3 Nærmere om innholdet i rammebeslutning 2002/946/JIS

Artikkel 1 nr. 1 pålegger medlemsstatene å sikre at lovovertredelsene som er definert i direktiv 2002/90/EF omfattes av straffebestemmelser som er effektive, forholdsmessige og virker avskrekkende.

Artikkel 1 nr. 2 sier at medlemsstatene kan supplere straffebestemmelsene med reaksjoner som inndragning av transportmiddel, forbud mot ervervsvirksomhet og utsendelse.

Etter artikkel 1 nr. 3 skal medlemsstatene sørge for at den som hjelper eller tilskynder tredjelandsborger til ulovlig innreise eller transitt, omfattes av straffebud med øvre strafferamme på minst 8 års fengsel, dersom den straffbare handlingen er begått i vinnings hensikt og er utført av en kriminell organisasjon eller begått med fare for livet til de personer som omfattes av handlingen.

Etter artikkel 1 nr. 4 kan øvre strafferamme i de tilfeller nevnt i artikkel 1 nr. 3 settes til 6 års fengsel, dersom dette er nødvendig for å bevare sammenhengen i en medlemsstats straffelovgivning.

Artikkel 2-3 regulerer foretaksstraff. Juridiske personer skal være ansvarlige og kunne straffes for de lovovertredelser som er definert i direktiv 2002/90/EF.

Artikkel 4 fastsetter bestemmelsenes strafferettslige virkekrets.

Artikkel 5 regulerer utlevering og rettsforfølging. Artikkelen definerer nærmere hvilken plikt statene har til å rettsforfølge egne borgere ved straffbare forhold begått utenfor eget territorium, dersom staten ikke utleverer egne borgere.

Artikkel 6 slår fast at rammebeslutningen ikke innskrenker den beskyttelse som flyktninger og asylsøkere er gitt etter Konvensjonen av 1951 om flyktningers stilling eller andre internasjonale menneskerettighetsinstrumenter.

Artikkel 7 regulerer informasjonsutveksling mellom medlemsstatene.

Artikkel 8-11 fastsetter regler om geografisk anvendelsesområde, gjennomføring, opphevelse av bestemmelser i Schengen-regelverket som følge av gjennomføringen av rammebeslutningen, samt ikrafttredelse.