St.prp. nr. 51 (2002-2003)

Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv

Til innholdsfortegnelse

7 Administrative og økonomiske konsekvenser

7.1 Innledning

En sammenslåing av SND, Norges Eksportråd og SVO vil kunne gi stordriftsfordeler, herunder besparelser knyttet til samkjøring av administrative funksjoner og en eventuell reduksjon i antall ansatte på hovedkontoret. Videre kan det komme til nedbemanning som følge av at Norges Eksportråds privatfinansierte konsulenttjenester skal overlates til det private markedet.

Når det gjelder mulige innsparinger tilknyttet distriktskontorene og utekontorene, vil dette avhenge av hvilken struktur styret for den nye institusjonen velger å utvikle for å oppfylle de politiske styringssignalene.

Sammenslåingen vil kunne bli betraktet som virksomhetsoverdragelse i henhold til Arbeidsmiljølovens § 73. I så tilfelle vil de tre institusjonenes ansatte stille likt med hensyn til muligheter i den nye enheten, og ansattes opparbeidede rettigheter vil videreføres.

7.2 Tidligere erfaringer

SNDs pågående omstillingsprosess, som medfører en reduksjon på 96 årsverk, er beregnet til å koste 70 mill. kroner, og innsparingen er beregnet til å ta i underkant av 3 år. Dette er en ren nedbemanning uten integreringskostnader.

Integreringen av Statens landbruksbank og deler av Fylkesmannens landbruksavdeling i SND i 1999 og 2000 var beregnet til å koste 76 mill. kroner i overgangsordninger, med en besparelse på 17-22 mill. kroner i året. Således ville integreringskostnadene ta fire år å dekke inn. Totalt regnet man med en samordningsgevinst på 46 årsverk i denne sammenslåingen.

7.3 Dagens institusjoner

7.3.1 SND

SND har i dag 409 årsverk, hvorav omlag 110 er ansatt ved hovedkontoret i Oslo og resten fordelt på 17 distriktskontorer. Til å drive denne organisasjonen har SND et administrasjonsbudsjett på 318 mill. kroner, hvorav 170,5 dekkes av et administrasjonstilskudd fra Nærings- og handelsdepartementet. Resten av administrasjonskostnadene dekkes gjennom SNDs egeninntjening, i hovedsak på låneordningene.

7.3.2 Norges Eksportråd

Eksportrådet forvalter i 2003 195,9 mill. kroner i statlige bevilgninger, inkludert bevilgningen til Euro Info Centre i Oslo. I tillegg kommer forventet egeninntjening på ca. 100 mill. kroner. Eksportrådet har 235 årsverk, fordelt på 84 ansatte ved hovedkontoret i Oslo, og resten på 38 utekontorer.

Aktiviteter tilknyttet egeninntjeningen i Norges Eksportråd går omtrent i balanse, det vil si at det er lite innsparingspotensial ved å avvikle disse aktivitetene. Av egeninntjeningen utgjorde konsulentoppdrag for enkeltbedrifter 39 mill. kroner. Det legges opp til at denne delen av virksomheten begrenses i den nye enheten for innovasjon og internasjonalisering.

7.3.3 Norges forskningsråd

Innovasjonstiltakene i Norges forskningsråd, som det er aktuelt å overføre enkelte av til den nye enheten, har i dag en samlet budsjettramme på om lag 160 mill. kroner. Rundt 10 personer med samlede lønnsutgifter på 5-6 mill. kroner er tilknyttet arbeidet med ordningene.

7.3.4 SVO

SVO blir i 2003 tilført 8,45 mill. kroner til dekning av driftsutgifter. Etaten har 9 ansatte og er lokalisert til Bærum kommune. De ansatte i SVO er statstjenestemenn. Dette innebærer blant annet at rettighetene etter tjenestemannslovens § 13 nr. 2 til nr. 6 om fortrinnsrett til annen statsstilling og retten til ventelønn først faller bort etter en overgangsperiode på 3 år.

7.4 Kostnader i prosessen

Selv om det er mulig å hente ut synergigevinster ved slike sammenslåinger som det legges opp til her, viser forskning at å lykkes med slike prosesser krever meget godt gjennomførte integreringsprosesser. 1 På det nåværende tidspunkt finnes ingen fullstendig oversikt over hva omorganiseringen vil koste, eller mulige gevinster. En slik oversikt må utarbeides i tett samarbeid med de berørte institusjonene. Det vurderes imidlertid slik at nedbemanningskostnadene vil være begrensede, særlig tatt i betraktning at SND og Norges Eksportråd har gått igjennom betydelig nedbemanning de senere årene. Nedbemanningen har resultert i at man i dag har slanke og effektive organisasjoner.

De kostnader som vil kunne påløpe, kan i hovedsak deles i tre kategorier: avgangsstimulerende tiltak og flytting, systemrelaterte kostnader og andre engangskostnader. De systemrelaterte kostnader som vil følge med en integrering er utgifter til integrering av IT-systemer, opplæring og arkivfunksjoner. Andre engangskostnader innebærer frikjøp av lokaler, omprofilering og et eget integrasjonsprosjekt.

7.4.1 Avgangsstimulerende tiltak og flytting

Størrelsen på flytteutgiftene tilknyttet ansatte som må finne seg et nytt arbeidssted, vil avhenge av i hvilken grad det nye styret vedtar endringer i kontorstrukturen. Ved sammenslåingen av hovedkontorene må det påregnes utgifter for flyttingen i Oslo.

Nedbemanningen i SND var basert på integreringen av Statens landbruksbank (SLB) og deler av Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) i SND i 2000, jf. St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 3 (1999-2000) Om overføring av oppgaver til SND med mer. Tiltak som da ble satt inn, var en ordning med sluttvederlag, 2 førtidspensjon (i aldersrommet 60 - 62 år), avtalefestet pensjon (over 62 år), støtte til etablering, fleksible permisjonsordninger og oppsigelser. Dersom det blir aktuelt med nedbemanninger i denne organisasjonsprosessen, vil en sannsynligvis måtte vurdere ulike tiltak for de ansatte.

7.4.2 Systemkostnader

Denne kategorien omfatter hovedsakelig IT-relaterte kostnader. Det er vanskelig å gi noe anslag for hva samkjøring av IT-systemene vil koste, blant annet fordi det foreløpig ikke er utarbeidet grunnlag for å si hvilke IT-løsninger som bør velges. I tillegg kommer mer generelle kompetanse- og organisasjonstiltak.

7.4.3 Andre engangskostnader

Samlokalisering av hovedkontor

Som følge av nedbemanning i Eksportrådet og SND er det i dag ledig kontorkapasitet ved begge hovedkontorene. Den kan nyttes til å integrere ansatte fra andre institusjoner. SND eier sine lokaler, og Eksportrådet har eierandeler i det bygget hovedkontoret er lokalisert i i Oslo.

Omprofilering

For å være en effektiv tilbyder av kapital, kompetanse og nettverk, er den nye institusjonen avhengig av å være godt kjent i markedet. Grafisk omprofilering og andre tiltak for å gjøre institusjonen kjent, vil medføre kostnader.

Integrasjonsprosjekt

Det er vanlig ved større integrasjonsprosjekter at selve prosessen gjennomføres av et eget prosjektteam med deltakere fra samtlige berørte institusjoner og innleid konsulenthjelp. En slik prosjektorganisasjon antas å være i drift i opp mot ett år for å planlegge, gjennomføre og følge opp integreringen.

7.5 Gevinster

Omorganiseringen vil gi både økonomiske og ikke-økonomiske gevinster.

7.5.1 Ikke-økonomiske gevinster

Den viktigste part i hele sammenslåingen vil være brukerne. Et hovedpoeng for brukerne er at man vet hvem man skal forholde seg til. De største fordelene ved en ny organisering vil tilfalle brukerne gjennom mer integrerte virkemidler, mer fleksibel kompetanse i virkemiddelapparatet og en mer enhetlig inngangsport til institusjonene.

7.5.2 Økonomiske gevinster

De økonomiske gevinstene relaterer seg til en eventuell reduksjon i antall ansatte, innsparinger i leie av lokaler, mer effektiv drift av IT-systemer og en samordning av administrative tjenester. Disse gevinstene vil komme årlig i form av reduserte administrasjonskostnader.

7.6 Tilknytning til staten

I henhold til regjeringens forslag i denne proposisjonen vil følgende prosesser bli iverksatt vedrørende institusjonenes tilknytning til staten:

  • Den nye enheten for innovasjon og internasjonalisering skal opprettes som et særlovsselskap.

  • Norsk Romsenter skal opprettes som et forvaltningsorgan.

  • Lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond skal oppheves.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til særlov for den nye enheten for innovasjon og internasjonalisering.

Forvaltningsorganet Norsk Romsenter vil bli opprettet den 01.01.2004.

Lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond skal oppheves. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med denne saken.

I henhold til stiftelsesloven tilligger det en stiftelses styre å oppheve stiftelsen. Denne prosessen kan ikke styres av stifterne. Regjeringen vil holde Stortinget orientert om hva som videre vil skje med stiftelsene Norges Eksportråd og Norsk Romsenter.

Fotnoter

1.

Buono and Bowditch, 1989; Meyer 1996; Hubbard 1999

2.

Tilsvarende inntil ni måneders lønn i tillegg til lønn i oppsigelsestiden (maks. 12 måneder).

Til forsiden