2 Kort om regelverket for Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning

2.1 Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning

Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning er en overslagsbevilgning som Husbanken og landets kommuner administrerer. Søknad om bostøtte skal leveres bostøttekontoret i kommunen. Bostøtte utbetales tre ganger i året. I de fleste kommuner er administrasjonen lagt til boligkontoret eller sosialkontoret. Behandlingen av bostøttesøknader skjer i stor grad maskinelt. De aller fleste kommunene har on-line tilknytning til Husbankens edb-system slik at opplysningene på den enkelte søknad kan legges rett inn. Opplysningene på søknadsblanketten blir kontrollert og påført opplysninger fra henholdsvis folkeregisteret, ligningsregisteret, Rikstrygdeverkets register og Husbankens låneregister. Bostøtteberegningen for den enkelte søker blir beregnet maskinelt i Husbanken. Klagebehandlingen foretas ved Husbankens bostøttekontor.

Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning er et boligpolitisk virkemiddel som skal bidra til at barnefamilier, eldre og uføre med lave inntekter og høye boutgifter, kan etablere seg eller bli boende i en god og nøktern bolig.

Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning er begrenset til boliger med løpende lån i Husbanken eller Landbruksbanken og utbedringslån og etableringslån som kommunene har lånt inn fra Husbanken til videre utlån, samt borettslagsleiligheter og kommunale utleieboliger uavhengig av finansiering. For å være berettiget til bostøtte må minst ett av vilkårene til boligen og et av vilkårene til husstanden være oppfylt.

Husstanden må ha ett medlem som tilhører minst én av følgende grupper:

• barn under 18 år

• person over 65 år

• person med uførepensjon, grunnstønad, hjelpestønad eller yrkesskadeerstatning etter lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd

• person med attføringspenger etter lov om folketrygd og etterlattepensjon

• person med yrkesskadetrygd eller krigspensjon

Husstanden er også støtteberettiget hvis et medlem mottar kontinuerlig sosialhjelp til dekning av boutgifter.

For å sikre at bostøtten kun skal dekke en nøktern boligstandard er det fastlagt øvre grenser for boutgifter. De øvre grensene for boutgifter øker med husstandens størrelse. Boutgifter utover dette blir ikke tatt hensyn til ved fastsetting av husstandens boutgifter.

Det er husstandens samlede inntektsgrunnlag som legges til grunn ved beregning av bostøtte. For hvert husstandsmedlem nyttes det høyeste av personinntekt og alminnelig inntekt med et fast tillegg for minstefradraget. Til husstandens samlede inntekt legges 6 pst av dens samlede nettoformue som overstiger 150 000 kroner for husstander med en person, og 200 000 kroner for husstander med flere medlemmer. Summen av dette danner husstandens samlede inntektsgrunnlag

Inntektsopplysningene hentes fra siste tilgjengelige skatteoppgjør, det vil si 2 år tilbake. Dette kan fravikes hvis husstanden har hatt bortfall av inntekt i perioden. Ved vesentlige inntektsendringer kan periodens faktiske bruttoinntekt legges til grunn.

Regelverket for bostøtten bygger på at mottakeren i utgangspunktet dekker en del av boutgiftene selv. Denne egenandelen betegnes som rimelig boutgift. Minste rimelige boutgift er 20 pst av husstanden samlede inntektsgrunnlag. Rimelig boutgift stiger med stigende inntekt og avtar med husstandens størrelse. Rimelig boutgift stiger med 0.2 prosentpoeng pr 1 000 kroner fra minste rimelig boutgift

Bostøtten dekker 70 prosent av differansen mellom beregnet boutgift og rimelig boutgift. Bostøtte på under 2 000 kroner pr. år utbetales ikke. Hvis husstandens inntektsgrunnlag er høyere enn inntektsgrensene, er husstanden ikke berettiget til bostøtte og får avslag på søknaden.

I tabell 2.1 følger hovedtall for Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning perioden 1990-1995.

2.2 Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning

Sosialdepartementets botilskuddsordning ble innført i 1977, som et alternativ til en generell opptrapping av minstepensjonen. Ordningen har en inntektspolitisk målsetting, og den skal være et inntektssupplement til dekning av boutgifter for pensjonister med lave inntekter. Pensjonistorganisasjonene har i dag drøftingsrett til ordningen.

Målgruppen er alders-, uføre- og etterlattepensjonister.

Botilskuddsordningen er en budsjettstyrt rammebevilgning, som nå er administrert av Husbanken og kommunene. Kommunene sender søknad om midler inn til Husbanken via fylkesmannen. Husbanken beregner en lik dekningsprosent for hele landet. Husbanken sender så ut samlet tildeling til den enkelte kommune som deretter foretar utbetaling til den enkelte mottaker.

Botilskuddet har én søknadsfrist og utbetales en gang pr år.

Det er ingen formell boligavgrensningi botilskuddsordningen, slik som i Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning. Utgifter til lys og varme kan legges til de ordinære boutgiftene.

Det er husstandens samlede bruttoinntekt i den aktuelle perioden som legges til grunn ved beregning av botilskudd. Utover avkastning av formue i form av renteinntekter, blir ikke formue tatt hensyn til ved utmåling av husstandens inntekt.

Fra og med 1993 ble inntektsgrensen i ordningen utvidet til å omfatte inntekter opp til minstepensjon pluss 30 prosent. Personer med minste garanterte tilleggspensjon får minstepensjonen lagt til grunn som beregnet inntekt. Utvidelsen av ordningen ble gjort for at også pensjonister med svært lave tilleggspensjoner skulle kunne få støtte, og for å redusere terskeleffektene som oppsto ved at pensjonister som kom inn under ordningen, samlet sett fikk høyere inntekt enn pensjonister som i utgangspunktet hadde en litt for høy inntekt til å komme inn under ordningen.

Taket referer seg til den øvre grensen for dekningsprosent i inntektsgruppen. For gruppen med de laveste inntekten utgjør den øvre grensen 100 prosent. Det vil si at botilskuddet maksimalt kan dekke 100 prosent av boutgiftene utover egenandelen, som er 15 prosent av inntekten. Siden botilskuddsordningen er en budsjettstyrt rammebevilgning, vil den faktiske dekningsprosenten vanligvis være lavere enn vist ovenfor. I 1995 var f.eks. den faktiske dekningsprosent omlag 58 prosent (og ikke 100 prosent) for den opprinnelige målgruppen med minstepensjon pluss10 prosent. Dette fordi de samlede refusjonsberettigede boutgifter overstiger rammebevilgningen.

Botilskuddet skal dekke boutgiftene som overstiger 15 prosent av inntekten. Dekningsgraden avtar ved økende inntekt. Minsteutbetaling av botilskudd er 300 kroner pr. år.

Det er ingen formelle øvre grenser for hvor store boutgifter husstanden kan få lagt til grunn ved beregning av botilskudd.

I tabell 2.2 følger hovedtall for Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning i perioden 1990-1995.

2.3 Sammenligning av ordningene

Selv om begge ordningene går til å dekke boutgifter som er høye i forhold til inntekten, er det store forskjeller mellom ordningene både med hensyn til målsettinger og regelverk. Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning er et boligpolitisk virkemiddel som skal påvirke boliginvesteringen til husstander med lave inntekter og stiller derfor krav til utformingen av boliger som skal omfattes av ordningen. Sosialdepartementets botilskuddsordning er et inntektspolitisk virkemiddel som har til hensikt å gi et tilskudd til pensjonister med lave inntekter til dekning av boutgifter for på den måten å utjevne levekårsforskjeller blant pensjonister som følge av ulik boutgiftsbelastning. I Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning tar en hensyn til formuen når en fastsetter husstandens inntekt, og det settes en øvre grenser for boutgifter. Dette gjøres ikke i Sosialdepartementets botilskuddsordning. I Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning tas det ikke hensyn til lys og varme ved fastsetting av boutgiftene, noe en gjør i Sosialdepartementets botilskuddsordning.

Minsteutbetaling av støtte er 2 000 kroner pr. år i Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning mens den er 300 kroner i Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning.

Konsekvensene av ulikhetene i regelverk er at utmålingen av støtte blir tildels svært forskjellig for de to ordningene. Blant annet kan personer med svært høye boutgifter få adskillig mer utbetalt fra Sosialdepartements botilskuddsordning enn fra Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning.

Støttenivået for søkerne til Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning blir utmålt maskinelt i Husbanken og utbetalingen går direkte til mottakerne fra Husbanken. I Sosialdepartementets botilskuddsordning er det kommunen som behandler søknadene og beregner det støtteberettigede beløpet for den enkelte søker. Oppgaver over de samlede refusjonsberettigede beløp for kommunen sendes til Husbanken via fylkesmannen, som regner ut en lik dekningsprosent for hele landet og utbetaler et samlet beløp til kommunen. Utbetalingen til den enkelte støtteberettigede skjer fra kommunene. Administrasjonen av ordningene er med andre ord ulik.

I tillegg blir bevilgningen til Sosialdepartementets botilskuddsordning gitt som en rammebevilgning, og Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning gis som en overslagsbevilgning. I tabell 2.3 er det foretatt en sammenligning av ordningene.