Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 67 (2008-2009)

Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Rammer for finanspolitikken

Målene for Regjeringens økonomiske politikk er full sysselsetting, lav arbeidsledighet, en bærekraftig utvikling, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. Hovedoppgaven for den økonomiske politikken er nå å bidra til at sysselsettingen holdes oppe, slik at arbeidsløsheten ikke øker for kraftig.

Etter flere år med sterk vekst har finanskrisen bidratt til en kraftig forverring av utsiktene for internasjonal økonomi. Til tross for at omfattende penge- og finanspolitiske tiltak i mange land ventes å få effekt etter hvert, ser det nå ut til at de tradisjonelle industrilandene i 2009 vil oppleve det sterkeste økonomiske tilbakeslaget siden 2. verdenskrig. Nedgangen i aktivitet hos våre handelspartnere ventes å avta i styrke gjennom 2009, for så å snu til moderat vekst gjennom i 2010.

Også norsk økonomi påvirkes av finanskrisen og av det internasjonale tilbakeslaget, men den økonomiske nedgangen ventes ikke å bli like kraftig hos oss som i mange andre industriland. Det er imidlertid stor usikkerhet både om styrken og varigheten på det økonomiske tilbakeslaget. BNP for Fastlands-Norge anslås nå å falle med om lag 1 pst. i 2009, mens det anslås en oppgang på ¾ pst. i 2010, jf. nærmere omtale i St.meld. nr. 2 (2008-2009).

En slik utvikling vil kunne gi en fortsatt svekkelse av arbeidsmarkedet i 2010, men ikke like markert som i 2009. Arbeidsledigheten anslås å stige fra 2½ pst. av arbeidsstyrken i 2008 til 3¾ pst. i 2009, for så å flate ut på i underkant av 4¾ pst. i 2010. En slik utvikling vil innebære at arbeidsmarkedet svekkes klart mindre i Norge enn hos våre handelspartnere.

Den økonomiske politikken gir nå kraftige stimulanser til innenlandsk etterspørsel. Siden oktober 2008 har Norges Bank i seks omganger senket styringsrenten med til sammen 4,25 prosentpoeng, til 1,5 pst. Norges Bank har signalisert ytterligere rentenedsettelser ned mot 1 pst. gjennom 2009.

Også finanspolitikken er svært ekspansiv. Handlingsregelen åpner for at en kan bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med konjunkturtilbakeslag, samtidig som bruken av oljeinntekter bør ligge under i år med høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet da Regjeringen la fram den finanspolitiske tiltakspakken i januar i år. Regjeringen legger opp til å forsterke tiltakspakken fra januar ved å øke utgiftene på enkelte utvalgte områder, men finner det ikke riktig å legge fram en ny, omfattende tiltakspakke i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Statsbudsjettet for 2009 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 92,0 mrd. kroner. Etter innarbeiding av endringer ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, kunne det strukturelle underskuddet i 2009 anslås til 120,5 mrd. kroner, en økning på 28,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009.

Regjeringens forslag i denne proposisjonen innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2009 kan anslås til 129,9 mrd. kroner. Dette er 37,9 mrd. kroner høyere enn nivået i saldert budsjett 2009 og 9,5 mrd. kroner høyere enn nivået etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008-2009).

Av endringene etter St.prp. nr. 37 (2008-2009) er knapt 0,9 mrd. kroner bevilgningsendringer som Regjeringen har fremmet for Stortinget tidligere i år, mens 8,6 mrd. kroner er endringer som fremmes i denne proposisjonen. Samlet foreslås det økte utgifter på 3,9 mrd. kroner, hvorav 1 mrd. kroner er økte rammeoverføringer til kommunene. Inntektene reduseres med knapt 4,7 mrd. kroner i forhold til tiltaksproposisjonen, hvorav 4,2 mrd. kroner gjelder lavere utbytteinntekter.

Bruken av oljeinntekter øker med 55 mrd. 2009-kroner fra 2008 til 2009, tilsvarende en impuls på 3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Sterke automatiske stabilisatorer bidrar til at det oljekorrigerte underskuddet øker fra 0,7 pst. av fastlands-BNP i 2008 til 6,5 pst. i 2009.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2009 anslås nå til 117,6 mrd. kroner, mot 48,7 mrd. kroner i saldert budsjett. Etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008-2009) var det oljekorrigerte underskuddet anslått til 98,4 mrd. kroner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond - Utland. Anslaget for det oljekorrigerte underskuddet omfatter i tillegg til bevilgningsendringer som fremmes for Stortinget i første halvår, oppdaterte anslag for skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge og anslag for renteutgifter på statsgjelden og renteinntekter av statens kontantbeholdning. For disse størrelsene vil det eventuelt fremmes forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med nysalderingen av budsjettet på høsten.

Det oljekorrigerte underskuddet har økt med 68,9 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009 og 19,2 mrd. kroner fra nivået etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008-2009). Økningen fra nivået etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008-2009) skyldes i hovedsak forslag om utgifts- og inntektsendringer som fremmes i denne proposisjonen. Medregnet forslag som fremmes i denne proposisjonen, er det siden Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008-2009) foreslått økte utgifter på 8,0 mrd. kroner og reduserte inntekter på 8,6 mrd. korner. Anslagene for skatte- og avgiftsinntektene i 2009 ble revidert i forbindelse med St.prp. nr. 37 (2008-2009) og ble da redusert med 22,2 mrd. kroner. Mesteparten av denne reduksjonen kan tilskrives konjunktursituasjonen. Ny gjennomgang og noen mindre forslag til endringer av skatte- og avgiftsinntektene bidrar til at inntektene nå anslås ytterligere 1,1 mrd. kroner lavere. Anslagsendringer for renteinntekter og renteutgifter knyttet til statens kontantbeholdning og statsgjelden bidrar netto til å øke det oljekorrigerte underskuddet med knapt 1,6 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte underskuddet medregnes også forslag til bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette gjelder bevilgningen til stønad ved arbeidsledighet, som settes opp med 5,4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett og 3,2 mrd. kroner i forhold til anslaget i St.prp. nr. 37 (2008-2009). Videre gjelder det bevilgningen til Statens Pensjonskasse, som økes med 70 mill. kroner til sluttoppgjør for Arcus-gruppen, Baneservice AS, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Medco, som har meldt seg ut av Statens Pensjonskasse. I tillegg foreslås det reduserte renteinntekter med til sammen 2,7 mrd. kroner som gjelder boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse og utlån fra statsbankene mv.

Det fremmes ikke forslag om endret bevilgning for overføringen fra Statens pensjonsfond - Utland nå. Dette gjøres i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2009 til høsten.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 6¾ pst. sammenliknet med regnskap for 2008. I Nasjonalbudsjettet 2009 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2008 til 2009 anslått til 3¼ pst., mens det i anslagene i St.prp. nr. 37 (2008-2009) ble lagt til grunn en reell, underliggende utgiftsvekst på 6¼ pst. Det er nå anslått en gjennomsnittlig prisvekst for statsbudsjettets utgifter på 3,7 pst., som er det samme som i St.prp. nr. 37 (2008-2009). I Nasjonalbudsjettet 2009 ble prisveksten fra 2008 til 2009 anslått til 4,4 pst. Foruten økte utgifter i 2009, bidrar den reduserte prisveksten til at anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2008 til 2009 er høyere enn anslått i fjor høst. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 10¾ pst.

I dette kapitlet gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. I avsnitt 1.2 omtales de største bevilgningsendringene som foreslås. I avsnitt 1.3 gis det en oversikt over budsjettets stilling for inneværende år, mens avsnitt 1.4 viser hvilke anmodningsvedtak i Stortinget som omtales. Kapittel 2 gir en omtale av Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsbestemmelser, mens det i kapittel 3 gjøres rede for forslagene til bevilgningsendringer mv. under de enkelte departementene.

1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

I januar i år fremmet Regjeringen St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid med forslag tilsvarende 20 mrd. kroner, fordelt med 16,75 mrd. kroner i økte utgifter og 3,25 mrd. kroner i reduserte inntekter. I tillegg ble det lagt til grunn en økning av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet med ytterligere 6,8 mrd. kroner som følge av endrede utgifts- og inntektsanslag. Anslagsendringene omfattet vel 2,2 mrd. kroner i reduserte utbyttebetalinger fra selskaper, om lag 1,2 mrd. kroner i økte utgifter i folketrygden og knapt 1 mrd. kroner i økte utgifter knyttet til statens andel av investeringene i et teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad (TCM). Videre ble det lagt til grunn 1,9 mrd. kroner i reduserte utgifter knyttet til lønnsoppgjøret i staten og reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2009 som følge av at anslaget for lønnsveksten fra 2008 til 2009 ble satt ned fra 5 pst. i Nasjonalbudsjettet 2009 til 4¼ pst. i St.prp. nr. 37 (2008-2009). Anslaget for strukturelle skatter og avgifter ble satt ned med til sammen 4,3 mrd. kroner, dels som følge av lavere anslag for lønnsveksten.

Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, bidro Regjeringens opplegg i St.prp. nr. 37 (2008-2009) samlet til å øke bruken av petroleumsinntekter i 2009 med om lag 26,8 mrd. kroner utover saldert budsjett.

Under Stortingets behandling ble det vedtatt endringer i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 37 (2008-2009) som bidro til å redusere skatte- og avgiftsinntektene med ytterligere vel 1,5 mrd. kroner, mens utgiftene ble økt med ytterligere vel 130 mill. kroner. Samlet økte dermed bruken av petroleumsinntekter med 28,5 mrd. kroner i forbindelse med tiltakspakken som ble vedtatt i februar.

Etter behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008-2009) har Regjeringen fremmet forslag for Stortinget som samlet bidrar til å svekke budsjettbalansen med 875 mill. kroner. Dette gjelder merutgifter på 713 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetaten og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 68 mill. kroner knyttet til demokratireformen i Den norske kirke, 54 mill. kroner til kjøp av innenlandske flyrutetjenester og 40 mill. kroner til driftsutgifter i tilknytning til opprettelsen av Statens finansfond.

Utenom bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, fremmes det nå forslag om økte utgifter på 3 867 mill. kroner. Lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten er da ikke medregnet.

I St.prp. nr. 37 (2008-2009) ble det fremmet bevilgningsforslag for de økte utgiftene til teknologisenteret på Mongstad, men ikke for de øvrige anslagsendringene på budsjettets utgifts- og inntektsside. I denne proposisjonen fremmes det bevilgningsforslag som både dekker anslagsendringene i St.prp. nr. 37 (2008-2009) og endrede anslag som følge av nye opplysninger etter at St.prp. nr. 37 (2008-2009) ble fremmet. For skatte- og avgiftsinntektene vil det på vanlig måte ikke bli fremmet bevilgningsforslag som følge av anslagsendringer før i nysalderingsproposisjonen til høsten.

Anslagene for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge økes med 1,2 mrd. kroner. I tillegg fremmes det i denne proposisjonen forslag om netto reduserte inntekter på 5 912 mill. kroner, hvorav reduserte inntekter fra utbyttebetalinger til staten utgjør 4 242 mill. kroner.

Utover disse bevilgningsendringene foreslås det reduserte utgifter på i alt 705 mill. kroner og reduserte inntekter på 2 246 mill. kroner for å ta høyde for anslagsendringene som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 37 (2008-2009) uten at det den gang ble fremmet bevilgningsforslag. Videre foreslås det økte utgifter på til sammen 5 433 mill. kroner på utgiftsposter som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Dette gjelder økte utgifter til stønad ved arbeidsledighet på til sammen 5 363 mill. kroner og økte utgifter på 70 mill. kroner til Statens Pensjonskasse. På inntektssiden foreslås det reduserte renteinntekter på til sammen 2 670 mill. kroner.

Samlet foreslås det i denne proposisjonen økte utgifter på til sammen 8 595 mill. kroner og netto reduserte inntekter med 10 829 mill. kroner. Dette inkluderer ikke lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten.

Tabell 1.1 

mill. kroner
Økte utgifter ifm. Regjeringens tiltakspakke 17 140
Nye tiltak 16 883
Anslagsendringer mv. 257
- Endrede inntekter ifm. Regjeringens tiltakspakke -11 321
Nye skatte- og avgiftstiltak -4 780
Reduserte utbytteinntekter -2 246
Øvrige inntektsreduksjoner og anslagsendringer -4 295
+ Endrede utgifter fremmet i andre proposisjoner 875
Ressurser til Arbeids- og velferdsetaten og Arbeids- og inkluderingsdepartementet 713
Demokratireformen i Den norske kirke 68
Kjøp av innenlandske flyruter 54
Statens finansfond mv. 40
+ Utgiftsforslag som fremmes i denne proposisjonen 3 867
Anslagsendringer i folketrygden 1 148
Økt rammetilskudd til primærkommunene 1 000
Kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester 518
Forsvarets utenlandsoperasjoner 505
Bistand 265
Statlige mottak for asylsøkere og flyktninger 248
Bidrag til internasjonale organisasjoner under Utenriksdepartementet 222
Innovasjon Norge 219
Bjørvikaprosjektet - E18 215
Igangsatte byggeprosjekter 201
Landbruket - investeringer 200
Kjøp av deler av Vestbaneområdet 172
Barnetrygd og kontantstøtte 150
Næringsfond ved vern av Vefsnavassdraget 150
Internasjonale utdannings- og forskningskontingenter 146
Flere studieplasser 133
Arbeidsmarkedstiltak 111
Statlig forvaltning av barnevernet 110
Fjerning av vrak og berging av skip 100
Universitetene og høyskolene, økt basisbevilgning 80
Sikringstiltak mot skred og flom 60
Sysselsettingstilskudd for sjøfolk 60
Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger 50
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser -282
Rentekompensasjon for kirkebygg og skole- og svømmeanlegg -294
Tilskudd til Statens Pensjonskasse -341
Statens lånekasse for utdanning -520
Inntektsoppgjør mv. -600
Kompensasjon for merverdiavgift -740
Andre forslag, netto 581
- Inntektsforslag som fremmes i denne proposisjonen, utenom renter -5 912
Redusert utbytte fra selskaper -4 242
Salg av klimakvoter -1 295
Nedbetaling av driftskreditter i helseforetakene -900
Tinglysingsgebyr -228
Gebyrinntekter fra Brønnøysundregistrene -125
Skatte- og avgiftsendringer -111
Økte inntekter under folketrygden 85
ODA-godkjente flyktningeutgifter 264
Garantioppgjør ifm. Kaupthing Banki hf 382
Andre forslag, netto 258
- Anslag strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge mv. 1 201
= Endringer i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet 37 914

Kilde: Finansdepartementet

På bakgrunn av en ny gjennomgang av utgiftene i de regelstyrte ordningene i folketrygden settes anslagene opp med vel 1,1 mrd. kroner i forhold til anslagene som lå til grunn i St.prp. nr. 37 (2008-2009). Ettersom anslagene i folketrygden i forbindelse med framleggelsen av St.prp. nr. 37 (2008-2009) ble anslått 1,2 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett, innebærer det at utgiftene i folketrygden nå anslås vel 2,3 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Oppjusteringen av utgiftsanslaget for folketrygdens stønadsordninger fra St.prp. nr. 37 (2008-2009) skyldes i hovedsak høyere utgifter til sykepenger, attføringspenger, foreldrepenger og statlig lønnsgaranti ved konkurs.

I anslagene til St.prp. nr. 37 (2008-2009) ble det forutsatt en vekst i det trygdefinansierte sykefraværet for arbeidstakere på 1 pst. fra 2008 til 2009, mens det nå legges til grunn en fraværsvekst på 2 pst. En oppjustering av utgiftene til sykepenger til selvstendige, omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom og feriepenger av sykepenger bidrar også til utgiftsveksten, mens lavere anslag for lønnsveksten og sysselsettingen trekker i motsatt retning.

Som følge av den markerte endringen i norsk økonomi og utviklingen i antall konkurser i 3. og 4. kvartal 2008, legges det til grunn en betydelig vekst i utgiftene knyttet til statlig garanti for lønnskrav ved konkurs. Bevilgningen til dette formålet foreslås økt med 430 mill. kroner, noe som tilsvarer mer enn en dobling av bevilgningen siden saldert budsjett.

Kommunesektoren er tilført betydelige midler. Samtidig har aktiviteten i kommunesektoren økt kraftig. I flere kommuner er den økonomiske situasjonen anstrengt. For å motvirke innstramminger som kan ramme sysselsettingen og svekke tjenestetilbudet i en del kommuner, foreslår Regjeringen å styrke kommuneøkonomien med ytterligere 1 mrd. kroner i 2009. De nye midlene tildeles kommunene som frie inntekter i form av økte rammetilskudd.

Overskuddet fra enerettsområdene i Posten Norge AS har gått kraftig ned som følge av bl.a. nedgangskonjunkturen. Dette bidrar til at det ikke vil være tilstrekkelig overskudd i Posten-konsernet til å finansiere de ulønnsomme tjenestene som Posten Norge AS er pålagt å utføre, slik det var lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2008-2009). Differansen mellom merkostnadene Posten Norge AS har ved å utføre pålagte ulønnsomme tjenester og overskudd knyttet til eneretten, er nå beregnet til 518 mill. kroner i 2009. Regjeringen foreslår at tilsvarende beløp bevilges til kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester.

Det foreslås å øke utgiftene knyttet til Forsvarets utenlandsoppdrag med til sammen 505 mill. kroner. Av dette skal 300 mill. kroner benyttes til feltsykehus i Tsjad, 155 mill. kroner til antipiratoperasjonen utenfor Somalia, 30 mill. kroner til forlengelse av helikopterbidraget i Afghanistan og 20 mill. kroner til bidraget til ingeniørskole i Afghanistan.

Verdensbanken anslår at det blir 55-90 millioner nye fattige i 2009 som følge av det sterke internasjonale konjunkturtilbakeslaget. Redusert sysselsetting og økt press på allerede svakt utbygde sosiale ordninger vil ramme sårbare grupper. Innrettingen av bistandsbudsjettet i saldert budsjett 2009 bidrar til å motvirke negative konsekvenser av finanskrisen for utviklingsland. Det foreslås i denne proposisjonen økte bevilgninger på til sammen 200 mill. kroner til tiltak i land og for befolkningsgrupper som er dårligst rustet til å møte krisen. I tillegg økes bistandsbevilgningene med til sammen 65 mill. kroner til andre formål, hvorav 10 mill. kroner er knyttet til at Fredskorpset har gått over fra å være en nettobudsjettert virksomhet til å bli en bruttobudsjettert virksomhet i 2009.

Utgiftene til drift av statlige mottak anslås å bli betydelig høyere som følge av den høye forventede andelen enslige mindreårige asylsøkere i 2009. For å kompensere for dette og sikre et godt tilbud til enslige mindreårige asylsøkere i mottak, foreslås det å øke bevilgningen til driften av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger med 201,5 mill. kroner som en engangsbevilgning for 2009. I tillegg forventes det nå at det gjennomsnittlige antallet personer i mottak blir noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med ytterligere 46,5 mill. kroner. Bevilgningen til drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger foreslås dermed økt med til sammen 248 mill. kroner.

Utgiftene til internasjonale organisasjoner på Utenriksdepartementets budsjett økes med til sammen 222 mill. kroner, i hovedsak som følge av endrede valutakursforutsetninger. Endringene omfatter både EØS-finansieringsordningene og tilskudd til andre internasjonale organisasjoner.

De ulike ordningene under Innovasjon Norge er viktige for å møte næringslivets behov i forbindelse med finanskrisen. Regjeringen styrket virkemidlene under Innovasjon Norge kraftig i tiltakspakken som ble fremmet i januar. Nå foreslås det at Innovasjon Norges ordninger forsterkes ytterligere. Det foreslås å utvide rammen for lavrisikolåneordningen med 1 mrd. kroner, fra 2,5 mrd. kroner til 3,5 mrd. kroner, mens lånerammen for den landsdekkende innovasjonslåneordningen utvides med ytterligere 0,5 mrd. kroner, fra 0,9 mrd. kroner til 1,4 mrd. kroner. Som følge av forslaget om å øke lånerammen for innovasjonslån med ytterligere 0,5 mrd. kroner, foreslås en økning av den tilhørende bevilgningen til tapsavsetninger med 167 mill. kroner. Videre foreslås det et nytt tilskudd på 40 mill. kroner til deltakere i innkjøpskonsortier for kjøp av kraft for å bedre rammevilkårene for kraftintensiv industri. For å ta høyde for økt arbeidsbelastning i Innovasjon Norge, foreslås bevilgningen til administrasjon av virksomheten økt med 12 mill. kroner.

For Bjørvika-prosjektet på E18 er rekkefølgen på enkelte arbeider endret i forhold til det som opprinnelig var lagt til grunn. Dette har ført til at store arbeider med tilhørende utbetalinger har kommet tidligere enn forutsatt. For å sikre en rasjonell framdrift foreslås det å øke utgiftene til dette prosjektet med 215 mill. kroner.

Regjeringen foreslår 201 mill. kroner i økte utgifter til videreføring av igangsatte byggeprosjekter under Statsbygg. Økningen gjelder hovedsakelig faseforskyvning i framdriften i enkelte igangsatte prosjekter.

Som et engangstiltak for 2009 foreslår Regjeringen 200 mill. kroner til en ekstraordinær investeringspakke for landbruket, fordelt med 150 mill. kroner til investeringer i jordbruket og 50 mill. kroner til skogtiltak, i hovedsak til utsiktsrydding langs veier og til bioenergi.

Med forbehold om Stortingets samtykke har Statsbygg inngått kontrakt med Oslo kommune om kjøp av deler av Vestbaneområdet for 172 mill. kroner. Regjeringen foreslår at det bevilges midler til dette kjøpet.

Anslagene for utgifter til barnetrygd og kontantstøtte økes med til sammen 150 mill. kroner. Endringer i kontantstøtteutbetalingene må ses i lys av utbyggingen av nye barnehageplasser, samt at det nå forventes flere barn i aldersgruppen 1 til 3 år. Økte utbetalinger av barnetrygd skyldes både en økning i antall enslige forsørgere med overgangsstønad og økte etterbetalinger til mottakere som kommer fra land innenfor EØS-området.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 150 mill. kroner til næringsfond for kommunene Hattfjelldal, Hemnes, Grane og Vefsn. Formålet med bevilgningen er å redusere ulempene ved vernet av Vefsnavassdraget. Tiltaket skal legge til rette for ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser i de fire kommunene.

Som følge av endrede valutakursforutsetninger foreslås det økte utgifter på til sammen 146 mill. kroner til internasjonale utdannings- og forskningskontingenter på Kunnskapsdepartementets budsjettområde.

I St.prp. nr. 37 (2008-2009) varslet Regjeringen at den i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 ville vurdere å øke antall studieplasser fra høsten 2009. Flere studieplasser er ett av flere tiltak for å motvirke den forventede økningen i arbeidsledigheten. Samtidig er det en sterk vekst i årskullene som normalt søker seg til høyere utdanning, og det er en økning i andelen av befolkningen som søker seg til høyere utdanning. Søkningen til høyere utdanning gjennom Samordna opptak er økt med 9,7 pst. fra 2008 til 2009. Regjeringen foreslår derfor økte utgifter på til sammen 133 mill. kroner for å øke studiekapasiteten fra høsten 2009 med om lag 4 200 plasser. Det legges til rette for 3 000 nye studieplasser ved universitetene og høyskolene, 800 flere plasser i desentralisert utdanning og etter- og videreutdanning og om lag 400 flere plasser ved fagskoler.

Regjeringen fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å møte svekkelsen på arbeidsmarkedet og ønsker spesielt å motvirke at økt ledighet fører til lange ledighetsperioder. I forbindelse med Regjeringens tiltakspakke for arbeid ble nivået for arbeidsmarkedstiltak økt med 6 000 plasser i gjennomsnitt for 2009. Vedtatt bevilgning for 2009 gir etter dette grunnlag for gjennomføring av gjennomsnittlig om lag 74 000 tiltaksplasser, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009). Som følge av oppjusterte ledighetsanslag foreslås det nå å øke tiltaksnivået ytterligere. Regjeringen foreslår at nivået på tiltak for arbeidssøkere med moderat bistandsbehov økes med 1 000 plasser i gjennomsnitt for 2009. Ut fra et anslått nivå på tiltakene nå, gir dette grunnlag for en økning på om lag 5 000 tiltaksplasser fram til utgangen av året. Det samlede tiltaksnivået vil etter dette være 75 000 plasser i gjennomsnitt for 2009. Om lag 18 000 av plassene vil være forbeholdt personer med moderat bistandsbehov (registrerte ledige). Bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak og administrative ressurser i Arbeids- og velferdsetaten foreslås økt med til sammen 111 mill. kroner som følge av forslaget om flere tiltaksplasser.

Antall oppholdsdøgn og utgiftene per tiltak innenfor den statlige forvaltningen av barnevernet øker. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen økte utgifter på 110 mill. kroner for å kunne opprettholde et tilfredsstillende tjenestetilbud.

Det foreslås økte utgifter på til sammen 99,8 mill. kroner til fjerning av skipsvrak og berging av skip, hvorav 81,5 mill. kroner gjelder fjerning av vraket av krysseren «Murmansk» og 10,1 mill. kroner utgifter til aksjonen etter grunnstøtingen av «Crete Cement». Til forberedelser til heving av vraket av U-864 utenfor Fedje foreslås det 8,2 mill. kroner.

For å styrke den langsiktige og målrettede satsingen på utdanning og forskning foreslår Regjeringen å øke basisbevilgningene til universitetene og høyskolene med 80 mill. kroner.

Regjeringen foreslår økte utgifter på til sammen 60 mill. kroner under Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til ulike tiltak i forbindelse med skred og flom. Dette omfatter sikringstiltak mot kvikkleireskred i Bøle i Skien og i Namsos. Videre foreslås det økte utgifter til overvåking av bevegelser i fjellpartier med høy risiko for fjellskred, blant annet til kontinuerlige målinger ved Mannen i Romsdal. Det foreslås også midler til å etablere en enhet for forskning og formidling om skredsikring og skredforebygging ved NVEs regionkontor i Førde.

Det forventes flere sjøfolk enn tidligere lagt til grunn under ordningen med sysselsettingstilskudd til sjøfolk. Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen til tilskuddet økes med 60 mill. kroner, fra 1 750 mill. kroner til 1 810 mill. kroner.

For å sikre rask og god bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, samt enslige mindreårige personer med opphold på humanitært grunnlag, foreslår Regjeringen et engangstilskudd på 100 000 kroner per nye bosatte person i denne gruppen som et midlertidig tiltak i 2009. Dette tilskuddet kommer i tillegg til de ordinære tilskuddene kommunene mottar ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

På bakgrunn av rentenedgangen foreslås utgiftene til rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg satt ned med 294 mill. kroner, mens utgiftene til kompensasjon for renter og avdrag knyttet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser foreslås redusert med 282 mill. kroner.

Tilskuddene til Statens Pensjonskasse foreslås satt ned med til sammen 341 mill. kroner. Utgiftsreduksjonen skyldes i hovedsak høyere anslag for premieinnbetaling fra arbeidsgivere, redusert anslag for utbetaling av alders-, uføre- og etterlattepensjoner, samt lavere anslag for AFP-utbetalinger.

Bevilgningene til rentestøtte og utdanningsstipend under Statens lånekasse for utdanning foreslås redusert med til sammen 520 mill. kroner, i hovedsak som følge endrede renteforutsetninger.

I Nasjonalbudsjettet 2009 ble lønnsveksten fra 2008 til 2009 anslått til 5 pst. I St.prp. nr. 37 (2008-2009) ble anslått lønnvekst fra 2008 til 2009 redusert med ¾ prosentpoeng til 4¼ pst., og nå anslås lønnsveksten ytterligere redusert til 4 pst. Som følge av lavere lønnsvekst må det påregnes lavere utgifter i 2009 til lønn og trygdeytelser enn lagt til grunn i saldert budsjett. I St.prp. nr. 37 (2008-2009) ble det på grunnlag av redusert lønnsvekstanslag lagt til grunn reduserte utgifter til lønn og trygdeytelser på 1,9 mrd. kroner, mens det nå legges til grunn en ytterligere reduksjon i utgiftene på 0,6 mrd. kroner. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 2309 Tilfeldige utgifter satt ned med 2,5 mrd. kroner som følge av lavere utgifter til inntektsoppgjør og justering av folketrygdens grunnbeløp.

På grunnlag av ajourførte regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året, foreslås det at bevilgningene til kompensasjon for merverdiavgift reduseres med til sammen 740 mill. kroner, fordelt med 650 mill. kroner i tilskuddet til kommuner og fylkeskommuner og 90 mill. kroner i tilskuddet til private og ideelle organisasjoner.

Utbytteinntektene foreslås satt ned med til sammen 4 242 mill. kroner i forhold til anslaget for utbytteinntektene som ble presentert i forbindelse med St.prp. nr. 37 (2008-2009). Det ble da anslått at utbytteinntektene samlet ville gå ned med 2 246 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. Det er nå kommet ny informasjon om utbytteutbetalingene som innebærer at utbytteinntektene fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementet foreslås satt ytterligere ned med til sammen 3 954 mill. kroner. Utbyttet fra NSB AS under Samferdselsdepartementet foreslås satt ned med 207 mill. kroner, mens utbyttet fra Statnett SF under Olje- og energidepartementet foreslås satt ned med 96 mill. kroner. Reduksjonen i utbytteutbetalingene fra selskapene under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning skyldes i hovedsak bortfall av utbytte fra de børsnoterte selskapene Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, DnBNOR ASA og Cermaq ASA, samt at det legges til grunn at Argentum Fondsinvesteringer AS og Entra Eiendom ikke vil betale utbytte i 2009. I motsatt retning trekker økt utbytte fra Yara International ASA, Flytoget AS og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S. Utover dette foreslås det enkelte andre mindre justeringer i utbytteinntektene. Det ble ikke fremmet forslag om endringer i utbyttene i forbindelse med St.prp. nr. 37 (2008-2009) og det fremmes derfor forslag om en samlet nedsettelse av utbytteinntekter på 6 488 mill. kroner.

Inntektene fra salg av klimakvoter på Finansdepartementets budsjett foreslås redusert med 1 295 mill. kroner, fra 2 565 mill. kroner til 1 270 mill. kroner. Hovedgrunnen til reduksjonen er en nedjustering av anslått pris på klimakvoter. I saldert budsjett for 2009 var det lagt til grunn en kvotepris på 190 kroner, mens prisen på klimakvoter hittil i år har ligget på gjennomsnittlig 100 kroner per kvote.

Inntektene knyttet til nedsettelse av de regionale helseforetakenes driftskredittrammer foreslås redusert med 900 mill. kroner. Dette innebærer at helseforetakenes driftskredittrammer settes ned med 400 mill. kroner i 2009, mens det i saldert budsjett var lagt til grunn at driftskredittrammene skulle settes ned med 1 300 mill. kroner. Inntektskravet som er stilt til helseforetakene reduseres på grunn av økte pensjonspremier for helseforetakene i forhold til forutsetningene i saldert budsjett.

På Justisdepartementets budsjettområde foreslås inntektene fra tinglysingsgebyrene som følge av oppdaterte anslag redusert med 228 mill. kroner. Basert på tall for gebyrinntektene de siste månedene foreslås det å redusere gebyrinntektene fra Brønnøysundregistrene under Nærings- og handelsdepartementet med 125 mill. kroner.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 fremmes det forslag om reduserte skatte- og avgiftsinntekter på 111 mill. kroner i 2009. Dette gjelder bl.a. utvidelse av ordningen med redusert el-avgift for fjernvarmeprodusenter, endringer i dokumentavgiftsloven og reduserte inntekter fra avgiften på sluttbehandling av avfall.

Inntektene under folketrygden foreslås økt med 85 mill. kroner. Forslaget innebærer at inntektene fra tilbakebetalinger i forbindelse med statsgarantier for lønnsutbetalinger ved konkurser økes med 90 mill. kroner og refusjonene av dagpenger økes med 30 mill. kroner, mens øvrige inntekter under folketrygden reduseres med til sammen 35 mill. kroner.

Inntekter som utgiftsføres over Utenriksdepartementets budsjett for å dekke ODA-godkjente flyktningeutgifter i Norge, foreslås økt med til sammen 264 mill. kroner. Inntektene dekker ODA-godkjente flyktningeutgifter på budsjettene til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Staten får tilbakebetalt til sammen 382,2 mill kroner i tilknytning til statsgarantien for andel av innskudd i Kaupthing Banki hfs filial i Norge. Tilbakebetalingen innebærer full dekning for statens krav i forbindelse med at den norske stat forskutterte utbetaling til innskytere i den norske filialen av Kaupthing Banki hf for den andelen av innskuddene som skulle vært dekket av den islandske sikringsordningen. Tilbakebetalingen foreslås inntektsført under kap. 5309 Tilfeldige inntekter.

De enkelte forslagene er nærmere omtalt i kapittel 3 i denne proposisjonen.

1.3 Statsbudsjettets stilling

Statsbudsjettets stilling etter forslagene i denne proposisjonen og endrede anslag for skatter, avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning framgår av tabell 1.2 og 1.3.

I saldert budsjett 2009, som Stortinget vedtok i fjor høst, ble det oljekorrigerte underskuddet anslått til 48,7 mrd. kroner. I St.prp. nr. 37 (2008-2009) ble det gjort en helhetlig gjennomgang av anslagsendringer for budsjettet. Etter Stortingets bevilgningsendringer ble det oljekorrigerte underskuddet anslått til 98,4 mrd. kroner.

De samlede budsjettendringene hittil i år, medregnet endrede anslag for skatter og avgifter, renter på statens gjeld og kontantbeholdning, samt forslag om bevilgningsendringer i denne proposisjonen, innebærer at det oljekorrigerte underskuddet i 2009 nå anslås til 117,6 mrd. kroner, som er 68,9 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett, og 19,2 mrd. kroner høyere enn nivået etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008-2009).

Nye anslag for skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge bidrar isolert sett til å øke det oljekorrigerte underskuddet med 23,3 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett, og med 1,1 mrd. kroner sammenliknet med nivået etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008-2009).

Inntektene utenom oppdaterte anslag for skatter og avgifter mv., petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner reduseres med 15,6 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett, og med 8,6 mrd. kroner sammenliknet med nivået etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008-2009). Utbytteinntektene ble anslått 2,2 mrd. kroner lavere i St.prp. nr. 37 (2008-2009) og foreslås nå satt ned med ytterligere 4,2 mrd. kroner. Videre foreslås nå inntektene fra salg av klimakvoter redusert med 1,3 mrd. kroner, mens inntektene fra helseforetakenes driftskredittrammer foreslås redusert med 0,9 mrd. kroner. I tillegg er reduserte renteinntekter på 2,7 mrd. kroner medregnet. Øvrige inntekter, utenom anslag for skatter og avgifter, økes med i alt om lag 0,5 mrd. kroner.

På utgiftssiden innebærer de samlede bevilgningsendringene hittil i år, medregnet forslag om tilleggsbevilgninger i denne proposisjonen, økte utgifter på 29,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. I forhold til nivået etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008-2009) er utgiftene økt med 0,9 mrd. kroner som følge av proposisjoner som er fremmet tidligere i år, mens forslag som fremmes i denne proposisjonen bidrar med 7,1 mrd. kroner i økte utgifter. Økte dagpengeutgifter med 3,2 mrd. kroner er da medregnet.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er i denne proposisjonen beregnet til 261,4 mrd. kroner, som er 133,5 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett og 14,6 mrd. kroner lavere enn anslått i St.prp. nr. 37 (2008-2009). Nedjusteringen fra saldert budsjett må ses i sammenheng med at anslaget for oljeprisen er redusert med 150 kroner, fra 500 kroner per fat i saldert budsjett til 350 kroner per fat.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond - Utland. Det tilbakeføres så midler fra fondet til statsbudsjettet som dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og dermed bringer statsbudsjettet i balanse. Netto avsetning i Statens pensjonsfond - Utland for 2009 anslås nå til 143,8 mrd. kroner, mot 346,2 mrd. kroner i saldert budsjett. I tillegg anslås samlede renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond å utgjøre 93,6 mrd. kroner, hvorav 88,6 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Medregnet renter og utbytte på fondets kapital forventes det nå et samlet overskudd i Statens pensjonsfond på 237,4 mrd. kroner. Fondets kapital anslås til 2 494 mrd. kroner ved utgangen av 2009, hvorav utenlandsdelen av fondet anslås å utgjøre 2 400 mrd. kroner. En endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond - Utland vil bli foretatt i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2009 til høsten.

Tabell 1.2 Statsbudsjettets utgifter og inntekter utenom lånetransaksjoner. Mill. kroner

Regnskap for 2008 Saldert budsjett 2009 Anslag på regnskap for 2009
1. Statsbudsjettets stilling
A Statsbudsjettets inntekter i alt 1 182 631 1 194 662 1 021 856
A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet 437 705 421 540 288 389
A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet 744 927 773 122 733 467
B Statsbudsjettets utgifter i alt 778 563 848 472 878 051
B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet 21 839 26 700 27 022
B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 756 724 821 772 851 029
Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) -11 797 -48 650 -117 562
+ Overført fra Statens pensjonsfond - Utland 8 370 48 650 117 562
= Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner -3 427 0 0
2. Statens pensjonsfond
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond - Utland 415 866 394 840 261 367
- Overført til statsbudsjettet 8 370 48 650 117 562
+ Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond 103 117 87 200 93 600
= Overskudd i Statens pensjonsfond 510 613 433 390 237 405
3. Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond samlet
Overskudd 507 186 433 390 237 405

Kilde: Finansdepartementet

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter overføring fra Statens pensjonsfond - Utland. Statskassens finansieringsbehov bestemmes dermed av statsbudsjettets lånetransaksjoner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås nå til 205,7 mrd. kroner, som er 135,6 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett og 103,4 mrd. kroner høyere enn nivået etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008-2009), jf. tabell 1.3. Økningen i finansieringsbehovet er i hovedsak knyttet til opprettelsen av Statens finansfond og Statens obligasjonsfond, som ble behandlet i Stortinget etter St.prp. nr. 37 (2008-2009).

Tabell 1.3 viser også finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten. I forbindelse med sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet fikk Olje- og energidepartementet fullmakt til å utgiftsføre kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA uten bevilgning inntil statens eierandel var 67 pst. Aksjene ble kjøpt i perioden fra 2. juni 2008 til 5. mars 2009. Av den totale utgiften på 19,3 mrd. kroner er 2 162 mill. kroner utbetalt i 2009. Aksjekjøpet blir dekket ved overføring fra Statens pensjonsfond - Utland.

Tabell 1.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov. Mill. kroner

Regnskap for 2008 Saldert budsjett 2009 Anslag på regnskap for 2009
Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten
Utlån, aksjetegning mv. 70 714 82 326 224 717
- Tilbakebetalinger 48 543 57 139 63 949
- Statsbudsjettets overskudd -3 427 0 0
= Netto finansieringsbehov 25 599 25 186 160 768
+ Gjeldsavdrag 0 44 951 44 951
= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov 25 599 70 137 205 719
Lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten
Salg av aksjer i StatoilHydro ASA mv. 0 0 0
- Utlån, aksjetegning mv. 17 136 0 2 162
= Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten -17 136 0 -2 162

Kilde: Finansdepartementet

1.4 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:Vedtak nr. 115, 5. desember 2008 (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

«Stortinget ber Regjeringen disponere tiltaksbevilgningen under kap. 634, post 76 slik at arbeidsmarkedstiltak kan settes inn når situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier det.»

Vedtak nr. 137, 10. desember 2008 (Kommunal- og regionaldepartementet)

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at storbymidlene til psykisk helse ikke innlemmes i inntektssystemet fra 2009.»

Til toppen
Til dokumentets forside