4 Forliket 3. oktober 2001

4.1 Forhandlingene frem til forliket

Boet har siden 1996 sondert forliksmulighetene med de sentrale utenlandske motpartene: forvalteren i Aall Foundation, Compass Trust (Thorleif Monsens dødsbo) og Lazard Bank. Boets forhandlingsposisjon ble vesentlig styrket av avgjørelsen i Privy Council høsten 1999 som stadfestet at etableringen av Continental Foundation var ugyldig, og av hovedforhandlingen i Norge i søksmålet mot Lazard Bank m.fl. våren 2000. Utsettelsen av søksmålet 18. mai 2000 førte til et opphold i de forliksforhandlingene som nettopp var kommet i gang.

Boets siktemål har vært å forlike med alle de utenlandske motpartene. De har i stor grad opptrådt i forståelse med hverandre og den enkeltes stilling er til dels avhengig av de andres opptreden. Det har hele tiden vært klart for boet at et forlik med bare én eller noen av dem ville forutsette at boet påtok seg å holde forliksmotparten skadesløs dersom det ble reist krav mot vedkommende fra parter som stod utenfor forliket. Målsettingen om å få i stand et forlik med alle de utenlandske motpartene krevde en skrittvis fremdrift og komplekse forhandlinger. Under forhandlingene har Lazard Bank vært den mest forliksvillige.

Da forhandlingene dro ut våren 2001 fant boet det nødvendig å sette 30. juli 2001 som frist for et forhandlingsresultat. Mellom boet og Lazard Bank og Lord Kindersley fant det innen fristen sted en avklaring som boet anså som tilfredsstillende. I forhold til de to andre motpartene, Compass Trust og Aall Foundation, var det ikke kommet til noen forståelse da boet 4. september 2001 fremsatte et avsluttende tilbud med en 30 dagers akseptfrist og følgende hovedpunkter:

• Et forlik med alle parter med en samlet ramme på 100 mill. USD

• Et forlik med Lazard Bank og Lord Kindersley alene med en samlet innbetaling på 41,5 mill. USD

• I begge tilfeller: Tilbaketransport av aksjeposten i Bulls Tankrederi AS.

Alternativene var utformet slik at Lazard Bank skulle ha en fordel av å delta i en totalløsning fremfor å inngå forlik med boet alene.

Sluttforhandlingene fant sted 1. til 3. oktober 2001. Det ble under disse forhandlingene klarlagt at Compass Trust ikke ville bidra med sin andel av forlikssummen. Forvalteren i Aall Foundation var i likhet med Lazard Bank og Lord Kindersley klar til å inngå avtale med boet. Forvalteren krevde imidlertid at boet skulle påta seg en skadesløsforpliktelse for ethvert krav fra Compass Trust og familien Monsen. I motsetning til en skadesløsforpliktelse overfor Lazard Bank og Lord Kindersley ville det kravet om skadesløshet som forvalteren i Aall Foundation forutsatte, innebære en for høy risiko for boet. Resultatet av forhandlingene ble derfor at boet 3. oktober 2001 inngikk forlik med Lazard Bank og Lord Kindersley alene, men med en åpning for en senere tilslutning fra Compass Trust og forvalteren i Aall Foundation.

4.2 Nærmere om innholdet i forliket

Partene i forliket 3. oktober 2001 er på den ene siden Anders Jahres dødsbo og på den andre siden Lazard Bank og Lord Kindersley.

Boet mottar fra de to andre partene i forliket motverdien av 41,5 mill. USD og 170 000 GBP, begge beløp tillagt rente fra 1. august 2001. Beløpene ble 14. november 2001 satt inn på en sperret konto disponert av Lazard Bank, Lord Kindersley og bobestyrer i fellesskap. Utbetaling til boet vil finne sted når staten har garantert for boets forpliktelse til å holde motpartene skadesløse ved krav fra nærmere angitte tredjepersoner, og det foreligger en rettskraftig avgjørelse om skifterettens godkjennelse av forliket.

I tillegg vil Anders Jahres Rederi AS få tilbaketransportert den omstridte aksjeposten i selskapet Bulls Tankrederi AS. Boet eier samtlige aksjer i Anders Jahres Rederi AS.

Som motytelse frafaller boet søksmålet fra 1996 mot Lazard Bank og Lord Kindersley og oppgir alle krav mot dem, kjente som ukjente. Boets frafall er endelig, også om det senere skulle dukke opp beviser som isolert sett kunne ha ført til nye eller høyere krav enn det som er påstått i det norske søksmålet.

Lazard Bank har forpliktet seg til å gi boet kopier fra sitt arkiv av dokumenter som har tilknytning til utenlandsformuen. Lazard Bank erkjenner de faktiske forhold som har kommet frem gjennom boets bevisførsel i det norske søksmålet.

Boet skal holde Lazard Bank og Lord Kindersley skadesløse for krav som måtte bli rettet mot dem fra personer og foretak som har vært eller er parter i de søksmålene boet har vært eller er involvert i. Staten må garantere for boets oppfyllelse dersom skadesløsholdelsen blir effektiv. Garantien er uavhengig av om boet fortsatt eksisterer når krav fremsettes, og er ubegrenset i beløp og uavhengig av den dekning staten får for sine krav i boet. Garantien skal løpe uten tidsbegrensning, men alminnelige foreldelsesregler vil sette en grense for hvor lenge garantiansvaret vil kunne være reelt.

4.3 Vurdering av skadesløsforpliktelsen

På bakgrunn av at skadesløserklæringene etter sin ordlyd er så omfattende, har Justisdepartementet i samråd med Finansdepartementet bedt bobestyreren om en betenkning om den reelle risikoen som er knyttet til erklæringene. Bobestyreren har i sin betenkning 29. oktober 2001 pekt på at motpartene etter forliksavtalen innestår for at de ikke er kjent med noe kravsgrunnlag og at de ikke er varslet om noe krav som vil falle inn under skadesløsholdelsen. Boets skadesløsforpliktelse omfatter derfor bare fremtidige og i dag ukjente krav. Disse inneståelsene medfører en viktig begrensning i boets tapspotensiale. Videre har bobestyreren gått gjennom mulige krav som kan tenkes fremmet av hver enkelt aktør i Jahre-komplekset.

Siden boet i søksmålet fra 1996 har hevdet at Lazard Bank og Bjørn Bettum er solidarisk ansvarlige for boets tap, har Lazard Bank vært spesielt opptatt av å sikre seg mot et mulig regresskrav fra Bettum. Etter forliket skal boet derfor begrense sitt krav mot Bettum slik at han ikke blir idømt et større erstatningsansvar enn det han etter det underliggende forhold med Lazard Bank og Lord Kindersley selv skal bære.

Eikland AS, der det tidligere Jahre-selskapet Kosmos AS er innfusjonert, hevder å være eier av hele eller deler av utenlandsformuen. Selskapet tok i 1999 ut forliksklage mot Lazard Bank med krav om erstatning. Etter bobestyrerens oppfatning er Eiklands mulige krav mot Lazard Bank under alle omstendigheter foreldet. Bobestyreren vurderer tapspotensialet ved mulige krav fra Eikland mot Lazard Bank som begrenset til saksomkostninger for å få prøvet foreldelsesspørsmålet.

Bobestyreren ser ikke bort fra at også andre enn Bjørn Bettum og Eikland AS kan komme til å reise krav mot Lazard Bank, ikke minst fordi banken gjennom sin erkjennelse og utlevering av arkivmateriale bryter det hemmeligholdet som har omgitt Jahres utenlandsformue. Etter en konkret gjennomgang av mulige kravsgrunnlag fra disse øvrige mulige parter konkluderer bobestyreren med at det enten ikke er mulig å se grunnlag for noe krav, eller at et eventuelt krav selv ut fra en verste-utfalls-betraktning vil ligge godt innenfor rammen av det beløp boet mottar ved forliket. I betenkningens avsluttende punkt uttaler bobestyreren bl.a.:

«Selv om det hypotetiske tapspotensialet er meget høyt, er sannsynligheten for at det reises krav av noen størrelse meget liten. Unntak gjelder for krav knyttet til aksjeposten i Bulls Tankrederi AS, men der er tapsrisikoen begrenset til aksjenes verdi. Unntak gjelder også for et krav fra Eikland, men også der er tapsrisikoen begrenset som følge av foreldelse av kravet. Ut fra en helhetsvurdering mener jeg at det vil være forsvarlig for staten å påta seg garanti for boets skadesløsforpliktelse.»

Bobestyreren konkluderer med å tilrå «forliket med Lazard Bank og Hugo Kindersley på forliksavtalens betingelser».

Avtalen er regulert av norsk rett og tvister skal løses ved norsk domstol. Det gjelder eksempelvis tvister om skadesløsholdelsens omfang og forståelse.

Forliksavtalen i engelskspråklig versjon er inntatt i vedlegg 1 i proposisjon her. I vedlegg 2 er inntatt forliksavtalen i norskspråklig versjon. Den engelske versjonen er med unntak av bilagene 3 og 6 den originale, og den norske versjonen tjener bare som oversettelse. For bilagene 3 og 6 gjelder det omvendte.

Det er gjort enkelte endringer, rettinger og utfyllinger av avtaleteksten etter avtaleinngåelsen 3. oktober 2001. Endringene fremkommer ved at bekreftelser legges ved avtalen. Det er tale om tre brev og fakser fra Lazard Banks advokat 26., 30. og 31. oktober 2001 som er gjengitt i vedleggene in fine.

4.4 Nærmere om statsgarantien

Den garantierklæringen som staten skal avgi, er gjengitt i bilag 5 til forliksavtalen. Det er den engelskspråklige versjonen som skal benyttes, jf. vedlegg 1.

Garantiens punkt 1 og 2 innebærer en selvskyldnerkausjon. Lazard Bank og Lord Kindersley kan kreve staten umiddelbart hvis boet ikke oppfyller sin forpliktelse. Garantirettighetene angis særskilt for Lazard Bank og Lord Kindersley fordi Lord Kindersley har en snevrere skadesløsholdelse enn Lazard Bank, jf. forliksavtalens punkt 7.2 og 7.1. Forskjellen ligger i at boet har fått gjennomslag for å unnta krav fra Bjørn Bettum mot Lord Kindersley fra garantien.

Rammen for garantien er boets skadesløsforpliktelse etter forliksavtalens punkt 7 og 8. Etter punkt 7.1 og 7.2 skal boet dekke krav som reises mot Lazard Bank og Lord Kindersley fra parter som er listet opp i bilag 4 til forliksavtalen. Etter punkt 8.3 skal boet dekke krav fra Marian AS, Jørgen Jahre junior, Bjørn Bettum, Forrester Maritime Corporation Limited eller staten dersom kravet har utspring i aksjeposten i Bulls Tankrederi AS. Bobestyreren har opplyst at han utelukker krav fra Jørgen Jahre junior og Marian AS (et selskap som kontrolleres av Jørgen Jahre junior) fordi Jørgen Jahre junior har bistått boet med å få aksjeposten tilbakeført.

Garantiavtalens punkt 3 fratar staten muligheten til å foreta motregning med krav den måtte ha mot Lazard Bank eller Lord Kindersley, f.eks. erstatningskrav, skatter eller andre krav. Staten har ingen selvstendige krav mot de to med tilknytning til Anders Jahre-sakskomplekset. En utbetaling i henhold til statsgarantien utløser ikke skatt eller avgifter i Norge.

På samme måte som forliksavtalen reguleres garantien helt ut av norsk rett, og mulige tvister skal løses ved norske domstoler.

Avtalen forutsetter at Justisdepartementet innen 14. november 2001 skriftlig meddeler at regjeringen vil fremlegge en stortingsproposisjon der Stortinget bes om å samtykke til at staten garanterer for boets skadesløsforpliktelse. Det ble gjort i brev til Lazard Banks og Lord Kindersleys advokater 9. november 2001. Videre forutsetter avtalen at staten innen 21. desember 2001 har avgitt den garantierklæringen som forliket krever.

4.5 Skifterettens behandling av forliket

Etter forliksavtalens punkt 2.1 (d) er det en forutsetning for forliket at Sandefjord skifterett godkjenner forliket på vegne av boet innen 42 dager etter avtaleinngåelsen 3. oktober 2001. Det ble holdt skiftesamling i boet 5. november 2001. Representantene for skattekreditorene og Justisdepartementet stemte for forliksavtalen. Loddeieren, som var representert ved en av Eiklands advokater, og Anders Jahre AS, som er et datterselskap av Eikland, stemte mot. Sandefjord besluttet 13. november 2001 at boet godkjenner forliksavtalen. Beslutningen er inntatt som vedlegg 3 i proposisjonen her.

På skiftesamlingen ble det fra loddeierens side varslet at en beslutning om å godkjenne forliket kunne komme til å bli påkjært. Fristen for kjæremål er én måned. Dersom loddeieren påkjærer beslutningen, blir den praktiske virkningen at forlikssummen blir stående på den nåværende sperrede kontoen inntil spørsmålet om boet skal inngå forliket, er rettskraftig avgjort av høyere rettsinstans. Det forhold at et eventuelt kjæremål medfører at det går noen tid før det er rettskraftig avgjort om boet godkjenner forliksavtalen, kan etter avtalen ikke begrunne at staten unnlater å oppfylle de forutsetninger som staten selv har herredømme over innen 21. desember 2001. Garantierklæringen fra statens side må derfor avgis innen denne fristen, men dersom skifterettens godkjennelse av forliket blir opphevet, vil forliket falle bort og dermed også statens ansvar etter garantien.