2 Nærmere om forordningen

Det har innenfor den internasjonale luftfartsorganisasjonen ICAO (International Civil Aviation Organization) lenge vært arbeidet for å komme fram til ensartede regler for erstatningsutbetaling i forbindelse med flyulykker, og den 28. mai 1999 ble en ny konvensjon om innføring av visse ensartede regler om internasjonal luftbefordring vedtatt i Montreal (Montrealkonvensjonen). Montrealkonvensjonen, som fastsetter nye internasjonale regler om erstatningsansvar ved luftfartsulykker, erstatter reglene i Warszawakonvensjonen fra 1929 og senere endringer av den. Bakgrunnen for rådsforordning (EF) nr. 889/2002, som endrer rådsforordning (EF) nr. 2027/97, er ønsket om å foreta en tilpasning av fellesskapets lovgivning med Montrealkonvensjonen.

I rådsforordning (EF) nr. 2027/97 er luftfartsselskaper ansvarlige for et beløp på inntil 100 000 SDR (ca. 1 mill. kroner), uansett skyld, dersom en passasjer forulykker eller blir skadd på legeme eller helbred ved en ulykke. For skader utover dette beløpet kan selskapet avvise eller begrense sitt ansvar hvis de beviser at selskapet og dets ansatte har tatt alle nødvendige forholdsregler for å unngå skaden, eller det var umulig for selskapet eller dets ansatte å ta slike forholdsregler.

Montrealkonvensjonen innfører en ordning med ubegrenset erstatningsansvar der en flypassasjer kommer til skade eller dør.

Endringene i rådsforordning (EF) nr. 889/2002 vil innebære at også tap av bagasje samt tap ved forsinkelse omfattes av prinsippene i forordningen. Med dette sikres at fellesskapets lovgivning dekker alle vesentlige erstatningsspørsmål som antas å være av relevans og viktighet for passasjerene.

Forordningen skal gjelde fra og med samme tidspunkt som Montrealkonvensjonen trer i kraft.