5 Om økonomitanking
Det har vært reist spørsmål om en ensidig norsk CO2-avgift på innenriks flyging vil bidra til økonomitanking innen luftfarten. Økonomitanking innebærer at flyene fyller drivstoff hvor drivstoffet er billigst, med henblikk på bruk på etterfølgende flyginger. Flyselskaper som både driver innen- og utenriksflyging har mulighet til å fylle drivstoff i utlandet for bruk innenlands. Dette vil blant annet kunne føre til en konkurransevridning mellom flyselskapene.
Potensialet for økonomitanking antas å være forholdsvis begrenset. Det er kostnader ved økonomitanking, siden økt flyvekt øker drivstofforbruket og reduserer flyenes bæreevne. Av sikkerhetsgrunner må flyene uansett medbringe nok drivstoff til å kunne håndtere uforutsette situasjoner, f eks omdirigeringer. I praksis synes det også lite aktuelt for flyselskapene å legge om til i vesentlig grad å benytte samme (eller deler av samme) flypark på innen- og utenlandsflyginger. Det ble i St prp nr 54 (1997-98) Grønne skatter, lagt til grunn at flyselskapene i liten grad ville benytte økonomitanking som følge av innføringen av CO2-avgift. Et avgiftsfritak for drivstoff som benyttes i utenriks luftfart vil isolert bidra til å redusere omfanget i forhold til situasjonen i dag.
Departementet vil for øvrig følge utviklingen på området nøye i tiden som kommer, spesielt med henblikk på eventuelle problemer rundt konkurransevridning mellom ulike flyselskaper.