for utdanning for 2002

I Statens lånekasse for utdanning gjennomføres behovs­prøvingen av utdannings- og forsørger­stipend etterskuddsvis mot person­inntekt. Dette gjøres ved at registre over tildelt stipend kontrolleres mot likningsdata fra Skatte­direktoratet (liknings­kontrollen). Ved personinntekt over en fastsatt beløpsgrense blir tildelt stipend omgjort til utdannings­lån. Stipendene skal også behovs­prøves mot pensjons- og trygde­ytelser, blant annet attførings-/rehabiliterings­penger, slik det fremgår av Lånekassens forskrifter. Ordningen med liknings­kontroll ble innført høsten 2002, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001–2002) og St.prp. nr. 1 (2001–2002) for Kirke-, utdannings- og forsknings­departementet.

Ved behovs­prøvingen av utdannings­stipend er fribeløpet for lønnsinntekter høyere enn fribeløpet for trygde­ytelser. Attførings- og rehabiliterings­penger skatt­legges som lønns­inntekt fra og med 2002, slik at disse ytelsene i liknings­dataene for 2002 fremkom som ordinære lønns­inntekter. Dette førte til at fribeløpet for lønns­inntekter automatisk ble lagt til grunn i behovs­prøvingen mot attførings- og rehabiliterings­penger. Om lag 2 900 kunder som mottok disse trygde­ytelsene i 2002, fikk på denne måten omgjort en for liten andel av utdannings­stipendet til lån. Totalt ble 14,5 mill. kroner ikke omgjort til lån i henhold til Låne­kassens forskrifter.

Likningskontrollen i Lånekassen er en helautomatisk prosess som gjennom­føres når likningen for det aktuelle året er klar. Kontrollen for 2002 ble gjennomført ved utgangen av 2003, og mangelen i liknings­dataene for 2002 ble ikke oppdaget før våren 2004. Alle klage­saker i kjøl­vannet av liknings­kontrollen var på dette tidspunktet ferdig­behandlet.

Av hensyn til de berørte kundene foreslår departementet at det ikke gjennom­føres ny liknings­kontroll for 2002 med sikte på å omgjøre tidligere vedtak om behovs­prøving av stipend mot trygde­ytelser. Forslaget vil ikke ha bevilgnings­messige konsekvenser.