4 Luftfartsverkets alternative investeringsforutsetninger

Som det framgår ovenfor gjengis i dette kapittel de vurderinger og forutsetninger som Luftfartsverket har lagt til grunn for sine utredninger, herunder samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske lønnsomhetsberegninger.

4.1 Investeringsrammer

Med bakgrunn i et omfattende behov for utbedrings- og opprustingstiltak, kombinert med knappe investeringsrammer, har Luftfartsverket funnet det viktig å fastsette en minimumsstandard med et realistisk nivå for oppgradering av infrastrukturen på samtlige flyplasser. For alle 28 flyplasser (inkl. helikopterplass på Værøy) har Luftfartsverket beregnet minimum investeringsnivå til totalt 1,5 mrd. kr som forutsettes fordelt over de første 10 år.

En nærmere definert begrenset oppgradering av flyplassene krever 2,6 mrd. kr i investeringer fordelt over 10 år. Forskjeller i forhold til minimum investeringsnivå framgår nedenfor. Investeringsbehov i denne størrelsesorden er antydet i NTP. Full oppgradering med 1200 m rullebane anser Luftfartsverket teknisk/økonomisk realiserbart kun for 10 flyplasser og investeringsbehovet er meget høyt.

EU har under forberedelse en forordning som innebærer strenge krav til tiltak mot terror og sabotasje rettet mot luftfarten. Dersom samme type tiltak skal gjennomføres på alle flyplasser, vil det gi store kostnader for de regionale flyplasser. Disse kostnader har Luftfartsverket ikke tatt med i beregningene av investeringsbehov. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til de budsjettmessige virkninger av pålagte tiltak.

4.1.1 Minimumsstandard

De samfunnsøkonomiske analysene er i utgangspunktet basert på nevnte minimum investeringsnivå. Minimumsstandard representerer et konsept hvor utgangspunktet er den standard som fantes da Luftfartsverket overtok plassene fra kommunene i 1997/98, men med nødvendig oppgradering av bygg og anlegg samt implementering av senere, kjente krav fra Luftfartstilsynet. Det er en analyseforutsetning at operasjonene med blant annet DHC-8-103 kan videreføres i tråd med godkjenningen fra innfasingen på nettet i 1993. For å øke sikkerhetsmarginene planlegges det å innføre et opplegg særskilt tilrettelagt for satellittnavigasjon på alle flyplassene.

For å øke sikkerhetsmarginene skal alle plasser etter opplegget utstyres med satellittnavigasjonsutstyr av typen S-CAT-I. I banesystemet forutsettes en oppgradering av eventuelle mangler basert på minimumsstandard. I tillegg må det gjennomføres nye asfalteringer over en 20-års periode. Disse tiltakene beløper seg i alt til ca. 200 mill. kr. Bygningsmassen, spesielt driftsbygg og tårn, er gjennomgående av dårlig standard. Som følge av dette må det gjennomføres tiltak i størrelsesorden 400 mill. kr. I dette inngår 4-5 nye tårnbygg. Investeringsalternativet er gjennomførbart på alle flyplassene og vil som nevnt innebære investeringer på ca. 1,5 mrd. kr inklusiv rullende materiell som benyttes på lufthavnene og usikkerheter.

Det er ikke tatt hensyn til mulige krav om utbedring av infrastrukturen som kan komme når pågående regelverksutvikling for utforming av flyplasser (BSL E 3-2 - fase II) er avsluttet. Det er imidlertid tatt hensyn til generelle anbefalinger i det felles europeiske regelverk (JAR-OPS 1) om bl.a. forbedring av visuelle referanser og norske bestemmelser (BSL E 4-4) om oppgradering av utrykningsveger.

4.1.2 Begrenset oppgradering

Begrenset oppgradering er en videreutvikling av minimumsstandarden. Dette standardnivå rommer i en viss utstrekning utbedring av banesystemets infrastruktur. Spesielt gjelder dette sikkerhetsområder i baneendene (RESA) samtbedre hinderfrihet rundt flyplassene, men oppgraderingen innebærer ikke ordinære baneforlengelser. For øvrig er forutsetningene som i minimumsstandarden, med bl.a. satellittnavigasjon (type S-CAT-I).

Utbedringer av terrengforhold i nærområdene inklusiv sikkerhetsområder i baneendene (RESA) er anslått til ca. 500 mill. kr. I tillegg forutsettes en noe raskere utbedring av bygningsmassen med bl.a. 4-5 flere tårnbygg enn forutsatt i minimumsstandard. De samlede investeringskostnader er beregnet til ca. 2,6 mrd. kr inklusiv rullende materiell og usikkerheter i tallene.

4.2 Driftskostnader

Gjennomsnittlige driftskostnadene ved de regionale lufthavnene var i 2001 på 7,5 mill. kr. Driftsinntektene var på ca. 4 mill. kr, men med betydelige variasjoner fra lufthavn til lufthavn. I tillegg kommer investeringer samt felleskostnader i Luftfartsverkets hovedkontor og regioner, jfr. ovennevnte alternativer.