Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. (2001-2002)

FOR BUDSJETTERMINEN 2002 — Utgiftskapitler: 0800-0868 Inntektskapitler: 3859-3860

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og politiske prioriteringer

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2002 under Barne- og familiedepartementets område omfatter programområde 11 Familie- og forbrukerpolitikk og programområde 28 Fødselspenger. Sistnevnte presenteres i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Folketrygden.

Store deler av Barne- og familiedepartementets budsjett består av overføringer til barnefamiliene som for eksempel barnetrygd og fødselspenger. Regjeringen har startet arbeidet med en helhetlig gjennomgang av fødselspengeordningen, dels for å forenkle regelverket og dels for å gjøre ordningen mer målrettet.

Regjeringen har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og unge, og vil ha et særskilt fokus på de barn og unge som faller utenfor. Det er viktig å sikre alle barnefamilier trygge økonomiske og sosiale vilkår, og å bekjempe utstøting og fattigdom blant barn. I tillegg mener regjeringen det er viktig at barne- og familiepolitikken tar utgangspunkt i de samlivsmønster og den virkelighet som barn, ungdom og foreldre lever i.

Arbeidet med å sikre lesbiske og homofile aksept og gode levekår skal videreføres.

Regjeringen vil også sette et sterkere fokus på forbrukerpolitikken med sikte på å styrke forbrukernes rettigheter. Det er viktig å videreutvikle en kvalitetsbevisst, åpen og effektiv forvaltning på barne-, familie- og forbrukerområdet. Regjeringen vil bidra til at målet om full likestilling nås.

1.1 En trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene

Endringer i barneloven

Flere og flere barn lever sammen med kun en forelder. Regjeringen er opptatt av å sikre barn god kontakt med både far og mor selv om foreldrene ikke lever sammen. Regjeringen ønsker å endre barneloven slik at den bedre enn i dag, ivaretar barns behov for kontakt med begge foreldre etter et samlivsbrudd. Det er viktig at barneloven også tar høyde for far som omsorgsperson for egne barn.

Samlivstiltak og foreldreveiledning

Mange barn lider under foreldrenes konflikter i forbindelse med samlivsbrudd.

Regjeringen er opptatt av å styrke alle former for samliv som gir trygghet for barns oppvekst. Samtidig er det viktig å styrke foreldrerollen. Departementet vil bidra til å utvikle metoder for gode samlivskurs. Regjeringen vil utvikle metoder for å bistå familier med store konflikter gjennom mekling og konflikthåndtering. Det er spesielt viktig å fokusere på farsrollen og å prioritere utsatte familier. Regjeringen vil også styrke skolens kompetanse på foreldreveiledning.

Politikk for fremtidens familie

Familiemønsteret er i endring. Enslige med og uten barn, samboere og homofile partnerskap lever side ved side med det tradisjonelle ekteskapet. Ulike kulturer har ulikt syn på familiens rolle i samfunnet. Regjeringen vil utarbeide en stortingsmelding med utgangspunkt i endringene i familiemønsteret og følge opp NOU 1999: 25 Samboerne og samfunnet.

Tvangsekteskap

Valg av livsledsager skal ikke skje under tvang. Regjeringen vil fortsette sitt arbeid mot tvangsekteskap med den begrunnelse at alle borgere- både kvinner og menn – har krav på de samme menneskerettigheter og det samme rettsvern, og aksepterer ikke at kultur og tradisjon brukes som begrunnelse for undertrykking av grunnleggende rettigheter.

Kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse av kvinner er en grov krenking av menneskeverdet. Regjeringen ved Barne- og familiedepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Justisdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Utenriksdepartementet vil følge opp tiltak i Handlingsplan mot kjønnslemlestelse i nært samarbeid med de mest berørte grupper.

1.2 Gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom

Barnehager

Regjeringen ser barnehager som et vesentlig element i en god barnepolitikk og som grunnmuren i utdanningssamfunnet. Regjeringen legger opp til en betydelig satsing på barnehager i perioden 2002-2005, der man skal nå målet om full behovsdekning samtidig som en opptrapping av de offentlige tilskuddene skal legge til rette for om lag en halvering av foreldrebetalingen i forhold til nivået i første halvår 2001. Dette vil oppfylle det overordnede målet om at alle barnefamilier som ønsker det skal få tilbud om en godt tilpasset barnehageplass til en rimelig pris.

Regjeringen har vurdert ulike virkemidler for å nå målene om full behovsdekning og lavere foreldrebetaling. For å sikre regjeringens ønskede mål vil man endre innretningen på og bruken av virkemidler. For nærmere omtale av de planlagte endringene i den offentlige styringen og finansieringen av sektoren vises det til kap. 856 Barnehager.

I 2002 vil regjeringen styrke barnehagesektoren med om lag 1 mrd. kroner. Av dette skal 100 mill. kroner benyttes til en styrking av kommunenes frie inntekter, som kompensasjon for kostnader til drift av 10 000 nye barnehageplasser – 4 000 plasser for barn over tre år og 6 000 plasser for barn under 3 år. De resterende midlene benyttes til videreføring av satsøkningen i det statlige driftstilskuddet fra 1.7.2001, statlig finansiering av 10 000 nye barnehageplasser, samt til en ytter­ligere økning i satsene gjeldende fra 1.8.2002. I gjennomsnitt vil dette gi grunnlag for en redusert foreldrebetaling på om lag 350-400 kroner i måneden sammenliknet med nivået i første halvår 2001.

Regjeringen er opptatt av at barn fra ulike kulturer har godt av å lære å leve sammen. Barnehagen er ofte den første arena der barn gjennom samhandling med andre barn lærer respekt for mangfold. Regjeringens barnehagesatsing innebærer også betydelig fokus på kvalitet, og det gjennomføres en særskilt kvalitetssatsing i perioden 2001-2003.

Barne- og ungdomsvernet

Regjeringen vil fortsatt ha et sterkt fokus på barnevernet. Barnevernet skal ha høy kompetanse og kvalitet og være en aktiv deltaker for å sikre barn omsorg, gode oppvekstvilkår og hjelp når de trenger det. Regjeringen er spesielt opptatt av at barn som ikke kan leve sammen med sine foreldre sikres stabile voksenkontaker over tid. Barnevernet står foran store utfordringer. Regjeringen vil ved årsskiftet legge fram en stortingsmelding om barnevernet i Norge. Barnevernet må i enda større grad styrke foreldres muligheter til å ta seg av sine barn. Vi må også sikre et barnevern som tilbyr gode og stabile voksenpersoner der foreldre ikke er i stand til å fylle sin rolle. Innsatsen rettet mot barn og unge med alvorlige atferdsvansker og familier med særlige behov skal styrkes. Flere familier som er i kontakt med barnevernet/sosialkontoret oppgir dårlig økonomi og barnas levekår som en av flere grunner til at man trenger hjelp fra det offentlige. Regjeringen vil ha større fokus på denne problemstillingen. Regjeringen ser det som viktig at barnefamilier får økonomisk hjelp slik at barna ikke blir skadelidende i en slik situasjon. Innsatsen for å sikre disse familiene annen inntekt enn sosialhjelp må intensiveres.

Barne- og ungdomspolitikk

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge. Inkludering og likeverdige utviklingsmuligheter for alle barn og unge er et overordnet perspektiv for meldingen. Utjevning av levekårsforskjeller og tilrettelegging av en politikk som motvirker marginalisering og fattigdom vil stå sentralt. Meldingen vil fokusere på barn som opplever seg som fattige i dagens Norge. Barns fattigdom følger som oftest av foreldres fattigdom og det å få flest mulig foreldre i arbeid er viktig. Like viktig er det å finne fellesskapsløsninger og tiltak som ikke ekskluderer noen barn og unge av kostnadsmessige årsaker. Det vises også til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjettproposisjon hvor gratisprinsippet i norsk grunnskole blir fastslått. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår å legge inn 25 millioner kroner ekstra i rammetilskuddet til kommunene for å sikre at leirskoleopphold skal være gratis. Videre foreslås det at ordningen med tilskudd til læremidler i videregående opplæring videreføres med 100 millioner. Det vises for øvrig til omtale i Gul bok av regjeringenes politikk overfor fattige i dagens Norge.

Meldingen vil også rette fokus mot barn og ungdoms plass, rolle og status i samfunnet – og deres muligheter for deltakelse og innflytelse. Et annet tema vil være å få drøftet ansvarsdelingen i barne- og ungdomspolitikken, og betydningen av koordinering og samordning på alle nivå.

Gjennom ulike støtteordninger og program vil departementet støtte opp om lokalt arbeid som kan bidra til å styrke oppvekstmiljøet. Regjeringen ser det som viktig å stimulere til et bredt engasjement; fra foreldre, fra barn og ungdom selv, fra frivillige organisasjoner og fra det offentlige. Barns og ungdoms ideer, forslag og engasjement er av særlig betydning. Departementet vil videreføre dialogen og samarbeidet med barne- og ungdomsmiljøet, og støtte opp om deres engasjement.

Flerkulturelle barne- og ungdomsaktiviteter

Regjeringen ser det som et mål å stimulere til innsats som reduserer skillene mellom etnisk norsk ungdom og minoritetsungdom, og som tar innover seg at tilbudene skal favne både gutter og jenter. Idebankener en tilskuddsordning der det gis støtte til flerkulturelle aktiviteter blant barn og ungdom. Barne- og familiedepartementet vil videreføre støtten til denne ordningen med 800 000 kroner i 2002. Videre vil departementet støtte opp om flerkulturelle aktiviteter gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn, hvor inkludering av ulike grupper ungdom tillegges stor vekt.

Styrking av lokalt oppvekstmiljø

Å sikre barn og ungdom over hele landet gode oppvekst- og levekår er en viktig utfordring både for sentrale og lokale myndigheter. Regjeringen ønsker å se tilskuddsordninger rettet mot ungdom mer i sammenheng, og slår av den grunn sammen to tidligere poster som gav tilskudd til ungdomsarbeid i kommunene.

Den nye posten skal være et tilskudd til kommunenes satsing på barns og unges deltakelse og levekår. Det legges vekt på å stimulere til et godt oppvekstmiljø gjennom samspill mellom barn og ungdom, foreldre, frivillige organisasjoner og det offentlige. Det blir lagt vekt på å styrke ungdoms tilhørighet til kommunen. Posten skal kunne benyttes til innsats som forhindrer vold, mobbing, rus, kriminalitet, rasisme og homofobi. Satsingen skal bidra til lokal mobilisering, ungdoms deltakelse og til styrking og samordning av offentlig innsats.

Sikre gode levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge

Regjeringen ser på homopolitikk som en integrert del av familie- og ungdomspolitikken. Likestilling mellom heterofile og homofile har klare paralleller til likestilling mellom kjønnene. Regjeringen vil fortsette sitt arbeid for å bedre lesbiske og homofiles levekår. Stortingsmelding nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg gir et godt utgangspunkt for dette arbeidet. Regjeringen er opptatt av å bedre lesbiske og homofiles levekår, og vil iverksette en rekke tiltak for å bidra til dette.

Krisetiltak og familievern

Regjeringen vil styrke innsatsen overfor barn på krisesentrene. Dette innebærer bl.a. å styrke barneperspektivet i form av kompetanseheving og å styrke og videreutvikle tiltak knyttet til hjelpeapparatets oppfølging av barn etter opphold på krisesentre. Regjeringen ønsker et sterkt faglig og kompetent familievern. Familievernets sentrale oppgaver er å gi rådgiving og behandling til familier som trenger det. Departementet vil iverksette en plan for kompetanseheving for å styrke arbeidet ved familiekontorene og bidra til å framheve barneperspektivet og samarbeidet med andre tjenester.

Adopsjon

Departementet er i ferd med å gjennomgå saksbehandlingsreglene og skjemaene som benyttes ved søknad om adopsjon. Regjeringen ser det som viktig å se på klageordningen for adopsjonssakene, og vil foreta en vurdering av hvorvidt det er andre instanser enn departementet som naturlig peker seg ut som klageinstans.

1.3 Full likestilling mellom kvinner og menn

Regjeringen vil ha full likestilling mellom kvinner og menn. Det er spesielt viktig å legge til rette for at kvinner gis mulighet til lederposisjoner og makt i næringsliv så vel som i offentlig sektor og å hindre vold mot kvinner. Regjeringen ser det som viktig å bidra til å utvikle menns omsorgsrolle.

Menn og likestilling

Mannsrollen må videreutvikles. Også menn taper på et ikke likestillt samfunn. Full likestilling mellom kjønnene forutsetter menns deltagelse. Kvinners kamp for egne rettigheter har endret samspillet mellom kvinner og menn. Det er viktig at menn bidrar til å utvikle en positiv mannsrolle som ivaretar og videreutvikler likestillingsaspektet. Regjeringen vil bevilge midler til etableringen av et nasjonalt rådgivnings- og ressurssenter for menn. Senteret skal tilby rådgivning til menn i krise og konflikt, men det skal også være en arena for erfaringsutveksling, dokumentasjon og informasjonsformidling.

Kjønnsperspektiv på budsjettet

Likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn.

Regjeringen fastslår at likestilling mellom kjønnene skal være et prioritert, felles mål for alle sektorer. Dagens likestillingspolitikk innebærer integrering av kjønnsperspektiv på alle samfunnsområder. Regjeringen vil derfor i tiden framover arbeide videre med å integrere kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet. I år er det fire departementer som har startet denne prosessen – Barne- og familiedepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Arbeidet omtales nærmere under det enkelte departements budsjett.

Hensikten med å utvikle et kjønnsperspektiv på budsjettarbeidet er å få fram konsekvensene for begge kjønn med hensyn til mål, strategiutforming og gjennomføring.

Innarbeiding av likestillingshensyn på ulike politikkområder vil bety større treffsikkerhet og bedre kvalitetssikring av reformarbeid, tiltak og tjenester, og vil bidra til å oppnå målet om effektivitet og brukervennlighet i offentlig forvaltning og tjenesteyting.

1.4 Forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet er ivaretatt

Regjeringen skal ivareta en helhetlig forbrukerpolitikk der en styrking av forbrukerens informasjonsgrunnlag og rettigheter står sentralt. Det er viktig at forbrukerhensyn tillegges vekt også innenfor politikkområder som forvaltes av andre departementer. Viktige områder her er bolig- og kredittpolitikken og matområdet.

Hindre kommersielt press mot barn og unge

Regjeringen vil arbeide videre med tiltak for å redusere det kommersielle presset, og bevisstgjøre barn og unge om forbrukersamfunnet og reklamens påvirkningskraft. Bruk av Internett gir fantastiske muligheter også for barn og unge. Men Internett gir også barn og unge tilgang til tekst og bilder en ikke ønsker at barn skal eksponeres for. Regjeringen vil gjennom en egen handlingsplan bistå foreldre og andre voksne i å beskytte barn og unge mot offensive og upassende markedsføring og eksponering over Internett. Regjeringen vil styrke barn og unges stilling i oppfølgingen av NOU 2001:6 Oppvekst med prislapp? om kommersialisering og kjøpepress mot barn og unge. I utredningen foreslås tiltak for å redusere det kommersielle presset, og bevisstgjøre barn og unge om forbrukersamfunnet og reklamens påvirkningskraft.

Endring av markedsføringsloven

Reklamen finnes i stadig nye former og sammenhenger. Det er viktig å ha et relevant og balansert regelverk og effektive sanksjonsmidler mot overtredelser av markedsføringsloven. Regjeringen tar sikte på å gjennomgå gjeldende markedsføringslov fra 1972 og legge frem høringsforslag med endringer i 2002.

Enkel og billig tilgang til effektiv tvisteløsning

De næringsdrivende må sørge for å etterleve regelverk og bør ha hovedansvar for at konflikter løses, slik at forbrukere får sine rettigheter oppfylt. Samarbeid mellom Forbrukerrådet og næringslivet om de ulike bransjevise reklamasjonsnemndene, som bl.a. Bankklagenemnda og Pakkereisenemnda, er eksempler på at næringslivet tar slikt ansvar. Selv om hovedmodellen bør være at forbrukertvister løses ved frivillighet og innenfor bransjevise organer, er det viktig at forbrukerne også har tilgang på tvisteløsning i offentlig regi, både i Forbrukertvistutvalget og i domstolsapparatet. Regjeringen vil fortsatt arbeide for at forbrukerne sikres mulighet for enkel og billig tilgang til effektiv tvisteløsning.

Endringer i gjeldsordningsloven

Erfaringene med gjeldsordningsloven, som trådte i kraft 1. januar 1993, viser at det er behov for en revisjon. Regjeringen vil legge frem forslag om endringer og presiseringer på sentrale områder i loven, slik som vilkårene for å oppnå gjeldsordning, spørsmål som angår skyldnerens livsopphold og bolig, samt fastsettelsen av gjeldsordningsperiodens lengde. Hensikten med endringsforslagene er først og fremst å oppnå større likhet i praktiseringen. Det vil også bli foreslått visse forenklinger med sikte på å forkorte saksbehandlingstiden.

1.5 En kvalitetsbevisst, effektiv og åpen barne-, familie- og forbrukerforvaltning

Programmet Fornyelse av offentlig sektor har som hovedmål å fornye, omstille og effektivisere forvaltningen slik at den kan fungere bedre i forhold til samfunnsøkonomiens krav og befolkningens forventinger. Departementet deltar i programmet med flere prosjekter som omhandler bl. a forenkling av regelverk, bedre tilgjengelighet til informasjon og forenklet saksbehandlingsprosesser.

1.6 Oversikt over hovedmål og delmål under Barne- og familiedepartementet

Tabell 1.1 Oversikt over hovedmål og delmål for Barne- og familiedepartementet

Hovedmål

Delmål

En trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene.

  • Styrke samliv og familien som base for barns oppvekst.

  • Styrke foreldrerollen.

  • Styrke skolens kompetanse på foreldreveiledning.

  • Et faglig styrket familievern i samarbeid med andre tjenester.

  • Styrke familievernet for spesielt utsatte familier.

  • Et tilgjengelig og kvalitetsmessig godt meklingsapparat.

  • Sikre barna god kontakt med begge foreldre etter samlivsbrudd.

  • Et tidsriktig barnebidragsregelverk.

  • God kunnskap om bruk og virkninger av kontantstøtteordningen.

  • En økonomisk støtteordning med god fordelingsvirkning for barnefamiliene.

Gode oppvekst og levekår for barn og unge.

  • Høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandling, tjenester og tilbud.

  • Forebyggende tiltak og tilbud til utsatte barn og unge.

  • Styrke det regionale og internasjonale samarbeidet om tiltak for utsatte barn, unge og familier.

  • Sikre barns interesser ved innenlands- og utenlandsadopsjoner.

  • Barnehageplass til alle som ønsker det.

  • Redusert foreldrebetaling.

  • Barnehager med god kvalitet.

  • God kunnskap som grunnlag for barnehagepolitikken.

  • Barnehagetilbud tilrettelagt for alle barn.

  • Tidsriktig regelverk på barnehagesektoren.

  • Bedre oppvekstmiljø og levekår gjennom en helhetlig og samordnet barne- og ungdomspolitikk.

  • Styrke barns og ungdoms deltakelse og innflytelse i utviklingen av samfunnet.

  • Hindre diskriminering og bidra til inkludering av alle grupper barn og ungdom.

  • Styrke det internasjonale samarbeidet på barne- og ungdomsområdet.

  • Sikre barns interesser ved innenlands- og utenlandsadopsjoner.

  • Styrke barn og unges egeninnsats og engasjement i utviklingen av samfunnet.

Full likestilling mellom kvinner og menn.

  • Styrket likestillingsperspektiv i offentlig politikk.

  • God kunnskap som grunnlag for familie- og likestillingspolitikken.

  • Et tidsriktig regelverk for å fremme likestilling mellom kjønnene.

  • Aktive organisasjoner på familie- og likestillingsområdet og ha god dialog med organisasjonene.

  • Større aksept for lesbiske og homofile i samfunnet.

  • Aktivt internasjonalt samarbeid på familie- og likestillingsområdet.

  • God kjennskap til regelverk og rettigheter blant publikum.

  • Sikker fastsetting av farskap etter barneloven.

Ivareta forbrukerens rettigheter, interesser og sikkerhet.

  • Rammebetingelser som ivaretar forbrukernes rettigheter og interesser.

  • Effektiv tvisteløsning for forbrukerne.

  • Sikre produkter og forbrukertjenester.

  • Informerte forbrukere.

  • God kunnskap om forbrukernes situasjon og forbrukerspørsmål.

  • Ivareta forbrukerinteressene i internasjonalt samarbeid.

En kvalitetsbevisst, effektiv og åpen barne-, familie- og forbrukerforvaltning.

  • Effektiv organisering og drift av departementet.

  • Effektiv organisering og drift av sektoren.

  • Brukervennlig forvaltning.

  • Sikre den enkelte innbygger og virksomhet reell tilgang til relevant informasjon til rett tid om departementets politikkområder.

  • Likestillingsvurdering av tiltak og overføringer på alle relevante budsjettområder skal integreres som en ordinær del av budsjettarbeidet.

  • Effektivt fremme og legge til rette departementets forskningspolitiske innsats på egen sektor og i forhold til andre sektorer.

2 Oversikt over budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

Pst. endr. 01/02

Adminstrasjon

0800

Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)

81 465

77 408

78 891

1,9

Sum kategori 11.00 81 465 77 408 78 891 1,9

Tiltak for familie- og likestilling

0830

Foreldreveiledning og samlivstiltak

5 290

6 845

6 655

-2,8

0840

Tilskudd til krisetiltak

50 687

50 571

57 112

12,9

0841

Familievern og konfliktløsning

135 622

10 613

20 721

95,2

0844

Kontantstøtte

3 021 897

2 824 698

2 615 192

-7,4

0845

Barnetrygd

12 514 969

14 914 000

14 960 000

0,3

0846

Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v

16 600

20 692

28 185

36,2

0847

Kompetansesenter for likestilling

5 137

5 267

5 530

5,0

0848

Likestillingsombudet

4 949

4 830

5 468

13,2

Sum kategori 11.10 15 755 151 17 837 516 17 698 863 -0,8

Tiltak for barn og ungdom

0850

Barneombudet

7 401

6 995

7 289

4,2

0852

Adopsjonsstøtte

12 547

15 330

15 330

0,0

0854

Tiltak i barne – og ungdomsvernet

238 958

208 964

294 969

41,2

0856

Barnehager

4 420 876

4 973 790

5 846 321

17,5

0857

Barne- og ungdomstiltak

127 089

158 968

157 824

-0,7

0858

Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf.kap. 3858)

19 545

13 641

14 327

5,0

0859

UNG i Europa (jf. kap. 3859)

4 630

4 729

2,1

Sum kategori 11.20 4 826 416 5 382 318 6 340 789 17,8

Forbrukerpolitikk

0860

Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)

74 179

69 995

76 677

9,5

0862

Positiv miljømerking

2 500

2 386

2 458

3,0

0865

Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

9 413

9 307

9 397

1,0

0866

Statens institutt for forbruksforskning

16 933

17 406

18 452

6,0

0867

Forbrukertvistutvalget

3 093

2 981

3 057

2,5

0868

Forbrukerombudet

10 244

9 431

12 699

34,7

Sum kategori 11.30

116 362

111 506

122 740

10,1

Sum programområde 11

20 779 394

23 408 748

24 241 283

3,6

Sum utgifter

20 779 394

23 408 748

24 241 283

3,6

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

Pst. endr. 01/02

Adminstrasjon

3800

Barne - og familiedepartementet (jf kap. 800)

3 868

Sum kategori 11.00 3 868

Tiltak for familie- og likestilling

3848

Likestillingsombudet (jf. kap. 848)

142

Sum kategori 11.10 142

Tiltak for barn og ungdom

3850

Barneombudet (jf. Kap 850)

931

3854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 854)

712

3858

Statens ungdoms - og adopsjonskontor (jf. kap 858)

5 222

3859

UNG i Europa

1 850

1 850

0,0

Sum kategori 11.20 6 865 1 850 1 850 0,0

Forbrukerpolitikk

3860

Forbrukerrådet (jf. kap. 860)

18 915

18 854

12 419

-34,1

3867

Forbrukertvistutvalget

184

3868

Forbrukerombudet (jf. kap 868)

1 283

Sum kategori 11.30

20 382

18 854

12 419

-34,1

Sum programområde 11

31 257

20 704

14 269

-31,1

Sum inntekter

31 257

20 704

14 269

-31,1

Utgifter fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

Pst. endr. 01/02

01-23

Drift

310 836

307 816

337 240

9,6

50-59

Overføringer til andre statsregnskaper

34 523

43 621

53 818

23,4

60-69

Overføringer til kommuner

4 735 325

5 112 694

6 056 676

18,5

70-98

Overføringer til private

15 698 710

17 944 617

17 793 549

-0,8

Sum under departementet

20 779 394

23 408 748

24 241 283

3,6

Tabell 2.1 Oversikt over bruk av stikkordet «kan overføres»

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2001

Forslag 2002

Begrunnelse for stikkordet

0854

63

Særskilte tiltak

15 008

0856

21

Spesielle driftsutgifter

21 184

0857

72

Styrking av oppveksmiljøet m.v.

5 860

0857

79

Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v.

20 661

0857

73

Ungdomstiltak i større bysamfunn

18 539

0859

01

Driftsutgifter

4 729

Under Barne- og familiedepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til postene i tabell 2.1.

Bruken av stikkordet «kan overføres» foreslås benyttet for bevilgninger hvor planlegging og gjennomføring av prosjekter strekker seg utover budsjetterminen. Muligheten til overføring av midler mellom budsjetterminer, sikrer best mulig resultat av vedkommende bevilgning.

Tabell 2.2 Oversikt over årsverk per mars 2001 under Barne- og familiedepartementet

Kap.

Betegnelse

Årsverk

0800

Barne- og familiedepartementet

142

Sum kategori 11.00

142

0847

Kompetansesenter for likestilling

8

0848

Likestillingsombudet

7

Sum kategori 11.10

15

0850

Barneombudet

12

0854

Fylkesnemnda for sosiale saker

53

0858

Statens ungdoms- og adopsjonskontor

31

Sum kategori 11.20

96

0860

Forbrukerrådet

131

0866

Statens institutt for forbruksforskning

51

Forbrukertvistutvalget

8

0868

Forbrukerombudet

20

Sum kategori 11.30

210

Sum programområde 11

463

Kilde: Tabellen er basert på lønnsutbetaling mars 2001.

3 Fornyelse av offentlig sektor

3.1 Fornyelsesprogrammet

Programmet Fornyelse av offentlig sektor har som hovedmål å fornye, omstille og effektivisere forvaltningen slik at den kan fungere bedre i forhold til samfunnsøkonomiens krav og befolkningens forventinger. Departementet deltar i programmet med flere prosjekter som omhandler bl.a. forenkling av regelverk, bedre tilgjengelighet for brukerne, og organisasjonsmessige og administrative forenklinger.

3.2 Omtale av Barne- og familiedepartementets tiltak og prosjekter under programmet

Barne- og familiedepartementet arbeider med fornyelse som en integrert del av den totale virksomheten, og har utarbeidet en egen plan for arbeidet med fornyelsesprogrammet. I planen er følgende mål og prioriteringer lagt til grunn:

  • Forenklinger og tiltak som kommer brukere til gode.

  • Forenklinger i forhold til kommunene og fylkeskommunene.

  • Organisasjonsmessige og administrative forenklinger.

Forenkling av regelverket

BFD vil gjennomføre tiltak både under andre departementer/sektorer og egen sektor. Med tanke på forenklinger av regelverket har departementet gått igjennom både lovverk og forskrifter. Det har vært foretatt en gjennomgang av barnevernloven § 2-1, tredje ledd, forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr, og lov om familievernkontorer og lov om ekteskap med sikte på forenklinger av forskrifter. En rekke eldre forskrifter gitt i medhold av ekteskapsloven er opphevet.

Det er utarbeidet forslag om en mer tidsmessig barnetrygdlovgivning, jf. Ot.prp. nr. 57 (2000-2001), regelverket i forbindelse med fødsels- og adopsjonspenger er til vurdering med tanke på forenklinger, herunder tidskontoordningen. Videre er det et arbeid i gang for å forenkle saksbehandlingsreglene og skjemaene som benyttes i adopsjonsprosessen. Departementet vil foreta en gjennomgang av barnehageloven med tanke på modernisering og forenkling. Forskriftene til loven er planlagt samlet i en forskrift, noe som vil gjøre regelverket mer oversiktlig og brukervennlig.

Døgnåpen forvaltning

Døgnåpen forvaltning gjennomføres først og fremst ved departementets bruk av ODIN, som er departements eget nettsted. Departementenes har som mål at alle blanketter og skjemaer skal hentes ut elektronisk. BFD har i dag lagt ut oversikt over blanketter rettet mot publikum, og hvor man kan bestille disse.

Alle våre tilknyttede virksomheter har egne nettsteder som for det meste gjelder informasjonformidling, men hvor enkelte også inviterer til dialog.

Siden høsten 2000 er følgende elektroniske tjenester etablert innenfor vårt ansvarsområde:

  • Ungdomstorget

  • Children at Risk in the Baltic Sea Region

  • Ung i Europa

Organisasjonsmessige og administrative forenklinger

Organisasjonsmessige og administrative forenklinger blir kontinuerlig vurdert på BFDs område. Et effektiviseringsarbeid i forhold til økonomi- og personalarbeidet internt i departementet er gjennomført, og oppgaver som ikke hører inn under departementets kjerneoppgaver, er planlagt lagt ut til tilknyttede virksomheter. BFD foreslår at klagesaker etter ekteskapsloven blir lagt til Statens ungdoms- og adopsjonskontor. Det samme gjelder forvaltning av tilskudd til familie- og likestillingsorganisasjonene.

Som et ledd i regjeringens arbeid med desentralisering og utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo, vil visse nasjonale forvaltningsoppgaver på barnehageområdet bli vurdert lagt til ett eller flere fylkesmannsembeter. Fylkesmennenes tilsynsarbeid på barnehageområdet skal effektiviseres og samordnes med embetenes øvrige tilsynsarbeid og kommunenes tilsynsoppgaver.

Regjeringen foreslo i kommuneproposisjonen en rekke forenklinger og kutt i rapporteringskravene. Departementet vil i 2002 fortløpende vurdere både tidligere og nye forslag til forenkling av rapporteringskravene.

4 Integrering av kjønnsperspektiv og likestilling på fagområdene (likestillingsvurdering)

4.1 Integreringspolitikken er lovpålagt

Integreringsprinsippet er hjemlet i likestillingsloven, og det presiseres at «offentlige myndigheter skal legge forholdene til rette for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder». I revidert likestillingslov er aktivitetsplikten for offentlige myndigheter foreslått styrket med krav om en redegjøring av likestillingsarbeidet i budsjettet.

4.2 Kjønnsperspektiv på budsjettene – hva skjer internasjonalt

Handlingsplanen for likestilling mellom kjønnene (2001-2005) i regi av Nordisk Ministerråd definerer integrering av kjønnsperspektiv og likestilling i nordisk økonomisk politikk som satsingsområde. I Sverige har Riksrevisjonen gjennomført en analyse av statsadministrasjonens resultater, når det gjelder likestilling. Initiativ for å gjennomføre likestillingsvurdering av budsjettet er i gang i en rekke land på den sørlige halvkule mest kjent er Sør-Afrika og Australia. OECD oppfordrer sine medlemsland til å integrere kjønnsperspektivet i statsbudsjettet. Andre pådrivere i denne prosessen er FN, Verdensbanken, bilaterale donorer, men også kvinnebevegelsen nasjonalt, ofte i samarbeid med parlamentet.

4.3 Målet for likestillingsvurdering

En målrettet og brukerorientert fordeling av midler over statsbudsjettet skal bidra til å nå målet om full likestilling mellom kvinner og menn.

Likestillingsvurdering av tiltak og overføringer på alle relevante budsjettområder, herunder tilrettelegging av lover og forskrifter, gjennomføring av informasjonstiltak, oppfølging av politiske vedtak, skal integreres som en ordinær del av budsjettarbeidet. Resultatene av virkemiddelbruken skal vurderes i forhold til likestillingsmålet, og ut fra dette kan tiltak og overføringer justeres.

Med andre ord: Det handler om å synliggjøre jenter og gutter, kvinner og menn som aktører og brukere, som målgruppe for tiltak, som mottakere av tjenester, overføringer og støtteordninger. Virkemiddelbruken og eventuelle behov for justeringer skal vurderes opp mot regjeringens likestillingsmål.

4.4 Strategi for gjennomføring i Barne- og familiedepartementet

I året som kommer vil BFD arbeide med å videreutvikle egen modell, med sikte på å tilrå den som en mal for en likestillingsvurdering for budsjettområdene til andre departement. Parallelt vil BFD videreutvikle et nettverk med budsjettmedarbeidere og likestillingskontakter i de øvrige departementene.

Dette arbeidet samstemmer godt med de initiativ som er tatt innenfor rammen av den nordiske handlingsplanen for likestilling, der et prosjekt vil involvere finansministrene mer direkte i arbeidet med å få til en likestillingsvurdering av statsbudsjettet. Det vil bli nedsatt en nordisk arbeidsgruppe med representanter fra både likestilling og finanssektoren, som vil følge opp dette arbeidet.

I år er det fire departementer som har startet med likestillingsvurdering av budsjettene sine, Barne- og familiedepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommune- og regionaldepartementet og Landbruksdepartementet. Arbeidet omtales nærmere under de enkelte departements budsjett.

4.5 Likestillingsvurdering på Barne- og familiedepartementets område

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det utarbeidet et eget kapittel om likestilling under hovedinnledningen der enkelte tiltak med likestillingspolitiske mål og utfordringer ble presentert. For budsjettproposisjonen 2002 har arbeidet vært videreført i samarbeid mellom alle avdelingene i departementet. Dette har sikret god forankring, tilknytning til den ordinere budsjettprosessen og tilgang på likestillingsekspertise.

Departementet har i denne omgang valgt å belyse noen utvalgte områder/budsjettposter:

  • Tilskudd til krisetiltak.

  • Driftstilskudd til barnehager og kjønnsfordelingen blant ansatte.

  • Barnebidragsregler.

  • Fødselspenger.

  • Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

  • Storbymidler til barn og ungdom.

  • Forbrukerundervisning i skolen.

  • Personalpolitikken.

Mangel på kjønnsoppdelte data er et gjennomgående problem. Derfor vil presentasjonen av enkelte områder være mer en hypotese enn en fullstendig vurdering. Hypotesen identifiserer et mulig område for fremtidig likestillingsvurdering og kan først testes når nødvendig datamateriale er på plass.

For å synliggjøre likestillingsvurderingen som en ny tilnærming er det valgt å presentere denne og resultatet under hovedinnledningen. Det er et mål at vurderingen etter hvert skal integreres i den øvrige budsjettomtalen.

4.5.1 Tilskudd til kommuner til krisetiltak (kap. 840, post 60)

Tilstandsvurdering

Ordningen omfatter hjelpetiltak for mennesker som er utsatt for overgrep og vold i hjemmet og omfatter støtte til krisesentrene og støttesentrene mot incest. Krisesentrene gir støtte og veiledning til mishandlede kvinner og er et midlertidig botilbud til mishandlede kvinner og deres barn. Incestsentrene gir råd og veiledning til kvinner (og noen menn) som har vært utsatt for incest som barn.

Målet med bevilgningen er å redusere omfanget av seksualisert vold og hjelpe ofrene. Gjennom sin utforming er tilskuddet rettet mot kvinner. Selv om enkelte menn kommer inn under enkelte tiltak, er dette ikke et «kjønnsnøytralt» men en kvinnerettet ordning.

Vold og overgrep i hjemmet er et problemområde der kvinners og menns ulike kjønnsroller har stor betydning både for årsaksforståelse og utforming av virkemidler. Det er i overveiende grad kvinner som er ofre for vold i hjemmet, mens det i de fleste tilfelle er menn som utøver volden. Når det gjelder seksuelle overgrep mot barn tyder undersøkelser på at jenter oftere enn gutter utsettes for incest, og at overgriperen oftere er mann enn kvinne. Man har i dag mye kunnskap om hvordan problemer med vold og overgrep er vevet sammen med kjønnenes roller og med strukturelle trekk ved relasjonen mellom kjønnene.

En vurdering av kjønnsperspektivet på ordningen kan ta utgangspunkt i ulike innfallsvinkler:

  1. Vurdere fordelingen av midler til hhv. kvinner og menn innenfor budsjettposten

Det kan være rimelig å si at fordelingen av ressurser innenfor denne posten står i forhold til den reelle forskjellen mellom kvinners og menns behov på området. Det er grunn til å anta at de menn som utsettes for vold og overgrep fra kvinner i mindre grad har behov for et botilbud, og i større grad har behov for andre hjelpetiltak.

Når det gjelder incestovergrep, har både mannlige og kvinnelige ofre behov for støtte og veiledning, selv om dette behovet kan ha noe ulik utforming og uttrykksform. Ved at enkelte incestsentre er åpne for både kvinner og menn i tillegg til at ett eget senter i Oslo retter seg spesielt mot mannlige brukere fra hele landet, kan man også her si at fordelingen av ressurser er rimelig balansert i betydning av at de står i forhold til kvinners og menns ulike situasjon.

En økende del av krisesentrenes virksomhet er rettet mot kvinners problemer i samliv knyttet til kjønnsroller og til en skjev maktbalanse mellom kjønnene. Det er blitt hevdet at krisesentrene for kvinner også utgjør et hjelpetilbud i forhold til kvinners samlivskriser mer generelt, og at mangelen på tilsvarende tilbud til menn dermed fører til en urettferdig fordeling av ressursene. Da overser man kvinners særlige behov for fluktmulighet og beskyttelse fra trusler og dominans.

  1. Er kanaliseringen av midler egnet til å nå budsjettpostens målsetning om å redusere omfanget av denne formen for vold

Det er relevant å se budsjettposten i sammenheng med bevilgninger rettet mot forebygging og behandling av menn som utøver vold. BFD bevilger et mindre beløp til ett behandlingstilbud rettet mot menn med voldsrelaterte problemer og barn som vokser opp med vold i familien. Dette er det eneste tiltaket av denne typen som mottar statlig støtte. Fra 2001 ble øvrige bevilgninger kanalisert til regionale kompetansesentre for fengsels-, sikkerhets- og rettspsykiatri. Disse fanger imidlertid bare opp en liten del av volden, i det de først og fremst vil berøre brukergrupper med mer omfattende psykiatriske problemer. Det ville være relevant å sette budsjettposten opp mot kostnadene forbundet med straffeforfølgelse og fengselsopphold for overgripere, og kostnader forbundet med behandling og sykefravær (helse). Det fører imidlertid for langt i denne sammenheng.

Det kan se ut som om krise- og rådgivningstjenester rettet mot menns kriser og mannsrelaterte problemer kan være viktige tiltak i forhold til å bidra til å forebygge vold og bidra til endringer i menns roller som fedre og partnere. Erfaringer fra mannsrettede tiltak viser at hoveddelen av henvendelsene er relatert til menns problemer etter samlivsbrudd, men omfatter også volds- og aggresjonsproblemer, problemer med ensomhet, rusmisbruk m.v.

BFD bevilger mindre beløp til slike krise- og rådgivningstiltak.

Departementet har også i 2001 finansiert en utredning av etablering av et nasjonalt rådgivnings- og ressurssenter for menn i Norge. BFD finansierer også under samme kapitel et prosjekt som skal bearbeide og formidle kunnskap fra ulike behandlingstiltak rettet mot menn med voldsrelaterte problemer.

  1. Vurdere denne kvinnerettede bevilgningen i forhold til andre bevilgninger som er relatert til utfordringer knyttet til familie og samliv

BFD forvalter i dag budsjettmidler til familievern og konfliktløsning, prosjektstøtte til forebyggende familieverntiltak og foreldreveiledning. Tiltakene berører sider ved samliv og familie som tydeliggjør og aktualiserer spørsmål knyttet til kjønnsroller og kjønnsrelasjoner og bør av den grunn sees i sammenheng med bevilgningen til krisetiltak. Dette gjelder særlig familieverntjenesten som omfatter begge parter i samliv. Undersøkelser tyder imidlertid på at familievernet mangler et kjønnsperspektiv og i liten grad er sensitive i forhold til spørsmål om likestilling og vold og overgrep mot kvinner i familie. Krisesentrene kan i denne sammenheng sees som et supplerende tiltak som har som uttalt hovedmålsetning å ivareta kvinnenes behov og interesser som svar på et behov familievernet ikke dekker. Det samme gjelder for bevilgningen til egne krise- og rådgivningstiltak for menn.

Mål og strategier

Bevilgningene over kap. 840 Tilskudd til krisetiltak kan betraktes som et særtiltak rettet mot kvinners problemer som følge av negative utslag av kjønnenes roller og relasjoner i familie og parforhold. Bevilgningen bør sees i sammenheng både med bevilgninger til mannsrettede tiltak som kan bidra til å forebygge eller stoppe menns vold i familien og med «kjønnsnøytrale» bevilgninger til tiltak rettet mot problemer i samliv og familie, jf. kap. 841 Familievern og konfliktløsning, kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak, kap. 846 Familie og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid, mv., Krisetiltak for menn, kap. 846 Familie og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid, mv., Behandlingstiltak menn og kap. 854 Tiltak i barne og ungdomsvernet, Behandlingstiltak menn.

4.5.2 Driftstilskudd til barnehager (kap. 856, post 60)

Bevilgningen omfatter driftsstøtte til kommunale og private barnehager der lønnsutgifter til personalet utgjør en vesentlig del av bevilgningen.

Rapport

Departementets mål om at 20 pst. av personalet skal være menn i en fullt utbygd sektor er ambisiøst i forhold til dagens situasjon. Holdningsskapende arbeid for å endre menns syn på arbeid med små barn er en langsiktig prosess. Lønnsforholdene synes å være av avgjørende betydning for yrkesvalget. Departementet samarbeider med flere aktører for å øke antall menn i barnehager. Fylkesmannsembetene, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund, høyskolene og fagorganisasjonene er sentrale samarbeidspartnere.

Departementet har bidratt til utviklingen av et landsomfattende nettverk: Menn i barnehage. Andelen menn i barnehagene har ikke økt nevneverdig de seneste årene, men andelen menn som søker førskolelærerutdanning og yrkesaktive mannlige førskolelærere har imidlertid økt. Det er grunn til å tro at dette kan sees i sammenheng med det arbeidet som har foregått i Menn i barnehage, og at økningen kan skyldes at mannlige assistenter søker førskolelærerutdanning.

Tilstandsvurdering

I dag går ca. 62 pst. av alle norske barn i alderen 1-5 år i barnehage, og en regner med at de fleste barn i førskolealder i kortere eller lengre tid vil gå i barnehagen. I 15-20 pst. av barnefamiliene lever barna fast med bare én av foreldrene. I kun en av ti av disse familiene er det far som har hovedomsorgen for barna. Den lave andelen menn i barnehage (7 pst. av alle ansatte) er derfor bekymringsfull.

Barnehagen skal gjenspeile det samfunnet vi lever i, og det er viktig at sentrale samfunnstrømninger fanges opp og synliggjøres i barnehagens pedagogiske innhold og organisering. Arbeid med likestilling mellom kjønnene står sentralt, både i forhold til omsorgsoppgaver i privatsfæren og deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Grunnlaget for dette legges i ung alder, og tidlig tilknytning mellom barn og voksne er viktig for at menn og kvinner blir gode rollemodeller.

Betydningen av å oppleve menn og kvinner som gode rollemodeller er viktig både for jenter og gutter. Med den store kvinneandelen i offentlig omsorg, barnehagen og skolen, sosialiseres jenter inn i sitt eget kjønns kultur, mens gutter sosialiseres inn i en kultur som ikke er eget kjønns kultur. Uten en bevisst holdning til at gutter og jenter skal ha mulighet til å utvikle både maskuline og feminine sider og egenskaper, kan dette for gutters vedkommende føre til valg av misforståtte mannsmodeller, hvor makt, kontroll og forakt for det svake blir det viktigste.

Mål og strategier

Departementet mener at fortsatt styrking av Menn i barnehage er et viktig stabiliserings- og rekrutteringstiltak. Departementet vil samarbeide med KUF om en landsdekkende rekrutteringskampanje til lærer og førskolelæreryrket, herunder menn. Menn vil være sterkt underrepresentert i barnehagen i mange år fremover. Det er behov for ny forskning på betydningen av menns fravær og hvilke konsekvenser dette får for utviklingen av pedagogikken, organisering av barnehagehverdagen, og ikke minst samfunnsmessige konsekvenser. Departementet vil initiere forskning på feltet og bl.a. utfra problemstillingen hvorvidt erfaring fra barnehage er vesentlig for menns valg av førskolelærerutdanning.

Det er et sterkt behov for økt kunnskap om kjønnssosialiseringens betydning i videre forstand. Samtidig er det viktig å rette et kritisk fokus på barnehagens praksis for tilrettelegging for jenter og gutters behov for utvikling av feminine og maskuline sider og egenskaper. Departementet vil ta initiativ overfor høgskolene for å få disse problemstillingene inn i både grunn- og videreutdanning, og bidra til at det settes i gang utviklingsarbeid.

Departementet har iverksatt et forsøk med arbeidsvurdering for likelønn. Barnehagene vil inngå som en forsøksenhet.

Til dette arbeidet bevilges det midler fra kap. 856 Barnehager, post 21 Spesielle driftsutgifter.

I tillegg til de to eksemplene ovenfor, vil Barne- og familiedepartementet arbeide videre med å analysere:

Stønad til fødselspenger og adopsjonspenger, forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid og ungdomssatsing i større bysamfunn.

4.5.3 Stønad til fødselspenger og adopsjonspenger (Folketrygden, kap. 2530)

Tilstandsvurdering

Stønadsordningen skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon.

I et likestilt samfunn skal både mor og far kunne beholde tilknytningen til yrkeslivet gjennom småbarnsfasen og dele på omsorgsoppgavene. Fedres uttak av fødselspermisjon er et viktig mål på likestillingsutviklingen fordi det sier noe om fedres engasjement i barneomsorgen. Helt siden 1977 har det vært anledning til å dele fødselspermisjonen mellom mor og far. I mange år var det ytterst få som benyttet muligheten, bare 2-3 pst. Samtidig som den lønnede foreldrepermisjonen gradvis er økt, er det gjennomført tiltak spesielt rettet mot fedre.

Foreldrene kan dele permisjonen som de selv ønsker om vi ser bort fra tre uker før termin og seks uker etter fødsel som er forbeholdt mor, og fedrekvoten som er forbeholdt far. Det kreves imidlertid at mor minst jobber 75 pst. stilling eller er under utdanning for at fedre skal kunne få utbetalt fødsels- eller adopsjonspenger etter egen opptjening.

På enkelte områder kan også kriteriene mer indirekte føre til ulik kjønnsfordeling. Fødselspenger fra folketrygden kompenserer bortfall av inntekt opp til 6G (308 160 kroner) på årsbasis. Siden menn gjennomgående tjener mer enn kvinner, er det ofte mest økonomisk lønnsomt for en familie at kvinnen tar permisjonen. Det kan derfor være økonomiske premisser som begrenser familienes handlingsvalg. Ansatte i stat, kommune og en del private bedrifter har avtaler om at de ansatte får full lønn i forbindelse med fødselspermisjon uavhengig av kjønn.

Fedrekvoten ble innført i 1993 og innebærer at 4 uker av stønadsperioden er forbeholdt far. Denne ordningen har ført til en betydelig økning i fedres uttak av fødsels- og adopsjonspenger. Mer enn 80 pst. av de fedrene som kommer inn under ordningen, benytter fedrekvoten. Et siktemål med fedrekvoten var at fedre også skulle ta ut permisjon ut over fedrekvoten. Dette har i liten grad skjedd; bare 6 – 7 pst. av fedrene tar mer enn 4 uker, og andelen har ikke økt de siste årene.

Fra 1. juli 2000 har fedre fått selvstendig opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger. Fram til da hadde far en avledet rett; loven stilte krav om at både moren og han selv hadde opptjent rett gjennom yrkesaktivitet før fødselen. Far kan nå få fødsels- eller adopsjonspenger basert på eget opptjeningsgrunnlag. Forutsetningen er imidlertid at mor etter fødselen går ut i arbeid, tar offentlig godkjent utdanning eller på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet.

Innføring av selvstendig opptjeningsrett for fedre er en viktig milepæl i arbeidet for å styrke fedrenes deltakelse i barneomsorgen.

Mål og strategier

Vi vet foreløpig lite om hvor mange fedre som tar ut fødselspenger på selvstendig grunnlag og hvor mange uker permisjon de tar ut. Rikstrygdeverket vil videreutvikle statistikken slik at den gir et godt bilde av fedrenes uttak. Departementet vil følge utviklingen nøye.

Selv om fars muligheter til å ta ut permisjon i forbindelse med fødsel og adopsjon er styrket, er det fortsatt sider ved regelverket som motvirker målet om større likestilling mellom foreldrene. Mors rett til fødselspenger er uavhengig av hva far gjør, mens fars rett fortsatt er avhengig av mors tilpasninger før og etter fødselen. Det bør derfor arbeides videre med sikte på å styrke likestillingsprofilen i fødelspengeordningen.

4.5.4 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid, Forbrukerundervisnings-prosjektet (kap. 865, post 21)

Tilstandsvurdering

Målene i det nasjonale læreplanverket for grunnskolen og fagene i den videregående skolen bygger på likestillingsprinsipper, jf. også det nordiske måldokumentet for forbrukerundervisning.

Undersøkelser har vist at gutter scorer høyere på kunnskaper og ferdigheter i personlig økonomi, mens jenter scorer høyere på temaer knyttet til mat og matvareutgifter. Årsaken antas å ligge i at elevene møter til undervisningen med bakgrunn i eksisterende kjønnsrollemønstre.

Forbrukerundervisning som er bevisst, vil minske skjevheter mellom menn og kvinner på viktige forbruksområder som mat og personlig økonomi. Selv om forbrukerundervisning ikke er et tungt budsjettmessig tiltak, kan virkningene gi delbidrag til på sikt til å redusere ulikheter mellom kjønnene.

Mål og strategier

Styrket forbrukerundervisning er et aktivt bidrag fra forbrukersektoren for å møte utfordringen med å jevne ut svakheter i begge kjønns kunnskaper som husholdsmedlemmer og forbrukere.

Forbrukerundervisningsprosjektet, som BFD driver sammen med Forbrukerrådet og i samråd med undervisningsmyndighetene, tar sikte på å styrke forbrukeremnene i undervisningen både i grunnskolen og den videregående skolen. Det retter seg i prinsippet til alle elever i grunnskolen, elever i faget Økonomi og informasjonsbehandling første år i den videregående skolen, samt lærestudenter ved elleve høyskoler og universiteter.

På forbrukerområdet blir det viktig å bidra til temavalg og problemstillinger i undervisningen slik at kosthold og matområdet blir mer direkte relevant for begge kjønn, bl.a. ved at det knyttes opp til aspekter på samfunnsnivå, som helse- og bærekraftighetshensyn.

Området personlig økonomi legges opp slik at transaksjoner knyttet til det daglige forbruksmønsteret står sentralt, og med vekt på at det bringes realisme inn i håndteringen av husholdenes kort- og langsiktige kredittbruk. Anskaffelse av større omfang, som bil og bolig – og mulige gjeldsproblemer, behandles særskilt.

Forbrukerundervisning forutsetter at det tas hensyn til et startpunkt med forskjellige roller og funksjoner i husholdenes egen arbeidsfordeling og forbruk. Det tas sikte på å etablere verdier og normer på området.

4.5.5 Ungdomssatsing i større bysamfunn (kap. 857, post 73)

Tilstandsvurdering

Å vokse opp i en av de store byene kan innebære spesielle utfordringer for barn og ungdom. Bymiljøet gir rom for et mangfold av fritidsaktiviteter, men innebærer også at barn og ungdom kan bli eksponert for et negativt miljø preget av vold, kriminalitet og rus som kan bidra til å skape utrygghet. Opphopning av levekårsulemper i enkelte områder skaper også spesielle utfordringer for arbeidet med å sikre et godt oppvekstmiljø. Det er derfor viktig at byene støtter opp om inkluderende, trygge og meningsfylte fritidsaktiviteter hvor barn og unge kan benytte sine ressurser på en positiv måte. Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om kjønnsforskjeller på dette området.

Mål og strategier

Departementet prioriterer prosjekter og aktiviteter som inngår i en helhetlig og samlet ungdomspolitikk. Arbeid og innsats som bedrer ungdoms fritidssituasjon, legger vekt på ungdoms deltakelse og innflytelse, likeverd og like muligheter for jenter og gutter, forebygging av uønsket sosial atferd, inkludering og deltakelse av ungdommer som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud, samt etablering av alternative mestringsarenaer for ungdom som av ulike grunner ikke finner seg til rette vil stå sentralt i satsingen. Det vil bli understreket både i utlysningen av midlene og i rapporteringskrav til kommuner som mottar tilskudd at vi vektlegger arbeid for likeverd og like muligheter for jenter og gutter. Rapporteringer tyder på at tiltak overfor utsatte ungdomsgrupper i større grad retter seg mot gutter enn mot jenter. Årsaken til dette kan være at gutters problemer i større grad er synlige og rettet mot omverdenen, mens jenters problemer kan forbli mer skjult. Samtidig ser vi at gutters aktiviteter oftere er mer teknisk orientert og mer kostnadskrevende. Vi ønsker derfor i 2002 å se nærmere på om enkelte prosjekters ivaretaking av begge kjønn, og vi ønsker å bidra til at kommunene også retter oppmerksomheten mot likeverd og like muligheter for jenter og gutter i prosjektene.

4.5.6 Barne- og ungdomsorganisasjoner (kap. 857, post 70)

Tilstandsvurdering

Barne- og familiedepartementet har både en grunnstøtte- og en prosjektstøtteordning til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes nasjonale arbeid. Formålet med ordningene er å legge til rette for barns og ungdoms deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjonene og å styrke dem som arena for medbestemmelse og demokrati. Det finnes ingen forskningsbasert kunnskap om barns og unges deltakelse i disse organisasjonene eller om eventuelle ulikheter mellom jenter og gutter. Størsteparten av tilskuddene til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene gis som grunnstøtte og kan ikke øremerkes spesielle formål. Rundt 5 pst. av tilskuddene går til nasjonale prosjekter, og her kan departementet fastsette prioriterte områder ved tildeling.

Mål og strategier

I de senere år har departementet bl.a. prioritert prosjekter som tar sikte på å videreutvikle organisasjonen gjennom nye arbeidsmetoder. For tilskuddsåret 2002 er det presisert at der slike prosjekter tar sikte på å styrke like rettigheter for gutter og jenter, vil disse bli prioritert foran andre typer prosjekter som fremmer nye arbeidsmetoder. Hensikten med dette er å stimulere til en bevissthet i organisasjonene om kjønnsdimensjonen i sitt arbeid. Departementet vil også følge opp dette i sin dialog med barne- og ungdomsorganisasjonene.

4.5.7 Personalpolitiske forhold i departementet (kap. 800, post 01)

Rapport

I løpet av inneværende år har departementets mål om 50 pst. eller lik fordeling av kvinner og menn på alle ledernivåer innen år 2001, blitt nådd, dette gjelder også andelen kvinner på toppledernivå.

Mål og strategier

Et sentralt mål i personalpolitikken er å arbeide for at kvinner og menn gis like muligheter ved jobbutvikling i sin alminnelighet, gjennom bl.a. oppgavetildeling, kompetanseoppbygging, lønnsopprykk og avansement, og at det arbeides bevisst for å oppnå en rimelig balanse mellom kjønnene i lederstillinger på alle nivåer i organisasjonen. Ett viktig virkemiddel i denne forbindelse er å tilstrebe lik fordeling av kvinner og menn i ulike stillingskategorier, styrer, råd, utvalg og delegasjoner for å gi kvinner så vel som menn variert og kvalifiserende praksis fra forskjellige områder.

Det rapporteres på fordeling av kvinner og menn ved nytilsettinger, avansementer, lønnstillegg, tildeling av kompetansemidler, og oppnevning til styrer, råd, utvalg og delegasjoner.

5 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

5.1 Utfordringer knyttet til miljø og ressursforvaltningen innen Barne- og familiedepartementets ansvarsområde

En bærekraftig utvikling er et felles ansvar og et overordnet hensyn innenfor alle sektorer. Problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling vil på flere måter berøre familie-, ungdoms- og forbrukerpolitikken.

Forbrukerområdet

Et overordnet mål i forbrukerpolitikken er å bidra til et bærekraftig forbruk. Det må i denne sammenheng legges til grunn en bred betraktningsmåte, der det tas hensyn til ulike aspekter som natur, ressursgrunnlag, helse, etikk og rettferdig fordeling.

Forbrukerpolitikkens bidrag til et bærekraftig forbruk vil primært være å legge til rette for bevisstgjøring og informasjon slik at forbrukernes holdning til miljøkonsekvenser samt etiske aspekter ved forbruket kan avspeiles i deres kjøp, og på den måten påvirke gjennom etterspørselssignaler i markedet.

Ordningene med frivillig positiv miljømerking er eksempel på informasjonstiltak som søker å stimulere forbrukernes vilje til å legge vekt på miljøhensyn.

Forbrukerombudet stiller ved håndheving av markedsføringsloven strenge krav til at miljøargumentasjon i markedsføringen er holdbar, og at påstandene kan dokumenteres.

Barnehager

Den viktigste miljøutfordringen i barnehagene er å bidra til å gi barn kunnskap og ansvarsbevissthet i forhold til egen adferd og holdninger og i forhold til de overgripende oppgaver innen miljøvern.

Gjennom en miljøorientert undervisning om forbrukeremner i skolen søker man å øke kunnskapsnivået og engasjementet hos barn og ungdom når det gjelder å utvikle et bærekraftig forbruksmønster.

Barne- og ungdomsorganisasjoner

Barne- og familiedepartementet har ansvaret for forvaltningen av to tilskuddsordninger til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Den ene er grunnstøtte til organisasjonenes nasjonale og internasjonale arbeid, som forvaltes av Fordelingsutvalget (kap. 857, post 70 og 79). Den andre er tilskuddsordningen Frifond, som forvaltes av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, og som går til barne- og ungdomsorganisasjonenes lokale arbeid (kap. 857, post 75). I alle disse ordningene gis midlene som ubundet tilskudd, og de går til dekking av organisasjonenes driftsutgifter.

I og med at dette er grunnstøtte som ikke er øremerket miljøspørsmål, budsjetteres det ikke slik som det gjøres med departementets direkte miljøtiltak. Det kan imidlertid opplyses at Blekkulfs Miljødetektiverog Natur og Ungdom mottar tilskudd fra ordningene. En rekke andre barne- og ungdomsorganisasjoner har miljøspørsmål høyt på dagsorden. Barne- og ungdomsorganisasjonene deltar også aktivt i forberedelsene til konferansen Rio+10, som arrangeres i Johannesburg i 2002 og er en oppfølging av FNs miljø- og utviklingskonferanse i Rio de Janeiro.

BFD ser det som en viktig oppgave gjennom sine virkemidler å bidra til gode rammevilkår for lokal Agenda 21 prosesser i kommuner og lokalsamfunn.

5.2 Mål for Barne- og familiedepartementets arbeid

Et mål i forbrukerpolitikken er å bidra til et bærekraftig forbruksnivå og forbruksmønster. Dette følges opp gjennom en todelt strategi, ved å:

  • legge til rette, standardisere og forenkle informasjon om miljø- og etiske aspekter ved forbruket, og

  • styrke kunnskapen og engasjementet til folk flest omkring temaet «miljøkonsekvenser av forbruk» i vid forstand.

Det er viktig å legge til rette slik at den enkelte har en reell og praktisk mulighet til å velge de minst miljø- og helsebelastende og mest etisk forsvarlige produktene. For at forbrukernes holdninger til miljø- og verdimessige spørsmål skal komme til uttrykk gjennom etterspørselen i markedet, kreves informasjon om slike aspekter ved produktene og produksjonen. Informasjon til forbrukerne om miljø- og etiske aspekter ved varer og tjenester kan formidles for eksempel gjennom positiv miljømerking, sammenlignende produkttester, og næringslivets egen markedsføring.

De eksisterende ordninger for frivillig positiv miljømerking er eksempel på systemer for å fremskaffe og formidle slik produktinformasjon. I miljømerkingen sammenfattes den relevante informasjon i et gitt symbol (det nordiske Svanemerket eller den europeiske Miljøblomsten) som gir et enkelt signal til forbrukeren. Det vil være et mål å videreutvikle og samordne de eksisterende offisielle miljømerkeordningene.

Med hjemmel i markedsføringsloven skal Forbrukerombudet påse at produktpåstander i reklame og markedsføring er relevante og korrekte/etterprøvbare. Ombudet vil i denne sammenheng holde et særskilt øye med påstander om produktenes miljøegenskaper.

Holdningsskapende og perspektivutvidende arbeid er viktig for at barn og ungdom skal få et bevisst forhold til miljøkonsekvensene av forbruk. Når det gjelder å formidle kunnskap om natur, ressurser, helse, etikk og rettferdig fordeling til nye generasjoner, vil barnehagen og skolen være viktige arenaer.

Målsettingen er å opprettholde og videreutvikle barnehagens kompetanse og arbeidsmulighet slik at barnehagene kan oppfylle sine forpliktelser i forhold til arbeid med miljøvern. Rammeplan for barnehagen gir føringer for dette arbeidet. Forvaltningsansvar ovenfor naturen er understreket som en viktig fellesverdi i vårt samfunn. Ett av rammeplanens fem fagområder som det skal arbeides med gjennom året er natur, miljø og teknikk. Her er det økologiske perspektivet overordnet, og respekten for og forståelse for ivaretakelse av naturen er understreket. Sammenhengen til verdispørsmål og etiske vurdering påpekes. Det er viktig at lokale barnehagemyndigheter legger forholdene til rette for at barnehagene skal kunne arbeide konstruktivt med oppgavene knyttet til miljø og bærekraftig utvikling.

Grunnskolereformen 97 har bidratt til at temaet forbruk og miljø i større grad enn tidligere har blitt vektlagt i læreplanene. En viktig oppgave er å bidra til at Veilederen i forbrukerlære tas i bruk i grunnskolen.

5.3 Rapport om resultater

  • BFD har deltatt i utviklingen av en nordisk produktorientert- miljø strategi (POMS). Strategien består av et sett av virkemidler som har til formål å bidra til å minimalisere produktenes samlede miljøbelastning. Frivillig positiv miljømerking er ett av virkemidlene i en slik strategi. POMS-strategien inngår i den overordnede strategien for et bærekraftig Norden, som de nordiske land har utarbeidet sammen.

  • I den nordiske frivillige positive miljømerkeordningen Svanen fantes ved årsskiftet 2000/2001 til sammen merkekriterier for 53 produktgrupper og det var utstedt 971 lisenser. Jf. nærmere omtale under kap. 862.

  • I regi av en nordisk tverrsektoriell arbeidsgruppe mellom forbruker- og miljøsektoren ble det i løpet av 2000 sluttført en omfattende evaluering av det nordiske Svanemerket. Arbeidet har ledet frem til at forbrukerministrene i Nordisk Ministerråd i juni 2001 vedtok nye Retningslinjer for nordisk miljømerking. Evalueringen viser at merket er godt kjent blant forbrukerne, at det finnes en klar interesse blant nordiske forbrukere for å få informasjon om produkters miljøvirkninger. Man har også fått bekreftet at de fleste av de produktområder der det er innført miljømerking faktisk har betydning for miljøet, men at merkingen likevel har begrenset mulighet til alene å påvirke det totale forbruket i samfunnet. Miljømerkingen må derfor sees i sammenheng med andre virkemidler.

  • Arbeidet med å etablere en tilsvarende positiv miljømerkeordning innenfor EU har tatt lengre tid enn forventet, men industrien i Europa har etter hvert vist en økende interesse for EUs miljømerke Miljøblomsten. EUs forordning om miljømerking er innlemmet i EØS-avtalen. Stiftelsen Miljømerking ivaretar, gjennom avtale med Barne- og familiedepartementet, rollen som «competent body» for EUs miljømerke i Norge og tar aktivt del i kriterieutviklingen i EU-systemet. I forbindelse med revisjon av EUs forordning om miljømerket Miljøblomsten har Norge i samarbeid med de andre nordiske landene bidratt aktivt med innspill. I den europeiske miljømerkeforordningen var det ved utgangen av 2000 utviklet kriterier for 15 produktgrupper. Ingen norske produsenter har så langt søkt om tildeling av EUs miljømerke. Norge vil fortsatt arbeide for å styrke det nordiske svanemerket og få til en best mulig samordning mellom det nordiske merkesystemet og EUs ECO-label.

  • Nordisk Miljømerking har besluttet å utvide samarbeidet med anerkjente, internasjonale miljømerkeorganisasjoner. I samarbeid med Japans miljømerking er det igangsatt arbeid for å utvikle felles kjernekriterier for kopimaskiner. Stiftelsen Miljømerking er medlem av Global Ecolabelling Network (GEN) som er et organ for å koordinere internasjonalt samarbeid mellom miljømerkeorganisasjoner.

  • Departementet legger til grunn at barnehagene følger Rammeplanen, og dermed fokuserer på natur- og miljøspørsmål. Departementet er kjent med, både via fylkesmennene og pressen, at stadig flere barnehager legger økende vekt på natur- og friluftsliv som en del av sitt innhold. Departementet har i rundskriv gitt kommuner og fylkesmenn en fortolkning av barnehageloven når det gjelder spørsmål knyttet til godkjenning av og tilsyn med barnehager som legger vekt på friluftsliv. For å sikre at barn får gode naturopplevelser og varierte uteaktiviteter, er det viktig at barnehagene har egnede utearealer og kan bruke grøntområder i nærmiljøet. Allsidig utelek og friluftsliv er svært viktig for barn, både når det gjelder læring, utvikling, helse og trivsel.

  • Forbrukerombudet har i forbindelse med håndheving av markedsføringsloven prioritert å følge opp påstander i markedsføring om miljøaspekter ved produktene.

  • BFD har i samarbeid med bl.a. KUF og MD bidratt til å utvikle informasjon om bærekraftig forbruk til skolene gjennom videreføring av samarbeidet med bl.a. Nettverk for miljølære.

  • BFD har også i 2000 deltatt i forskningsprogrammet om Bærekraftig produksjon og forbruk under Norges forskningsråd. Resultatene blir presentert gjennom et eget informasjonsopplegg i 2001-2002.

5.4 Tiltak under Barne- og familiedepartementet

Følgende tiltak i 2002 under departementets ansvarsområde er rettet mot å fremme en bærekraftig utvikling:

  • Økonomisk støtte til de to ordningene for frivillig positiv miljømerking videreføres (jf. kap. 862). Arbeidet med å styrke miljømerkingen som informasjonsverktøy, og få til en best mulig samordning mellom det nordiske merkesystemet og EUs ECO-label vil fortsette på nordisk nivå.

  • BFD vil delta i et nordisk tverrsektorielt samarbeid om å implementere Nordisk Ministerråds nye produktorienterte miljøstrategi (POMS). Målet for strategien er å redusere miljøbelastningen i alle faser av produktenes livsløp.

  • BFD gir økonomisk støtte til et initiativ for å utvikle et system for å formidle informasjon til forbrukerne, på Internett, om relevante «etiske aspekter» knyttet til produkter og bedrifter. Ut over naturmiljø- og bærekraftighetsdimensjonen, kan dette handle for eksempel om arbeidsmiljø, arbeiderrettigheter, menneskerettigheter, dyrevelferd, og annet. Tanken er at næringsdrivende frivillig skal gjøre aktuelle opplysninger tilgjengelig, i en standardisert form, og at informasjonen må være dokumentert og/eller kontrollerbar. Satt i system kan dette, via etterspørselssiden i markedet, bidra til at de økonomiske aktørene vil legge større vekt på sosiale/etiske aspekter. Tilsvarende initiativ finnes i flere andre land, og et prosjekt i regi av Nordisk Ministerråd vil undersøke grunnlaget for et felles nordisk informasjonssystem.

  • BFD viderefører samarbeidet med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Nettverk for miljølære med formål å fremme undervisning i de relevante fag i grunnskolen om miljøaspekter ved forbruket.

  • Programsamarbeidet under Norges forskningsråd om forskning om Bærekraftig produksjon og forbruk avsluttes i 2002. På husholdsnivå kartlegges forbrukernes egen miljøinnsats, og man forsøker å belyse hvilke rammebetingelser og faktorer som bidrar til et mer bærekraftig forbruksmønster, og hva som hhv. fremmer og hemmer en miljøtilpasset forbrukeradferd.

5.5 Utgifter til rene miljøtiltak

Innenfor BFDs område bevilges det totalt om lag 3 mill. kroner, under følgende kapitler, til miljøpolitiske tiltak:

Tabell 5.1 Miljøpolitiske tiltak

(i 1 000 kr)

Kap.

Tiltak

Saldert Budsjett 2001

Forslag 2002

0862

Positiv miljømerking

2 500

2 500

0865

Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

1 700

500

6 Forskning og utvikling (FoU)

Barne- og familiedepartementet legger vekt på å integrere FoU-kunnskap som en del av beslutningsgrunnlaget på departementets ansvarsområder. BFD vil arbeide aktivt for at forskning på aktuelle saksområder oppdateres jevnlig; både gjennom langsiktige programbevilgninger til og i samarbeid med Norges forskningsråd, og ­gjennom direkte prosjektstøtte til fagmiljøer i institutt-, universitets- og høgskolesektoren.

Departementet ser det som et overordnet mål å styrke velferdsforskningen, som lett kan bli nedprioritert i forhold til de utpekte satsingsområdene i Forskningsmeldingen (medisin og helse, marin forskning, IKT, forskning i skjæringsfeltet miljø-energi, samt styrking av den langsiktige, grunnleggende forskningen i kunnskapsalmenningen), og vil videreføre sin deltakelse i Velferdsprogrammet – samfunn, familie, oppvekst under Norges forskningsråd.

Departementet ser det også som viktig å styrke forskningsinnsatsen på området kjønn og seksualitet, og vil videreføre samarbeidet med Norges forskningsråd om Program for kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring.

Samarbeidet med Norges Forskningsråd om programmet Bærekraftig produksjon og forbruk ble avsluttet i årsskiftet 2000/2001. Hovedfokus i avslutningsfasen er formidling av programmets resultater bla. gjennom en bred oppdragsgiver- og brukerkonferanse i januar 2002.

Mange av de politisk prioriterte problemstillingene blir fulgt opp med forskning innenfor Forskningsrådets programmer. Det er likevel et mål for BFD både å styrke forskningsinnsatsen på flere av saksområdene, og samtidig arbeide for at den langsiktige forskningsinnsatsen, som bidrar til vår grunnleggende forståelse av sentrale samhandlings-, fordelings- og virkningsprosesser i velferdssamfunnet, videreføres og styrkes.

Departementets samlede FoU-bevilgninger har de siste årene ligget på rundt 40 millioner kroner. Det forventes ingen betydelig endring i 2002.

Til toppen
Til dokumentets forside