5 Økonomiske og administrative konsekvenser

EØS-komiteens beslutning vil innebære en forpliktelse for Norge til å bidra økonomisk til programmet.

Den finansielle rammen er på 400 millioner euro for hele sjuårsperioden, dvs. gjennomsnittlig 57,14 millioner euro per år. Til sammenligning hadde Kultur 2000-programmet en budsjettramme på 236,5 millioner euro for en sjuårsperiode, dvs. 33,79 millioner euro per år.

For deltakelsen i programmet vil EØS/EFTA-statenes bidrag være 9,12 millioner euro over sju år. I tillegg kommer administrasjonsutgifter til EU på omtrent 1,24 millioner euro. Norges del av EØS/EFTA-statenes bidrag vil være omtrent 82,9 mill. kroner, dvs. omtrent 11,8 mill. kroner per år. I praksis vil de årlige kostnadene variere noe gjennom programmets løpetid og noen av utgiftene vil påløpe etter avsluttet program. Utgiftene dekkes over Kultur- og kirkedepartementets budsjett, kapittel 320 post 75.

I EØS/EFTA-statenes finansiering inngår en nasjonal ekspert for programmet. En nasjonal ekspert fra Norge har arbeidet med Kultur 2000-programmet, og det er lagt til grunn at Norge viderefører denne stillingen.

De statene som deltar i programmet, blir oppfordret til å drive en nasjonal enhet med ansvar for informasjon og rådgivning til potensielle søkere, et såkalt nasjonalt kulturelt kontaktpunkt. I Norge er kontaktpunktet lagt til Norsk kulturråd, som får bistand fra Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling) og Riksantikvaren på kulturarvsområdet, og NORLA (Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet) på litteraturområdet. Kommisjonen refunderer utgiftene til driften av kontaktpunktet med opp til 30 000 euro per år.

EØS-komiteens beslutning medfører ikke endringer i norske lover eller forskrifter.