2 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 50/2002/EF av 7. desember 2001 om vedtakelse av fellesskapets handlingsprogram for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene til bekjempelse av sosial utstøting

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 137 nr. 2 annet og tredje ledd,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1

,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 2

,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen 3

,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 4

på grunnlag av Forlikskomiteens felles forslag av 18. september 2001, og

ut fra følgende betraktninger:

1. I henhold til traktatens artikkel 2 skal det være en del av Fellesskapets oppgaver å fremme et høyt nivå for sysselsetting og sosial trygghet, en høyning av levestandarden og livskvaliteten i hele Fellesskapet, og økonomisk og sosial utjevning.

2. I henhold til traktatens artikkel 136 skal Fellesskapet og medlemsstatene, som er seg bevisst de grunnleggende politiske prinsipper som bl.a. er fastlagt i Den europeiske sosialpakt undertegnet i Torino 18. oktober 1961, i Europarådets reviderte sosialpakt (1996), særlig i artikkel 30 om retten til vern mot fattigdom og sosial utestengning, og i Fellesskapspakten om grunnleggende sosiale rettigheter for arbeidstakere av 1989, og som også er seg bevisst de rettigheter og prinsipper som anerkjennes ved Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter 5

   , som ble erklært av Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen i fellesskap den 7. desember 2000, ha som mål å bekjempe sosial utstøting.

3. Rådet oppfordrer i sin rekommandasjon 92/441/EØF 6

   medlemsstatene til å anerkjenne at alle har en grunnleggende rett til inntekter og ytelser som er tilstrekkelige til å kunne leve et menneskeverdig liv. I rekommandasjon 92/442/EØF 7

   oppfordrer Rådet medlemsstatene til å garantere alle et inntektsnivå som er forenlig med menneskeverdet. I sine konklusjoner av 17. desember 1999 8

   forplikter Rådet seg til å fremme sosial integrasjon som et av målene for moderniseringen og forbedringen av systemer for sosial trygghet.

4. Europaparlamentet, Den økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen har alle oppfordret Fellesskapet til økt deltakelse i medlemsstatenes innsats for å forhindre og bekjempe sosial utstøting.

5. I kommisjonsmeldingen «Å skape et Europa for alle» av 1. mars 2000 ble det gjort rede for den utfordring som sosial utstøting og fattigdom utgjør samt for de eksisterende politiske tiltakene i medlemsstatene og på fellesskapsplan, og på bakgrunn av dette ble det foreslått å gi ny giv til samarbeidet i Den europeiske union på dette området.

6. Det europeiske råd i Lisboa 23. og 24. mars 2000 fastslo at det å fremme sosial integrasjon står helt sentralt i den overordnede strategien for å nå Den europeiske unions strategiske mål for neste tiår, som er å bli den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomi i verden, med mulighet til å skape bærekraftig økonomisk vekst, flere og bedre jobber og større sosial utjevning.

7. Det europeiske råd i Lisboa, som også fastslo at et uakseptabelt høyt antall mennesker i Den europeiske union lever under fattigdomsgrensen og i sosial utstøting, anser det som nødvendig å gjøre en betydelig innsats for å utrydde fattigdom ved at det fastsettes hensiktsmessige mål. Slike mål ble fastsatt av Det europeiske råd i Nice av 7., 8. og 9. desember 2000.

8. Det europeiske råd i Lisboa fastslo videre at det nye, kunnskapsbaserte samfunnet gir muligheter for å redusere sosial utstøting, både ved å skape økonomiske betingelser for større velstand gjennom økt vekst og sysselsetting, og ved å åpne for nye måter å delta i samfunnet på. Samtidig bringer det med seg faren for et stadig økende skille mellom dem som har tilgang til kunnskap, og dem som er utestengt. Det europeiske råd i Lisboa erkjente at politikkens mål må være å unngå denne faren og å gjøre det meste ut av disse nye mulighetene, samt at en jobb er den beste beskyttelse mot sosial utstøting.

9. Det nevnte europeiske råd gav dessuten uttrykk for at politikk til bekjempelse av sosial utstøting bør baseres på en åpen samordningsmetode som kombinerer nasjonale handlingsplaner med et Kommisjonens initiativ til samarbeid.

10. Et slikt initiativ fra Kommisjonen, som består av et forslag til et flerårig handlingsprogram utformet med tanke på fremme samarbeid mellom medlemsstater, bør ta sikte på å øke kunnskapene, å utvikle utveksling av informasjon og beste praksis samt på å vurdere erfaringer, for å gjøre politikken til bekjempelse av utstøting mer virkningsfull og effektiv.

11. Utarbeidelsen av harmoniserte undersøkelser og analyser, og undersøkelser av allment aksepterte kvalitative og kvantitative indikatorer, vil utgjøre grunnlaget for utviklingen av den åpne samordningsmetoden.

12. I kampen mot sosial utstøting og fattigdom er det et krav det blir lettere å få tilgang til sysselsetting under rimelige arbeidsvilkår, samt at alle får tilgang til ressurser, rettigheter, varer og tjenester.

13. Ved tiltak til bekjempelse av sosial utstøting bør det tas sikte på å gi alle mulighet til å kunne sørge for seg selv, enten ved inntektsgivende arbeid eller på annen måte, og til å bli integrert i samfunnet.

14. Komiteen for sosial trygghet, som ble nedsatt ved rådsvedtak 2000/436/EF 9

    for å styrke samarbeidet mellom medlemsstatene på politikkområdet sosial trygghet, bidrar i arbeidet med å utvikle og systematisk følge opp tiltak for å modernisere sosial trygghet og fremme sosial integrasjon i samsvar med formannskapets konklusjoner fra Det europeiske råds møter i Lisboa 23. og 24. mars 2000 og i Feira 19. og 20. juni 2000.

15. Mange ikke-statlige organisasjoner på ulike plan (lokalt, regionalt, nasjonalt og europeisk) har erfaring og ekspertise innenfor bekjempelse av sosial utstøting, og dessuten, på europeisk plan, med å opptre som forkjempere for mennesker utsatt for sosial utstøting. Også lokale og regionale myndigheter har erfaring og kunnskap på dette området. Derfor kan ikke-statlige organisasjoner, partene i arbeidslivet og lokale og regionale myndigheter yte et betraktelig bidrag på europeisk plan til forståelsen av de ulike formene for og virkningene av sosial utstøting, samt til å sikre at erfaringen til mennesker som har opplevd sosial utstøting, tas med i betraktning under utarbeidelsen og oppfølgingen av programmet.

16. De tiltak som er nødvendige for gjennomføring av denne beslutning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 10

    .

17. For å styrke fellesskapstiltakets tilleggsverdi bør Kommisjonen i samarbeid med medlemsstatene sikre at det på alle nivåer er sammenheng og komplementaritet mellom de tiltak som gjennomføres innenfor rammen av dette vedtak, og annen relevant fellesskapspolitikk samt andre relevante fellesskapsordninger og -tiltak, særlig innenfor rammen av strukturfondene.

18. Det bør rettes særlig oppmerksomhet mot sosial utstøting i tilknytning til den kommende utvidelsen av unionen.

19. I avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) er det fastsatt et utvidet samarbeid på det sosiale område mellom på den ene side Det europeiske fellesskap og dets medlemsstater, og på den annen side de stater i Det europeiske frihandelsområde (EFTA) som deltar i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EFTA/EØS-stater). Dette programmet bør åpnes for deltaking for søkerstatene i Sentral- og Øst-Europa i samsvar med vilkårene fastsatt i de europeiske avtalene, i deres tilleggsprotokoller og i de respektive assosieringsråds beslutninger, samt for Kypros, Malta og Tyrkia, og slik deltaking skal finansieres gjennom tilleggsbevilgninger etter framgangsmåter som avtales med disse statene.

20. Under gjennomføringen av dette programmet vil arbeid som utføres av andre internasjonale organisasjoner, særlig De forente nasjoner, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, Den internasjonale arbeidsorganisasjon og Europarådet, være av særlig interesse.

21. I denne beslutning fastsettes det for hele programmets varighet en finansiell ramme som utgjør det primære referansegrunnlaget for budsjettmyndigheten ved den årlige budsjettbehandling i henhold til nr. 33 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 6. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin og forbedring av budsjettbehandlingen 11

    . Beløpet for den foreslåtte finansielle rammen er forenlig med de nåværende finansielle overslag.

22. Likestilling mellom kvinner og menn er et viktig, allment spørsmål som har stor betydning for årsakene til og virkningene av utstøting. Det å avskaffe ulik behandling av og fremme likestilling mellom kvinner og menn, skal i henhold til traktatens artikkel 2 og 3 være en del av Fellesskapets oppgaver, og et mål som Fellesskapet i hele sin virksomhet skal søke å nå.

23. Det er viktig å føre tilsyn med og evaluere gjennomføringen av programmet, for å sikre at målene nås.

24. Ettersom målene for det foreslåtte tiltaket om Fellesskapets bidrag til bekjempelse av sosial utstøting, ikke i tilstrekkelig grad kan nås av medlemsstatene, blant annet på grunn av behovet for multilaterale partnerskap, informasjonsutveksling over landegrensene og spredning av god praksis i hele Fellesskapet, og de derfor, på grunn av det foreslåtte tiltaks omfang og virkninger, bedre kan virkeliggjøres på fellesskapsplan, kanFellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet som fastsatt i samme artikkel, skal dette vedtak ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene -

TRUFFET DENNE BESLUTNING:

Artikkel 1

Iverksetting av programmet

Det skal vedtas et Fellesskapets handlingsprogram for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene til bekjempelse av sosial utstøting, heretter kalt «programmet», for tidsrommet 1. januar 2002 til 31. desember 2006.

Artikkel 2

Prinsipper

1. Dette program skal inngå i en åpen metode for samordning mellom medlemsstatene, i den hensikt å utgjøre et avgjørende framstøt i arbeidet med å avskaffe sosial utstøting og fattigdom ved at det settes hensiktsmessige mål på fellesskapsplan og ved gjennomføring av nasjonale handlingsplaner.

2. Programmet og de nasjonale handlingsplanene skal bidra til bedre forståelse av sosial utstøting, til at bekjempelse av utstøting integreres i medlemsstatenes og Fellesskapets politikk og tiltak samt til utvikling av prioriterte tiltak som medlemsstatene velger ut i fra sine særskilte forhold.

3. Under utarbeidelse, gjennomføring og oppfølging av tiltak innenfor rammen av programmet, skal erfaringene til medlemsstater på alle aktuelle nivåer, til mennesker som er utsatt for sosial utstøting og fattigdom, samt til arbeidslivets parter, ikke-statlige og frivillige organisasjoner, organer som yter sosiale tjenester og til andre aktører som er involvert i kampen mot sosial utstøting og fattigdom, tas med i betraktningen.

Artikkel 3

Mål

Programmet skal innenfor rammen av den åpne samordningsmetoden omtalt i artikkel 2 nr. 1, støtte samarbeid som gjør det mulig for Fellesskapet og medlemsstatene å gjøre den politikk som føres til bekjempelse av sosial utstøting, mer effektiv og virkningsfull,

1. ved å øke forståelsen av sosial utstøting og fattigdom, særlig ved hjelp av sammenlignbare indikatorer,

2. tilrettelegge for drøfting av den politikk som føres, og for gjensidig læring, blant annet innenfor rammen av nasjonale handlingsplaner, særlig ved hjelp av sammenlignbare indikatorer,

3. utvikle aktørenes evne til effektivt å ta tak i sosial utstøting og fattigdom og til å fremme nye tilnærmingsmåter, særlig gjennom å danne nettverk på europeisk plan og ved å fremme dialogen med alle involverte, også på nasjonalt og regionalt plan.

Artikkel 4

Fellesskapstiltak

1. Med henblikk på å nå målene i artikkel 3 kan følgende fellesskapstiltak gjennomføres innenfor en tverrnasjonal ramme:

   1. Analyse av kjennetegn, årsaker, prosesser og tendenser i forbindelse med sosial utstøting, herunder innhenting av statistisk materiale om de ulike formene for sosial utstøting for å sammenligne disse dataene, undersøkelser av kvantitative og kvalitative indikatorer, utvikling av felles metoder og temaundersøkelser,

   2. utveksling av informasjon og beste praksis for å oppmuntre til utvikling av kvantitative og kvalitative indikatorer på grunnlag av målene fastsatt av Europaparlamentet og Rådet, vurderingskriterier og standardverdier for referansemåling, samt overvåking, evaluering og sakkyndig vurdering,

   3. fremme av dialogen mellom de ulike aktørene, og støtte til relevant nettverksarbeid på europeisk plan mellom organisasjoner som deltar aktivt i kampen mot fattigdom og sosial utstøting, særlig ikke-statlige organisasjoner.

2. Retningslinjer for gjennomføringen av tiltakene nevnt i nr. 1 er beskrevet i vedlegget.

Artikkel 5

Gjennomføring av programmet og samarbeid med medlemsstatene

1. Kommisjonen skal

   1. sikre gjennomføringen av de fellesskapstiltak som omfattes av dette program,

   2. regelmessig utveksle synspunkter med representanter for ikke-statlige organisasjoner og partene i arbeidslivet på europeisk plan om utarbeidelse, gjennomføring og oppfølging av programmet og om tilknyttede politiske retningslinjer. For dette formål skal Kommisjonen gjøre relevant informasjon tilgjengelig for ikke-statlige organisasjoner og partene i arbeidslivet. Kommisjonen skal underrette komiteen nedsatt i henhold til artikkel 8 om slike synspunkter,

   3. fremme et aktivt partnerskap og en aktiv dialog mellom alle som deltar i programmet, blant annet for å oppmuntre til en integrert og samordnet tilnærmingsmåte i kampen mot sosial utstøting og fattigdom.

2. Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene ta de nødvendige skritt for å

   1. fremme alle berørte parters deltaking i programmet,

   2. sørge for spredning av resultatene av de fellesskapstiltak som iverksettes innenfor rammen av programmet, og

   3. sørge for hensiktsmessig informasjon, offentliggjøring og oppfølging i forbindelse med de tiltak som mottar støtte fra programmet.

Artikkel 6

Finansiering

1. Den finansielle rammen for gjennomføring av programmet for tidsrommet omhandlet i artikkel 1 skal være 75 millioner euro, iberegnet utgifter til tekniske og administrative ressurser.

2. De årlige bevilgninger, herunder til menneskelige ressurser, skal godkjennes av budsjettmyndigheten innenfor rammen av de finansielle overslag.

Artikkel 7

Gjennomføringsbestemmelser

1. De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne beslutning, og som gjelder spørsmålene omhandlet nedenfor, skal vedtas etter den forvaltningsmessige framgangsmåten fastsatt i artikkel 8 nr. 2:

   1. den årlige gjennomføringen av fellesskapstiltak innenfor rammen av programmet, og den årlige arbeidsplanen,

   2. fordelingen av midler til programmets ulike innsatsområder,

   3. retningslinjer for utvelgelse av virksomheter og organisasjoner som kan motta fellesskapsstøtte,

   4. kriterier for evaluering av programmet, også med hensyn til kostnadseffektivitet, og retningslinjer for spredning og overføring av resultatene.

2. De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne beslutning, og som gjelder alle andre spørsmål, skal vedtas etter framgangsmåten for rådgiving omhandlet i artikkel 8 nr. 3.

Artikkel 8

Komité

Artikkel 9

Samarbeid med andre komiteer og forbindelse med Komiteen for sosial trygghet

1. For å sikre sammenheng og komplementaritet mellom programmet og andre tiltak nevnt i artikkel 10, skal Kommisjonen regelmessig underrette komiteen om andre fellesskapstiltak som bidrar til bekjempelse av sosial utstøting. Når det er hensiktsmessig, skal Kommisjonen opprette et regelmessig og strukturert samarbeid mellom denne komiteen og de overvåkingskomiteer som er nedsatt for annen relevant fellesskapspolitikk og andre relevante fellesskapsordninger og -tiltak.

2. Kommisjonen skal innenfor rammen av de fellesskapstiltak som omhandles i denne beslutning, opprette de nødvendige forbindelser med Komiteen for sosial trygghet.

Artikkel 10

Sammenheng og komplementaritet

1. Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene sikre den overordnede sammenheng og komplementaritet med annen relevant politikk og andre relevante ordninger og tiltak innenfor Fellesskapet, særlig ved å opprette hensiktsmessige ordninger for å samordne programmets virksomhet med annen relevant virksomhet i tilknytning til forskning, sysselsetting, finans-, industri- og næringspolitikk, ikke-diskriminering, innvandring, likestilling mellom kvinner og menn, sosial trygghet, utdanning, opplærings- og ungdomspolitikk og helse, og når det gjelder utvidelsen og Fellesskapets forbindelser med tredjestater.

2. Medlemsstatene skal bestrebe seg på å sikre sammenheng og komplementaritet mellom all virksomhet som iverksettes innenfor rammen av dette program, og tiltak som iverksettes på nasjonalt, regionalt og lokalt plan.

3. Kommisjonen og medlemsstatene skal sikre sammenheng og komplementaritet mellom virksomhet som gjennomføres innenfor rammen av dette program, og virksomhet som gjennomføres på sysselsettingsområdet og dessuten med tiltak som iverksettes av Fellesskapet innenfor rammen av strukturfondene, særlig fellesskapstiltaket EQUAL.

Artikkel 11

Deltaking for EFTA/EØS-statene, de assosierte stater i Sentral- og Øst-Europa, Kypros, Malta og Tyrkia

Programmet er åpent for deltaking for

• EFTA/EØS-statene i samsvar med vilkårene fastsatt i EØS-avtalen,

• assosierte stater i Sentral- og Øst-Europa (ASSØE) i samsvar med vilkårene fastsatt i de europeiske avtaler, deres tilleggsprotokoller og i de respektive assosieringsråds beslutninger,

• Kypros, Malta og Tyrkia, på grunnlag av tilleggsbevilgninger etter framgangsmåter som skal avtales med hver av disse statene.

Artikkel 12

Overvåking og evaluering

1. Komiteen skal jevnlig overvåke programmet i samarbeid med medlemsstatene, i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 8 nr. 2.

2. Kommisjonen skal avlegge rapport om politikkens overordnede sammenheng med sosial utjevning, herunder hvilken framgang som er oppnådd ved dette programmet, i sin årlige sammendragsrapport til Det europeiske råds vårmøte, og Europaparlamentet skal i god tid uttale seg om rapporten.

3. Kommisjonen skal foreta en evaluering ved utgangen av det tredje året og ved avslutningen av programmet, med bistand fra uavhengige sakkyndige.Ved evalueringen undersøkes de gjennomførte tiltakenes relevans, effektivitet og nytte-kostnadsforhold i forhold til målene i artikkel 3. Evalueringen skal også omfatte virkningen av programmet i sin helhet. I tillegg skal evalueringen omfatte en vurdering av komplementariteten mellom programmets tiltak og tiltak innenfor rammen av annen relevant fellesskapspolitikk og andre relevante fellesskapsordninger og -tiltak.

4. Kommisjonen skal senest 31. desember 2006 framlegge en endelig evalueringsrapport om gjennomføringen av programmet for Europaparlamentet, Rådet, Den økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen.

Artikkel 13

Ikrafttredelse

Denne beslutning trer i kraft den dag den kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Utferdiget i Brussel, 7. desember 2001.

Vedlegg

Retningslinjer for gjennomføring av programmet

1. Programmets ulike kategorier

Med henblikk på å nå målene fastsatt i artikkel 3 og på gjennomføring av fellesskapstiltakene fastsatt i artikkel 4 kan følgende tiltak gjennomføres innenfor en tverrnasjonal ramme:

Kategori 1: Analyse av kjennetegn, prosesser, årsaker og tendenser i forbindelse med sosial utstøting

Tiltakene nedenfor kan gis støtte med sikte på å øke forståelsen av fenomenet sosial utstøting:

Det er viktig å gjenspeile erfaringene til personer som utsettes for sosial utstøting og fattigdom, samt å benytte seg av alle relevante kilder til informasjon om sosial utstøting og fattigdom, herunder informasjon fra ikke-statlige organisasjoner.

Ved analyse av sosial utstøting og fattigdom skal særlig oppmerksomhet vies fenomenenes mange dimensjoner og de berørte sosiale gruppenes ulike forhold, herunder fattigdom blant barn, og de geografiske områdene som er særlig utsatt for sosial utstøting.

Kategori 2: Samarbeid om politikk og utveksling av informasjon og beste praksis

De tverrnasjonale tiltakene nedenfor kan gis støtte med henblikk på å fremme politikksamarbeid og gjensidig læring innenfor rammen av nasjonale handlingsplaner:

Da sosial utstøting er et fenomen med flere dimensjoner, bør det særlig legges vekt på å utvikle relevant politikk på områdene sosial trygghet, sysselsetting, utdanning og opplæring, helse og boforhold.

Kategori 3: De ulike aktørers deltakelse i og støtte til nettverk på europeisk plan

Tiltakene nedenfor kan gis støtte med henblikk på å fremme dialogen med alle involverte aktører:

2. Tilgang til programmet

Programmet er, på de vilkår og i henhold til de gjennomføringsbestemmelser som er fastsatt i dette vedlegg, åpent for alle offentlige og/eller private organer, aktører og institusjoner som deltar i kampen mot sosial utstøting, og særlig for

3. Allmenne betraktninger

I programmet skal det tas hensyn til resultatene fra forberedende tiltak og handlinger iverksatt under annen relevant fellesskapspolitikk og andre relevante fellesskapsordninger og -tiltak.

Under utarbeidelse, gjennomføring, oppfølging og evaluering av tiltak innenfor rammen av programmet, vil erfaringene til mennesker som er utsatt for sosial utstøting og fattigdom, til arbeidslivets parter, ikke-statlige organisasjoner og til andre organer som er involvert i kampen mot sosial utstøting og fattigdom, tas med i betraktningen. I alle tiltak under programmet skal prinsippet om integrering av likestillingsaspektet respekteres.

4. Regler for framlegging av søknad om støtte

5. Gjennomføring av tiltakene

Tiltakene som iverksettes, kan finansieres ved tjenesteytelseskontrakter etter anbudsinnbydelser, eller ved tilskudd til samfinansiering med andre kilder. I sistnevnte tilfelle skal den økonomiske støtten fra Kommisjonen normalt ikke overskride 80 % av mottakers faktisk påløpne kostnader.

Kommisjonen kan ved gjennomføringen av programmet få behov for tilleggsmidler, herunder midler til sakkyndige. Avgjørelse om slike behov vil bli tatt i forbindelse med Kommisjonens løpende evaluering av ressurstildelingen.

Ved gjennomføringen av programmet kan Kommisjonen benytte seg av teknisk og/eller administrativ bistand (til kartlegging, forberedelse, forvaltning, overvåking, revisjon og kontroll), til gjensidig nytte for Kommisjonen og mottakerne.

Kommisjonen kan også iverksette tiltak med henblikk på informasjon, offentliggjøring og spredning. Den kan dessuten iverksette evalueringsundersøkelser og arrangere seminarer, arbeidsgrupper eller andre møter med sakkyndige.

Tiltakene skal fullt ut respektere prinsippene om datasikring.