2 Nærmere om direktivet

Direktivet følger opp Kommisjonens handlingsplan fra mai 2003, KOM (2003) 84 om modernisering av selskapsretten, og inneholder regler som er ment å legge forholdene best mulig til rette for at aksjeeierne kan møte på generalforsamlingen og avgi sin stemme, enten i egen person eller gjennom en representant, eller ved å følge møtet fra et annet sted gjennom bruk av elektroniske midler. Videre gis regler som sikrer at aksjeeierne gis mulighet til å utøve reell innflytelse på generalforsamlingen.

Direktivet oppstiller følgende rettigheter for aksjeeierne i forbindelse med avholdelsen av selskapets generalforsamling:

• regler om frister for innkallingen og rett til nærmere bestemt informasjon før generalforsamlingen (artikkel 5)

• rett til å sette saker på dagsordenen på generalforsamlingen samt å fremsette forslag til vedtak (artikkel 6)

• rett til å stille spørsmål på generalforsamlingen samt rett til å få svar fra selskapet (artikkel 9)

• rett til å utnevne en fullmektig for seg til å delta og stemme på møtet (artikkel 10), herunder rett til å utpeke vedkommende gjennom bruk av elektroniske media

Videre begrenses medlemsstatenes adgang til å oppstille bestemte vilkår for utøvelse av stemmeretten utover det som er nødvendig for å kunne fastslå identiteten til aksjeeieren (artikkel 7).

Direktivet pålegger videre medlemsstatene å tillate at selskapene gir aksjeeierne anledning til å delta og stemme på generalforsamlingen gjennom elektroniske media (artikkel 8) eller pr. korrespondanse (artikkel 12).

Artikkel 13 gjelder i tilfelle der nasjonal rett tillater at en person som sitter med aksjene på vegne av en annen, anses som aksjeeier i selskapet, og regulerer da vedkommendes rett til å avgi stemme på generalforsamlingen. Dette er ikke relevant i norsk rett.

Etter artikkel 14 skal selskapene for hvert punkt det har vært stemt over på generalforsamlingen, opplyse og publisere informasjon om resultatet av stemmegivningen.