St.prp. nr. 76 (2005-2006)

Om samtykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av 20. oktober 2005 om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk

Til innholdsfortegnelse

6 Vurdering

Endrede samfunnsforhold og globaliseringen gjør at kulturens funksjon og betydning endrer seg både nasjonalt og internasjonalt. Utviklingen innebærer at ulike typer kulturer og kulturuttrykk i større grad enn tidligere direkte påvirker og påvirkes av hverandre. En rekke av de mest dramatiske og fokuserte begivenheter de senere år har vist betydningen av og behovet for økt forståelse og kjennskap til det kulturelle mangfold i et globalisert samfunn.

Konvensjonen bygger på den grunnleggende oppfatningen at et kulturelt mangfold som får utfolde seg i et klima med demokrati, toleranse, sosial rettferdighet og gjensidig respekt mellom folk og kulturer, er en absolutt nødvendighet for fred og sikkerhet på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Det er viktig at tiltak som stimulerer de aktive kulturuttrykk også er basert på denne sammenhengen. På den måten kan kulturpolitikken bidra til at fremtidens mangfoldige kulturuttrykk både nasjonalt og internasjonalt springer ut av et konstruktivt og fredelig samspill mellom de ulike kulturelle uttrykk vi har i dag.

I ønsket om en gjensidig og balansert utvikling av kulturen ligger også frykt for at globalisering og teknologiutvikling skal åpne for en mer hegemonisk posisjon for de mest kommersialiserte kulturuttrykk. I 2003 var 85 % av alle kinobilletter som ble solgt til filmer laget i Hollywood. I EU hadde europeisk produsert film i 2003 en nedgang til 25,7 % fra 27,8 % i 2001. Amerikansk film hadde i samme periode en markedsandel i EU på 70,2 % i 2001 og 72, 1 % i 2003. For å bidra til nedbygging av kulturelle fordommer og økt forståelse mellom ulike kulturer er det viktig at kulturpolitikken aktivt legger opp til at de kulturelle uttrykk og det kulturelle konsum inngår konstruktiv i samfunnsutviklingen. Dette krever bedre ivaretakelsen av de tradisjonelle kulturuttrykk kombinert med økt åpenhet for et mer variert og inkluderende kulturelt samfunn.

En viktig side ved konvensjonen er det rammeverket som legges for internasjonalt samarbeid for å verne sårbare kulturuttrykk i utviklingsland. Dessuten legges det stor vekt på samarbeidstiltak for å styrke utviklingslands egen kompetanse og kapasitet til å etablere relevante kulturpolitiske tiltak. Slik sett kan konvensjonen bidra til styrke kulturdimensjonens grunnleggende rolle i utforming av politikk som baseres på prinsippet om bærekraftig utvikling

Til forsiden