St.prp. nr. 101 (2000-2001)

Om økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001

Til innholdsfortegnelse

2 Tiltak

Det må umiddelbart settes inn tiltak for å redusere restansene i UDI og politiet. Saksbehandlingstidene må reduseres både for asylsakene og for de andre sakene, da særlig familiegjenforening, arbeidstillatelser og visum. Den kraftige veksten i antall saker gjør det nødvendig å endre organiseringen av arbeidet, prosedyrer og rutiner. Samtidig med disse tiltakene er det helt nødvendig også å øke kapasiteten både i UDI og politiet.

2.1 Tiltak for å redusere tilstrømningen

Det vil bli iverksatt flere tiltak med sikte på å redusere tilstrømningen. Regjeringen vil iverksette følgende tiltak, tilpasset det land asylsøkeren kommer fra:

  • Norske utenriksstasjoner må ha et opplegg for aktivt å kunne informere om norsk asyl- og innvandringspolitikk, herunder reglene for arbeidsinnvandring, når det er aktuelt.

  • Raskere behandling, forenklede prosedyrer og differensiert tilbud i statlige mottak for asylsøkere og flyktninger. Erfaringene med asylsøkerne fra Slovakia sommeren 2000, og fra Bulgaria i sommer, viser at rask behandling av asylsøknadene, god samordning av utlendings- og politimyndighetene og et enklere tilbud i mottak, raskt får konsekvenser for tilstrømningen. Et enklere tilbud i mottak vil blant annet innebære at asylsøkerne ikke får klær og kjøkkenutstyr og at de kun får utbetalt lommepenger, da de inngår i felleshusholdning.

  • Internasjonalt samarbeid. Det er svært viktig med fortsatt deltakelse i internasjonalt samarbeid, for å følge opp endringer i praksis i andre land og for å innhente informasjon om nye reiseruter og transittland for asylsøkere. Bruken av våre utstasjonerte politifolk er av betydning for dette, og bør intensiveres.

  • Midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere først etter 3 måneder. Tiltaket vil være særlig rettet mot de som vil få sin sak behandlet etter en hurtigprosedyre. Innføring av en slik ordning betyr at vi går tilbake til en tilnærmet lik ordning som den vi hadde frem til 1999, da asylsøkere kunne få midlertidig arbeidstillatelse først etter 4 måneder. Det er liten tvil om at endringen som da ble gjort, har gitt mange asylsøkere muligheten for en mer meningsfylt tilværelse i den tiden de venter på en avgjørelse på asylsøknaden. Sammenlignet med andre land er muligheten for arbeid bedre i Norge. I Sverige, Finland, Storbritannia og Sveits får asylsøkerne denne muligheten først etter en viss tid. I Sverige kan de få tillatelse til å ta arbeid etter 4 måneder, i Finland etter 3 måneder. I Danmark gis asylsøkere ikke mulighet for arbeid. EU-kommisjonen la nylig frem et utkast til et direktiv med minimumsstandarder for mottak av asylsøkere i medlemsstatene. I utkastet foreslår kommisjonen at landene ikke skal nekte asylsøkere arbeidstillatelse mer enn 6 måneder fra asylsøknaden ble fremmet. UNHCR har uttrykt at de aksepterer dette.

  • Vurdering av organiseringen av utlendingsfeltet. Det er nedsatt en embetsmannsgruppe med mandat å vurdere organisering, arbeidsdeling og ressurssituasjon på feltet.

Til forsiden