3 Forslag om endringer i departementenes inntekter og utgifter
3.1 Foreslåtte endringer gjennom året
Tallene i dette avsnittet er ajourført pr 4. desember 1997.
Etter at statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1997 ble saldert ved Stortingets vedtak av 21. desember 1996, er det i proposisjoner forelagt Stortinget foreslått eller vedtatt netto økninger av inntektene ekskl. tilbakebetalinger, petroleumsinntekter og overføringer fra Statens petroleumsfond, på 623 mill kroner. Forslag som gjelder skatter og avgifter er da ikke inkludert. De viktigste inntektsøkningene gjelder økt utbytte fra Hydro, økte renteinntekter fra Statkraft, økte tilbakeføringer fra Statens Banksikringsfond og økte oppdragsinntekter for Universiteter og høyskoler.
Utgifter eksklusiv utgifter til petroleumsvirksomhet, lånetransaksjoner og overføringer til Statens petroleumsfond er i proposisjoner forelagt Stortinget foreslått eller vedtatt økt med 5,9 mrd kroner.
Anslaget for dagpenger til arbeidsledige er foreslått redusert med 0,6 mrd kroner siden vedtatt budsjett, noe som må ses i sammenheng med redusert arbeidsledighet. Økningen i andre bevilgninger på 6,5 mrd kroner inkluderer bevilgninger for å dekke lønnsoppgjøret for statsansatte og trygdeoppgjøret som samlet sett utgjør 2,6 mrd kroner. I denne proposisjonen foreslås reserven for tilleggsbevilgninger nedsatt med 2,8 mrd kroner. Det var her bl a avsatt midler for å dekke bevilgninger til inntektsoppgjør. Samlet sett er dermed gitt eller foreslått tilleggsbevilgninger tidligere i år på 3,7 mrd kroner utover reservene som var avsatt for tilleggsbevilgninger.
Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet er økt med 5,8 mrd kroner. Oppjusteringen er dels et resultat av høyere oljepriser enn lagt til grunn i vedtatt budsjett.
Statsbudsjettets finansieringsbehov er redusert med 4,4 mrd kroner som resultat av forslag fremmet før denne proposisjonen vedrørende statsbudsjettets lånetransaksjoner. Tilbakebetalinger av lån er foreslått eller vedtatt økt med 14,5 mrd kroner. Den sterke økningen er i stor grad et resultat av 12,0 mrd kroner i økte tilbakebetalinger fra Statens nærings- og distriktutviklingsfond. Disse motsvares imidlertid dels av 10,0 mrd kroner i nye utlån til SND. I tillegg er anslaget for tilbakebetalinger fra Den norske stats husbank økt med 2,0 mrd kroner i første halvår 1997.
3.2 Forslag om endringer i departementenes inntekter og utgifter i denne proposisjonen
Det foreslås i denne proposisjonen økninger i inntektene utenom skatter og avgifter, tilbakebetalinger og overføringer fra Statens petroleumsfond som samlet sett utgjør 0,4 mrd kroner. Hovedforklaringen til de økte inntektene er økte anslag for renteinntekter fra foliokontoen i Norges bank og økte tilfeldige inntekter. Dette motsvares dels av reduserte renteinntekter fra Den norske stats husbank. Nærmere omtale av de enkelte forslagene er gitt nedenfor.
Utgifter utenom lånetransaksjoner og overføringer til Statens petroleumsfond foreslås redusert med 1,7 mrd kroner i denne proposisjonen. Nedsettelse av bevilgningen for tilfeldige utgifter under kap 2309 på 2,8 mrd kroner er da inkludert. Kap 2309 står til motpost mot utgifter i forbindelse med inntektsoppgjør våren 1997 og tilleggsbevilgninger fremmet i løpet av budsjettåret. Økte anslag for statsbudsjettets renteutgifter gir isolert sett 1,4 mrd kroner høyere utgifter. Andre utgifter foreslås samlet sett redusert med 0,3 mrd kroner.
Statsbudsjettets netto lånetransaksjoner og dermed statsbudsjettets finansieringsbehov reduseres med 4,0 mrd kroner som følge av forslag i denne proposisjonen. Hovedforklaringen er økte tilbakebetalinger og reduserte nye utlån til både Husbanken og Statens lånekasse for utdanning. I tillegg settes anslaget for avdrag på statens utenlandsgjeld ned med 0,7 mrd kroner.
3.2.1 Utenriksdepartementet
Kap 116 Deltakelse i internasjonale organisasjoner
Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner
Det er et mindrebehov på 42 mill kroner som i hovedsak har sammenheng med at FN i år har iverksatt færre fredsbevarende operasjoner enn tidligere anslått. I tråd med dette foreslås bevilgningen under kap 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner redusert med 42 mill kroner.
Post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner
Det er et mindrebehov på 23 mill kroner som har sammenheng med at kursen på SFR og ECU er svekket i forhold til norske kroner og en nedjustering i forhold til opprinnelige budsjettanslag under tilskudd til EFTA og EFTA-organer.
Bevilgninger under kap 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner foreslås redusert med 23 mill kroner.
Kongeparets statsbesøk i Kina 23.-31. oktober 1997
De samlede utgifter i forbindelse med kongeparets statsbesøk i Kina 23. - 31. oktober 1997 er beregnet til kr 4 420 000.
Regjeringen vil med dette orientere om at det ved kgl. res. av 3. oktober 1997 ble gitt samtykke til at ovennevnte utgifter ble pådratt og dekket over statsbudsjettet for 1997 under kap 2309 Tilfeldige utgifter, post 11.
3.2.2 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Kap 229 Andre formål i grunnskolen
Post 62 Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med midlertidige lokaler, kan overføres
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1997, jf Innst S nr 295 (1996-97), å bevilge 100 mill kroner til å kompensere kommuner for merutgifter til midlertidige skolelokaler i forbindelse med Reform 97. Tilskuddsordningen er omtalt i St prp nr 1 (1997-98) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. For å kunne få tilskudd, må kommunene dokumentere utgifter til midlertidige lokaler. Videre må de midlertidige lokalene erstattes av permanente i løpet av 1997-98. Tilskuddet vil bli utbetalt etterskuddsvis, dvs at kommunen kan søke om kompensasjon til midlertidige lokaler når de midlertidige lokalene er erstattet av permanente lokaler. Det vil om kort tid bli sendt ut rundskriv om tilskuddsordningen til kommunene. Det vil på bakgrunn av dette trolig ikke bli utbetalt tilskudd i 1997, men bevilgningen vil bli overført til 1998, jf stikkordsfullmakten «kan overføres» som er knyttet til posten.
Kap 2410 Statens lånekasse for utdanning
Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning
Statistikk for støtte til lærlinger viser lavere tildeling av stipend enn det som tidligere er lagt til grunn. Videre er reduksjonen i antall mottakere i videregående utdanning større enn forutsatt. I motsatt retning trekker at kostnadene ved å gi minstestipend til folkehøgskoleelever i fjerde år har vist seg langt høyere enn tidligere lagt til grunn. Pga sterk vekst i antall stipendmottakere er merkostnaden ved tiltaket anslått til om lag 80 mill kroner på årsbasis, mot tidligere anslått om lag 25 mill kroner. Rundt halvparten av merkostnadene påløper i 1997. Det foreslås at bevilgningen under kap 2410 post 70 reduseres med 97 mill kroner på statsbudsjettet for 1997.
Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning
Antall gebyrstipend til studenter i utlandet under post 71 har økt mer enn tidligere lagt til grunn. Dette fører til et større bevilgningsbehov i 1997. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap 2410 post 71 økes med 49 mill kroner på statsbudsjettet for 1997.
Post 72 Rentestøtte
Lånetildelingen til lærlinger er betydelig mindre enn tidligere lagt til grunn. Videre viser oppdaterte anslag et mindrebehov til rentestøtte i forhold til vedtatt bevilgning. Det foreslås ut fra dette at bevilgningen under kap 2410 post 72 reduseres med 63 mill kroner på statsbudsjettet for 1997.
Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning
Statistikk for støtte til lærlinger viser at lånetildelingen er mindre enn tidligere lagt til grunn, jf post 72. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap 2410 post 90 reduseres med 337 mill kroner, fra 6 581 mill kroner til 6 244 mill kroner, på statsbudsjettet for 1997.
Kap 5310 Statens lånekasse for utdanning
Post 72 Gebyrer
Gebyrinntektene i Statens lånekasse for utdanning er større enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap 5310 post 72 økes med 16 mill kroner på statsbudsjettet for 1997.
Post 90 Avdrag
Lånekassens prognoser for avdragsinngangen er fortsatt usikre. Dette skyldes særlig de ekstraordinære innbetalingene. En adferdsendring vedrørende de ekstraordinære innbetalingene på slutten av året kan gi store utslag. Ut i fra foreliggende anslag for totale avdrag i 1997 foreslår en at bevilgningen under kap 5310 post 90 økes med 250 mill kroner, fra 3 100 mill kroner til 3 350 mill kroner.
Kap 5601 Renter fra statsbankene
Post 81 Statens lånekasse for utdanning
Anslag på renter fra Statens lånekasse for utdanning viser en økning i forhold til vedtatt bevilgning. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap 5601 post 81 økes med 16 mill kroner, fra 4 845 mill kroner til 4 861 mill kroner, på statsbudsjettet for 1997.
3.2.3 Kulturdepartementet
Kap 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design
Økning av utgiftsrammen under post 11 Varer og tjenester som følge av økte inntekter under kap 3322, post 01 Ymse inntekter
På grunn av økt publikumstilstrømning vil Nasjonalgalleriet få en merinntekt i 1997 på 1,5 mill kroner.
Nasjonalgalleriet og Universitetet i Oslo har, av sikkerhetsmessige hensyn, inngått avtale om døgnkontinuerlig vakthold gjennom privat vaktselskap. Utgiftene knyttet til avtalen betales av Nasjonalgalleriet, og Universitetets andel av utgiftene blir refundert til Nasjonalgalleriet. Refusjonen på 1,0 mill kroner er ikke inkludert i inntektsbevilgningen for 1997.
Det er heller ikke regnet med inntekter ved Riksutstillinger i inntektsbevilgningen for 1997. Riksutstillinger vil i 1997 få inntekter på 0,8 mill kroner.
Nasjonalgalleriet og Riksutstillinger er avhengig av å kunne dekke utgiftene til innkjøp av ulike varer som selges til publikum, og utgifter til vakthold og ulike prosjekter med merinntektene.
Det foreslås at bevilgningen under kap 3322, post 01 økes med kr 3 350 000 til kr 5 062 000 og at bevilgningen under kap 322, post 11 økes med tilsvarende beløp til kr 53 186 000.
Kap 323 Musikkformål
Økning av utgiftsrammen under post 11 Varer og tjenester som følge av økte inntekter under kap 3323, post 01 Inntekter ved Rikskonsertene
Rikskonsertene arrangerer skolekonserter i kommunene. Til dekning av utgifter ved disse konsertene betaler kommunene en egenandel til Rikskonsertene. Egenandelene blir sendt videre til fylkeskommunen, som står som lokal arrangør. Egenandelen er etter samråd med Riksrevisjonen ikke tidligere blitt inntektsført i statsbudsjettet. Strengere krav til inntektsføring som følge av nytt økonomireglement, innebærer at denne egenandelen, som beløper seg til 5,0 mill kroner, nå bør inntektsføres.
Rikskonsertene får også merinntekter i 1997 fra ulike prosjekter på til sammen 7,6 mill kroner, hvorav 3,0 mill kroner er fra NORAD til dekning av utgifter til gjennomføring av ulike kulturutvekslingsprosjekter i land som mottar bistand fra Norge.
Rikskonsertene er avhengig av å kunne dekke videreformidlingen av egenandelene til skolekonserter og utgifter til ulike prosjekter med merinntektene.
Det foreslås at bevilgningen under kap 3323, post 01 økes med kr 12 600 000 til kr 17 798 000 og at bevilgningen under kap 323, post 11 økes med tilsvarende beløp til kr 65 198 000.
3.2.4 Kommunal- og arbeidsdepartementet
Kap 520 Utlendingsdirektoratet
Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak
De faktiske ankomsttallene for asylsøkere i første halvår har vært noe lavere enn forutsatt i budsjettet for 1997. Dette har medført at det gjennomsnittlige behovet for mottaksplasser har blitt mindre enn forutsatt, og det er følgelig oppstått et mindrebehov på posten. På bakgrunn av forbruket pr 31.10.97, inngåtte kontrakter med driftsoperatører for statlig mottak og prognoser for kapasitet og belegg resten av året, er mindrebehovet beregnet å utgjøre ca. 15 mill kroner. Størrelsen på mindrebehovet må ses i sammenheng med at det er overført om lag 8 mill kroner på denne posten fra 1996 til 1997. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen under kap 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, nedsettes med 15 mill kroner til 157 mill kroner.
Kap 3520 Utlendingsdirektoratet
Post 04 Diverse inntekter
Visse innenlandske utgifter på flyktningfeltet kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Nærmere bestemt kan utgifter som er knyttet til personer som kommer fra ODA-land (utviklingsland) og som er påløpt innen ett år etter ankomst til Norge godkjennes. På bakgrunn av at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på kap 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak med 15 mill kroner, reduseres inntekten på kap 3520, post 04 Diverse inntekter med 4,125 mill kroner til 57,150 mill kroner. Det vises i den forbindelse også til regjeringens tidligere forslag om å nedsette utgiftene på kap 195, post 21 Spesielle driftsutgifter, på Utenriksdepartementets budsjett (St prp nr 9 (1997-98)).
Kap 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
Post 72 Tilbakevending av flyktninger, kan overføres
Bevilgningen til individuell tilbakevendingsstøtte for 1997 er basert på at 4 300 flyktninger vender tilbake til sitt hjemland i løpet av året. Av disse er det antatt at 4 000 ville være flyktninger fra Bosnia-Hercegovina. I St prp nr 1 (1996-97) ble det understreket at det er situasjonen i Bosnia-Hercegovina og den enkeltes motivasjon som er avgjørende for den faktiske utviklingen når det gjelder antall tilbakevendte. Tallet 4 300 tilbakevendte i løpet av 1997 må derfor betraktes som en svært usikker forutsetning.
Pr 1.11.97 hadde totalt 488 flyktninger vendt tilbake til sitt hjemland med individuell tilbakevendingsstøtte. Av disse har 452 vendt tilbake til Bosnia-Hercegovina. Det relativt lave antall personer som har vendt tilbake til Bosnia-Hercegovina i 1997 har sammenheng med at det til nå ikke har vært mulig å vende tilbake til såkalte minoritetsområder. På bakgrunn av antall tilbakevendte hittil i år, samt prognosene for resten av året, anslås det et bevilgningsbehov i 1997 knyttet til de individuelle tilbakevendingsprogrammene på ca 22,5 mill kroner.
I tillegg til individuell tilbakevendingsstøtte omfatter bevilgningen også støtte til prosjekter som tilrettelegger for tilbakevending. På bakgrunn av utbetalt støtte pr 31.10.97, gitte tilsagn for 1997 som ikke er utbetalt, og anslag over utbetalinger i 1997 til nye prosjekter, kan bevilgningsbehov knyttet til tilbakevendings-prosjekter beregnes til ca 22 mill kroner. Regjeringen vil imidlertid understreke at anslaget over tilsagn til nye prosjekter er beheftet med en viss usikkerhet.
Totalt sett er det et mindrebehov på kap 521, post 72 Tilbakevending av flyktninger, på ca 75 mill kroner. Det er da tatt høyde for at det på denne posten er overført ca 17,2 mill kroner fra 1996 til 1997. På denne bakgrunn foreslår regjeringen å nedsette bevilgningen på kap 521, post 72 med 75 mill kroner fra 102,5 mill kroner til 27,5 mill kroner i 1997.
Kap 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
Post 01 Tilbakevending av flyktninger
Utgifter knyttet til å tilrettelegge for at flyktninger kan vende tilbake til sine hjemland, kan i samsvar med OECD/DACs statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp. På bakgrunn av at regjeringen foreslår å nedjustere bevilgningen på kap 521, post 72 Tilbakevending av flyktninger med 75 mill kroner, foreslås det at inntekten på kap 3521, post 01 Tilbakevending av flyktninger, reduseres med 75 mill kroner til 27,5 mill kroner i 1997. Det vises i den forbindelse også til regjeringens tidligere forslag om å nedsette utgiftene på kap 195, post 21 Spesielle driftsutgifter, på Utenriksdepartementets budsjett (St prp nr 9 (1997-98)).
Kap 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling
Post 53 Nasjonale programmer for regional utvikling, fond
For å bidra til den ekstraordinære støtten som foreslås gitt til driftsenheter innen Nord-Trøndelag reinbeiteområde over kap 1151 post 51 Til gjennomføring av reinbeiteavtalen, foreslås en innsparing på 1 mill kroner under kap 552 post 53. Bevilgningen under kap 552, post 53 foreslås nedsatt med 1 mill kroner fra 90,979 mill kroner til 89,979 mill kroner.
Kap 2426 SIVA
Post 90 Lån til SIVA, overslagsbevilgning
På grunn av større behov for nyinvesteringer i 1997 enn opprinnelig forutsatt, foreslås bevilgningen under kap 2426, post 90 Lån til SIVA økt med 70 mill kroner, fra 230 mill kroner til 300 mill kroner.
Kap 4635 Låne- og garantiprovisjoner
Post 74 Låneprovisjoner - SIVA
Anslaget for låneprovisjon fra SIVA er redusert med bakgrunn i at låneopptakene i 1996 skjedde noe senere enn forutsatt, slik at beregningsgrunnlaget for provisjonen er endret. Låneopptakene for 1997 er beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig lånesaldo i 1996, hvilket innebærer at beløpet blir lavere desto senere låneopptakene finner sted (1996 var første år med nytt innlånssystem for SIVA). Det foreslås at bevilgningen under kap 4635, post 74 Låneprovisjoner - SIVA, nedsettes med 0,2 mill kroner fra 1,95 mill kroner til 1,75 mill kroner.
Kap 5601 Renter fra statsbankene
Post 78 Renter, SIVA
Redusert anslag på renter fra SIVA skyldes i hovedsak at man i det opprinnelige budsjettforslaget ikke har tatt hensyn til over-/underkurs ved beregning av renteinnbetaling for 1997. Bevilgningen under kap 5601, post 78 SIVA, foreslås satt ned med 9,1 mill kroner fra 40,5 mill kroner til 31,4 mill kroner.
Kap 3570 Overføringer fra skattefordelingsfondet
Post 50 Overføringer
Skattefordelingsfondet ble avviklet 1.1.97. Som følge av dette skal fondets kapital pr 31.12.96 inntektsføres på statsbudsjettet. I Budsjett-innst S III (1996-97) er denne inntekten anslått til 100 mill kroner. Fondets balanse pr 31.12.96 viser imidlertid at kapitalen da var om lag 145,5 mill kroner. Bevilgningen på kap 3570 post 50 foreslås derfor økt med 45,457 mill kroner.
Kap 580 Bostøtte
Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning
Anslag på den totale utbetalingen av bostøtte i 1997 indikerer et lite mindreforbruk av bevilgningen. Posten foreslås derfor nedjustert med 5 mill kroner fra 1 314 mill kroner til 1 309 mill kroner.
Kap 2412 Den norske stats husbank
Post 11 Varer og tjenester
Posten foreslås økt med 2,4 mill kroner fra 80,9 mill kroner til 83,3 mill kroner, for å dekke Husbankens ekstrautgifter i forbindelse med overgangsordningen for bostøtten, jf St prp nr 80 (1996-97) og Innst S nr 291 (1996-97).
Kap 2412 Den norske stats husbank
Post 90 Lån til Husbanken
På bakgrunn av lavere utbetalinger av lån enn forventet, foreslås posten nedjustert med 2 mrd kroner fra 7,580 mrd kroner til 5,580 mrd kroner. Husbankens utlånsramme vil bli disponert fullt ut og har ikke direkte sammenheng med transaksjonene på denne posten.
Kap 5340 Lån til statsbankene
Post 91 Avdrag, Husbanken
Avdragsinngangen er høyere enn tidligere budsjettert, hovedsakelig som følge av høyere ekstraordinære innbetalinger. Posten foreslås derfor oppjustert med 700 mill kroner fra 6,9 mrd kroner til 7,6 mrd kroner.
Kap 5601 Renter fra statsbankene
Post 83 Renter, Husbanken
Grunnet høyere avdragsinngang i Husbanken, samt lavere utlånsrenter i 1997 enn tidligere anslått, foreslås posten nedjustert med 344 mill kroner fra 3,755 mrd kroner til 3,411 mrd kroner.
3.2.5 Fiskeridepartementet
Kap 1020 Havforskningsinstituttet
Post 11 Varer og tjenester
Havforskningsinstituttet har i løpet av 1997 gradvis tatt i bruk nybygget på Nordnes i Bergen etter hvert som lokaler og kontorer har blitt ferdigstilt. Havforskningsinstituttet og Statsbygg vest tegner i disse dager ny leieavtale som omfatter leie for både gamle og nye lokaler. Overtakelsestidspunktet for nybygget er satt til 15. juni 1997 og for ombyggingene i høyblokken er overtakelsestidspunktet satt til 1. november 1997. Den nye leieavtalen medfører økte utgifter til husleie under kap 1020 post 11 på 3 mill kroner i 1997.
Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på 3 mill kroner i 1997 under kap 1020 Havforskningsinstituttet, post 11 Varer og tjenester, til dekning av økte kostnader til husleie i inneværende år. Fiskeridepartementet vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998 komme tilbake til konsekvensene for neste års budsjett.
Kap 1021 Drift av forskningsfartøyene
Post 11 Varer og tjenester
Havforskningsinstituttet har i 1997 hatt betydelige utgifter i tilknytning til fartøydriften som følge av statlige pålegg og forordninger. Utgiftene har påløpt i forbindelse med omregistrering av fartøy ved instituttet fra fiskefartøy til handelsfartøy, kjøp og installasjon av sikkerhetsutstyr og iverksetting av sikkerhetstiltak og tiltak for å oppfylle kravene i GMDSS-reglementet (Global Maritime Dispress and Safety System).
De økte utgiftene under kap 1021 post 11 som følge av ovenfor omtalte statlige påbud er for inneværende år 2,6 mill kroner. Innenfor gjeldende rammer har instituttet dekning for normalt vedlikehold. De utgiftene som det her foreslås å tilleggsbevilge er ekstraordinære utgifter.
Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på 2,6 mill kroner i 1997 under kap 1021 Drift av forskningsfartøyene, post 11 Varer og tjenester.
Kap 1064/4064 Havnetjenesten
Post 30 Havnetjenesten, kan overføres, kan nyttes under kap 1064 postene 33 og 60
Vinteren 1996-97 oppstod det skader på moloene i Hasvik, Finnmark og i Årviksand, Troms. Disse skadene er begge beregnet til ca 4 mill kroner. Moloen i Hasvik er påført ytterligere betydelige skader høsten 1997. Det er nødvendig å utføre en del reparasjoner på begge moloene før vinteren for å hindre videre utvikling av skadene.
Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap 1064 Havnetjenesten, post 30 Fiskerihavneanlegg økes med 8,2 mill kroner i 1997. Dette vil redusere bevilgningsbehovet i 1998 tilsvarende. En vil komme tilbake med forslag om nedsettelse av bevilgningen i 1998 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998.
Post 33 Farleder, kan overføres, kan nyttes under kap 1064 postene 30 og 60
Kap 4064, post 07 Refusjoner er i statsbudsjettet for 1997 budsjettert til 10 000 kroner. Inntektene er budsjettert så lavt fordi refusjonene blant annet kommer fra ekstern oppdragsvirksomhet og avhending av utstyr som det er vanskelig å budsjettere inntekter fra ved utarbeidelsen av kommende års statsbudsjett.
Det fremmes forslag om at kap 1064 post 33 Farleder økes med 4 mill kroner mot tilsvarende økning av inntektsbevilgningen under kap 4064 post 07 Refusjoner.
Kap 1065/4065 Fyrtjenesten
Post 01 Lønn og godtgjørelser
Det har vært en økning i utenrikstrafikken med skip de senere årene, og i St prp nr 1 (1997-98) for Fiskeridepartementet er det fremmet forslag om å øke dekningsgraden for Alminnelig kystgebyr fra 20 til 30 pst i 1998. Trafikkøkningen slår ut også i 1997 og gir en merinntekt. Fyr- og merketjenesten har i 1997 en anstrengt budsjettsituasjon, blant annet som følge av store vedlikeholdsutgifter. Samtidig viser prognosen for Alminnelig kystgebyr at det ligger an til merinntekter i størrelsesorden 10 mill kroner i inneværende år.
Det fremmes forslag om at kap 1065 post 01 Lønn og godtgjørelser økes med 5 mill kroner mot en økning av inntektsbevilgningen under kap 4065 post 02 Alminnelig kystgebyr med 10 mill kroner.
Kap 1067 Drift av trafikksentraler
Post 11 Varer og tjenester
Ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 1997 ble det overført 5,3 mill kroner fra kap 1060 Kystadministrasjon, post 45 Store nyanskaffelser til kap 1067 Drift av trafikksentraler, post 11 Varer og tjenester. Dette er midler som skal dekke opplæringskostnader for de nye trafikklederne ved Oslofjorden trafikksentral. Oppstart av drift ved sentralen er utsatt til medio 1998, jf omtale i St prp nr 63 (1996-97) Omprioriteringar og tilleggsløyvingar på statsbudsjettet 1997 og St prp nr 1 (1997-98) for Fiskeridepartementet. Midlene til opplæring ligger inne i rammen på post 11 i 1997, men vil som følge av utsettingen ikke kunne bli brukt til det anviste formålet før i 1998.
Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap 1067 post 11 Varer og tjenester blir redusert med 5,3 mill kroner i 1997. Fiskeridepartementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998 med forslag om en tilsvarende økning på 5,3 mill kroner under samme post i statsbudsjettet for 1998.
Kap 1070/4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler
Post 30 Nyanlegg Loran-C, kan overføres,
Post 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran-C, kan overføres
I 1996 var det godkjente merinntekter på 0,9 mill kroner under kap 4070 post 02 Refusjon antenneutgifter og 2,6 mill kroner på post 01 Refusjoner. Merinntektene motsvares av tilsvarende merutgifter under utgiftskapittel 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler, postene 30 Nyanlegg Loran-C og 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran-C. Ved overføring av ubrukt bevilgning fra 1996 til 1997 under kap 1070 ble godkjente merinntekter under kap 4070 ikke regnet med i grunnlaget for overføring.
Det fremmes forslag om en økning på 0,9 mill kroner under kap 1070 post 30 Nyanlegg Loran-C og 2,6 mill kroner under kap 1070 post 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran-C.
3.2.6 Planleggings- og samordningsdepartementet
Kap 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall
Slottsforvaltningen har fått uforutsette utgifter i terminen pga pågående rehabiliteringsarbeider på Slottet. I forbindelse med rehabiliteringsarbeidene har det vært nødvendig å bekoste tekniske omlegginger av lys, telefon, data osv til midlertidige kontorlokaler, og samtidig har det vært nødvendig å etablere lagringsplass med lås- og sikringssystemer for møbler og andre gjenstander i et større omfang enn tidligere antatt. Slottsforvaltningen har også hatt uforutsette utgifter ved ansettelse av en ny byggekontrollør som skal følge opp ombygningsarbeidene på Slottet, jf om opprettelsen av en slik stilling i St prp nr 63 (1996-97). På denne bakgrunn foreslås kap 11 styrket med 0,9 mill kroner, hvorav 0,1 mill kroner på post 01 og 0,8 mill kroner på post 11.
Kap 1510 Fylkesmannsembetene
Utgifter ved flytting av fylkesmannen i Vest-Agder
Som en del av en rokkeringskabal blant statsetater i området, skal fylkesmannen i Vest-Agder flytte inn i Høgskolebygget i Kristiansand i november 1997. Dette innebærer at fylkesmannen får økte engangsutgifter samt økte utgifter til drift og husleie fra og med inneværende termin. Øvrige etater som omfattes av et nytt Statens hus i Vest-Agder får ikke slike økte utgifter før i år 2003.
Det foreslås at fylkesmannen i Vest-Agder kompenseres for 75 pst av merutgifter til engangsinvesteringer, husleie og driftsutgifter pga flytting. For foreslåtte økninger på kap 1406, henvises det til omtale i proposisjonen under Miljøverndepartementet. Bevilgningen på kap 1510, post 11 foreslås økt med 2,3 mill kroner.
Statens hus i Sør-Trøndelag
Planleggings- og samordningsdepartementet og berørte fagdepartementer er enige om at et privatfinansiert Statens hus i Sør-Trøndelag, nybygg i Prinsensgate/Bispegate, best vil kunne løse lokaliseringsproblemene for et antall statsetater i Trondheim. En stor andel av nåværende leiekontrakter for etater som ønsker å flytte inn i et nytt Statens hus, går ut 31.12.99. Bispen AS som skal realisere et nytt Statens hus i Prinsensgate/Bispegate, er avhengig av bindende samtykke fra oppdragsgiver for å ha mulighet til å ferdigstille nybygget til 31.12.99. På denne bakgrunn ber Planleggings- og samordningsdepartementet om Stortingets samtykke til å inngå avtale med privat utbygger om oppføring av et Statens hus i Sør-Trøndelag i inneværende termin, jf forslag til romertallsvedtak i denne proposisjonen.
Kap 1522 Statens forvaltningstjeneste
Statens forvaltningstjeneste (Ft) er påført uforutsette trykningsutgifter i terminen på 10 mill kroner. Dette i hovedsak pga utgifter ved felles stillingsannonser for departementene/statlige virksomheter i dagspressen der Ft fungerer som formidler og samordner av stillingsannonsene, og der Ft finansierer utgiftene for annonser opptil en fastsatt maksimalstørrelse. Ft kan ikke styre disse utgiftene som avhenger av antall ledige stillinger. Fra og med statsbudsjettet for 1998 er finansieringen av fellesannonsene lagt om slik at utgiftene skal dekkes av departementenes egne bevilgninger. Ft har i tillegg hatt uforutsette utgifter på 2,9 mill kroner i terminen pga forskjellige rokkeringer i regjeringskvartalet knyttet til lokaler for hhv Justisdepartementet og Statsministerens kontor, og en flytteoperasjon i Sosial- og helsedepartementet. På denne bakgrunn foreslås kap 1522, post 11 styrket med 12,9 mill kroner.
Kap 1540 Statens Pensjonskasse
Statens Pensjonskasses (SPKs) budsjettsituasjon i 1997 er vanskelig pga økt saksmengde, arbeid med forberedelser til nyordning med etterbetaling av renter på feilutbetalinger, et pågående og ressurskrevende Utviklingsprosjekt/TOPP samt stor utskiftning av personell. Forannevnte har bl a resultert i økte feilutbetalinger, et økende antall restanser samt økt bruk av overtid og vikartjenester. På denne bakgrunn foreslås en styrking av SPKs driftsbudsjett, kap 1540 post 01 med 3 mill kroner.
Kap 1544 Boliglån til statsansatte
Boliglånsordningen fungerer slik at innbetalinger på løpende lån trekkes fra nye utlån før kapitlet blir belastet. Statens Pensjonskasses (SPKs) siste prognoser tilsier at innbetalinger vil dekke store deler av behovet for utlån i 1997. Bevilgningen på kap 1544, post 90 foreslås på denne bakgrunn nedsatt med 40 mill kroner fra 50 mill kroner til 10 mill kroner.
Kap 1545 Ventelønn
Bevilgningen på kapitlet er basert på til dels usikre anslag på tilgang av ventelønnsmottagere fra virksomheter som omfattes av ventelønnsordningen. SPKs siste prognoser viser at de anslag som ble lagt til grunn for oppjustering av bevilgningen på kapitlet i St prp nr 63 (1996-97) og senere St prp nr 76 (1996-97), er noe høye. Dette i hovedsak fordi tilgangen ser ut til å strekke seg over et lengre tidsrom enn tidligere antatt. Bevilgningen på kap 1545, post 01 foreslås på denne bakgrunn nedsatt med 24,163 mill kroner fra 152,163 mill kroner til 128 mill kroner.
Kap 4550 Konkurransetilsynet
Budsjetterte inntekter på 40 000 kroner fra abonnementssalg av tidsskriftet «K-kontakt», vil ikke bli oppfylt etter forutsetningene. Dette fordi Konkurransetilsynet ikke har tatt betaling for tidsskriftet i 1997. «K-kontakt» vil etter planen erstattes med et nytt tidsskrift beregnet for abonnementssalg. Det nye tidsskriftet er blitt forsinket og vil ikke bli utgitt i 1997. Inntektene under kap 4550, post 01 foreslås på denne bakgrunn nedsatt med 40 000 kroner.
Kap 591 Arbeidsmarkedstiltak
Post 21 Forsøk, evalueringer m.v.
Etter en nærmere gjennomgang av kap 591, post 21 Forsøk, evalueringer mv har det vist seg at det under enkelte prosjekter har vært behov for mindre midler enn tidligere antatt. På bakgrunn av dette foreslås kap 591, post 21 Forsøk, evalueringer mv satt ned med 1 105 000 kr fra 12 319 000 kr til 11 214 000 kr i 1997.
Kap 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede
Post 21 Forsøk, evalueringer mv
Etter en nærmere gjennomgang av kap 592, post 21 Forsøk, evalueringer mv har det vist seg at det under enkelte prosjekter har vært behov for mindre midler enn tidligere antatt. På bakgrunn av dette foreslås kap 592, post 21 Forsøk, evalueringer mv satt ned med 1 539 000 kr fra 5 158 000 kr til 3 619 000 kr i 1997.
Kap 3590 Arbeidsmarkedsetaten
Post 80 Innfordret misbruk av dagpenger
For kap 3590, post 80 Innfordret misbruk av dagpenger er bevilgningen for 1997 på 20 mill kroner. Månedlig innbetalt beløp har økt gjennom 1997, og basert på gjennomsnittlig innbetalt beløp pr måned for siste del av 1996 og for 1. halvår i 1997 anslås økningen til 10 mill kroner. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen under kap 3590, post 80 Innfordret misbruk av dagpenger økt med 10 mill kroner til totalt 30 mill kroner for 1997.
Ledige midler under kap 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede og 2310 Ekstraordinære arbeidsmarkedstiltak
I forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst S nr I (1997-98) ble ramme 6 Kapitlene som er tildelt Kommunalkomiteen redusert med 1 210 mill kroner i forhold til St prp nr 1 Tillegg nr 3 (1997-98). Nedsettelsen hadde i hovedsak sin bakgrunn i at arbeidsmarkedsetaten for inneværende år vil ha ledige midler tilsvarende 1 185 mill kroner under tiltakskapitlene (kap 591 Arbeidsmarkedstiltak, 2310 Ekstraordinære arbeidsmarkedstiltak og kap 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede). På denne bakgrunn legges det opp til at det overføres minst 1 185 mill kroner under kap 591/kap 2310 og kap 592 til 1998. Overføringene vil gi grunnlag for å opprettholde måltallene for 1998 både for de ordinære arbeidsmarkedstiltakene og for de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede.
Hovedårsaken til at arbeidsmarkedsetaten har ledige midler i 1997 er at det er overført for mye midler inn i 1997. Overføringene knytter seg til tilsagn som er gitt og gjennomført i et år, men som kommer til utbetaling i neste budsjettår. Dette har vært nødvendig fordi tiltaksarrangører har en frist på 2 måneder etter tiltaksslutt med å komme med krav. Tilsagn gitt til tiltak som avsluttes mot slutten av året vil derfor først komme til utbetaling neste år. En har i tillegg overført midler til å dekke opp tilsagn som gis i et år, men hvor tiltaksaktiviteten finner sted det neste budsjettåret. Dette har vært gjort for å hindre fall i tiltaksaktiviteten over årsskiftene.
Tilsagn som gir grunnlag for overføringene blir ikke alltid utbetalt fullt ut. Dette skyldes bl a frafall som følge av at tiltaksdeltakere går over i jobb. Omfanget av ledige midler som følge av frafall fremgår ikke klart i etatens regnskaper. Når en ved årets slutt har søkt om overføring av midler til kommende budsjettår, har en derfor ikke justert for frafall. Under tiltakskapitlene utgjør ledige midler til sammen 825 mill kroner. Disse midlene har ikke inngått i anslått bevilgningsbehov knyttet til måltallene for arbeidsmarkedstiltakene i 1997 og overføring av disse midlene til neste budsjettår vil dermed isolert sett ikke påvirke tiltaksgjennomføringen i 1997.
I tillegg til de nevnte ledige 825 mill kroner har etaten hatt en svikt i tiltaksgjennomføringen så langt i år, noe som medfører at etaten anslås å ha ytterligere 360 mill kroner i ledige midler mot slutten av året.
Siden de ledige midlene forutsettes overført inn i 1998 og skal gi grunnlag for tiltaksgjennomføring dette året kan bevilgningen for inneværende år ikke settes ned.
3.2.7 Finans- og tolldepartementet
Kap 1650 Innenlands statsgjeld, renter mv
Post 11 Varer og tjenester
Det foreslås en reduksjon i bevilgningen til varer og tjenester i 1997 på 3 mill kroner på bakgrunn av nye anslag.
Post 89 Renter og provisjon mm Overslagsbevilgning
Bevilgningen foreslås økt med 421 mill kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1997. Denne justeringen skyldes hovedsakelig nettovirkningen av en nedjustering av renteutgiftene på statens obligasjonsgjeld med om lag 240 mill kroner, en oppjustering av renteutgiftene på statens sertifikatgjeld med knapt 340 mill kroner og en oppjustering av renteutgiftene på kontolån til staten med 330 mill kroner. Oppjusteringen av renteutgiftene på sertifikatgjelden skyldes i første rekke et høyere utestående volum enn lagt til grunn som følge av den betydelige meropplåningen som ble foretatt tidlig i 1997 for å nøytralisere virkningen på publikums likviditet av Norges Banks intervensjoner i valutamarkedet. Oppjusteringen av rentene på kontolån har bakgrunn i at Folketrygdfondet har dreid sammensetningen av sin kontolånsportefølje i retning av mer langsiktige kontolån.
Kap 1652 Statens grunnkjøpsobligasjoner
Post 90 Avdrag og innløsning
Bevilgningen er forslått oppjustert med 10 mill kroner som følge av nye anslag basert på ny informasjon om avdragsinngangen i år.
Kap 1660 Utenlandsk statsgjeld, renter mv
Post 11 Varer og tjenester
Det foreslås en nedjustering av bevilgningen for varer og tjenester med 0,8 mill kroner på bakgrunn av nye anslag.
Post 88 Renter og provisjon mm, overslagsbevilgning
Bevilgning til renter på utenlands statsgjeld foreslås økt med 1 000 mill kroner i forhold til vedtatt budsjett. Dette skyldes i hovedsak at posten var anslått for lavt i Salderingsproposisjonen 1997 som følge av en beregningsfeil. Denne underbudsjetteringen har i prinsippet sin motpost i budsjetteringen av renteinntektene på statens valutainnskuddskonto i Norges Bank. Avkastningen på denne kontoen settes lik avkastningen på den delen av valutareservene som er avsatt til å nøytralisere rente- og valutakursrisikoen på statens utenlandsgjeld. Forskjeller i føringsprinsipp mellom statsregnskapet og Norges Bank kan likevel føre til at det i de enkelte regnskapsår oppstår et regnskapsmessig avvik mellom renteutgifter på utenlandsgjelden og renteinntekter på valutainnskuddskontoen.
Kap 1661 Utenlandsk statsgjeld, avdrag
Post 99 Avdrag, overslagsbevilgning
Avdrag på statens utenlandsgjeld foreslås redusert med knappe 686,3 mill kroner i forhold til S III 1997. Reduksjonen kommer som følge av at de valutaene staten har betalt avdrag i jevnt over har vært svakere på omvekslingstidspunktene enn på tidspunktet for utarbeidelse av anslag til S III. Dette medfører mindre avdrag målt i norske kroner.
Kap 5331 Statens grunnkjøpslån
Post 90 Avdrag fra Norges Kommunalbank
Bevilgningen foreslås oppjustert med 18 mill kroner som følge av førtidige avdrag fra Kommunalbanken.
Kap 5340 Lån til statsbankene
Post 92 Avdrag, Statens Fiskarbank
Det endelige oppgjør mellom staten og Fiskarbanken i forbindelse med integreringen i SND er gjennomført i 1997. Det er betalt inn 1 523 mill kroner i avdrag til staten, og dette tilsvarer saldoen for lån fra staten pr 31.12.96. Bevilgningen på kap 5340, post 92 foreslås derfor redusert med 115 mill kroner, fra 1 638 mill kroner til 1 523 mill kroner i 1997.
Kap 5341 Avdrag på utestående fordringer
Post 91 Alminnelige fordringer
Bevilgningen på posten foreslås økt med 190 mill kroner. Bakgrunnen for oppjusteringen er tilbakebetaling av lån gitt til Norsk forsvarsteknologi i forbindelse med modernisering av ubåter, Ula-prosjektet, på 226 mill kroner. Tilbakebetaling av dette lånet var ikke innarbeidet i den opprinnelige bevilgningen. Rentegodtgjørelsen for dette lånet blir inntektsført på kap 5309 Tilfeldig inntekter, jf nærmere omtale av denne bevilgningen.
Kap 5606 Renter fra Norges Kommunalbank på grunnkjøpslån
Post 80 Renter
Posten foreslås redusert med 3 mill kroner. Reduksjonen i disse renteinntektene skyldes at Kommunalbanken har betalt betydelige førtidige avdrag, både mot slutten av 1996 og hittil i 1997, jf kap 5331 post 90.
Kap 2315 Lønnsregulering for offentlige tjenestemenn
I forbindelse med Stortingets behandling av St prp nr 76 (1996-97), jf Innst S nr 262 (1996-97) ble bevilgningen under kap 2315 øket med 549,9 mill kroner til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for offentlige tjenestemenn m fl. Nye og mer nøyaktige beregninger viser at de budsjettmessige virkningene av lønnsoppgjøret for 1997 er lavere enn antatt. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap 2315 reduseres med 69,3 mill kroner.
Kap 5605 Renter av statens kontantbeholdning
Bevilgningen på kap 5605 foreslås oppjustert med knapt 500 mill kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1997. Dette kan i all hovedsak tilskrives en oppjustering av renteinntektene på statens foliokonto i Norges Bank. Oppjusteringen skyldes at store intervensjoner i begynnelsen av året har gitt en større gjennomsnittlig beholdning på foliokontoen og dermed større renteinntekter. En bedret budsjettbalanse for staten har også bidratt til høyere gjennomsnittlig innestående på foliokontoen ved at høyere petroleumsinntekter på statsbudsjettet først overføres til Statens petroleumsfond ved utgangen av året.
Kap 5309 Tilfeldig inntekter
Post 29 Ymse
Bevilgningen foreslås økt med 200 mill kroner i forhold til gjeldende bevilgning. Hovedforklaring til bevilgningsøkningen er økte inntekter under Forsvarsdepartementet på 106 mill kroner. Økningen kan i stor grad tilskrives godtgjørelse for lån til Norsk forsvarsteknologi i forbindelse med Ula-prosjektet. I tillegg er tilbakeføringer fra tapsfond under SND blitt vesentlig høyere enn opprinnelig forutsatt.
Kap 2309 Tilfeldige utgifter
I vedtatt budsjett (S III) for 1997 er det under kap 2309, post 11, bevilget 3 493 mill kroner. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelse i løpet av terminen.
Ved Stortingets saldering av budsjettet høsten 1996 ble det vedtatt tre bevilgningsreduksjoner som foreløpig ble foretatt under kap 2309:
reduksjon på 10 mill kroner i tilknytting til at Stortinget ikke vedtok opprettelse av 23 nye stillinger i forbindelse med endringer i departementsstrukturen
reduksjon på 239,9 mill kroner i bevilgninger til statlige virksomheter
reduksjon på 50 mill kroner under Utenriksdepartementet.
Som redegjort for i St prp nr 63 Omprioriteringar og tilleggsløyvingar på statsbudsjettet 1997 er disse endringene fordelt på de enkelte budsjettkapitlene. I denne sammenhengen ble kap 2309 økt med 299,3 mill kroner.
I St prp nr 63 ble reserven for tilleggsbevilgninger redusert med 878,4 mill kroner som motpost for tilleggsbevilgninger som enten var gitt tidligere på året eller i denne proposisjonen. I tillegg er bevilgningen redusert med 39,4 mill kroner som motpost til gjennomføring av EØS-avtalen på det veterinære området. Etter dette gjenstår 2 875 mill kroner på kap 2309.
Det er pr 30. september 1997 utgiftsført 20,1 mill kroner. I tillegg er det ved Finansdepartementets samtykke eller ved kongelig resolusjon gitt adgang til netto overskridelser på diverse poster på knapt 20 mill kroner hittil i år. Det er generelt vanskelig å anslå hvor mye som vil bli regnskapsført på dette kapitlet i de tre siste månedene i 1997. I 1996 ble det regnskapsført 14,9 mill kroner i årets tre tre siste måneder. På denne bakgrunn og medregnet behovet for ytterligere overskridelser i resten av terminen, bør det under kap 2309 gjenstå om lag 75 mill kroner.
Bevilgningen foreslås nå redusert med 2 800 mill kroner fra 2 875 mill kroner til 75 mill kroner. Denne reduksjonen blir stående som motpost mot de utgiftsøkninger Stortinget allerede har vedtatt vedrørende lønnsoppgjør, trygdeoppgjør og andre tilleggsbevilgninger.
Kap 2800 og 5800 Statens petroleumsfond
I vedtatt budsjett (S III) ble det under kap 2800, post 50 bevilget 77 691 mill kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet som ut fra bevilgningsforslagene i denne proposisjonen fastsettes til 84 971 mill kroner. Overføringen til Statens petroleumsfond foreslås derfor økt med 7 280 mill kroner tilsvarende økningen i den budsjetterte netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomhet.
Overføringen til Statens petroleumsfond vil først bli endelig fastsatt i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 1997 basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten. Regnskapet pr 30.9. 1997 viser 78 mill kroner i utgifter til fjerning av innretninger på norsk kontinentalsokkel som er 69 mill kroner høyere enn bevilget for 1997. Denne merutgiften dekkes ved overførte bevilgninger fra 1996. Denne merutgiften vil i regnskapet isolert sett gi en tilsvarende redusert overføring til Statens petroleumsfond i forhold til bevilgningsforslaget i denne proposisjonen.
Under kap 5800, post 50 ble det som overføring fra Statens petroleumsfond bevilget 23 106 mill kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Nysaldert budsjett viser nå et oljekorrigert underskudd på 21 965 mill kroner som er 1 141 mill kroner lavere enn i vedtatt budsjett. Regnskapet forventes imidlertid å gi en merutgift for Forsvaret på om lag 800 mill kroner i forhold til nysaldert budsjett. Det foreslås at det tilbakeføres nok midler fra Statens petroleumsfond for å dekke både det oljekorrigerte underskuddet og merutgiftene under Forsvaret. Samlet sett foreslås derfor overføringen fra Statens petroleumsfond redusert med 341 mill kroner i denne proposisjonen.
3.2.8 Statsbankene
Budsjetteringsprinsipper for statsbankene
På bakgrunn av Riksrevisjonens antegnelser til gjennomføring av bruttoføring av statsbankenes lånetransaksjoner i statsregnskapet for 1996, jf Dokument nr 1 (1997-98), omtales her i grove trekk de budsjetteringsprinsippene som er lagt til grunn i 1997 for de statsbankene som låner fra staten. Finansdepartementet ser at omtalen i St prp nr 21 (1994-95) i forbindelse med omlegging til bruttoføring av statsbankenes lånetransaksjoner var noe upresist formulert.
Husbanken, Landbruksbanken, Lånekassen for utdanning og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond låner fra staten for å finansiere sin utlånsvirksomhet. Bevilgningene til statsbankenes innlån bevilges over de respektive bankenes utgiftskapitler på 90-poster. Avdragene inntektsføres i 1997 på 90-poster på kapitlene 5340, 5341, 5311 og 5310. Slik bruttobudsjettering er gjennomført for alle statsbankene.
Utover dette eksisterer det enkelte forskjeller i selve budsjetteringsmåten og tilsvarende føring i statsregnskapet mellom bankene. Dette gjelder i første rekke den budsjettmessige håndtering av konvertering av bankenes innlån fra staten. Dette er et av de forhold Riksrevisjonen har tatt opp i sine antegnelser. Departementet vil peke på at konvertering av innlånene først og fremst har betydning for renteberegning av lånene.
SND låner fra staten til valgfri løpetid, og de faktiske lån fra staten og avdrag til staten avhenger av hvilken løpetid SND velger for sine innlån. Dette skyldes at både utlånssiden og avdragssiden øker tilsvarende lånets størrelse hver gang SND innløser og refinansierer et lån fra staten. Konverteringen av SNDs innlån gir informasjon om omløpshastigheten på lånene, og det er hovedårsaken til at en har valgt en slik budsjetteringsmåte for SNDs innlån.
Innlånssystemet til Husbanken og Landbruksbanken ble lagt om gjeldende fra 01.01.97. Det nye systemet går i korthet ut på at bankene betaler inn til staten det de selv mottar i renter fra sine låntakere. Under dette systemet er ikke lenger konvertering av innlån fra staten en aktuell problemstilling.
Lånekassen for utdanning har fortsatt et innlånssystem med avdragsfrie 5-års lån. Innlånssystemet er primært en hjelpestørrelse for å beregne hvilke renter Lånekassen skal betale til staten og behovet for rentestøtte. Konverteringstidspunktet er fastsatt på forhånd og gir derfor ikke tilsvarende informasjon som for SND. Lånekassens innløsing og refinansiering av 5-års lånene føres derfor ikke i statsregnskapet som lån og avdrag ved hver konvertering.
Ovennevnte budsjetteringsprinsipper er også lagt til grunn i budsjettet for 1998.