Post 01 Driftsutgifter

Den såkalt karikatursaken med påfølgende angrep på de norske ambassadene i Damaskus, Teheran og Jakarta har satt fokus på sikkerheten ved norske utenriksstasjoner. Norge har ikke tidligere opplevd at ambassadebygninger har vært mål for grupperinger som ønsker å skade norske interesser. Det nye trusselbildet vil ha konsekvenser for sikkerhetsarbeidet på utenriksstasjonene både på kort og lang sikt.

På grunnlag av erfaringene fra angrepene mot ambassadene, må departementet iverksette tiltak for å bedre sikkerheten for de ansatte på utenriksstasjonene. Tiltakene vil være forskjellig på de ulike stedene, basert på en vurdering av risiko og sårbarhet.

Departementet og fagmyndighetene i Norge bør også øke hyppigheten av besøk på utenriksstasjonene for å etterse at sikkerhetsarbeidet følges opp på riktig måte av den enkelte stasjon, samt foreta faglig veiledning på stedet.

Karikatursaken har videre aktualisert behovet for å beskytte den datakommunikasjon som går i departementets nett. Tiltak vil bli iverksatt for å hindre innsyn i denne strømmen av informasjon.

Ambassaden i Damaskus ble totalskadd i brann 4. februar 2006 som følge av angrep fra protesterende folkemengde. I tillegg til kontorlokaler ble en tjenestebolig totalskadd og ansatte mistet personlige eiendeler. Det er påløpt betydelige merutgifter i forbindelse med hendelsen og til opprettholdelse av ambassadens aktivitet og drift. Departementet fremmet 21. mars 2006 erstatningskrav overfor Syria. For å ivareta ambassadens arbeidsoppgaver og sikre en adekvat kommunikasjon vil det i en overgangsperiode være nødvendig å basere seg på bruk av ambassadekontoret i Beirut – som er geografisk nærliggende. Nåværende lokaler i Beirut antas tilstrekkelig med mindre tilpasninger.

Angrepet mot ambassaden i Teheran forårsaket skader av mindre omfang enn Damaskus. Etter midlertidig tilhold på hotell, flyttet ambassaden tilbake til kanselliet. Departementet fremmet erstatningskrav overfor Iran 6. april 2006. Det er viktig at departementet kommer i gang med gjenetablering av ambassaden i Damaskus.

Tiltakene nevnt ovenfor er kostnadsberegnet til 28,1 mill. kroner i 2006.

Som en del av Regjeringens arbeid med nordområdespørsmål, har utenriksministeren opprettet et ekspertutvalg for nordområdene. Utgiftene knyttet til møter i ekspertutvalget er beregnet til 1 mill. kroner. Disse utgiftene er å anse som driftsutgifter, og det foreslås på denne bakgrunn å overføre 1 mill. kroner fra kap. 197, post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og arktisk samarbeid til kap. 100, post 01 Driftsutgifter.

Handlingsplanen for søkerlandene til EU ble avsluttet i 2004. Det er ønskelig å gjennomføre en evaluering av handlingsplanen for å systematisere erfaringer med prosjektstøtte. Det foreslås på denne bakgrunn å overføre 500 000 kroner fra kap. 197, post 70 til kap. 100, post 01, jf. omtale under kap. 197.

I forbindelse med avviklingen av en næringsrådsstilling ved EU-delegasjonen i Brussel foreslås det å rammeoverføre 1 756 000 kroner fra Utenriksdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.

Bevilgningen under posten foreslås økt med til sammen 27,844 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det ble i 2005 bevilget 6,5 mill. kroner til utgifter i forbindelse med myndighetenes håndtering av EUs beskyttelsestiltak og antidumpingtiltak mot import av norsk fisk, jf. St.prp. nr. 65 (2004–2005) og Innst. S. nr. 240 (2004–2005). Det gjenstår om lag 5 mill. kroner av det bevilgede beløpet, som er overført til 2006.

Norske myndigheter påbegynte en WTO-prosess våren 2005 angående midlertidige beskyttelsestiltak som EU da innførte mot norsk laks, og benyttet i denne forbindelse noen av midlene til innkjøp av juridiske tjenester og tjenestereiser. Imidlertid stilte myndighetene arbeidet med WTO-saken i bero forsommeren 2005 fordi norsk laksenæring innledet en dialog med EU om en avtale om en minnelig løsning. Næringen avsluttet dialogen med EU like før jul 2005, etter at det ble klart at Kommisjonen ikke var rede til å inngå en avtale på vilkår næringen fant å kunne akseptere. Næringen har anmodet norske myndigheter om å bringe EUs endelige antidumpingtiltak mot norsk laks av januar 2006 inn for WTO. Regjeringen har besluttet å gjøre dette.

De gjenstående midler er ikke tilstrekkelige til å dekke de forventede utgifter til kjøp av ekstern ekspertise på WTO-saker. For 2006 ventes behovet for kjøp av eksterne tjenester i laksesaken etter dette samlet å være på om lag 7,2 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen under posten med 2,2 mill. kroner.

Post 78 Regionbevilgning for Asia

FNs tusenårsmål er lagt til grunn for hovedinnrettingen av norsk utviklingssamarbeid, herunder tusenårsmål 4 om å redusere barnedødelighet med 2/3 innen 2015. Regjeringens satsing på Den globale vaksinealliansen GAVI inngår i dette arbeidet. Norge ønsker å ta en politisk pådriverrolle internasjonalt og bidra til et strategisk samarbeid om styrket innsats mot barnedødelighet med utvalgte utviklingsland. Midlene skal blant annet dekke økte behov som følge av dette samarbeidet i 2006.

Initiativet vil i 2006 i hovedsak fokusere på etablering av samarbeid med India der UNICEF i første omgang er tiltenkt en sentral rolle i gjennomføringen. Dette innebærer en utvidelse av anvendelsesområdet for posten, siden India ikke er et av Norges samarbeidsland.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 25 mill. kroner.

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Samarbeidet med frivillige organisasjoner foreslås styrket.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 10 mill. kroner.

Post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres

Det er fra Stortingets side lagt til grunn at riksrevisjonssamarbeidet gjennom INTOSAI (International Organization of Supreme Audit Institutions) Development Initiative er god utviklingshjelp og at drift av sekretariatet skal dekkes av Utenriksdepartementet, jf. Budsjett-Innst. S. nr. 8 (1998–1999).

Deler av stiftelsens driftsutgifter ble i 2005 dekket over kap. 100 Utenriksdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. Fra og med 2006 kan drift av sekretariatet til INTOSAI Development Initiative i sin helhet dekkes over bistandsbudsjettet.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 2,05 mill. kroner.

Post 75 NORFUND – tapsavsetting

Post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Regjeringen foreslår å etablere en ordning for å kunne gi mindre lån med høyere risikoprofil i NORFUND. Hensikten er å øke mulighetene NORFUND har til å gi lån og til å gå inn som medinvestor i små og arbeidskrevende næringsprosjekter i de fattigste utviklingslandene der risikoen er spesielt stor. Muligheten for lån og annen kapital gjennom NORFUND vil kunne kombineres med andre ordninger for å fremme næringsutvikling i utviklingsland, herunder forundersøkelsesstøtte, og annen faglig bistand. Behovet for en slik låneordning og samkjøring med andre virkemidler innen bistandsbudsjettet er blant annet blitt påpekt av mindre norske aktører som ønsker å engasjere seg i næringsutvikling i fattige utviklingsland. Låneordningen er for direkte investeringer i nevnte kategori av land.

Det foreslås å øke bevilgningen til NORFUND med 10 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner til tapsavsetting (post 75) og 5 mill. kroner til grunnfondskapital (post 95).

Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land

OECDs utviklingskomité vedtok i desember 2005 at bistand til Ukraina og Hviterussland kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp. I tillegg til Moldova, Kaukasus og Sentralasia, foreslår Regjeringen at det innenfor gjeldende bevilgning i 2006 kan vurderes å anvende om lag 7 mill. kroner til tiltak i Ukraina og Hviterussland.

Tiltak rettet inn mot å bidra til å støtte opp om ukrainske myndigheters bestrebelser for politiske og økonomiske reformer etter Oransjerevolusjonen vil bli prioritert. Det vil bli lagt vekt på norsk kompetanseoverføring innenfor ulike sektorer der det er naturlig. I Hviterussland vil tiltak for demokratisering gjennom blant annet å styrke sivilt samfunn og menneskerettigheter, samt fremme av ytringsfrihet og fri presse bli prioritert.

Post 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres

Som ledd i arbeidet med å styrke Norges engasjement på vaksineområdet, foreslås det å sette av 50 mill. kroner til vaksinasjonsforskning koordinert av Norges forskningsråd, jf. omtale under kap. 170, post 80 Bidrag til globale fond.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 50 mill. kroner.

Post 71 Faglig samarbeid, kan overføres

Etterspørselen etter norsk ekspertise har vært stor, og det er ønskelig å styrke samarbeidet innen olje, fiskeriforvaltning og miljø, herunder et samarbeid med Verdensbanken om petroleumsforvaltning.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 15 mill. kroner.

Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 0,86 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Enkelte utgifter til flyktninger i Norge kan dekkes over bistandsbudsjettet, kap. 167, post 21. Anslagene for utgifter til flyktninger i Norge over budsjettene til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet er redusert siden budsjettet for 2006 ble vedtatt. Endringene skyldes justerte beregninger for hvor stor andel av beboerne i statlige mottak som kommer fra ODA-godkjente land og hvor stor andel av beboerne som har vært mindre enn ett år i mottak.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 61,19 mill. kroner.

Post 80 Bidrag til globale fond, kan overføres

Av de 500 mill. kroner som er satt av til Den globale vaksinealliansen GAVI i 2006, foreslås det å anvende inntil 19 mill. kroner i 2006 til å støtte International Finance Facility for Immunisation (IFFIm Co) som er en ny internasjonal finansieringsmekanisme for vaksinebistand.

Støtten gis til den nyopprettede britiske stiftelsen GAVI Fund Affiliate og foreslås å utgjøre 27 mill. USD i perioden 2006–2010, jf. forslag til romertallsvedtak. GAVI Fund Affiliate vil overføre sine krav mot giverne til en annen nyopprettet britisk stiftelse IFFIm Co. IFFIm Co vil deretter låne inn penger i kapitalmarkedet ved å utstede obligasjoner. Lånemidlene vil bli benyttet til å finansiere internasjonale vaksinetiltak godkjent av styret for Den globale vaksinealliansen GAVI.

Flere andre givere har gitt tilsagn om å støtte IFFIm Co. For at IFFIm Co skal få gunstigst mulige lånevilkår i kapitalmarkedet, er man avhengig av at de deltakende giverlandene avgir rettslig bindende forpliktelser som dekker den tidshorisonten man forplikter seg innenfor. Dette gjelder også for Norges vedkommende.

Tidspunkt og beløp for låneopptakene vurderes løpende i forhold til kapitalmarkedet. Avtaleverket pålegger ikke IFFIm Co å dokumentere at utbetalingene fra giverne vil bli brukt opp i løpet av ett år. Dette kan innbære at utbetalte midler akkumuleres. IFFIm Co forbeholder seg videre retten til å bruke fordringene mot giverne som sikkerhet får lånene.

Et stortingsvedtak av 8. november 1984 innebærer at tilskudd skal utbetales så nær opp til oppgjørstidspunktene som mulig. Etter Utenriksdepartementets vurdering kan det derfor være behov for Stortingets samtykke til å fravike nevnte stortingsvedtak for å kunne inngå avtale med mottaker som åpner for å utbetale tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene og å bruke tilskudd som sikkerhet for lån, jf. forslag til romertallsvedtak.

Videre foreslås det innenfor beløpet som er satt av til Den globale vaksinealliansen GAVI å bidra med 50 mill. kroner til vaksinasjonsforskning koordinert av Norges forskningsråd. Midlene foreslås ompostert til kap. 165, post 70 Forskning og høyere utdanning for å bli underlagt prinsippene som ligger til grunn for annen støtte under Utenriksdepartementets forskningsbevilgning.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 50 mill. kroner.

Post 70 Deltakelse i internasjonale gjeldsoperasjoner, kan overføres

Regjeringen foreslår å bidra med samlet 240 mill. kroner i løpet av inntil 5 år til en ny låneordning i Det internasjonale pengefondet, IMF. Ordningen er etablert for å kunne yte lån raskt og på gunstige vilkår til fattige land som utsettes for ytre sjokk som gir negative utslag på betalingsbalansen. IMF har forespurt 51 land og totalt bedt om om lag 5 milliarder kroner i lån og subsidier. Det norske bidraget vil bli anvendt til å subsidiere utlånsrenten og skal dekkes innenfor den til enhver tid gjeldende bistandsrammen. Låneordningen forutsetter at giverne forplikter seg til flerårige bidrag, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og arktisk samarbeid

Handlingsplanen for søkerlandene til EU ble avsluttet i 2004. Det gjenstår et mindreforbruk til formålet på 3,3 mill. kroner som ikke er disponert på kap. 197, post 70. Mindreforbruket skyldes tilbakeførte midler fra mottakere som ikke har kunnet benytte tildelte midler fullt ut, og mindreforbruket er overført fra 2005.

Det foreslås å overføre 500 000 kroner til kap. 100, post 01 for å gjennomføre en evaluering av arbeidet med handlingsplanen, jf. omtale under kap. 100, post 01.

Det foreslås videre å overføre 1 mill. kroner til kap. 100, post 01 i forbindelse med dekning av utgifter til møter i utenriksministerens ekspertutvalg for nordområdene, jf. omtale under kap. 100, post 01.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med til sammen 4,3 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) ble det overført midler fra daværende Barne- og familiedepartementets driftsbudsjett til Utdannings- og forskningsdepartementet i forbindelse med overføring av ansvaret for barnehageforvaltningen. Etter at det opprinnelige overføringsbeløpet ble vedtatt, har det skjedd enkelte endringer, blant annet i lønnsvilkårene for de ansatte som ble overført. Som en følge av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 375 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 800, post 01 under Barne- og likestillingsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) ble av Stortinget tilbakeført til kap. 204 etter at den i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Utdannings- og forskningsdepartementet ble foreslått overført til kap. 220, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004–2005). Ved gjenopprettelsen ble det ikke knyttet noen merinntektsfullmakt til kap. 204. FUG har dermed kun fått overføre 53 000 kroner i ubrukte midler av et totalbeløp på 285 000 kroner fra 2005 til 2006.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 232 000 kroner, som er lik differansen mellom de ubrukte og de overførte midlene.

Post 01 Driftsutgifter

Ved de to statlige samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino er det behov for å styrke det varierte utdanningstilbudet og imøtekomme et økt behov for spesialundervisning. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 230, post 21.

Post 60 Tilskudd til landslinjer

Aust-Agder fylkeskommune vil legge ned landslinjetilbudet ved Valle videregående skole innen musikk, dans, drama med fordypning folkemusikk fra høsten 2006 fordi søkningen er for liten. Kunnskapsdepartementet vurderer om den frigjorte bevilgningen kan brukes til å gi andre fylkeskommunale tilbud status som landslinje, eller til styrking av eksisterende landslinjer.

Post 62 (Ny) Tilskudd til digitale læremidler i videregående opplæring

Regjeringen har som mål å innføre gratis læremidler i videregående opplæring. Samtidig er det ønskelig å stimulere til bruk av digitale læremidler i videregående opplæring. Som et ledd i arbeidet med å få ned kostnadene for den enkelte elev gjennom økt tilgang til og bruk av digitale læremidler foreslår Regjeringen å bevilge 50 mill. kroner som en satsing på utvikling og bruk av digitale læremidler. Fylkeskommunene inviteres til å søke om midler til utvikling og bruk av digitale læremidler. Søknadene fra fylkeskommunene kan omfatte en, flere, eventuelt alle videregående skoler i fylkeskommunen, og den kan omfatte ett eller flere fag. Målsettingen med tilskuddet er å stimulere til utvikling og bruk av digitale læremidler, samt å bidra til å redusere elevenes utgifter til læremidler.

Midlene kan nyttes til anskaffelse av eller til lokal utvikling av digitale læremidler. Midlene skal ikke nyttes til tilrettelegging av digital infrastruktur for læring. Det legges opp til å prioritere søknader som innebærer interfylkeskommunalt samarbeid.

Det ble i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) sagt at Kunnskapsdepartementet vil utrede mulige modeller for og økonomiske konsekvenser av å innføre gratis læremidler i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet har satt i gang dette arbeidet, og vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2006–2007).

Post 64 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring for barn med et annet morsmål enn norsk og samisk, samt opplæring for barn og unge i statlige asylmottak. Nye anslag viser en reduksjon i antall personer som omfattes av ordningen, i forhold til anslaget lagt til grunn i saldert budsjett. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 1,8 mill. kroner.

Post 68 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen

Regjeringen foreslår å etablere 150 åpne fengselsplasser i løpet av 2006, jf. omtale under kap. 430, post 01 under Justisdepartementet. For å dekke utgifter knyttet til økt opplæring som følge av kapasitetsøkningen, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3,15 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til organisasjoner

Noen virksomheter i rusomsorgen har den senere tid hatt problemer med å få betaling fra enkelte av elevenes hjemkommuner. Dette stiller disse virksomhetene i en vanskelig økonomisk situasjon. Fossum-kollektivet er gjennom Stortingets vedtak sikret midler til drift inntil en varig finansieringsordning er på plass, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006). Kunnskapsdepartementet foreslår å bevilge 1,3 mill. kroner for å finansiere skoledriften ved Tyrilikollektivet høsten 2006 gjennom en omprioritering på posten.

Kunnskapsdepartementet viser til at det er fremmet forslag om å endre de bestemmelsene i opplæringsloven som regulerer opplæringsansvaret for pasienter i private helseinstitusjoner og beboere i barneverninstitusjoner, jf. Ot.prp. nr. 59 (2005–2006). Departementet vil komme tilbake med forslag om en varig finansieringsordning i St.prp. nr. 1 (2006–2007).

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Bevilgningsbehovet på posten fastsettes med utgangspunkt i bevilgningsbehovet til opplæring for barn i statlige asylmottak, jf. kap. 225, post 64. På bakgrunn av nye anslag for personer som omfattes av ordningen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med om lag 6,4 mill. kroner.

Post 21 Særskilte driftsutgifter

Justissekretariatene mottar søknader om billighetserstatninger på blant annet utdanningsområdet. Sekretariatene oversender disse til Utdanningsdirektoratet for behandling og mottar deretter innstillinger fra direktoratet for kvalitetssikring og videre forsendelse til Billighetserstatningsutvalget for endelig avgjørelse. For å redusere saksbehandlingstiden for saker vedrørende utdanningsområdet, foreslås det å styrke bevilgningen til Justissekretariatene i 2006 med 1 mill. kroner gjennom en omprioritering på kap. 226, post 21.

Post 01 Driftsutgifter

Bjørkåsen skole ved Vestlandske kompetansesenter ble etter avtale mellom staten og Hordaland fylkeskommune overført til fylkeskommunen fra 1. august 2005. I saldert budsjett for 2006 er det ikke tatt hensyn til statens ansvar for feriepengeutbetaling i 2006 for det grunnlag som ble opptjent de første sju månedene av opptjeningsåret 2005. Feriepenger for denne perioden er beregnet til 925 000 kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 925 000 kroner.

Som ledd i den videre utvikling av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) har Kunnskapsdepartementet vedtatt at de tre kompetansesentrene Eikelund, Søreide og Vestlandet slås sammen til én virksomhet fra 1. august 2006 under navnet Statped Vest. Siktemålet med sammenslåingen er å gi et bedre faglig tilbud til brukerne og en mer rasjonell organisering av tjenestetilbudet. Vedtaket er i tråd med de retningslinjer for utviklingen av Statped som ble gitt i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Utdannings- og forskningsdepartementet der det står at:

«Noverande mål, fagprofil og dimensjonering for det statlege spesialpedagogiske støttesystemet vil i hovudsak bli vidareførte, men med rom for fleksibilitet og justeringar over tid i tenesteproduksjon og organisering, i samsvar med endringar i faglege tilhøve og etterspurnad frå brukarane.»

Post 21 Spesielle driftutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 222, post 01, jf. omtale under kap. 222, post 01.

Post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) ble det lagt inn midler til offentlig tilskudd knyttet til helårsvirkningen av 11 200 opprettede heldagsplasser i 2005, noe som ble anslått å gi plass til om lag 8000 nye barn i barnehage. Foreløpige tall fra KOSTRA per 15. desember 2005 viser at om lag 10 500 nye barn begynte i barnehage i 2005. Kapasitetsveksten i barnehager i 2005 ble på 13 500 heldagsplasser. Som følge av at utbyggingen av nye barnehageplasser i 2005 ble høyere enn tidligere forutsatt, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 133 mill. kroner.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) ble det lagt til grunn en kapasitetsvekst i barnehager på 11 200 heldagsplasser eller 8 000 nye barn i barnehage i 2006. Kunnskapsdepartementet foreslår at anslaget for kapasitetsveksten i barnehager i 2006 oppjusteres til samme nivå som i 2005, det vil si 13 500 nye heldagsplasser og om lag 10 500 nye barn i barnehage. Dette anslaget innebærer at kapasitetsveksten i sektoren i noe mindre grad enn tidligere antatt vil gå med til utvidet oppholdstid for barn som allerede har plass i barnehage. Departementet antar at 25 pst. av de nye barna som får plass i barnehage er over tre år, og at 25 pst. av alle nye barn starter i kommunal barnehage. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 100 mill. kroner.

Til sammen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 233 mill. kroner.

Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 86 mill. kroner knyttet til at anslaget for nye barn i barnehage i 2006 økes fra 8 000 til 10 500, jf. omtale under post 60.

Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Utbygging av nye barnehageplasser i 2005 ble høyere enn tidligere forutsatt, jf. omtale under kap. 231, post 60. Som følge av dette foreslås det at tildelingen av skjønnsmidler i 2006 korrigeres i forhold til faktisk aktivitetsvekst i 2005. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 156 mill. kroner knyttet til etablering av nye barnehageplasser i 2005.

Tildelingspraksis av skjønnsmidlene til kommunene i 2005 var en videreføring av tildelingspraksis fra 2004. I 2005 ble det tildelt skjønnsmidler til kommunene knyttet til nye barnehageplasser opprettet i 2005 på grunnlag av et høyere kostnadsnivå i ikke-kommunale barnehager enn det som ble lagt til grunn ved budsjettering av posten i 2005 og 2006. I tillegg ble det tildelt skjønnsmidler basert på en egen beregning av tilskuddssats og antall plasser for treåringer som det ikke har vært budsjettert med.

For å sikre fortsatt høy utbyggingstakt og opprettholdelse av eksisterende barnehageplasser, er det etter Kunnskapsdepartementets vurdering nødvendig å gi forutsigbare og stabile rammevilkår for kommunene. Det foreslås derfor å videreføre tildelingspraksis for 2005 i tildelingen av skjønnsmidler for 2006 til kommunene knyttet til nye plasser som ble etablert i 2005. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 157,5 mill. kroner.

Kunnskapsdepartementet foreslår å legge til grunn samme utbygging av barnehageplasser i 2006 som det som faktisk ble bygget i 2005. Videre vil Kunnskapsdepartementet justere finansieringen for nye plasser til treåringer. På bakgrunn av det oppdaterte anslaget for utbygging av barnehageplasser i 2006, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 62 mill. kroner, inkludert ny beregningsmåte for sats for treåringer.

Til sammen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 375,5 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til folkehøgskoler

Forhandlingsansvaret for folkehøyskolene er overført fra staten til den enkelte skole fra 1. mai 2006, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006) og St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Utdannings- og forskningsdepartementet. Ved overføringen gjort i den forbindelse ble det beregnet kostnader for sju måneder, ikke åtte. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 315 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 253, post 71.

Post 71 Tilskudd til Folkehøgskolerådet

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 315 000 kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 253, post 70, jf. omtale under kap. 253, post 70.

Post 70 Tilskudd til studieforbund

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006) hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

«Flertallet ber departementet følge utviklingen når det gjelder tilbud av kurs og egenandeler på kurs i regi av studieforbundene. Videre ber flertallet departementet i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 gi en vurdering av eventuelle konsekvenser og foreslå tiltak som kan motvirke en eventuell uønsket utvikling.»

Det er i dag 19 offentlig godkjente studieforbund i Norge med over 400 medlemsorganisasjoner, herunder de politiske partiene, de fleste arbeidstakerorganisasjonene og ulike livssyns- og interesseorganisasjoner. Studieforbundene finansierer sin virksomhet gjennom offentlige tilskudd, kontingent fra medlemsorganisasjoner, inntekter fra kurs og prosjektvirksomhet.

Studieforbundene rapporterer om kursaktivitet til Statistisk sentralbyrå (SSB) og det foreligger statistikk for aktiviteten fram til og med 2004. Rapporter om aktiviteten i 2005 vil foreligge hos SSB i slutten av mai 2006. Studieforbundene er ikke pålagt å rapportere om kurskostnader og deltakeravgift, og SSB har derfor ikke systematisk informasjon om utviklingen i egenandeler på kurs i regi av studieforbundene. Studieforbundene melder selv at reduksjonen i statstilskuddet de senere årene har ført til lavere timesatser til medlemsorganisasjonene og høyere egenandeler for deltakerne. Forbundene melder også om at organisasjonenes egenkapital er blitt redusert.

Statistikk fra SSB viser at aktiviteten i studieforbund, herunder antall arrangerte kurs, begynte å gå ned flere år før første betydelige reduksjon av statstilskuddet i 2003. Dette viser at det også er andre forhold enn størrelsen på tilskuddet som påvirker hvor mange kurs som blir arrangert. Reduksjonen i antall kurs er ikke blitt sterkere etter at tilskuddet ble redusert. Reduksjonen fordeler seg jevnt over hele landet.

Nedgangen i kursaktiviteten er ikke større for emner med få deltakere enn for emner med mange deltakere. Antall emner som tilbys i studieforbundene har økt fra 103 i 2000 til 110 i 2004. Bredden i tilbudet er dermed opprettholdt til tross for reduksjonen i tilskuddet de senere årene. Det kan imidlertid være at en del kurs tilbys færre steder enn før.

Mens bevilgningen for 2004 nominelt er redusert med 21,5 pst. i forhold til 1994, er antall kurs redusert med 33,5 pst. og antall deltakere med 16 pst. i samme periode. Gjennomsnittlig tilskudd per deltaker var 260 kroner i 2004 mot 274 kroner i 1994. Realverdien av tilskuddet per deltaker er redusert med 24 pst. i løpet av denne tiårsperioden. Fra 2001 til 2004 er gjennomsnittlig antall deltakere per kurs økt fra 11 til 14.

Reduksjonen i statstilskuddet i 2006 kan føre til en ytterligere nedgang i kursaktiviteten. Studieforbundene vil bli nødt til å øke deltakeravgiftene, legge ned kurs med få deltakere, øke gruppestørrelsene eller redusere administrative kostnader. Brukerne av opplæringstilbudene vil kunne få økte deltakerutgifter eller redusert kurstilbud.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 27 mill. kroner for å dempe uheldige virkninger av reduksjonen i statstilskuddet og for å gi studieforbundene og medlemsorganisasjonene tid til omstilling. Kunnskapsdepartementet vil videre vurdere mulighetene for å foreta endringer i ordningen som kan forenkle rapporteringen og redusere de administrative utgiftene for mottakerne, eventuelt kombinert med en målretting av tilskuddet mot bestemte grupper. I samarbeid med SSB og Vox vil departementet også videreutvikle statistikkverktøyet for å bedre grunnlaget for å vurdere resultatene av tilskuddsordningen.

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

Kunnskapsdepartementet viser til Stortingets tidligere vedtak om salg av Schultzgate 7 i Oslo, jf. blant annet Budsjett-innst. nr. 12 (2005–2006) og St.prp. nr. 1 (2005–2006). Departementet leverte oppsigelse av leieforholdet til Studenterhuset 15. februar 2006. Studenterhuset har protestert på oppsigelsen og ønsker å etablere en stiftelse som skal overta eiendommen. Departementet vil derfor utrede alternative løsninger til salg nærmere før det avgjøres hva som skal skje med bygningen. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken i St.prp. nr. 1 (2006–2007).

Post 50 Basisfinansiering statlige universiteter

Det er i dag fem regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK). Komiteene skal gi en etisk vurdering av samtlige biomedisinske forskningsprosjekter som involverer mennesker. De skal også vurdere opprettelse av forskningsbiobanker i henhold til biobankloven.

Antallet prosjekter som skal underlegges etisk vurdering har økt sterkt de senere årene. Økningen har vært særlig stor i Oslo-området. Tross økte bevilgninger i 2006, er systemet overbelastet. For å sikre forsvarlig behandling av sakene er det behov for å opprette en ekstra komité i helseregion Sør, samt å styrke sekretariatet. Den nye komiteen skal være virksom fra sommeren 2006. Universitetet i Oslo har ansvar for REK Sør-Norge. På bakgrunn av dette foreslår Kunnskapsdepartementet å øke bevilgningen på posten med 1,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 287, post 21 i 2006. Midlene kommer i tillegg til det Universitetet i Oslo benytter i dag.

Kunnskapsdepartementet utreder mer permanente styrkingstiltak, herunder hvordan komitésystemet kan organisere arbeidet bedre. Departementet vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2006–2007).

Post 50 Basisfinansiering statlige høyskoler

Stortinget bevilget høsten 2003 10,5 mill. kroner for å finansiere statens bidrag til kjøp av klokkedykkerutstyr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004) og St.prp. nr. 63 (2003–2004). Forutsetningene som lå til grunn for vedtaket har endret seg på avgjørende punkter. Kunnskapsdepartementet har derfor gitt Høgskolen i Bergen i oppdrag å foreta en fornyet vurdering av organisering og behov i tilslutning til etablering av en metningsdykkerutdanning (klokkedykkerutdanning) i Norge. Departementet forutsetter at høyskolen samrår seg med oljeselskapene og andre relevante kompetansemiljø i denne forbindelse. Departementet vil komme nærmere tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2006–2007).

Statens håndverk- og kunstindustriskole, Statens kunstakademi, Statens teaterhøgskole, Statens balletthøgskole og Statens operahøgskole ble samorganisert til Kunsthøgskolen i Oslo i 1996. Stortinget vedtok ved samorganiseringen at høgskolene skulle samlokaliseres, jf. blant annet Budsjett-innst. S. nr. 12 (1995–1996).

Byggetrinn I ble ferdigstilt høsten 2003. Byggetrinn II er planlagt med 24 000 kvm brutto og er planlagt ferdigstilt i 2008–2009. Forprosjektet for byggetrinn II er ferdig, jf. Innst. S. nr. 85 (2004–2005) og St.meld. nr. 19 (2004–2005) og gjennomgås nå i en ekstern kvalitetssikring. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til saken på et senere tidspunkt.

Post 70 Basisfinansiering private høyskoler

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2006 hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006):

«Komiteen vil be departementet om en samlet gjennomgang av statlige tilskudd til private høyskoler. Departementet bes komme tilbake med en vurdering av hva som vil være rimelig nivå på statlige tilskudd for at disse ikke-kommersielle skolene skal kunne utføre sitt viktige samfunnsoppdrag.»

Regjeringen foreslår å styrke helse- og omsorgs- og lærerutdanningene med 4 mill. kroner. Økningen fordeles med 1 mill. kroner til Høgskolen Diakonova, 2 mill. kroner til Lovisenberg diakonale høgskole, 200 000 kroner til Norsk Lærerakademi (bachelor- og masterstudier), 200 000 kroner til Norsk Lærerakademi (lærerhøgskolen), 500 000 kroner til Betanien diakonale høgskole og 100 000 kroner til Dronning Mauds Minne, høgskole for førskolelærerutdanning. Kunnskapsdepartementet vil komme nærmere tilbake til komiteens merknad i St.prp. nr. 1 (2006–2007).

Post 01 Driftsutgifter

Kunnskapsdepartementet har sammen med Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet utredet trafikkflygerutdanning, jf. kirke-, utdannings- og forskningskomiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006). På bakgrunn av utredningen mener Kunnskapsdepartementet at utdanningen bør lokaliseres i Norge ved en eventuell offentlig finansiering. En nasjonal utdanning vil over tid kunne sikre viktig og nødvendig kompetanse i Norge. Det bør også bare være én utdanning slik at ressursene ikke spres på flere fagmiljøer. Utdanningen må også være akkreditert som fagskoleutdanning eller høyere utdanning. En fagskoleutdanning kan eventuelt utfylles med tilpassede utdanninger ved universiteter eller høyskoler. Det er imidlertid departementets ønske at en fagskoleutdanning over noe tid kan utvikles til høyere utdanning. Selve flygerutdanningen bør imidlertid tilbys som en integrert og helhetlig utdanning. Flyselskapene som avtakere av nyutdannede flygere har pekt på Norwegian Aviation College AS (NAC) på Bardufoss som det beste fagmiljøet for et samarbeid med høyere utdanning om trafikkflygerutdanning. Departementet vil også peke på at det bare er NAC som tilbyr en integrert utdanning lokalisert i Norge, og departementet mener således at en eventuell fremtidig statlig finansiert trafikkflyverutdanning må bygge på miljøet på Bardufoss/Tromsø. Stortinget vedtok i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2005 å bevilge 4,5 mill. kroner som tilskudd til flyverskole i Tromsø/Bardufoss. På bakgrunn av dette tildelte departementet 4,5 mill. kroner til NAC i Bardufoss. Denne tildelingen har blitt klaget inn for EFTA Surveillance Authority (ESA). Departementet har kommentert klagen overfor ESA og vil avvente den videre behandlingen av klagen før ytterligere midler eventuelt utbetales.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har gjennomført en evaluering og akkreditering av alle sykepleierutdanningene, samt to masterstudium i sykepleiervitenskap. Evalueringen avdekket svakheter, og nesten alle institusjonene må innen bestemte tidsfrister gjøre forbedringer for å tilfredsstille kravene til NOKUT for fortsatt å kunne tilby sykepleierutdanning. Det ligger særlig en utfordring i å tilfredsstille kravet om at 20 pst. av undervisningspersonalet skal ha førstestillingskompetanse. Dette kravet må være oppfylt innen november 2007. For å kunne opprettholde det samlede opptaket til sykepleierutdanningen foreslår Regjeringen å bevilge midler til frikjøp av personer i førstelektorprogram for å stimulere til at flest mulig fullfører på normert tid. Det foreslås videre å bevilge midler til tiltak for å lette tilgangen på personer til bedømmelseskomiteer for opprykk og til annet koordineringsarbeid. Tiltakene forutsettes satt i gang omgående. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn en engangsbevilgning på 11,9 mill. kroner i 2006.

Post 51 Senter for internasjonalisering av høyere utdanning

Senter for internasjonalisering av høyere utdanning ble nettobudsjettert fra 1. januar 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Utdannings- og forskningsdepartementet. Ved omdanningen ble det ikke overført midler til dekning av feriepengeforpliktelser for 2005 til utbetaling i 2006. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 1,68 mill. kroner for å dekke disse forpliktelsene.

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekter

Bevilgningen skal dekke Norges kontingentutgifter ved deltakelse i internasjonale meteorologiorganisasjoner og samarbeidsprosjekter. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 19,4 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak at andre termin av medlemskontingent i den europeiske organisasjonen for utnytting av meteorologiske satteliter (EUMETSAT) dekkes av midler fra Norges andel i Working Capital Fund, som er et arbeidsfond under EUMETSAT.

Post 55 Administrasjon

Eiendomsforvaltning til Norges forskningsråd tar utgangspunkt i Stortingets forutsetninger om at arealene som ble overdratt fra daværende Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd (NTNF) skal utvikles og utnyttes til forskningsformål, jf. Innst. S. nr. 199 (1952–1953). Ved etableringen av Norges forskningsråd i 1993, ble NTNFs rettigheter og forpliktelser overført til Norges forskningsråd. Stortinget har forutsatt at det ikke skal gis ytterligere statlige tilskudd til videreutvikling av Forskningsrådets eiendomsmasse. Eiendomsforvaltningen i Forskningsrådet ivaretas gjennom et særskilt, selvfinansierende eiendomsfond, med eget budsjett og regnskap. Eiendomsfondet skal i henhold til statuttene tjene forskningsstrategiske mål.

På sikt ønsker Norges forskningsråd å bygge ned sin eiendomsvirksomhet.

Aktuelle avhendinger i 2006 er områder i Gaustadbekkdalen til Statsbygg for bygging av nybygg for Institutt for informatikk (IFI 2) ved Universitetet i Oslo og en parsell som grenser opp mot Statsbyggs eiendommer og som ønskes utnyttet samlet for undervisnings- og forskningsformål. Salgsinntektene skal benyttes til medfinansiering av nybygget for Institutt for informatikk.

For å forenkle saksbehandlingen av slike saker i fremtiden foreslår Kunnskapsdepartementet at Stortinget gir sitt samtykke til at departementet kan gi Norges forskningsråd fullmakt til å avhende og kjøpe eiendommer i 2006. Eiendomskjøp vil i praksis dreie seg om saker som gjelder tomtegrensejusteringer i henhold til kommunale reguleringsplaner. Salgsinntekter skal føres til Forskningsrådets eiendomsfond, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 50 Overføring til Norges forskningsråd

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 vedtok Stortinget å opprette en offentlig gaveforsterkningsordning for private donasjoner til grunnforskning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006) og St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Utdannings- og forskningsdepartementet. Det ble øremerket 50 mill. kroner til ordningen over kap. 286, post 50. Budsjettrammen er beregnet med bakgrunn i forventet årlig gavebeløp. Foreløpige tall fra Norges forskningsråd tilsier imidlertid at budsjettbehovet i 2006 kan bli opptil tre ganger så høyt. Det har blant annet sammenheng med at Universitetet i Bergen har mottatt ekstraordinære pengegaver fra en enkeltgiver.

Kunnskapsdepartementet foreslår at anslått merbehov for ordningen i 2006 dekkes gjennom at Forskningsrådet omdisponerer inntil 100 mill. kroner av midlene til langsiktig, grunnleggende forskning innenfor bevilgningen på kap. 286, post 50. Et eventuelt øvrig merbehov foreslås satt på vent til 2007, i tråd med opplegget for køordning beskrevet i retningslinjene for ordningen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

For å opprette en komité for medisinsk forskningsetikk i helseregion Sør, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 271, post 50, jf. omtale under kap. 271, post 50.

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Kontingenten til CERN for 2006 er høyere enn tidligere antatt og det ligger det an til et merbehov på posten. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 15,3 mill. kroner.

Post 73 EUs rammeprogrammer for forskning

På bakgrunn av valutakursutviklingen og foreløpige budsjetter for rammeprogrammene ligger det an til et mindrebehov på posten. Regjeringen foreslår derfor å redusere bevilgningen med 18,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres

Det vises til St.meld. nr. 12 (2003–2004) Om modernisering av Statens lånekasse for utdanning. Det vises også til Stortingets vedtak om moderniseringen av Statens lånekasse for utdanning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006) og St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Utdannings- og forskningsdepartementet.

Moderniseringsprosjektet i Statens lånekasse for utdanning er fremdeles i en forprosjektfase, og det er inngått en kontrakt med en leverandør om utarbeidelse av en detaljspesifisering av ny IKT-løsning som skal danne grunnlag for implementering av løsningen i virksomheten. Det har i arbeidet med detaljspesifiseringen oppstått usikkerhet knyttet til planene for gjennomføringen og finansieringen av prosjektet. Lånekassen har i samarbeid med leverandøren vurdert mulighetene for forenklinger og endringer med sikte på å redusere kompleksitet og kostnader forbundet med løsningen. Samtidig gjennomføres en nærmere analyse av mulige alternative gjennomføringsmodeller. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake med en nærmere omtale av moderniseringsprosjektet i Lånekassen i St.prp. nr. 1 (2006–2007).

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 33,3 mill. kroner, hovedsakelig på grunn av at likningskontrollen har hatt større effekt på posten enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett.

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 69,7 mill. kroner, hovedsakelig på grunn av et høyere antall stipendmottakere i ordinær videregående opplæring enn det som lå til grunn for saldert budsjett.

Det vises til regelverk om støtte til utdanning i utlandet gjennom Lånekassen.

Blant forutsetningene for å tildele støtte til studier i utlandet, er at utdanningen er på nivå med norsk høyere utdanning og at lærestedet har offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet. Lånekassen har utviklet en database (liste) over utenlandske læresteder som fyller disse kravene. Denne listen er under oppdatering for å sikre at alle utdanninger på listen tilfredsstiller de faglige kravene til utdanning det gis støtte til. Det har våren 2006 oppstått et fåtall situasjoner, der læresteder og utdanninger er tatt ut av listen i perioden mellom studenter har søkt opptak til lærestedene i utlandet, og tidspunkt for søknad om støtte til Lånekassen. Det er etter Kunnskapsdepartementets vurdering behov for en skilledato for når studentene med sikkerhet kan forholde seg til Lånekassens liste over støtteberettigede læresteder og utdanninger. Endringer i listen etter skilledatoen skal ikke påvirke studentenes støtterett det påfølgende studieåret, selv om lærestedet de har søkt opptak til tas ut av listen. Departementet foreslår at skilledato settes til 1. januar hvert år for det påfølgende studieåret. Lånekassen vil få et særskilt informasjonsansvar overfor studenter som etter denne ordningen vil få støtte til utdanning som ikke tilfredsstiller de faglige vilkårene. For studieåret 2006–2007 legges det til grunn at studenter som hittil har innrettet seg etter opplysninger på listen over støtteberettigede læresteder og utdanninger i 2006, får støtte gjennom Lånekassen til studier som starter høstsemesteret 2006.

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen med 50,2 mill. kroner som følge av lavere utnyttingsgrad for reisestipend innenlands og lavere antall studenter i utlandet enn lagt til grunn for saldert budsjett.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

På bakgrunn av et lavere anslag for rentefritak enn lagt til grunn for saldert budsjett foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 47,2 mill. kroner.

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Fra 1. januar 2004 ble uførepensjonsordningen i folketrygden endret. Ordningen ble da delt inn i en varig uførepensjon og en tidsbegrenset uførestønad. Fra samme tidspunkt ble forskriftene for tilbakebetaling av utdanningslån i Lånekassen endret slik at det ble et krav for å få ettergitt utdanningslån at låntakeren hadde oppnådd varig uførepensjon. Endringen fører til færre ettergivelsessaker. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 15 mill. kroner.

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006) hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

«Komiteen mener at studiefinansiering er en viktig forutsetning for lik rett til utdanning. Komiteen viser til innføringen av Kvalitetsreformen og overgangsordninger i forbindelse med nye grader. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av situasjonen for de studenter som er i en overgangsfase mellom gammel og ny ordning, dette i forhold til ettergivelse av studielån, og lån og stipend.»

Under behandlingen av statsbudsjettet for 2003 ga Stortinget sin tilslutning til forslag om å avvikle ordningen med ettergivelse av studielån etter fullførte lange studier, med virkning fra 1. august 2003, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002–2003). Bakgrunnen for at ettergivelsesordningen skulle avvikles, var at man med Kvalitetsreformen har fått kortere studieløp og høyere stipendandel, og at det dermed er mindre behov for denne ordningen.

Det ble samtidig innført en overgangsordning for avvikling av ettergivelsesordningen. En sentral forutsetning ved utarbeidelsen av overgangsordningen var at den skulle følge opp signalene som ble gitt i St.prp. nr. 1 (2002–2003) for Utdannings- og forskningsdepartementet:

«Avviklinga skal ikkje gjelde studentar som er i gang med langvarige studium som i dag gir rett til ettergiving i Lånekassen.»

Ut fra dette ble studenter som i undervisningsåret 2002–2003 var i gang med en utdanning som ga rett til slik ettergivelse, det vil si et hovedfags- eller mastergradsstudium, inkludert i overgangsordningen. Disse studentene kan få ettergivelse når de fullfører den høyere graden innen våren 2007. Profesjonsutdanninger som ikke var oppdelt i lavere og høyere grad ble inkludert i overgangsordningen ved at studenter som var i gang med fjerde år i undervisningsåret 2002–2003 ble omfattet av ordningen. På denne måten ble den delen av profesjonsstudiet som i tid overstiger en bachelorgrad, likestilt med mastergraden.

Departementet har vurdert kostnadene ved å inkludere i overgangsordningen studenter som startet på høyere grad undervisningsåret 2003–2004. Dette gjelder om lag 7 000 studenter. Å gi ettergivelse til alle disse innen overgangsordningen vil gi en merkostnad på over 300 mill. kroner. Det er ikke funnet rom for å prioritere en slik utvidelse av overgangsordningen.

Post 74 Tap på utlån

På bakgrunn av økning i anslaget for permanent overførte saker til Statens innkrevingssentral foreslås det å øke bevilgningen med 8 mill. kroner.

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

På bakgrunn av høyere utlån, blant annet knyttet til skolepengelån og høyere påløpte renter, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 61,7 mill. kroner.

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Visse innenlandske kostnader kan etter OECDs statistikkdirektiv bli definert som offentlig utviklingshjelp. Posten gjelder refusjon for den delen av utgiftene til avskrivinger av studielån til kvotestudenter fra utviklingsland som flytter til hjemlandet og bosetter seg der varig. På bakgrunn av økt antall personer som omfattes av ordningen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 8,5 mill. kroner.

Post 72 Gebyr

Gebyr ved førstegangsvarsel for kundene som velger e-faktura ble fjernet fra 1. januar 2006. På bakgrunn av en anslått økning i antall kunder med e-faktura foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner.

Post 90 Avdrag og renter

På bakgrunn av endret anslag for innbetalte avdrag og renter foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 313 mill. kroner.

Post 91 Tap og avskrivninger

På posten føres kapitaldelen av avskrivingene på kap. 2410, postene 73 og 74. Det foreslås å redusere bevilgningen med 22 mill. kroner på grunn av endret kapitalbehov på disse postene.

Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 172 mill. kroner som følge av lavere andel konverteringer fra studielån til stipend og endring i anslag for ligningskontrollen.

Post 80 Renter

Det foreslås å øke posten med 42,8 mill. kroner på grunn av økning i Lånekassens lånebeholdning.

Post 01 Driftsutgifter

Med virkning fra 1. oktober 2005 ble lønnen til dommerne i Høyesterett regulert, jf. Innst. S. nr. 30 (2005–2006). Lønnsøkningen ble fastsatt for sent til at virkningen i 2005 kunne kompenseres i 2005, og til at helårsvirkningen kunne innarbeides i budsjettforslaget for 2006.

Virkningen av lønnsoppgjøret for dommerne i Høyesterett for perioden 1. oktober 2005 til 31. desember 2006 utgjør 1,134 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 61, post 01 med 1,134 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Dommerlønninger

Virkningen av lønnsoppgjøret for dommerne i tingrettene og lagmannsrettene i perioden 1. oktober 2005 til 31. desember 2006 utgjør 22,238 mill. kroner. Lønnsjusteringer for dommerne i tingrettene og lagmannsrettene fastsettes bl.a. på grunnlag av lønnen til høyesterettsdommerne, som fastsettes av Stortinget. Lønnsøkningen for høyesterettsdommerne ble fastsatt for sent til at virkningen i 2005 kunne kompenseres, og til at helårsvirkningen kunne innarbeides i budsjettforslaget for 2006, jf. omtale under kap. 61, post 01. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 410, post 01 med 22,238 mill. kroner.

Rammeoverføringer

Domstoladministrasjonen overtok det administrative ansvaret for jordskifterettene fra 1. januar 2006. Det er tidligere bestemt at jordskifterettene skal over på tilsvarende IKT-plattform som domstolene. Dette arbeidet ble påbegynt i 2005. Den nye IKT-plattformen er beregnet å koste totalt 20 mill. kroner. Av dette ble 10 mill. kroner bevilget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 og 3 mill. kroner ble bevilget over statsbudsjettet for 2006. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) er det vist til at resterende 7 mill. kroner vil bli overført i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006. Det foreslås å overføre 5,7 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006, jf. omtale under Landbruks- og matdepartementets kap. 1149, post 71. Det legges opp til å overføre ytterligere 1,3 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2006.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen under kap. 410, post 01 med 5,7 mill. kroner i 2006 mot tilsvarende reduksjon på Landbruks- og matdepartementets kap. 1149, post 71.

NOKAS-saken

Høsten 2005 ba Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 76 (2004–2005) Regjeringen om å komme tilbake med forslag til dekning av eventuelle merkostnader i tilknytning til NOKAS-saken i 2006, jf. Innst. S. nr. 52 (2005–2006) og anmodningsvedtak nr. 232 (2005–2006).

Det ble opprinnelig inngått en leieavtale for lokalene til domstolsbehandlingen som utløper 1. juni 2006. Man tok da utgangspunkt i at en ankebehandling av saken ville kunne være ferdig innen den tid. Behandlingen av saken har vist seg å ta lengre tid enn planlagt, og ankebehandlingen for Gulating lagmannsrett er nå berammet til 4. september 2006. Ankesaken er planlagt gjennomført i de samme lokalene som har vært anvendt for tingrettens behandling. Det har derfor vist seg nødvendig å forlenge avtalen for leie og drift av rettsbygningen i hele 2006. Merbehovet i 2006 til leie og drift av rettsbygningen er kostnadsberegnet til 18,4 mill. kroner. I tillegg kommer ekstraordinære utgifter for lagmannsretten på til sammen 1,4 mill. kroner blant annet på grunn av de bemanningsmessige konsekvenser som saken påfører domstolen. Det totale merbevilgningsbehov i 2006 på kap. 410, post 01 er dermed 19,8 mill. kroner.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen under kap. 410, post 01 med 19,8 mill. kroner. Det vises for øvrig til forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med NOKAS-saken under kap. 430, kap. 440 og kap. 445.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 47,738 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med at ansvaret for tinglysingen skal overføres fra domstolene til Statens kartverk, skal det overføres stillinger fra domstolene til Statens kartverk over en periode på flere år.

Det er i dag ulik praksis i domstolene og Statens kartverk med hensyn til betalingen av arbeidsgivers og arbeidstakers andel av pensjonsinnskudd til Statens Pensjonskasse. Innskuddene for domstolene budsjetteres sentralt på statsbudsjettet kap. 1542 Statens Pensjonskasse, mens innskuddene til Statens Pensjonskasse for de ansatte i Statens kartverk dekkes innenfor kartverkets budsjettramme.

Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen under kap. 412, post 01 med 1,527 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon i nettotilskuddet til Statens Pensjonskasse på kap. 1542, post 01. Beløpet gjelder for stillinger overført i 2005 og stillinger som er planlagt overført i 2006.

Post 01 Rettsgebyr

På bakgrunn av regnskapstallene for 2005 foreslås det å oppjustere bevilgningen under kap. 3410, post 01 med 32 mill. kroner. Samtidig foreslås det som følge av en reduksjon i antall konkurser, å nedjustere bevilgningen under kap. 3410, post 01 med 16,3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 475, post 01. Samlet foreslås det en oppjustering av bevilgningen under kap. 3410, post 01 med 15,7 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Domstoladministrasjonen overtok ansvaret for Jordskifterettene 1. januar 2006. Det ble ikke lagt inn tilstrekkelig lønnskompensasjon som følge av ansvarsoverføringen i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 413, post 01 med 0,51 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Tiltak for å øke fengselskapasiteten

Som et ledd i Regjeringens arbeid med å avvikle soningskøen foreslås det å etablere 150 åpne fengselsplasser i 2006 lokalisert i Bergen og i Nord-Odal. Dette kommer i tilegg til de 98 plassene som allerede er planlagt opprettet i løpet av 2006.

I Bergen planlegges det å etablere fengsel i Vestlandsheimen, som er et lokalkompleks i Åsane i Bergen. Eiendommen er tidligere benyttet som helseinstitusjon og asylmottak. Kriminalomsorgen anser eiendommen som egnet til fengselsformål, men det er behov for enkelte ombygginger og tilpasninger i eiendomsmassen. Vestlandsheimen etableres som et midlertidig fengsel med om lag 90 plasser for å redusere soningskøen i Kriminalomsorgen region vest. Fengslet skal søke å innkalle dommene i soningskøen, samt øke muligheten for utslusing fra lukkede fengsler i regionen.

I Nord-Odal tas det sikte på å ta i bruk den tidligere sivilforsvarsleiren Bruvoll leir til fengselsformål. Kriminalomsorgen anser eiendommen som egnet til fengselsformål, men det er behov for enkelte ombygginger og tilpasninger i eiendomsmassen. Bruvoll fengsel etableres som midlertidig fengsel som skal hente inn de korteste dommene i soningskøen fra hele landet.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430, post 01 med 35 mill. kroner i 2006 til dekning av drifts- og engangsutgifter knyttet til tiltakene, jf. også omtale under kap. 430, post 45. Helårsvirkningen i 2007 er beregnet til 71,9 mill. kroner. I forbindelse med dette forslaget er det behov for å øke bevilgningen til Kunnskapsdepartementet med 3,15 mill. kroner i 2006, jf. omtale under kap. 225, post 68, Helse- og omsorgsdepartementet med 3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 729, post 60 og Kultur- og kirkedepartementet med 1,25 mill. kroner, jf. omtale under kap. 326, post 78.

Økt kapasitet ved friomsorgskontorene

Det har bygget seg opp en kø på samfunnsstraffdommer fordi saksmengden ved friomsorgskontorene har økt som følge av en betydelig økning i timeantallet for samfunnsstraff. For å redusere køen og forhindre at det bygger seg opp ytterligere kø på samfunnsstraff, samt gi bedre kapasitet til å håndtere bl.a. prøveløslatelser og de utfordringer som er tilknyttet forvaringsdømte på prøve, foreslår Justisdepartementet å styrke bemanningen ved friomsorgskontorene.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430, post 01 med 6,25 mill. kroner i 2006. Helårsvirkningen i 2007 utgjør 15 mill. kroner.

Merutgifter i forbindelse med NOKAS-saken

Som følge av NOKAS-rettssaken påløper det merutgifter ved Åna og Stavanger fengsler, jf. nærmere omtale under kap. 410, post 01.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430, post 01 med 2,7 mill. kroner i 2006.

Parallelljustering

Molde fengsel ble i 2004 stengt og fengselskapasiteten ble erstattet med etablering av Hustad fengsel, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005). Justisdepartementet tar sikte på å selge eiendomsmassen i tilknytning til tidligere Molde fengsel i løpet av 2006.

Det foreslås på denne bakgrunn å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 430, post 01 og kap. 3430, post 03 med 4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3430, post 03.

Omdisponeringer

Justisdepartementet leier enkelte fengsler, og husleiekostnadene i 2006 forventes å bli om lag 2,5 mill. kroner høyere enn budsjettert. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430, post 01 med 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 430, post 45, jf. omtale under kap. 430, post 45.

Justisdepartementet tar i 2006 sikte på å gjennomføre tilstandsanalyser i enkelte fengsler for å få en bedre oversikt over vedlikeholdsbehovet. Det er satt av 5 mill. kroner til dette formålet under kap. 430, post 45. Utgiftene til tilstandsanalyser bør etter Justisdepartementets vurdering føres under kap. 430, post 01. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430, post 01 med 5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 430, post 45, jf. omtale under kap. 430, post 45.

Som delvis inndekning av merbehovet under kap. 455, post 01 foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 430, post 01 med 4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 455, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430, post 01 med 51,46 mill. kroner i 2006. Helårsvirkningen i 2007 utgjør 86,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Tiltak for å øke fengselskapasiteten

Det foreslås å etablere 150 nye fengselsplasser i 2006. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430, post 45 med 10 mill. kroner i 2006 til investeringer knyttet til de kapasitetsutvidende tiltakene, jf. omtale under kap. 430, post 01.

Styrking av fysisk sikkerhet ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt

Det har blitt avsagt forvaringsdommer for flere organiserte kriminelle i den senere tid. Justisdepartementet foreslår som følge av dette å styrke den fysiske sikkerheten ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.

Justisdepartementet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430, post 45 med 9 mill. kroner.

Omdisponeringer

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 430, post 45 med 7,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 430, post 01, jf. omtale under kap. 430, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430, post 45 med 11,5 mill. kroner i 2006.

Post 60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres

Posten dekker refusjoner til kommunale omsorgstiltak for prøveløslatte fra forvaring, psykisk utviklingshemmede med sikringsdom og varetektssurrogat. Oppdaterte prognoser viser et lavere antall utbetalinger enn det som tidligere er lagt til grunn. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 430, post 60 med 15 mill. kroner i 2006.

Post 70 Tilskudd

Som delvis inndekning av økte utgifter til redningshelikoptertjenesten foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 430, post 70 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 455, post 01, jf. omtale under kap. 455, post 01.

Post 03 Andre inntekter

Som følge av forventede inntekter fra salg av eiendomsmassen i tidligere Molde fengsel foreslås det å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 3430, post 03 og kap. 430, post 01 med 4 mill. kroner i 2006, jf. omtale under kap. 430, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Etablering av 150 nye plasser i 2006 krever økt tilgang til kvalifisert bemanning. Ved å øke klasseopptaket med to klasser (om lag 50 aspiranter) fra 1. september 2006 kombinert med god planlegging og rekruttering fra andre fengsler, vil det være mulig å sikre at både eksisterende og nye fengsler vil ha en kjerne av fengselsfaglig utdannet personell.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 432, post 01 med 9 mill. kroner i 2006 til dekning av lønn og andre utgifter til aspirantene i 2006. Helårseffekten i 2007 blir 16,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 411, post 01

NOKAS-saken

Ankebehandlingen i lagmannsretten skal starte i begynnelsen av september 2006 og er beregnet å vare ut januar 2007. I den forbindelse er det behov for å styrke bemanningen ved Rogaland politidistrikt. Ut fra dagens trusselnivå er det behov for en tilleggsbevilgning i 2006 på 40 mill. kroner til dekning av utgifter til lønn, reiser, overnatting med mer for ekstra mannskap. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 01 med 40 mill. kroner.

Samordning av utleggstrekk

I Ot.prp. nr. 66 (2004–2005) Om lov om endringar i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover ble det foreslått regler om utvidet registrering av utleggsforretninger i Løsøreregisteret og om samordning av utleggstrekk fra forskjellige namsmyndigheter. Endringene ble vedtatt ved lov 17. juni 2005 nr. 89. Arbeidet med å legge til rette for samordning av utleggsforretninger er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Finansdepartementet og for Justisdepartementet. Det er utviklet et nytt saksbehandlersystem (SIAN) som innebærer en tilpasning av Statens innkrevingssentrals IT-systemer for de alminnelige namsmyndighetene, herunder utveksling av informasjon om utleggstrekk. Det må utvikles et eget EDB-program der utlegg fra både alminnelig namsmann og særnamsmann blir registrert.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å rammeoverføre 2,3 mill. kroner fra kap. 440, post 01 til kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 01 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 1634, post 01.

Omdisponering

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440, post 01 med 2,25 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 441, post 01. Ved overføring av ansvaret for livvakttjenesten fra Oslo politidistrikt til Politiets sikkerhetstjeneste ble det i det opprinnelige beregningsgrunnlaget lagt til grunn for få stillinger, jf. omtale under kap. 441, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440, post 01 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 441, post 01. Ved overføring av ansvaret for Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (ROK) fra kap. 440 til kap. 472 Administrasjon av særskilte erstatningsordninger m.m. i 2006 ble hele beløpet omdisponert fra kap. 440. Ovennevnte korrigering skyldes at Oslo politidistrikt tidligere dekket en del av bevilgningen til rådgivningskontorene, jf. omtale under kap. 441, post 01.

Parallelljustering

I forbindelse med økte prognoser på refusjonsinntekter foreslås det å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 440, post 01 og kap. 3440, post 02 med 40 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3440, post 02.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 80,95 mill. kroner.

Post 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres

Som en delvis inndekning av merbehovet under kap. 455, post 01 foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 440, post 22 med 1,915 mill. kroner, jf. omtale under kap. 455, post 01.

Post 02 Refusjoner mv.

På bakgrunn av regnskapstall for senere år foreslås det å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 3440, post 02 og kap. 440, post 01 med 40 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440, post 01.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 01

I forbindelse med økte prognoser på refusjonsinntekter foreslås det å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 441, post 01 og kap. 3441, post 02 med 5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3441, post 02.

I forbindelse med overføringen av bevilgningen til Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 441, post 01 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 440, post 01, jf. omtale under kap. 440, post 01.

I forbindelse med overføring av ansvaret for livvakttjenesten fra Oslo politidistrikt til Politiets sikkerhetstjeneste foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 441, post 01 med 2,25 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 440, post 01, jf. omtale under kap. 440, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 1,75 mill. kroner.

Post 02 Refusjoner

På bakgrunn av regnskapstall foreslås det å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 3441, post 02 og kap. 441, post 01 med 5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 441, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med økte prognoser for inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter foreslås det å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 442, post 01 og kap. 3442, post 03 med 4,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3442, post 03.

Post 03 Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter

På bakgrunn av regnskapstall for 2005 og erfaringer hittil i 2006 foreslås det å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 3442, post 03 og kap. 442, post 01 med 4,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 442, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med ankebehandlingen av NOKAS-saken er det behov for en tilleggsbevilgning til den høyere påtalemyndighet. Bevilgningen skal bl.a. dekke utgifter til en konstitusjon av statsadvokat. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 445, post 01 med 0,25 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen fremmet våren 2006 Ot.prp. nr. 69 (2005–2006) Om lov om endringer i lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner (tjenestetidsreduksjon og våpenfrihetsgaranti). I proposisjonen foreslås det at tjenestetiden for sivile vernepliktige mannskap likestilles med tjenestetiden for militære vernepliktige mannskap. Forslaget innebærer at førstegangstjenesten for sivile vernepliktige reduseres fra 13 til 12 måneder. Som følge av forslaget om tjenestetidsreduksjon vil bevilgningen under kap. 450, post 01 kunne reduseres med netto 1,96 mill. kroner uten at dette får konsekvenser for siviltjenesteforvaltningens kapasitet.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å nedjustere bevilgningen under kap. 450, post 01 med totalt 3,86 mill. kroner, jf. omtale under kap. 455, post 01.

Post 01 Inntekter av arbeid

Deler av utgiftsreduksjonen under kap. 450 er knyttet til mannskapsrelaterte utgifter med en direkte konsekvens i forhold til mannskapenes inntekter av arbeid. Det foreslås derfor å nedjustere bevilgningen under kap. 3450, post 01 med 1,9 mill. kroner, jf. omtale under kap. 450.

Post 01 Driftsutgifter

Merbehov i tilknytning til redningshelikoptertjenesten

Bevilgningen under kap. 455, post 01 inkluderer blant annet utgifter knyttet til den offentlige redningshelikoptertjenesten som opereres av Forsvaret. Helikoptrene som benyttes i tjenesten er gamle og krever økt vedlikehold. For å dekke merutgiftene foreslås det å øke bevilgningen under kap. 455, post 01 med 5,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440, post 22 og kap. 430, post 01.

Utvidelse av tilstedevaktordningen for redningstjenesten ved Banak

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 44 (2000–2001) ba Stortinget Regjeringen opprette døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege på redningshelikopterbasene på fastlandet, jf. romertallsvedtak II i Innst. S. nr. 156 (2001–2002). Justisdepartementet foreslår å etablere døgnkontinuerlig tilstedevakt ved 330-skvadronens base ved Banak i løpet av annet halvår 2006. Tiltaket vil redusere reaksjonstiden fra dagens krav på 60 minutter til ned mot 15 minutter. Tiltaket styrker redningshelikopterberedskapen i nordområdene og er i tråd med Soria-Moria-erklæringen vedrørende en aktiv nordområdepolitikk. For oppstart i 2006 krever tiltaket en investering på 1,875 mill. kroner og 1,5 mill. kroner til drift. De årlige driftsutgiftene er anslått til 3 mill. kroner. Merkostnaden knyttet til legeberedskap i 2006 dekkes innenfor Helse- og omsorgsdepartementets rammer. Den årlige merkostnaden i forbindelse med legeberedskap er beregnet til 3,6 mill. kroner. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 455, post 01 med 1,5 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 455, post 01 med totalt 7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 430, post 01 og post 70, kap. 440, post 22, kap. 450, post 01 og kap. 455, post 45.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 455, post 45 med 1,875 mill. kroner, jf. omtale under kap. 430, post 01 og kap. 455, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen meddelte i St.prp. nr. 41 (2005–2006) om å oppnevne en undersøkelseskommisjon etter fiskefartøyet «Westerns» forlis 6. februar 1981 at den vil komme tilbake til Stortinget med forslag om inndekning i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. S. nr. 129 (2005–2006). Regjeringen har funnet inndekning for utgiftene innenfor det samlede opplegget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Post 01 Driftsutgifter

Konfliktrådene har en oppgaveportefølje som innebærer avholdelse av seminarer og at man påtar seg en del oppdrag for andre (kursopplæring i skolemegling, eller for straffedømte, prosjekt med familiemegling mv.). I slike tilfeller tar konfliktrådene seg betalt for de utgifter de pådrar seg. Det ble som følge av dette i 2005 opprettet en ny post 02 Refusjoner under kap. 474 Konfliktråd. I 2005 ble det regnskapsført 1,122 mill. kroner på posten.

Ved en feil ble det ikke innhentet eller gitt fullmakt til at Sekretariatet for konfliktrådene i 2005 kunne overskride bevilgningen under kap. 474, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3474, post 02 Refusjoner. Dette medførte at det heller ikke lot seg gjøre å ta med disse merinntektene i beløpet som er overført fra 2005 til 2006. For å unngå at dette skal ramme driften til konfliktrådene foreslås det å øke bevilgningen under kap. 474, post 01 med 1,122 mill. kroner i 2006.

I tillegg foreslås det å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 474, post 01 og kap. 3474, post 02 med 1 mill. kroner, og at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 474, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3474, post 02, jf. omtale under kap. 3474, post 02.

Post 02 Refusjoner

Inntektene på posten skal dekke konfliktrådenes utgifter i forbindelse med kurs og konferanser. Det forventes om lag 1 mill. kroner i inntekter på posten i 2006. Det foreslås derfor å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 3474, post 02 og kap. 474, post 01 med 1 mill. kroner i 2006, jf. omtale under kap. 474, post 01. I tillegg foreslås det at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 474, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3474, post 02, jf. omtale under kap. 474, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å nedjustere bevilgningen under kap. 475, post 01 med 12 mill. kroner i 2006. Årsaken til nedjusteringen er en reduksjon i antall konkurser. Som følge av at Justisdepartementet også har gebyrinntekter i konkurssaker, gir nedjusteringen på kap. 475, post 01 seg også utslag i bevilgningen på kap. 3410, post 01, jf. omtale under kap. 3410, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Etter regjeringsskiftet ble det gjort enkelte endringer i departementsstrukturen med virkning fra 1. januar 2006. Arbeids- og inkluderingsdepartementet fikk overført Innvandringsavdelingen, Integrerings- og mangfoldsavdelingen og Same- og minoritetspolitisk avdeling fra Kommunal- og regionaldepartementet. Som følge av endringen ble bevilgningen på kap. 500, post 1 redusert med 56,0 mill. kroner i 2006 mot en tilsvarende bevilgningsøkning av kap. 600, post 1, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006). Det ble samtidig varslet at Regjeringen ville komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 med ytterligere endringer i forbindelse med omorganiseringen.

Som følge av at endelig overført beløp fra Kommunal- og regionaldepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet nå er fastsatt, foreslås det at kap. 500, post 1 reduseres med 3,65 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 600, post 1.

Post 70 Transportstøtte, kan nyttes under post 61

Posten skal kompensere for deler av bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Transportstøtten er en delvis refusjon av ekstra transportkostnader for inntransport av råvarer og uttransport av bearbeidede varer. Ordningen håndteres av Innovasjon Norge.

Bevilgningen på posten må ses i sammenheng med bevilgningen på kap. 551, post 61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Kompensasjonen for den differensierte arbeidsgiveravgiften skal være provenynøytral og eventuelt ubenyttede midler på kap. 551, post 70 skal kunne disponeres på kap. 551, post 61 og utbetales senere år. Post 61 har stikkordet «kan overføres». Det foreslås derfor at også post 70 får stikkordet «kan overføres».

Post 50 Tilbakeføring av tilskudd

Det er budsjettert med tilbakeføring av tilskudd på 100 mill. kroner i 2006. På bakgrunn av faktiske tilbakeføringer og nye beregninger, foreslås posten redusert med 19 mill. kroner til 81 mill. kroner.

Bevilgninger til tilskudd innenfor det distriktspolitiske virkeområdet ble frem til 2002 overført til fond (50-post med stikkord fond). Bevilgningen ble i sin helhet utgiftsført i statsregnskapet. De midlene som blir ført tilbake til statskassen i 2006, stammer i hovedsak fra tilsagn som ble gitt i 2002 og som ikke eller bare delvis har kommet til utbetaling.

Post 51 Tilbakeføring av tapsfond

Det er budsjettert med tilbakeføring av tapsfond på 20 mill. kroner. På bakgrunn av faktiske tilbakeføringer og nye beregninger foreslås posten redusert med 6 mill. kroner til 14 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtalen under post 50.

Post 60 Innbyggertilskudd

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 30 mill. kroner fra 30 955 mill. kroner til 30 925 mill. kroner.

I Revidert nasjonalbudsjett 2006 foreslås det enkelte endringer i skattereglene som har virkning på skattegrunnlaget for kommunesektoren. Det foreslås blant annet å gi selvstendige næringsdrivende adgang til pensjonssparing med skattefradrag. Samtidig foreslås det innstramminger i skattefavorisering av individuelle pensjonsavtaler. Virkningene for kommunesektoren av regelverksendringene er isolert sett beregnet til å øke skatteinntektene med 30 mill. kroner til kommunene og 7 mill. kroner til fylkeskommunene. Rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner foreslås redusert med henholdsvis 30 og 7 mill. kroner for å nøytralisere disse regelverksendringene.

Post 60 Innbyggertilskudd

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 6,5 mill. kroner fra 11 138,5 mill. kroner til 11 132 mill. kroner.

Endring i skattereglene

Som følge av enkelte endringer i skattereglene som har virkning på skattegrunnlaget for kommunesektoren foreslås rammetilskuddet til fylkeskommunene redusert med 7 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 571, post 60 ovenfor.

Regiontogtilbudet Vøgne mellom Geilo og Oslo

Etter avtale mellom Samferdselsdepartementet og Buskerud fylkeskommune ble ansvaret for drift av regiontogtilbudet «Vøgne» (Geilo-Oslo) overført fylkeskommunen med virkning fra 2. halvår 2005. Fylkeskommunen ble kompensert for ansvarsoverføringen med 1,75 mill. kroner i 2005 og 3,598 mill. kroner i 2006.

Buskerud fylkeskommune har inngått avtale med Hallingdalen Billag om to daglige bussavganger mellom Geilo og Oslo. Fylkeskommunen arbeider med å få etablert et nytt togtilbud på strekningen og har i den forbindelse søkt Samferdselsdepartementet om et ekstra tilskudd på 0,5 mill. kroner i 2006 og 1 mill. kroner for hvert av årene 2007, 2008 og 2009. Departementet har gitt tilsagn om slik støtte. På denne bakgrunn foreslås det en tilleggsbevilgning i 2006 på 0,5 mill. kroner som tildeles Buskerud fylkeskommune. Det vises for øvrig til omtale under Samferdselsdepartementet.

Post 78 Kompetansetilskudd, kan overføres

Det foreslås at bevilgningen på kap. 581, post 78 Kompetansetilskudd økes med 17 mill. kroner fra 65,8 mill. kroner til 82,8 mill. kroner.

Utarbeidelse av husleieindeks

I 2005 ble det utviklet en ny husleieindeks i samarbeid mellom Husbanken og Statistisk sentralbyrå (SSB). Fra og med 2006 skal husleieindeksen finansieres og driftes av SSB. Det foreslås derfor at kap. 581, post 78 Kompetansetilskudd reduseres med 3 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 1 Driftsutgifter.

Bostedsløshet

Stortinget sluttet seg til en strategi for å forebygge og avskaffe bostedsløshet i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken. I denne er det fastsatt ambisiøse resultatmål bl.a. om bruk av midlertidige botilbud, som skal nås innen 2007. Hospits og andre midlertidige husvære er lite hensiktsmessige botilbud da den fysiske kvaliteten ved tilbudet ofte ikke er tilfredsstillende og rettighetene til de som oppholder seg der er svake. Videre er dette er ofte dyre løsninger for kommunene. På denne bakgrunn ønsker Regjeringen å styrke innsatsen for å bekjempe bostedsløshet og foreslår en ekstra bevilgning på 20 mill. kroner på kap. 581, post 78. Bevilgningen skal primært gå til å tilrettelegge for bruk av mer permanente boliger fremfor bruk av hospits og andre midlertidige botilbud.

Post 01 Driftsutgifter

En effektiv byggesaksbehandling kan gi store samfunnsmessige gevinster. Et verktøy for å støtte opp under dette er elektronisk byggesaksbehandling og systemet Byggsøk. Statens bygningstekniske etat (BE) er ansvarlig for drift og videreutvikling av ByggSøk. Det er i dag stor etterspørsel etter systemet fra brukerne og kommunene, og kommunenes erfaringer med elektroniske søknader er svært gode. I dag er det i underkant av 40 kommuner som benytter ByggSøk.

Det er store utfordringer som må følges opp i 2006 og 2007. Bl.a. er Byggsøk inne i en viktig investerings- og implementeringsfase, og den raske utviklingen av teknologi gir særlige utfordringer for implementering av ByggSøk. Særlig viktig i 2006 er det å følge opp at flere kommuner skal benytte systemet, og å følge opp behovet for økt brukerstøtte, opplæring og teknologiske tilpasninger.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 587, post 1 Driftsutgifter økes med 4,5 mill kroner fra 36,9 mill. kroner til 41,4 mill. kroner.

Post 80 Renter

Husbanken har om lag 95 mrd. kroner i utestående lån. Andelen av lånetakere med fastrenteavtaler har i 2006 blitt redusert med fire prosentpoeng, fra hhv. 67 til 63 prosent. Dette har isolert sett ført til reduserte renteinntekter på Husbankens utlån.

Det foreslås derfor at kap. 5615, post 80 Renter reduseres med 100 mill. kroner fra 3 839 til 3 739 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen er på 176,9 mill. kroner.

Arbeidet med pensjonsreformen går over i en ny fase etter at stortingsmeldingen om pensjonsreformen er lagt frem. Det vil være nødvendig med økte ressurser for å holde fremdriften. Det skal igangsettes lovarbeid om alderspensjon, avtalefestet pensjon (AFP), uførepensjon og offentlig tjenestepensjon og i tillegg gjøres en fullstendig gjennomgang av etterlattepensjoner. På denne bakgrunn vil departementet bl.a. styrke sin juridiske kompetanse. Utgiftene er anslått til 1,1 mill. kroner.

Etter endringene i departementsstrukturen med virkning fra 01.01.06, er Arbeids- og inkluderingsdepartementet et departement med en stor og krevende oppgaveportefølje. Dette har krevd noen organisatoriske justeringer som medfører økte utgifter til lønn og til felleskostnader. Utgiftene er anslått til 3,0 mill. kroner.

Som en følge av overføringer av oppgaver fra Kommunal- og regionaldepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, fremmer Kommunal- og regionaldepartementet forslag om å redusere bevilgningen under kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet med 3,65 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 600, post 01.

Bevilgningen foreslås i alt økt med 7,75 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 7 mill. kroner, som foreslås overført til nytt kap. 653, post 01 i forbindelse med at Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne foreslås lagt direkte under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det vises til nærmere omtale under kap. 653, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 7 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Aetat med 10,1 mill. kroner. Dette har sammenheng med forslaget om 1 000 flere tiltaksplasser for yrkeshemmede i 2. halvår 2006, jf. omtale nedenfor. Styrkingen gir grunnlag for tett og god oppfølging av flere yrkeshemmede tiltaksdeltakere slik at disse får et best mulig tilrettelagt opplegg for overgang til ordinært arbeid.

Bevilgningen foreslås økt med 10,1 mill. kroner til 2 201 mill. kroner.

Post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres

Regnskapsinformasjon fra 2005 viser at 104,6 mill. kroner som er bevilget for inneværende år for å dekke regnskapsmessig etterslep fra 2005, ble utbetalt i 2005. Dette har sammenheng med at Aetat gjorde opp refusjonskrav fra tiltaksarrangører i et større omfang i 2005 enn regnet med. Dette innebærer at bevilgningen til ordinære arbeidsmarkedstiltak i 2006 til dekning av regnskapsmessig etterslep fra 2005 kan reduseres med 104,6 mill. kroner.

Bevilgningen under post 70 foreslås redusert med 104,6 mill. kroner.

Post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70

Vedtatt bevilgning for 2006 gir grunnlag for i alt gjennomsnittlig om lag 26 300 tiltaksplasser for yrkeshemmede. Dette er 700 flere plasser enn det som ble gjennomført i 2005. I perioden januar – april 2006 er det i gjennomsnitt gjennomført om lag 26 900 plasser.

For 2006 er det lagt til grunn at arbeidsmarkedstiltak avsatt for å bekjempe og forebygge fattigdom skulle gjøres landsomfattende i løpet av året. Erfaringene hittil har vist at det er behov for å øke tallet på tiltaksplasser for yrkeshemmede i 2. halvår 2006 i de nye kommunene hvor det nå etableres formelle samarbeidsstrukturer innenfor satsingsområdet.

Norsk økonomi har vært inne i en oppgangskonjunktur siden sommeren 2003. Selv med et godt arbeidsmarked, er det grupper av arbeidssøkere som har vanskeligheter med å vinne innpass i arbeidslivet. Dette gjelder blant annet yrkeshemmede. Regjeringen vil derfor trappe opp de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede med i alt 1 000 plasser i 2. halvår 2006 medregnet plasser for å bekjempe og forebygge fattigdom. Dette medfører at bevilgningen må økes med 55 mill. kroner. Dette gir et gjennomsnittlig tiltaksnivå på anslagsvis 27 300 plasser i 2. halvår 2006. Oppfølgings- og formidlingsrettede tiltak rettet mot ordinært arbeidsliv vil bli prioritert.

Gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede hittil i år viser at det er grunnlag for å justere sammensetningen av tiltak i forhold til det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2006. Endret sammensetning må sees i sammenheng med økt bruk av integrerende og formidlingsrettede tiltak, som særlig er rettet mot overgang til ordinært arbeid. Tilgjengelig informasjon viser i tillegg at enkelte priser som lå til grunn for budsjettet 2006 ble satt noe høyt sammenlignet med det som nå er registrert. Dette innebærer at bevilgningen kan settes ned med 172 mill. kroner.

Gjennom stikkordsfullmakten «kan nyttes under» er det adgang til å omdisponere midler fra bevilgningen til spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede (post 71) til bevilgningen til ordinære arbeidsmarkedstiltak (post 70). Formålet med fullmakten har vært å gi yrkeshemmede adgang til å delta på ordinære arbeidsmarkedstiltak, for eksempel AMO, finansiert av bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. I noen tilfeller har fullmakten vært brukt til finansiering av andre arbeidssøkergruppers deltakelse på ordinære arbeidsmarkedstiltak. I slike tilfeller har ikke dette svekket planlagt tiltaksnivå som har ligget til grunn for Stortingets bevilgningsvedtak. Praksis vil nå strammes inn slik at eventuelt behov for omdisponeringer i andre halvår 2006 kun vil finne sted for å finansiere yrkeshemmedes deltakelse i ordinære arbeidsmarkedstiltak.

Samlet foreslås det at bevilgningen under post 71 reduseres med 117 mill. kroner. I tillegg foreslås tilsagnsfullmakten redusert med 33 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71

Det er overført 54,3 mill. kroner av bevilgningen for 2005 til 2006. 18,9 mill. kroner har sammenheng med regnskapsmessig etterslep i forbindelse med investeringer ved etablering av nye plasser. Foreliggende informasjon tilsier at det overførte beløpet vil være tilstrekkelig for å dekke utbetalinger til investeringer i 2006.

Bevilgningen foreslås redusert med 28,5 mill. kroner.

Post 85 (Ny) Innfordring av feilutbetaling, arbeidsmarkedstiltak

For å kunne ha god økonomistyring og god oversikt over innbetalinger i forbindelse med feilutbetalinger til tiltaksarrangører og enkelte tiltaksdeltakere foreslås det å opprette en ny post for postering av slike feilutbetalinger.

Det foreslås at det i 2006 opprettes en ny post 85 med benevnelse «Innfordring av feilutbetaling, arbeidsmarkedstiltak» under kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak. Innfordringene i 2006 anslås til 2 mill. kroner. Til grunn for anslaget på innfordringer av feilutbetalinger ligger regnskapstall for 2005.

Det foreslås bevilget 2 mill. kroner under post 85.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen til utbetalinger av ventelønn for 2006 er 460 mill. kroner. Det legges nå til grunn en gjennomsnittlig beholdning ventelønnsmottagere i 2006 på 2 450 personer. Dette er en nedgang på 150 personer sammenlignet med anslaget som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2006. Grunnen til dette er at det forventes en lavere tilgang på nye saker fra virksomhetene som tidligere har hatt den største andelen ventelønnsberettigede. Dette gjelder i all hovedsak Posten, NSB og Telenor. Ingen av disse virksomhetene har lenger mulighet for å si opp personer med overgang til ventelønn. Det forventes at denne utviklingen kombinert med en generell bedring i arbeidsmarkedet vil redusere tilgangen på nye ventelønnsmottakere.

Utgiftene til ventelønn i 2006 anslås nå til 420 mill. kroner. Dette er en nedgang på 40 mill. kroner sammenlignet med bevilgningen for 2006 på 460 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 40 mill. kroner til 420 mill. kroner.

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Det er budsjettert med refusjoner fra statlige virksomheter på i alt 115 mill. kroner. Som følge av en lavere gjennomsnittlig beholdning ventelønnsmottagere som nå anslås, blir også omfanget av refusjoner noe lavere enn budsjettert for 2006, jf. også omtale under kap. 635 Ventelønn. De samlede refusjonsinntektene anslås nå til 105 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 10 mill. kroner til 105 mill. kroner.

Post 85 (Ny) Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

For å kunne ha god økonomistyring og god oversikt over innbetalinger i forbindelse med feilutbetalinger av ventelønn foreslås det å opprette en ny post for postering av slike feilutbetalinger.

Det foreslås at det for 2006 opprettes en ny post 85. Innfordringene i 2006 anslås til 2,4 mill. kroner. Til grunn for anslaget på innfordringer av feilutbetalinger ligger regnskapstall for 2005.

Det foreslås bevilget 2,4 mill. kroner under post 85.

Post 01 Driftsutgifter

Arbeidstilsynet skal ha en aktiv rolle i arbeidet med å bekjempe sosial dumping som følge av økt arbeidsinnvandring til Norge. Erfaringene fra tilsynet med at utenlandske arbeidstakere faktisk får de lønns- og arbeidsvilkår de har krav på, viser at tilsynsetatene har behov for bedre virkemidler i tilsynsarbeidet. Regjeringen vil i juni 2006 fremme en odelstingsproposisjon med forslag om at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal få adgang til å gi pålegg, bruke tvangsmulkt og foreta stansing av virksomheter ifm. tilsyn etter allmenngjøringsloven og utlendingsloven.

Innen Arbeidstilsynets ansvarsområde er det fattet allmenngjøringsvedtak i bygg- og anleggsbransjen i noen store regioner, herunder Oslofjorden. I tillegg har Arbeidstilsynet tilsynsansvar etter utlendingsloven og arbeidsmiljøloven overfor svært mange virksomheter i hele landet.

Innføring av nye sanksjonsmuligheter vil medføre et økt ressursbehov ved at tilsynsetatene vil måtte gå grundigere inn i hver enkelt sak før det kan besluttes å bruke pålegg, tvangsmulkt og eventuelt stansing overfor virksomheter. Arbeidstilsynet vil på den bakgrunn ha behov for å styrke sitt tilsyn med flere inspektørårsverk samt øke etatens juridiske bemanning og kompetanse.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen økes med 3 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Tilsvarende som for Arbeidstilsynet vil Regjeringen foreslå at Petroleumstilsynet skal gis adgang til å gi pålegg, bruke tvangsmulkt og foreta stansing av virksomheter ifm. tilsyn etter allmenngjøringsloven og utlendingsloven.

For Petroleumstilsynet er behovet i stor grad knyttet til håndheving av allmenngjøringsloven ved petroleumsanleggene på land. For å kunne gjennomføre dette trenger Petroleumstilsynet økte ressurser blant annet for å kunne gå grundigere inn i hver enkelt sak før det kan besluttes å iverksette sanksjoner overfor virksomhetene.

Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Til behandling av pionerdykkernes krav om kompensasjon ble det ved Kgl.res. av 4. juni 2004 opprettet en nemnd, og det er forutsatt at nemndas saksbehandling skal være avsluttet innen 31.12.2006. Det står for tiden flere dykkere i kø for medisinsk undersøkelse ved Haukeland sykehus. Det vil derfor ikke være mulig for nemnda å behandle disse sakene i løpet av året. Nemnda vil derfor måtte fortsette sitt arbeid i 2007.

Post 72 Tilskudd til Norsk Oljemuseum, kan overføres

Med bakgrunn i Innst.S. nr. 137 (2003–2004) bestemte Stortinget at pionerdykkerne i Nordsjøen, som ett av flere momenter for å anerkjenne deres innsats, skulle motta et diplom. Norsk Oljemuseum fikk i oppdrag å iverksette utarbeidingen av et slik diplom. Departementet har nå mottatt beskjed om at dykkerne ikke ser på et diplom som en verdig anerkjennelse og oppgaven med å utarbeide et diplom er derfor skrinlagt. Departementet vurderer andre muligheter for å gi dykkerne en anerkjennelse i tråd med Stortingets intensjoner, ut over de øvrige iverksatte tiltak.

Med bakgrunn i Innst.S. nr. 250 (2003–2004) Om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2004, bevilget Stortinget 10 mill kroner til Norsk Oljemuseum for bistand til utarbeiding av en historisk utstilling av dykkervirksomheten på norsk sokkel, utarbeidelse av en bok om pionerdykkingen og det nå opphørte arbeidet med et diplom.

Ved utgangen av 2005 var det kun brukt 2,5 mill. kroner av gitt bevilgning. Med bakgrunn i rapportering fra og dialog med Norsk Oljemuseum vil det ved utgangen av 2006 fremdeles være ubenyttede midler som ikke (iht. bevilgningsreglementet) kan overføres utover treårsperioden 2004–2006.

Det planlegges imidlertid å gjennomføre en markering i forbindelse med åpning av utstilling og lansering av bok om pionerdykkerne i Nordsjøen.

Post 01 (Ny) Diverse inntekter

Det skal i 2006 benyttes 2 mill. kroner til arbeid mot kjønnslemlestelse. Andre fagdepartementer skal bidra med deler av dette beløpet. På den bakgrunn foreslår Arbeids- og inkluderingsdepartementet at det opprettes en inntektspost for diverse inntekter under kap. 3650 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og at Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis en merinntektsfullmakt til å disponere midlene på inntektsposten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Målet med bevilgningen er å styrke integreringsarbeidet i kommunene. Tilskudd blir fordelt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etter søknad og benyttes i all hovedsak til ulike prosjekter i kommunene, jf. St.prp. nr. 1 (2005–2006) Tillegg nr. 1. For å gi kommunene nok tid til å utvikle gode prosjekter og IMDi tid til saksbehandling av søknadene, vil enkelte nystartede prosjekter få oppstart noe ut i året. Dette kan innebære at bevilgningen for inneværende år ikke vil bli fullt ut benyttet. Det er satt av 10 mill. kroner til prosjekter i tilknytning til språkkartlegging av førskolebarn på helsestasjoner i 13 kommuner. Som følge av sen oppstart av disse prosjektene, foreslås posten redusert med 1 mill. kroner i 2006.

Bevilgningen foreslås satt ned med 1 mill. kroner til 55,1 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Landsdekkende organisasjoner

Av en samlet bevilgning på posten på 26,4 mill. kroner er 10,3 mill. kroner satt av til landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet. Åtte landsdekkende organisasjoner mottok driftsstøtte i 2005. Disse organisasjonene søker om videreføring av støtten i 2006. I tillegg vil det i år bli gitt støtte til Human Rights Service (HRS), som også fyller kriteriene for tildeling av tilskudd.

For å kunne bidra til at de organisasjonene som mottok støtte i 2005 når sine mål, samt sikre kontinuitet i det arbeidet som er igangsatt, bør organisasjonene motta støtte på samme nivå som i 2005. Dersom støtten holdes på samme nivå, vil det være behov for å øke bevilgningen for å kunne gi støtte til HRS.

Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner for inneværende år til 27,4 mill. kroner.

Post 01 (Ny) Driftsutgifter

Som en oppfølging av St.meld. nr. 40 (2002–2003), ble det høsten 2004 vedtatt at det skulle opprettes et nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er bevilget 71,2 mill. kroner under kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter. Herav skal 7 mill. kroner gå til dokumentasjonssenteret.

Det foreslås at senteret, fra å være underlagt Sosial- og helsedirektoratet, legges direkte under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 621, post 21 med 7 mill. kroner og å overføre midlene til nytt kap. 653 Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne, post 01. Det foreslås også å opprette et tilhørende inntektskapittel, kap. 3653.

Det foreslås bevilget 7 mill. kroner for 2006.

Post 01 Driftsutgifter

Det har vært en nedgang i antallet asylsøkere til Norge de seneste årene, etter en topp i 2002. Denne trenden flatet ut i 2005, og det var en liten økning i antallet asylsøkere siste halvår. Totalt søkte 5 400 personer om asyl i Norge i 2005. Prognosen som lå til grunn for saldert budsjett 2006 var 5 000 asylankomster og bygget på en fortsatt nedgang i antall asylankomster. Det er foreløpig ingen tegn som tilsier en ytterligere nedgang i 2006 i forhold til 2005, og prognosene tilsier nå at ca. 5 500 personer vil søke asyl i 2006. Det understrekes at ankomstprognosene er forbundet med stor usikkerhet, og at sammensetningen av asylsøkergruppen er vel så viktig for utgiftsnivået som antallet nye asylsøkere. En klar trend er færre asylsøkere med antatt grunnløse søknader, noe som gir en relativ økning i saksporteføljens kompleksitet og behandlingsomfang og gjør saksbehandlingen dyrere.

Det foreslås at bevilgningen økes med 22,25 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Bevilgningen er i saldert budsjett 2006 basert på et gjennomsnittlig belegg i mottakene på i underkant av 7 400 personer. Nye prognoser tilsier nå et gjennomsnittlig belegg på om lag 8 000 personer i 2006. Det økte belegget skyldes en oppjustert prognose for asylankomster og for antallet asylsøkere som flytter tilbake til mottak, samt en nedjustering i antallet asylsøkere som uttransporteres av politiet eller som reiser frivillig tilbake med International Organization for Migration (IOM). I motsatt retning trekker en oppjustering av bosettingsprognosene og prognosene for asylsøkere som av andre grunner flytter ut av mottak. Samlet vil den oppjusterte prognosen for gjennomsnittlig belegg i mottak innebære et merbehov på kap. 690, post 21 på 65 mill. kroner i 2006.

Det foreslås at bevilgningen økes med 65 mill. kroner.

Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Det foreslås at bevilgningen økes for å dekke økte utgifter knyttet til endret saksportefølje, oversettelse av egenerklæringer og tolking når asylsøkere varsles om at saken deres skal behandles etter Dublin-prosedyren.

Det foreslås at bevilgningen økes med 3,1 mill. kroner.

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Utgifter knyttet til asylsøkere og flyktninger som kommer fra ODA-land og som har bodd i statlige mottak i mindre enn ett år, kan i henhold til OECDs/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Andelen av beboere som faller inn under denne ordningen nedjusteres i forhold til saldert budsjett 2006. Samtidig vil anslag for økt gjennomsnittlig belegg i statlige mottak øke ODA-godkjente utgifter, jf. omtale av kap. 690, post 21. Samlet gir dette en redusert refusjon på 54,8 mill. kroner i de ODA-godkjente utgiftene på kap. 3690, post 04.

Det foreslås at bevilgningen settes ned med 54,8 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Billedtelefontolking

I statsbudsjetter for 2006 er det under kap. 2661, post 73, satt av 9,5 mill. kroner i forbindelse med at billedtelefontolking for hørselshemmede på arbeidsplassen er gjort til en permanent ordning. Midlene som er bevilget skal dekke både driftskostnader (lønn til egne ansatte i etaten) og kjøp av hjelpemidler.

Den delen av bevilgningen som gjelder etatens driftskostnader, herunder lønn til ansatte som utfører denne tjenesten, bør belastes etatens administrasjonsbudsjett, kap. 2600, post 01 Driftsutgifter. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 2600, post 01 økes med 6,1 mill. kroner og at bevilgningen under kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v., post 73 reduseres tilsvarende. Gjenværende del av midlene som er satt av til dette formålet under kap. 2661, post 73 (3,4 mill. kroner) benyttes til billedtelefoner til brukerne.

Bevilgningen foreslås økt med 6,1 mill. kroner.

Pensjonsreformen

Etter forslag fremmet i St.prp. nr. 65 (2004–2005), jf. Innst.S. nr. 240 (2004–2005), ble det bevilget 67 mill. kroner i 2005 til et prosjekt knyttet til oppfølging av St.meld. nr. 12 (2004–2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene, jf. Innst.S. nr.195 (2004–2005).

IKT-prosjektet har i første fase som formål å utarbeide behovsanalyse, overordnet design og planlegging av hovedprosjektet, samt å utarbeide kostnadsoverslag og tidsplan for utvikling av nye IKT-løsninger i trygdeetaten i forbindelse med pensjonsreformen, jf. St.prp. nr. 65 (2004–2005). I omtalen ble det også vist til at når forprosjektet er gjennomført og kvalitetssikret, vil Regjeringen ha tilstrekkelig grunnlag til å presentere et forslag til hovedprosjektet overfor Stortinget, herunder styringsopplegg.

Etter forslag fremmet i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Arbeids- og sosialdepartementet, jf. Budsjett-innst.S. nr. 15 (2005–2006), ble det bevilget 53 mill. kroner til IKT-prosjektet i 2006.

IKT-prosjektet startet opp høsten 2005. Etter en nærmere gjennomgang av prosjektet er det besluttet å dele prosjektet i 3 faser, som dels overlapper hverandre. Fase 1 er et forprosjekt hvor de grunnleggende premisser for IKT-løsningene og utformingen av det nye systemet avklares. I fase 2 vil gamle regler legges over i nytt IKT-system. Fase 3 omhandler overføringen av nye pensjonsregler til nytt IKT-system.

Forprosjektet (fase 1) skal avsluttes i 2006. Resultatet av forprosjektet skal lede frem til et styringsdokument for gjennomføring av fase 2, herunder kostnadsoverslag inkludert usikkerhetsavsetninger. Denne styringsdokumentasjonen skal kvalitetssikres av en ekstern kvalitetssikrer i tråd med Finansdepartementets retningslinjer for kvalitetssikring av store investeringer (KS 2). Fase 1 omfatter også aktiviteter i overgangsperioden frem til oppstart av et hovedprosjekt.

I 2005 ble det brukt 15,9 mill. kroner av de 67 mill. kroner som ble bevilget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005. I 2006 er det derfor til disposisjon 104,1 mill. kroner, dvs. 51,1 mill. kroner overført fra 2005 og 53 mill. kroner bevilget i 2006.

Samlet budsjettbehov for 2006 er nå anslått til 132,9 mill. kroner. Dette omfatter midler til forprosjektet, inkludert aktiviteter i forhold til oppstart fase 2, samt oppstart forprosjekt fase 3. Det foreslås at bevilgningen økes med 28 mill. kroner for 2006.

Sammendrag

I alt foreslås det at bevilgningen økes med 34,1 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Trygderetten har behov for nødvendig oppgradering av IT-utstyr (maskinvare og programvare) for å sikre mest mulig effektiv saksbehandling. For å få bedre og mer detaljert innsyn i egen praksis trenger etaten i tillegg konsulentbistand til nødvendige omprogrammeringer i saksbehandlingssystemet. Bevilgningen for 2006 foreslås økt med 1,3 mill. kroner til dette formålet.

Statens pensjonskasse har økt premien fra 2005, noe som gir en årlig merutgift på 650 000 kroner. Det foreslås at Trygderetten kompenseres for disse utgiftene og at bevilgningen økes med 650 000 kroner til dette formålet.

I alt foreslås bevilgningen økt med 1,95 mill. kroner.

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen til utbetalinger av dagpenger er på 8 680 mill. kroner. Som følge av en forventet lavere ledighet enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2006 er det grunnlag for å redusere bevilgningen for 2006. For en nærmere vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet vises til omtale i St.meld. nr. 2 (2005–2006) Revidert nasjonalbudsjett 2006.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen for 2006 settes ned med 980 mill. kroner til 7 700 mill. kroner.

Post 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 11 153 mill. kroner. Bevilgningen i saldert budsjett var basert på regnskap og statistikk til og med september 2005. De siste månedene er det imidlertid observert en svakere utvikling i antall attføringspengemottakere enn tidligere lagt til grunn, og etter flere år med til dels sterk vekst har det totale antall mottakere nå flatet ut. Denne utviklingen har sammenheng med at det har vært en redusert tilgang av nye attføringspengemottakere samtidig som det har vært en økning i avgangstallene.

Bevilgningen foreslås redusert med 150 mill. kroner.

Post 71 Attføringsstønader, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 1 578 mill. kroner. Bl.a. på bakgrunn av at antallet attføringspengemottakere så langt i 2006 har vært lavere enn forventet, forventes også utgiftene til attføringsstønader å bli lavere i 2006 enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen foreslås redusert med 170 mill. kroner.

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen for 2006 er på 22 130 mill. kroner. Den er basert på anslag som ble foretatt i oktober 2005 på bakgrunn av regnskapstall fram til september samme år. Det ble den gang lagt til grunn 0-vekst i sykefraværet i 2006 sammenlignet med 2005. Bakgrunnen for dette var at nivået i det trygdefinansierte sykefraværet hadde holdt seg relativt stabilt fra høsten 2004 til høsten 2005, og det var forventet at fraværet ville holde seg stabilt også i 2006. De siste månedene av 2005 viste imidlertid tendenser til ny vekst i sykefraværet, og hittil i 2006 har det vært en betydelig vekst i det trygdefinansierte fraværet sammenlignet med samme periode i fjor. Det anslås at det trygdefinansierte fraværet første kvartal 2006 var om lag 10 prosent høyere enn første kvartal 2005. Sykefraværsutviklingen må anses som svært bekymringsfull.

På bakgrunn av utviklingen hittil i år, legges det nå til grunn forutsetninger om en vekst i fraværet på 8 prosent på årsbasis i 2006 sammenlignet med 2005. Sykepengeutgiftene påvirkes også av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. Veksten i sysselsettingen anslås nå til 2,1 prosent, mens veksten i sykepengegrunnlaget er satt til 3,5 prosent, i tråd med lønnsvekstanslaget for 2006.

Bevilgningen foreslås økt med 2 300 mill. kroner til 24 430 mill. kroner.

Post 74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 3 869 mill. kroner. Tidsbegrenset uførestønad ble innført fra januar 2004, da uføreordningen ble delt i en tidsbegrenset stønadsordning og en varig uførepensjon. Regnskapstall og statistikk pr. mars viser en større tilgang av nye mottakere av uføreytelser enn tidligere forventet, og utgiftsanslaget for tidsbegrenset uførestønad må på denne bakgrunn oppjusteres. Det observeres også en vekst i antall søknader til uføreytelser, noe som gir grunn til å forvente en fortsatt økning i antall mottakere av uføreytelser framover.

Bevilgningen foreslås økt med 250 mill. kroner.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Bevilgningen foreslås redusert med 6,1 mill. kroner og bevilgningen under kap. 2600, post 01 foreslås økt tilsvarende som følge av at finansiering av stillinger knyttet til billedtelefontolking for hørselshemmede overføres fra stønadsbudsjettet til administrasjonsbudsjettet. Det vises til nærmere omtale under kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 Driftsutgifter.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler.

Bevilgningen er på 2 758,5 mill. kroner. Etter flere år med til dels betydelig utgiftsvekst innen området tekniske hjelpemidler, falt utgiftene noe i 2005. På bakgrunn av utviklingen hittil i år forventes en svak reduksjon i volum også i 2006, noe som gir grunnlag for nedjustering av utgiftsanslagene.

Bevilgningen foreslås redusert med 250 mill. kroner.

Post 71 Refusjon ved yrkesskade

Bevilgningen er på 1 043 mill. kroner. Observert utvikling i regnskapstall pr. februar i år gir grunnlag for å nedjustere budsjettanslaget på posten med 66 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 66 mill. kroner.

Post 73 Refusjon bidragspliktige

Bevilgningen på posten i 2006 er på 545 mill. kroner. Observert utvikling i regnskapstall pr. februar i år gir grunnlag for å oppjustere budsjettanslaget under posten med 20 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Programmet for screening for livmorhalskreft (cervix-screening) foreslås flyttet fra Nasjonalt folkehelseinstitutt til Kreftregisteret. Bevilgningen foreslås satt ned med 2 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 737, post 70, settes opp tilsvarende.

Post 60 Kommunetilskudd, kan overføres

Det er etablert en tilskuddsordning for å utvikle varig infrastruktur for folkehelsearbeidet basert på partnerskap lokalt og regionalt, jf. St.meld. nr. 16 (2002–2003), Resept for et sunnere Norge (folkehelsemeldingen). Fylkeskommunene har påtatt seg å lede disse regionale partnerskapene. Målet er at alle fylker og kommuner skal med i ordningen. Tilskudd fra staten forutsetter at fylker og kommuner bidrar med tilsvarende ressurser. De fleste fylker fyller kriteriene som er satt for å få tilskudd. Bevilgningen for 2006 har gitt rom for en begrenset tildeling til seks nye deltakerfylker. Totalt er nå 16 av landets fylker og et stort antall kommuner i disse fylkene med i ordningen.

Bevilgningen foreslås satt opp med 5 mill. kroner til å få flere kommuner i de nye deltakerfylkene med i ordningen.

Post 72 Stiftelsen Amathea

Amathea er en privat stiftelse som gir gratis råd og veiledning til kvinner og par som er blitt gravide uten at det er planlagt. Bevilgningen foreslås satt opp med 1 mill. kroner.

Post 79 Andre tilskudd, kan overføres

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 3, er en av de største folkehelseundersøkelsene som er gjennomført i noe land. Flere internasjonale forskningsmiljøer har bidratt i planleggingen, og det er store forventninger til de mulighetene som denne forskningsplattformen vil gi både for nasjonal og internasjonal forskning på folkehelseområdet.

For 2006 er det bevilget 3 mill. kroner til undersøkelsen. Bevilgningen foreslås nå satt opp med 4 mill. kroner for å bidra til at undersøkelsen kan gjennomføres etter de planene som er lagt.

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til forslag under kap. 724, post 61 og kap. 761, post 60.

Bevilgningen foreslås satt opp 2,25 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 724, post 61 settes ned 0,75 mill. kroner og bevilgningen over kap. 761, post 60 settes ned 1,5 mill. kroner. Forslaget medfører ikke en styrking av Sosial- og helsedirektoratets budsjettrammer.

Det forventes et mindreforbruk på posten.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 1,45 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen under posten med 7,6 mill. kroner. Beløpet skal i hovedsak dekke engangsinvesteringer i legekontorene samt tilpasninger i Rikstrygdeverkets datasystemer knyttet til ny nasjonal standard for PKI-løsning (Public Key Infrastructure) som grunnlag for elektronisk signatur. Leger som i dag er koblet opp til nasjonalt helsenett, påføres økte kostnader som følge av dette. Fra ca. 1. juni 2006 vil nåværende tekniske løsninger ikke være operative, og legeregninger og legeattester kan derfor ikke sendes elektronisk til Rikstrygdeverket og andre aktører.

I 2005 var det et mindreforbruk på drøyt 2 mill. kroner på post 21. Beløpet er overført til 2006. For å finansiere andre høyt prioriterte oppgaver foreslås det en reduksjon i bevilgningen på 2 mill. kroner knyttet til arbeidet med standardisering av informasjonssystemer, samt utvikling og drift av kodeverk, klassifikasjon m.v.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 5,6 mill. kroner.

Post 22 Elektroniske resepter, kan overføres

Det vises til omtale av prosjekt for elektroniske resepter i St.prp. nr. 1 (2005–2006) og i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006). Det er planlagt at elektroniske resepter skal tas i bruk i løpet av 2008. Kostnadsrammen som foreløpig ble lagt til grunn var på 192 mill. kroner. Prosjektet er komplekst, med mange involverte aktører (Sosial- og helsedirektoratet, Norges Apotekerforening, Bandagistenes næringspolitiske utvalg, Den norske lægeforening, Rikstrygdeverket, Statens legemiddelverk og helseforetakene).

eResept-prosjektet ble formelt satt i gang 1. november 2005. En foreløpig gjennomgang av kostnadsrammen for eReseptprosjektet i vår, indikerer økte kostnader sammenlignet med tidligere anslag. Sosial- og helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet har foretatt en risikovurdering av prosjektet, og har kommet til at det er behov for en fornyet gjennomgang av alle sider ved prosjektet før en eventuelt går videre. Departementet vil også vurdere om private aktører kan dekke en andel av kostnadsrammen. Departementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Post 04 Gebyrinntekter

Posten gjelder bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk. Bevillingsordningen er selvfinansiert gjennom gebyrer og administreres av Sosial- og helsedirektoratet. Tidligere omfattet posten også gebyrinntekter knyttet til bevillingsordningen for engrossalg av alkoholholdig drikk. Ordningen ble avviklet 1. juli 2005, jf. Ot.prp. nr. 86 (2003–2004), Innst. O. nr. 19 (2004–2005). Formålet med posten foreslås justert i tråd med dette.

Post 01 Driftsutgifter

Antall saker om pasientskadeerstatninger fortsetter å stige og øker mer enn forutsatt for 2006. Det foreslås en styrking av budsjettet til Norsk Pasientskadeerstatning med 3 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet og utgifter til medisinsk sakkyndige.

Post 70 Dekning av advokatutgifter

Lov om erstatning ved pasientskader trådte i kraft 1. januar 2003 for saker innen den offentlige helsetjeneste. Adgangen til å få dekket utgifter til juridisk bistand er blitt utvidet. Av pasientskadeloven følger det at pasientenes utgifter til juridisk bistand dekkes dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene må regnes som tap som følge av saken. Pasienten kan kreve forhåndsgodtgjørelse.

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner for å dekke privates utgifter til advokater.

Post 50 Overføring fra NPE som statlig fond

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2005–2006) ble det vedtatt å legge ned Norsk Pasientskadeerstatning som statlig fond fra 2006. For regnskapsåret 2005 gikk fondet med et teknisk overskudd på ca 8,3 mill. kroner, som foreslås inntektsført i 2006.

Post 01 Driftsutgifter

Antall nye saker og saker under behandling i Pasientskadenemnda stiger. Kostnadene i forbindelse med rettssaker og utgifter til medisinsk sakkyndige øker. Det foreslås en tilleggsbevilgning på 0,8 mill. kroner.

Post 21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten

Forskning allmennmedisin

I forbindelse med behandlingen av sosialkomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2005 gjorde Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å styrke forskningen innen allmennmedisin, jf. anmodningsvedtak nr. 120, 8. desember 2004.»

I St.meld. nr. 4 (2005–2006) Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2004–2005 opplyses at:

«Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan et forsknings- og fagutviklingsarbeid innen allmennmedisin kan organiseres og finansieres. Departementet vil komme tilbake med et forslag for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006, etter at Sosial- og helsedirektoratets forslag foreligger og etter drøfting med berørte aktører.»

Allmennlegene har en nøkkelrolle innen helsetjenesten, både som behandlere og som samarbeidspersonell i primærhelsetjenesten og som portvakt og samarbeidspersonell overfor spesialisthelsetjenesten. Det er også allmennlegene som står for hovedtyngden av forskrivning av legemidler på blå resept. I sin innstilling påpekte komiteen at allmennmedisinsk forskning og fagutvikling ligger langt etter medisinsk forskning og fagutvikling innenfor spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har forskning som lovpålagt oppgave, det er ikke tilsvarende for primærhelsetjenesten. Forskning i spesialisthelsetjenesten har ikke alltid overføringsverdi til allmennlegetjenesten. Sosialkomiteen la vekt på at forskningen og fagutviklingen må ha som målsetting å styrke kunnskapsgrunnlaget for praktisk utøvende allmennmedisin og må derfor knyttes nært opp mot praktiserende allmennleger.

Sosial- og helsedirektoratet oversendte departementet i november 2005 et forslag til organisering og finansiering av forskning i allmennmedisin. Forslaget er basert på et samarbeid med berørte aktører, og innebærer at forskning skal ha to hovedformål: Dels å forske fram ny kunnskap og dels å styrke den faglige kompetansen innen allmennmedisin. Det anses som viktig at det bygges opp en organisatorisk infrastruktur som kan ivareta utviklingen av praksisnær forskning i allmennmedisin, slik som situasjonen er innen spesialisthelsetjenesten. Forslaget innebærer oppbygging av fire forskningsenheter som knyttes opp til universiteter som har medisinsk grunnutdanning. Enhetene forutsettes å ha nært samarbeid med universitetene, og forutsetter en praksisnær og pasientrettet allmennmedisinsk forskning. Forslaget har store likhetstrekk med den organisasjonsstruktur for allmennmedisinsk forskning som er bygget opp i Danmark.

Når det gjelder finansieringen av forskningen foreslår direktoratet i sin innstilling at dette dels gjøres gjennom årlige tilskudd fra helsemyndighetene, fra Norges forskningsråds forskningsfond basert på søknader, og eventuelt fra fondsavsetninger i forbindelse med normaltariff-forhandlingene. Det foreslås at enhetene i første omgang bygges opp med en basisbemanning på 6–8 årsverk, inkludert administrativt personell. I tillegg bør enhetene forvalte prosjektmidler og midler til opplæring av allmennleger i forskningsmetode mv. Dette vil utgjøre 7–8 mill. kroner per enhet. Innstillingen foreslår også at det etableres nasjonale organer for styring og faglig koordinering av forskningen ved de fire enhetene.

En forespørsel departementet har gjennomført viser stor variasjon i omfang av ressurser til forskning i allmennmedisin ved landets fire medisinske fakulteter, varierende fra 1,5 til ca. 5 årsverk av fast ansatte. I tillegg kommer et varierende antall stipendiatårsverk. De samlede ressurser til forskning i allmennmedisin ved universitetene utgjorde i 2005 til sammen ca. 25 årsverk og ca. 14 mill. kroner.

Departementet ser et stort behov for en styrking av forskningen innen allmennmedisin. Det er også viktig at styrkingen i første omgang skjer gjennom oppbygging av en organisatorisk infrastruktur som har tilknytningsform og nært samarbeidsforhold til eksisterende forskningsmiljøer innen fagområdet, uten at enhetene tillegges undervisningsansvar.

Departementet har drøftet direktoratets forslag med alle berørte aktører. Det er stor enighet om at de organisatoriske enhetene administrativt kan tilknyttes universitetene som eksternt finansierte oppdrag. Innretningen og formen på slik tilknytning må utredes nærmere. Forhold knyttet til finansiering, nasjonal styring og faglig koordinering av forskningen må også utredes nærmere. I den sammenheng må både aktuell oppbygging av enhetene og rekruttering av personell med relevant forskningskompetanse vurderes.

Det er en forutsetning at styrkingen skjer på allmennmedisinens egne premisser, og i nær dialog med allmennlegene. I dette ligger også allmennlegenes deltagelse i forskningen og formidlingen av forskningsresultater til allmennlegene. Disse forholdene forutsettes å bli gjennomgått i det forberedende arbeidet til etablering av forskningsenhetene.

Bevilgningen foreslås satt opp med 3 mill. kroner til nærmere planlegging av forskningsenheter i allmennmedisin, i samarbeid med berørte aktører.

Post 61 Tilskudd til turnustjenesten

Under denne posten er det budsjettert med tilskudd til avlønning av fast ansatte som jobber med forvaltning av tilskuddsordningen i Sosial- og helsedirektoratet.

Det foreslås at disse midlene samles under Sosial- og helsedirektoratets driftskapittel. Bevilgningen foreslås satt ned 0,75 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 720, post 01 settes opp tilsvarende.

For 2006 er det bevilget 10 mill. kroner som tilskudd til kommuner for å kompensere for merutgifter til veiledning av allmennleger som mangler ett års veiledet tjeneste for å praktisere selvstendig innenfor en nasjonal trygdeordning. Bevilgningen er ny for 2006, og et resultat av implementering av EØS-direktiv. Sosial- og helsedirektoratet har sett det som mest hensiktsmessig at tilskuddet utbetales etterskuddsvis per halvår slik som det gjøres for tilskudd til kommunene for turnuskandidater. Dette innebærer at det meste av utbetalingene vil komme høsten 2006. Det innebærer også at utbetalingene vil få full årseffekt først i 2007. Det er knyttet usikkerhet til hvor mange fastleger tiltaket vil omfatte. Departementet legger til grunn at et høyere antall nyutdannede leger vil kunne påbegynne slik tjeneste i løpet av første halvår sammenliknet med andre halvår. Dette har sammenheng med de halvårige variasjoner i utdanningen av leger ved universitetene i Norge.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 4,75 mill. kroner.

Post 70 Andre tilskudd

Som oppfølging av Ot.prp. nr. 27 (2002–2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv., er det besluttet at det skal etableres et Nasjonalt informasjonssenter om alternativ behandling (NIFAB) i Tromsø, tilknyttet Universitetet i Tromsø og Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Dette er omtalt i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Senteret har siden høsten 2004 vært under oppbygging, og skal etter planen være i drift fra senhøsten 2006.

I saldert budsjett for 2006 er det bevilget 2,5 mill. kroner. Det viser seg nå at for å kunne holde nødvendig framdrift, sørge for nødvendige investeringer i programvare og ansettelser mv., er det behov for å øke bevilgningen.

Bevilgningen foreslås satt opp med 1,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I 2005 hadde Kunnskapssenteret et mindreforbruk på ca. 1 mill. kroner. Beløpet er overført til 2006.

Bevilgningen foreslås satt ned med 1 mill. kroner i 2006.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I 2005 var det et underforbruk på posten. Beløpet er overført til 2006. Bevilgningen foreslås satt ned med 0,4 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Oppfølging av det strategiske arbeidet på kreftområdet

Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for at det etableres fora og prosesser som skal sikre samordning og helhetlig oppfølging av det strategiske arbeidet på kreftområdet i perioden 2006–2009. Bevilgningen foreslås økt med 0,7 mill. kroner for å dekke utgifter til en ny stilling som skal ha et koordineringsansvar for Nasjonal strategi for kreftområdet 2006–2009.

Vedlikehold av helseradionettet

Helseradionettet er et lukket analogt radionett som brukes av helsepersonell i prehospital tjeneste. Det knytter sammen helsepersonell i vaktberedskap i kommunene, legevaktsentralene, ambulansepersonell, AMK-sentraler og akuttmottak på sykehus. Inntil nytt digitalt nødnett er på plass, må Helseradionettet fungere tilfredsstillende som medisinsk nødmeldetjeneste.

Sosial- og helsedirektoratet forvalter helseradionettet på vegne av departementet og deler ansvaret for drift og vedlikehold av helseradionettet med de regionale helseforetakene. I forbindelse med oppgradering av nettet i 2003 oppsto problemer som reduserte helseradionettets driftssikkerhet, og det har derfor vært nødvendig å inngå avtaler med Telenor Networks om teknologiske løsninger for å ivareta nødvendig driftssikkerhet i nettet. Det foreslås å bevilge 2,8 mill. kroner til dette.

Som følge av antatt mindreforbruk innenfor andre prosjekter, foreslås posten redusert med 0,7 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 2,8 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Radiografutdanningen, Høgskolen på Gjøvik

Radiografutdanningen i Gjøvik ble etablert som et midlertidig studietilbud til og med vårsemesteret 2006 finansiert gjennom Nasjonal kreftplan. Kunnskapsdepartementet har, på bakgrunn av Stortingets budsjettbehandling, etablert dette studiet som et ordinært høgskolestudie finansiert over Kunnskapsdepartementets budsjett fra høsten 2006.

Dette gir en innsparing på 1,4 mill. kroner som foreslås benyttet til gjennomføring av Nasjonal strategi for kreftområdet 2006–2009,hvorav 0,7 mill. kroner omfordeles til post 21 og 0,7 mill. kroner nyttes til gjennomføring av nasjonal strategi for kreftområdet jf. omtale nedenfor.

Gjennomføring av Nasjonal strategi for kreftområdet 2006–2009

Det vises til omtale under post 21 der det foreslås bevilget 0,7 mill. kroner til opprettelse av en ny stilling som skal ha et koordinerende ansvar for nasjonal strategi for kreftområdet.

Videre foreslås det bevilget 0,7 mill. kroner til et forberedende arbeid for evaluering av mammografiprogrammet. Evalueringen skal administreres av Norges forskningsråd. Gjennom mammografiprogrammet får alle kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om undersøkelse hvert annet år. Formålet er å påvise brystkreft på et tidlig stadium slik at effektiv behandling kan iverksettes og dødeligheten reduseres. En evaluering er også viktig ved en eventuell utvidelse av tilbudet til andre aldersgrupper.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 0,7 mill. kroner.

Post 60 Helsetjenesten til innsatte i fengsel

Regjeringen foreslår å etablere 150 åpne fengselsplasser i løpet av 2006 fordelt med 90 plasser i Vestlandsheimen og 60 plasser i Bruvoll leir. Fengselsplassene er midlertidige og etableres som et ledd i arbeidet med å redusere soningskøen. Forslaget vil ha konsekvenser i forhold til helsetjenesten til innsatte i fengsel som finansieres over Helse- og omsorgsdepartementets kap 729, post 60. Det foreslås å øke bevilgningen til helsetjenesten til innsatte i fengsel med 3 mill. kroner i 2006.

Post 21 Forsøk og utvikling

Det forventes et mindreforbruk på posten og bevilgningen foreslås redusert med 2,4 mill. kroner.

Postene 71–75 Tilskudd til regionale helseforetak

Ny inntektsfordeling

Det vises til St.meld. nr. 5 (2003–2004), jf. Innst.S. nr. 82 (2003–2004), der prinsipper for fordeling av basisbevilgningene mellom regionale helseforetak ble lagt fram. I hovedsak innebærer omleggingen at Helse Vest og Helse Midt-Norge skal få en større andel av basisbevilgningen, mens de tre andre regionale helseforetakene vil få redusert sin andel av basisbevilgningen. Omleggingen av fordelingen mellom de regionale helseforetakene startet i 2005. Etter Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2005 og 2006, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004–2005) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005–2006), gjenstår det to år av overgangsperioden (årene 2007 og 2008).

Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) at en vil vurdere en reduksjon i overgangsperioden i forbindelse med budsjettforslaget for 2007. Det foreslås allerede nå å bevilge 100 mill. kroner for å forsere omfordelingen mellom regionale helseforetak. Midlene foreslås fordelt med 60 mill. kroner til Helse Vest og 40 mill. kroner til Helse Midt-Norge. Den økte bevilgningen innebærer også at Helse Sør og Helse Nord vil få mindre trekk i sine basisbevilgninger dersom omfordelingen skal skje uten ytterligere tilføring av midler.

Tabell 3.1 viser de samlede omfordelingsvirkningene innenfor basisbevilgningene etter Stortingets behandling av budsjettforslaget for 2006 og gjenstående omfordeling. Oppgaveendringer, endringer i inntektsstrømmer (ISF-sats mv.), demografisk utvikling mv. vil påvirke omfordelingsvirkningene.

Legemiddelgruppen TNF-hemmere

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2005–2006) vedtok Stortinget at finansieringsansvaret for legemiddelgruppen TNF-hemmere skal overføres til regionale helseforetak fra 1. juni 2006. Ved beregning av det beløpet som skulle overføres til de regionale helseforetak ble det anslått et etterslep på 1 måned. Det viser seg nå at apotekene får oppgjør hver 14. dag. Det foreslås derfor å overføre 40 mill. kroner, tilsvarende utbetalinger for ytterligere en halv måned, fra kap. 2751, post 70 Legemidler til kap. 732, postene 71–75 med følgende fordeling:

Sykehusøkonomi

I St.prp. nr. 39 (2005–2006), jf. Innst.S. nr. 121 (2005–2006), ble det signalisert at Regjeringen ville komme tilbake med en omtale av den økonomiske situasjonen ved sykehusene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Regnskapsresultat 2005

Resultatkravene til de regionale helseforetakene for 2005 ble fastsatt i foretaksmøter i juni 2005. Resultatkravene som ble stilt summerte seg til et korrigert negativt resultat på i underkant av 1 mrd. kroner. Regnskapsresultatene for 2005 viser et samlet korrigert negativt resultat på om lag 1,4 mrd. kroner. Helse Øst, Helse Sør og Helse Vest oppnådde et resultat i tråd med eller bedre enn det kravet som ble satt. Resultatet for Helse Nord var noe svakere enn resultatkravet, mens Helse Midt-Norge fikk et resultat som var vesentlig svakere enn resultatkravet.

Krav til resultat i 2006

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) ble det lagt til grunn at de regionale helseforetakene skulle gå i økonomisk balanse i 2006, hvilket Stortinget sluttet seg til jf. Budsjett-innst. S nr. 11 (2005–2006). Balansekravet for 2006 ble omtalt i St.prp. nr. 65 (2004–2005), jf. Innst.S. nr. 240 (2004–2005). Balansekravet er stadfestet i foretaksmøter med de regionale helseforetakene. Økte pensjonskostnader på om lag 1 mrd. kroner er holdt utenfor balansekravet i 2006. Stortinget ble informert om dette i St.prp. nr. 39 (2005–2006).

Resultatutviklingen hittil i 2006

Prognoser for korrigert årsresultat 2006, basert på regnskapsutviklingen ved utgangen av 1. kvartal, viser at det er utfordrende for flere av de regionale helseforetakene å nå det resultatkravet som er fastsatt. Departementet vil understreke at alle helseforetakene arbeider planmessig mot balanse, men slik det nå ser ut står Helse Sør, Helse Nord og særlig Helse Midt-Norge overfor store utfordringer for å nå dette målet. Den økonomiske utviklingen i Helse Midt-Norge har vært negativ over en lengre periode. Utfordringene knytter seg særlig til St. Olavs hospital, der det er avdekket mangelfull økonomistyring samt manglende oppfølging av omstillingsprosesser. I tillegg er det særlige utfordringer knyttet til parallell drift av gammelt og nytt sykehus, og styreleder har i foretaksmøtet 21. april 2006 meddelt at regionen ikke vil kunne oppnå balanse i 2006 uten at dette på en uakseptabel måte går ut over pasienttilbudet. Det er avgjørende at Helse Midt-Norge får kontroll på økonomien. Selv med betydelige tiltak i 2006, er det ikke realistisk å nå balanse i inneværende år. Balansekravet for Helse Midt-Norge foreslås derfor utsatt til 2007. For 2006 foreslås resultatkravet fastsatt til inntil minus 350 mill. kroner. Departementet vil følge den økonomiske utviklingen i alle de regionale helseforetakene tett i tiden framover.

Måling av resultat i de regionale helseforetakene

Det vises til St.prp. nr. 1 (2005–2006) der det legges til grunn at eiers resultatmåling av de regionale helseforetakene for årene 2005 og 2006 skulle være i overensstemmelse med Stortingets balansekrav, og at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2006 skulle legge fram et forslag til hvordan helseforetakene skal måles resultatmessig fra og med 2007. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005–2006) sluttet Stortinget seg til dette.

Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan de regionale helseforetakene skal måles resultatmessig fra og med 2007, og tar sikte på å fremme forslag om dette i forbindelse med framleggelsen av forslag til statsbudsjett for 2007.

Økte pensjonskostnader for helseforetakene

I St.prp. nr. 39 (2005–2006) Om endringer i statsbudsjettet for 2006 under Helse- og omsorgsdepartementet (pneumokokkvaksine for barn mv.), ble Stortinget informert om at helseforetakene ville få om lag 1 mrd. kroner i økte pensjonskostnader for 2006. Dette som følge av en endring av de økonomiske parameterne som ligger til grunn for beregning av pensjonskostnadene. Det ble videre informert om at den enkelte regions andel av de økte pensjonskostnadene ikke ville bli omfattet av balansekravet for 2006.

Regjeringen vil komme tilbake til videre håndtering av de økte pensjonskostnadene i forbindelse med framleggelsen av forslag til statsbudsjett for 2007.

Cochlea-implantater

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005–2006) der komiteen viser til at ventetidene for voksne personer som har behov for cochlea-implantat (CI) er lange.

Rikshospitalet-Radiumhospitalet har landsfunksjon for barn som trenger CI-operasjon. Ventetidene for barn som trenger operasjon på andre øre vil være avviklet tidlig høsten 2006. Alle barn som trenger det tilbys nå implantat på begge ører.

For voksne med behov for cochlea-implantat foretas operasjoner ved Haukeland Universitetssykehus, St. Olavs Hospital og Rikshospitalet – Radiumhospitalet. Voksne tilbys normalt implantat på ett øre. Per 1. februar 2006 var det 157 voksne som ventet på utredning og 80 voksne som ventet på CI-operasjon for ett øre. Fagmiljøene anslår at kun 5 til 10 prosent av voksne er kandidater for tosidig operasjon.

For voksne er ventetiden fortsatt lang, men det tas sikte på at de regionale helseforetakene bygger ut kapasiteten fra dagens om lag 100 operasjoner til behovsanslaget på om lag 200 operasjoner per år.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har fått i oppdrag å vurdere behandlingseffekt av cochlea-implantat, herunder tosidig operasjon, og gjøre en kost/nytte vurdering i forhold til prioriteringsforskriften.

Post 71 Tilskudd til Helse-Øst RHF

Det vises til omtalen ovenfor (post 71–75) av legemiddelgruppen TNF-hemmere.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 12,2 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til Helse-Sør RHF

Det vises til omtalen ovenfor (post 71–75) av legemiddelgruppen TNF-hemmere.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 8 mill. kroner.

Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse

Helse Sør ble i foretaksmøtet i januar 2006 bedt om å etablere et nasjonalt medisinsk kompetansesenter for kvinnehelse ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet og forberede etablering av senteret. Nasjonalt medisinsk kompetansesenter for kvinnehelse er et sentralt tiltak i arbeidet med å styrke satsingen på kvinnehelse. Det nasjonale medisinske kompetansesenteret vil ha særskilte oppgaver innen forskning, kompetanseoppbygging, rådgivning og formidling av kunnskap om kvinnehelse.

Aktuelle fagområder hvor det er ønskelig med en styrking av forskning og nasjonal kompetanseoppbygging omfatter reproduktiv helse (ufrivillig barnløshet, kroniske underlivssmerter, underlivskreft, reproduktiv helse hos kvinner med medfødt hjertefeil mv), en fremtidsrettet svangerskaps- og fødselsomsorg med særskilt fokus på livsstilssykdommer og innvandrerkvinners reproduktive helse, sykdommer som primært rammer kvinner (f.eks. fibromyalgi) og lidelser der sykdomsforløpet kan være ulikt hos kvinner og menn. Forebygging og behandling av hjerte-kar sykdommer hos kvinner vil være et aktuelt område. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til drift av det nye senteret.

Samlet foreslås bevilgningen forhøyet med 18 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til Helse-Vest RHF

Det vises til omtalen ovenfor (post 71–75) vedrørende:

• inntektsfordeling, 60 mill. kroner

• legemiddelgruppen TNF-hemmere, 8,6 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 68,6 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til Helse-Midt-Norge RHF

Det vises til omtalen ovenfor (post 71–75) vedrørende:

• inntektsfordeling, 40 mill. kroner

• legemiddelgruppen TNF-hemmere, 5,2 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 45,2 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til Helse-Nord RHF

Det vises til omtalen ovenfor (post 71–75) av legemiddelgruppen TNF-hemmere.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 6 mill. kroner.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Avregningen for 2005

I saldert budsjett var det lagt til grunn om lag uendret aktivitet fra 2004 til 2005. Aktivitetstall for 2005 tilsier utbetalinger gjennom ISF-ordningen om lag som forutsatt i St.prp. nr. 12 (2005–2006), hvor det på bakgrunn av aktivitetsstall for 2. tertial ble foreslått tilleggsbevilget 500 mill. kroner for å dekke opp for den antatt høyere aktiviteten i 2005. Effekt av endret registrering for antall registrerte DRG-poeng er gjennomgått basert på data for hele året 2005. Gjennomgangen viser at enhetsprisen for 2005 er fastsatt 120 mill. kroner for lavt. I St.prp. nr. 12 (2005–2006) ble det anslått at enhetsprisen var fastsatt 200 mill. kroner for lavt. Endelig avregningsoppgjør for 2005, inkl. eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i Avregningsutvalget, vil Helse- og omsorgsdepartementet komme tilbake til i omgrupperingsproposisjonen høsten 2006.

Ny informasjon om 2005-aktiviteten – konsekvenser for 2006

Vedtatt budsjett for 2006 legger til rette for å kunne videreføre et gjennomsnittlig aktivitetsnivå i 2005 som ligger om lag 2,5 pst. over 2004-nivået. Enhetsprisen for 2006 er på vanlig måte fastsatt slik at det ikke utbetales ISF-refusjon for endret registreringspraksis av reelt sett samme aktivitet. Ny informasjon om effekt av endret registrering kan tyde på at enhetsprisen for 2006 er fastsatt noe for høyt. På samme måte som for 2005, vil avvik fra forutsetningene bli korrigert i det endelige avregningsoppgjøret.

Endret organisatorisk forankring av forvaltning og utvikling av aktivitetsbasert finansiering og Norsk pasientregister

Sosial- og helsedirektoratet er fra 2006 tillagt et helhetlig ansvar for både kode- og klassifikasjonsarbeid samt forvaltning og utvikling av aktivitetsbasert finansiering, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006–2007). Oppgaver knyttet til drift og utvikling av Norsk pasientregister og Innsatsstyrt finansiering har siden 1997 vært utført av SINTEF Helse på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet har besluttet at disse oppgavene fra og med 2007 skal utføres innenfor den statlige helseforvaltningen og innlemmes i Sosial- og helsedirektoratet. Bakgrunnen for endringen er at det i de siste årene er skjedd betydelige endringer i spesialisthelsetjenenestens organisatoriske, juridiske og økonomiske rammebetingelser. Blant annet har departementet foreslått å utvide formålene og endre registerform for Norsk pasientregister, jf. Ot.prp. nr. 49 (2005–2006) Om lov om endringer i helseregisterloven .Ved overføring av personalet fra SINTEF Helse til den sentrale helseforvaltning vil arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse bli lagt til grunn. Enhetene skal fortsatt lokaliseres i Trondheim.

Post 90 Avdrag på investeringslån

Lån til investeringsformål i de regionale helseforetakene tas opp gjennom den statlige låneordningen. Bevilgningen over denne posten dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på inngåtte langsiktige låneavtaler. For 2006 er det bevilget 160 mill. kroner på posten.

Ved inngangen til 2006 konverterte de regionale helseforetakene et høyere byggelån enn tidligere forutsatt av departementet, noe som gir økte avdragsinnbetalinger i 2006. Videre har Helse Midt-Norge RHF nedbetalt byggelån til fase 1 av St. Olavs hospital med 1 295 mill. kroner. Denne ekstra innbetalingen har sin bakgrunn i utbetaling av særskilt investeringstilskudd på 2,9 mrd. kroner i desember 2005, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2004–2005) hvor det statlige bidraget til fase 1 ble fastsatt.

På denne bakgrunn foreslås inntekten satt opp med 1 359,0 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Programmet for screening for livmorhalskreft (cervix-screening) foreslås flyttet til Kreftregisteret fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Bevilgningen foreslås satt opp med 2 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 710, post 01 settes ned tilsvarende.

Post 70 Tilskudd

Fraktrefusjon legemidler og driftsstøtte apotek

Formålet med driftsstøtteordningen er å sikre en forsvarlig drift av apotek i distriktene som har lav omsetning, samt sikre drift av apotek som utfører bestemte oppgaver for myndighetene (bl.a. døgnåpne vaktapotek). I følge Statens legemiddelverk er det i 2006 søkt om støtte for et lavere beløp enn antatt. Det kan på denne bakgrunn regnes med et mindreforbruk på 5 mill. kroner.

Intensjonen med fraktrefusjonsordningen er at pasienter som er for syke eller som har uforholdsmessig lang vei til nærmeste apotek, skal få dekket deler av sine utgifter til forsendelse av legemidler, jf. apotekforskriften § 44. Ut fra regnskapstall for 2005 og forbruket så langt i 2006, anslår Legemiddelverket et mindreforbruk på 2 mill. kroner for året totalt sett.

Bevilgningen foreslås redusert med 7 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til omsorgstjenester

Under denne posten er det budsjettert med tilskudd til avlønning av fast ansatte som arbeider med forvaltning av tilskuddsordningen i Sosial- og helsedirektoratet.

Det foreslås at disse midlene samles under Sosial- og helsedirektoratets driftskapittel. Bevilgningen foreslås satt ned med 1,5 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 720, post 01 settes opp med tilsvarende.

Post 70 Refusjon spesialisthjelp

Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2006 vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 30 mill. kroner.

Post 70 Legemidler

Endring av blåreseptforskriften knyttet til legemidler mot KOLS

Salgstall indikerer at det har skjedd en forskrivning av enkelte legemidler (for eksempel kombinasjonspreparater) til KOLS-pasienter etter blåreseptforskriften § 9 i strid med regelverket, og til dels i strid med medisinsk indikasjon og faglige retningslinjer. En årsak til denne forskrivningspraksisen kan være at regelverket ikke har vært tydelig nok på hvilke legemidler som kan forskrives på blå resept for KOLS.

Som en oppfølging av Stortingets budsjettvedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005), presiserte Statens Legemiddelverk i brev av desember 2005 til forskriverne at kombinasjonspreparatene ikke hadde refusjon under § 9. Videre fastsatte Helse- og omsorgsdepartementet 2.mai 2006 forskrift om endring i blåreseptforskriften. Ved at det etableres egne sykdomspunkter for henholdsvis KOLS og astma i blåreseptforskriften § 9, presiseres det hvilke legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon for bruk mot KOLS. Endringen skal også bidra til sikrere diagnostikk og dermed bedre behandling av astma- og KOLS-pasienter, ved at det innføres krav om at diagnosen skal verifiseres ved spirometri.

Dersom pasientene ikke oppnår tilfredsstillende sykdomskontroll med de legemidlene som refunderes etter § 9, kan det søkes refusjon for andre legemidler blant annet kombinasjonslegemidlene for diagnosen KOLS etter individuell søknad. For de pasientene som allerede behandles, er det fastsatt en overgangsordning som reduserer behovet for ellers unødvendige legebesøk.

Legemiddelgruppen TNF-hemmere

Det vises til omtale under kap. 732, postene 71–75 Tilskudd til regionale helseforetak. Bevilgningen foreslås satt ned med 40 mill. kroner.

Mindreutgifter

Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2006 vil bli lavere enn budsjettert.

Bevilgningen foreslås satt ned med 76 mill. kroner.

Sammenfatning

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 116 mill. kroner.

Post 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1

Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2006 vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 127,5 mill. kroner.

Post 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2

Det vises til omtalen under kap. 2755. Bevilgningen foreslås redusert med 25 mill. kroner.

Post 62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter

Det vises til omtalen ovenfor. Bevilgningen foreslås forhøyet med 25 mill. kroner.

Post 70 Refusjon allmennlegehjelp

Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2006 vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 41,5 mill. kroner.

Post 71 Refusjon fysioterapi

Det vises til omtalen ovenfor. Bevilgningen foreslås forhøyet med 137 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I budsjettet for 2006 ble det overført midler fra Barne- og likestillingsdepartementet til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med overføring av ansvaret for barnehageforvaltningen. På grunn av reviderte beregninger har Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet blitt enige om å overføre ytterligere 375 000 kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å overføre 375 000 kroner fra kap. 800, post 01 til kap. 200, post 01 under Kunnskapsdepartementet.

Post 22 Driftsutgifter til samlivstiltak

Post 60 Tilskudd til kommuner til samlivstiltak

Utgifter til administrasjon og fagutvikling av Godt samliv! – parkurs for førstegangsforeldredekkes av post 22. Tilskudd til kommuner til gjennomføring av kursvirksomheten dekkes av post 60. For å sikre at kursvirksomheten Godt samliv kan drives i alle deler av landet, er administrasjonen av tiltaket regionalisert i Barne-, ungdoms- og familieetaten. De administrative kostnadene er i utgangspunktet for lavt anslått, og det er derfor behov for å styrke de administrative ressursene knyttet til tiltaket i regionene.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås en økning i bevilgningen under kap. 830, post 22 med 900 000 kroner og en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under post 60.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen til kontantstøtte i saldert budsjett er på 2 407 mill. kroner. Utgiftene anslås nå til 2 347,5 mill. kroner, dvs. et mindrebehov på 59,5 mill. kroner.

Mindrebehovet skyldes blant annet reviderte prognoser for nye barnehageplasser for barn under 3 år i 2006, og redusert utbetaling av kontantstøtte per barn.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 844, post 70 med 59,5 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen til barnetrygd i saldert budsjett er på 14 290 mill. kroner. Utgiftene anslås nå til 14 310 mill. kroner, dvs. et merbehov på 20 mill. kroner.

Merbehovet skyldes antatt økning i utbetalingene av ordinær barnetrygd.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 845, post 70 med 20 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Billighetserstatning

St.meld. nr. 24 (2004 – 2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar ble behandlet i Stortinget i juni 2005. Stortinget vedtok å gjøre en tilpasning av Stortingets billighetserstatningsordning for denne gruppen (plassert i perioden 1945–1980), samt for fosterhjemsbarn plassert i samme periode. Dette har ført til stor økning i antall søknader om billighetserstatning og derved lang saksbehandlingstid. Antall søknader om billighetserstatning fra tidligere barnehjemsbarn økte fra 86 søknader i 2001 til 546 søknader i 2005. Målsettingen for saksbehandlingstiden for søknader om billighetserstatning er ett år. Pr. 31. desember 2005 var saksbehandlingstiden på 2 år og 5 måneder.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ferdigbehandlet 116 søknader om billighetserstatning i 2005. Ved utgangen av året hadde direktoratet totalt 668 saker.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det en tilleggsbevilgning på 2,3 mill. kroner under kap. 858, post 01 for å dekke 8 nye 2-årige engasjementer med oppstart fra og med 1. juli 2006.

Post 22 (Ny) Reguleringspremie mv. Bufetat

Reguleringspremie til KLP og de fylkeskommunale pensjonskassene for det statlige barnevernet og familievernet

I forbindelse med at staten overtok ansvaret for det fylkeskommunale barnevernet og familievernet har det vært usikkerhet knyttet til utbetalinger til reguleringspremier til KLP og de øvrige fylkeskommunale pensjonskassene. Dette gjelder både for beløpenes størrelse og når det gjelder betalingsansvaret. Reguleringspremien gjelder pensjonsrettigheter som tidligere ansatte i fylkeskommunene, som nå er overført til det statlige barnevernet og familievernet, opptjente mens de var ansatt i fylkeskommunen. Premiene omfatter også de som tidligere har arbeidet på disse områdene, men som nå er pensjonister eller har gått over i annen stilling. Regjeringen vurderer for tiden de prinsipielle sider av saken, herunder fremtidige ansvarsforhold.

Beregnet samlet utgift for etaten til å dekke reguleringspremiene i KLP og de øvrige pensjonskassene beløper seg til 24,4 mill. kroner for 2004 og 17,6 mill. kroner for 2005, i tillegg til forsinkelsesrenter som utgjør 300 000 kroner. Faktisk utbetaling for 2006 vil først være avklart etter lønns- og pensjonsoppgjørene for 2006, men er beregnet til 18,1 mill. kroner.

Barne-, ungdoms- og familieetaten har ikke hatt rom for å dekke denne ekstrautgiften innenfor eksisterende ramme. Det foreslås derfor at det totale merbehovet knyttet til reguleringspremier for årene 2004, 2005 og 2006 på 60,4 mill. kroner dekkes med en tilleggsbevilgning for 2006.

På bakgrunn av ovennevnte økes kap. 858, post 22 med 60,4 mill. kroner inkludert forsinkelsesrenter for å dekke reguleringspremiene i KLP og andre pensjonskasser for årene 2004, 2005 og 2006.

Post 70 Fødselspenger for yrkesaktive, overslagsbevilgning

Bevilgningen til fødselspenger ble i saldert budsjett anslått til 9 660 mill. kroner. Utgiftene anslås nå til 9 490 mill. kroner, som tilsvarer et mindrebehov på 170 mill. kroner. Dette skyldes lavere anslag både på antall kvinner med fødselspenger og utbetaling per familie enn lagt til grunn i saldert budsjett.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 2530, post 70 med 170 mill. kroner.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Det er i saldert budsjett bevilget 435 mill. kroner til engangsstønad ved fødsel og adopsjon. Det anslås et mindrebehov på 10 mill. kroner som følge av at nye prognoser tyder på færre mottakere av engangsstønad enn lagt til grunn i budsjettet.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 2530, post 71 med 10 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Nærings- og handelsdepartementet disponerer to stillinger som spesialutsending for næringspolitiske spørsmål (næringsråd) ved EU-delegasjonen i Brüssel. Næringsrådstillingene ble opprettet under Utenriksdepartementet på statsbudsjettet for 1989 og for 2004. Midler til dekning av lønns- og driftsutgifter for stillingene har blitt rammeoverført fra Nærings- og handelsdepartementets til Utenriksdepartementets budsjett.

Den ene næringsråden fratrådte i januar 2006. Nærings- og handelsdepartementet har kommet til at det heretter vil være tilstrekkelig å ha én spesialrådgiver på det næringspolitiske området. Det er avklart mellom departementene at budsjettmidlene knyttet til den aktuelle næringsrådstillingen, som er beregnet til 1,756 mill. kroner, skal tilbakeføres fra kap. 100 Utenriksdepartementet til kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet.

Nærings- og handelsdepartementet vil som alternativ finansiere en nasjonal ekspert knyttet til EU parlamentet over sitt budsjett fra september 2006.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 900, post 01 økt med 1,756 mill. kroner fra om lag 139,1 til om lag 140,8 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Sak 1: Ekstraordinære utgifter som følge av økt saksmengde for Foretaksregisteret og Enhetsregisteret

Som følge av endringer i skatte- og avgiftslovgivningen ble det en svært stor økning i saksinngangen til Foretaksregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene i perioden oktober 2005 til februar 2006. Det ble mottatt ca. 35 000 flere meldinger, og gebyrinntektene økte med om lag 120 mill. kroner.

Hensynet til selskapenes drift og konsekvenser for Skatteetatens aksjonærregister (innleveringsfrister, intern behandling i Skatteetaten og forberedelse til skatteligningen) m.v. har ført til betydelig ressursbruk i Brønnøysundregistrene for å få gjennomført rask saksbehandling. Brønnøysundregistrene omdisponerte ressurser fra andre oppgaver og benyttet betydelig overtid i perioden. Påløpte merutgifter er beregnet til 5 mill. kroner.

Sak 2: Utvikling og driftssetting av informasjonsmodelleringssystem

Brønnøysundregistrene er i ferd med å avslutte arbeidet med å tilrettelegge et system for modellering og generering av elektroniske meldinger. Dette er et viktig element i etableringen av en tjenesteorientert arkitektur og standardisering av utveksling av informasjon.

Innføring av et informasjonsmodelleringssystem gjør Oppgaveregisteret i stand til å bruke sin database for å kartlegge det eksisterende samordningspotensialet på en effektiv måte og for å gjennomføre standardiseringsarbeidet mht. offentlige IKT-systemer. Arbeidet vil gi gevinst både ved at Altinn får levert tjenester i samsvar med overordnet målsetting, i de enkelte virksomheter, og også samfunnsmessig ved bl.a. en enhetlig offentlig IT-struktur. For å lykkes, er det avgjørende at Brønnøysundregistrene har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på området.

På dette grunnlag forslås det en bevilgningsøkning på 2,1 mill. kroner til kjøp av spisskompetanse i 2006.

Samlet fremmes det forslag om å øke bevilgningen under kap. 904, post 01 med 7,1 mill. kroner, fra om lag 202,7 til om lag 209,8 mill. kroner.

Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

Sak 1: Altinn Sentralforvaltning – mottak av nye etater og skjemautvikling

Altinn sentralforvaltning (ASF) har på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet utarbeidet en handlingsplan for å nå målsettingen i etjeneste-strategien om at 50 pst. av all lovpålagt innrapportering skal kunne skje via Altinn i 2006.

Utviding og videreutvikling av Altinn er en prioritert politisk satsing, jf. drøfting i Stortinget av Riksrevisjonens rapport om forenklingsarbeidet for næringslivet, Dokument nr. 3: 10 (2004–2005). Gjennom skjemautvikling må det sikres løsninger som er brukervennlige. Dette krever tett dialog og samarbeid mellom etatene og ASF. Interessen for å ta i bruk Altinns tjenester er økende. Den nye Arbeids- og velferdsetaten (NAV) vil nå ta i bruk Altinn. Det er behov for å styrke mottaksapparatet for å ivareta etatenes behov for informasjon, veiledning og for å styrke kapasiteten på skjemautvikling. Formålet er å sikre at etatene får en kvalitetsmessig god innfasing i Altinn og styrking av kapasiteten mht. kontakt med og oppfølging av etatene, bl.a. for å sikre brukervennlige løsninger.

Etter dagens finansieringsmodell for Altinn skal bevilgningen på post 22 dekke fellesoppgavene knyttet til løsningen, et arbeid som utføres på vegne av alle offentlige etater med innrapportering fra næringslivet. Disse ikke-etatsspesifikke oppgavene er definert som permanente oppgaver særlig knyttet til forvaltning av leverandørkontrakt og av etatskontrakter, videreutvikling, bistand til nye etater, kvalitetssikring, informasjon og markedsføring. I denne oppbyggingsfasen er det nå behov for en mindre økning av ressursene for å møte etterspørselen.

Det forelås en bevilgningsøkning på 1,5 mill. kroner for 2006 til å styrke Altinn sentralforvaltning.

Sak 2: Altinn II – ny leverandørkontrakt

For å sikre fremdrift og kvalitet i arbeidet med ny leverandørkontrakt for drifting av den tekniske løsningen i Altinn til 1. januar 2008, må vesentlige deler av forarbeidet knyttet til forstudie, spesifikasjon og utlysingsstrategi gjøres i 2006. Forarbeidet skal finansieres som et spleiselag mellom de deltakende etater i Altinn. Brønnøysundregistrenes andel er på 3 mill. kroner.

Det er avgjørende for videreutviklingen av Altinn at den nye kontakten forberedes grundig. Brønnøysundregistrene må ha den ledende rollen for å sikre at de overordnede politiske målsettingene og prioriteringene legges til grunn for arbeidet. Bevilgningen knyttet til post 22 dekker kun ordinære drifts- og utviklingsutgifter knyttet til Forvaltning av Altinnløsningen. På denne bakgrunn fremmes forslag om en engangsbevilgning på 3 mill. kroner for 2006 til dette formålet.

Samlet fremmes det forslag om å øke posten med 4,5 mill. kroner, fra kr 33,1 til 37,6 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen forvaltes av Sjøfartsdirektoratet på grunnlag av regelverk fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet. For skip i nettolønnsordningen gis refusjon for innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for sjøfolk innenfor ordningen. På bakgrunn av regjeringens forslag om å innføre skattefritak for tariffmessig hyretillegg for sjøfolk fra 1. juli 2006 foreslås bevilgningen redusert med 15 mill. kroner, fra 1 225 til 1 210 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Underpost 3 Virtuell brukerfront

Det ble i budsjettet for 2006 avsatt 5 mill. kroner til utviklingen av en virtuell brukerfront under kap. 912, post 70. Virtuell brukerfront skal være en nettbasert portal som skal lede til svar på spørsmål om virkemidler innen næringsrettet forskning, næringsliv og internasjonalisering, samt virkemidler tilgjengelig innen EU/EØS. Brukerne skal få vite hvilken assistanse de kan få uten at de behøver å kjenne til institusjonene eller hva som er deres fokusområder.

Nærings- og handelsdepartementet er godt i gang med arbeidet med å utvikle en virtuell brukerfront. Dette er krevende og omfatter en lang rekke ulike institusjoner og etater. Arbeidet vil derfor neppe bli ferdigstilt i løpet av 2006.

Bevilgningen under kap. 912 har ikke hatt påført stikkordet kan overføres. For at arbeidet med utviklingen av brukerfronten skal kunne ferdigstilles, er det nødvendig at bevilgningen gjøres overførbar. Det foreslås derfor at bevilgningen tilføyes stikkordet kan overføres, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 72 Nasjonale følgemidler

Norsk Romsenter ble besluttet omdannet fra stiftelse til statlig forvaltningsorgan pr. 1.1.2004. I forbindelse med omdanningen ble stiftelseskapitalen på 2 mill. kroner tilbakeført ved en inntektsbevilgning under kap. 3900, post 70 i 2004. Samtidig ble tilskuddsbevilgningen til Norsk Romsenter under kap. 922, post 50 økt tilsvarende, jf. St.prp. nr. 63 (2003–2004).

Stiftelsen Norsk Romsenter ble formelt avviklet 1.1.2006 med hjemmel i kgl. res. av 21.12.2005. I resolusjonen ble det også forutsatt at eventuell gjenstående kapital i stiftelsen skulle overføres til forvaltningsorganet Norsk Romsenter. Dette ble gjort på bakgrunn av krav i vedtektene for stiftelsen om at stiftelsens midler i sin helhet skal disponeres til romrelatert virksomhet. Stiftelsens gjenstående midler var ved avviklingen kr 216 000. Det fremmes forslag om at stiftelsesmidlene tilbakeføres gjennom en inntektsbevilgning under kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet, ny post 70 samtidig med tilsvarende forslag til utgiftsbevilgning under kap. 922, post 72.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 922, post 72 økt med 216 000 kroner, fra 49,7 til om lag 49,9 mill. kroner.

Post 72 (Ny) Næringsfond for Skien

Det foreslås en bevilgning til et næringsfond i Skien. Formålet med bevilgningen er å bidra til å redusere ulempene som er forårsaket ved nedleggelsen av Norske Skogindustrier ASA sin papirproduksjon ved Union i Skien. Næringsfondet skal legge til rette for ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser i Skien. Midlene i fondet skal nyttes til:

• fysisk og kunnskapsrettet infrastruktur, herunder samarbeidstiltak, nettverk og næringsarealer

• bedriftsutvikling, herunder etablererstipend og opplæring

• tilskudd til bedrifter ved oppstart og utvidelse av mindre bedrifter

Det er en forutsetning at all bedriftsrettet støtte som gis, er i tråd med statstøtteregelverket i EØS-avtalen. Fondet vil bli benyttet i henhold til gruppeunntakene for statstøtte til små og mellomstore bedrifter, opplæring og bagatellmessig støtte. Dette sikrer rask iverksettelse. Tilretteleggende tiltak og infrastruktur omfattes ikke av statstøtteregelverket så lenge dette er generelle tiltak.

Norske Skogindustrier ASA vil også opprette et fond for Skien. Dette fondet vil være på totalt 30 mill. kroner. De to fondene vil bli organisert separat.

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 25 mill. kroner under kap. 938, ny post 72.

Post 70 (Ny) Tilbakeføring av stiftelseskapital fra Norsk Romsenter

Det vises til redegjørelse under kap. 922, post 72 om tilbakeføring av gjenværende stiftelseskapital etter avvikling av stiftelsen Norsk Romsenter pr. 1. januar 2006. Stiftelsens gjenstående midler ved avviklingen var 216 000 kroner.

På denne bakgrunn foreslås en inntektsbevilgning på 216 000 kroner under kap. 3900, ny post 70.

Post 01 Gebyrinntekter

Det vises til omtale under 904, post 01. Som nevnt har en ekstraordinær økning i saksmengde i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret generert store ekstrainntekter for Brønnøysundregistrene. De ekstraordinære inntektene i 2006 anslås til om lag 85 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 3904, post 01 økt med 85 mill. kroner, fra 396,7 til 481,7 mill. kroner.

Post 80 (Ny) Salg av aksjer i SND Invest AS

I forbindelse med salget av SND Invest AS ble det i salgskontrakten avtalt å sette av et beløp på 25 mill. kroner for å dekke kostnader ved restrukturering av SND Invest AS. Kostnadene omfattet lønn/pensjon til ansatte på sluttpakkeordning og utlegg i forbindelse med utdanning. Det var en forutsetning at dersom omstillingskostnadene ble lavere enn det avsatte beløp, skulle restsummen tilfalle staten.

Siste utbetaling til sluttpakkeansatte fra SND Invest fant sted i november 2005. Endelig avregning på utbetalinger forbundet med sluttpakkeavtalene og lignende viser et restbeløp på 4,217 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås bevilget 4,2 mill. kroner under kap. 3950, ny post 80.

Post 96 Salg av aksjer

Tilbakekjøpsavtaler

Generalforsamlingen i et aksjeselskap kan gi styret i selskapet fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer i markedet. Tilbakekjøp for sletting innebærer at kjøp av egne aksjer i markedet foretas i den hensikt å slette disse aksjene på et senere tidspunkt. Slettingen innebærer en nedsettelse av selskapskapitalen og må vedtas av en ny generalforsamling. Dette er en metode hvor overflødig egenkapital føres tilbake til aksjonærene. Nærings- og handelsdepartementet ser det som hensiktsmessig at selskaper med statlig eierandel kan benytte dette på linje med andre selskaper. I enkelte tilfeller inngår departementet derfor avtaler som forplikter staten til å delta ved slike tilbakekjøp, slik at statens eierandel forblir uendret etter kapitalnedsettelsen. Dette skjer ved at departementet stiller til disposisjon et forholdsmessig antall aksjer for sletting. Avtalene er offentlige og regulerer også beregningen av vederlaget som staten skal motta. Nærings- og handelsdepartementet har pr. 1. mai 2006 etablert tilbakekjøpsavtaler med DnB NOR ASA, Norsk Hydro ASA, Telenor ASA og Yara International ASA.

Norsk Hydro ASA

Generalforsamlingen i Norsk Hydro ASA ga i desember 2004 selskapets styre fullmakt til å foreta tilbakekjøp av egne aksjer i markedet med sikte på å slette disse gjennom en kapitalnedsettelse. Fullmakten gjelder fram til ordinær generalforsamling i 2006. Staten forpliktet seg til å opprettholde sin eierandel i selskapet etter kapitalnedsettelsen og deltok således i tilbakekjøpet ved å stille til disposisjon for sletting et forholdsmessig antall aksjer. Kapitalnedsettelsen ble vedtatt på ordinær generalforsamling i Norsk Hydro ASA 9. mai 2006. Det ble på denne generalforsamlingen også gitt ny fullmakt til tilbakekjøp som løper frem til ordinær generalforsamling i 2007. Når kapitalnedsettelsen trår i kraft, vil staten få utbetalt 471 mill. kroner for sin andel av tilbakekjøpet, mot sletting av 728 937 aksjer. Statens eierandel vil etter dette være uendret på 43,82 pst.

Telenor ASA

Styret i Telenor ASA fikk på ordinær generalforsamling i mai 2005 fullmakt til å erverve inntil 10 pst. av aksjekapitalen i selskapet. Staten inngikk samtidig en avtale med Telenor ASA knyttet til selskapets erverv av egne aksjer. I tillegg til sletting av egne aksjer kan selskapet også bruke egne aksjer til å overholde sine forpliktelser i henhold til selskapets opsjonsprogram for ledende ansatte/nøkkelpersoner og aksjeprogram for ansatte. Dette forholdet er regulert i avtalen.

Tilbakekjøpene i henhold til fullmakten fra 2005 er nå avsluttet. Det er avtalt at staten forplikter seg til å stemme for innløsning og sletting av en forholdsmessig andel av sine aksjer. Sletting skjer gjennom kapitalnedsettelse. Etter at kapitalnedsettelsen er trådt i kraft, vil staten motta et avtalt vederlag for sine innløste aksjer tillagt et renteelement. Dette innebærer at staten vil få utbetalt et vederlag på 765 mill. kroner ved innløsning av ca. 14,2 mill. aksjer. Statens eierandel vil etter dette være uendret på 54 pst. Det vil bli tatt endelig stilling til kapitalnedsettelsen på selskapets generalforsamling 23. mai 2006.

Yara International ASA

Generalforsamlingen i Yara International ASA ga i mai 2005 selskapets styre fullmakt til å foreta tilbakekjøp av egne aksjer i markedet med sikte på å slette disse gjennom en kapitalnedsettelse. Fullmakten gjelder fram til ordinær generalforsamling i 2006. Gjennom avtale forpliktet staten seg til å opprettholde sin eierandel i selskapet etter kapitalnedsettelsen og deltok således i tilbakekjøpet ved å stille til disposisjon for sletting et forholdsmessig antall aksjer. Kapitalnedsettelsen ble vedtatt på ordinær generalforsamling i Yara International ASA 11. mai 2006. Det ble på denne generalforsamlingen også gitt ny fullmakt til tilbakekjøp som løper frem til ordinær generalforsamling i 2007. Når kapitalnedsettelsen trår i kraft, vil staten få utbetalt om lag 434 mill. kroner for sin andel av tilbakekjøpet, mot sletting av 4 257 712 aksjer. Statens eierandel vil etter dette være uendret på 36,21 pst.

På bakgrunn av tilbakekjøp av egne aksjer i Norsk Hydro ASA, Telenor ASA og Yara International ASA foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3950, post 96 med 1 660 mill. kroner, fra 10 til 1 670 mill. kroner.

Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Midler som ikke bindes opp ved tilsagn om lån eller garantier innen utgangen av et år, skal tilbakeføres påfølgende budsjettår. Tilsvarende skal også annullerte eller reduserte tilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagn er gitt tilbakeføres. På grunnlag av regnskapet for 2005 for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsordning vil det bli tilbakeført til sammen 7,117 mill. kroner i 2006. Tilbakeføringen er i hovedsak knyttet til annullerte eller reduserte tilsagn i 2002.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 5325, post 50, økt med 2,117 mill. kroner, fra 5 mill. til om lag 7,1 mill. kroner.

Post 50 (Ny) Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Det har ikke vært gitt garantifullmakter under SUS/Baltikum-ordningen siden 2002. Inntektsposten har vært benyttet til å tilbakeføre den del av tidligere års bevilgninger over statsbudsjettet til avlastning av risikoavsetningsfond for ordningen som er knyttet til garantitilsagn som er blitt annullert. I St.prp. nr. 1 (2005–2006) ble det ikke budsjettert med inntekter fra denne posten. Det har i lengre tid bare gjenstått ett garantitilsagn under ordningen. Det er nå klart at det ikke vil være behov for avlastningsmidler knyttet til dette tilsagnet. Resterende midler på kr 21 340 000 kan tilbakeføres til statskassa.

På denne bakgrunn foreslås bevilget 21,340 mill. kroner under kap. 5460, ny post 50.

Post 80 Renter på lån fra statskassen

Oppdaterte anslag tilsier at det er grunnlag for å redusere renteinntektene for Innovasjon Norges innlån i statskassen. Bevilgningen foreslås redusert med 30 mill. kroner. Nedgangen skyldes hovedsakelig redusert låneomfang og at de kortsiktige innlånene Innovasjon Norge har inngått som har forfall i første halvår 2006, har lavere rentesats enn lagt til grunn for budsjettanslaget i St.prp. nr. 1 (2005–2006).

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 5625, post 80, redusert med 30 mill. kroner, fra 355 til 325 mill. kroner.

Post 81 Rentemargin, risikolåneordningen

Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon Norges utlån under risikolåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes innenfor rentemarginen. Rentemarginen for 2005 ble budsjettert med 2 mill. kroner. Nettobeløpet etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres statskassen påfølgende år. For 2005 ble beløpet om lag 6,829 mill. kroner. I beløpet inngår også 1,2 mill. kroner fra distriktsrettet låneordning. Økningen i forhold til budsjettet har sammenheng med et lavt rentenivå særlig i første halvår 2005.

På denne bakgrunn foreslås kap. 5625, post 81 økt med 4,8 mill. kroner, fra 2 til 6,8 mill. kroner.

Post 80 Utbytte

I saldert budsjett for 2006 er det bevilget 9 176,5 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Etter de opplysninger departementet har fått fra de aktuelle selskapene, kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 2005, med utbetaling i 2006, økes med 2 134,3 mill. kroner.

Økningen skyldes høyere utbyttebetalinger fra DnB NOR ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Nammo AS, Argentum Fondsinvesteringer AS, Norsk Hydro ASA, Telenor ASA og Yara International ASA.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 5656, post 80 økt med 2 134,3 mill. kroner, fra 9 176,5 til 11 310,8 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Tiltak for å styrke omdømmet til norsk sjømat

Dokumentasjon av at norsk sjømat er trygg og sunn er svært viktig for den norske sjømatnæringen og forbrukerne. For å øke analysekapasiteten ytterligere foreslås det å øke bevilgningen til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) med 4 mill. kroner i 2006. Ekstrabevilgningen skal benyttes til å anskaffe nytt analyseutstyr.

Det fremmes på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 1022 NIFES, post 01 Driftsutgifter med 4 mill. kroner i 2006.

Post 01 Driftsutgifter

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold

Ekstraordinære kostnader knyttet til stormskader på fyr- og merkeinstallasjoner

I januar 2006 var kysten i Nordland, Troms og Finnmark utsatt for sterk storm. Verst var stormen Narve som i tillegg til sterk vind hadde ekstrem høy vannstand. Det er gjort skade på flere moloer og navigasjonsinstallasjoner. Kystverket har innhentet en foreløpig oversikt over skadene som stormene har påført. Kostnadsoverslagene baserer seg på befaring av de aktuelle moloene og erfaring fra tidligere års reparasjoner. Så langt er det innrapportert ekstraordinære skader som samlet fordeler seg slik:

• Navigasjonsinstallasjoner: 7,5 mill. kroner (kap.1062, post 01)

• Moloskader i fiskerihavner: 2,5 mill. kroner (kap.1062, post 30)

Kystverkets installasjoner påføres med jevne mellomrom mindre skader som følge av uvær. Skadene utbedres vanligvis dels ved omprioriteringer innenfor budsjettrammen eller ved utsettelse og at det tas som en del av ordinært vedlikehold. Skadeomfanget i vinter er større enn hva som må påregnes i et normalår, og som dermed er rimelig å dekke innenfor den ordinære budsjettrammen.

Det er meldt om skader på seks moloer i forbindelse med stormen Narve. Moloskadene er i hovedsak av en slik karakter at en utsettelse av utbedringsarbeidene frarådes fordi risikoen for at skadene kan bli større, er stor. For navigasjonsinstallasjoner er det registrert utvendige bygningsmessige skader på bærende konstruksjon på Skarholmen fyr. Gangbrua ut til Tranøy fyr ble ødelagt og det oppstod skader med havari på flere fyrlykter og lanterner.

Med bakgrunn i selvassurandørprinsippet og at dette er ekstraordinære skader utover det som normalt forventes å dekkes innenfor egne rammer, fremmes det forslag om en samlet tilleggsbevilgning på til sammen 10 mill. kroner på kap. 1062 Kystverket, fordelt med 7,5 mill. kroner på post 01 Driftsutgifter og 2,5 mill. kroner på post 30 Nyanlegg og større vedlikehold.

Post 61 (Ny) Tilskudd til Hå kommune

I forbindelse med den pågående prosessen knyttet til salg av fyreiendommer som staten ikke lenger har bruk for, ønsker Hå kommune å kjøpe Obrestad fyr. Fyret har en takst på 2,75 mill. kroner, mens Hå kommune har tilbudt 275.000 kroner.

Retningslinjene for salg av fyr tilsier at fyr skal selges til takst. Hå kommune vil derfor måtte kjøpe Obrestad fyr til takstverdi på 2,75 mill. kroner. For å sikre at Obrestad fyr selges til Hå kommune, fremmes det forslag om at staten gir Hå kommune et tilskudd på 2,475 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om å bevilge 2,475 mill. kroner i 2006 på kap. 1062 Kystverket, post 61 (Ny) Tilskudd til Hå kommune.

Post 03 Inntekter salg av fyreiendommer

Som følge av forsinkelser i prosessen knyttet til salg av en rekke fyreiendommer, ble det kun oppnådd 2,851 mill. kroner i inntekter i 2005, mens inntektskravet var 10 mill. kroner. Det forventes fortsatt at de planlagte fyrene blir solgt og at inntektene vil bli ført i statsregnskapet for 2006. Ut fra dette forventes det derfor 9,15 mill. kroner i totale inntekter fra salg av fyreiendommer i 2006, dvs. en økningen på 7,15 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006.

I tråd med prinsippet om realistisk budsjettering fremmes det derfor forslag om å øke inntektskravet på kap. 4062 post 03 med 7,15 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Post 01 Driftsutgifter

Forekomst av en sint stamme av bakterietypen E. coli O:103 i kjøttvarer har forårsaket mange alvorlige sykdomstilfeller og et dødsfall hos barn. Regjeringen har varslet en fullstendig, ekstern gjennomgang av myndighetenes håndtering av E. coli-saken. Det legges opp til at gjennomgangen vil omfatte så vel faglige som kommunikasjonsmessige forhold. Det tas også sikte på å trekke inn internasjonal kompetanse i evalueringen. Det foreslås at det settes av 1 mill. kroner på Landbruks- og matdepartementets budsjett til evalueringen.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med at staten overtok ansvaret for den kommunale matforvaltningen har det vært usikkerhet knyttet til utbetalinger til reguleringspremier til KLP. Dette gjelder både for beløpenes størrelse og når det gjelder betalingsansvaret. Reguleringspremien gjelder pensjonsrettigheter som tidligere ansatte i de kommunale næringsmiddeltilsynene, som nå er overført til det statlige Mattilsynet, opptjente mens de var ansatt i kommunesektoren. Regjeringen vurderer for tiden de prinsipielle sider av saken, herunder fremtidige ansvarsforhold.

Mattilsynet har mottatt materiale fra KLP som indikerer betalingsforpliktelser i 2006 på 11,1 mill. kroner. Dette gjelder forpliktelser for årene 2004–2006. Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til KLPs beregningsgrunnlag som Mattilsynet vil vurdere nærmere. Det kan derfor være aktuelt å komme tilbake til saken i nysalderingen av budsjettet til høsten. Det foreslås en økning i bevilgningen til Mattilsynet på 11,1 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til veterinær beredskap

Ny avtale mellom Landbruks- og matdepartementet og Den norske veterinærforening (DNV) om klinisk veterinærvakt som ble inngått 8.2.2006, gir kostnader i 2006 utover vedtatt budsjettramme på 4,3 mill. kroner.

Landbruks- og matdepartementet foreslår at kap. 1115 post 70 styrkes med 4,3 mill. kroner. Kap. 1149 post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond reduseres tilsvarende.

Under Stortingets behandling av St.prp. nr. 47 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 180 (2004–2005) ble det fattet følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg, også med uavhengige representanter, for å gjennomgå størrelse på og antall vaktområder for veterinærer, samt en tilpasning av bemanning av områdene etter behov. Utvalgets arbeid bør være avsluttet innen oktober 2005 og må ta utgangspunkt i de økonomiske rammene for den vedtatte avtalen».

Utvalget som ble nedsatt på bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak nr. 350 av 19.5.2005, avga sin innstilling 14.12.2005. I tillegg til Den norske veterinærforening (DNV), Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet (LMD) som saken direkte angår, deltok også KS, Norges Bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag og ett frittstående medlem i utvalget. Utvalget utredet organisering av klinisk veterinærvakt med utgangspunkt i de økonomiske rammene for den gjeldende avtalen. Utvalget la i sin innstilling vesentlig vekt på innspill fra arbeidsgrupper som ble nedsatt i alle Mattilsynets regioner.

Utvalget opplevde mandatets rammer som stramme, men flertallet – alle unntatt DNVs representant - samlet seg om et forslag som ville gi et økt ressursbehov til vaktordninger for veterinærer på om lag 3 pst. Flertallsforslaget hadde følgende hovedelementer:

• omdisponering av midler som blir benyttet til spesialvakt for kjæledyr til den kliniske veterinærvakten,

• beskjedne endringer i geografisk inndeling av vaktområdene i samsvar med regionale innspill,

• videreføring av et prinsipp om tilpasning av bemanningen etter behov i form av redusert vaktbemanning om natten. Periodene med redusert bemanning ble foreslått begrenset til tidsrommet kl. 22–06, dvs. en forkortet periode med redusert vaktbemanning i forhold til gjeldende ordning,

• redusert vaktbemanning om natten bør kun praktiseres dersom responstiden etter kriterier definert av utvalget ikke overstiger 100 minutter. Dette ville føre til en økning av antall veterinærer på vakt om natten fra 104 til om lag 135.

Utvalgets mindretall (DNVs representant) mente det var nødvendig med en større styrking av klinisk veterinærvakt enn det flertallet foreslo. Mindretallet pekte videre på at en eventuell nedleggelse av spesialvakt for kjæledyr ville kreve en sterkere økning av vaktbemanningen i befolkningstette områder enn det flertallet hadde foreslått.

I etterkant av utvalgsarbeidet har LMD gjennomført forhandlinger med DNV om en ny avtale om klinisk veterinærvakt. Utvalgets innstilling og de tilhørende regionale innspillene var et viktig grunnlag for disse forhandlingene. Ny avtale om klinisk veterinærvakt ble inngått 8.2.2006 og trer i kraft 1.7.2006. Avtalen har en økonomisk ramme som går ut over Stortingets budsjettvedtak på kap. 1115 post 70 og er derfor inngått med forbehold om nødvendige budsjettvedtak i Stortinget.

Den inngåtte avtalen har følgende tillegg til flertallsforslaget:

• Om lag ni ekstra veterinærer på vakt om natten

• Ett ekstra vaktområde i Rogaland og Agder

• Fem ekstra veterinærer på vakt i helgene i befolkningstette områder.

Vaktordning basert på den nye avtalen oppleves som forsvarlig av begge parter, og DNV har forpliktet seg til å arbeide aktivt for å få sine medlemmer til å delta i gjennomføring av avtalen.

Landbruks- og matdepartementet mener at en gjennom utvalgsarbeidet og den etterfølgende avtalen med DNV både har fulgt opp det konkrete anmodningsvedtaket fra Stortinget og etablert en klart forbedret ordning for klinisk veterinærvakt.

Post 71 Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres

Fra 1.7.2006 blir det etablert et nytt senter for genressurser innen landbruket når det gjelder husdyr, kulturplanter og skogstrær. Senteret skal tilknyttes og være en del av Norsk institutt for skog og landskap, som etableres fra samme dato, jf. omtale under kap. 1141. Kap 1139, post 71 foreslås redusert med 1,35 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1141 ny post 52. Midlene gjelder driftsutgifter i 2. halvår til genressurssekretariatet, genressursutvalg og genressursråd.

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til postomtalen i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Landbruks- og matdepartementet. Norsk institutt for skog og landskap ble opprettet 1.1.2006 ved kgl. resolusjon av 19.12.2005. Driftsbevilgningen på 3 mill. kroner var forutsatt å bli brukt i løpet av 1. halvår 2006 til omstilling og tilrettelegging for sammenslåingen av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) og Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) til Norsk institutt for skog og landskap. Eventuelle ubrukte midler på posten pr. 30.6.2006 vil bli utbetalt til det nye instituttet i løpet av 2. halvår 2006.

Post 52 (Ny) Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser; skog og landskap

Posten er ny, og forutsettes å dekke Landbruks- og matdepartementets overføring for 2. halvår 2006 til Norsk institutt for skog og landskap, som fra 1.7.2006 vil være fullt etablert som et forvaltningsorgan med særskilt nettobudsjetteringsfullmakt. Det vises til forslag til romertallsvedtak. På bakgrunn av at NIJOS skal innlemmes i det nye instituttet foreslås det at ubrukt del av bevilgningen over kap. 1146 og kap. 4146 overføres til ny post 52. Korrigert for forventede inntekter over kap. 4146 post 02, foreslås netto overført 25 mill. kroner til post 52. Beløpet er et anslag, og Regjeringen vil komme tilbake til endelig beløp ved nysalderingen for 2006.

I bevilgningen på ny post 52 foreslås også at 1,35 mill. kroner inngår. Midlene foreslås overført fra kap. 1139 post 71, jf. omtalen under kap. 1139.

Som nettobudsjettert virksomhet skal Norsk institutt for skog og landskap dekke arbeidsgiverandelen for pensjonsinnskudd, gruppelivsforsikring og tilhørende arbeidsgiveravgift. For 2. halvår 2006 er dette beregnet til 3,145 mill. kroner, som foreslås bevilget på post 52. Videre innebærer overgangen til nettobudsjettert virksomhet endret ansvar for avsetning til feriepenger, og dette foreslås kompensert som en engangsbevilgning på 6,0 mill. kroner.

Fra 1.7.2006 skal også Norsk institutt for skogforsking (Skogforsk) innlemmes i Norsk institutt for skog og landskap. Som følge av dette vil Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til Skogforsk for 2006 fra 1.7.2006 bli disponert av Norsk institutt for skog og landskap.

På grunnlag av det ovenstående foreslås det en samlet bevilgning på post 52 for 2. halvår 2006 på 35,495 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer

Det arbeides med å etablere en midlertidig kompensasjonsordning ved eventuell påvisning av fugleinfluensa hos villfugl. Dette innebærer at det foreslås kompensasjon over kap. 1143 post 73, til de produsenter som vil bli berørt av eventuelle båndlegginger fra myndighetenes side som fører til at produksjon av egg eller fjørfe må gå til destruksjon.

LMD har utarbeidet en forskrift som omfatter de produsenter som ikke får levert egg og slaktekylling på normal måte pga. sonering rundt eventuell påvisning av fugleinfluensa hos villfugl. Forskriften vil bli vedtatt umiddelbart ved et evt. utbrudd av fugleinfluensa hos villfugl i Norge. Forsikringsordningene dekker ikke tap forbundet med pålegg grunnet i smitte i villfuglbestanden. Mattilsynet regner med at de fleste som blir berørt av tiltak i forbindelse med påvisning av smitte hos villfugl vil få dispensasjon fra leveringsstopp.

Ut fra vurderinger knyttet til forventet nivå på erstatningsutbetalinger i 2006 og at evt. utbetalinger til en kompensasjonsordning antagelig vil være begrensede, ser Landbruks- og matdepartementet ikke grunn til å foreslå endringer i bevilgningen på kap. 1143 post 73 for 2006.

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtalen under kap. 1141 post 52. NIJOS skal innlemmes i Norsk institutt for skog og landskap fra 1.7.2006. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 1146 post 01 korrigeres, slik at det budsjetteres med forventet reelt forbruk for NIJOS for første halvår, og at ubrukte budsjettmidler på kap. 1146 post 01 pr. 30.6.2006 overføres til kap. 1141 ny post 52. Post 01 foreslås derfor satt ned med 42,950 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2006. Beløpet er et anslag, og Regjeringen vil komme tilbake til endelig beløp ved nysalderingen for 2006.

Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres

Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2003 vedtok Stortinget en bevilgning på 4,4 mill. kroner for å dekke statens utgifter ved en reinbeiteavtale med grunneiere nord og nordvest for Aursunden i Røros kommune.

I 2004 inngikk Landbruks- og matdepartementet reinbeiteavtaler med hovedandelen av de berørte grunneierne nord for Aursunden. Disse reinbeiteavtalene innebar bl.a. behov for oppføring av et 20 km langt sperregjerde for rein. Med hjemmel i plan- og bygningslovens bestemmelser søkte Landbruks- og matdepartementet Røros kommune om oppføring av dette sperregjerdet. Røros kommune avslo Landbruks- og matdepartementets søknad. Landbruks- og matdepartementet påklagde vedtaket. I februar 2006 stadfestet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kommunens vedtak. Landbruks- og matdepartementets klage ble dermed ikke tatt til følge.

Landbruks- og matdepartementet har valgt å ta Fylkesmannens avgjørelse til etterretning. Dette innebærer at man må se på nye løsningsalternativer i forbindelse med ekspropriasjonsbehandlingen nord og nordvest for Aursunden.

Selv om ovennevnte ikke innebærer en reduksjon i bevilgningsbehovet knyttet til Aursunden totalt sett, medfører en utsettelse av prosessen at det i det vesentligste ikke vil komme utbetalinger til dette formålet over kap. 1147 post 45 i 2006. Staten ved Reindriftsforvaltningen, Hammerfest kommune og Reinbeitedistrikt 20 inngikk i 2005 en avtale om etablering av et reingjerde rundt Hammerfest by. Totalkostnadene ble beregnet til 5 mill. kroner, hvorav staten skulle dekke halvparten, dvs. 2,5 mill. kroner. Bakgrunnen for denne avtalen er flerårige konflikter på grunn av at rein har tatt seg inn i byen og påført skader på innbyggernes eiendommer. Effektuering av avtalen vil finne sted i 2006.

For å dekke utgiftene til effektuering av reinbeiteavtalen i Hammerfest foreslås det å omdisponere 2,5 mill. kroner av ubenyttede midler til Aursunden på kap. 1147 post 45 i 2006.

Post 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres

Det vises til omtalen under kap. 1148, post 70 i St.prp. nr. 1 (2005–2006) vedrørende støtte til geofaglige undersøkelser og oppbygging av system for overvåking og beredskapstiltak i Stranda og Norddal kommuner. Det er her to store fjellparti, Åkneset og Heggurskula, som er ustabile. Det er risiko for fjellskred med ev påfølgende flodbølge som vil kunne få vidtrekkende konsekvenser for lokalsamfunn ved hele Storfjorden.

Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven, samt ved nødvendige sikringstiltak, jf. naturskadeloven § 20. I denne saken står de berørte kommunene overfor særlig store utfordringer på grunn av de spesielle naturgitte forhold. Det pågående prosjektet er krevende både mht geofaglige undersøkelser og mht etablering av et tilfredsstillende overvåkings- og beredskapssystem. Det er derfor nødvendig med særskilt statlig engasjement i saken. Prosjektet mottok 3 mill. kroner i tilskudd i 2004, 29,589 mill. kroner i 2005 og det er bevilget 15 mill. kroner til dette på inneværende års budsjett.

De undersøkelser og overvåkingstiltak som til nå er gjennomført gir allerede befolkningen en langt bedre trygghet som grunnlag for evakuering ved et eventuelt fjellskred enn det som var tilfelle før prosjektet ble satt i gang. Imidlertid viser en foreløpig rapport fra Norges geologiske undersøkelse fra i vår at skredfaren i dette området er større enn tidligere antatt, og høyere enn normtallene for det som anses å være tilfredsstillende sikkerhet slik de er gitt i forskrifter etter plan- og bygningsloven. Regjeringen mener derfor at prosjektet bør gjennomføres i et høyere tempo enn det som er lagt til grunn for budsjettvedtaket for 2006. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner. Beløpet er om lag på det nivået kommunene har søkt om.

Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

De alvorlige sykdomsutbruddene hos barn forårsaket av bakterietypen E. coli O:103 i kjøttvarer har aktualisert behovet for å bedre sporbarhet i matkjeden. Det vil bli igangsatt et rammeprogram for å for å være bedre rustet mot lignende saker i fremtiden. Rammeprogrammet vil bli finansiert med 2 mill. kroner innenfor Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon.

Ny avtale mellom Landbruks- og matdepartementet og Den norske veterinærforening (DNV) om klinisk veterinærvakt som ble inngått 8.2.2006, gir kostnader i 2006 utover vedtatt budsjettramme på 4,3 mill. kroner.

Landbruks- og matdepartementet foreslår at kap. 1149 post 50 reduseres med 4,3 mill. kroner mot en tilsvarende styrking av kap. 1115 post 70. Innvilgningsrammen fra fondet reduseres tilsvarende ved en reduksjon av rammen til Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Fra 1.1.2006 ble ansvaret for jordskifterettene overført fra Landbruks- og matdepartementet til Justisdepartementet. Det vises til omtale under kap. 410 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006). Landbruks- og matdepartementet foreslår å overføre 5,7 mill. kroner til Justisdepartementets kap. 410 post 01 til dekning av nødvendige engangsutgifter til IKT-oppgradering for jordskifterettene, jf. omtale under kap. 410. Det foreslås at beløpet dekkes over kap. 1149 post 71, hovedsakelig av ubenyttede midler avsatt til Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke, som ble avsluttet i 2005. Landbruks- og matdepartementet har lagt opp til nye tresatsingstiltak fra 2006 som ikke blir vesentlig berørt av dette. Ut fra det man nå kjenner til skal det overføres ytterligere 1,3 mill. kroner i løpet av 2006. Landbruks- og matdepartementet kommer tilbake til dette i nysalderingen for 2006.

2006 tegner til å bli et godt skogfrøår. Det norske skogfrøverket vil derfor, med tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet, gjennomføre konglesanking og sikring av frø for bestemte områder for 10–20 år framover. Landbruks- og matdepartementet legger opp til å nytte udisponerte, overførte midler fra 2005 til transportstøtte over kap. 1149 post 71 med ca. 0,7 mill. kroner og omdisponere 0,7 mill. kroner fra midler til transportstøtte for 2006. Dette vil gi rom for å nytte 1,4 mill. kroner til å sikre frø dersom det blir et godt frøår.

Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 22 (2005–2006) ble det vedtatt en omdisponering på 3,5 mill. kroner fra kap. 1147 post 71 til kap. 1151 post 51. Bakgrunnen for omdisponeringen var behov for ekstra midler til å dekke finansieringen av nødvendige markedsføringstiltak for reinkjøtt i slaktesesongen 2005/2006. Ved en inkurie ble ikke midlene overført til Reindriftsforvaltningens fondskonto innen årets slutt. Da kap. 1151 post 51 ikke er overførbar, ble følgelig midlene heller ikke tilgjengelig for Landbruks- og matdepartementet i 2006. For å følge opp Stortingets vedtak gitt i forbindelse med nysalderingen høsten 2005, og for å styrke den finansielle situasjonen på Reindriftens utviklingsfond slik at det kan legges til rette for markedsføringstiltak, foreslås det en gjenbevilgning på 3,5 mill kroner i 2006.

Post 70 Tilskudd til forvaltningsdrift

Posten dekker kostnader ved Landbruks- og matdepartementets forvaltningsoppdrag til Statskog SF. Midlene går til å finansiering av lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver Statskog SF utfører for å sikre god eierforvaltning av arealene. Deler av forvaltningsoppdraget gjelder også oppgaver i Finnmark fylke. I forbindelse med etablering av Finnmarkseiendommen, etter planen 1.7.2006, vil en del av de oppgaver Statskog SF har utført i Finnmark ikke lenger være aktuelle. Det vises til omtale av overføring av Fjelltjenesten i Finnmark fra Statskog SF til Statens naturoppsyn under Miljøverndepartementet.

Dette gir mulighet for omprioritering av forvaltningsoppdraget og således grunnlag for å redusere kap. 1161 post 70 med 1, 75 mill. kroner i 2006.

Post 02 Driftsinntekter

Det vises til omtalen under kap. 1141 post 52. I forbindelse med innlemmingen av NIJOS i Norsk institutt for skog og landskap 1.7.2006, foreslås også at bevilgningen på kap. 4146, post 02 korrigeres, slik at budsjettert beløp angir forventet inntekt for NIJOS for 1. halvår 2006.

Det nye instituttet vil være nettobudsjettert, og vil ikke ha egen inntektspost i statsbudsjettet. Posten foreslås derfor satt ned med 18,060 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2006. Det tas forbehold om korrigering i nysalderingen for 2006. Sett i sammenheng med omtalen under kap. 1146 post 01, resulterer dette i en netto overføring til kap. 1141 post 52 på 25 mill. kroner.

Post 80 Utbytte

Utbyttet fra Statskog SF fastsettes etter utbyttepolitikk fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002), og vedtas på ordinært foretaksmøte i løpet av første halvår etter resultatåret. Utbyttet blir satt til 75 pst. av årsresultatet i konsernet inntil utbyttet tilsvarer statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlige bokførte egenkapitalen til konsernet.

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) var det budsjettert med et utbytte på 8,5 mill. kroner for resultatåret 2005. Videre var det vist til at eventuelle endringer vil bli tatt opp i revidert nasjonalbudsjett for 2006. Utbyttepolitikken innebærer at utbyttet for 2005 blir 7,321 mill. kroner. Kap 5652 post 80 foreslås derfor redusert med 1,179 mill. kroner.

Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter

I forbindelse med den nye anbudskonkurransen om drift av store deler av de regionale flyrutene i Norge fra 1. april 2006, dvs. alle flyrutene unntatt i Nord-Troms og Finnmark, samt helikopterruten Værøy-Bodø, ble det foretatt en endring i anbudspremissene slik at utbetalinger som tidligere i hovedsak ble betalt forskuddsvis betales etterskuddsvis fra 1. april 2006. Dette medfører at deler av den budsjetterte utbetalingen i 2006 forskyves til neste års budsjett og bevilgningsbehovet i 2006 reduseres tilsvarende. I tillegg ga anbudskonkurransen redusert tilskuddsbehov i 2006. Bevilgningen foreslås redusert med til sammen 43 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 5 mill. kroner for 2006 relatert til økte utgifter som følge av flyttingen av Luftfartstilsynet til Bodø, jf. omtalen under post 22.

Post 22 Flyttekostnader

I St.meld. nr. 32 (2004–2005) Om flytting av Luftfartstilsynet til Bodø, jf. Innst. S. nr. 223 (2004–2005), ble det varslet at driftskostnadene kunne komme til å øke med 10–20 mill. kroner og flyttekostnadene med 20–30 mill. kroner som følge av foreslåtte tiltak i meldingen. Ekstrabehovet skyldes tiltak for å sikre en tilfredsstillende flytteprosess, bl.a. avtaler med erfarne ansatte med høy kompetanse for å sikre kompetanseoverføring.

Regjeringen foreslår nå en tilleggsbevilgning på 30 mill. kroner for 2006 til Luftfartstilsynet som en følge av de tiltakene som er skissert i St.meld. nr. 32 (2004–2005), fordelt med 5 mill. kroner til økte driftsutgifter på post 01 og 25 mill. kroner til økte flyttekostnader på post 22. Samferdselsdepartementet vil følge nøye med på flytteprosessen og kostnadsutviklingen i Luftfartstilsynet. Det er en forutsetning at flytteprosessen blir gjennomført uten at dette påvirker flysikkerheten, samtidig som kostnadene ved flyttingen begrenses. Ekstrabevilgningen til drift vil blant annet dekke økte reise- og pendleutgifter, samt husleiekostnader for lokaler i Oslo. Ekstrabevilgningen til økte flyttekostnader vil dekke utgifter knyttet til blant annet dobbelt bemanning og inngåtte kompensasjonsavtaler.

Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 292,2 mill. kroner. Av dette skal 121 mill. kroner gå til asfaltlegging og lengre åpningstider ved trafikkstasjonene og 15 mill. kroner til uforutsette kostnader som følge av ekstremvær på Vestlandet og i Trøndelag. De resterende 156,2 mill. kroner er en teknisk justering som følge av endrede inntektsanslag på kap. 4320, post 01 og post 03.

Asfaltlegging og lengre åpningstider ved trafikkstasjonene

Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på 116 mill. kroner, som skal benyttes til asfaltlegging på riksvegnettet. Det foreslås videre 5 mill. kroner som skal gå til økte åpningstider ved trafikkstasjonene for å redusere køene.

Uværet på Vestlandet og i Trøndelag

I november 2005 og januar og februar 2006 ble riksvegnettet i vestlands- og trøndelagsfylkene påført store skader som følge av ekstremvær. Uværet førte bl.a. til at flere bruer ble ødelagt, veger ble tatt av ras, og kaier og moloer ble påført store skader av bølger og springflo.

Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på 40 mill. kroner for å kompensere Statens vegvesen for uforutsette kostnader som følge av ekstremværet som ellers måtte finansieres på bekostning av annen planlagt aktivitet, i hovedsak dekkelegging. Tilleggsbevilgningen er fordelt med 15 mill. kroner på post 23 og 25 mill. kroner på post 30.

Realistisk budsjettering av salgsinntekter/refusjoner

Det vises til omtale under kap. 4320 Statens vegvesen, post 01 Salgsinntekter. Det foreslås en teknisk justering av posten på bakgrunn av endrede inntektsanslag på kap. 4320, post 01 og post 03, på 156,2 mill. kroner. Bevilgningsøkningen har ingen effekt på aktivitetsnivået i Statens vegvesen.

Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter

Det var opprinnelig lagt til grunn at merverdiavgiften skulle fordeles over hele kontraktsperioden for det første OPS-prosjektet E39 Klett – Bårdshaug i Sør-Trøndelag. Ifølge fylkesskattekontoret i Sør-Trøndelag skal imidlertid all merverdiavgift påløpt i byggeperioden faktureres når vegen åpnes for trafikk. Prosjektet ble åpnet for trafikk i juni 2005, og merverdiavgiftsbeløpet på om lag 70 mill. kroner ble betalt inn til statskassen i desember 2005.

Innbetalingen av merverdiavgiftsbeløpet var med på å gi et merforbruk i 2005 på post 29 som er avregnet mot mindreforbruket på post 30 Riksveginvesteringer. Dette innebærer at Statens vegvesen får 70 mill. kroner mindre til disposisjon i 2006 enn om merverdiavgiften kunne fordeles over OPS-kontraktsperioden som opprinnelig lagt til grunn. For å nøytralisere den nye tilnærmingen for når merverdiavgift skal innbetales, foreslår Regjeringen nå 70 mill. kroner i tilleggsbevilgning til riksveginvesteringer, jf. omtalen av post 30.

Neste OPS-prosjekt, E39 Lyngdal – Flekkefjord i Vest-Agder, har planlagt åpning for trafikk 1. september 2006. Merverdiavgiftsbeløpet for prosjektet påløpt i byggeperioden er anslått til 75 mill. kroner. Det er sannsynlig at fylkesskattekontoret i Vest-Agder vil legge samme tilnærming til grunn for dette prosjektet som fylkesskattekontoret i Sør-Trøndelag gjorde for det første OPS-prosjektet. Dette vil gi høyere utgifter for Statens vegvesen og tilsvarende høyere merverdiavgiftsinntekter for staten. Bevilgningen på post 29 i saldert budsjett for 2006 er ekskl. merverdiavgift da håndteringen av merverdiavgift ikke var avklart på dette tidspunktet. Bevilgningen på post 29 foreslås økt med 75 mill. kroner.

Post 30 Riksveginvesteringer

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 108 mill. kroner til riksveginvesteringer. Av dette er 70 mill. kroner knyttet til ny tilnærming for når merverdiavgift for OPS-prosjekter skal betales, jf. omtale under post 29, og 25 mill. kroner er knyttet til skader som er påført vegnettet på Vestlandet og i Trøndelag etter uvær, jf. omtale under post 23.

Av de siste 13 mill. kroner av tilleggsbevilgningen, foreslås avsatt 5 mill. kroner som statens andel til bygging av en ny kommunal gang- og sykkelvegbru over E6 ved Furuset i Oslo. Det forutsettes at det blir inngått en avtale med Oslo kommune. Videre foreslås det 3 mill. kroner avsatt som statens andel til en gang- og sykkelveg på E136 i Lesja i Oppland og 5 mill. kroner til gang- og sykkelveg på E39 i Os kommune i Hordaland.

Post 31 Rassikring

Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på 40 mill. kroner til rassikring, som fordeles på følgende prosjekter:

Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner til dekning av kostnader i forbindelse med utvidelse av tilbudet med nattferjer i sambandet Stavanger-Tau fra 1. juli 2006.

Post 01 Salgsinntekter

Regnskapsførte inntekter har i flere år ligget vesentlig over budsjetterte inntekter på post 01. For 2005 viser regnskapet 262,4 mill. kroner, mens det var budsjettert med en inntekt på 18,2 mill. kroner. Av hensyn til kravet om realistisk budsjettering må både budsjetterte inntekter og tilhørende utgifter oppjusteres.

De siste årene har mer enn rene salgsinntekter blitt regnskapsført på post 01. Dette gjelder bl.a. erstatninger for skader på veginnretninger (type refusjoner) og innbetalinger fra eksterne knyttet til samarbeidsprosjekter.

Inntekter/refusjoner knyttet til erstatninger for skader på veginnretninger foreslås nå skilt ut på ny post 03 Refusjoner fra forsikringsselskaper. Merinntektsfullmakten knyttet til kap. 1320 og kap. 4320 foreslås utvidet til å omfatte også denne posten.

Innbetalinger fra eksterne knyttet til samarbeidsprosjekter vil heretter ikke bli utgifts- og inntektsført i statsregnskapet fordi faktureringen vil skje direkte til de som skal dekke utgiftene, f.eks. kommuner og teleselskaper (kabler).

Inntektsanslaget er for øvrig oppjustert som følge av økte inntekter fra salg fra Autosys/vegdatabank, salg av bilskilt, salg av håndbøker, salg av bilde til førerkort mv.

Av hensyn til kravet om realistisk budsjettering foreslås inntektskravet til Statens vegvesen nå økt med i alt 156,2 mill. kroner, fordelt med 116,2 mill. kroner på post 01 og 40 mill. kroner på ny post 03. Bevilgningen på kap. 1320, post 23 må økes med tilsvarende beløp da dette er inntekter med tilhørende kostnader, som ikke øker aktivitetsnivået i Statens vegvesen.

Post 03 (Ny) Refusjoner fra forsikringsselskaper

Det vises til omtale under kap. 4320, post 01. Det foreslås at det opprettes en ny post 03 Refusjoner fra forsikringsselskaper med en bevilgning på 40 mill. kroner.

Post 04 Tilgodehavende fra fylkeskommunene

Fra 1. januar 2003 ble produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen skilt ut i Mesta AS. Før opprettelsen av Mesta AS hadde Statens vegvesen sin egen produksjonsavdeling en egen post på statsbudsjettet, post 24 Statens vegvesens produksjon. Det var et krav at produksjonsvirksomheten skulle gå med et overskudd på 110 mill. kroner. Virksomheten utførte også oppgavene på fylkesvegnettet for fylkeskommunene, som det løpende ble krevd betaling for. Statens vegvesen avregnet ved årets slutt kravet mot fylkeskommunene (og tilsvarende internt i Statens vegvesen for riksveger) ut fra faktisk forbruk. Eventuell under-/overdekning ble håndtert ved å justere prisene for etterfølgende års arbeid.

Etter opprettelsen av Mesta AS ble det ikke mulig å videreføre nevnte håndtering ved at avvik fra resultatkrav skulle utjevnes gjennom justering av prisene de kommende år. Da det skulle foretas en endelig avregning ved opprettelsen av Mesta AS, hadde Vegvesenet utestående fordringer hos en del fylkeskommuner, samt gjeld til andre fylkeskommuner. Årsaken til dette var at prisene var satt for høyt/lavt i forhold til utført arbeid. Gjeld ble betalt tilbake til de aktuelle fylkeskommunene.

Som det framgår i St.prp. nr. 29 (2003–2004)/Innst. S. nr. 90 (2003–2004), ble det lagt til grunn et krav om tilbakebetaling fra fylkeskommunene. Det ble vist til at staten til sammen hadde et krav på 40 mill. kroner mot 12 fylkeskommuner. I St.prp. nr. 63 (2003–2004)/Innst. S. nr. 250 (2003–2004) ble det lagt fram en tilbakebetalingsplan. Denne gikk ut på at fylkeskommunene skulle betale tilbake 19,4 mill. kroner i 2004, 11,1 mill. kroner i 2005 og 9,5 mill. kroner i 2006. Beløpene skulle inntektsføres på kap. 4320, post 04.

Flere fylkeskommuner har ikke akseptert innbetalingskravet. Pr. april 2006 var det innbetalt til sammen 17,8 mill. kroner, og det gjensto dermed å kreve inn 22,2 mill. kroner. Til sammen syv fylkeskommuner hadde ikke innbetalt avdrag i henhold til betalingsplanen, mens fem fylkeskommuner hadde innbetalt sine krav.

Etter blant annet å ha forelagt saken for Regjeringsadvokaten, har Regjeringen kommet til at kravet mot fylkeskommunene ettergis. Videre legges det til grunn at staten vil tilbakebetale allerede innbetalt beløp til de fylkeskommunene dette gjelder.

Inntektsanslaget på 9,5 mill. kroner fra saldert budsjett for 2006 foreslås nå satt ned til null. Tilbakebetalingen av 17,8 mill. kroner dekkes av samlet bevilgning på kap. 1320, post 23.

Post 90 (Ny) Avdrag på lån

Den nye Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk i juni 2005, og bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen er finansiert ved statlige lån, og påløpte renter i byggetiden legges til lånet. Lånet utgjorde 745 mill. kroner pr. 31. desember 2005.

Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal deles mellom Norge og Sverige. Det er lagt til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2006 vil være om lag 55 mill. kroner, herav 23 mill. kroner i renter og 32 mill. kroner avdrag.

Det foreslås en bevilgning på 32 mill. kroner.

Post 80 (Ny) Renter

Svinesundsforbindelsen AS skal betale renter og avdrag på det statlige lånet i 2006, jf. omtale under kap. 4322, post 90. Det foreslås en bevilgning på 23 mill. kroner.

Post 23 Drift og vedlikehold

Kreosotopprenskning på NSB-eiendom på Lillestrøm

I forbindelse med at forvaltningsbedriften NSB ble omdannet til særlovsselskap den 1. desember 1996 og Jernbaneverket ble etablert, fikk Jernbaneverket ansvaret for virksomheten i den tidligere NSB banedivisjonen. En eiendom på Lillestrøm ble lagt til NSB BA som en del av innskuddskapitalen i selskapet. Ved selskapsetableringen framkom det ikke klart hvem som skulle dekke kostnadene med opprenskning av forurenset grunn på eiendommen. NSB, som senere har dekket deler av opprenskningen etter pålegg fra Statens forurensingstilsyn, har fremmet krav om at staten v/Jernbaneverket skal dekke alle kostnader med opprenskningen av gammel kreosot.

Det er NSB som har stått for opprenskningen av den aktuelle eiendommen som det kreves refusjon for og som senere er solgt. I perioden 1994–1998 ble det bevilget totalt 45 mill. kroner over statsbudsjettet til NSB/Jernbaneverket til opprenskningen av eiendommen. NSB har senere lagt fram et krav som dokumenterer at de samlede kostnadene beløper seg til totalt 125 mill. kroner som følge av den omfattende opprenskningen av kreosotutslipp fra NSB banedivisjonen.

På eiendommen var det forurensning fra flere kilder enn NSB banedivisjonen sitt impregneringsverk. Kostnadene knyttet til opprenskningen fra andre forurensningskilder er ikke regnet med i kravet NSB har rettet mot staten v/Jernbaneverket. Korrigert for tidligere bevilgninger over statsbudsjettet utgjør Jernbaneverkets andel av opprenskningskostnadene 80 mill. kroner. I tillegg kommer forsinkelsesrenter beregnet fra 1999 for manglende oppgjør som er beregnet til 37 mill. kroner. Samlet krav mot staten v/Jernbaneverket utgjør derved 117 mill. kroner.

På grunn av kompleksiteten i saken og den nære tilknytningen NSB og Jernbaneverket har til Samferdselsdepartementet, har departementet innhentet ekstern juridisk bistand som grunnlag for sin beslutning om hvem som bør dekke kostnadene med kreosotopprenskningen på eiendommen. I tillegg var det behov for en uavhengig juridisk vurdering av om det eventuelt kunne ligge føringer for løsningen av denne saken ved omdannelsen av forvaltningsbedriften NSB til NSB BA, nå AS, og Jernbaneverket. Samferdselsdepartementet har i sin vurdering lagt vekt på at tidligere NSB banedivisjonen, nå Jernbaneverket, var ansvarlig for kreosotforurensningen og at det ikke framgår av stiftelsesdokumentene for NSB BA at forpliktelser knyttet til kreosotopprenskingen av denne eiendommen ble lagt til NSB BA. Videre har Samferdselsdepartementet ut fra prinsippet om at «forurenser skal betale» kommet til at den mest korrekte løsning i dette tilfellet er at NSB får dekket alle påløpte opprenskningskostnader knyttet til Jernbaneverkets gamle impregneringsverk, med tillegg av beregnet forsinkelsesrente.

På denne bakgrunn foreslås det å bevilge 117 mill. kroner til Jernbaneverket, som en refusjonsbetaling til NSB AS.

Post 30 Investeringer i linjen

Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på 11,5 mill. kroner. Midlene foreslås brukt til planlegging og grunnerverv, herunder for nytt dobbeltspor Lysaker-Sandvika, ombygging av Alnabru godterminal og dobbeltspor Fløen-Bergen st., som et ledd i å oppfylle Regjeringens mål om økt satsing på jernbanen. Dette gir en total bevilgning til planlegging og grunnerverv i 2006 på 131,5 mill. kroner.

Post 01 Kjørevegsavgift

I saldert budsjett 2006 er det budsjettert med en inntekt fra kjørevegsavgiften på 33,5 mill. kroner. Regjeringen Bondevik II foreslo i forslaget til statsbudsjett for 2006 å fjerne kjørevegsavgiften for ordinær vognlasttrafikk lavere enn 22,5 tonn aksellast. På den måten vil ordinær vognlasttrafikk få samme rammevilkår som kombinert godstrafikk med jernbane. Forslaget ble imidlertid fremmet uten at inntektskravet ble redusert, slik at det ikke er samsvar mellom inntektskravet i saldert budsjett for 2006 og potensialet for inntekter.

Av hensyn til kravet om realistisk budsjettering foreslås inntektskravet redusert med 13,5 mill. kroner.

Post 82 Utbytte

I saldert budsjett for 2006 er det budsjettert med 116 mill. kroner i utbytte fra NSB AS, basert på et anslått årsresultat i 2005 på 155 mill. kroner etter skatt. Endelig årsresultat for NSB konsernet i 2005 er på 328 mill. kroner etter skatt. Med en uendret utbyttepolitikk gir dette et utbytte på 246 mill. kroner i 2006.

Utbytte fra NSB foreslås økt med 130 mill. kroner.

Post 80 Utbytte

I saldert budsjett for 2006 er det budsjettert med et utbytte på 216 mill. kroner fra Posten Norge AS, basert på et anslått årsresultat i 2005 på 720 mill. kroner etter skatt. I Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det imidlertid pekt på at flere forhold vil kunne påvirke grunnlaget for å betale utbytte i 2006.

Posten har nå vist til at det basert på foreløpig regnskap ikke er grunnlag for utbytte fra Posten Norge AS for regnskapsåret 2005. Utbyttegrunnlaget for Posten er begrenset av fri egenkapital iht. aksjelovens bestemmelser. Egenkapitalen og utbyttegrunnlaget er redusert i 2005 som følge av nullstilling av ikke-balanseført pensjonsforpliktelse. Beslutningen om uttreden av Statens Pensjonskasse innebærer også at det oppstår en netto utsatt skattefordel i balansen som reduserer fri egenkapital, jf. aksjelovens § 8–1. Selskapet vil som følge av dette ha negativ fri egenkapital ved utløpet av 2005. Nivået avhenger blant annet av endelig skatteberegning for 2005.

Det foreslås på denne bakgrunn at det ikke tas ut utbytte fra Posten Norge i 2006. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 216 mill. kroner.

Post 80 Utbytte

I saldert budsjett 2006 er det budsjettert med et utbytte fra Avinor AS på 40 mill. kroner, basert på et anslått årsresultat i 2005 på 100 mill. kroner.

Endelig årsresultat i morselskapet i 2005 er 65,9 mill. kroner. Med en uendret utbyttepolitikk gir dette et utbytte på 26,4 mill. kroner.

Utbytte fra Avinor foreslås redusert med 13,6 mill. kroner.

Post 85 (Ny) Utbytte

I saldert budsjett for 2006 er det ikke budsjettert med utbytte fra BaneService AS, da det ikke var forventet at selskapet kunne oppnå overskudd det første driftsåret etter utskillingen fra Jernbaneverket. Selskapet har i sitt første driftsår hatt et årsresultat før skatt på 4,6 mill. kroner. Basert på en utbyttepolitikk om at utbytte skal beregnes som statens innlånsrente multiplisert med egenkapitalen (markedsverdi), begrenset oppad til 75 pst. av årsresultatet etter skatt, gir dette et utbytte på 3,5 mill. kroner i 2006.

Utbytte fra BaneService foreslås budsjettert med 3,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Strategic Approach to International Chemicals Management (SAICM) ble vedtatt på den internasjonale kjemikaliekonferansen (International Conference on Chemicals Management (ICCM)) i Dubai den 6. februar 2006. Den globale avtalen består av Dubai-erklæringen om internasjonal kjemikalieforvaltning, en overordnet kjemikaliestrategi og en konkret handlingsplan med 273 tiltak. Et sekretariat skal ledes av FNs miljøfond (UNEP) og WHO i felleskap. Arbeidet har høyeste prioritet i Regjeringens arbeid mot helse- og miljøfarlige kjemikalier, og Norge har vært en svært aktiv pådriver for å etablere denne avtalen. Avtalen utgjør et politisk forpliktende rammeverk for aktiviteter for å styrke kontroll med farlige kjemikalier internasjonalt. Det er en høy prioritet for Norge at sekretariatet på varig basis får tilstrekkelige ressurser til å drive et effektivt arbeid.

Det foreslås å redusere bevilgningen under denne posten med 250 000 kroner mot å øke bevilgningen under kap. 1400 post 71 Internasjonale organisasjoner for å finansiere deler av den globale kjemikaliestrategien (SAICM).

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Posten foreslås økt med 250 000 kroner for å finansiere deler av den globale kjemikaliestrategien (SAICM). Inndekningen skjer gjennom en tilsvarende reduksjon på kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Post 01 Driftsutgifter

Stortinget har vedtatt lov av 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven). § 49, 6. ledd lyder:

«Den som ved ikrafttredelsen av kapittel 2 er ansatt i Statskog SF med arbeidssted i Finnmark og som er knyttet til Statskog SFs fjelltjeneste, anses fra ikrafttredelsestidspunktet som ansatt i Statens naturoppsyn. For øvrig gjelder fjerde ledd tilsvarende.»

Direktoratet for naturforvaltning/ Statens naturoppsyn har fått i oppdrag å forberede overføring og innpassing av Statskogs Fjelltjeneste i Finnmark til Statens naturoppsyn (SNO), slik at Statens naturoppsyn er operativt i Finnmark fra ikrafttredelse av loven. Av praktiske grunner forutsettes overføringen av Fjelltjenesten å skje 1. juni 2006.

Posten foreslås styrket med 8,25 mill. kroner i forbindelse med at Fjelltjenesten i Finnmark overføres til Statens naturoppsyn. Midlene skal dekke SNOs økte lønns- og driftsutgifter samt nødvendig supplement av materiell.

Posten foreslås videre økt med 1,5 mill. kroner til etablering og drift av to kompetansesentre for villrein, jf. nærmere omtale under kap. 1427, (ny) post 76 Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, kan overføres .

Samlet foreslås bevilgningen økt med 9,75 mill. kroner.

Post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftsområder, kan overføres

I forbindelse med eiendommen Schiøtts vei 8 (gnr. 2 bnr. 135 og 330) i Oslo kommune på Huk, foreslås det at Regjeringen får fullmakt til å fradele og selge en del av eiendommen, jf. forslag til romertallsvedtak. Stranddelen av eiendommen vil bli opparbeidet som friområde. Salget vil omfatte bygningen og hageanlegget. Inntektene fra salget er planlagt benyttet til opparbeiding av friluftsområder primært på Bygdøy.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås økt med i alt 10,3 mill. kroner. Av dette skal 8 mill. kroner nyttes til å opprettholde fremdriften i bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Den nye og mer miljøvennlige aluminiumsmetoden for bekjempelse av Gyrodactylus salaris har gitt gode resultater. Lærdalselva, hvor behandlingen avsluttes våren 2006, er det første vassdraget hvor denne nye metoden blir prøvd ut i full skala. Aluminiumsmetoden har her vist seg å bli mer kostnadskrevende enn opprinnelig anslått. Dette, sammen med fjorårets reinfeksjon i Steinkjervassdraget har ført til at fremdriften i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris har blitt forsinket i forhold til planene.

I inneværende år skal Lærdalsvassdraget ferdigbehandles med aluminiumsmetoden. I tillegg er det viktig å få gjennomført en fullskalabehandling i Steinkjervassdraget for å unngå at parasitten sprer seg til andre viktige laksevassdrag rundt Trondheimsfjorden. Utstyret for behandling som nå er plassert i Lærdal skal flyttes til Steinkjervassdraget når behandlingen i Lærdal er ferdig. Fullskala aluminiumsbehandling i Steinkjervassdraget er imidlertid avhengig av at utstyret blir supplert.

Vefsnavassdragets naturverdier danner grunnlag for naturopplevelse, rekreasjon og turisme i regionen, og utryddelse av Gyrodactylus salarisvil styrke disse naturverdiene. Arbeidet med å bekjempe parasitten er derfor høyt prioritert. Det planlegges med sikte på igangsetting av behandling i Vefsna i 2007. I og med at utgiftene forbundet med aluminiumsmetoden blir høyere enn tidligere beregnet, og det er påløpt uforutsette kostnader ved behandling av Steinkjervassdraget, vil det være nødvendig å øke bevilgningene til bekjempelse av Gyrodactylus salaris i 2006 dersom fremdriften i Vefsna skal opprettholdes slik Stortingsflertallet har forutsatt.

Vinterstormen Narve førte til ekstremflommer i flere vassdrag i store deler av Nord-Trøndelag, samt i vassdrag på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag. Flommene har utsatt flere viktige laksevassdrag for betydelig skade. I tillegg til forhøyet naturlig dødelighet på laks og sjøaure, har ulike fysiske installasjoner blitt skadet. Dette gjelder fiskesperrer i Gyrodactylus-infiserte vassdrag og fisketrapper i vassdrag der trappebygging er viktige bestandsstyrkende tiltak.

Det er påført betydelige skader på fiskesperrene i Figga, Steinkjervassdraget og i Lundselva i Beitstadfjorden, slik at oppvandrende laks og sjøaure nå kan passere sperrestedet og dermed spre Gyrodactylus salaris til områdene over fiskesperra. For å unngå spredning er det nødvendig med utbedringsarbeider i vår. Posten foreslås økt med 1,3 mill. kroner til utbedring av skadede fiskesperrer og fisketrapper.

Videre foreslås posten økt med 1 mill. kroner for å dekke økte utgifter i rovviltnemndene i forbindelse med utarbeiding av forvaltningsplaner for rovvilt i alle regioner.

Post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder

Posten foreslås økt med 2 mill. kroner. Midlene skal nyttes til å bistå kommuner ved kjøp av forsvarseiendommer som går ut av Forsvarets bruk, men som fortsatt bør holdes i offentlig eie for tilrettelegging for friluftsliv.

I 2005 utarbeidet Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og Statskog SF en liste over eiendommer som skulle ut av Forsvarets bruk, men som fortsatt burde beholdes i offentlig eie for å kunne brukes og tilrettelegges for allment friluftsliv. I St.prp. nr. 65 (2004–2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005bevilget Stortinget 24,6 mill. kroner til overtakelse av disse eiendommene i forbindelse med RNB 2005.

I 2006 er det gjennomført en tilsvarende prosess for 26 nye eiendommer. 14 av disse er vurdert å ha slik verdi at de fortsatt bør bli i statlig eie ved Direktoratet for naturforvaltning, mens 12 eiendommer foreslås overtatt av kommuner aller annen offentlig eier med tilskudd fra staten.

Post 49 (Ny) Statlige erverv, kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål, kan overføres

Det foreslås bevilget 3,8 mill. kroner til kjøp av forsvarseiendommer som skal forbli i statlig eie ved Direktoratet for naturforvaltning, jf. omtale under kap. 1427 post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder .

Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres

Posten foreslås økt med 18 mill. kroner. Dette innebærer at det stilles 88. mill. kroner til disposisjon for dette tiltaket i 2006. Økningen gjør det mulig å videreføre alle nasjonale og lokale kalkingsprosjekter i 2006.

Kalking er et viktig virkemiddel for å opprettholde mangfoldet av arter i områder som er rammet av forsuring, og en forutsetning for å bevare de ville laksebestandene i forsuringsrammede laksevassdrag. 11 mill. kroner skal nyttes til å opprettholde alle de nasjonale kalkingsprosjektene, inkludert Nidelva (Arendalsvassdraget). 7 mill. kroner skal gå til å opprettholde aktiviteten i lokale kalkingsprosjekter i regi av frivillige organisasjoner i 2006. I disse prosjektene står bevaring av bl.a. bestander av ørret og innlandsfisk sentralt.

Post 72 Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning

Posten foreslås økt med 4 mill. kroner for å kompensere for tapt produksjonspremie i reindriften ved tap grunnet rovvilt.

Post 76 (Ny) Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, kan overføres

Det foreslås bevilget 6 mill. kroner til etablering og drift av to informasjons- og kompetansesentre for villrein, hvorav 4,5 mill. kroner foreslås avsatt under denne posten. Øvrige midler avsettes under kap. 1426, post 01 Driftsutgifter.

Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein. Dette innebærer et særskilt norsk ansvar for villreinen, som i dag forvaltes i 23 større og mindre fjellområder i Sør-Norge. Villreinen er også en viktig del av vår kulturarv. Villreinområdene er sterkt påvirket av ulike arealinngrep, og det er knyttet store utfordringer til utbyggingsaktivitet i randområdene og ferdsel inn i villreinområdene. Gjennom prosjektet «Villrein og Samfunn», som ble avsluttet i 2005, har en bredt sammensatt rådgivningsgruppe fra forskning, forvaltning og berørte brukerinteresser lagt fram tilrådninger om behovet for en helhetlig forvaltning av både villreinbestandene og villreinfjellene dersom de skal sikres for framtida. Tilrådningene er fulgt opp i St.meld. nr. 21 (2004–2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

Med bakgrunn i merknader fra Energi- og miljøkomiteen i Innst. S. nr. 228 (2004–2005) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005–2006), foreslår Miljøverndepartementet en bevilgning på 4,5 mill. kroner under kap. 1427 (ny) post 76 til etablering og drift av to informasjons- og kompetansesentre for villrein. Det vurderes som viktig for videre framdrift at sentrene kan etableres formelt i løpet av 2006.

Det bør ved hvert av de to villreinsentrene etableres en informasjonstjeneste om villrein i regi av SNO. Til å drive informasjonstjenesten er det behov for to naturveiledere fra SNO til hvert av de to informasjons- og kompetansesentrene. Miljøverndepartementet foreslår derfor også en bevilgning på 1,5 mill. kroner til lønn for til sammen fire naturveiledere ved to villreinsentre, jf forslag på kap. 1426 post 01.

På helårsbasis er det estimert en årlig kostnad for den løpende driften av hvert kompetansesenter på 3 mill. kroner under kap. 1427 post 76. I tillegg kommer kostnader på 3 mill. kroner under kap. 1426 post 01 knyttet til lønn for to naturveiledere fra SNO ved hvert av de to sentrene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås økt med 1,5 mill. kroner til restaurering og bevaring av gamle foto og eldre arkivalia. Riksantikvarens arkiv inneholder store mengder foto og eldre arkivalia. Dette materialet skriver seg helt tilbake til 1880-tallet og er av nasjonal verdi. Det er behov for å registrere, skanne og restaurere materialet for å kunne bevare dette for ettertiden.

Post 76 Refusjonsordninger, overslagsbevilgning

Ved utarbeiding av St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Miljøverndepartementet ble utbetalingene til refusjonsordningen for HFK/PFK estimert til 9 mill. kroner. Nye estimater for innlevering og påfølgende refusjon medfører at posten bør reduseres med 4 mill. kroner. Reduksjonen er basert på bransjens eget estimat og erfaringer fra 2005 som tilsier en utbetaling i 2006 på 5 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 01

Svalbards miljøvernfond skal hovedsakelig bestå av et gebyr for tilreisende til Svalbard. I tillegg kommer midler krevd inn gjennom et gebyr for kort og for felling i samband med høsting, gebyr for teoretisk eksamen i samband med jegerprøve, verdien av flora og fauna som er håndtert i strid med Svalbardmiljøloven, miljøerstatning fastsatt av Sysselmannen og tvangsmulkt. Regjeringen har ikke ferdigbehandlet ordningen med gebyr for tilreisende til Svalbard, men tar sikte på at ordningen vil tre i kraft fra 1. januar 2007. Posten foreslås derfor redusert med 5,3 mill. kroner.

Post 02 (Ny) Oppdragsinntekter

Det foreslås en inntektsbevilgning på 1,75 mill. kroner under ny post som følge av at Fjelltjenesten i Finnmark overføres til Statens naturoppsyn fra 1. juni 2006. Oppdragsinntektene relaterer seg til Finnmarkseiendommens antatte kjøp av oppsynstjenester fra SNO.

Post 30 (Ny) Salg av eiendommer

Det foreslås opprettet en ny post til inntektsføring av salg av bygningen og hageanlegget tilhørende eiendommen Schiøtts vei 8 (gnr. 2 bnr. 135 og 330) i Oslo kommune på Huk, jf. omtale under kap. 1426 post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftsområder, kan overføres.

Post 90 (Ny) Inntekter fra salg av aksjer

I St.prp. nr. 19 (2005–2006) Om endringer på statsbudsjettet for 2005 under kapitler administrert av Miljøverndepartementet fremmet Miljøverndepartementet forslag om å opprette en ny post 90 Inntekter fra salg av aksjer med en bevilgning på 270 000 kroner for inntektsføring av salget av to aksjer i Oppdal E-verk. På grunn av utsettelse av Oppdal kommunestyres behandling av kjøpet, hadde ikke kommunen formelt grunnlag for å gjennomføre kjøpet før årsskiftet. Kommunen har nå besluttet å gjennomføre kjøpet i løpet av 2006 og det foreslås derfor å opprette en inntektsbevilgning på 270 000 kroner under post 90 Inntekter fra salg av aksjer.

Post 50 Refusjon fra fondet

Svalbards miljøvernfond skal hovedsakelig bestå av et gebyr for tilreisende til Svalbard. I tillegg kommer midler krevd inn gjennom et gebyr for kort og for felling i samband med høsting, gebyr for teoretisk eksamen i samband med jegerprøve, verdien av flora og fauna som er håndtert i strid med Svalbardmiljøloven, miljøerstatning fastsatt av Sysselmannen og tvangsmulkt. Regjeringen har ikke ferdigbehandlet ordningen med gebyr for tilreisende til Svalbard, men tar sikte på at ordningen vil tre i kraft fra 1. januar 2007. Posten foreslås derfor redusert med 5,3 mill. kroner.

Post 50 Det Kgl. Hoff

Det har blitt bevilget til sammen 23,7 mill. kroner til iverksetting av fysiske sikringstiltak på en rekke av de statlige og private kongelige eiendommene. I St.prp. nr. 44 (2002–2003) og St.prp. nr. 1 (2003–2004) ble det foreslått bevilget hhv. 6 mill. og 7 mill. kroner til gjennomføring av de bygningsmessige tiltakene.

Det Kgl. Hoff, som har ansvaret for å gjennomføre tiltakene, fikk i 2004 utført nye analyser for å kvalitetssikre kostnadsoverslagene for gjenstående sikringstiltak. På bakgrunn av dette ble det bevilget ytterligere 4 mill. kroner i 2004 (jf. St.prp. nr 63 (2003–2004)) og 6,7 mill. kroner i 2005 (jf. St.prp. nr. 1 (2004–2005)). Underveis i prosjektet er det imidlertid blitt stilt ytterligere krav til økt omfang og kvalitet blant annet på grunn av ny sikkerhetsteknologi. De nye vurderingene av de fysiske sikringstiltakene tilsier at det er behov for ytterligere om lag 8,5 mill. kroner til sikkerhetstiltak, hvorav 4,5 mill. kroner i 2006.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen for 2006 økes med 4,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,75 mill. kroner for å dekke inn forslaget om økt bevilgning til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Det vises til omtale under kap. 1550 Konkurransetilsynet, post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Post 50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres

I arbeidet med å fornye og effektivisere offentlig sektor, øke verdiskapingen i næringslivet, samt sikre deltakelse og like muligheter for innbyggere i hele landet, spiller bredbånd en viktig rolle. Bredbånd kan legge grunnlag for nye og mer effektive arbeidsmåter i offentlig sektor, samt gi bedre offentlige tjenester for brukere i hele landet. Norsk geografi og bosetning representerer utfordringer for utbygging av moderne bredbåndsinfrastruktur, og Regjeringen ønsker å stimulere til utbygging i områder der det ikke er dekning i dag.

Høykom-programmet har en organisering som er etablert, og som er velkjent både blant bredbåndsaktørene og offentlige brukeretater på alle forvaltningsnivåer. En utvidelse av programmets rammer kan derfor gjøres raskt og til en begrenset kostnad. Det foreslås å utvide rammene for den allerede eksisterende Høykom-ordningen, nærmere bestemt delprogrammet Høykom-distrikt. Høykom-distrikt er en delordning som er spesielt innrettet mot å støtte bredbåndsutviklingen i sone A, B og C i det distriktspolitiske virkeområdet. Årsaken til at disse sonene er valgt ut er at de korresponderer godt med de områdene som i dag har lavest bredbåndsutbredelse. For 2006 er Høykom-distrikts andel 35 mill. kroner av en total bevilgning til Høykom på 69 mill. kroner.

Høykom-programmet er først og fremst innrettet mot å støtte utvikling av bredbåndsbaserte tjenester i offentlig sektor ,men under delprogrammet Høykom-distrikt kan også infrastrukturetablering støttes under visse forutsetninger. For mer direkte å stimulere til økt utbredelse av bredbånd foreslås det at tilleggsbevilgningen i større grad enn i ordningen til nå innrettes mot etablering av infrastruktur . Dette vil bety et positivt bidrag til å øke bredbåndsdekningen i distriktene.

På denne bakgrunn fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på 50 mill. kroner under kap. 1508 Spesielle IT-tiltak, post 50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon.

Post 71 Tilskudd til kommunepartiene

Ordningen med offentlig finansiering av politiske partier ble lagt om fra 1.1. 2006, jf. Ot.prp. nr. 84 (2004–2005) Om lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene og St.prp. nr. 1 (2005–2006). For å bidra til en jevnere fordeling mellom partiene og for å stabilisere inntektene i noe større grad blir 1/10 av bevilgningen på posten nå gitt som grunnstøtte til partier som har fått minst 4 pst. oppslutning eller har fått inn minst én representant i siste valg til kommunestyret i de enkelte kommuner. Videre har gruppe- og representasjonsstøtten til kommunestyregruppene, som ble bevilget over en egen post på kap. 1530, blitt lagt inn i det ordinære rammetilskuddet for kommunesektoren.

Omleggingen har gjort at enkelte kommunepartier har fått lavere støtte enn tidligere. I tillegg kan det se ut som at det tar tid før ordningen med direkte støtte fra kommunestyrene er innarbeidet. Mange kommunepartier er små og er derfor sårbare ved en brå omlegging av de økonomiske rammevilkårene. Regjeringen foreslår derfor å øke støtten til kommunepartiene med 2,86 mill. kroner i 2006 for å lette overgangen til nytt finansieringssystem.

Post 75 Tilskudd til partienes fylkesungdomsorganisasjoner

Støtten til ungdomsorganisasjonene i fylkene ble tidligere gitt gjennom tilskuddet til fylkesorganisasjonene i form av en forhøyet sats til partiorganisasjoner som kunne dokumentere at de hadde en fylkesungdomsorganisasjon. En har ikke hatt nøyaktig informasjon om hvor store tilskudd fylkesorganisasjonene har gitt til sine fylkesungdomsorganisasjoner, da viderefordeling av slike tilskudd har blitt ansett som en del av partienes autonomi. I St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Moderniseringsdepartementet ble det foreslått at 5 pst. av tilskuddet til fylkesorganisasjonene ble flyttet til tilskuddet til fylkesungdomsorganisasjoner, samtidig som det ble understreket at forslaget om prosentsats bare gjaldt for 2006 og at hensikten ikke var å etablere et fast forholdstall mellom bevilgningene på post 73 og 75.

Tilbakemeldinger fra partiene tyder på at andelen av tilskuddet som ble gitt fra fylkesorganisasjonene til fylkesungdomsorganisasjonene i 2005 etter den tidligere ordningen, var større enn den prosentandelen som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2005–2006), og at mange fylkesungdomsorganisasjoner derfor har fått et vesentlig lavere beløp i 2006 enn i 2005. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke støtten til fylkesungdomsorganisasjonene med 13,42 mill. kroner i 2006. Regjeringen vil imidlertid i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 foreta en ny vurdering av omfang og fordeling av støtten til fylkesorganisasjonene (post 73) og fylkesungdomsorganisasjonene.

Post 24 Driftsresultat

Driftsresultatet til Statens Pensjonskasse (SPK) er i saldert budsjett bevilget med -43,886 mill. kroner. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005–2006) Tillegg nr. 1 (2005–2006) hvor det fremgår at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i 2006 med eventuelt forslag om endelig justering av budsjetteffektene på kap. 2470 Statens Pensjonskasse som følge av Posten Norge AS sin utmelding fra pensjonsordningen i Statens Pensjonskasse. Fornyings- og administrasjonsdepartementet anslår nå SPKs inntektsbortfall på dette kapitlet i 2006 som følge av utmeldingen til 9,7 mill. kroner. Av dette vil om lag 6,4 mill. kroner være av permanent karakter og gjelde ulike stykkprisfinansierte aktiviteter hvor SPK ikke vil kunne trekke de respektive kostnadene ut av driften. Regjeringen foreslår at SPK kompenseres for dette inntektsbortfallet i 2006.

På den annen side foreslås en reduksjon i bevilgningen med 2,835 mill. kroner som følge av at underpostene 3 Avskrivninger og 4 Renter av statens kapital nedjusteres med henholdsvis 1,809 mill. kroner og 1,026 mill. kroner. De budsjetterte endringene i renter og avskrivninger motsvares av tilsvarende endringer på kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivninger og kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 80 Renter av statens faste kapital, jf. omtale under disse postene.

Innenfor den foreslåtte bevilgningsrammen legges det også opp til å omdisponere 11,822 mill. kroner til underpost 5 Til investeringsformål fra andre underposter for på denne måten kunne øke egenfinaniseringen av aktiverbare investeringer, jf. omtale nedenfor om forslag til bevilgningsendring under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold og kap. 5470 Statens Pensjonskasse, post 30 Avsetning til investeringsformål.

Samlet sett foreslås en økning av bevilgningen med 6,865 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

SPK er i gang med å investere i nytt premieberegningssystem (aktuarsystem) for oppfølging av premier og fiktive fond knyttet til SPKs forsikringstekniske system. Investeringsutgiften er planlagt fordelt over årene 2005–2007. En stadig økende andel premiebetalende kunder, samt behov for i større grad å foreta beregninger på grunnlag av konkrete forutsetninger for den enkelte virksomhet, medfører behov for bedre systemløsninger. Innføring av et premieberegningssystem vil også være en fordel ved eventuelle fremtidige reformer i pensjonssystemet.

For å finansiere systemet er det behov for å øke bevilgningen på posten. Det foreslås å øke bevilgningen med 11,822 mill. kroner gjennom å øke avsetningen på underpost 5 Til investeringsformål på kap. 2470 Statens Pensjonskasse, post 24 Driftsresultat, jf. omtalen av denne posten ovenfor, samt forslag til bevilgningsendring under kap. 5470 Statens Pensjonskasse, post 30 Avsetning til investeringsformål.

Forslag om økt beløpsgrense på omdisponeringsfullmakt

Stortinget ga ved vedtak av 15. desember 2005 Moderniseringsdepartementet fullmakt til å overskride bevilgingen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med inntil 3 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet. Investeringene til SPK vil være fordelt mellom aktiverbare og utgiftsførbare investeringer. Investeringene i nytt premieberegningssystem vil utgjøre en stor del av den totale investeringsrammen i 2006 og 2007. Disse investeringene er vurdert i hovedsak å være aktiverbare. Dette innebærer at aktiverbare investeringer i disse to årene trolig vil være høyere enn det man har erfart de senere årene. Det er derfor behov for større fleksibilitet til å kunne overskride bevilgningen under post 45 mot dekning i reguleringsfondet.

Det foreslås at fullmakten utvides slik at Fornyings- og administrasjonsdepartementet gis anledning til å til å overskride bevilgingen under kap. 2470, post 45 med inntil 10 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Anslaget for utbetalinger på posten er netto oppjustert med 5,2 mill. kroner til 21,0 mill. kroner i forhold til hva som ble lagt til grunn ved budsjetteringen av St.prp. nr. 1 (2005–2006). Anslagsendringen inkluderer bl.a. en ompostering fra kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse, post 01 Driftsutgifter med 5,6 mill. kroner (jf. omtale under denne budsjettposten).

Det foreslås at bevilgningen forhøyes med 5,2 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Anslaget for netto utbetalinger på posten er nedjustert med 30,0 mill. kroner.

På inntektssiden er anslaget for premieinntekter oppjustert med netto 17 mill. kroner. Økningen inkluderer blant annet estimert premieinntekt fra Posten Norge AS knyttet til de grupper som det nå er klart at vil bli værende igjen i SPK etter at Posten Norge AS har meldt seg ut.

På utgiftssiden er det samlede anslaget for pensjonsutbetalinger nedjustert med 16 mill. kroner, hvorav 5,6 mill. kroner er ompostert til kap. 1541 Pensjoner av statskassen, post 01 Driftsutgifter. De nye anslagene er justert i forhold til faktiske regnskapstall for 2005. Øvrige endringer på inntekts- og utgiftssiden medfører isolert sett en netto oppjustering av anslaget med 3 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på posten settes ned med 30,0 mill. kroner.

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Anslaget for veksten i netto utlånsvolum av boliglån til statsansatte er oppjustert med 500 mill. kroner i forhold til anslaget som ble lagt til grunn ved budsjetteringen i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Oppjusteringen skyldes blant annet at utviklingen i netto utbetalinger av nye lån så langt i år tilsier større samlede utbetalinger enn forutsatt ved budsjetteringstidspunktet. Det er videre foretatt en oppjustering i størrelsen på forventet gjennomsnittlig utbetalte og innfridde beløp, samt i årlige forventede avdrag i forhold til saldert budsjett for 2006 basert på faktiske beløp i 2005.

Det foreslås at bevilgningen under posten økes med 500 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Anslaget for 2006 er oppjustert med 18 mill. kroner i forhold til anslaget som lå til grunn for budsjetteringen i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Anslaget er korrigert i forhold til de faktiske erstatningsutbetalinger i 2005. Disse ble høyere enn lagt til grunn. Videre er det korrigert for forventet vekst i utbetalingene som følge av at nye skadeårganger kommer til. Det er videre tatt hensyn til at faktisk beregnet RTV-avgift som skal betales i 2006, er høyere enn den estimerte avgiften som ble lagt til grunn ved budsjetteringstidspunktet. RTV-avgiften beregnes og betales på etterskudd basert på faktiske erstatningsutbetalinger året før.

Det foreslås at bevilgningen under posten økes med 18,0 mill. kroner.

Post 01 Premieinntekter

Anslaget på premieinntekter under ordningen for yrkesskadeforsikring er oppjustert med 8 mill. kroner på grunnlag av nye premiesatser for 2006.

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 8,0 mill kroner.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Anslaget er nedjustert med 2 mill. kroner i forhold til anslaget som lå til grunn for budsjetteringen i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Anslaget er i hovedsak nedjustert for å korrigere for at de faktiske utbetalinger for 2005 ble lavere enn antatt. Det foreslås at bevilgningen under posten reduseres med 2 mill. kroner.

Post 01 Premieinntekter

Bevilgningsanslaget er oppjustert på grunnlag av endrede premiesatser for 2006. Dette innebærer en økning på 1,0 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006.

Det foreslås å øke bevilgingen under denne posten med 1,0 mill. kroner.

Post 30 Avsetning til investeringsformål

Under denne posten føres avsetninger til investeringsformål til inntekt i statsregnskapet. Dette er motposten til egenfinansierte investeringer på kap. 2470 Statens Pensjonskasse, post 24 Driftsresultat. Det foreslås å øke bevilgningen med 11,822 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2470, postene 24 og 45.

Post 80 Renter

På posten føres renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i SPK, jf. omtale under kap. 1544, post 90. I tråd med de volumforutsetninger som er gitt under kap. 1544, justert for SPKs egne fond, samt de endringer i rentesatsen som har blitt foretatt, foreslås det å øke bevilgningen på denne posten med 39,0 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,75 mill. kroner for å dekke inn forslaget om økt bevilgning til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Det vises til omtale under post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser nedenfor.

Post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Det foreslås å øke bevilgningen under posten med 1,5 mill. kroner.

Konkurransetilsynet overtok ansvaret for sekretariatet for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) i mars 2005. Sekretariatet er både et saksbehandlende organ og et saksforberedende organ for klagenemnda. Sekretariatet har hatt kapasitetsproblemer i år 2004 og 2005, og dette har resultert i betydelige restanser.

Formålet med opprettelsen av KOFA var å skape et raskt, rimelig og faglig spesialisert alternativ til de ordinære domstolene. Saksbehandlingstiden er en kritisk faktor for realiseringen av denne intensjonen, og organisasjonene i næringslivet har understreket betydningen av et velfungerende KOFA.

Post 70 (Ny) Tilskudd til Hovedstadsaksjonen

For årene 2003–2005 er det hvert år bevilget 15 mill. kroner til Hovedstadsaksjonen. Dette har vært et samarbeidsprosjekt med Oslo kommune og private gårdeiere om opprusting av Oslo sentrum fram mot 100-årsjubiléet for unionsoppløsningen i 2005.

Statsbygg holdt tilbake 5 mill. kroner av bevilgningen for 2005 i påvente av en sluttrapport fra Oslo kommune. Dette beløpet ble derfor ikke utbetalt i 2005. Statsbygg har nå gjennomgått rapporten. Rapporten viser at de gjennomførte arbeidene er i tråd med forutsetningene for tilskuddet. Posten hadde imidlertid ikke stikkordet «kan overføres» tilføyet, og tidligere bevilgning kan derfor ikke nyttes. Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgning på 5 mill. kroner på ny post 70 Tilskudd til Hovedstadsaksjonen.

Post 30 Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø kongsgård, kan overføres

Bygdø kongsgård, nye sikkerhetstiltak

Etter at prosjekt Bygdø kongsgård, hovedbygningen ble vedtatt igangsatt er det foretatt en ny vurdering av sikkerhetsnivået som viser at det er behov for å gjennomføre nye sikkerhetstiltak ut over det som ligger inne i den fastsatte kostnadsrammen for prosjektet. Tiltakene er basert på nye sikkerhetsvurderinger foretatt av Politidirektoratet og politiet, og har en kostnadsramme på 20,7 mill. kroner og en styringsramme på 18,9 mill. kroner per 15.01.06. For 2006 foreslås det en igangsettingsbevilgning for dette delprosjektet på 3 mill. kroner.

Bygdø kongsgård, hovedbygningen

Statsbygg har utarbeidet et forprosjekt for innkvartering av Gardens vaktstyrke i tjenerfløyen på Bygdø kongsgård. Med planlagt byggestart i september 2006 og en forventet byggetid på 6 måneder, vil lokalene kunne benyttes i sommersesongen 2007. Det foreslås en kostnadsramme på 6,4 mill. kroner og en styringsramme på 5,9 mill. kroner for dette delprosjektet. Det foreslås en igangsettingsbevilgning i 2006 på 5 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 8 mill. kroner.

Post 02 (Ny) Refusjon og innbetalinger, Fornebu

Avinor skal dekke utgifter på 9,97 mill. kroner for kostnader knyttet til forurensing i Dumpa-området og marinaene på Fornebu. Innbetaling blir foretatt i 2006.

Det foreslås derfor en bevilgning på 9,97 mill. kroner på post 02.

Post 01 Driftsutgifter

Stortinget gjorde 15. november 2005 vedtak i samsvar med forslag i Innst. S. nr. 20 (2005–2006) Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjørelse for stortingsrepresentantene og Regjeringens medlemmer. Statsministerens kontor regulerte i samme måned lønningene til statssekretærer og politiske rådgivere. Som følge av disse lønnsøkningene foreslås det å øke bevilgningen på kapitlets post 01 Driftsutgifter med 1,9 mill. kroner.

Post 70 (Ny) Tilskudd til tidligere statsministere

Regjeringen mener at det er behov for at statsministere etter sin avgang får støtte til å håndtere henvendelser og å kunne videreføre et personlig engasjement, så vel nasjonalt som internasjonalt. Avgåtte statsministere vil dessuten ha et behov for å få utført en del praktiske gjøremål knyttet til fratredelsen. Driftsutgifter forbundet med disse oppgavene bør være et offentlig ansvar. På denne bakgrunn foreslås det å etablere en kompensasjonsordning som skal sikre adekvat administrativ støtte for statsministere etter fratredelse.

Ordningen bør omfatte økonomisk støtte til kontorlokaler, nødvendige driftsutgifter og lønnsutgifter tilsvarende én medarbeider. Utgifter til leie av kontorlokaler og drift foreslås dekket med inntil 400 000 kroner per år, som indeksreguleres, og lønnsutgifter tilsvarende én medarbeider, knyttet til den til enhver tid gjeldende avlønning av politiske rådgivere i departementene (for tiden 460 000 kroner) pluss arbeidsgiveravgift. Hvis den avtroppende statsministeren ønsker å utføre disse oppgavene selv i stedet for å engasjere én eller flere medarbeidere, kan disse lønnsmidlene brukes selv etter at den vanlige etterlønnsperioden er utløpt. I så fall vil lønnsmidlene bli tilstått på tilsvarende vilkår som gjelder for tilståelse av etterlønn etter Stortingets regler med hensyn til mulige avkortninger osv.

Det gis kompensasjon i to år etter fratreden for statsministere som har sittet i fire år eller mer. For statsministere som har sittet mellom to og fire år gis det støtte i ett år etter fratreden, mens det for statsministere som har sittet inntil to år gis støtte i seks måneder.

Statsministere som vender tilbake til Stortinget, forutsettes å få nødvendig støtte til de administrative gjøremål ved hjelp av de administrative ressursene på Stortinget. Disse skal derfor ikke omfattes av den foreslåtte ordningen, men eventuelt kunne gis delvis kompensasjon hvis de går ut av Stortinget i løpet av den perioden de ellers kunne ha fått økonomisk støtte.

Beslutning om å tilstå økonomisk støtte fattes av Statsministerens kontor, etter søknad fra den avtroppende statsminister. Støtten foreslås bevilget over kap. 21 Statsrådet, ny post 70 Tilskudd til tidligere statsministere, og vil bli omtalt i budsjettframlegg for Stortinget.

Ordningen foreslås gjort gjeldende for tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik med virkning i inntil to år fra 1. januar 2006. For 2006 foreslås det derfor ført opp en bevilgning med 925 000 kroner på kap. 21 Statsrådet, ny post 70 Tilskudd til tidligere statsministere. Videreføring i 2007 vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2006–2007).

Post 01 Driftsutgifter

Over kap. 41 Stortinget, post 01 Driftsutgifter, gis det et tilskudd på 1,0 mill. kroner til Nobelinstituttets bibliotek. Riksrevisjonen har påpekt at tilskuddet bør føres på en 70-post slik som det i henhold til statens kontoplan skal gjøres for «andre overføringer til private rettssubjekter». Stortingets administrasjon foreslår derfor at posten reduseres med 1,0 mill. kroner, mot at det samme beløpet føres opp på ny post 72 Tilskudd til Nobelinstituttets bibliotek.

Post 72 (Ny) Tilskudd til Nobelinstituttets bibliotek

Ny post 72 Tilskudd til Nobelinstituttets bibliotek foreslås ført opp med en bevilgning på 1,0 mill. kroner, jf. omtale under post 01 Driftsutgifter.

Post 01 Driftsutgifter

Stortingets ombudsmann for forvaltningen stiller i 2006 en av sine ansatte til disposisjon for Utenriksdepartementet. Lønn og tilhørende driftsutgifter som dekkes over kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen, blir refundert av Utenriksdepartementet og inntektsføres på kap. 3043 Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Bl.a. fordi oppgavene som skal løses for Utenriksdepartementet fordrer atskillig reisevirksomhet, er det vanskelig å budsjettere utgiftene og refusjonen, men det antas et beløp på minst 1 mill. kroner. Usikkerheten her kan ivaretas gjennom en merinntektsfullmakt.

Etter forslag fra Stortingets administrasjon foreslås det at

• kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen, post 01 Driftsutgifter, økes med 1,0 mill. kroner.

• kap. 3043 Stortingets ombudsmann for forvaltningen, ny post 01 Diverse refusjoner, føres opp med 1,0 mill. kroner.

• bevilgningen under kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen, post 01 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3043 Stortingets ombudsmann for forvaltningen, post 01 Diverse refusjoner.

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale i kap. 2 av endrede regler for beregning av engangsavgift ved første gangs registrering av bruktimporterte kjøretøy. Det nye beregningssystemet vil bli innført så raskt som mulig. Omleggingen vil innebære en mer arbeidskrevende avgiftsberegning og øke toll- og avgiftsetatens utgifter til saksbehandling og informasjon med 8,5 mill. kroner per år. I tillegg kommer etableringskostnader på 1,25 mill. kroner. Kostnadsanslagene er usikre. Usikkerheten skyldes både at det er vanskelig å anslå omfanget av søknader og henvendelser fra publikum etter iverksettelsen av nytt system, og at det nye systemet ikke var endelig avklart da denne proposisjonen ble utarbeidet.

På bakgrunn av ovenstående foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 01 Driftsutgifter, med 5,5 mill. kroner, hvorav 1,25 mill. kroner er etableringskostnader. Til grunn for budsjettforslaget ligger en forutsetning om at ordningen trer i kraft i løpet av høsten 2006.

I høringsbrevet er det omtalt en ordning med en egen enhet for individuell verdifastsettelse av enkelte kjøretøy. Det vil bli tatt stilling til utformingen av en slik ordning i det videre arbeidet, og dette kan eventuelt gi utgiftsøkninger utover ovennevnte beløp.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter, dekker blant annet skatteetatens og de kommunale skatteoppkrevernes utgifter til innkreving av skatter og avgifter.

På bakgrunn av regnskapstall for 2005 er det anslått at kostnader i månedsoppgjørene med skatteoppkreverne vil bli 3,0 mill. kroner høyere enn tidligere antatt. Videre antas at utgifter til begjæring og avholdelse av utleggsforretninger vil øke med om lag 0,8 mill. kroner som følge av at rettsgebyret ble økt fra 845 kroner til 860 kroner fra 1. januar 2006. Etaten vil i 2006 også få høyere skifteomkostninger som følge av at rekvirentansvaret ved konkursbegjæring økte fra 20 000 kroner til 50 ganger rettsgebyret fra 1. juli 2005. Det er vanskelig å anslå virkningene av det økte rekvirentansvaret, blant annet fordi det er vanskelig å anslå både omfang av konkursbegjæringer og tiden fra konkursåpning til avslutning av bobehandlingen. Basert på erfaringstall for etterslep mellom begjæring og utbetaling, og ut fra konkursstatistikken, anslås det at skiftekostnadene i 2006 vil øke med 3,2 mill. kroner.

Samlet innebærer ovenstående at bevilgningen under kap. 1618, post 21 Spesielle driftsutgifter, foreslås økt med 7,0 mill. kroner til 114,0 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken har Statistisk sentralbyrå utredet grunnlaget for en utvidet husleieindeks som skal gi bedre informasjon om husleieprisene i ulike områder i landet og for ulike typer boliger. Den utvidede husleieindeksen vil gi økt kunnskap om husleiemarkedet. Bevilgningen på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 01 Driftsutgifter, foreslås økt med 3,0 mill. kroner til dekning av merutgiftene ved denne statistikken. På Kommunal- og regionaldepartementets budsjett blir det foreslått en tilsvarende reduksjon på kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak, post 78 Kompetansetilskudd.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Statistisk sentralbyrå hadde i 2005 155,8 mill. kroner i utgifter til brukerfinansierte oppdrag (oppdragsvirksomheten) som budsjetteres over kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter. For 2006 er det bevilget 127,3 mill. kroner på posten. Det antas nå om lag samme nivå i 2006 som i 2005, og det foreslås derfor en økning av bevilgningen. På grunn av noe usikkerhet foreslås økningen begrenset til 22,7 mill. kroner slik at ny bevilgning blir på 150,0 mill. kroner. Samme økning foreslås på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 02 Oppdragsinntekter.

Post 01 Driftsutgifter

Oppfølging av økonomiregelverket

Finansdepartementet har delegert hovedansvaret for forvaltningen av økonomiregelverket i staten til Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Økonomiregelverket gir rom for at styring og kontroll kan tilpasses den enkelte virksomhets egenart, og SSØ skal gi veiledning og rådgivning til statlige virksomheter. SSØ opplever stor etterspørsel fra statlige virksomheter etter veiledning og rådgivning. Finansdepartementet vurderer det som nødvendig å øke kapasiteten i SSØ på dette området for å styrke den statlige økonomistyringen. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 1631, post 01 Driftsutgifter, med 2,4 mill. kroner.

Videreutvikling av personaldelen i nytt lønns- og personalsystem

Det vises til omtale av restrukturering av OPAL-prosjektet under Andre saker nedenfor. I forbindelse med innføringen av nytt lønns- og personalsystem for etatens kunder på lønnstjenesteområdet, har virksomheter med mange ansatte behov for å kunne ta i bruk en moderne, nettbasert rekrutteringsløsning. Finansdepartementet vurderer det som hensiktsmessig og kostnadsbesparende at SSØ tilbyr en felles, nettbasert rekrutteringsløsning, framfor at den enkelte statlige virksomhet anskaffer dette selv. Til dette formålet foreslås det derfor å øke bevilgningen under kap. 1631, post 01 Driftsutgifter, med 3,8 mill. kroner.

Prosjektrelaterte tredjepartskostnader

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1631, post 01 Driftsutgifter, med 4,0 mill. kroner, jf. tilsvarende økning av inntekter under kap. 4631, post 02 Andre inntekter. Økningen i utgiftene er i hovedsak knyttet til prosjektrelaterte tredjepartskostnader ved implementering av nytt lønns- og personalsystem for kunder. Tredjepartskostnadene viderefaktureres til kundene.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring, post 01 Driftsutgifter, økt med 10,2 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I Ot.prp. nr. 66 (2004–2005) Om endringer i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover, foreslo Regjeringen regler om utvidet registrering av utleggsforretninger i Løsøreregisteret og om samordning av utleggstrekk fra forskjellige namsmyndigheter. Endringene ble vedtatt ved lov 17. juni 2005 nr. 89. Arbeidet med å legge til rette for samordning av utleggsforretninger er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Finansdepartementet. Det er utviklet et nytt saksbehandlersystem (SIAN) som innebærer en tilpasning av Statens innkrevingssentrals IT-systemer for de alminnelige namsmyndighetene, herunder utveksling av informasjon om utleggstrekk. Det må utvikles et eget EDB-program der utlegg fra både alminnelig namsmann og særnamsmenn blir registrert.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 01 Driftutgifter, med 2,3 mill. kroner til dekning av utgifter til utvikling og etablering av det nye EDB-programmet, jf. forslag til reduksjon av bevilgningen under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter, med tilsvarende beløp.

Driftskostnadene for Statens innkrevingssentral vil kunne øke noe som følge av den utvidede registreringen av utleggsforretninger. Dette vil en eventuelt komme tilbake til i budsjettforslaget for 2007.

Post 01 (Ny) Diverse refusjoner

På kap. 3042 Stortingets ombudsmann for forvaltningen foreslås det ført opp en ny post 01 Diverse refusjoner med en bevilgning på 1,0 mill. kroner, jf. begrunnelse under kap. 43 ovenfor. Det foreslås også at en merinntektsfullmakt knyttes til posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Det foreslås å øke bevilgningen under post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner med 20,0 mill. kroner til 250,0 mill. kroner som følge av nye inntektsanslag.

Post 01 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

På bakgrunn av regnskapstall for 2005 og økning i rettsgebyret fra 1. januar 2006, foreslås det å øke bevilgningen under post 01 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr med 1,7 mill. kroner til 36,7 mill. kroner.

Post 05 Gebyr for utleggsforretninger

På bakgrunn av regnskapstall for 2005 og økning i rettsgebyret fra 1. januar 2006, foreslås det å øke bevilgningen under post 05 Gebyr for utleggsforretninger med 3,3 mill. kroner til 26,0 mill. kroner.

Post 07 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Det foreslås å øke bevilgningen under post 07 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser med 0,7 mill. kroner til 1,5 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak helårsvirkningen av endring i forskrift om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker av 14. juni 2005, som fikk virkning fra 1. august 2005.

Post 02 Oppdragsinntekter

Bevilgningen på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 02 Oppdragsinntekter, foreslås økt med 22,7 mill. kroner til 150,0 mill. kroner, jf. nærmere omtale ovenfor under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå.

Post 02 Andre inntekter

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 4631, post 02 Andre inntekter, med 4,0 mill. kroner som i hovedsak følger av viderefakturering av kostnader forbundet med implementering av nytt lønns- og personalsystem for kunder. Bevilgningen under kap. 1631, post 01 Driftsutgifter, foreslås økt tilsvarende.

Post 30 Avskrivninger

Avskrivninger under forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statens Pensjonskasse påvirker posten med netto 1,809 mill. kroner, jf. omtale av underpost 3 Avskrivninger under kap. 2470, post 24. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 1,809 mill. kroner.

Skatte- og avgiftsendringer

Samlet sett innebærer forslagene til skatte- og avgiftsendringene reduserte skatte- og avgiftsinntekter på 50 mill. kroner i 2006. Det framgår av tabell 3.2 at skatte-og avgiftsinntektene til statsbudsjettet anslås å bli redusert med 87 mill. kroner, mens skatteinntektene til kommunesektoren anslås å øke med 37 mill. kroner (30 mill. kroner til kommunene og 7 mill. kroner til fylkeskommunene). Skatteøkningen til kommunesektoren foreslås nøytralisert ved at rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene reduseres med henholdsvis 30 mill. kroner og 7 mill. kroner.

Post 70 Toppskatt mv.

Det vises til omtale i kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler. Bokført virkning av tiltakene på kap. 5501, post 70 er beregnet til 45 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5501, post 70 foreslås på den bakgrunn redusert med 45 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke medregent i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2006 til høsten.

Post 72 Fellesskatt

Det vises til omtale i kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler. Bokført virkning av tiltakene på kap. 5501, post 72 er beregnet til 27 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5501, post 72 foreslås på den bakgrunn økt med 27 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke medregent i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2006 til høsten.

Post 70 Avgift

Det vises til omtale i kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler. Bokført virkning av tiltakene på kap. 5521, post 70 er beregnet til 5 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5521, post 70 foreslås på den bakgrunn økt med 5 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke medregent i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2006 til høsten.

Post 71 Engangsavgift på motorvogner m.m.

Det vises til omtale i kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler. Bokført virkning av tiltakene på kap. 5536, post 71 er beregnet til 2 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5536, post 71 foreslås på den bakgrunn redusert med 2 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke medregent i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2006 til høsten.

Post 71 Trygdeavgift

Det vises til omtale i kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler. Bokført virkning av tiltakene på kap. 5700, post 71 er beregnet til 72 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5700, post 71 foreslås på den bakgrunn redusert med 72 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke medregent i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2006 til høsten.

Post 80 Renter av statens faste kapital

Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene føres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statens Pensjonskasse påvirker posten med en reduksjon på 1,026 mill. kroner, jf. omtale av underpost 4 Renter av statens kapital under kap. 2470, post 24.

Post 01 Driftsutgifter

Reserven for tilleggsbevilgninger på kapittel 2309 Tilfeldige utgifter skal dekke utgifter til gjennomføringen av inntektsoppgjør der staten er part, til regulering av folketrygdens grunnbeløp og til uforutsette utgifter. Bevilgningen utgjør i saldert budsjett 5 969,7 mill. kroner.

Bevilgningen i saldert budsjett tar ikke i tilstrekkelig grad høyde for tilleggsbevilgninger til uforutsette utgifter som kan komme i andre halvår. For i større grad å ta høyde for tilleggsbevilgninger i andre halvår, foreslås det at bevilgningen på kapittel 2309 økes med 145 mill. kroner.

Post 29 Ymse

I saldert budsjett er det under kapittel 5309 bevilget 587,7 mill. kroner. Av dette er 450 mill. kroner knyttet til salg av deler av Vestbanetomta.

Salgsverdien for det totale tomtearealet er tidligere anslått til 600 mill. kroner. Det er gjort avtale med Oslo kommune om salg av kulturdelen for 150 mill. kroner når området er ferdig regulert.

Reguleringen av området kan komme til å trekke ut i tid, og det er dermed usikkert når salgene kan bli gjennomført. Endelig politisk behandling av reguleringsplanen i Oslo kommune som var planlagt til slutten av oktober i 2005, er utsatt en rekke ganger. Det foreligger dessuten innsigelse fra Riksantikvaren som medfører at godkjennelsen av reguleringsplanen kan bli forsinket. Dersom tilpasninger for å imøtekomme Riksantikvarens innsigelse innebærer vesentlige endringer i reguleringsplanen, kan både kommunen og staten kreve reforhandling av kjøpsavtalen vedrørende Kulturtomten.

På denne bakgrunn legges det til grunn at det ikke er realistisk å budsjettere med salgsinntekter fra Vestbanetomta i 2006, verken når det gjelder hoveddelen eller kulturdelen av tomta. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen reduseres med 450 mill. kroner.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Bevilgningen til nybygg og nyanlegg (EBA-investeringer) foreslås økt med 250 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen til materiellinvesteringer (kap. 1760, post 45). Det er behov for å øke EBA-investeringer blant annet for å kunne gjennomføre flere prosjekter knyttet til reanskaffelse for å ivareta helse, miljø og sikkerhet og for å opprettholde verdien på bygningsmassen. Videre er det et behov for å gjennomføre EBA-prosjekter for å oppnå omstilling og dermed effektivisering, og behov som følge av materiellinvesteringer.

Post 01 Driftsutgifter

På bakgrunn av innføring av merverdiavgift på Luftforsvarets kjøp av tjenester fra AVINOR i henhold til samarbeidsavtale, foreslår Regjeringen en tilleggsbevilgning på 19,678 mill. kroner over Luftforsvarets budsjett for å kompensere for disse økte utgiftene. Inntil 2005 har Luftforsvarets utgifter vært fritatt for merverdiavgift, og Luftforsvaret har ikke noen form for fradrag for inngående merverdiavgift.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Materiellinvesteringsbudsjettet foreslås redusert med 270 mill. kroner, jf. forslagene om økte bevilgninger under kap. 1710 ovenfor og kap. 1795 nedenfor. I forbindelse med gjennomføring av investeringsvirksomheten i 2006 er det rapportert om enkelte forsinkelser i gjennomføring i forhold til den plan som lå til grunn for utarbeidelse av budsjettet. Dette medfører et likviditetsoverskudd i 2006 som kan dekke overføringene til EBA-investeringene og økt vedlikehold av festningsverkene.

Post 01 Driftsutgifter

Tilskuddet til vedlikehold av nasjonale festningsverk foreslås økt med 20 mill. kroner. Bakgrunnen er at det er identifisert et betydelig vedlikeholdsbehov ved festningsverkene. Flere av festningene er vurdert å være i teknisk dårlig forfatning. En styrking av vedlikeholdet anses som nødvendig for å ivareta de historiske festningsverkene på en forsvarlig måte.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

I forbindelse med utbyggingen av gassrørledningen fra Åsgard til Kårstø, ble det i perioden 1996–2001 gjort en del tilleggsinvesteringer på Kårstøanleggene. Fordelingen av kostnader mellom SDØE og Statoil er fremdeles ikke endelig klarlagt. Statoil ga i 1999 en erklæring som garanterer staten lik behandling som de øvrige rettighetshaverne.

Olje- og energidepartementet ba i St.prp. nr. 24 (2005–2006) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 2005 m.m. under Olje- og energidepartementetom ekstra midler til å sikre seg uavhengig ekspertise for å vurdere hvilke verdier som eventuelt har vært overført til andre rettighetshavere og som staten har tilsvarende krav på. Olje- og energidepartementet anslo i St.prp. nr. 24 (2005–2006) kostnadsrammen til 10 mill. kroner.

Stortinget bevilget i Innst. S. nr. 54 (2005–2006) 2,5 mill. kroner til verdsettingen av Statoils garantierklæring i 2005 under kap. 1800, post 21 Spesielle driftsutgifter. I tillegg fikk Olje- og energidepartementet en fullmakt til å forplikte ut over gjeldende bevilgning på inntil 7,5 mill. kroner.

Olje- og energidepartementet har inngått kontrakter med juridiske, finansielle og tekniske rådgivere for dette prosjektet for om lag 8,8 mill. kroner. Det kan bli aktuelt å forlenge allerede inngåtte kontrakter eller inngå nye, og Olje- og energidepartementet forventer at faktisk medgåtte kostnader vil beløpe seg til de anslåtte 10 mill. kroner. Når man trekker fra tidligere bevilgede midler på 2,5 mill. kroner, gjenstår et behov for tilleggsbevilgning på 7,5 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 7,5 mill. kroner for å dekke disse kostnadene.

Som følge av høy markedsverdi på statens aksjer i Statoil har prisen for VPS-kontoføring i 2006 økt vesentlig i forhold til 2005. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 1 mill. kroner for å dekke økt VPS-gebyr.

Det foreslås på den bakgrunn å øke bevilgningen med totalt 8,5 mill. kroner, fra om lag 22,9 til om lag 31,4 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med totalt 4,4 mill. kroner. 1,4 mill. kroner av den foreslåtte økningen er knyttet til styrking av miljø- og sikkerhetstilsyn. Stor aktivitet med utbygging av småkraft, samt behov for sikkerhetsvurderinger av gamle dammer har ført til økte utgifter. Miljø- og sikkerhetstilsyn er gebyrfinansiert og tilsvarende økning foreslås på inntektssiden, jf. kap. 4820, post 01.

Videre foreslås det en tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner til administrative utgifter knyttet til forebyggende arbeid mot flomskader. Skadeflommene på Vestlandet høsten 2005 og i Trøndelag i 2006 har medført et betydelig behov for å gjennomføre sikringstiltak, jf. forslag om økt bevilgning under post 22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag. Uten tilstrekkelig kapasitet innen planlegging og oppfølging kan dette bli en flaskehals for økt innsats for etablering av fysiske sikringstiltak i vassdrag. En helhetlig planlegging er også nødvendig for å oppnå størst mulig samfunnsnytte av investeringene i sikringstiltak.

På den bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med totalt 4,4 mill. kroner, fra om lag 258,5 til om lag 262,9 mill. kroner.

Post 22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres

Flommene som rammet Vestlandet høsten 2005 og Trøndelag i 2006, forårsaket store materielle skader på veier, bolighus og annen viktig infrastruktur. Flere lokalsamfunn måtte evakueres og menneskeliv gikk tapt. I tillegg til frykt for liv og helse opplevde mange å bli isolert på grunn av sammenraste bruer og ødelagte veier eller å få bolig og eiendom skadet av vannmassene.

NVE rapporterte etter flommen i Trøndelag at det ikke er tvil om at tidligere utførte sikringstiltak i de utsatte vassdragene bidro sterkt til å begrense skadene. I en del mindre vassdrag uten sikringsanlegg oppsto derimot store skader og behovet for hastetiltak er stort. Når elvebredden først er skadet, kan selv mindre flommer forårsake store ødeleggelser hvis det ikke gjennomføres tiltak. NVEs faglige vurdering er at tiltak langs de rammede vassdragene er svært viktig for å ivareta framtidig sikkerhet for liv, helse og infrastruktur og sikre at dagens bosetningsmønster er forsvarlig. NVE har fastslått at sikringstiltak er nødvendig langs 22 vassdrag på Vestlandet og 16 vassdrag i Trøndelag.

Kostnadene knyttet til nødvendige tiltak etter flomskadene på Vestlandet og Trøndelag er beregnet til i overkant av 50 mill. kroner mill. kroner. Det er svært viktig at disse hastetiltakene blir iverksatt uten forsinkelser. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 1820, post 22 med 52 mill. kroner, fra om lag 78,8 til om lag 130,8 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Flommen i Trøndelag førte til skader på de hydrologiske målestasjonene i vassdragene. Mye elektronisk utstyr ble ødelagt og må erstattes og utbedres så snart som mulig. I tillegg viste flommen at det er nødvendig med en gjennomgang og opprusting av stasjonsnettet fordi mange målestasjoner er plassert for lavt i forhold til ekstreme flomsituasjoner.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner, fra om lag 5 til om lag 7 mill. kroner, til oppgradering av et prioritert antall stasjoner, samt investering i måleutstyr som er spesielt beregnet på måling i flom.

Post 01 Gebyr- og avgiftsinntekter

Økte utgifter i forbindelse med miljø- og sikkerhetstilsynet under kap. 1820, post 01 øker beregningsgrunnlaget for innkreving av gebyrinntekter tilsvarende. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1,4 mill. kroner, fra 28,4 til 29,8 mill. kroner, jf. kap. 1820, post 01.

Post 40 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag

Som følge av økt bevilgning til sikringstiltak under kap. 1820, post 22 oppjusteres anslaget for innbetaling av distriktsandeler med 6 mill. kroner, fra 18 til 24 mill. kroner.

Post 80 Utbytte

Konsernets realiserte overskudd etter skatt for 2005 ble på 174 mill. kroner. For regnskapsåret 2005 er utbyttet fastsatt til 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 (2005–2006). På denne bakgrunn økes utbyttet fra Statnett SF for regnskapsåret 2006 med 2 mill. kroner, fra 85 til 87 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor økt med 2 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte fattes i Statnett SFs foretaksmøte i juni 2006.

Post 80 Utbytte

Konsernets årsoverskudd for 2005 ble 30 730 mill. kroner. I prospektet for børsnoteringen av Statoil ASA redegjør styret at det har til hensikt å foreslå et årlig utbytte i størrelsesorden 45–50 pst. av konsernets årsoverskudd i henhold til USGAAP. I et enkelt år kan hensynet til å bevare selskapets finansielle handlefrihet medføre at utbyttet utgjør en høyere eller lavere andel av årsoverskuddet enn 45–50 pst. Et eventuelt avvik vil være basert på en vurdering av olje- og gassprisenes sykliske karakter, selskapets kontantstrøm, finansieringsbehov og investeringsplaner. På denne bakgrunn har styret i Statoil ASA foreslått et ordinært utbytte på kr 3,60 per aksje for regnskapsåret 2005, mot kr 3,20 per aksje for regnskapsåret 2004. I tillegg har Statoil ASAs styre foreslått et ekstraordinært utbytte på kr 4,60 per aksje, mot kr 2,10 per aksje for regnskapsåret 2004. Totalt utbytte per aksje blir dermed kr 8,20. Dette utgjør om lag 58 pst. av årsoverskuddet. Det samlede utbytte for perioden fra 2001 til 2005 vil være innenfor prospektets mål om 45–50 pst. utbytte av konsernets årsoverskudd for denne perioden.

Vedtak om utbytte ble fattet på selskapets generalforsamling 10. mai 2006. Den norske stat eier 1 535 712 598 aksjer i Statoil ASA. Totalt utbytte fra statens aksjer i Statoil ASA beløper seg dermed til 12 593 mill. kroner.

På denne bakgrunn oppjusteres utbytte fra Statoil ASA for regnskapsåret 2005 med 4 454 mill. kroner, fra 8 139 mill. kroner til 12 593 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor økt med 4 454 mill. kroner. I henhold til Lov om Statens pensjonsfond inngår utbytte fra Statoil ASA i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og dermed som inntekt i Statens pensjonsfond – Utland.