4 Nærmere om de sentrale bestemmelsene i konvensjonen
Konvensjonen har tre underliggende formål: Å etablere, gjennom artiklene og reglene, et fast sett av rettigheter og prinsipper; å tillate, gjennom koden, en betydelig grad av fleksibilitet i måten medlemsstatene gjennomfører disse rettighetene og prinsippene på; og å sikre at rettighetene og prinsippene etterleves og håndheves som de skal. Koden inneholder detaljer for gjennomføring av reglene. Kodens del A har bindende standarder, mens del B har ikke-bindende retningslinjer.
I fortalen vises det til ønsket om å skape et helhetlig, sammenhengende dokument som i størst mulig grad tar opp i seg alle oppdaterte standarder fra eksisterende internasjonale konvensjoner og rekommandasjoner om sjøfolks arbeids- og levevilkår, og de grunnprinsipper som er å finne i andre internasjonale konvensjoner om arbeids- og levevilkår.
Av artikkel I fremgår konvensjonens alminnelige forpliktelser. Partene forplikter seg til å gi konvensjonens bestemmelser full virkning som fastsatt i artikkel VI. Statene skal samarbeide for å sikre effektiv gjennomføring og håndhevelse av konvensjonen.
Artikkel II inneholder definisjoner og virkeområde. Rederi betyr skipets eier eller en annen organisasjon eller person, for eksempel disponent, agent eller bareboat-befrakter, som har påtatt seg ansvaret for driften av skipet på vegne av rederiet, og som ved overtakelsen av slikt ansvar, har gått med på å overta de plikter og oppgaver som rederiene er pålagt i henhold til denne konvensjon, uten hensyn til om noen annen organisasjon eller andre personer oppfyller enkelte av pliktene eller oppgavene på rederiets vegne. Sjømann betyr enhver som er ansatt eller engasjert eller arbeider i enhver egenskap om bord på et skip som omfattes av denne konvensjon. Skip betyr andre skip enn de som utelukkende seiler i innenlands farvann eller farvann innenfor eller inntil skjermede farvann eller områder der havnebestemmelser gjelder.
Av artikkel III fremgår grunnleggende rettigheter og prinsipper som medlemsstaten skal forvisse seg om at dens lover og forskrifter innfrir. Disse rettighetene omfatter foreningsfrihet og reell anerkjennelse av retten til kollektive forhandlinger; avskaffelse av alle former for tvangs- eller pliktarbeid; reell avskaffelse av barnearbeid; og avskaffelse av diskriminering med hensyn til sysselsetting og yrke.
Artikkel IV lister opp sjøfolks ansettelses- og sosialrettigheter. Medlemsstaten skal sikre at disse rettigheter gjennomføres. Alle sjøfolk skal ha rett til en trygg og sikker arbeidsplass som tilfredsstiller sikkerhetsstandardene; rett til rimelige ansettelsesvilkår; rett til anstendige arbeids- og levevilkår om bord; rett til helsevern, medisinsk behandling, velferdstiltak og andre former for sosial beskyttelse.
Artikkel V omhandler gjennomførings- og håndhevelsesplikter for medlemsstaten for å oppfylle sine forpliktelser etter konvensjonen. Dette gjelder skip under staters eget flagg, men kan også gjelde skip under andre medlemslands flagg i egne havner. Skip som fører flagget til en stat som ikke har ratifisert konvensjonen skal ikke gis gunstigere behandling enn de skip som fører flagget til en stat som har ratifisert den.
Artikkel VI omhandler reglene og kodens del A og B. Koden inneholder standarder og retningslinjer som gjennomfører reglene. Den består av del A med bindende standarder og del B med ikke-bindende retningslinjer. Koden kan endres gjennom den forenklede prosedyren som framgår av artikkel XV. Siden koden gjelder den detaljerte gjennomføringen, må endringer i den ligge innenfor artiklenes og reglenes generelle virkeområde.
Av artikkel VII fremgår prosedyre for fravikelse, unntak eller annen fleksibel anvendelse av konvensjonen dersom denne krever samråd med reder- og sjømannsorganisasjonene, og representative slike ikke finnes i en medlemsstat. Vedtak kan da bare fattes av vedkommende medlemsstat gjennom samråd i trepartskomiteen nevnt i artikkel XIII.
Artikkel VIII fastsetter at konvensjonen skal tre i kraft 12 måneder etter at minst 30 medlemsstater med samlet andel av verdens brutto tonnasje på 33 prosent har ratifisert.
Artikkel IX nedfeller en rett til oppsigelse. Konvensjonen kan sies opp 10 år fra dens ikrafttredelse.
Artikkel X lister opp konvensjoner som revideres av den nye konvensjonen.
Av artiklene XI og XII fremgår ILOs depositarfunksjoner for konvensjonen.
Artikkel XIII inneholder regler om en egen trepartskomité som skal settes opp når konvensjonen trer i kraft internasjonalt. ILOs styre skal gjennom komiteen føre kontinuerlig tilsyn med hvordan konvensjonen fungerer.
Artikkel XIV inneholder prosedyrer for endringer i konvensjonen. Det er to ulike mekanismer for endring av konvensjonen. Den ene er ved at endringen må ratifiseres etter artikkel XIV. Den andre måten er ved stilltiende aksept, «tacit acceptance» etter artikkel XV. I slike tilfeller må det meddeles til ILO innen en viss tidsfrist dersom endringen ikke aksepteres. Koden kan endres både etter artiklene XIV og XV, mens artiklene kun kan endres etter artikkel XIV. Uansett mekanisme må alle forslag til endringer endelig vedtas av ILOs arbeidskonferanse før ratifiserende stater kan ta stilling til om de ønsker å la seg binde av dem.
Artikkel XV inneholder prosedyrer for endringer i koden. Artiklene og reglene kan bare endres av en konferanse innenfor rammen av artikkel 19 i Den internasjonale arbeidsorganisasjons konstitusjon, som fastsatt i konvensjonens artikkel XIV.
Artikkel XVI fastslår at konvensjonen har samme gyldighet i engelsk og fransk utgave.
Reglene og koden er organisert i fem kapitler etter generelle områder:
Kapittel 1: Minstekrav til sjøfolk som skal arbeide på skip
Kapittel 2: Ansettelsesvilkår
Kapittel 3: Innredning, rekreasjonstilbud, kost og forpleining
Kapittel 4: Helsevern og medisinsk behandling, velferd og trygd
Kapittel 5: Tilsyn
Hvert kapittel inneholder grupper av bestemmelser knyttet til en bestemt rettighet, et bestemt prinsipp eller i kapittel 5 et håndhevelsestiltak. Det er gjennomgående nummerering slik at for eksempel første gruppe i kapittel 1 består av regel 1.1 om minstealder, med tilhørende standard A1.1 og retningslinje B1.1.
Medlemsstater som ratifiserer konvensjonen er ikke bundet av retningslinjer i del B. Havnestatsinspeksjoner vil bare gjelde de bindende kravene i konvensjonen, som er artikler, regler og standarder i del A. Medlemsstatene skal imidlertid etter artikkel VI nr. 2 vurdere å gjennomføre sine forpliktelser etter del A i koden på den måten som er beskrevet i del B.