5 Økonomiske forhold

5.1 NSB AS

5.1.1 Økonomiske nøkkeltall

I tabell 5.1 er det gitt et utdrag av NSB-konsernets regnskap i perioden 2000-2001, mens tabell 5.2 viser et utdrag fra morselskapet NSB BAs balanse 31. desember 2000 og 2001.

Årsregnskapet for 2001 er ikke formelt godkjent av generalforsamlingen.

5.1.2 Grunnlaget for fastsettelsen av åpningsbalansen for NSB AS

Det er lagt til grunn at omdanningen av NSB BA til aksjeselskap skjer ved at NSB BAs eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres i sin helhet til NSB AS i forbindelse med stiftelsen av aksjeselskapet. Som vederlag erverver staten samtlige aksjer i det nye aksjeselskapet. Staten gir dermed ikke fra seg verdier ved omdanning til aksjeselskap og det foretas ingen endringer i eierforholdene. Det legges derfor opp til at omdanningen skjer med regnskapsmessig kontinuitet. Overføring av rettigheter og forpliktelser m.v. og kontinuitet i driften, herunder i forhold til de ansatte, regnskap, skatt og avgifter m.v. sikres gjennom forslaget til omdanningslov, jf. egen odelstingsproposisjon i anledningen saken.

Aksjelovgivningen og regnskapsloven inneholder regler av betydning for stiftelse av aksjeselskaper. Når det gjelder stiftelsen av NSB AS, er det lagt til grunn at dette skal skje etter regler om stiftelse av aksjeselskaper i aksjeloven av 16. juli 1997 nr. 44 kapittel 2.

Når selskapet stiftes skal det utarbeides en åpningsbalanse som skal vedlegges stiftelsesdokumentet. Åpningsbalansen skal settes opp i samsvar med regnskapslovens regler, og en registrert eller statsautorisert revisor skal avgi erklæring om at balansen er utarbeidet i samsvar med disse reglene. Åpningsbalansen med revisorerklæring skal tidligst være datert fire uker før stiftelsen. Aksjeinnskudd skal regnskapsføres som aksjekapital og i tilfelle overkurs ved emisjon. Selskapet skal ha en egenkapital etter åpningsbalanse som minst svarer til selskapets aksjekapital.

Når det gjelder NSB BAs balanse pr. 31.12.2001 vises det til tabell 5.2 ovenfor. NSB BAs egenkapital ved utgangen av 2001 besto av (i mill. kroner):

NSB BA har ved avleggelsen av årsregnskapene forutsatt at innbetalt premie til Statens Pensjonskasse til enhver tid skal dekke den opptjente pensjonsrettighet og at simulerte fondsmidler (fordring på staten) tilsvarer påløpt pensjonsforpliktelse. Dersom denne forutsetningen er feilaktig stiller regnskapsloven krav om at eventuell forpliktelse overfor Statens Pensjonskasse korrigeres mot egenkapitalen.

NSB BA har skilt ut virksomhet i egne aksjeselskaper med virkning fra 01.01.2002. Dette innebærer at balanseverdiene per 01.01.2002 er endret i forhold til 31.12.2001.

5.1.3 Egenkapitaltilførsel

Det foreslås at NSB tilføres 500 mill. kroner i ny egenkapital i forbindelse med omdanningen til aksjeselskap. Forslaget om økt egenkapital må ses i lys av selskapets latente kostnader til ventelønn til tilsatte som blir sagt opp etter omdanningen og fram til 1. januar 2005, jf. kapittel 4.3.1.

5.1.4 Tentativ åpningsbalanse NSB AS

Aksjeloven setter krav til at det ved stiftelsen skal foreligge en åpningsbalanse som skal være revisorgodkjent.

Basert på tall pr. 31.12.01 ville åpningsbalansen til NSB AS se ut som skissert i tabell 5.3.

I den tentative åpningsbalansen er ikke egenkapitaløkningen på 500 mill. kroner innarbeidet, da fordelingen mellom aksjekapital og overkurs ikke er fastsatt.

Det vil bli foretatt en fullstendig regnskapsmessig avslutning pr. 30.06.2002 i henhold til regnskapsloven og god regnskapsskikk som utgangspunkt for fastsettelsen av den endelige åpningsbalansen.

Aksjeinnskuddet fastsettes til et beløp tilsvarende eksisterende innskuddskapital og overkursfond og regnskapsføres som henholdsvis aksjekapital med 4.155 mill. kroner og overkurs med 1.350 mill. kroner. Fri egenkapital per 30.06.2002 regnskapsføres som fri egenkapital i åpningsbalansen. I tillegg kommer egenkapitaløkningen på 500 mill. kroner, som må fordeles mellom aksjekapital og overkurs.

5.1.5 Avkastningskrav og utbyttepolitikk

5.1.5.1 Avkastningskrav

Ved behandlingen av St.meld. nr. 48/Innst. S. nr. 328 (2000-2001) Om NSB BAs virksomhet 2001-2003, ble det fastsatt et avkastningskrav overfor NSB-konsernet på 7,5 pst. etter skatt. Ved fastsettelsen av avkastningskravet er det søkt benyttet samme prinsipper som private investorer ville ha gjort. I og med at omdanningen av NSB BA til aksjeselskap ikke medfører noen vesentlige endringer i selskapets rammevilkår og risiko, legger Samferdselsdepartementet til grunn at dette kravet videreføres for aksjeselskapet. Som det ble vist til i St.meld. nr. 48 (2000-2001) Om NSB BAs virksomhet 2001-2003, er ikke konsernet i dag i stand til å imøtekomme dette kravet. Styret viste i den forbindelse til at om omstillingen av selskapet lykkes, vil kravet kunne oppnås i løpet av to til tre år. For kommende periode må et hovedmål etter Samferdselsdepartementets oppfatning være å oppnå en avkastning som medfører en stabil og tilfredsstillende egenkapitalandel.

5.1.5.2 Utbyttepolitikk

Samferdselsdepartementet legger til grunn at utbyttepolitikken videreføres i tråd med behandlingen av St.meld. nr. 48/Innst. S. nr. 328 (2000-2001) Om NSB BAs virksomhet 2001-2003, hvor det ikke er lagt opp til at det tas ut utbytte fra selskapet i denne perioden. Evt. overskudd skal tilbakeføres konsernet til styrking av egenkapitalen og derigjennom sikre finansieringen av den nye materiellparken. Endringen av NSB BA til aksjeselskap endrer ikke på dette. Styrets overordnede mål må likeledes fortsatt være å komme i en utbyttesituasjon så snart som mulig.

5.2 Posten Norge AS

5.2.1 Grunnlag for fastsetting av åpningsbalanse

5.2.1.1 Balanse Posten Norge BA pr. 31.12.2001

Omdanningen av Posten til aksjeselskap forutsettes å skje ved at Posten Norge BAs eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres i sin helhet til Posten Norge AS i forbindelse med stiftelsen av aksjeselskapet. Som vederlag erverver staten samtlige aksjer i det nye selskapet. Staten gir dermed ikke fra seg verdier ved selve omdanningen til aksjeselskap og det foretas ingen endringer i eierforholdene. Det legges derfor opp til at omdanningen skjer med regnskapsmessig kontinuitet.

Aksjelovgivningen og regnskapsloven inneholder regler av betydning for stiftelse av aksjeselskap. Når det gjelder stiftelsen av Posten Norge AS, er det lagt til grunn at dette skal skje etter regler om stiftelse av aksjeselskaper i aksjeloven av 16. juli 1997 nr. 44 kapittel 2, jf. odelstingsproposisjonen med forslag til omdanningslov m.v. som om kort tid fremmes i anledning saken.

Når selskapet stiftes skal det utarbeides en åpningsbalanse som skal vedlegges stiftelsesdokumentet. For en nærmere omtale av kravene til åpningsbalanse og egenkapital vises det til kapittel 5.1.2.

Posten Norge BAs balanse pr. 31.12.2001 danner et naturlig utgangspunkt for fastsettingen av åpningsbalansen til Posten Norge AS. Balansen går fram av tabell 5.4.

5.2.1.2 Verdivurdering Posten Norge BA 2002

Som et ledd i eieroppfølgingen av Posten får Samferdselsdepartementet jevnlig gjennomført ekstern verdivurdering av selskapet for å kunne synliggjøre endringer i formuesverdien. Verdivurderingen inkluderer synspunkter på selskapets resultater, strategivalg, konkurranseposisjon og framtidsutsikter, og gir et anslag på verdien av selskapet med datterselskaper. Dette er viktig bl.a. for å kunne måle avkastningen i selskapet, og dessuten for å få innspill og vurderinger når det gjelder viktige styringsparametere for Posten.

Det ble gjennomført en verdivurdering av Posten våren 2000, og det er nå gjennomført en ny verdivurdering våren 2002. I likhet med verdivurderingen i 2000, er det ved verdivurderingen av Posten i 2002 utarbeidet selvstendige verdivurderinger av henholdsvis Posten Norge (morselskapet) og datterselskapet ErgoGroup basert på kontantstrømsvurdering. For de øvrige konsernselskaper er det gjort forenklede vurderinger av verdien. Verdivurderingen er gjennomført av DnB Markets og PricewaterhouseCoopers i fellesskap.

Markedsverdien av konsernet er i 2002 vurdert å være 6.296 mill. kroner. Tabell 5.5 viser hvordan verdien fordeler seg.

Sammenlignet med verdivurderingen i 2000 er verdien på konsernet økt med 1.475 mill. kroner. Verdien på morselskapet har isolert sett gått ned med 391 mill. kroner, mens verdien på ErgoGroup og de øvrige konsernselskapene har steget med henholdsvis 1.481 mill. kroner og 385 mill. kroner.

Verdivurderingen viser videre at morselskapet fortsatt vil stå for hovedtyngden av omsetningen framover, men det forventes at ErgoGroup vil være en betydelig bidragsyter til resultatet.

En verdivurdering er bygget på en rekke forutsetninger. En sensitivitetsanalyse viser at verdsettingen av morselskapet er svært følsom ovenfor endringer i de forutsetninger som er vurdert. Kritiske forutsetninger for selskapets verdiutvikling er utviklingen i brevvolumene, utviklingen i lønnskostnadene og utviklingen mht. nye elektroniske produkter. Følsomheten for endringer innebærer at det er knyttet betydelig usikkerhet til verdianslaget.

Det framheves i verdivurderingen at Postens ledelse vurderes å ha et riktig fokus og å følge en riktig strategisk kurs. Det påpekes at Posten ville befunnet seg i en vesentlig dårligere posisjon, om ikke ledelsen hadde iverksatt omfattende endringstiltak. Videre påpekes det at Posten er en stor og tung organisasjon hvor effektene av endringer ikke er umiddelbart synlige, og at en dermed ikke kan forvente at Posten på kort sikt vil kunne tilpasse sin organisasjon til fall i brevvolumer, eller kunne utvikle nye markeder og produkter i takt med volumfallet. Konsulentene har imidlertid tro på at Posten vil lykkes med satsningen på deler av de planlagte ny elektroniske produktene, men at det vil ta litt tid før inntektene fra de nye produktene bidrar positivt til selskapets inntjening. Med bakgrunn i de forutsetninger som er lagt til grunn, er det lagt til grunn at morselskapet få et driftsunderskudd i 2003 før resultatene bedres fra 2004, når omstillingstiltak er gjennomført og nye elektroniske produkter begynner å generere positiv kontantstrøm. Det i verdivurderingen forventet at morselskapet over tid vil oppleve relativt god avkastning på investert kapital.

Det framheves også at morselskapet har mulighet til å tette gapet mellom fall i brevvolum og inntekter fra nye elektroniske produkter ved å foreta strategiske investeringer via oppkjøp/fusjoner. Det pekes på at dette spesielt kan være hensiktsmessig innenfor kommunikasjonsmarkedet, for å vinne tid ved ekstern vekst for hurtig å kunne innta en ledende posisjon. Det poengteres at strategisk vekst er et alternativ både Posten og eier bør vurdere, og at Postens mulighet til å posisjonere seg er avhengig av eierens vilje til å tilføre selskapet ny kapital. For Samferdselsdepartementets kommentarer vedrørende tilførsel av ny egenkapital vises det til kapittel 5.2.1.3.4.

5.2.1.3 Postens søknad om tilførsel av ny egenkapital 2001

5.2.1.3.1 Innledning

Som Stortinget ble orientert om i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Samferdselsdepartementet, har Posten foreslått at selskapet tilføres 2,4 mrd. kroner i ny egenkapital i 2002 og at det statlige ansvarlige lånet på 400 mill. kroner konverteres til egenkapital. Postens egenkapitalsøknad må ses i sammenheng med de strategier som er presentert i St.meld. nr. 26 (2000-2001). For å bistå departementet i vurderingen av om staten som eier bør foreta en kapitalutvidelse i Posten, eventuelt på hvilket nivå, har Samferdselsdepartementet engasjert ekstern konsulent, DnB Markets og PricewaterhouseCoopers i fellesskap.

Egenkapitalsøknaden fra Posten tar ikke høyde for selskapets underdekning i Statens Pensjonskasse på om lag 850 mill. kroner, økt pensjonspremie eller den betydelige nedgangen i adressert brevpost som har vært siden 3. kvartal 2001.

Styret i Posten har gitt utrykk for at hvis Posten ikke gis økonomisk mulighet til å utvikle virksomheten videre, herunder satse på områder utenfor kjernevirksomheten, vil det være en betydelig risiko for at selskapet blir et stort underskuddsforetagende med tilhørende forringelse av verdien av selskapet. Kraftige kostnadskutt og nedbygging av virksomhet vil da ifølge styret bli nødvendig, noe som igjen vil kunne gi redusert service og kvalitet som resultat. Til tross for effektiviseringene de senere årene i morselskapet og den tradisjonelle postvirksomheten, har det vært vanskelig å skaffe lønnsomhet her. Posten har overfor Samferdselsdepartementet betegnet sin økonomiske situasjon som kritisk. Underdekningen i Statens Pensjonskasse og volumsvikten første kvartal i år bidrar ikke til å gjøre den økonomiske situasjonen i selskapet bedre.

5.2.1.3.2 Postens forslag

Posten har beregnet et investeringsbehov på totalt 13,7 mrd. kroner i perioden 2001-2005 for å kunne lykkes i sine ambisjoner for virksomheten i de nærmeste årene. Investeringene er ihht. søknaden beregnet å ville bidra til å øke inntektene i konsernet fra 14,3 mrd. kroner i 2001 (15 mrd. ihht. foreløpig regnskap 2001) til om lag 23,1 mrd. kroner i 2005. Inntektene fra de strategiske investeringene som gjennomføres i perioden vil i 2005 utgjøre om lag 1/3 av konsernets samlede driftsinntekter.

Investeringene skal skje innen alle divisjoner og gjelder driftsinvesteringer/vedlikehold (3,1 mrd.), effektiviseringer (3,2 mrd.) og strategiske investeringer (7,4 mrd.). Vedlikeholdsinvesteringer er løpende investeringer for å opprettholde eksisterende kapasitet mens investeringer i effektivisering skal bidra til å omstrukturere eksisterende virksomhet slik at produksjonskapasiteten kan opprettholdes på samme nivå med reduserte driftskostnader eller økes uten at driftskostnadene økes tilsvarende.

Investeringene fordeler seg som vist i tabell 5.6.

Deler av virksomheten i ErgoGroup er sentral for Postens gjennomføring av de planlagte strategiene. Dette gjelder særlig elektroniske tjenester som står for produktutvikling og implementering av nye løsninger innen Postens kjernevirksomhet. Ofte er ErgoGroup også et godt utgangspunkt for salg av andre av konsernets produkter og tjenester. Av de strategiske investeringene i ErgoGroup på totalt vel 3,3 mrd. kroner er 2,5 mrd. kroner knyttet til infrastrukturtjenester og administrative støttefunksjoner som ikke er knyttet til kjernevirksomhet og dermed ikke er kritiske for Postens virksomhet (drifting av datasentraler og nettverkløsninger). Disse delene av ErgoGroups virksomhet gir imidlertid betydelige bidrag til konsernets inntekter og totalresultat.

Investeringene er i hovedsak knyttet til virksomhet i Norge. Det foretas/planlegges imidlertid også enkelte investeringer i andre nordiske land, bl.a. gjennom datterselskapene PNL og Ergo Group.

Søknaden inneholder ikke konkrete forslag til strategiske investeringer.

Det er Postens vurdering at investeringene ikke vil kunne gjennomføres gjennom egen drift og låneopptak alene, selv om egenfinansieringsevnen er god pga. en positiv kontantstrøm. Sammen med finansiering gjennom konsernets kontantstrøm og ekstern lånefinansiering er tilførsel av ny egenkapital viktig for at konsernet skal kunne fortsette med effektivisering av driften og utvikle nye forretningskonsepter. Investeringene er på denne bakgrunn forutsatt finansiert med 8,8 mrd. kroner av egne midler (fri kontantstrøm og kapitalfrigjøring (salg av eiendommer m.v.)), 2,5 mrd. kroner i låneopptak og 2,4 mrd. ved tilførsel av ny egenkapital. Ved beregningene har Posten lagt til grunn at selskapet skal ha en egenkapitalandel på minimum 40 pst. de nærmeste årene.

I sin søknad har Posten på denne bakgrunn foreslått at:

• Posten tilføres 2,4 mrd. kroner i ny egenkapital i 2002.

• Det ansvarlige lånet på 400 mill. kroner konverteres til egenkapital.

Uten tilførsel av egenkapital vil selskapets finansielle kapasitet de nærmeste årene ifølge Posten gå med til omstilling og effektivisering for å styrke lønnsomheten i den tradisjonelle virksomheten. Dette vil gå på bekostning av utvikling av nye forretningskonsepter som vil øke driftsinntekter, forbedre resultatmarginer og en konkurransedyktig verdiutvikling.

I sin søknad har styret i Posten som nevnte ovenfor lagt til grunn at selskapet bør ha en egenkapitalandel på minimum 40 pst. Denne målsatte egenkapitalandelen fra selskapets side har stått fast de senere årene, jf. bl.a. omtale i St.meld. nr. 16 (1998-1999) Om virksomheten til Posten Norge BA kapittel 6.4 og § 10-planen 1998 kapittel 7.2 som følger som vedlegg til meldingen.

I § 10-planen 2002 holder styret fortsatt fast ved den målsatte egenkapitalandelen på 40 pst. På grunn av meget stor andel faste kostnader og framtidig økt risiko knyttet til bl.a. teknologisk utvikling og endrede rammebetingelser, inkl. framtidig konkurransesituasjon, bør selskapet ifølge styret holde en relativt høy egenkapitalandel. En lavere egenkapitalandel vil begrense mulighetene til å låne eksternt samt øke finansieringskostnadene.

Posten har i forbindelse med konsulentenes vurdering av egenkapitalsøknaden gitt separate vurderinger av konsekvensene av at selskapet evt. tilføres et mindre beløp enn det søknaden gjelder.

1. Ingen tilførsel av ny egenkapital, men konvertering av ansvarlig lån:

Forutsatt målsetningen om en egenkapitalandel på 40 pst. vil Posten ikke være i stand til å foreta annet enn vedlikeholds- og effektiviseringsinvesteringer. Dvs. at kun planlagte investeringer for 2001 på 1,4 mrd. kroner vil gjennomføres og at de strategiske investeringene ellers reduseres med 6 mrd. kroner. I og med at Posten i dette scenariet kun i svært liten grad vil ha evne til å foreta strategiske investeringer, vil selskapet ikke være i stand til å gjennomføre helheten i konsernets strategier. Dette betyr at Posten ikke vil kunne delta aktivt i restruktureringen innen den postale industri og vil ikke kunne ta rollen som tjenesteleverandør av integrerte, helhetlige løsninger innenfor kommunikasjon og logistikk. Posten vil forbli en aktør innen tradisjonelle markeder preget av volumnedgang og konkurranse. På kort sikt vil resultatet ikke bli vesentlig forverret, men på lengre sikt vil det bety lavere avkastning og dårligere verdiutvikling for eier.

Dersom Posten skulle velge å se bort fra den langsiktige målsetningen om 40 pst. egenkapital og likevel gjennomføre selskapets vedtatte strategier, vil egenkapitalandelen synke til i størrelsesorden 23-24 pst. i perioden. En beregnet gjeldsgrad (netto) på om lag 150 pst. vil imidlertid begrense mulighetene til å kunne oppfylle den planlagte eksterne opplåning på 2,5 mrd. samt medføre høyere pris på lånene. Postens eksisterende låneavtaler har en klausul om minimum egenkapitalandel på 20 pst.

2. Tilførsel av 50 pst. av etterspurt beløp (1,2 mrd. + omgjøring av ansvarlig lån):

Posten vil i så fall bare kunne gjennomføre deler av de planlagte investeringene. Dette vil bety en reduksjon i strategiske investeringer på 3,2 - 4,2 mrd. kroner (av totalt 7,4 mrd. kroner) - gitt en egenkapitalandel på 40 pst. Dette går ut over helheten i konsernets strategi. Deler av et slikt bortfall vil muligens kunne finansieres ved å forsere salg av virksomhet som faller utenfor strategisk kjerne, leasing av transportmidler og annen kapitalfrigjøring som f.eks. salg av tilbakeleieavtaler for resterende del av eiendomsporteføljen. Et mer omfattende salg av virksomheter, eks. salg av hele eller deler av vesentlige deler av en divisjon er etter Postens oppfatning ikke tilrådelig på det nåværende tidspunkt. På kort sikt vil det ikke skje noen vesentlig forverring av selskapets inntjening som følge av redusert emisjonsbeløp. Posten påpeker imidlertid at det er nå man har et tidsvindu til å skape et fundament for framtidig vekst i Posten. Det vil være for sent å starte prosessen når inntektsbortfallet er et faktum og restruktureringen innen postindustrien har kommet for langt. På lengre sikt kan derfor et redusert beløp bety at Posten vil få lavere inntjening og derfor en dårligere verdiutvikling.

5.2.1.3.3 DnB Market og PricewaterhouseCoopers vurdering av egenkapitalsøknaden

Hovedpunkter i konsulentenes vurderinger

• Konsulentene påpeker at Postens opprinnelige søknad og senere addendum bærer preg av en klar underliggende forutsetning om minimum 40 pst. egenkapitalandel til enhver tid. Dette gjør underlagsmaterialet fra Posten for lite nyansert i vurderingen av alternative former for finansiering av de planlagte investeringene med tilhørende konsekvenser.

• Konsulentene er enige i at Posten står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer og at Postens strategivalg krever tilførsel av ny egenkapital.

• Posten må tilføres kapital for å ivareta konkurransen og skape verdier for eier.

• Posten har relativt gode resultater målt mot sammenlignbare aktører, og er kommet langt i omstillingsprosessen fra forvaltningsbredrift til et verdiskapende selskap, med fokus på å skape verdier for eieren.

• Investeringene innen Kommunikasjon og Logistikk (totalt 4,5 mrd. kroner) er knyttet til kjernevirksomheten til Posten, er underbygget på en god måte, og det er god grunn til å anta at planlagt ekspansjon og utvikling her vil bidra til tilfredsstillende langsiktig verdiskaping for eier, selskapet og dets tilsatte.

• Investeringene innen Konsument, Distribusjonsnett og Forretningspartner (totalt 5,3 mrd. kroner) er først og fremst knyttet til effektivisering og vedlikehold og synes vel funderte.

• Investeringene innen utvikling av ErgoGroup er på vel 4 mrd. kroner. ErgoGroup leverer tjenester som dels understøtter postvirksomheten (elektroniske tjenester) og dels tjenester som ikke anses å være kjernerelatert virksomhet (infrastrukturtjenester og administrative støttefunksjoner). Konsulentene stiller seg tvilende til om det er riktig av Posten å investere i størrelsesorden 2,5 mrd. kroner knyttet til sistnevnte aktiviteter. Konsulentene er ikke uenig med Posten i at planlagte investeringer er nødvendige for å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet gjennom økte stordriftsfordeler, men de anbefaler at eier bør ha en holdning til om utvikling av disse aktivitetsområdene 100 pst i Postens egen regi er riktig prioritering og fokus av kapital og ressurser. Dersom holdningen er at dette med fordel bør skje utenfor Posten eller i samarbeid med andre, vil Posten kunne frigjøre betydelig kapital gjennom hel/delvis avhendelse av disse aktivitetsområdene. Behovet for tilførsel av egenkapital vil i så fall kunne reduseres tilsvarende.

• En egenkapitalandel større enn 40 pst. til enhver tid, som forutsatt av Posten, framstår som unødvendig høy. Etter konsulentenes vurdering vil derfor en større andel av investeringene kunne finansieres gjennom fremmedkapital.

• En økning av gjelden på 1,0-1,5 mrd. kroner vil medføre at egenkapitalandelen på det laveste, alt annet likt, vil være på ca. 31-35 pst. Dette anses som akseptabelt.

• Selskapet bør gis den nødvendige økonomiske fleksibilitet i en utfordrende omstruktureringsfase, samtidig som økt gjeldsfinansiering normalt medfører tettere oppfølging av lånegivere og derved medvirker til økt kapitaldisiplin.

Konsulentenes anbefaling

• Posten tilføres 1,2 mrd. kroner i ny egenkapital

• Det ansvarlige lånet på 400 mill. kroner konverteres til egenkapital.

5.2.1.3.4 Samferdselsdepartementets vurderinger

Postens strategier og investeringsbehov

Etter Samferdselsdepartementets vurdering er investeringene knyttet til drift/vedlikehold og effektiviseringer viktige for at Posten skal kunne gjennomføre sine planlagte strategier. Tilsvarende gjelder for investeringene knyttet til elektroniske tjenester i ErgoGroup, som er av stor betydning for Postens drift, utvikling av tjenestetilbud og selskapets konkurransekraft. Postens strategier på disse områdene er omtalt i St.meld. nr. 26 (2000-2001) om virksomheten til Posten Norge BA og det har vært politisk enighet om de veivalg Posten har gått inn for i sine planer.

Posten må gjennomføre nødvendige effektiviseringer av driften for å skape tilfredsstillende lønnsomhet. I en situasjon der inntektene fra tradisjonelle posttjenester vil bli redusert i årene framover, vurderer selskapet å satse på videreutvikling av nye konkurransedyktige tjenester.

Volumutviklingen når det gjelder adressert brevpost viste i 2001 en nedgang på 6 pst. fra året før. A- post stod alene for en volumnedgang på 9,0 pst. og denne volumnedgangen må forventes å ville fortsette. Bare inntektene fra A-post (om lag 4,1 mrd. kroner i 2001) står for om lag 28 pst. av Postens totale driftsinntekter. Totalt utgjorde brevproduktene 57 pst. av de totale driftsinntektene i 2001. Som følge av elektronisk substitusjon og en generelt lavere frekvens av utsendelser, forventes en dramatisk reduksjon av brevvolumet innen bank og finans (betalingsmeldinger). Denne korrespondansen utgjør i dag om lag 35 pst. av det totale A- og B-postvolumet. Posten venter selv en årlig nedgang i dette volumet i de neste tre årene på over 20 pst., dvs. en halvering i forhold til volumet i 2001. Volumnedgangen har fortsatt i første kvartal 2002. Dette viser viktigheten av at selskapet må kompensere for den forventede inntekstsvikten - som kan bli betydelig - gjennom satsing og investering i nye produkter m.v. Viktigheten av investeringer innen disse områdene understrekes også av DnB Markets/PricewaterhouseCoopers i deres vurdering av egenkapitalsøknaden og i deres senere verdivurdering i 2002.

Verdiutviklingen for morselskapet i perioden 2000 til 2002 understreker også behovet for økte inntekter og reduserte kostnader. Samferdselsdepartementet vil understreke konsulentenes kommentarer i verdivurderingen om at de omstruktureringer m.v. som har vært gjennomført de senere årene, og som det har vært knyttet vesentlige investeringer til, har bidratt til å bedre selskapets resultater.

Når det gjelder strategiske investeringer knyttet til videreutvikling av selskapets kjernevirksomhet (kommunikasjon, logistikk og elektroniske tjenester), har det også vært bred enighet om at disse er viktige og nødvendige for selskapet. DnB Markets/PricewaterhouseCoopers er enige i disse vurderingene.

Postens virksomhet knyttet til data- og infratrukturtjenester m.v. innen ErgoGroup må ses i lys av at Statens Datasentral (SDS) i sin tid ble solgt til Posten for å bidra til å styrke selskapets stilling innen utvikling av elektroniske tjenester. Overtagelsen av SDS har bidratt til dette og gjør Posten til en moderne og framtidsrettet postbedrift. De aktuelle tjenestene og datterselskapene innenfor ErgoGroup bidrar i dag positivt til konsernets totalresultat og de utgjør også en betydelig andel av konsernets verdier, noe den nylig gjennomførte verdivurderingen av Posten klart viser. Ihht. verdivurderingen har ErgoGroup en markedsverdi på om lag 2,95 mrd. kroner av konsernets totalverdi på om lag 6,3 mrd. kroner.

Investeringer knyttet til oppkjøp, fusjoner og overtakelse av IT-kontrakter/selskaper m.v. innen ErgoGroup er nødvendige for å skaffe tilfredsstillende volum. Departementet vil likevel understreke at det er knyttet stor risiko til slike investeringer, som ligger utenfor Postens kjernevirksomhet. Investeringene har også et betydelig omfang (2,5 mrd.). DnB Markets/PricewaterhouseCoopers har i verdivurderingen påpekt at IKT-markedet er meget dynamisk og i kontinuerlig utvikling og gjenstand for sterk konkurranse, noe som skjerper kravene til effektivisering og lønnsomhet. Samferdselsdepartementet legger likevel til grunn at det først og fremst må være styret i Posten som vurderer og har ansvar for hvordan denne virksomheten skal integreres i konsernet og videreutvikles. Det er også styret som må foreta de nødvendige lønnsomhets- og risikovurderinger.

Enkelte investeringsprosjekter vil være av en slik art og omfang at de må forelegges departementet som eier og eventuelt for Stortinget. Derved vil staten i forbindelse med store prinsipielle saker ha mulighet til å vurdere investeringsprosjektet og finansieringen av dette. Samferdselsdepartementet legger til grunn at styret ved vurdering av investeringsprosjekter legger stor vekt på investeringens lønnsomhet og avkastning.

Egenkapitalandel

Samferdselsdepartementet ser det som viktig å legge til rette for at selskapet har en finansiell fleksibilitet og en balanse som gir det mulighet til å tilpasse seg de store utfordringene selskapet står overfor i årene framover. Samtidig må det her foretas en grundig risikovurdering, sett fra eierens side. Risikoen knyttet til den framtidige inntektsutviklingen er meget stor, bl.a. på grunn av framtidig liberalisering av brevmarkedet, økt bruk av elektroniske substitutter og en skjerpet konkurransesituasjon også innen andre markedsområder. Tilsvarende er det stor usikkerhet knyttet til mulighetene for å kunne gjennomføre tilstrekkelige kostnadseffektiviseringer. En egenkapitalandel på rundt 25 pst. slik selskapet har hatt de senere årene - med unntak av 1999 - gir etter konsulentenes vurdering ikke Posten tilstrekkelig fleksibilitet og er begrensende på selskapets mulighet til å tilpasse seg nye markedsforhold og opprettholde/utvikle framtidig konkurransekraft. Ny egenkapital anses derfor som nødvendig. En opprettholdelse av målsetningen om 40 pst. egenkapital gjennomgående i perioden fram mot 2005 anses imidlertid ikke som hensiktsmessig fra et eierperspektiv. Normalt vil egenkapitalandelen i en særskilt tung investeringsperiode falle under ønsket nivå for deretter å bygges gradvis opp igjen til ønsket nivå med kontantstrømmen fra de investeringer som er foretatt. En egenkapitalandel på 31-35 pst. anses fra konsulentenes side som akseptabelt, og vil ikke svekke selskapets låneopptaksevne eller anseelse som en solid debitor.

Egenkapitaltilførsel

Kapitaltilførsel er viktig for å sikre de verdier som er i selskapet, samtidig som det skal gi grunnlag for økt verdiskaping for selskapet og eier. Egenkapitalandelen bør på sikt heller ikke være for lav i forhold til de utfordringer og den usikre framtiden selskapet står overfor.

Samferdselsdepartementet er enig med konsulentene i at en større andel av nye investeringer bør kunne finansieres gjennom låneopptak. Det vises her til konsulentenes vurderinger knyttet til ulike scenarier for økt gjeld på bekostning av egenkapital som går fram av tabell 5.7.

Som det går fram av tabellen, vil Posten selv med økt låneopptak ut over det som er planlagt av selskapet på 1,5 mrd. kroner, som reduserer behovet for egenkapital tilsvarende, ha en egenkapitalandel i overkant av 30 pst. i planperioden. Postens handlefrihet og fleksibilitet vil med økt gjeldsgrad være svekket i forhold til investeringer ut over det selskapet planlegger for, men dette vil ifølge konsulentene være forsvarlig for den operasjonelle og strategiske risikoprofil som tillegges den aktivitet og de markeder Posten er involvert i.

Beregningene viser at økt gjeld på 1,0-1,5 mrd. kroner vil medføre at egenkapitalandelen - alt annet likt - på det laveste vil være i størrelsesorden 31-35 pst. Det er konsulentenes vurdering at et opptak av økt rentebærende gjeld på bekostning av tilført egenkapital fortsatt gir nøkkeltall for virksomheten som i lys av dens forretningsrisiko og foretakets sterke nasjonale rolle er å betegne som adekvat. Økt andel fremmedkapital underbygger erfaringsmessig den generelle kapitaldisiplinen i et selskap ved at eksterne långivere normalt setter krav og følger opp selskapet i tillegg til øvrige interessenter. En analyse av kapitalstrukturen i forhold til andre aktører i bransjen viser ellers at Postens planlagte kapitalstruktur og gjeldsbetalingsevne er god i forhold til de aktørene selskapet er sammenlignet med. Dette underbygger ifølge konsulentene påstanden om at det er rom for å finansiere de planlagte investeringene med økt andel fremmedkapital. Konsulentene anser muligheten for at Posten får tilgang til økt lånekapital for å gjennomføre de fremlagte planene som høy, dersom dette kombineres med tilførsel av ny egenkapital i tråd med deres tilrådning. På denne bakgrunn har DnB Markets/PwC anbefalt at Posten tilføres 1,2 mrd. kroner i ny egenkapital og at det ansvarlige lånet på 400 mill. kroner konverteres til egenkapital. Den reduserte egenkapitaltilførselen på 1,2 mrd. kroner i forhold til Postens søknad kompenseres med økt gjeld.

Samferdselsdepartementet ønsker likevel å begrense egenkapitaltilførselen i forhold til det beløp konsulentene legger til grunn. Ut fra en samlet vurdering av egenkapitalsøknaden og konsulentenes anbefalinger foreslås det at Posten tilføres 1,0 mrd. kroner i ny egenkapital. Forslaget inkluderer konvertering av statens ansvarlige lån til selskapet på 400 mill. kroner og tar hensyn til latente utgifter til ventelønn som forutsettes dekket av selskapet, jf. kapittel 4.3.1.

5.2.2 Tentativ åpningsbalanse for Posten Norge AS

Aksjeloven setter som nevnt i kapittel 5.2.1 krav til at det ved stiftelse skal foreligge en revisorbekreftet åpningsbalanse som tidligst skal være datert fire uker før stiftelsen. Aksjeinnskudd føres som aksjekapital og overkurs. Det er som tidligere nevnt lagt til grunn at omdanningen skal skje med regnskapsmessig kontinuitet.

Dagens innskuddskapital på 1.515 mill. kroner foreslås omgjort til aksjekapital og overkursfondet på 505 mill. kroner beholdes. Det ansvarlige lånet på 400 mill. kroner konverteres til egenkapital, samtidig som 600 mill. kroner tilføres i ny egenkapital over statsbudsjettet. Det tas sikte på at den totale nye egenkapitalen på 1.000 mill. kroner (400+600) fordeles 75/25 (750/250) mellom aksjekapital og overkurs, i tråd med dagens fordeling og det som var lagt til grunn ved etableringen av Posten Norge BA, jf. St.prp. nr. 2 (1996-97) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m. Dette vil gi en total aksjekapital for Posten Norge AS på 2.265 mill. kroner og et overkursfond på 755 mill. kroner.

Basert på balansen 31.12.2001 og med tilførsel av egenkapital som foreslått av Samferdselsdepartementet, ville åpningsbalansen for Posten Norge AS se ut som framstilt i tabell 5.8.

Det understrekes at tallene i tabell 5.8 er foreløpige anslag. Det må foretas en fullstendig regnskapsmessig avslutning i henhold til aksjeloven og regnskapslovens bestemmelser som utgangspunkt for fastsettelse av den endelige åpningsbalansen. Resultatutviklingen og evt. oppkjøp/salg m.v. vil påvirke balansen. Det samme gjelder for konklusjonene når det gjelder underdekningen i Statens Pensjonskasse.

På bakgrunn av at det ansvarlige lånet på 400 mill. kroner omdannes til egenkapital ved omdanningen til aksjeselskap, og det er tatt sikte på omdanning pr. 1. juli 2002, er renteinntektene fra det ansvarlige lånet i statsbudsjettet kapittel 5612 post 81 foreslått halvert i 2002.

5.2.3 Avkastningskrav og utbyttepolitikk

5.2.3.1 Avkastningskrav

Ved behandlingen av St.meld. nr. 26 og Innst. S. nr. 275 (2000-2001) Om Posten Norge BAs virksomhet, ble det fastsatt et avkastningskrav for selskapet på 10,8 pst. av egenkapitalen for perioden 2000-2002. Ved fastsettelsen av avkastningskravet er det søkt benyttet samme prinsipper som private investorer ville ha gjort. I og med at omdanningen av Posten Norge BA til aksjeselskap ikke medfører noen vesentlige endringer i selskapets rammevilkår og risiko eller virksomheten som sådan, legger Samferdselsdepartementet til grunn at dette kravet videreføres for aksjeselskapet og at dette gjelder fram til behandlingen av neste eiermelding for selskapet. En styrking av selskapskapitalen som foreslått i kapittel 4.2 medfører etter departementets vurdering ikke behov for endringer i avkastningskravet.

5.2.3.2 Utbyttepolitikk

Samferdselsdepartementet legger til grunn at utbyttepolitikken videreføres i tråd med behandlingen av St.meld. nr. 26/Innst. S. nr. 275 (2000-2001) Om Posten Norge BAs virksomhet, der det fortsatt blir lagt til grunn et krav om et utbytte som svarer til 30 pst. av resultat etter skatt. Det er ingen forhold ved omdanningen til aksjeselskap som tilsier endringer i dette kravet.