St.prp. nr. 8 (1996-97)

Om endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 under Landbruksdepartementet

Til innholdsfortegnelse

0

Landbruksdepartementet legger i denne proposisjonen fram forslag om endring av bevilgninger under enkelte kapitler og poster i statsbudsjettet for 1996.

Kap 1100 post 01 Landbruksdepartementet

Som følge av Statsbyggs justerte arealberegning for regjeringens nye byggetrinn R5, vil Landbruksdepartementets samlede husleie bli kr 11 316 631 på årsbasis. Dette innebærer at det vil være behov for en tilleggsbevilgning på 4,2 mill kr i 1996. Departementet foreslår på denne bakgrunn at kap 1100 post 11 økes med 4,2 mill kr. Statsbyggs inntekter vil øke tilsvarende.

Endringer i EØS-avtalen på det veterinære området

Det pågår forhandlinger med EU om videreutvikling av EØS-avtalen om veterinære spørsmål knyttet til handel med levende dyr og animalske produkter (inkl. fisk). For at det skal være mulig å ha det nye kontrollregimet på plass samtidig som avtalen begynner å gjelde, har det vært nødvendig å starte opp de administrative forberedelsene i 1996. Dette arbeidet omfatter implementering av bestemmelser (tilsyn og merking) og etablering av nasjonale kontrollprogrammer, samt administrative oppgaver i departementet knyttet til regelverksutvikling og komitédeltakelse. Det er samlet behov for å øke driftsbudsjettene (post 01) for 1996 med 3,5 mill kr, fordelt på følgende kapitler:

kap 1100Landbruksdepartementetkr 2 165 000
kap 1107Statens dyrehelsetilsynkr 550 000
kap 1111Statens veterinære laboratorierkr 275 000
kap 1114Statens næringsmiddeltilsynkr 510 000

Departementet vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene for 1997 etter at avtalen er ferdigforhandlet og behandlet i EØS-komitéen

Tiltak mot scrapie

Med grunnlag i St prp nr 72 (1995-96) er det iverksatt tiltak for å få bukt med sauesjukdommen scrapie.

Det er gitt pålegg om avliving og destruksjon av sauebesetninger med påvist scrapie. Det er også gitt pålegg om avliving og destruksjon av sauebesetninger hvor det er overveiende sannsynlig at besetningen er smittet og hvor sjukdommen forventes å manifestere seg klinisk i nær fremtid dersom tiltak ikke blir iverksatt.

Pålagt avliving og destruksjon dekkes over kap 1107 post 73 Tilskudd til tiltak mot dyresjukdommer. Det vil i 1996 bli utbetalt erstatning for nedslakting av 30-35 besetninger. I tillegg er det knyttet utgifter til gjennomføring av nødvendige saneringstiltak etter nedslakting. Landbruksdepartementet anslår samlede utgifter pr besetning til 1 mill kr. Departementet foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen på kap 1107 post 73 økes med 30 mill kr til 33,5 mill kr.

På bakgrunn av St prp nr 72 (1995-96) ble det videre etablert en toårig ordning over jordbruksavtalen som gir kompensasjon for innkjøp av nye livdyr etter frivillig nedslakting av besetninger som er pålagt offentlige restriksjoner. Utgiftene knyttet til denne ordningen blir noe høyere i 1996 enn tidligere lagt til grunn. Dette skyldes i hovedsak at flere besetninger er slaktet ned i år enn tidligere forutsatt samtidig som det har vært nødvendig å øke tilskuddet pr innkjøpt livdyr noe.

Departementet foreslår på denne bakgrunn og i samråd med Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag at 8 mill kr av udisponerte midler i Fondet til anlegg av lager og tørker for norsk korn overføres til Tiltaksfondet for småfe og fjørfe til dekning av utgifter i 1996 i forbindelse med frivillige tiltak mot scrapie, jf forslag til romertallsvedtak.

Kap 1124 Norges landbrukshøgskole (NLH)

Salg av Sagabygget mv.

Landbruksdepartementet har gitt NLH samtykke til salg av Sagabygget til Sagabygget AS til pris av 5,75 mill kr. Departementet foreslår at inntektene fra salget posteres på kap 4124 post 40.

Departementet foreslår videre at salgsinntekten delvis skal kunne benyttes til øremerkede formål ved NLH.

Vedlikeholdsbehovet ved høgskolen er fortsatt såvidt stort at det er vanskelig å dekke det fullt ut innenfor ordinært budsjett.

I St prp nr 51 (1994-95) ble det redegjort for en kostnadsoverskridelse på 3,9 mill kr ved ombygging ved Sem til kurssenter. Det ble videre orientert om at det var knyttet stor usikkerhet til de endelige kostnadene ved ombyggingen.

Det endelige byggeregnskapet for kurssenteret viser et merforbruk på 1,687 mill kr. Årsaken til overskridelsen skyldes i hovedsak offentlige pålegg som er kommet i byggeperioden kombinert med forhold ved bygget som ble avdekket under restaureringsarbeidet, samt at høgskolen ble påført kostnader i forbindelse med byggeentrepenørens konkurs.

Det er søkt om refusjon av merverdiavgift knyttet til byggekostnadene for den delen av virksomheten ved Sem som omfattes av avgiftsberegningen (ca 35% av virksomheten). Dersom søknaden blir innvilget antas refusjonsbeløpet å bli på ca 1 mill kr. Beløpet bør inngå i byggeregnskapet slik at netto merforbruk i såfall blir om lag 0,7 mill kr.

Departementet foreslår på denne bakgrunn og med grunnlag i inntektene fra salg av Sagabygget at bevilgningen under kap 1124 post 46 økes med 5 mill kr.

Kap 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen mm

Post 76 Markedsordninger

Landbruksdepartementet har foretatt en gjennomgang av budsjettpostene under jordbruksavtalen som er volumavhengige overslagsbevilgninger. På denne bakgrunn anslår Landbruksdepartementet at bevilgningsbehovet på post 76 Markedsordninger kan reduseres med 88,535 mill kr til 941,682 mill kr. Det reduserte bevilgningsbehovet fordeler seg med 79,535 mill kr på markedsordningen for korn og 9 mill kr på markedsordningen for poteter.

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til prognoser for bevilgningen. For korn er det f.eks. i tillegg til normal usikkerhet knyttet til selve avlingsanslaget også usikkert hvor stor del av kornavlingen som blir lagret over til neste år.

Markedsordningen for korn

I St prp nr 1 (1995-96) ble normalårsavlinger for norskprodusert korn og oljefrø, gjeldende prisnedskrivningsbeløp for norsk korn og oljefrø og daværende priser lagt til grunn ved budsjettering av markedsordningen for korn. I forbindelse med jordbruksoppgjøret 1996 ble bevilgningen redusert med 45,783 mill kr til 966,317 mill kr som følge av at prisnedskrivningtilskuddet for norsk korn og oljefrø ble redusert med gjennomsnittlig 10 øre pr kg samt at fraktordningene ble justert.

Betydelig økte verdensmarkedspriser på korn, reduserte avtalepriser for norsk korn og administrative nedsatte tollsatser har gitt et redusert behov for utbetaling av matkorntilskudd til mølleindustrien. For 1996 venter departementet derfor et redusert bevilgningsbehov knyttet til matkorntilskudd på omlag 98 mill kr.

Prognosen for årets norske kornavling tilsier en avling i overkant av et normalår. Dette blir til en viss grad oppveiet av et relativt lavt kvantum avregnet norsk korn i første halvår (norsk korn lagret over fra fjorårets avling), slik at det ikke er grunnlag for vesentlige justeringer av bevilgningen til prisnedskrivning.

Bevilgningsbehovet under markedsordningen for korn øker med vel 15 mill kr som følge av at særskilt prisutjevningsbeløp for salg av bokført matkorn på lager i Statkorn-gruppen foreslås budsjettert utenfor driftsregnskapet til Statens Kornforretning, jf kap 5472 post 80 nedenfor.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen til markedsordningen for korn redusert til 886,782 mill kr.

Markedsordningen for poteter

Landbruksdepartementet anslår på bakgrunn av oppdaterte prognoser for kvantum og kvalitet på poteter som omsettes via markedsordningen, at bevilgningen for 1996 kan reduseres med 9 mill kr til 54,9 mill kr.

Kap. 1162/4162 Drevsjø Trelast AS

Drevsjø Trelast AS er nå det eneste statlig eide aksjeselskap som produserer trelast. Når det gjelder forhistorien vises til St prp nr 1 (1996-97), St prp nr 1 Tillegg nr 1 (1990-91), St prp nr 1 Tillegg nr 13 (1991-92) og St prp nr 28 (1992-93), jf Innst S nr 70 (1992-93).

Den økonomiske situasjonen for selskapet er kritisk. Aksjekapitalen i selskapet er 14 mill kr. Underskuddet for de to første tertialer i 1996 sammen med akkumulert underskudd fra tidligere år viser at 2/3 av aksjekapitalen nå er tapt. Likviditeten i selskapet er anstrengt. I desember vil driftskreditten i bank være fullt utnyttet samtidig som bedriften vil ha behov for betydelige betalingsutsettelser fra tømmerleverandører. For fortsatt drift er det nødvendig å styrke selskapets egenkapital og likviditet.

Selskapet har et årlig tømmerforbruk på ca 40 000 m3, alt furu. Om lag 60% kjøpes i Sverige. Tømmerforsyningen derfra sammen med leveransene fra det norske nærområdet vurderes som betryggende.

Det arbeider 25 personer i selskapet. Arbeidsstokken er stabil og godt skolert. Aldersfordelingen er god. Selskapet er den største industriarbeidsplassen i Engerdal kommune og svært viktig for sysselsettingen i kommunen og for lokalsamfunnet på Drevsjø.

Brukets tekniske tilstand er i hovedsak god, men størrelse og beliggenhet medfører at det vanskelig kan være konkurransedyktig på det tradisjonelle trelastmarkedet. I sin forretningsstrategi for fortsatt drift har derfor selskapet lagt opp til øket grad av videreforedling til produkter rettet mot møbel og trevareprodusenter, hytte og laftehusprodusenter samt byggevarekjeder. Det er ønskelig å tilføre bedriften høyere kompetanse gjennom samarbeid med annen trebearbeidende industri og/eller at andre industribedrifter går inn på eiersiden. Selskapet arbeider med dette.

På denne bakgrunn foreslår Landbruksdepartementet at aksjekapitalen nedskrives med akkumulert underskudd pr 1.1.96 på 5,76 mill kr, at det statlige driftskredittlånet på 5,46 mill kr omgjøres til aksjekapital, og at det skytes inn 2,3 mill kr i ny statlig aksjekapital slik at bokført aksjekapital pr 31.12.96 er på 16 mill kr.

Kap 4161 post 91(ny) og kap 5609 post 80 Statskog SF

Det er foreløpig ikke budsjettert med avdrag på Statskog SF sitt langsiktige lån. Statskog SF har i samsvar med låneavtalen innbetalt ordinært avdrag på 5,833 mill kr og i tillegg et ekstraordinært avdrag på 40 mill kr. Departementet foreslår på bakgrunn av dette at kap 4161 post 91 bevilges med 45,833 mill kr.

Som følge av nedbetalingen av det langsiktige lånet, vil renteinnbetalingen i 1996 reduseres med 1,5 mill kr. Departementet foreslår derfor at kap 5609 post 80 reduseres med 1,5 mill kr.

Kap 5472 post 80 Særskilt prisutjevningsbeløp

I St prp nr 61 (1994-95) ble det, som en overgangsordning, forutsatt inntektsført et særskilt prisutjevningsbeløp for salg av bokført matkorn på lager i Statkorn-gruppen.

Det ble i 1995 innbetalt vel 116 mill kr i særskilt prisutjevningsbeløp fra Statkorn-gruppen på kap 5472 post 80. For 1996 var det forventet innbetalt et langt lavere beløp, 15,25 mill kr. Det ble i St prp nr 1 (1995-96) forutsatt at beløpet skulle føres til inntekt i Statens Kornforretnings driftsregnskap, kap 2472 post 24.

Som følge av et høyere kvantum enn tidligere lagt til grunn samt avvik i periodiseringen av prisutjevningsbeløpet, utgjør avgiften for 1996 48,311 mill kr. På bakgrunn av at beløpet blir vesentlig høyere enn tidligere lagt til grunn, foreslår departementet at beløpet inntektsføres særskilt under kap 5472 post 80. Inntektsbortfallet i Statens Kornforretnings driftsregnskap foreslås kompensert ved at bevilgningen under markedsordningen for korn øker tilsvarende, jf kap 1150 post 76 ovenfor.

Kap 5571 post 70 Totalisatoravgift

Det er for 1996 budsjettert med inntekter på 53,5 mill kr under posten. Prognosene for 1996 tilsier en totalisatoromsetning på 1,86 mrd kr. Med avgift på 3,5 % av omsetningen gir dette en avgiftsinntekt på 65 mill kr. Departementet foreslår på bakgrunn av dette at kap 5571 post 70 økes med 11,5 mill kr.

Til dokumentets forside