2 Postbankens virksomhet
2.1 Postbankens rolle og virksomhet
Postbanken er Norges fjerde største bank, og landets største personkundebank. Banken hadde i 1998 en gjennomsnittlig forvaltningskapital på vel 71 mrd. kroner. Grunnlaget for bankens virksomhet er å sikre et reellt bankalternativ for personkunder og små og mellomstore bedrifter i hele landet. I tillegg til ordinær bankvirksomhet rettet mot person- og bedriftskunder, er betalingsformidling en hovedvirksomhet.
Postbanken drives etter forretningsmessige prinsipper. I tråd med de intensjoner som ble lagt til grunn ved etableringen av banken, jf. St.prp. nr. 38 (1993-94) Om fusjon mellom Postgiro og Norges Postbank, er banken i det alt vesentlige underlagt bestemmelsene i banklovgivningen og i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner av 10. juni 1988 nr. 40 (finansieringsvirksomhetsloven). Banken er pålagt å holde en lav risikoprofil i alle deler av virksomheten.
Postbanken har tradisjonelt hatt en spesielt sterk stilling innenfor sparing i personkundemarkedet. Banken hadde en markedsandel på 16 pst. av innskudd fra personkunder ved utgangen av 1998. Markedsandelen på utlån til boligformål var på samme tidspunkt om lag 8,5 pst. Innenfor bedriftsmarkedet er Postbankens utgangspunkt en stor kundebase basert på bankens sterke stilling innenfor betalingsformidlingen. Om lag 50 pst. av landets bedrifter har et kontoforhold til Postbanken, men bare et fåtall bruker Postbanken som sin hovedbankforbindelse.
På betalingsformidlingssiden er Postbanken og Bankenes Betalingssentral (BBS) de to store aktørene. Postbanken hadde ved utgangen av 1998 en markedsandel innen betalingsformidling på ca. 30 pst.
Postbanken hadde ved utgangen av 1998 to datterselskaper: Postbanken Verdipapirfond AS (etablert i 1995) og Postbanken Eiendomsmegling AS (etablert i 1997). Banken ønsker å etablere et livsforsikringsselskap som nytt datterselskap og har søkt myndighetene om konsesjon for dette.
Postens ekspedisjonsnett er samtidig Postbankens filialnett. Postbanken har ifølge Postbankloven plikt og enerett til å tilby sine grunntjenester i hele Postens nett. Grunntjenestene omfatter åpning av konti samt innskudd til og uttak fra konti. Dette innebærer at Postbanken har et tilbud av nevnte tjenester i alle landets kommuner. I om lag 1/3 av kommunene er Postbanken den eneste banken eller en av to banker. Postbanken har i tillegg egne kundesentre i alle landets fylker og har i løpet av de siste årene også utviklet en landsdekkende telefonbanktjeneste. Banktjenester over internett ble introdusert i 1998.
Postbanken har gjennomført betydelige tilpasninger for å møte økende konkurranse fra andre aktører og for å opprettholde sin posisjon som en betydelig aktør i finansmarkedet. Fokus er særlig rettet mot styrking av salgsapparatet, reduksjon av kostnadsnivå, inntjening på betalingsformidling og risikohåndtering knyttet til bankens balansestruktur.
Bankens arbeidskraft er redusert med ca. 800 årsverk i løpet av de siste tre årene. Av dette er 109 årsverk knyttet til skifte av arbeidsgiver i forbindelse med virksomhetsoverdragelse. Banken hadde ved utgangen av 1998 1551 ansatte. Dette tilsvarer 1481 årsverk. I tillegg kommer 63 ansatte/årsverk i datterselskaper.
Ett av Postbankens særtrekk er at banken har en stor innskuddsmasse, mens utlån utgjør en lavere andel av forvaltningskapitalen enn gjennomsnittet for andre norske banker. En betydelig andel av forvaltningskapitalen er som følge av dette plassert i rentebærende verdipapirer. Dette gjør bankens resultat følsomt overfor endringer i rentenivået. På grunn av betydelig utlånsvekst i 1998 er volumet av slike kortsiktige plasseringer redusert fra 27,4 mrd. kroner til 19,0 mrd. kroner i løpet av 1998.
Postbankens ledelse har lagt stor vekt på å gjøre bankens resultat mindre følsomt overfor renteendringer ved å øke utlånenes andel av balansen.Ved utgangen av 1998 utgjorde samlede utlån om lag 60 pst. av balansen.
2.2 Hovedutfordringer
Postbankens hovedutfordringer er særlig knyttet til følgende forhold:
Postbankens kostnader utgjør en høyere andel av driftsinntektene enn for gjennomsnittet av forretnings- og sparebanker. Dette har bl.a. sammenheng med Postbankens stilling som en tung aktør innenfor betalingsformidling, som er en virksomhet som drives med lavere marginer enn bankdriften for øvrig. Bl.a. er det knyttet høye kostnader til utvikling og drift av teknisk avanserte løsninger. Det høye kostnads-/inntektsforholdet må også ses i sammenheng med at Postbanken er en innskuddsbank for småsparere, og at utlånsvirksomheten i stor grad er konsentrert om lavrisiko boliglån hvor marginene er lavere enn i de fleste andre utlånssegmenter.
Bankens aktivaside er fortsatt sammensatt slik at banken er utsatt ved endringer i rentenivået.
Reduksjon av kostnader og bedring av lønnsomheten i tradisjonell bankvirksomhet og betalingsformidling er viktige utfordringer for banken.
I en situasjon med sterk konkurranse og fallende marginer må banken legge stor vekt på reduksjoner i de tunge kostnadselementene. Dette dreier seg særlig om kostnader knyttet til distribusjonen av bankens tjenester og til videreutvikling av bankens teknologiske løsninger.
Postbanken er en tung aktør i betalingsformidlingsmarkedet. Betalingsformidling er en virksomhet med høye faste kostnader, der stort volum er en forutsetning for å oppnå lave enhetskostnader og dermed en gunstig konkurranseposisjon. Den teknologiske utviklingen, spesielt overgangen til elektronisk betalingsformidling, setter store krav til kostnadseffektive løsninger.
Banken ser det som en særskilt utfordring å sikre tilstrekkelig finansiell styrke til å gjennomføre betydelige IT-investeringer. Utfordringene mht. investeringer på IT-siden kan etter Postbankens egen vurdering vise seg å være like viktige for bankens utvikling som utfordringene knyttet til håndteringen av renterisikoen. Størrelse og samarbeidskonstellasjoner er etter bankens vurderinger viktige forutsetninger for å oppnå tilstrekkelig kostnadsdeling og dermed forsvarlig kostnadsbase.
Postbanken har klare målsettinger om fortsatt utlånsvekst og markedsandeler i utlånsmarkedet. En reduksjon i Postbankens renterisiko som følge av økt utlånsvolum setter imidlertid klare krav til avkastningen på de utlån som skal erstatte verdipapirplasseringen dersom man ønsker å opprettholde en forretningsmessig avkastning på Postbankens totale virksomhet.
Postbankens vurdering er at en normal vekst av utlånsmassen ikke er tilstrekkelig til å løse balanseproblemet på kort sikt, uten å redusere kravene til lønnsomhet eller kredittkvalitet. Ifølge bankens vurderinger ville det vært mer kostnadseffektivt å endre balansesammensetningen gjennom overtagelse av porteføljer fra andre finansinstitusjoner enn gjennom økt utlånsvekst. Banken begrunner dette bl.a. med at oppkjøp av låneporteføljer vil kunne gi mulighet for volumøkning og lønnsomhetsforbedring på bankens kjerneområder samtidig som den finansielle balansen blir mer på linje med andre norske banker.
Stortinget har ved sin behandling av St.prp. nr. 65/Innst. S. nr. 252 (1997-98) gitt Postbanken en generell adgang til å søke tillatelse til å kjøpe finansinstitusjoner og låneporteføljer på linje med andre banker. Regjeringen og Stortinget har også tidligere vurdert en mulig samordning mellom Postbanken og statsbankene, men har ikke funnet dette aktuelt.
Postbanken har et selvstendig ansvar for å løse sine utfordringer, herunder spørsmål om renterisiko og balansestruktur. Som også understreket i St.prp. nr. 65 (1997-98), vil adgangen til å kunne inngå ulike typer samarbeid og allianser, herunder kjøp av andre selskaper, finansinstitusjoner og låneporteføljer, bedre Postbankens muligheter for å løse sine strukturelle utfordringer på forretningsmessig grunnlag. Det er i denne forbindelse viktig at Postbanken har en organisasjonsform som er kjent i markedet, og som muliggjør etablering av løsninger i samarbeid med andre aktører.