5 Økonomiske og administrative konsekvenser
EØS-komiteens beslutning vil innebære en forpliktelse for EFTA/EØS-landene til å ta del i finansieringen av programmet. Budsjettrammen for de 7 årene programmet varer, er fastsatt til 520 millioner euro. Det vil, med en norsk andel på 1,7 % av totalrammen og en eurokurs på 8,2 tilsvare et bidrag på om lag 72,5 millioner kroner for hele programperioden. Fordelt over sju år vil utgiftene i gjennomsnitt utgjøre 10,3 millioner kroner årlig.
Dersom nye medlemsland kommer til i løpet av perioden, vil det bli vurdert om dette skal få konsekvenser for den fastsatte budsjettrammen. En slik beslutning forutsetter enighet mellom Rådet og Europaparlamentet. Den norske andelen av bidraget til programbudsjettet dekkes over Barne- og familiedepartementets budsjett kap 0857, post 79.
Deltakelsen i handlingsprogrammet «UNG i Europa» forutsetter også at det bevilges tilskudd til administrasjon av programmet. Disse kostnadene, som omfatter 2 nasjonale eksperter som stilles til rådighet for Europakommisjonen, utgjør om lag 1,9 millioner kroner årlig, og dekkes av Barne- og familiedepartementets budsjett kap 0800, post 21 og kap 0857, post 79. Utgiftene til deltakelse i programmet kan dekkes innenfor rammen for bevilgningen til dette formålet slik den er fastsatt i statsbudsjettet for inneværende år.
I likhet med de tidligere programmene «Youth for Europe» og «Europeisk volontørtjeneste for ungdom» vil en betydelig del av programbudsjettet bli desentralisert til nasjonal beslutning. Dette innebærer bl.a. at ungdom og ungdomsgrupper i Norge er sikret økonomiske tilskudd til deltakelse i programmets ulike tiltak. Beslutningen om etablering av handlingsprogrammet «UNG i Europa» forutsetter at det etableres nasjonale strukturer i deltakerlandene for å sikre en effektiv og brukervennlig gjennomføring av programmet. I Norge vil denne funksjonen bli lagt til Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK).
Deltakelsen i handlingsprogrammet «UNG i Europa» krever ikke endringer i lover eller forskrifter.