2 NVEs innstilling av 23. april 2002
2.1 Innledning
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la frem sin innstilling i saken overfor Olje- og energidepartementet 23. april 2002. Innstillingen er svært omfattende, og følger derfor denne proposisjonen som utrykt vedlegg. Søknaden følger i sin helhet som vedlegg til NVEs innstilling. I tillegg har NVE inntatt et sammendrag av de innkomne høringsuttalelser i sin innstilling. I innstillingen inngår NVEs godkjennelse av konsekvensutredningen etter plan- og bygningsloven.
Departementet gjengir NVEs vurderinger i denne proposisjonen. Nedenfor i punktene 2.2 og 2.3 følger NVEs oppsummerende vurdering og konklusjon i sin helhet.
2.2 NVEs oppsummerende vurdering
2.2.1 Generelt
De omsøkte planene innebærer en bedre utnyttelse av allerede utbygde ressurser. Det er også søkt om ytterligere overføringer der de viktigste er Slettedalselvi, Åbødalsvassdraget, Lingvangselva /Tengesdalselva og Maldalselva/Sagelva, og nordoverføringen som omfatter Vaulovassdraget/Langfossen og Saltåna med avrenning til Åkrafjorden og bekker/elver som har normalt avløp mot Dalelva-Rullestadvatnet. For å utnytte vannet fra nordoverføringen er det søkt om ytterligere regulering av Botnavatnet N.
Flere av de eksisterende kraftverkene har maskininstallasjoner med begrenset kapasitet og dermed lange brukstider. Omsøkte nye kraftverksinstallasjoner innebærer en vesentlig økning av installert effekt, hele 400 MW, og dette vil være bedre tilpasset dagens kraftsystem. Flomtapene som i dag utgjør ca. 180 GWh/år i tapt produksjon vil reduseres til i størrelsesorden 20 GWh/år.
Alternativ Plan-97 er beregnet å gi en samlet midlere produksjon på ca. 2160 GWh/år som er en økning på ca. 1120 GWh/år i forhold til dagens produksjon. Av ny kraft representerer Slettedalselvi 45 GWh/år, Åbødalsvassdraget 125 GWh/år, Lingvangselva/Tengesdalselva 151 GWh/år og Maldalselva/Sagelva 95 GWh/år. Produksjonstallene for overføringene er uten fradrag for minstevannføringer. Planen omfatter to byggetrinn der ombygginger av kraftverk i Storelvvassdraget og overføring av Slettedalselvi, Åbødalsvassdraget, Lingvangselva/Tengesdalselva og Maldalselva/Sagelva inngår i byggetrinn 1. Byggetrinn 2 omfatter nordoverføringen, kraftverkene Dalvatn N og Botnavatn og tilleggsregulering av Botnavatnet N. Nordoverføringen er en forutsetning for byggetrinn 2 som er beregnet til å gi ca. 475 GWh/år. Utbyggingskostnaden for ny kraft utover ren opprusting av eksisterende anlegg er beregnet til 1,98 kr/kWh, og dette kan betegnes som forholdsvis gunstig. Alternativ Plan-97 gir en god kombinasjon av økt effekt og økt produksjon.
NVE har gått gjennom søkers kostnadsoverslag og produksjonsberegning, og vår gjennomgang stemmer akseptabelt overens med søkers beregninger. Fastkraftkostnaden for ny kraft vil ligge lavere enn midlere fastkraftkostnad for gjenværende tilgjengelig vannkraft selv om hele utbyggingskostnaden fordeles på kun ny kraft. Kostnadene ligger etter NVEs syn innenfor samfunnsøkonomiske akseptable rammer. I tråd med energiloven er det utbyggers eget ansvar å vurdere den bedriftsøkonomiske lønnsomheten.
En utbygging etter Alternativ Plan-97 vil bety investeringer på ca. 2,5 milliarder kroner over en anleggsperiode på 7-8 år. Dette vil medføre økt etterspørsel etter varer og tjenester lokalt, regionalt og nasjonalt. Direkte sysselsetting er beregnet til 1320 årsverk. I tillegg kommer indirekte lokal og regional sysselsetting. Berørte kommuner vil få vesentlige inntekter fra avgifter og skatter knyttet til selve kraftutbyggingen.
En utbygging etter alternativ Plan-97, med et tilstrekkelig dykket utløp fra Sønnå kraftverk vil medføre at Saudafjorden ventelig vil holde seg isfri, noe som har positiv betydning for hurtigbåttrafikken til og fra Sauda.
Basert på konsekvensutredningen og muligheten for avbøtende tiltak finner NVE at det ikke er områder av stor betydning for biologisk mangfold som blir vesentlig berørt. Andre forhold er kommentert nedenfor.
2.2.2 Storelvvassdraget
Det har ikke kommet innvendinger mot å opprettholde eksisterende reguleringer og overføringer i Storelvvassdraget. Flere høringsinstanser mener imidlertid at det må gjennomføres avbøtende tiltak for å rette opp skader og ulemper fra eksisterende utbygging, spesielt for Storelva på strekningen Storlivatnet-Saudafjorden, men også når det gjelder overføringene vestfra gjennom Fetavatnet. NVE mener de største ulempene, som er knyttet til opplevelsesverdi, fisk og fiske, kan tas vare på gjennom nye vilkår innenfor en akseptabel økonomisk ramme, uten at det går vesentlig utover produsert kraftmengde.
Sauda kommune har ikke gått i mot overføring av Istjørna, men har påpekt at tekniske inngrep i form av tipp, overføringstunnel og sperredam vil utgjøre inngrep i et ellers urørt område og påvirke negativt naturlandskapet og opplevelsesverdien. Overføringen er beregnet å gi 5,3 GWh/år til 1,70 kr/kWh. NVE vil legge vekt på at inngrepene er små og berører et lite område.
Søknaden omfatter ny overføringstunnel mellom Dalvatnet og nytt Sønnå H kraftverk med inntak av 5 bekker på tunnelen. Flere høringsinstanser har foreslått at Skiftesbekken tas ut av planene for å sikre restvannføring i Storelva forbi gruvene ved Allmannajuvet. Søker sier i sine kommentarer til uttalelsene at han kan gå inn for at Skiftesbekken tas ut av planene av hensyn til opplevelsesverdien langs denne strekningen av elva. NVE ser at dette er et viktig moment, og også at Skiftesbekken, når den får renne fritt, vil bidra til vannføring høyt oppe i vassdraget nedstrøms Storlivatnet. Bidraget fra Skiftesbekken kan sammen med slipp av regulert vann bidra til akseptabel minstevannføring i Storelva.
Sauda kommune mener at Skarvåna ikke bør tas inn på overføringstunnelen til Sønnå H kraftverk i perioden 15. juni-1. september av hensyn til opplevelsesverdien for turister som ferdes langs riksvei 520. Søker anfører at Skarvåna ikke har innsjøer i sitt nedbørfelt og derfor er en regnbekk som i tørre perioder er svært liten, mens den i våte perioder om høsten kan være svært mektig. Søker går ikke inn for at Skarvåna tas ut av planene. Skarvåna er den største av flere regnbekker som renner ned til Storlivatnet. Tapt produksjon ved å følge forslaget fra Sauda kommune utgjør 1-1,5 GWh pr. år. NVE vil legge vekt på at Skarvåna er en av flere regnbekker i området som også i dag er borte i tørre perioder, og at området er sterkt preget av inngrep.
Bekken fra Tindatjørn er planlagt tatt inn på tunnelen fra Botnavatnet N til Dalvatnet N kraftverk. Sauda kommune og Rogaland fylkeskommune mener inntaket ikke må berøre elveviften i Breibotnen, og kommunen mener at bekken ikke må fraføres i perioden 1. juni-15. oktober av hensyn til å få vann over elveviften som anses som et verdifullt landskapselement. I tillegg mener kommunen at det bør slippes vann av hensyn til naturlandskapsverdien i vassdraget gjennom Breiborg og til opplevelseskvaliteten for hytteeiere og andre brukere av Breiborgområdet. Søker mener inntaket kan plasseres og utformes slik at det er til liten sjenanse. Søker mener for øvrig at det ikke vil være riktig å slippe vann forbi inntaket som foreslått av kommunen fordi det ikke er påvist behov i forhold til friluftslivs-, natur- eller miljøfaglige interesser som forsvarer et redusert produksjonstap på ca. 1,3 GWh/år. NVE vil legge vekt på at det er en del bruk av Breiborgområdet også om sommeren, og at det da også er en god del trafikk på riksvei 520 gjennom området. Vi er enige med kommunen om at det bør slippes vann over elveviften i sommersesongen.
2.2.3 Slettedalselvi og Flesåna
Grunneiere i Odda og Suldal er negative til overføring av Slettedalselvi. Grunneierne uttaler at de imidlertid lettere vil kunne akseptere en utbygging dersom den baseres på arbeidssted ved Slettedalselvi og med anleggsvei fra Brattlandsdalen. Bortsett fra et par av høringsinstansene som er mot ytterligere kraftutbygging på generelt grunnlag, er det ingen øvrige uttalelser som går imot overføringen. Overføringen er også med i Alternativ 2000 utarbeidet av Vernegruppa for Saudavassdraga. Søker har sett på muligheten for å bygge vei opp dalen langs Slettedalselvi og har funnet at forholdene er svært vanskelige og vil gi høye anleggs og driftskostnader. Dette gjelder ikke minst fordi en anleggsvei må bygges med vesentlig høyere standard enn en skogsbilvei og fordi terrengforholdene gjør at store deler av veien vil være utsatt for jord og snøskred. De vesentligste ulempene ved å overføre Slettedalselvi er at vannføringen blir merkbart redusert i elva nedstrøms nedre Slettedalsvatnet og at vannføringen i Brattlandselva, som allerede er redusert pga. tidligere kraftutbygging, blir redusert nedstrøms samløpet med Slettedalselvi. Oppdatert ferskvannsøkologisk undersøkelse av Nyggjelebeitevatnet gjennomført i 2001 konkluderte med at virkningene av overføringen her vil være små. Overføring av Slettedalselvi gir en forholdsvis stor kraftmengde, 45 GWh/år, til en gunstig utbyggingskostnad, 0,91 kr/kWh.
Flesåna er blant tilleggsfeltene til Plan-97. Odda kommune og Suldal Handel- og industriforening har uttalt seg positivt til å ta med alle tilleggsfeltene. Suldal kommune, Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune med flere går imot at Flesåna overføres. Søker anbefaler heller ikke overføringen pga. miljøkonfliktene holdt opp mot nytteverdien. Flesåna danner i dag en dominerende og storslått foss ned mot riksvei 46 der det er etablert en rasteplass for bilturister. Fossen er utvilsomt et vesentlig livgivende element i Brattlandsdalen. Fraføring av elva vil for øvrig indirekte berøre kulturminner nedstrøms det planlagte inntaket og ytterligere redusere vannføringen i Brattlandselva. Det siste kan ha betydning for drikkevannforsyningen på Nesflatene og oppvekstforholdene for fisk i Brattlandselva. Minstevannføring eller stenging av inntaket i turistsesongen vil gjøre at overføringen kan bli ulønnsom med dagens energipriser. Overføring av Flesåna gir 18 GWh/år til 2,22 kr/kWh.
2.2.4 Halvfjeringsvatnet - Ekkjeåna
Disse inngår også i tilleggsfeltene til Plan-97. Grunneiere som eier fallrettighetene i Ekkjeåna har planer om å unytte fallet i elva i et småkraftverk og er derfor i mot overføringen. Det er ingen av de øvrige uttalelsene som omtaler overføringen av Ekkjeåna spesielt. Ulempene ved overføringen er først og fremst knyttet til at surheten i Kringletjørn øker merkbart og derfor kan bli en trussel mot ørretbestanden der. Dette kan imidlertid avhjelpes med kalking som også vil ha positiv effekt i vassdraget videre mot Svartavatnet. Søker mener utnyttelsen av Ekkjeåna i et småkraftverk vil gi god ressursutnyttelse og går ikke inn for overføringen. NVE vil bemerke at overføringen er beregnet å gi 6 GWh/år til 2,00 kr/kWh og at ulempene med overføringen synes små dersom det gjennomføres avbøtende tiltak. Vi vil allikevel legge avgjørende vekt på søkers vurdering av overføringen og at eventuell alternativ utnyttelse vil gi mindre negative virkninger.
2.2.5 Reinsvatnet N
Odda kommune går inn for overføring av Reinsvatnet N under forutsetning av at overføringen skjer via et borehull med liten diameter slik at tunnelmassene blir beskjedne og under forutsetning av at søker tar alle utgifter med å etablere ny vannforsyning for Håra. I utgangspunktet ønsket ikke søker å innlemme denne overføringen i sine planer, men basert på innkomne uttalelser foreslås å gjennomføre overføringen. Overføringen er beregnet å gi 9 GWh/år til 1,00 kr/kWh. Etter NVEs syn gir overføringen ny kraft til lav kostnad uten at det er påvist vesentlige miljøulemper. Vi forutsetter at overføringen utføres med borehull med liten diameter.
2.2.6 Åbødalsvassdraget
I søknaden er det presentert og utredet tre alternative traséer for overføringstunnelen. Søkers prioriterte alternativ har tverrslag og tipp ved Buer. De to andre alternativene har henholdsvis tverrslag og tipp ved Fossdalen og tverrslag og tipp ved Slettedalsvatnet. Sistnevnte alternativ forutsetter drift med tunnelboremaskin direkte til Åbødalen utenom Fetavatnet. Tippen er forutsatt lagt ut i Slettedalsvatnet under HRV. Begge alternativene er oppgitt av søker til å bli ca. 30 mill. kroner dyrere enn alternativet med tverrslag og tipp ved Buer.
Sauda kommune går inn for den omsøkte overføringen med tverrslag og tipp plassert ved Buer. Grunneiere på Buer er ikke imot overføringen, men er skeptiske til det planlagte tverrslaget med tilhørende tipplassering ved Buer. Medlemmene i Åbødalen hytteeierforening har ulikt syn på utbyggingsplanene. Nevnte instanser viser generelt stor interesse for å utnytte overføringen/anleggsdriften til å bedre infrastrukturen (veier, parkeringsplasser, strømtilførsel, etterbruk av riggområde m.m.) i Åbødalen. Grunneiere og hytteeiere i området rundt Fetavatnet mener tunnelen fra Åbødalen bør gå direkte til Slettedalsvatnet for at ikke ulemper knyttet til bruken av Fetavatnet skal bli enda større enn i dag. Ingen av høringsinstansene har gått inn for alternativet med tverrslag i Fossdalen.
Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Vernegruppa for Saudavassdraga med flere går imot overføring fra Åbødalen. Motstanden begrunnes først og fremst med hensynet til natur- og kulturverdier, rekreasjons- og friluftslivsinteresser, landskapsbildet og landskapsopplevelsen og verneverdige løsmasseforekomster. Konsekvensutredningen peker også på virkningene for lokal ørretstamme og laks og sjøørret i Nordelva nedstrøms Høllandsfossen.
Søker mener at det viktigste tiltaket for å sikre naturopplevelse og det vakre kulturlandskapet er å sørge for en godt synlig vannføring i elva og et vannspeil der elva utvider seg ved Buer. Søker mener videre å ha lagt vekt på å ikke berøre løsmasseforekomstene i Buerområdet direkte, og at en tipp ved Buer som revegeteres med stedegen vegetasjon ikke vil fremstå som et iøynefallende element.
NVE finner at overføringen medfører inngrep i et spesielt natur- og kulturlandskap og et område som er viktig for friluftslivet. Vi mener imidlertid at påpekte ulemper i vesentlig grad kan avbøtes gjennom fastsettelse av minstevannføring, bygging av terskler, god arrondering av tipp m.m. Ved vurdering av tipplassering og dermed valg av alternativ for overføringstunnelen legger vi vesentlig vekt på de grundige vurderingene Sauda kommune har gjennomført, blant annet når det gjelder vektlegging av en opprusting av infrastrukturen (vei og kraftforsyning) i Åbødalen og etterbruk av riggområdet. Den omsøkte overføringen gir betydelig kraftmengde, 125 GWh/år, til lav utbyggingskostnad, 1,09 kr/kWh (tunnelalternativ med tverrslag Buer). Med søkers forslag til minstevannføring reduseres krafttilgangen til 110 GWh/år og utbyggingskostnaden øker til 1,24 kr/kWh.
De fysiske tiltakene i form av elveinntak nord og vest i dalen ligger 1-2 km fra eksisterende tyngre tekniske inngrep og fører derfor til en reduksjon av inngrepsfrie naturområder i fjellområdet mellom Åbødalen og Åkrafjorden, både når det gjelder sone 1 og 2, og områder med villmarkspreg. Vi mener imidlertid at den reelle opplevelsen av inngrepene vil være knyttet til ferdsel i selve dalområdet fordi det blir minimale virkninger oppstrøms inntakene. Fossdalsfossen blir ikke berørt fordi inntaket ligger nedstrøms fossen.
Tunnelalternativet med drift fra Slettedalen vil kunne gi mindre ulemper i tilknytning til Fetavatnet enn de andre alternativene. Dette forsvarer imidlertid etter NVEs syn ikke en ekstrakostnad på ca. 30 mill. kroner. Dessuten mener NVE at det lite ønskelig å plassere tipp av masser fra tunnelboremaskin i- eller nær Slettedalsvatnet pga. uheldig påvirkning av vannkvaliteten fra denne type masser. Vi viser for øvrig til det vi har sagt om avbøting av ulemper i tilknytning til Fetavatnet under omtalen av Storelvvassdraget.
Minstevannføring for å avbøte ulemper for miljø og friluftsinteresser i Buerområdet vil etter NVEs syn også ivareta fiskeinteressene nedenfor Høllandsfossen.
Rådmannen i Sauda kommune har i sin saksutredning forutsatt at Moringdalselva, som er et tilleggsfelt til Plan-97, ikke overføres til Slettedalsvatnet. I kommunens vedtak er imidlertid ikke dette nevnt spesielt. Grunneiere på Buer mener Moringdalelva må spares av hensyn til en svært populær badeplass og flere verneverdige jettegryter. Konsekvensutredningen peker i tillegg på at elva trolig er det viktigste gyteområdet for ørretbestanden ved Buer, at elva er viktig for lokale fiskemuligheter og at den er viktig for landskapsbildet ved Buer. Søker anbefaler ikke overføringen fordi miljøkonfliktene synes store sammenlignet med nytteverdien. Inntaket av Moringdalselva er beregnet til å gi 9,5 GWh/år. Ved tunnelalternativet med tverrslag Buer er kostnaden så lav som 0,16 kr/kWh. NVE legger vekt på at Moringdalselva er viktig for de lokale friluftslivsaktivitetene i Buerområdet og at reduksjonen i landskapsopplevelsen blir stor dersom elva overføres. I tillegg vektlegges betydningen for ørretbestanden ved Buer.
2.2.7 Lingvang- og Tengesdalvassdragene
Suldal kommune går primært mot at Lingvang- og Tengesdalsvassdraget blir overført til Sauda for kraftproduksjon. Dersom det blir gitt konsesjon til utbygging stiller kommunen subsidiært krav om at det av hensyn til turisme, landskapsopplevelse og biologisk mangfold må slippes full vannføring forbi inntaket i Lingvangfossen i juni, juli, og august og at det foretas opptrapping fra 0 til 100 % vannføring i perioden 15.-31. mai og nedtrapping fra 100 til 0 % i perioden 1.-15. september.
Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkekommune, Direktoratet for naturforvaltning, Vernegruppa for Saudavassdraga med flere går mot omsøkte overføring. De viktigste innvendingene er at utbyggingen vil medføre fysiske tiltak og tørrlegging/redusert vannføring i vassdrag i et område som i dag fremstår som urørt og som er en del av Skaulenområdet. Skaulenområdet er beskrevet som å ha villmarkspreg og ha store natur-, kultur-, og friluftslivsverdier. Det hevdes at verdiene i Skaulenområdet vil bli kraftig redusert dersom et eller flere av vassdragene i området bygges ut og at området må ses under ett med tanke på utbygging. Det er også pekt på at Lingvangfossen har stor opplevelsesverdi sett fra fjorden og at den er viktig i en fremtidig satsing på reiseliv/turisme. I konsekvensutredningen er det også pekt på områdets betydning som forsknings- og referanseområde og at fraføring av Lingvangselva berører vanntilknyttede kulturminner ved foten av Lingvangfossen.
Søker har i sine kommentarer til høringsuttalelsene påpekt at det er fast bosetting langs den nedre delen av Tengesdalsvassdraget og at området opp mot inntaksdammen er å betrakte som et kulturlandskap med menneskelig påvirkning gjennom generasjoner. Dessuten anføres at Tengesdalselva er lite synlig og svært utilgjengelig på store deler av strekningen som får redusert vannføring. NVE vil i denne sammenheng bemerke at dette også gjelder store deler av Lingvangselva. Søker har i kommentarene til høringsuttalelsene foreslått at det slippes en minstevannføring i Lingvangselva hele året som hevdes å sikre en vannføring som er naturlig for vassdraget og fossen i perioder med lite nedbør.
NVE mener Skaulenområdet utvilsomt inneholder store natur-, kultur-, og friluftslivsverdier som det er viktig å ta vare på. Planene om videre utbygging i Saudafjellene er betydelig utviklet gjennom konsekvensutredningsprosessen, ikke minst når det gjelder å redusere virkningene på nevnte verdier. De omsøkte planene for overføring av Lingvang- og Tengesdalsvassdragene innebærer etter NVEs vurdering små tekniske inngrep. Inngrepene planlegges dessuten i et område som krysses av eksisterende 300 kV linje, ca. 500 m fra sperredam mellom Stølsvatnet og Risvatnet og rett over inntaket av Lingvangselva, dvs. i et område som allerede er preget av tekniske inngrep og dermed ikke kan karakteriseres som urørt. De foreslåtte inngrepene ligger i ytterkanten av Skaulenområdet og medfører svært beskjeden reduksjon i inngrepsfrie naturområder slik disse er definert av DN. Reduksjonen skjer ned mot Hylsfjorden og inngrepene betyr ikke en reduksjon innover i det sentrale Skaulenområdet. Begge de omsøkte vassdragene er tidligere vurdert i verneplansammenheng, og det ble da prioritert å verne det nærliggende Hamrabøvassdaget. Referansevassdrag er ivaretatt gjennom verneplanen. NVE legger vekt på at slipp av minstevannføring i Lingvangselva og Tengesdalselva vil redusere ulempene ved tiltaket betydelig. Lingvangfossens betydning i reiselivssammenheng er minimal i dag og usikker med hensyn til fremtiden. Etter NVEs vurdering er konsekvensene av overføringen knyttet til landskap og friluftsliv og i mindre grad til biologiske forhold. De fysiske inngrepene som foretas og selve overføringen er derfor etter NVEs syn reversible tiltak. Dersom samfunnet i fremtiden skulle ønske å bringe elvene tilbake til naturlig tilstand vil det være enkelt å fjerne alle spor av inngrepene. Overføringen gir betydelig kraftmengde, 151 GWh/år, til lav utbyggingskostnad, 0,92 kr/kWh. Med søkers forslag til minstevannføring i Lingvangselva reduseres krafttilgangen til 138 GWh/år og utbyggingskostnaden øker til 0,99 kr/kWh, noe som ikke endrer dette bildet av en økonomisk gunstig overføring. Overføringen er ikke økonomisk forsvarlig uten overføring av Lingvangselva.
2.2.8 Maldalselva og Sagelva
Sauda kommune tilrår at det blir gitt konsesjon til overføring av Maldalselva og Sagelva til Sønnå H kraftverk. Kommunen forutsetter at det slippes en minstevannføringer både i Maldalselva og Sagelva som sikrer vassdragenes verdi som landskapselement og sikrer tilstrekkelig biologisk produksjon til å opprettholde et minimum av ulike fugleindivider og selvproduserende stammer av ørret. For Sagelva er det også anført at minstevannføringen må ivareta friluftslivsinteressene og hensynet til avløp og drikkevann for hyttene i Tjelmenområdet. Rogaland Bonde- og Småbrukarlag og Rogaland Bondelag motsetter seg ikke utbyggingen, men mener vannet fra Maldalselva og Sagelva må tas inn på Sønnå L kraftverk slik at inntakene kan flyttes lenger ned i vassdragene og dermed spare naturinngrep i Maldalsområdet. Flytting av inntaket i Maldalselva lenger ned kan også aksepteres av grunneier ved Maldalsvatnet. Samme grunneier hevder å ha planer om å gjenoppbygge et minikraftverk som tidligere utnyttet fallet ned mot Maldalsvatnet. En grunneier ved Sagelva sier han har planer om bygging av minikraftverk i Sagelva og at det omsøkte prosjektet må begrenses slik at disse planene kan gjennomføres.
Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkekommune, Direktoratet for naturforvaltning, Vernegruppa for Saudavassdraga med flere går mot omsøkte overføring. Også når det gjelder Maldalselva og Sagelva pekes det i flere av disse uttalelsene generelt på verdien av urørt og lite utbygd natur og spesielt på verdiene knyttet til Skaulenområdet. Det pekes videre på at Maldal er en viktig innfallsport til Skaulenområdet og at Maldalsfossen ned mot fjorden er et viktig landskapselement sett fra fjorden og vestsiden av Saudafjorden. For Sagelva er det pekt på betydningen for friluftslivet mht. opplevelsesverdi og fiske, og Sagfossen som landskapselement og blikkfang fra Sauda. Konsekvensutredningen peker i tillegg på at overføring av vassdragene vil gjøre at de mister sin type- og referanseverdi.
NVE viser til det vi har sagt ovenfor om Skaulenområdet i tilknytning til overføring av Lingvang- og Tengesdalsvassdraget. Inntaket i Maldalselva representerer ingen reduksjon i inngrepsfrie naturområder og inntaket i Sagelva kun en meget liten reduksjon. Også disse vassdragene er tidligere vurdert i verneplansammenheng, men ble da frigitt for konsesjonsbehandling og plassert i kategori I i Samlet Plan. Andre vassdrag med type- og referanseverdi er ivaretatt gjennom verneplanen.
NVE mener overføring av vassdragene vil ha visse negative virkninger for friluftslivet og landskapsopplevelsen. Det siste gjelder spesielt Maldalsfossen og Sagfossen samt området ved Tjelmen. Maldalselva blir tørrlagt de første ca. 600 m nedstrøms inntaket, men vil ha relativt stor restvannføring ved innløpet til Maldalsvatnet pga. sidebekker, og restvannføringen vil øke ytterligere ned mot fjorden der den er beregnet til å bli 47 %. Turiststien mot Skaulenområdet som starter på oversiden av Maldalsvatnet går ikke langs den tørrlagte delen av elva nedstrøms inntaket. Det berørte området langs Sagelva er ikke urørt i dag pga. hyttebygging og fordi elva er resipient for hyttene. Eksisterende 300 kV kraftlinje krysser Skaulenområdet ca. 1 km ovenfor inntaket i Sagelva og ca. 4 km ovenfor inntaket i Maldalselva. NVE mener begge elvene med de omsøkte inntakene vil bestå som viktige landskapselementer og kunne sikre tilfredsstillende biologisk produksjon til opprettholdelse av fiskestammer og fugleliv. Restvannføringen i Maldalselva anses tilstrekkelig for dette, mens det forutsettes at det slippes en tilpasset minstevannføring i Sagelva kombinert med terskelbygging m.m. Overføring av elvene gir en betydelig kraftmengde, 95 GWh/år, til lav utbyggingskostnad, 0,78 kWh/år. Med søkers forslag til minstevannføring reduseres krafttilgangen til 87 GWh/år og utbyggingskostnaden øker til 0,85 kr/kWh.
Flytting av inntakene lenger ned i Maldalselva og Sagelva for utnyttelse av vannet i Sønnå L kraftverk vil redusere årsproduksjonen med ca. 38 GWh uten slipp av minstevannføring. NVE kan ikke se at det oppnås miljømessige gevinster ved flytting av inntakene som oppveier tapet i produksjon.
NVE mener utnyttelse av vannet fra elvene i et Sønnå H kraftverk vil gi langt bedre ressursutnyttelse enn om vannet utnyttes i lokale minikraftverk og kan ikke anbefale at det omsøkte prosjektet begrenses av hensyn til disse.
2.2.9 Nordoverføringen m. Vaulo og Saltåna, Dalelvvassdraget og Slettedalselva
Som nevnt ovenfor støtter Sauda kommune, Suldal Handel- og Industriforening og Sauda Industriutvikling en utbygging etter Plan-97 eller Plan-97 med tilleggsfelter. Sauda kommune forutsetter at det slippes en minstevannføring forbi inntaket i Slettedalen, eventuelt i kombinasjon med habitatjusterende tiltak, som sikrer biologisk mangfold og elva som landskapselement. Odda kommune tilrår konsesjon også for tilleggsfeltene til nordoverføringen. Norges Turistråd og GRIP er usikre på virkningene for turisttrafikken av å overføre Vaulo med Langfossen i perioden vassdraget ikke er vernet. Fjord Norge AS, Langfossens venner og Reisemål Haugalandet peker på Langfossen som et attraktivt landskapselement, at den kommer fra et fjellområde fritt for tekniske inngrep og at en regulering av Langfossen vil være klart negativt for reiselivet. Grendeutvalet for Åkrafjorden er mot overføring av Vaulo/Langfossen fordi all turistrettet næring vil bli rammet og dermed også fremtiden til bosettingen ved Åkrafjorden.
Grunneiere i Etne er mot nordoverføringen, men mener at anlegget bør baseres på separat drift fra Seterdalsbotnen med anleggsvei fra E134 dersom det blir gitt konsesjon.
Etne kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune, DN, Vernegruppa for Saudavassdraga og andre som har uttalt seg om nordoverføringen er mot overføringen som helhet. Argumentene er blant annet at overføringen berører et stort område som i dag er urørt natur uten tekniske inngrep og at naturopplevelsen vil bli sterkt forringet ved gjennomføring av planene. Det pekes konkret på Langfossen som landskapselement og symbol for Haugalandet, virkningene for opplevelsen langs turiststien som ligger i nærheten av de planlagte inntakene og virkningene for friluftslivet generelt i indre Etnefjell. Det blir også pekt på at inntaket i Slettedalen og dam Botnavatnet N vil påvirke opplevelseskvaliteten i disse områdene sterkt i negativ retning.
Langfossen er vernet i 5 sommermåneder gjennom verneplanen for vassdrag. Søker har i sine kommentarer til uttalelsene foreslått at denne perioden settes til 1. mai til 30. september, men har ikke foreslått minstevannføring i perioden fossen er omsøkt overført. Etter NVEs syn er Langfossen klart det mest spektakulære og profilerte enkeltstående landskapselement som er inkludert i planene om videre kraftutbygging i Saudafjellene. Fossen har en viktig symbolverdi for Etne og Åkrafjorden. Rapporten som omhandler Langfossen i reiselivssammenheng konkluderer blant annet med at syv måneders vinterstenging vil måtte gi negative konsekvenser for fremtidig utbygging av helårsturisme i regionen. NVE mener det utvilsomt er sterke interesser knyttet til opplevelsesverdi og turisme.
I følge søker henger Saltåna sammen med Vaulovassdraget når det gjelder hvor langt det er økonomisk å føre nordoverføringen vestover. Saltåna bidrar sammen med Langfosen til opplevelsesverdien fra E139 langs Åkrafjorden, og inntakene i Saltåna vil være synlige fra turiststien på oversiden av inntakene. Vaulovassdraget og Saltåna har forholdsvis stor betydning for størrelsen av inngrepsfrie naturområder i indre Etnefjell og karakteren av urørthet i sentrale områder her.
I følge søknaden er vintervannet fra Vaulovassdraget avgjørende for lønnsomheten i nordoverføringen. Etter dialog med søker under arbeidet med NVEs innstilling kan det allikevel se ut som om et alternativ uten overføring av Vaulovassdraget og Saltåna og med en redusert dam ved Botnavatnet N kan være økonomisk interessant, trolig for en anleggskostnad under 2,30 kr/kWh. En slik reduksjon av den overførte vannmengden gjennom nordoverføringen vil kreve en nærmere vurdering og optimalisering av damhøyde og eventuelt damkonstruksjon ved Botnavatnet N før endelige kostnader kan fastslås. Reduksjonen i vannmengde vil redusere produksjonen av ny kraft fra ca. 260 GWh/år til ca. 160 GWh/år.
Inntaket i Slettedalen medfører redusert vannføring i elva gjennom dalen. Søker har i kommentarene til høringsuttalelsene foreslått at det slippes en minstevannføring som tilsvarer alminnelig lavvannføring forbi inntaket i 5 sommermåneder. NVE mener påpekte ulemper for landskapsopplevelsen og biologisk mangfold i vesentlig grad kan avbøtes gjennom en minstevanføring. Det bør i tillegg vurderes andre habitatjusterende tiltak.
Inntaket av Sagelva vil i følge søknaden bli liggende svært nær turiststien. Søker har i kommentarene til høringsuttalelsene foreslått at inntaket flyttes noe lenger opp i vassdraget for at denne konflikten skal unngås. Søker forslår også at det slippes en minstevannføring på 50 l/sek i månedene juni-september for å unngå tørt bekkefar der stien krysser. Krosselva og Sagelva har uten slipp av nevnte minstevannføring en restvannføring på ca. 33 % ved respektive utløp i Rullestadvatnet. Elvene vil da etter NVEs syn fortsatt gi positive bidrag til landskapsopplevelsen sett fra Rullestadvatnet.
Vanntilførselen til Bordalselva blir redusert gjennom inntak av fire bekker. Bekkeinntakene i seg selv representerer beskjedne tekniske inngrep, men tørrleggingen nedstrøms inntakene vil redusere naturopplevelsen langs den siste strekningen av turiststien østfra mot Simlebu og i den øverste delen av Bordalen.
Samlet sett vil inntakene som berører Dalelva-Fjærelva etter NVEs syn ikke ha vesentlige negative virkninger i hovedvassdraget. Restvannføringen i Dalelva-Fjæraelva vil være 75-80 %. Inntakene vil føre til en reduksjon av inngrepsfrie naturområder på begge sider av turiststien, men i et område som ligger mer i ytterkanten av indre Etnefjell enn området ved Vaulo og Saltåna.
Uten Vaulovassdraget og Saltåna vil byggetrinn 2, der nordoverføringen er en forutsetning, kunne gi i størrelsesorden 350 GWh/år ny kraft. Dette er en betydelig kraftmengde. Ytterligere reduksjon av nordoverføringen vil gjøre det vanskelig å oppnå akseptabel økonomi i denne delen av Plan-97.
Tilleggsfeltene til Plan-97 ved Fjellbotnane (sideelv til Bordalselva fra øst) og øverst i Vintertundalen er etter søkers vurdering ikke økonomisk lønnsomme. De har i tillegg negativ virkning for fiskeproduksjon, sportsfiske, vanntilknyttede fuglearter og opplevelsesverdier.
I forbindelse med konsekvensutredningen for Folgefonna nasjonalpark har Sunnhordland Kraftlag AS sett på mulighetene for å utnytte vannkraftressursene i indre Åkrafjord gjennom et lokalt Fjæra kraftverk. Kraftverket vil kunne produsere 142 GWh/år, men vil ikke ha reguleringsmagasin og får derfor stor andel av sommerkraft. Utbyggingskostnaden er beregnet til 1,50 kr/kWh. Dette alternativet er ikke klarert i Samlet plan og vil ha vesentlig større virkning for vannføringen i Dalelva. NVE finner ikke grunn til å gå ytterligere inn på alternativet i denne sammenheng.
Søker anfører at det i fagrapport om friluftsliv ble påpekt at den største konflikten ved nordoverføringen var tverrslag med tipp og veifremføring i Borddalen. Dessuten anføres at merkostnaden ved dette arbeidsstedet ville bli i størrelsesorden 25-30 mill. kroner. NVE mener dette er så tungtveiende argumenter at det ikke er aktuelt å flytte et eventuelt arbeidssted for nordoverføringen fra Botnavatnet N/Flåtavatnet slik det er fremmet krav om.
2.2.10 Dam Botnavatnet N
Sauda kommune tilrår at det blir gitt konsesjon til dam ved Botnavatnet N under bestemte forutsetninger når det gjelder landskapstilpasning og valg av alternative tekniske løsninger. Vernegruppa for Saudavassdraga peker på at det vil komme tyngre tekniske inngrep i den særpregede Berdalen/Berdalsbotn der Flåtavatnet i dag ligger som en perle og som et svært godt fiskevann. Andre høringsinstanser har i liten grad hatt synspunkter på den planlagte utvidelsen av eksisterende reguleringsmagasin i Botnavatnet N.
Botnavatnet N er i dag et rent senkningsmagasin med en reguleringshøyde på 40 m. Berdalsvatnet er regulert 54 m ved hjelp av blant annet en 30 m høy betongdam. De nye inngrepene videre innover i Berdalen fra sydvestenden av Berdalsvatnet er relativt omfattende, med vei og kraftlinje langs østsiden av Berdalsvatnet, tipp mellom Flåtavatnet og Botnavatnet N, 46 m høy dam i sydenden av Botnavatnet N og tilhørende neddemming av arealer. Området der de nye inngrepene foretas er imidlertid allerede i dag sterkt påvirket av tidligere kraftutbygging og har derfor generelt stor toleranse overfor nye inngrep. Bruken av området til friluftsliv er begrenset. I følge konsekvensutredningen vil forholdene for lokal ørretstamme i Flåtavatnet og elva ned til Berdalsvatnet bli bedre med overføring av Botnavatnet N til Dalvatnet. NVE mener Botnavatnet N er godt egnet som reguleringsmagasin med sin beliggenhet og relativt små negative virkninger av reguleringen. NVE påpeker viktigheten av at det blir lagt stor vekt på landskapstilpasning av de tekniske anleggene gjennom detaljplanleggingen.
2.2.11 Alternativ 2000
Alternativet er utarbeidet av Vernegruppa for Saudavassdragene. Hordaland fylkeskommune, DN og NJFF aksepterer en utbygging som ikke går utover dette alternativet.
Alternativet er beregnet å gi ca. 390 GWh/år ny kraft utover produksjonen i alternativ Plan-0 Opprusting, og til en gjennomsnittspris på 2,31 kr/kWh. Alternativet inkluderer bygging av Dalvatn N kraftverk som er beregnet å gi en netto produksjonsøkning på 131 GWh/år til 2,71 kr/kWh.
Søker mener bygging av Dalvatn N kraftverk etter alternativ 2000 gir negativ nåverdi med de prisbaner søker legger til grunn, dvs. at kraftverket er bedriftsøkonomisk ulønnsomt.
NVE legger til grunn at alternativ 2000 gir vesentlig mindre bidrag til økt effekt og kraftproduksjon enn Plan-97 redusert for Vaulo og Saltåna. Det må også legges vekt på søkers vurdering av lønnsomheten i deler av prosjektet.
2.2.12 Energimessige forhold - kraftbalansen
Elforbruket i Norge har de siste årene steget sterkere enn tilgangen på ny produksjonskapasitet. Dette har ledet til at vi etter hvert har fått et klart underskudd i kraftbalansen, også om vi regner i år med normale nedbørsforhold. I dag er produksjonssystemet utbygget til en midlere årlig elproduksjonsevne på 119 TWh, mens forbruket, korrigert til normale temperaturforhold, er i størrelsesorden 125 TWh.
NVE legger til grunn at kraftforbruket i alminnelig forsyning vil fortsette å øke, men at energieffektivisering og overgang til vannbåren varme basert på varmepumper, bioenergi og gass vil redusere strømforbruket til oppvarming og dermed bidra til at den totale økningen blir lavere enn gjennomsnittet for de siste 10 år. Veksten vil hovedsakelig tilligge faktorer som vekst i velstandsutvikling og demografiske forhold. Selv en beskjeden vekst i forbruket av elektrisk kraft vil overgå gjennomsnittlig årlig produksjonstilvekst de siste 10 år.
Vannkraftproduksjonen avhenger av variasjoner i tilsiget, og kan variere +/- 25 % i forhold til middelproduksjonen. I tørrårssituasjoner kan den totale elkraftproduksjonen bli så lav som rundt 90 TWh, og dette vil innebære en problematisk forsyningssituasjon. En del av gapet mellom tilvant forbruksnivå og innenlandsk kraftproduksjon kan dekkes ved import, men vi vil ikke kunne unngå betydelige forbruksreduksjoner - inntil ca 15 TWh - i ekstreme tørrår slik overføringssystemet er utbygget i dag. I tørrår vil kraftprisene øke sterkt, da forbruksreduksjonene i et markedsbasert kraftsystem forutsettes å skje gjennom økte priser.
Eksisterende forbindelseslinjer mot utlandet representerer en importkapasitet på omtrent 3 500 MW, som representerer en teoretisk importmulighet på i størrelsesorden 30 TWh på årsbasis. Men siden tørrår sannsynligvis vil inntreffe samtidig i Sverige og Norge, vil ikke importkapasiteten over svenskegrensen bli fullt utnyttet. Dette vil innebære at våre importmuligheter i ekstreme tørrårssituasjoner vil reduseres til under 20 TWh.
Øket importkapasitet vil kunne avhjelpe situasjonen i tørrår. Tidligere planer om to kabelforbindelser mot Tyskland er imidlertid skrinlagt, så mot kontinentet er nå bare planen om kabel til Nederland fortsatt aktuell. I tillegg foreligger det planer om kabelforbindelse mot England. Selv om begge disse kabelforbindelsene legges, er vi likevel langt fra å kunne opprettholde normalt forbruk i tørrår. I tillegg ser det generelt ut til å være betydelige problemer med å få etablert slike kabelforbindelser.
Stortinget har gitt sin tilslutning til målet om utbygging av 3 TWh vindkraft innen 2010, og det forutsettes at det er politisk vilje til oppfølging med tilstrekkelige økonomiske støtteordninger for å få dette til. Erfaringen med vindkraft så langt er imidlertid at det også i disse sakene er betydelige konflikter med miljø, landskap og arealbruk. Sammen med konflikter med forsvarsinteresser vil dette medføre at det kan bli svært vanskelig å nå målsettingen for vindkraft.
Bygging av gasskraftverk vil bedre kraftbalansen. Selv om det er gitt konsesjon for til sammen 12 TWh gasskraft fordelt på tre produksjonssteder, ser vi få tegn til snarlig realisering av prosjektene. Faktorer som bidrar til dette er usikkerhet omkring fremtidige CO2-avgifter, og ikke minst mulighetene og kostnadene for gasskraft uten CO2-utslipp.
OED har bedt Oljedirektoratet og NVE om å vurdere tekniske og økonomiske sider ved å forsyne deler av energiforbruket på sokkelen med kraft fra land. Målet med dette er å fase ut dagens gassturbiner på innretningene. Disse har lav virkningsgrad, og det forventes med dette mulighet for betydelig reduksjon i utslipp av CO2 og NOx fra olje og gassvirksomheten. Substituerbart energiforbruk på sokkelen antas å ligge i området 4-7 TWh, med sterkt varierende tiltakskostnad fra felt til felt. Det er klart at en overgang til kraft fra land vil bidra til å svekke landets energibalanse. Det er imidlertid for tidlig å konkludere med at elektrifisering av sokkelen vil innvirke negativt i tørrår. Det vurderes om eksisterende gassturbiner kan beholdes som reserve i tilfelle av driftsforstyrrelser på forsyningen fra land eller som sikring i tørrår.
Det maksimale effektforbruket varierer fra år til år, blant annet som følge av endringer i varmebehovet på grunn av temperaturvariasjoner, og som følge av pris på el i forhold til andre energibærere som olje og ved. Selv om total installert effekt i det norske produksjonsapparatet er ca. 27 900 MW, vil den faktisk tilgjengelige produksjonen vinterstid være betydelige lavere. De siste to vintrene (2000/2001 og 2001/2002) har maksimal tilgjengelig vintereffekt vært vel 24 500 MW. Den maksimale effektbelastningen i Norge noensinne er 23 050 MW og skriver seg fra 5. februar 2001. Tar vi hensyn til et reservekrav på om lag 1000 MW og at faktisk tilgjengelige kapasitet reduseres utover vinteren, er effektspørsmålet en utfordring. Økt produksjonskapasitet vil bedre denne situasjonen. Informasjonsvirksomhet i spesielt vanskelige perioder for å utnytte forbrukselastisiteten kan også bedre situasjonen noe.
Med de forutsetninger som er lagt til grunn foran vil en fortsatt restriktiv holdning til ny produksjonskapasitet føre til en vesentlig forverring av kraftbalansen, økte priser, øket sårbarhet i tørrår og økt risiko for effektproblemer i høylastperioder.
St.meld. nr. 37 (2000-2001) Om vasskrafta og kraftbalansen legger opp til en restriktiv holdning til nye store vannkraftprosjekter og at urørte vassdrag skal forbli urørt. Det er likevel framhevet at vannkraft skal være en viktig ressurs for kraftfornying. Det er også lagt vekt på en bedre utnyttelse av allerede utbygde vassdrag ved opprustinger og utvidelser.
Etter NVEs syn er det nødvendig at hensynet til kraftbalansen og framtidig leveringssikkerhet tillegges vesentlig vekt ved vurderingen av nye prosjekter.
2.3 NVEs konklusjon
2.3.1 Generelt
Søknaden gjelder opprusting og utvidelse av tidligere utbygging i Sauda og omfatter ny konsesjon for eksisterende reguleringer samt overføring av nye nedbørfelt og nybygging/ombygging av flere kraftstasjoner. Full utbygging vil gi en samlet produksjon på 2160 GWh som er en økning på 1120 GWh. Kostnaden for ny kraft er beregnet til 1,98 kr/kWh.
Det er et økende gap mellom produksjon og forbruk i Norge, og det er knyttet betydelig usikkerhet til innfasing av alternative energikilder og importmuligheter. NVE legger vekt på at prosjektet innebærer en vesentlig bedre utnyttelse av tidligere utbygde vassdrag og at overføring av nye vassdrag bidrar til effekt- og energitilgang som vil ha vesentlig betydning for kraftoppdekningen.
I Stortingsmelding 37 og ved behandlingen av denne er det fremhevet at det skal tas økt hensyn til miljø i forvaltningen av vannkraftressursene. Det er samtidig fremhevet at ny vannkraft kan bidra betydelig til kraftfornying og kraftoppdekning med vekt på opprusting/utvidelsesprosjekter.
NVE er klar over de store verdiene for miljø og friluftsliv som er knyttet til Skaulenområdet og indre Etnefjell. De omsøkte planene vil imidlertid ikke medføre inngrep inne i Skaulenområdet, men medføre små tekniske inngrep i randsonen, som allerede er preget av noen tekniske inngrep. Virkningene kan i stor grad reduseres ved minstevannføring og andre avbøtende tiltak. Langfossen i Etne, som er vernet i sommermånedene, er et viktig landskapselement med store miljømessige verdier.
NVE legger også vekt på at man gjennom verneplanen for vassdrag har sikret viktig urørt vassdragsnatur i området, som Hamrabø- og Etnevassdraget.
En videre utbygging vil bety økt aktivitet, inntekts- og fremtidsmuligheter for regionen, jf. uttalelse fra Sauda kommune.
NVE viser til vurderinger gjort ovenfor og har følgende konklusjoner for de ulike elementene i søknaden fra Saudaprosjektet.
2.3.2 Storelvvassdraget
NVE mener det er hevet over tvil at fordelene med videreføring av eksisterende reguleringer i Storelvvassdraget langt overstiger skader og ulemper, og at det derfor bør gis ny konsesjon til eksisterende reguleringer.
NVE mener at det ikke er påvist negative konsekvenser av betydning ved overføring av Istjørna til Nedre Sandvatnet, overføring av bekken fra Tindatjørn til tilløpstunnelen til nytt Dalvatnet N kraftverk, og overføring av Skarvåna, Liabekken, Breidkvamselva og Raundalsbekken til tilløpstunnelen til nytt Sønnå H kraftverk. NVE anbefaler derfor at det gis tillatelse til disse overføringene.
2.3.3 Slettedalselvi
Overføring av Slettedalselvi til Nyggjelebeitevatnet gir forholdsvis stor kraftmengde til gunstig utbyggingskostnad, og NVE mener at dette mer enn oppveier miljøulempene. NVE anbefaler derfor at det gis tillatelse til overføringen.
2.3.4 Reinsvatnet N
NVE anbefaler at det gis tillatelse til overføringen av Reinsvatnet N til Øvre Sandvatnet fordi overføringen gir ny kraft for lav kostnad med små miljøulemper.
2.3.5 Åbødalsvassdraget
NVE viser til at overføringen fra Åbødalen vil gi betydelig kraftmengde til lav utbyggingskostnad og mener at de viktigste miljøulempene kan reduseres gjennom avbøtende tiltak. NVE finner at fordelene er større enn ulempene og anbefaler derfor at det gis tillatelse til overføringen. Det anbefales at overføringstunnelen til Slettedalsvatnet drives fra tverrslag ved Buer på bakgrunn av Sauda kommunes anbefaling.
2.3.6 Lingvang- og Tengesdalsvassdraget
Overføring av Lingvang- og Tengesdalsvassdraget gir en betydelig kraftmengde til lav utbyggingskostnad. Viktige verdier i tilknyting til Lingvangselva og Tengesdalselva kan tas vare på ved slipp av minstevannføring. NVE mener derfor at fordelene er større enn samlede skader og ulemper og går inn for at overføringene tillates.
2.3.7 Maldalselva og Sagelva
Overføring av Maldalselva og Sagelva gir en betydelig kraftmengde til lav utbyggingskostnad. NVE vurderer ulempene til å være små sammenlignet med fordelene dersom det gjennomføres avbøtende tiltak i Sagelva. NVE anbefaler derfor at overføringene tillates.
2.3.8 Nordoverføringen
NVE mener det er så store interesser knyttet til Langfossen når det gjelder opplevelsesverdi og turisme at Vaulovassdraget med Langfossen ikke bør utnyttes til kraftproduksjon i noen del av året. NVE vil heller ikke anbefale overføring av Saltåna av hensyn til inngrepsfrie naturområder i indre Etnefjell og karakteren av urørthet i området ved Vaulovassdraget og Saltåna. Etter en samlet vurdering av fordeler og ulemper mener NVE at det bør gis tillatelse til den resterende del av nordoverføringen som er en forutsetning for byggetrinn 2. NVE forutsetter at det gjennom detaljplanleggingen legges vekt på naturtilpasning av fysiske konstruksjoner og minimalisering av konflikter med turiststien som passerer Simlebu. Likeledes forutsettes at det slippes minstevannføring i Slettedalselva og Sagelva for å avbøte de viktigste miljøulempene.
2.3.9 Øvrige tillatelser
NVE anbefaler at det blir gitt konsesjon til den omsøkte damhøyden på 46 m ved Botnavatnet N og omsøkte reguleringsgrenser. Dersom søker finner det optimalt med en lavere damhøyde og en eventuell annen damkonstruksjon forutsetter NVE at dette avklares i den videre prosessen.
NVE anbefaler videre at det gis tillatelse etter vannressursloven til utbygging av planlagte kraftverk og tillatelse etter industrikonsesjonsloven til nødvendige erverv og bruksrettskonsesjoner til nødvendige fallrettigheter.
NVE anbefaler at det gis tillatelse etter oreigningsloven til å ekspropriere nødvendige grunn og rettigheter som ikke omfattes av reguleringstillatelsen. Det anbefales også at det gis tillatelse til allmannastevning og forhåndstiltredelse.
2.3.10 Tilleggsfelter til Plan-97
Utover Reinsvatnet N har ikke søker ønsket overføring av tilleggsfeltene til Plan-97. Dette gjelder Flesåna, Ekkjeåna, Moringdalselva og noen felter til nordoverføringen. NVE viser til vurderingene ovenfor og anbefaler at det ikke gis tillatelse til disse overføringene.
2.3.11 Kraftproduksjon og kostnader
NVEs anbefaling med forslag til minstevannføringer vil gi en total produksjon på ca. 2000 GWh/år hvorav ca. 960 GWh/år ny kraft. Utbyggingskostnaden for ny kraft utover ren opprusting av eksisterende anlegg er beregnet til ca. 2,10 kr/kWh.