St.prp. nr. 19 (1996-97)

Samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning

Til innholdsfortegnelse

6 Økonomiske konsekvenser for mottakerne

Totalt er det ca. 39.000 husstander i form av alders-, etterlatte- og uførepensjonister som i dag mottar bostøtte fra Husbankens bostøtteordning. Beregninger som departementet har foretatt viser at gruppen alders-, etterlatte- og uførepensjonister som mottar støtte bare fra KADs bostøtteordning får i gjennomsnitt en økning i bostøtte på 2 100 kroner.

Den gjennomsnittlige økningen av bostøtte med 2 100 kroner vil medføre en merutbetaling av bostøtte på omlag 100 mill kroner. Dette vil bli budsjettmessig kompensert ved at en fjerner den praksisen som medfører en overkompensasjon av de som får støtte fra begge ordningene samtidig. Dette er budsjettmessig beregnet til å være 150 mill kroner som i sin helhet vil bli benyttet til å styrke bostøtten rettet mot de med nøkterne boutgifter og lave inntekter.

Beregninger basert på et utvalg av botilskuddsmottakerne viser at i gjennomsnitt vil de som mottar støtte bare fra Sosialdepartementets botilskuddsordning få en reduksjon i støtte på omlag 400 kroner pr. år. Alderspensjonistene får en reduksjon på 450 kroner, men etterlatte- og uførepensjonistene får reduksjon på 300 kroner pr. år.

Anslagsvis får 16 prosent av botilskuddsmottakerne en økning fra 0 til 2 000 kroner og 23 prosent får en økning på mer enn 2 000 kroner. Videre får anslagsvis 22 prosent en reduksjon fra 0 til 2 000 kroner og 39 prosent en reduksjon på mer enn 2 000 kroner. Det vil si at tyngdepunktet av søkerne får en mindre endring av støttenivå, mens anslagsvis 12 prosent av søkerne får en reduksjon på over 5 000 kroner og 10 prosent får en økning av støtte på over 5 000 kroner.

De som får slike store reduksjoner i bostøtteutbetalinger som følge av samordningen er de som i dag får støtte fra begge ordninger, de med svært høye boutgifter og de med høye formuer. I tillegg kan overgang fra beregna inntekt til faktisk inntekt gi redusert bostøtte. Dette gjelder i hovedsak uførepensjonister som får lagt til grunn minstepensjonen på 63 000 kroner som beregnet inntekt, mens den faktiske inntekten er på omlag 98 000 kroner. Departementet vil presisere at det her er snakk om beregnede endringer som tar utgangspunkt i de teoretiske utbetalinger som regelverket i botilskuddsordningen gir mulighet for. Kommunene kan i praksis ha gitt lavere ytelser, slik at bostøttereduksjonen som følge av samordningen blir lavere.

De husstander som får en økning av bostøtte er husstander med lave inntekter og relativt høye boutgifter, som mottar støtte fra bare en av ordningene.