St.prp. nr. 42 (2004)

Om samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Tsjekkia, undertegnet i Praha den 19. oktober 2004

Finansdepartementet

Forrige kapittel

2 Overenskomst mellom Kongeriket Norges Regjering og Tsjekkias Regjering til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt

Kongeriket Norges Regjering og Tsjekkias Regjering som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Personer som omfattes av overenskomsten

Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater.

Artikkel 2

Skatter som omfattes av overenskomsten

Denne overenskomst får anvendelse på skatter av inntekt som utskrives på vegne av en kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de oppkreves.
Som skatter av inntekt anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt, eller av deler av inntekten, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, skatter av den samlede lønn betalt av foretak, så vel som skatter av verdistigning.
De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er:
1. i Norge:
  1. skatt på alminnelig inntekt;
  2. skatt på personinntekt;
  3. særlig skatt på petroleumsinntekt;
  4. grunnrenteskatt på inntekt fra produksjon av vannkraft;
  5. kildeskatt på utbytter; og
  6. skatt på honorar til utenlandske artister m.v.;
  (i det følgende kalt «norsk skatt»);
2. i Tsjekkia:
  1. skatt på fysiske personers inntekt; og
  2. skatt på juridiske personers inntekt;
  (i det følgende kalt «tsjekkisk skatt»).
Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter, blir utskrevet etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst.

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen, har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:
1. I enhver bestemmelse i denne overenskomst hvor uttrykkene «en kontraherende stat» og «den andre kontraherende stat» er brukt, skal disse uttrykkene referere til:
  1. hvor den kontraherende stat er Kongeriket Norge: landterritoriet, indre farvann, sjøterritoriet og områdene utenfor sjøterritoriet hvor Kongeriket Norge i overensstemmelse med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;
  2. hvor den kontraherende stat er Tsjekkia: det territorium hvor Tsjekkia i overensstemmelse med tsjekkisk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine suverene rettigheter;
2. «person» omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer;
3. «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person;
4. «foretak» brukes om enhver form for virksomhet;
5. «foretak i en kontraherende stat» og «foretak i den annen kontraherende stat» betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat;
6. «virksomhet» inkluderer også utøvelsen av fagmessige tjenester og andre aktiviteter av uavhengig karakter;
7. «internasjonal fart» betyr enhver transport med skip eller luftfartøy, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i en kontraherende stat;
8. «kompetent myndighet» betyr:
  1. i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ham;
  2. i Tsjekkia, finansministeren eller den som har fullmakt fra ham;
9. «statsborger» betyr:
  1. enhver fysisk person som er borger av en kontraherende stat;
  2. enhver juridisk person, interessentskap eller sammenslutning som erverver sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i en kontraherende stat.
Når en kontraherende stat på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne overenskomsten, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til lovgivningen i denne stat med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på. Den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne stat, gjelder fremfor den betydningen som uttrykket gis i annen lovgivning i denne stat.

Artikkel 4

Skattemessig bopel

I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i en kontraherende stat» enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for ledelsen eller ethvert annet lignende kriterium og omfatter også denne stat, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Uttrykket omfatter imidlertid ikke personer som er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i denne stat.
Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status avgjøres etter følgende regler:
1. han skal anses som bosatt bare i den stat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses som bosatt bare i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);
2. hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har vanlig opphold;
3. hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han er statsborger;
4. hvis han er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.
Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses for hjemmehørende i begge kontraherende stater, skal den anses som hjemmehørende bare i den stat hvor dens virkelige ledelse har sitt sete.

Artikkel 5

Fast driftssted

Uttrykket «fast driftssted» betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir utøvet.
Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig:
1. et sted hvor deler av foretaket har sin ledelse;
2. en filial;
3. et kontor;
4. en fabrikk;
5. et verksted, og
6. et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster utvinnes.
«Fast driftssted» omfatter også:
1. stedet for et bygningsarbeid, et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt, eller kontroll- eller rådgivningsvirksomhet tilknyttet slike, men bare hvis stedet opprettholdes, eller prosjektet eller virksomheten varer i mer enn seks måneder;
2. utførelsen av tjenester, herunder andre ledelses- eller rådgivningstjenester enn de som nevnes i underpunkt a) i dette punkt, som et foretak i en kontraherende stat yter gjennom ansatte eller andre fysiske personer som er engasjert av foretaket for slikt formål, men bare hvis virksomhet av denne art finner sted i den annen kontraherende stat i ett eller flere tidsrom på mer enn seks måneder i løpet av enhver tolvmånedersperiode.
Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket «fast driftssted» ikke anses å omfatte:
1. bruk av innretninger utelukkende til lagring eller utstilling av varer som tilhører foretaket;
2. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring eller utstilling;
3. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;
4. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;
5. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive enhver annen aktivitet for foretaket, som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet;
6. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som er nevnt i underpunktene a) til e), forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.
Når en person, som ikke er en slik uavhengig mellommann som punkt 6 gjelder for, opptrer i en kontraherende stat på vegne av et foretak i den annen kontraherende stat, skal foretaket uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 anses for å ha et fast driftssted i den førstnevnte stat for enhver virksomhet som denne person påtar seg for foretaket, hvis en slik person:
1. i den førstnevnte kontraherende stat har, og vanligvis utøver, fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket. Dette gjelder ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt 4, og som, hvis den ble utøvet gjennom et fast forretningssted, ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt; eller
2. ikke har slik fullmakt, men vanligvis opprettholder et varelager i den førstnevnte stat som han på vegne av foretaket regelmessig utleverer varer fra.
Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i en kontraherende stat bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet.
Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper anses for et fast driftssted for det annet.

Artikkel 6

Inntekt av fast eiendom

Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.
Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket skal under enhver omstendighet omfatte tilbehør til fast eiendom (herunder besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk), rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip og luftfartøy skal ikke anses som fast eiendom.
Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.
Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak.

Artikkel 7

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen stat, men bare så meget av den som kan tilskrives dette faste driftssted.
Når et foretak i en kontraherende stat utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold av bestemmelsene i punkt 3, i hver kontraherende stat tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og som opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er.
Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftssted, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, uansett om de er påløpt i den stat hvor det faste driftssted ligger eller andre steder.
Ingen fortjeneste skal henføres til et fast driftssted utelukkende i anledning av dettes innkjøp av varer for foretaket.
Ved anvendelse av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftssted fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er god og fyllestgjørende grunn for noe annet.
Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.

Artikkel 8

Skipsfart, luftfart og containere

Fortjeneste oppebåret av en person bosatt i en kontraherende stat ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne stat.
Uansett bestemmelsene i artikkel 12, skal uttrykket «fortjeneste ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart» i denne artikkel også omfatte fortjeneste oppebåret ved utleie av skip eller luftfartøy som leies ut på hel (tids- eller farts-) basis, og inkluderer fortjeneste oppebåret ved utleie av skip eller luftfartøy på bareboat basis, men bare hvis slik utleievirksomhet utøvet av en person bosatt i en kontraherende stat står i sammenheng med den aktivitet som omhandles i punkt 1.
Uansett bestemmelsene i artikkel 12 skal fortjeneste oppebåret av en person bosatt i en kontraherende stat ved bruk, vedlikehold eller utleie av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, bare kunne skattlegges i denne stat med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr er benyttet til transport bare mellom steder i den annen kontraherende stat.
Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på fortjeneste oppebåret ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.
Bestemmelsene i punktene 1, 3 og 4 får anvendelse på fortjeneste oppebåret av det felles norske, danske og svenske luftfartskonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), men bare i den utstrekning fortjenesten oppebåret av SAS Norge ASA, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS), svarer til dets andel i nevnte organisasjon.

Artikkel 9

Foretak med fast tilknytning til hverandre

I tilfelle hvor
1. et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller
2. samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat,
skal følgende gjelde: Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.
I tilfelle hvor en kontraherende stat medregner i fortjenesten til et foretak som er hjemmehørende i denne stat - og skattlegger i samsvar med dette - fortjeneste som et foretak i den annen kontraherende stat er blitt skattlagt for i denne annen stat, og denne medregnede fortjeneste er fortjeneste som ville ha tilfalt foretaket i den førstnevnte stat dersom vilkårene som ble avtalt mellom foretakene hadde vært slike som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige foretak, da kan den annen stat foreta en passende justering av den skatt som er beregnet av denne fortjeneste. Ved slik justering skal det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser og de kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal om nødvendig rådføre seg med hverandre.

Artikkel 10

Dividender

Dividender som utdeles av et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.
Slike dividender kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som utdeler dividendene er hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver til dividendene er en person bosatt i den annen kontraherende stat, skal den skatt som ilegges ikke overstige:
1. 0 prosent av dividendenes bruttobeløp hvis den virkelige rettighetshaver er et selskap (annet enn et interessentskap) som direkte innehar minst 10 prosent av kapitalen i det selskap som utdeler dividendene;
2. 15 prosent av dividendenes bruttobeløp i alle andre tilfelle.
Bestemmelsene i dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste som dividendene utdeles av.
Når dividendene er oppebåret av regjeringen i en kontraherende stat, eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndighet, som også er den virkelige rettighetshaver til dividendene, skal dividendene bare kunne skattlegges i denne stat. Ved anvendelsen av dette punkt skal uttrykket «regjeringen i en kontraherende stat» omfatte:
1. i Norge:
  1. Norges Bank;
  2. Petroleumsfondet;
  3. Folketrygdfondet; og
  4. et offentligrettslig organ eller en institusjon som er helt eller hovedsakelig eid av den norske regjeringen, og som de kompetente myndigheter i de kontraherende stater til enhver tid måtte bli enige om;
2. i Tsjekkia:
  1. Tsjekkias sentralbank; og
  2. et offentligrettslig organ eller en institusjon som er helt eller hovedsakelig eid av den tsjekkiske regjeringen, og som de kompetente myndigheter i de kontraherende stater til enhver tid måtte bli enige om.
Uttrykket «dividender» i denne artikkel betyr inntekt av aksjer eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt annen inntekt som er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer etter lovgivningen i den stat hvor selskapet som foretar betalingen er hjemmehørende.
Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til dividendene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, og de rettigheter hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.
Når et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge dividender utdelt av selskapet, med mindre dividendene er utdelt til en person bosatt i denne annen stat, eller de rettigheter som dividendene utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om de utdelte dividender eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat.

Artikkel 11

Renter

Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og oppebæres av en person bosatt i den annen kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne annen stat.
Uttrykket «renter» i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner og andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder agiobeløp og gevinster som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev. Straffetillegg for sen betaling (herunder morarenter) anses ikke som renter etter denne artikkel. Uttrykket «renter» skal ikke omfatte inntekt som anses som dividende etter punkt 4 i artikkel 10.
Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra, og den fordring som foranlediger rentebetalingen, reelt er knyttet til det faste driftsstedet. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.
Renter skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten personen er bosatt i en av de kontraherende stater eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted som den gjeld rentene betales av er knyttet til, og som rentene belastes, da skal slike renter anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftsstedet ligger.
Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 12

Royalty

Royalty som skriver seg fra en kontraherende stat og som utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.
Med unntak de betalinger som nevnes i underpunkt a) i punkt 3, kan imidlertid slik royalty også skattlegges i den kontraherende stat som den skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i den annen kontraherende stat, skal den skatt som ilegges ikke overstige
1. 5 prosent av royaltyens bruttobeløp for så vidt gjelder betalinger som nevnt i underpunkt b) i punkt 3;
2. 10 prosent av royaltyens bruttobeløp for så vidt gjelder betalinger som nevnt i underpunkt c) i punkt 3.
Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke:
1. enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer, eller filmer eller bånd for radio- eller fjernsynsutsendelse, men unntatt computer software;
2. et hvert industrielt, kommersielt eller vitenskapelig utstyr;
3. alle slags patenter, varemerker, mønster eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsmåter eller computer software, eller for opplysninger om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer.
Bestemmelsene i punkt 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen, reelt er knyttet til det faste driftsstedet. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.
Royalty skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler royaltyen, enten personen er bosatt i en av de kontraherende stater eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted som forpliktelsen til å betale royalty er knyttet til, og som royaltyen belastes, da skal slik royalty anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftsstedet ligger.
Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til de øvrige bestemmelser i denne overenskomsten.

Artikkel 13

Formuesgevinst

Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.
Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket).
Gevinst oppebåret av en person bosatt i en kontraherende stat ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart eller av løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne stat.
Gevinst oppebåret av en person bosatt i en kontraherende stat ved avhendelse av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat, med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr benyttes til transport bare mellom steder i den annen kontraherende stat.
Gevinster som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelsen av aksjer eller andre selskapsrettigheter i et selskap hjemmehørende i den annen kontraherende stat, og gevinster ved avhendelsen av opsjoner eller andre finansielle instrumenter knyttet til slike aksjer eller rettigheter, kan skattlegges i denne annen stat, men bare hvis avhenderen har vært bosatt i denne annen stat på noe tidspunkt i løpet av de siste fem år umiddelbart forut for avhendelsen av aksjene, rettighetene, opsjonene eller finansielle instrumentene.
Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn dem som er omhandlet i de foranstående punkter i denne artikkel, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.

Artikkel 14

Inntekt fra arbeid

Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 15, 17 og 18 skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende stat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette, skattlegges i denne annen stat.
Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom alle de følgende betingelser er oppfylt:
1. mottakeren oppholder seg i den annen stat i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår; og
2. godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i den stat hvor mottakeren er bosatt; og
3. godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted som arbeidsgiveren har i den annen stat.
Punkt 2 i denne artikkel kommer ikke til anvendelse på godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar for arbeid utført i den annen kontraherende stat og som er betalt av, eller på vegne av, en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat, hvis:
1. mottakeren utfører tjenester i løpet av ansettelsesforholdet til en annen person enn arbeidsgiveren som direkte eller indirekte har oppsyn med, styrer eller kontrollerer måten tjenestene er utført på; og
2. arbeidsgiveren ikke er ansvarlig for å oppfylle de formål som tjenestene er ytet i anledning av.
Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, skal godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar for lønnsarbeid utført om bord i skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart, bare kunne skattlegges i denne stat.

Artikkel 15

Styregodtgjørelse

Styregodtgjørelse og andre lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, i egenskap av medlem av styret eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 16

Artister og idrettsutøvere

Uansett bestemmelsene i artiklene 7 og 14, kan inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen kontraherende stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat.
Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7 og 14, skattlegges i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

Artikkel 17

Pensjoner, livrenter, trygdeytelser og underholdsbidrag

Pensjoner, herunder trygdeytelser, og livrenter som skriver seg fra en kontraherende stat og som betales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i den førstnevnte stat.
Uttrykket «livrente» betyr et fastsatt beløp, som betales til en fysisk person periodisk til fastsatte tider på livstid eller i løpet av et bestemt eller konstaterbart tidsrom, og som erlegges i henhold til en forpliktelse til å foreta disse utbetalinger som motytelse for dertil svarende fullt vederlag i penger eller pengers verdi.
Underholdsbidrag og annet beløp til underhold som betales til en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat. Imidlertid skal ethvert underholdsbidrag eller annet beløp til underhold som betales av en person bosatt i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, i den utstrekning det ikke er fradragsberettiget for betaleren, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.

Artikkel 18

Offentlig tjeneste

1. Lønn og annen lignende godtgjørelse, unntatt pensjon, som utredes av en kontraherende stat, eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat.
2. Slik lønn og annen lignende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenestene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og:
  1. er statsborger av denne stat; eller
  2. ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester.
Bestemmelsene i artiklene 14, 15 og 16 skal få anvendelse på lønn og annen lignende godtgjørelse, unntatt pensjon, i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat, eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 19

Studenter

En student eller forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en kontraherende stat var, bosatt i den annen kontraherende stat, og som oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat.

Artikkel 20

Virksomhet utenfor kysten

Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst.
En foretak i en kontraherende stat som driver virksomhet utenfor kysten av den annen kontraherende stat knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i denne annen stat, skal, med forbehold av punktene 3 og 4 i denne artikkel, med hensyn til denne virksomhet anses for å drive virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted der.
Bestemmelsene i punkt 2 og punkt 6 b) får ikke anvendelse dersom sokkelvirksomheten er utøvet i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår. Ved anvendelsen av dette punkt skal imidlertid følgende gjelde:
1. virksomhet utøvet av et foretak som er tilknyttet et annet foretak skal anses for å være utøvet av det foretak det er tilknyttet hvis den angjeldende virksomhet i vesentlig grad er den samme som den virksomhet som det sistnevnte foretak utøver der;
2. to foretak skal anses for å ha fast tilknytning til hverandre hvis
  1. et foretak deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et annet foretak, eller
  2. samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i begge foretakene.
Fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved transport av forsyninger eller personell til et område eller mellom områder hvor det foregår sokkelvirksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, eller ved driften av taubåter og eller andre hjelpefartøy knyttet til slik sokkelvirksomhet, skal bare kunne skattlegges i den stat der foretaket er hjemmehørende.
1. Med forbehold av underpunkt b) i dette punkt, kan lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne stat. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den førstnevnte stat hvis arbeidet er utøvet utenfor kysten i den annen stat for en arbeidsgiver som ikke er bosatt i denne annen stat og forutsatt at arbeidet er utøvet der i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av en tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår.
2. Lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer i anledning av lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger eller personell til eller innen et område hvor det foregår sokkelvirksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i en kontraherende stat, eller for lønnsarbeid utført om bord i taubåter eller andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt, med mindre arbeidsgiveren er bosatt i den andre staten. I et slikt tilfelle kan inntekten skattlegges i denne annen stat.
Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av:
1. rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse; eller
2. eiendeler som befinner seg i den annen kontraherende stat og som benyttes i forbindelse med undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i denne annen stat; eller
3. aksjer hvis verdi helt eller for den vesentligste del, direkte eller indirekte, skriver seg fra slike rettigheter eller slike eiendeler, eller fra slike rettigheter og slike eiendeler sett under ett,
kan skattlegges i denne annen stat.
I dette punkt betyr uttrykket «rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse» rettigheter til aktiva som skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, herunder rettigheter til andeler i eller fordeler av slike aktiva.

Artikkel 21

Annen inntekt

Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra bare kunne skattlegges i denne stat.
Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat, og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

Artikkel 22

Unngåelse av dobbeltbeskatning

Med forbehold av bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt av skatt betalt i et område utenfor Norge:
1. når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Tsjekkia, skal Norge innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt, et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt på denne inntekten i Tsjekkia. Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Tsjekkia.
2. Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske skatten på inntekten med den del av inntektsskatten som kan henføres til den inntekt som skriver seg fra Tsjekkia.
For en person bosatt i Tsjekkia skal dobbeltbeskatning unngås som følger:
1. Tsjekkia kan, ved ileggelsen av skatt på personer bosatt i Tsjekkia, medregne de inntekter i beskatningsgrunnlaget som pålegges slike skatter og som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst også kan skattlegges i Norge, men skal innrømme som fradrag i den skatt som påløper slik inntekt, et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i Norge. Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Norge.
2. Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres av en person bosatt i Tsjekkia er unntatt fra beskatning i Tsjekkia, kan Tsjekkia likevel ta hensyn til den unntatte inntekten ved beregningen av skatt på den øvrige inntekten.

Artikkel 23

Ikke-diskriminering

Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosettelse. Denne bestemmelse skal, uansett bestemmelsene i artikkel 1, også få anvendelse på personer som ikke er bosatt i en av eller begge de kontraherende stater.
Statsløse personer som er bosatt i en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats egne borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosettelse.
Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en kontraherende stat til å innrømme personer bosatt i den annen kontraherende stat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område.
Med mindre bestemmelsene i artikkel 9 punkt 1, artikkel 11 punkt 5 eller artikkel 12 punkt 6 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger ville vært om de hadde blitt utbetalt til en person bosatt i den førstnevnte stat.
Foretak i en kontraherende stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed som andre lignende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.
Bestemmelsene i denne artikkel skal uansett bestemmelsene i artikkel 2, få anvendelse på skatter av enhver art og betegnelse.

Artikkel 24

Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler

Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge kontraherende stater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under punkt 1 i artikkel 23, for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.
Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i de kontraherende staters interne lovgivning.
De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i denne overenskomst.
De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter.

Artikkel 25

Utveksling av opplysninger

De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er overskuelig relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst, eller for forvaltningen eller iverksettelsen av de interne lovbestemmelser som angår skatter av enhver art som utskrives på vegne av av de kontraherende stater, eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives, ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artiklene 1 og 2.
Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat i henhold til punkt 1, skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler, tilsyns- og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende de skatter som nevnes i punkt 1. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser.
Bestemmelsene i punktene 1 og 2 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:
1. å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;
2. å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;
3. å gi opplysninger som vil åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot allmenne interesser (ordre public).
Hvis en kontraherende stat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkel, skal den annen kontraherende stat anvende sine midler for innhenting av opplysninger for å skaffe de anmodede opplysningene, selv om den annen stat ikke selv har behov for slike opplysninger til skatteformål. Begrensningene i punkt 3 gjelder for den forpliktelsen som følger av foregående setning, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå å skaffe opplysninger utelukkende fordi denne stat ikke har hjemlig interesse av slike opplysninger.
Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå å skaffe opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen finansiell institusjon, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person.

Artikkel 26

Bistand til innfordring av skatter

De kontraherende stater skal påta seg å yte hverandre bistand til innfordring av skattekrav. Denne bistanden er ikke begrenset av artiklene 1 og 2. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan ved gjensidig avtale fastsette hvordan denne artikkel skal anvendes.
Uttrykket «skattekrav» slik det anvendes i denne artikkel betyr et skyldig beløp som vedrører skatter av alle typer og beskrivelser som utskrives på vegne av de kontraherende stater eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, og som ikke er utskrevet i strid med denne overenskomst eller noen annen overenskomst som de kontraherende stater har tiltrådt, samt renter, administrative straffetillegg og omkostninger til innfordring og sikring, som vedrører slikt beløp.
Når en kontraherende stat etter lovgivningen i denne stat ved tvang kan iverksette innfordringen av et skattekrav som skyldneren etter lovgivningen i denne stat, ikke kan hindre innfordringen av, skal et skattekrav, etter anmodning fra denne stat, godtas av den annen kontraherende stat med hensyn til innfordring. Skattekravet skal innfordres i denne annen stat i samsvar med dens lovgivning om tvangsforføyninger og innfordring av dens egne skattekrav, som om skattekravet var den annen stats eget skattekrav som den annen stat etter dette punkt kunne anmodet om innfordring av.
Når et skattekrav i en kontraherende stat er et krav som denne stat i henhold til sin lovgivning kan treffe tiltak for å sikre innfordringen av, skal dette kravet etter anmodning fra denne stat, godtas av den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med hensyn til å treffe sikringstiltak i denne annen stat. Den annen stat skal treffe tiltak for å sikre skattekravet i henhold til sin egen lovgivning som om skattekravet var et skattekrav i den annen stat, selv om den førstnevnte stat ikke kan iverksette innfordringen av skattekravet ved tvang eller skyldneren har en rett til å hindre at det innfordres.
Uansett bestemmelsene i punktene 3 og 4 skal et skattekrav som en kontraherende stat har godtatt for de formål som nevnes i punktene 3 og 4, ikke på grunn av sin egenskap som sådan, undergis de tidsfrister eller få den prioritet som gis et skattekrav i henhold til lovgivningen i denne stat. I tillegg skal et skattekrav som en kontraherende stat har godtatt for de formål som nevnes i punktene 3 og 4, ikke i denne stat få noen form for prioritet som i henhold til lovgivningen i den annen kontraherende stat, kan anvendes på dette skattekravet.
Det kan ikke fremmes søksmål for domstolene eller forvaltningsorganene i den ene kontraherende stat med hensyn til skattekravets eksistens, gyldighet eller beløp i den annen kontraherende stat.
Når et skattekrav, på noe tidspunkt etter at en kontraherende stat har fremmet en anmodning etter punktene 3 eller 4 og før den annen kontraherende stat har innfordret og overført det aktuelle skattekravet til den førstnevnte stat, opphører å være
1. når det gjelder en anmodning etter punkt 3, et skattekrav som den førstnevnte stat ved tvang kan iverksette innfordringen av etter lovgivningen i denne stat og som skyldneren på det tidspunkt og i henhold til lovgivningen i denne stat, ikke kan hindre innfordringen av, eller
2. når det gjelder en anmodning etter punkt 4, et skattekrav som det i den førstnevnte stat i henhold til denne stats lovgivning, kan treffes tiltak for å sikre innfordring av,
skal den kompetente myndighet i den førstnevnte stat omgående gi beskjed om disse omstendighetene til den kompetente myndighet i den annen stat. Den annen stat kan velge om den førstnevnte stat enten skal suspendere eller trekke tilbake sin anmodning.
Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:
1. å sette i verk tiltak som er i strid med lovgivningen eller administrativ praksis i denne eller den annen kontraherende stat;
2. å sette i verk tiltak som den anser for å være i strid med allmenne interesser (ordre public);
3. å yte bistand dersom den annen kontraherende i henhold til denne stats lovgivning eller administrative praksis, ikke har benyttet alle rimelige midler med hensyn til henholdsvis innfordring eller sikring;
4. å yte bistand i de tilfeller hvor den administrative byrden for denne stat åpenbart ikke står i forhold til den fordel som den annen stat oppnår.

Artikkel 27

Medlemmer av diplomatiske stasjoner og konsulat

Intet i denne overenskomst skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.
I den utstrekning inntekt ikke er undergitt beskatning i mottakerstaten på grunn av skattemessige privilegier som tilkommer diplomatiske eller konsulære tjenestemenn i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige traktater, skal beskatningsretten være forbeholdt senderstaten.

Artikkel 28

Ikrafttredelse

Hver av de kontraherende stater skal gjennom diplomatiske kanaler gjøre kjent for den annen stat når de krav som stilles etter dens interne lovgivning for å sette denne overenskomst i kraft, er gjennomført. Denne overenskomst trer i kraft på datoen for den siste av disse bekjentgjørelser og skal deretter ha virkning:
1. med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden, for inntekt betalt eller kreditert på eller etter 1. januar i det påfølgende kalenderåret etter det året da overenskomsten trer i kraft;
2. med hensyn til andre skatter på inntekt, for inntekt i et hvert skatteår som begynner på eller etter 1. januar i det påfølgende kalenderåret etter det året da overenskomsten trer i kraft.
Bestemmelsene i Overenskomst mellom Den sosialistiske Republikk Tsjekkoslovakias Regjering og Kongeriket Norges Regjering til unngåelse av dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt og formue undertegnet i Oslo den 27. juni 1979, skal opphøre å være i kraft og å ha virkning i forholdet mellom Tsjekkia og Kongeriket Norge fra og med den datoen denne overenskomsten får virkning.

Artikkel 29

Opphør

Denne overenskomst skal forbli i kraft inntil den sies opp av en kontraherende stat. Hver av de kontraherende stater kan si opp overenskomsten ved å inngi oppsigelsesvarsel gjennom diplomatiske kanaler minst seks måneder før utløpet av ethvert kalenderår som begynner etter utløpet av et tidsrom på fem år fra ikrafttredelsesdatoen for denne overenskomst. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning:

med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden, for inntekt betalt eller kreditert på eller etter 1. januar i det påfølgende kalenderåret etter det året da oppsigelsesvarsel er gitt;
med hensyn til andre skatter på inntekt, for inntekt i et hvert skatteår som begynner på eller etter 1. januar i det påfølgende kalenderåret etter det året da oppsigelsesvarsel er gitt.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av sine respektive regjeringer, undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer i Praha den 19. oktober 2004 på det engelske språk.

For Kongeriket Norges For Tsjekkias

Regjering: Regjering:

Jan Petersen Cyril Svoboda

Utenriksminister Utenriksminister

Forrige kapittel

Til forsiden

Dokumentet i pdf-format

Til toppen