4 Økonomiske forhold

4.1 Økonomiske nøkkeltall

I tabell 4.1 er gitt et utdrag av Postbankens regnskap og balanser for hhv. 1997 og 1998:

Postbanken hadde i 1998 et driftsoverskudd på 127 mill. kroner mot 501 mill. kroner i 1997. Resultatet i 1998 tilsvarte en egenkapitalavkastning før skatt på 3,3 pst. Resultatutviklingen i 1998 var preget av utviklingen i rentebildet og aksjekursene. Dette har gitt en betydelig inntektsreduksjon både i form av kurstap og ved reduserte netto renteinntekter. Bankens samlede inntekter var i 1998 på 3011 mill. kroner. Dette var 455 mill. kroner lavere enn i 1997.

Postbanken hadde ved utgangen av 1998 en egenkapital på 3,8 mrd. kroner. Hele Postbankens egenkapital bestod pr. 1.1.1999 av kjernekapital. Banken har ikke fått kapitaltilførsel fra eier siden etableringen i 1995.

Postbanken hadde ved utgangen av 1998 en kapitaldekning på 11,8 pst. Den norske Bank og Kreditkassen hadde til sammenligning en kapitaldekning på hhv. 9,8 og 10,7 pst. på samme tidspunkt.

Postbanken er underlagt de samme krav til kapitaldekning som andre norske banker. Disse kravene bygger på internasjonale retningslinjer og fastsetter at bankens ansvarlige kapital skal utgjøre minst 8 pst. av det risikovektede beregningsgrunnlaget. Det siste skal ta hensyn til så vel kredittrisiko som markedsrisiko i en banks aktivaposter. Av dette skal kjernekapitaldekningen utgjøre minst halvparten, 4 pst. I revidert nasjonalbudsjett 1998 har regjeringen gått inn for en skjerping av kravene til kjernekapitaldekning i finansinstitusjoner dersom kjernekapitaldekningen kommer under 7 pst., jf. St.meld. nr. 2 (1997-98), kap. 6.1.

4.2 Grunnlaget for fastsetting av åpnings­balanse for Postbanken AS

En omdanning av Postbanken fra særlovselskap med begrenset ansvar (BA) til statsaksjeselskap forutsettes å skje ved at Postbanken BAs eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres som en helhet til Postbanken AS i forbindelse med stiftelsen av aksjeselskapet, og som vederlag erverver staten samtlige aksjer i det nye aksjeselskapet. Staten gir derved ikke fra seg verdier ved omdanningen til aksjeselskap.

Aksjelovgivningen, forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven og regnskapsloven inneholder regler av betydning for stiftelse av forretningsbanker. Når det gjelder stiftelsen av Postbanken AS, er det lagt til grunn at denne skal skje etter reglene om stiftelse av aksjeselskaper i aksjeloven av 4. juni 1976 nr. 59 kap. 2, og ikke etter stiftelsesreglene i den nye aksjeloven, jf. overgangsreglene i aksjeloven av 1997 § 21-2 nr. 23, som er foreslått endret i Ot.prp. nr. 43 (1998-99) Om lov om endringer i regnskapsloven m.v. For nærmere omtale vises til kap. 3.1 i Ot.prp. nr. 53 (1998-99) Om lov om omdanning av Postbanken BA til aksjeselskap. Samferdselsdepartementet legger til grunn at det er stiftelsesreglene for private aksjeselskaper i 1976-loven som kommer til anvendelse.

Når selskapet stiftes med innskudd av andre formuesmidler enn penger, og mot vederlag i aksjer, skal det før selskapet kan registreres i Foretaksregisteret foreligge en uttalelse fra revisor om at avtalen ikke strider mot bestemmelsen om at formuesverdiene ikke kan overtas til en høyere verdi enn det verdiene antas å kunne føres opp med i selskapets balanse (aksjeloven av 1976 § 2-9 annet ledd, jf. § 2-4 tredje ledd). Uttalelsen skal avgis på bakgrunn av en fullstendig åpningsbalanse for selskapet.

Postbankens fordringer og eiendeler består i det alt vesentlige av finansielle poster. Den regnskapsmessige vurderingen av disse er regulert i og i medhold av regnskapsloven.

Ved omdanning av Postbanken til aksjeselskap skjer det ingen endring i eierforholdet til banken. Samferdselsdepartementet legger derfor til grunn at overføringen til Postbanken AS skal gjennomføres regnskapsmessig til balanseførte verdier (kontinuitet).

Egenkapitalens størrelse og sammensetning

Postbanken har fortsatt en betydelig rente- og kursrisiko knyttet til plasseringer i fastrentepapirer og egenkapitalinstrumenter. Bankens eksponering mot finansiell markedsrisiko er også den viktigste forklaringen på det svake resultatet i 1998. Gjennom utlånsvekst har likevel balansestrukturen blitt systematisk endret i siste fireårsperiode. Bankens kapitaldekning er i samme periode halvert.

Det er fortsatt en strategisk målsetting å øke bankens utlån. Målsettingen om dette forutsetter at banken har nødvendig tilgang på kapital.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at behovet for endring i balansestruktur og tilhørende kapitalbehov vil være upåvirket av omdanningen til aksjeselskap. Departementet foreslår i tråd med dette at Postbanken AS, som er en direkte videre­føring av tidligere virksomhet, får med seg den bokførte egenkapitalen i ny organisasjonsform.

Postbanken BAs egenkapital ved utgangen av 1998 bestod av (mill. kroner):

Postbanklovens § 4-2 angir at Postbanken BA skal ha grunnfond, reservefond og fond for generelle reserveavsetninger til dekning av framtidige tap på utlån, garantier m.v. For reservefondet gjelder at det skal foretas bundne avsetninger til fondet utgjør 50 pst. av grunnfondskapitalen.

Ved ny regnskapslov, jf. lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v., er bestemmelsene om balanseføring av egenkapital i selskapsregnskapet endret. Loven skiller mellom "innskutt egenkapital", som splittes i selskapskapital og overkursfond, og "opptjent egenkapital”, som består av fond for vurderingsforskjeller og annen egenkapital.

Bestemmelsene om reservefond er opphevet gjennom ny regnskapslov, og de tidligere avsetningene skal deles mellom overkursfondet og annen egenkapital. Ved fristillingen av Postbanken i 1993 ble banken tilført et reservefond (250 mill. kroner) og fond for generelle reserveavsetninger (300 mill. kroner) ut over grunnfondsbevilgningen. Ved sammenslåingen med Postgiro i 1995 ble det tilført ytterligere midler til reservefondet (75 mill. kroner). Dette innebærer at 625 mill. kroner av reservefondet kan føres til overkursfondet, mens de resterende 446 mill. kroner føres som annen egenkapital.

Investeringer i datterselskap som konsolideres skal vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Dette innebærer bl.a. at resultat­andel fratrukket utbytte skal tillegges investeringen, og at inntektsført resultatandel ut over utbytte skal avsettes til fond for vurderingsforskjeller. Bestemmelsen innebærer at Postbankens investeringer i datterselskap øker med 2 mill. kroner.

Basert på Postbankens balanse ved utgangen av 1998 vil egenkapitalen i et Postbanken AS være (mill. kroner):

Som redegjort for i kap. 4.2, er det forutsatt regnskapsmessig kontinuitet ved omdanning fra særlovselskap til heleid statlig aksjeselskap. Det foreslås med utgangspunkt i dette en tilnærmet videreføring av kapitalstrukturen i Postbanken BA ved omdanningen til aksjeselskap. Grunnfondskapitalen i Postbanken BA, 2100 mill. kroner, foreslås i tråd med dette omgjort til aksjekapital i forbindelse med etableringen av Postbanken AS.

4.3 Åpningsbalanse

Aksjeloven av 1976 setter som nevnt i kap. 4.2 krav til at det ved stiftelsen skal foreligge en åpningsbalanse. Åpningsbalansen skal være revidert.

Basert på tall pr. 1.1.1999 ville åpningsbalansen til Postbanken AS se slik ut (mill. kroner):

Det vil bli foretatt en fullstendig regnskapsmessig avslutning i henhold til aksjelov og god regnskapsskikk som utgangspunkt for fastsettelse av bokførte verdier i den endelige åpningsbalansen. Valgt revisor for Postbanken AS må endelig bekrefte nettoverdi benyttet som tingsinnskudd og fordeling på de enkelte regnskapsposter.