St.prp. nr. 74 (2000-2001)

Om delvis bompengefinansiert utbygging av deler av riksveg 4 i Oppland

Til innholdsfortegnelse

6 Samferdselsdepartementets vurdering

Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen frem et forslag om innkreving av bompenger for å finansiere utbyggingen av fase 1. Departementet understreker betydningen av å se de to fasene i sammenheng. Det vises i denne forbindelse til at dette har vært en viktig forutsetning ved den lokale behandlingen av saken. Samferdselsdepartementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med et endelig forslag om innkreving av bompenger for å finansiere utbyggingen av fase 2 som egen sak. Det forutsettes her en helhetlig vurdering av investeringene i korridoren. Videre vil departementet komme tilbake til fase 2 i forbindelse med Nasjonal transportplan 2006-2015.

Samferdselsdepartementet fremmer proposisjonen selv om fylkeskommunen ikke har behandlet handlingsprogrammet for 2002-2011. Fylkestinget behandlet utbyggingen av riksveg 4 i juni 2000 da transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan var kjent. I forslaget var det ført opp en investeringsramme innenfor fylkesfordelt ramme til Oppland (prisnivå 1999) på 670 mill. kr. I St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan ble rammen til Oppland økt til 760 mill. kr. (prisnivå 2000). Oppland vegkontor har nylig sendt på høring et forslag til handlingsprogram 2002-2011 for fylkesfordelt ramme i Oppland. Forslaget er basert på Stortingets behandling av NTP 2002-2011, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001). Fylkestinget prioriterte utbygging av riksveg 4 allerede før investeringsrammen ble økt. Forslaget i denne proposisjonen vil innebære en betydelig prioritering av rv 4 framfor andre prosjekter i fylket.

Samferdselsdepartementet legger betydelig vekt på den lokale viljen til å forsere utbyggingen av riksveg 4 med bompenger. Fylkestinget i Oppland og de berørte kommuner har gitt tilslutning til utbyggingen. Samferdselsdepartementet forutsetter at fylkeskommunen prioriterer utbyggingen av rv 4 ved behandlingen av handlingsprogrammet i juni 2001.

Samferdselsdepartementet forutsetter at de krav og ønsker som er kommet fram under den lokale behandlingen om prioritering av andre prosjekter og tiltak på riksvegnettet i Oppland, blir vurdert ved behandlingen av handlingsprogrammet for fylkesfordelt ramme for perioden 2002-2011. Når det gjelder utbygging av riksveg 33 over Tonsåsen (pkt. 3 b i fylkestingets vedtak), viser departementet til Stortingets bevilgning på 25 mill. kr. i budsjettet for 2001. Når det gjelder Lunner kommunes ønske om at Stortinget prioriterer en opprustning av Gjøvikbanen, forstår Samferdselsdepartementet det slik at dette ikke har direkte sammenheng med bompengesaken. Når det gjelder spørsmålet om miljøtunnel ved kryssing mellom ny rv 4 og fv 89, viser Samferdselsdepartementet til at spørsmålet ble vurdert under reguleringsplanbehandlingen og at Vestre Toten kommune senere vedtok reguleringsplanen uten slik miljøtunnel. Samferdselsdepartementet forutsetter at gjeldende reguleringsplan følges og at kommunen ikke tar miljøtunnel inn som endring av reguleringsplanen på et senere tidspunkt.

Samferdselsdepartementet legger videre vekt på at utbyggingen vil gi bedre tilgjengelighet til hovedstadsområdet og hovedflyplassen på Gardermoen for en betydelig andel av næringsliv og innbyggere i Oppland. Vegens betydning vil øke når ny riksveg 35 mellom Lunner og Gardermoen står ferdig høsten 2003. Vegen har nå betydelige trafikksikkerhets-, miljø- og avviklingsproblemer. Trafikken er stor nok til at utbyggingen kan gjennomføres innenfor de rammer for statlige bevilgninger som er lagt til grunn for Oppland i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011. Utbyggingen er samfunnsøkonomisk lønnsom.

Fase 1 er forutsatt utbygd med fire års bygge- og innkrevingstid. Samferdselsdepartementet har ved anbefaling av parallellinnkreving lagt vekt på den korte innkrevingstiden og at dette gir betydelig reduserte innkrevingskostnader. Forutsetningene for prosjektet viser at det ikke skal være nødvendig med låneopptak. Dersom forutsetningene for fase 1 skulle svikte, kan det bli nødvendig at bompengeselskapet tar opp et kortsiktig lån for å sikre rasjonell anleggsdrift. Samferdselsdepartementet finner det hensiktsmessig at selskapet ved behandlingen av denne proposisjonen gis anledning til å oppta og administrere eventuelle kortsiktige likviditetslån. Dersom nedbetalingen av prosjektene i fase 1 skjer raskere enn forutsatt, legger Samferdselsdepartementet til grunn at bomstasjonen fjernes når prosjektene i fase 1 er finansiert og at det ikke overføres midler til fase 2. Dette vil innebære en raskere gjennomføring, dersom dette er rasjonelt. Gjennomføringen av fase 1 vil starte med bygging av forbikjøringsfeltet nord for Lygna.

Bompenger skal som hovedprinsipp dekke minst 50 pst. av investeringskostnadene ved et prosjekt. Samferdselsdepartementet legger i dette prosjektet til grunn en statlig andel på maksimalt 47 pst. Bompengeandelen for prosjektet ligger derfor innenfor retningslinjene.

For fase 1 foreligger det godkjent reguleringsplan og kostnadsoverslag der usikkerheten ligger innenfor +/- 10 pst. for prosjektet Reinsvoll - Hunndalen. For det øvrige prosjektet i fase 1, forbikjøringsfelt nord for Lygna, er det ikke utarbeidet tilstrekkelig plangrunnlag og kostnadsoverslag. Det foreligger således ikke godkjent reguleringsplan for hele utbyggingen i fase 1. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med endelig kostnadsoverslag for fase 1. Endelige bevilgninger vil være avhengig av de årlige budsjettmessige disponeringer, og vil skje i forbindelse med behandlingen av de årlige budsjettproposisjoner. Det vil i den forbindelse bli stilt krav til plangrunnlag og kostnadsoverslag. Det skal normalt foreligge godkjent reguleringsplan med usikkerhet innenfor +/- 10 pst., før et prosjekt tas opp til bevilgning. Det vil bli lagt stor vekt på rasjonell drift av prosjektene.

En eventuell kostnadsoverskridelse i anleggsperioden vil bli dekket i henhold til de overordnede retningslinjene for bompengeprosjekter. Det vil her bli tatt utgangspunkt i de kostnadsoverslag og den usikkerhet som gjelder, når prosjekt blir tatt opp til bevilgning. Etter gjeldende retningslinjer skal kostnadsoverskridelse på inntil 10 pst. dekkes av staten og bompengeselskapet i fellesskap, med en fordeling i samsvar med deres andel av kostnadene. Kostnadsoverskridelser utover 10 pst. skal dekkes av staten.

I den lokale behandlingen har det vært lagt opp til bruk av fylkesmannens skjønnsmidler til kompensasjon for uheldige virkninger av bomplasseringen. Departementet forutsetter at slik bruk av fylkesmannens skjønnsmidler vurderes av fylkesmannen og eventuelt godkjennes av Kommunal- og regionaldepartementet. Samferdselsdepartementet vil imidlertid påpeke at det gjennom Stortingets behandling av Nasjonal transportplan er gitt tilslutning til at det ikke skal gis kompensasjon for bomstasjonsplassering ved statlige midler/bompenger.

Det er en viss avstand mellom bomplassering og utbygging knyttet til rv 4. Selv om bomplasseringen ikke helt ut er i tråd med prinsippet om at de som bruker vegen skal betale, finner departementet likevel å kunne tilrå bomplasseringen på rv 4. Departementet har lagt vekt på den lokale enigheten om plasseringen. Den samlede bompengebelastningen i området synes heller ikke å bli uakseptabel, selv om bompengeordningen knyttet til ny rv 35 Lunner - Gardermoen også ligger i dette området. Sentralt i denne vurderingen har vært den sterke lokale tilslutningen i saken.

Samferdselsdepartementet tilrår at det gis tillatelse til å starte innkreving av bompenger for å finansiere utbyggingen av fase 1. Vilkårene framgår av denne proposisjonen. Departementet legger vekt på at det er stor lokal vilje til trafikantbetaling og at det er tilnærmet full tilslutning til utbyggingen.

Samferdselsdepartementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med et endelig forslag om innkreving av bompenger for å finansiere utbyggingen av fase 2 som egen sak. Videre vil departementet komme tilbake til fase 2 i forbindelse med Nasjonal transportplan 2006-2015.