4 Søknadsendring

4.1 Innledning

Etter anmodning fra Olje- og energidepartementet har Kjøsnesfjorden Kraftverk AS vurdert et alternativ med anleggsveien i tunnel fra Søgnesand/nedre deler av Søgnesandsdalen. Ved brev til departementet av 7. mai 2003 endres søknaden slik at den også omfatter et alternativ med anleggsvei i tunnel fra kraftstasjonen til Trollavatnet.

4.2 Brev fra Kjøsnesfjorden kraftverk AS av 7. mai 2003

Vi viser til dykkar brev av 28.2.03 og telefonsamtale same dag mellom ekspedisjonssjef Høisveen og styreleiar Harry Mowatt. Det går her fram at Kjøsnesfjorden Kraftverk A/S blir bedd om å vurdere å legge anleggsvegen i tunnel frå Søgnesand/nedre deler av Søgnesandsdalen. Dette blir motivert ut frå miljøomsyn - mindre naturinngrep i eit område som ås langt er urørt, og der spesielt miljøinteressene i høyringsfasen har framheva verdien av at dette området framleis kan vere spart for vegbygging og anlegsdrift.

Kjøsnesfjorden Kraftverk har no gjennomført eit prosjektarbeid som viser at det teknisk og økonomisk er forsvarleg å legge anlegsvegen i tunnel frå kommunevegen Lunde - Søgnesand til takrennetunnelen mellom Trollavatn og Grovadalen. Denne tunnelen vil inngå som en del av vassvegen til kraftverket. Dette er ei noko dyrare løysing, jmfr. vedlagte analyse med tekningar - men styret har likevel funne at dette er eit alternativ vi kan godta om slik endring er nødvendig for å imøtekomme miljøinteressene og dermed oppnå konsesjon.

Vi har gjennomført ei prosjektering av ein evt. anleggstunnel mellom Lunde og Trollavatn som kan opprustast for organisert biltraffikk, dette for å imøtekomme forståelege ynskje frå lokale næringsinteresser.

Høgdeskilnaden som må utliknast er ca 650 m. Her har vi fåttt vurdert 3-4 alternativ med ulik stigning og standard samt eit alternativ med ca 2 km veg i dagen heilt øvst i Lundeskaret og inn til Trollavatn. Skal ein få til ei akseptabel løysing, er det vår vurdering at ein må ha ei maksimal stigninpå 1:8 og tunnel heilt fram til Trollavatnet. I så fall blir kostnaden 82,4 mill kroner i tillegg.

For kraftverket er denne tunnelen berre til minimal nytte både i byggetida og seinare i driftsfasen - og ekstrakostnaden blir såleis uakseptabel for eit prosjekt som allreide er i grenseland med omsyn til lønnsemd vurdert ut frå dei kraftprisar ein kan forvente i verket si levetid. Eit evt. konsesjonsvilkår av denne storleiksorden vil såleis vere øydelegande for prosjektet. Vi viser elles til NVE sine vurderingar, og støtter fullt opp om desse.

Primært ynskjer vi framleis å bygge ut etter den løysinga vi opprinneleg gjorde framlegg om, då vi meiner dette er det optimale alternativet teknisk og økonomisk, samtidig som det etter vårt syn fullt ut ivaretek miljøinteressene slik desse kjem til uttrykk i stortingsvedtaka som gjeld for Samla Plan og vedtak vedkomande oppretting av Jostedalsbreen nasjonalpark. Vi må likevel akseptere at Regjeringa ynskjer ei enno sterkare vektlegging av naturverninteressene, og kan på den bakgrunn akseptere ei utbygging der anleggsvegen legges i tunnel frå kommunevegen ved Søgnesand og fram til takrennetunnelen i samsvar med vedlegga.

4.2.2 Styrets vedtak av 7. mai 2003

Styret i Kjøsnesfjorden Kraftverk AS fattet 7. mai 2003 følgende vedtak:

1. Styret for Kjøsnesfjorden Kraftverk AS ser helst at det blir gjeve konsesjon i samsvar med den opprinnelege søknaden. Dette prosjektet er etter vårt syn den optimale løysinga teknisk og økonomisk, samtidig som det ivaretek Stortinget sine miljøpolitiske målsetjingar, slik desse kjem til uttrykk i beslutningar om Samla plan og oppretting av Jostedalsbreen nasjonalpark.

2. Styret kan imidlertid akseptere «Søgnesandsalternativet» sjølv om dette er noko dyrare, dersom OED meiner det er av vesentleg miljøpolitisk interesse å verne Søgnesandsdalen mot inngrep.

3. Styret viser til utgreiingar vedkomande «Lundetunnellen», som viser at prosjektet med dette alternativet inne, vil medføre ein utbyggingspris på nær 3 kroner/kWh. Etter styret sitt syn vil dette øydelegge økonomien i prosjektet, og styret vil på det sterkaste frårå at dette blir lagt inn som eit vilkår for konsesjon.

4.2.3 Utbyggingsalternativ 2 uten adkomst i Søgnesandsdalen

4.2.3.1 Beskrivelse av utbyggingstiltaket

Det er sett på forskjellen mellom det omsøkte Alternativ 2 og et nytt alternativ som i hovedtrekk bygger på Alternativ 2. Det er de teknisk/økonomiske forholdene mellom de to alternativene som her er vurdert.

Planer

I konsejonssøknaden er det lagt frem fire alternativ som tar utgangspunkt i Samlet plan alternativ VA2, dvs. en takrenne fra Fagredalen i vest til Litlebredalen i nordøst og magasin i Trollavatnet og Langevatnet. Dette er kalt Alternativ 1 i konsesjonssøknaden

Alternativ 2: Som Alternativ 1 men Fagredalen utgår. Magasinene vil få en annen regulering, anleggsvei er endret fra Lundebotnen til Søgnesandsdalen og 4 ekstra bekkeinntak er inkludert.

Endring

Alternativ 2 u/adkomst i Søgnesandsdalen: Som Alternativ 2 men anleggsvei vil være via adkomsttunnel til kraftstasjonen, avgrening rundt kraftstasjonshallen, videre som tilløpstunnel (vannvei) til Trollavatn.

Altså er det ingen endringer i hydrologi eller produksjon.

Konsekvenser

Konsekvensendringer er ikke vurdert, men Alternativ 2 uten adkomst i Søgnesandsdalen vil i hovedtrekk gi mindre negative konsekvenser for landskap og friluftsliv. Muligens vil risikoen for forurensning være mindre ved at riggområdene konsentreres på Lunde. En større tipp inne ved Lunde vil gi noe mer negativ virkning på landskap, samt at tipp øverst i Søgnesandsdalen muligens vil bli mer synlig. 132-kV luftlinje må bygges ca 800 m lenger inn mot Lunde, noe som er negativt for landskapet.

4.2.3.2 Prosjektkomponenter

Reguleringsmagasin og dammer

For en utbygging av Alternativ 2 u/adkomst i Søgnesandsdalen foreslås det ingen endring i utbyggingen av magasinene Trollavatnet og Langevatnet.

Bekkeinntak (tabell 4.3)

Sjakter: To bekkeinntak langs overføringstunnelen vil få lenger sjakter/skråtunneler siden overføringstunnelen ligger dypere.

Tunneler (tabell 4.4)

Vannvei: Sjakta ned til kraftstasjonen vil bli betydelig kortere siden mesteparten av den erstattes av en tilløpstunnel.

Tverrslag: Tverrslaget i Søgnesandsdalen går ut.

Geologi: Endringen av utbyggingen vil ha noe positiv virkning siden tunnelsystemet vil ligge lavere og dermed mindre påvirket av dårlige soner. Spesielt ved kryssing av Søgnesandsdalen vil risikoen for sikringsarbeid bli mindre

Maskinteknisk utrustning i vannveier

Tverrslagsport: Ved at tverrslaget i Søgnesandsdalen kuttes ut vil det denne tverrslagspropp utgå. I stedet vil det i tunnelen forbi kraftstasjonen bli montert en propp ved inngangen til tilløpstunnelen.

Kraftstasjon (tabell 4.5)

Plassering: Plassering av kraftstasjonen forblir den samme. Adkomsttunnel til kraftstasjonen foreslås flyttet lenger inn mot Lunde.

Elektriske anlegg: Det vil ikke bli noen endringer av den elektriske utrustningen.

Kraftlinjer (tabell 4.6)

132 kV luftledning: I forhold til alternativ 2 må 132 kV luftledning forlenges ca 800 m.

Jordledning: Jordkabel opp Søgnesandsdalen kuttes ut ved at krafttilførselen til pumper og luker ved Langevatnet/Trollavatnet kan gå i kabel gjennom tunnelen forbi kraftstasjonen.

Anleggsveier, transport og anleggskraft

Søgnesandsdalen: Søgnesandsdalen vil ved en slik utbygging ikke bli berørt.

Sandbetneflatene: Tverrslaget ved Sandbetneflatene vil bli flyttet lenger vest.

Adkomstvei til kraftstasjonen: Adkomst til kraftstasjonen er på kommunal vei mot Søgnesand. Strekningen fra Lunde til Søgnesand vil ikke bli berørt annet enn i forbindelse med linjebyggingen.

Tipper (tabell 4.7)

Søgnesandsdalen: Tippen i nedre del av Søgnesandsdalen unngås. Tippen øverst i Søgnesandsdalen, ved Sandbetneflatene, opprettholdes.

Lunde: Mye mer av sprengningsmassene vil måtte fraktes ut ved tunnelpåhugget ved Lunde. I tillegg vil tunneltverrsnittet måtte bli større. Det er ikke aktuelt å frakte vekk disse massene så tippen ved Lunde vil måtte bli betraktelig større.

Riggområder

Søgnesandsdalen: Søgnesandsdalen vil bli fri for riggområder.

Lunde: Riggområdene ved adkomsten til kraftstasjonen ved Lunde vil måtte bli endel større siden mye av virksomheten vil foregå herfra.

Arealbruk (tabell 4.8)

Arealebruken endres noe med det nye alternativet.

4.2.3.3 Gjennomføring og framdrift

Gjennomføringen vil ta noe lenger tid (4 år) da det blir større sprengningsvolumer og lenger massetransport.

4.2.3.4 Utbyggingskostnader

Prisene er basert på nivå pr. 1. kvartal 2000 (tabell 4.9).

4.2.3.5 Hydrologi/produksjon

Det er ingen endring av hydrologiske forhold med det nye alternativet (tabell 4.10).

4.2.3.6 Hoveddata