4 Nærmere om fase 1

4.1 Utbyggingen

Strekningen Reinsvoll - Hunndalen (Omlegging forbi Raufoss, Vestre Toten og Gjøvik kommuner) er svært ulykkesbelastet, og trafikken medfører støy og andre nærføringsulemper for beboerne langs vegen. Prosjektet omfatter bygging av 13 km ny veg på østsiden av Raufoss sentrum med tre planskilte kryss, to kryssinger av Gjøvikbanen samt bygging av om lag 9 km lokalveger. Ved å legge vegen utenom Raufoss sentrum får fjerntrafikken bedre framkommelighet, trafikksikkerheten bedres vesentlig og randbebyggelsen langs eksisterende veg får reduserte ulemper. Fjerning av gjennomgangstrafikken fra tettstedet vurderes som en viktig forutsetning for å utvikle et godt sentrumsmiljø. Utbyggingen vil imidlertid beslaglegge landbruksarealer og medføre riving av flere bolighus.

På strekningen Lygna N - Einavoll (en relativt lang stigning nord for Lygna) blir trafikken ofte hindret av saktegående, tunge kjøretøyer. Det planlagte forbikjøringsfeltet på strekningen vil bedre trafikkavviklingen og ulykkesrisikoen.

4.2 Planstatus og kostnadssituasjon

Det foreligger godkjent reguleringsplan for den 13 km lange strekningen Reinsvoll - Hunndalen. Kostnadene ved utbyggingen er beregnet til 257 mill. 2001-kr. Kostnadene ved etablering av bomstasjon kommer i tillegg, og disse er anslått til 12 mill. 2001-kr. Reguleringsplan for bomstasjonen forventes godkjent i løpet av august 2001. Planen er teknisk sett enkel, og omfatter i sin helhet kommunal grunn.

For strekningen Lygna N - Einavoll arbeides det med reguleringsplan for bygging av et ca. 4 km langt forbikjøringsfelt. Kostnadene er beregnet til 26 mill. kr. Planen forventes godkjent våren 2001. Usikkerheten i kostnadsoverslaget er større enn det ordinære kravet på +/- 10 pst. for prosjekter som tas opp til bevilgning.

4.3 Nytteverdi av utbyggingen

Samfunnsøkonomisk netto nytte for fase 1 er 349 mill. kr, og netto nytte/kostnadsforhold er 1,8. Prosjektet Reinsvoll - Hunndalen (Omlegging forbi Raufoss) har en samfunnsøkonomisk netto nytte på 340 mill. kr. og et netto nytte/kostnadsforhold på 1,9. Prosjektet Lygna N - Einavoll har en samfunnsøkonomisk netto nytte på 9 mill. kr og et netto nytte/kostnadsforhold på 0,7.

Det er vesentlig reduserte ulykkeskostnader og reduserte tidskostnader som fører til den gode nytten.

4.4 Finansierings- og utbyggingsplan

Oppland vegkontor har nylig sendt på høring et forslag til handlingsprogram 2002-2011 for fylkesfordelt ramme i Oppland. Forslaget er basert på Stortingets behandling av NTP 2002-2011, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001). Det legges opp til å finansiere utbyggingen i fase 1 med 140 mill. kr. i statlige midler og 155 mill. kr. i bompenger (2001-kr), til sammen 295 mill. kr. Dette gir en bompengeandel på 53 prosent. Kostnadene ved etablering av bomstasjon (12 mill. kr.) inngår i totalbeløpet. Det er ikke lagt opp til at bompengeselskapet skal ta opp lån. Spørsmålet om fylkeskommunal garanti er derfor ikke behandlet. Etablering av bomstasjonen vil derfor bli finansiert av de statlige midlene. Jf. forslag til finansieringsplan i tabell 4.1.

Gjennomføringen av fase 1 vil starte med bygging av forbikjøringsfeltet nord for Lygna. Anleggsarbeidene i forbindelse med omleggingen forbi Raufoss vil bli igangsatt slik at anleggsdriften blir rasjonell i forhold til åpningstidspunktet for vegen.

4.5 Bompengeopplegg

I desember 2000 ble bompengeselskapet «Riksveg 4 A/S» opprettet med Oppland fylkeskommune som eier. Bompengeselskapet skal ha ansvar for bompengeinnkrevingen i begge fasene av prosjektet.

Det forutsettes én bom på nåværende rv 4 ved Breiskallen, like sør for kommunegrensen mellom Vestre Toten og Gjøvik. Det er lokal tilslutning til plassering av bomstasjon, men det foreligger ikke godkjent reguleringsplan. Ved utarbeidelse av reguleringsplan for bomstasjonen, tas det sikte på å regulere til sammen tre felt i hver retning. Det vil imidlertid bli vurdert om det er tilstrekkelig i forhold til kødannelser å opparbeide to felt i hver retning, hvorav ett felt for manuell betaling og ett abonnementsfelt. Reguleringsplan for bomstasjonen forventes godkjent i løpet av august 2001.

Bompengeinnkrevingen forutsettes startet opp første halvår 2002. Det skal kreves inn avgift hele døgnet. Mulige lokale omkjøringsveger er kartlagt, og tiltak for å redusere økt gjennomgangstrafikk på noen få sideveger blir vurdert fram mot oppstart av bompengeinnkreving og eventuelt etter dette tidspunktet. Total trafikkavvisning ved oppsetting av bom er beregnet til ca. 15 pst.

Det er forutsatt at gående, syklende, mopeder, motorsykler, busser i konsesjonert rute og passasjerer i alle typer kjøretøyer ikke skal betale. Det er regnet med følgende takster for lett og tungt kjøretøy:

• kjøretøy med tillatt totalvekt tom. 3500 kg: 15 kr.

• kjøretøy med tillatt totalvekt fom. 3501 kg: 30 kr.

Det er forutsatt et rabattsystem ved bruk av elektronisk brikke og i henhold til Vegdirektoratets takstretningslinjer. Dette gir følgende rabatter ved kjøp av elektronisk klippekort:

• kort med 50 passeringer: 30 pst. rabatt

• kort med 350 passeringer: 40 pst. rabatt.

• kort med 700 passeringer: 50 pst. rabatt.

Det samme takstnivå og rabattsystem er forutsatt å legges til grunn også i fase 2. Med større andel lokale reiser og derav større rabattbruk, samt mindre andel tungtrafikk, forventes gjennomsnittlig bompengeinntekt pr. kjøretøy å bli noe lavere i fase 1 enn i fase 2.

4.5.1 Forutsetninger for bompengeberegningene

Følgende basisforutsetninger er lagt til grunn for finansieringsanalysen i fase 1 (alle kostnader i 2001-kr):

• takst for lett/tung bil: 15/30 kr

• ca. 9100 kjøretøyer pr. døgn gjennom bommen i år 2002, 15 pst. trafikkavvisning ved bommen.

• årlig trafikkvekst: 2,0 pst.

• årlige innkrevingskostnader: 6 mill. kr

• gjennomsnittlig bompengeinntekt pr. kjøretøy: kr 12,25

• årlig prisstigning: 2 pst.

Dette gir anslagsvis bompengeinntekter på 155 mill. kr i fase 1. Med forutsetningene ovenfor er innkrevingsperioden for fase 1 beregnet til 4 år og 3 måneder. Det vil da ikke være nødvendig med lånefinansiering.

For fase 1 er det også beregnet et pessimistisk alternativ med følgende forutsetninger:

• bompengeselskapet dekker sin relative andel av kostnadsøkningen, dvs. inntil 10 pst.

• 20 pst. trafikkavvisning ved bommen

• takstøkning med 20 pst. etter 2 år

• årlig trafikkvekst på 1 pst.

• effektiv lånerente på 10 pst.

Med disse forutsetninger er bomperioden beregnet til 4 år og 6 måneder for fase 1. Prosjektene i fase 1 kan likevel gjennomføres som planlagt ved at bompengeselskapet tar opp et kortsiktig lån på ca. 13 mill. kr. Utbyggingen skal skje parallelt med bompengeinnkrevingen og et eventuelt lånebeløp vil være av begrenset størrelse. En eventuell garantistillelse vil derfor ikke være avgjørende ved låneopptak.