St.prp. nr. 55 (2004-2005)

Om samtykke til å sette i kraft en protokoll til endring av skatteavtalen med tilhørende protokoll mellom Norge og Sveits av 7. september 1987, undertegnet i Oslo den 12. april 2005

Til innholdsfortegnelse

3 Bemerkninger til de enkelte artiklene

Artikkel 1 inneholder oppdatering av den gjeldende overenskomstens artikkel 2 med hensyn til hvilke skatter som omfattes av overenskomsten. Endringene er en følge av at noen av de norske skattene ikke lenger finnes. Det er ingen endringer med hensyn til hvilke sveitsiske skatter som skal omfattes av overenskomsten.

Artikkel 2inneholder definisjonen av «internasjonal fart». Denne bestemmelsen er en følge av endringen i artikkel 8 i den gjeldende overenskomsten, se kommentarene til artikkel 3 nedenfor.

Artikkel 3Artikkel 8 punkt 1 i den gjeldende overenskomsten bestemmer at inntekt som et foretak har av skipsfart og luftfart bare skal skattlegges i den stat der den virkelige ledelse for foretaket har sitt sete. Endringen av artikkel 8 i den gjeldende overenskomsten innebærer at inntekt av skipsfart og luftfart bare skal skattlegges i den stat hvor foretaket som mottar inntekten er hjemmehørende. I de fleste tilfellene gir de to modellene det samme skattemessige resultatet, men etter norsk syn er en bostedsregel lettere å praktisere i tilfeller hvor det ikke er helt klart i hvilken stat foretakets virkelige ledelse har sitt sete.

Videre er bestemmelsen som skal anvendes i forhold til inntekter som oppebæres av SAS-konsortiet, flyttet fra den gjeldende protokollens punkt 2 og tatt inn som et nytt punkt 3 i overenskomstens artikkel 8. Etter denne bestemmelsen er det kun den del av inntekten som tilfaller den norske interessent (SAS Norge ASA) og som står i forhold til i SAS Norge ASAs andel av SAS-konsortiet som etter denne avtale er unntatt fra skatt i Sveits.

Artikkel 4 gjelder skattlegging av dividender. Etter overenskomstens artikkel 10 punkt 1 kan dividender skattlegges i den kontraherende stat hvor aksjonæren er bosatt. De samme inntektene kan dessuten skattlegges i den stat hvor selskapet som utdeler dividendene er hjemmehørende (kildestaten). Skattesatsen som kildestaten kan benytte er begrenset til 15 prosent. I gjeldende overenskomst er det fastsatt at kildeskattesatsen skal reduseres til 5 prosent når dividendene utbetales til et selskap som direkte innehar minst 25 prosent av kapitalen i det utdelende selskap og selskapet er den virkelige rettighetshaveren til dividendene. I protokollen er det ikke gjort endringer i den generelle kildeskattesatsen på 15 prosent, men skattesatsen er redusert til null når et selskap direkte innehar minst 20 prosent av kapitalen i det selskapet som deler ut dividendene.

I tillegg er det til overenskomstens artikkel 10 punkt 3 gjort unntak fra bestemmelsen om kildeskatt når dividenden er oppebåret av og rettmessig tilkommer regjeringen i en av de kontraherende stater. «Regjeringen i en kontraherende stat» omfatter blant annet Norges Bank og Petroleumsfondet. Det er også tatt inn i protokollen at de kompetente myndigheter til enhver tid kan avtale at dividender som mottas av et offentligrettslig organ eller en institusjon som helt eller hovedsakelig er eid av en de kontraherende staters regjeringer, skal være unntatt fra kildeskatt.

Artikkel 5inneholder en endring av overenskomstens artikkel 13 punkt 3 om at gevinst ved avhendelse av skip eller luftfartøy i internasjonal fart bare skal kunne skattlegges i den staten hvor det foretak som oppebærer gevinsten er hjemmehørende. Endringen er en følge av endringen av bestemmelsen om beskatning av fortjeneste fra skipsfartsvirksomhet, se kommentarene til artikkel 3.

I artikkel 6 er det tatt inn endringer til overenskomstens artikkel 15 punkt 3 om lønnsinntekter for arbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart. Endringen innebærer at slike lønnsinntekter skal beskattes i rederens hjemstat og er en følge av de øvrige endringer i beskatningen av skipsfartsinntekter, se kommentarene til artiklene 3 og 5. Lønnsinntekter opptjent ombord på skip som er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister skal imidlertid bare skattlegges i den stat hvor arbeidstakeren er bosatt.

Videre er bestemmelsen som skal anvendes i forhold til lønnsinntekter for arbeid utført om bord i et luftfartøy drevet i internasjonal fart av SAS-konsortiet, flyttet fra punkt 2 i den gjeldende protokollen og tatt inn som et nytt punkt 4 i overenskomstens artikkel 15. Etter denne bestemmelsen skal slike inntekter bare skattlegges i den stat hvor arbeidstakeren er bosatt.

I artikkel 7 er det endringer til overenskomstens artikkel 22 punkt 3 om formue som tilhører et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat som består i skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy. Endringen er en følge av den nye utformingen av beskatningen av skipsfartsinntekter, se kommentarene til artiklene 3 og 5 ovenfor.

Artikkel 8 inneholder nye regler om fremgangsmåten til unngåelse av dobbeltbeskatning. Norge benytter kreditmetoden som metode for unngåelse av dobbeltbeskatning, mens Sveits som hovedregel bruker unntaksmetoden. Dette innebærer at Norge, overfor personer bosatt i Norge, kan skattlegge en inntekt også når det av avtalens materielle bestemmelser fremgår at inntekten kan skattlegges i Sveits. Norge må imidlertid i den utlignede skatt på den inntekten som kan beskattes Sveits, gi fradrag for den skatt som er betalt i Sveits på inntekten, jf. punkt 1 a) i artikkel 8.

For de inntekter som i henhold til avtalen er forbeholdt Sveits å skattlegge, skal det i Norge brukes den alternative fordelingsmetode. I punkt 1 b) er det således fastsatt at i den utstrekning en person bosatt i Norge mottar inntekter som i henhold til noen bestemmelser i overenskomsten er unntatt fra beskatning i Norge, så kan inntekten likevel medregnes i beskatningsgrunnlaget, og at det i den beregnede skatten gis et fradrag som tilsvarer den samlede norske skatten som faller på den sveitsiske delen av inntekten. Fradraget i norsk skatt skal altså skje med et beregnet beløp, uavhengig om dette beløpet er høyere eller lavere enn det beløpet som faktisk er betalt i Sveits.

I artikkel 9 er det tatt inn en tidsfrist til overenskomstens artikkel 25 punkt 1 om gjensidige overenskomster. Tidsfristen bestemmer hvor lenge det er anledning til å ta opp en sak om dobbeltbeskatning som skattyter mener er i strid med overenskomsten. Fristen er i samsvar med OECD-mønsteret og er satt til tre år etter den første underretningen om tiltak som medfører beskatning i strid med avtalen.

I artikkel 10 er det tatt inn endringer som utvider overenskomstens artikkel 26 om utveksling av opplysninger. Artikkel 26 punkt 1 bokstav a) er den generelle hovedregelen om utveksling av opplysninger. Den følger OECD-mønsteret og omfatter i prinsippet alle former for utveksling. Utveksling av opplysninger etter punkt 1 bokstav a) kan brukes for å gjennomføre bestemmelsene i selve skatteavtalen.

Artikkel 26 punkt 1 bokstavene b) og c) inneholder spesialbestemmelser om utveksling av opplysninger i særlige tilfeller. Begge disse bestemmelsene omfatter kun utveksling på anmodning og i motsetning til punkt 1 a), kan utveksling av opplysninger etter punkt 1 bokstavene b) og c) brukes for å gjennomføre bestemmelsene i intern lovgivning.

Punkt 1 b) gjelder for opplysninger om holdingselskaper, mens punkt 1 c) regulerer skattesviktilfellene. Bestemmelsene om holdingselskaper og skattesvik i artikkel 26 suppleres av et nytt punkt C 5 til gjeldende protokoll til overenskomsten. Her er blant annet tatt inn definisjoner av holdingselskap og skattesvik.

Bestemmelsene i protokollen om utveksling av opplysninger i skattesviktilfellene suppleres av en forhandlingsprotokoll som omhandler hvilke rutiner som skal følges i henholdsvis Sveits og Norge i forbindelse med innhenting og utveksling av opplysninger i saker om skattesvik. Forhandlingsprotokollen inngår ikke som en integrert del av protokollen. Som vedlegg 2 er forhandlingsprotokollen tatt inn på engelsk med en norsk uoffisiell oversettelse.

Artikkel 11Skatteavtalen regulerer ikke trekk på forskuddsstadiet. Statene kan derfor velge å holde tilbake kildeskatt etter den fulle sats som følger av intern lovgivning. Hvis skatteavtalen anviser at en inntekt i kildestaten skal unntas fra beskatning i kildestaten eller skattlegges der med en lavere sats enn den som følger av de interne reglene, må overskytende kildeskatt i så fall refunderes i ettertid. Det er tatt inn en ny artikkel 28 i overenskomsten om slik refusjon av kildeskatt på dividender, renter og royalty.

På grunn av den nye artikkel 28 er det i artikkel 12 bestemt at etterfølgende artikler i overenskomsten skal nummereres på nytt.

Artikkel 13 tar for seg endringer i protokollen til gjeldende overenskomst. Punktene A og B i protokollen omhandler opprettinger på grunn av flytting eller bortfall av bestemmelser. Punkt C i protokollen er omhandlet ovenfor, se artikkel 10.

Artikkel 14 inneholder bestemmelser om ikrafttredelse. Statene skal underrette hverandre når de nødvendige konstitusjonelle krav for at overenskomsten kan tre i kraft er oppfylt. Overenskomsten trer i kraft på datoen for den siste av disse underretninger. Overenskomsten vil få virkning i begge stater fra og med det inntektsår som begynner på eller etter den første dagen i det kalenderår som følger etter det året da overenskomsten trer i kraft.

Punkt 2 underpunkt b) inneholder en særbestemmelse om kildeskatt på dividender. Her fremgår det at den reduserte skattesatsen på dividender som er foreslått, se artikkel 4 ovenfor, skal gjelde for utbytte som er utbetalt i 2005. Anvendelsen av den lavere skattesatsen skal bare gjelde hvis den nye protokollen trer i kraft i løpet av 2005. Den reduserte satsen for 2005 skal derfor ikke anvendes på utbetalingstidspunktet, men de selskapene som er berettiget til en lavere sats etter denne bestemmelsen, må i ettertid søke om refusjon av den overskytende kildeskatten.