St.prp. nr. 80 (1999-2000)

Om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av EUs handlingsprogram «UNG i Europa» (2000-2006), i EØS-avtalen

Til innholdsfortegnelse

2 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1031/2000/EF av 13. april 2000 om fastsettelse av Fellesskapets handlingsprogram «UNG i Europa»

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 149,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1

,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 2,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen 3

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 4

, på grunnlag av Forlikskomiteens felles forslag av 9. mars 2000, og

ut fra følgende betraktninger:

  1. I traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap er det fastsatt at Fellesskapet bl.a. skal bidra til at det utvikles utdanning og opplæring på et kvalitativt høyt nivå. Dette understrekes i Amsterdamtrakaten som ble undertegnet 2. oktober 1997, og som fastslår at Fellesskapet også skal fremme utviklingen av et høyest mulig kunnskapsnivå blant befolkningen gjennom en bred tilgang til utdanning og en kontinuerlig oppdatering av kunnskap.

  2. Ved beslutning nr. 818/95/EF av 14. mars 1995 om vedtaking av tredje fase av «Youth for Europe»-programmet 5

    fastla Europaparlamentet og Rådet et handlingsprogram for samarbeid på ungdomsområdet. Samarbeid og fellesskapstiltak på dette området bør videreføres og styrkes på grunnlag av erfaringer fra dette programmet.

  3. På sitt ekstraordinære møte om sysselsetting i Luxembourg 20. og 21. november 1997 vedtok Det europeiske Råd en samordnet sysselsettingsstrategi der livslang utdanning og opplæring spiller en grunnleggende rolle i gjennomføringen av retningslinjene fastsatt i rådsresolusjon av 15. desember 1997 6

    om medlemsstatenes sysselsettingspolitikk med henblikk på å styrke mulighetene til sysselsetting, tilpasningsevnen og entreprenørskapet samt fremme like muligheter.

  4. Kommisjonen har i meldingen «For et kunnskapenes Europa» fastsatt retningslinjene for oppbyggingen av et europeisk utdanningsområde som er åpent og dynamisk, og som gjør det mulig å nå målet om livslang utdanning og opplæring.

  5. Kommisjonen fastslår i sin hvitbok «Undervisning og læring - på vei mot læringssamfunnet» at det kommende læringssamfunnet nødvendigvis vil oppmuntre til tilegnelse av nye kunnskaper og at alle former for motivering til å lære derfor bør fremmes. I grønnboken «Utdanning, yrkesrettet opplæring, forskning - hindringer for tverrnasjonal mobilitet» framhever Kommisjonen mobilitetens fordeler for borgerne og konkurranseevnen i Den europeiske union.

  6. Det er nødvendig å fremme borgernes aktive deltaking, styrke forbindelsene mellom de tiltak som er iverksatt under dette program samt trappe opp kampen for overholdelse av menneskerettighetene og mot alle former for utstøting, herunder rasisme og fremmedhat. Det bør legges særlig vekt på å fremme likhet samt utvikle like muligheter for kvinner og menn.

  7. Tiltakene i dette programmet bør nå ut til ungdom generelt og ikke bare til de berørte og/eller de som tilhører ungdomsorganisasjoner. Kommisjonen og medlemsstatene bør derfor sørge for at opplysninger om disse tiltakene blir spredd i et passende omfang.

  8. Ved denne beslutning opprettes en fellesskapsramme med sikte på å bidra til utviklingen av tverrnasjonale tiltak innen volontørtjeneste. Medlemsstatene bør vedta hensiktsmessige og samordnede tiltak for å fjerne juridiske og administrative hindringer for ytterligere å forbedre ungdoms adgang til programmet og øke forståelsen for volontørtjenesten for ungdoms særlige situasjon.

  9. Utveksling av ungdom bidrar særlig til å oppnå gjensidig tillit, styrking av demokratiet, toleranse, vilje til samarbeid og solidaritet mellom ungdom, og er derfor av avgjørende betydning for samhørigheten i og den videre utviklingen av Unionen.

  10. Ungdoms deltaking i tiltak innen volontørtjeneste utgjør en form for utdanning utenfor det formelle utdanningssystem, hvis kvalitet i stor grad er avhengig av hensiktsmessig forberedelse, også på det språklige og kulturelle område, og som bidrar til de unges framtidige utvikling og utvider deres horisont, fremmer utviklingen av deres sosiale ferdigheter, deres evne til å delta aktivt i samfunnslivet og en balansert integrering i samfunnet på det økonomiske, sosiale og kulturelle område samt gjør det mulig å fremme bevisstheten om å være borger i Europa.

  11. I europaparlamentets resolusjon av 14. mai 1998 om informasjons- og kommunikasjonspolitikken i Den europeiske union 7

    fastslås det med hensyn til støtte- og handlingsprogrammer, at utvelgelsen av prosjekter bør være åpnere og at valget bør begrunnes bedre overfor de som legger fram prosjektet.

  12. Kommisjonen og medlemsstatene bør bestrebe seg på å sikre at tiltak innen europeisk volontørtjeneste og tilsvarende nasjonal virksomhet av ulike slag utfyller hverandre.

  13. Ved Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 253/2000/EF om utdanning og rådsbeslutning nr. 382/1999/EF av 26. april 1999 om opplæring er det opprettet fellesskapshandlingsprogrammer på henholdsvis området utdanning og opplæring som sammen med programmet UNG i Europa bidrar til å fremme et kunnskapenes Europa.

  14. Samarbeidspolitikken på ungdomsområdet bidrar til å fremme uformell utdanning og dermed livslang læring, og er en politikk som bør videreutvikles.

  15. For ungdom er integrering på arbeidsmarkedet en vesentlig del av integreringen i samfunnet og dette innebærer godkjenning og nyttiggjøring av de ferdigheter og kvalifikasjoner de har tilegnet seg i forbindelse med utdanningserfaringer de har gjort utenfor det formelle utdanningssystem.

  16. For å øke tilleggsverdien av fellesskapstiltakene bør Kommisjonen i samarbeid med medlemsstatene på alle nivåer sikre sammenheng og komplementaritet mellom de tiltak som gjennomføres innen rammen av denne beslutning, og andre relevante fellesskapsinstrumenter og -tiltak samt relevant fellesskapspolitikk.

  17. Det er viktig at komiteen for programmet UNG i Europa rådfører seg med de komiteer som har ansvaret for gjennomføringen av Fellesskapets programmer for yrkesrettet opplæring og utdanning (LEONARDO DA VINCI og SOKRATES) på grunnlag av fastsatte regler. Det er viktig at komiteen for programmet UNG i Europa regelmessig informeres om fellesskapsinitiativer på området utdanning, yrkesrettet opplæring og ungdom.

  18. Det europeiske råd understreket på sine møter i Essen (9. og 10. desember 1994) og Cannes (26. og 27. juni 1995) behovet for å iverksette nye tiltak for å fremme den sosiale og yrkesmessige integrering av ungdom i Europa. Det europeiske råd uttrykte på sitt møte i Amsterdam (15.-17. juni 1997) sin støtte til ideell virksomhet. Europaparlamentet og Rådet vedtok beslutning nr. 1686/98/EF av 20. juli 1998 om fastsettelse av Fellesskapets handlingsprogram «Europeisk volontørtjeneste for ungdom».

  19. Tiltak innen europeisk volontørtjeneste erstatter ikke militærtjeneste, alternativ tjeneste for bl.a. militærnektere eller den obligatoriske siviltjeneste som finnes i flere medlemsstater, og bør ikke begrense eller erstatte mulig eller eksisterende lønnet arbeid.

  20. Innvilgelse av oppholdstillatelse og eventuelle visa faller inn under ansvarsområdet til medlemsstatenes myndigheter, og begrepet lovlig bosted defineres etter nasjonal lovgivning.

  21. Europaparlamentet vedtok 2. juli 1998 en resolusjon om å fremme frivillige organisasjoner og stiftelsers rolle i Europa 8

    . Den frivillige sektoren bør også spille en viktig rolle med hensyn til å gi all ungdom, særlig de som har størst vanskeligheter, mulighet til å delta i disse programmene.

  22. Kommisjonen og medlemsstatene må sørge for å fremme samarbeid med ikke-statlige organisasjoner som driver virksomhet på ungdomsområdet, det sosiale området, miljø- og kulturområdet samt innen bekjempelse av ulike former for utstøtelse.

  23. I avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) er det fastsatt et utvidet samarbeid på området utdanning, opplæring og ungdomsspørsmål mellom på den ene side Det europeiske fellesskap og dets medlemsstater, og på den annen side de stater i Det europeiske frihandelsområde (EFTA) som deltar i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. EØS-avtalen fastsetter framgangsmåter for hvordan de EFTA-stater som deltar i EØS, kan delta i fellesskapsprogrammer på området utdanning, opplæring og ungdomsspørsmål.

  24. Programmet bør åpnes for deltaking for de assosierte stater i Sentral- og Øst-Europa (ASSØE) i samsvar med de vilkår som er fastsatt i europaavtalene, i deres tilleggsprotokoller og i de respektive assosieringsråds beslutninger, for Kypros på de samme vilkår som gjelder for EFTA/EØS-statene, på grunnlag av tilleggsbevilgninger etter framgangsmåter som skal avtales med denne stat, samt for Malta og Tyrkia, på grunnlag av tilleggsbevilgninger i samsvar med traktatens bestemmelser.

  25. Kommisjonen og medlemsstatene bør i samarbeid sikre jevnlig overvåking og evaluering av programmet med henblikk på justeringer, særlig av prioriteringene for gjennomføring av tiltakene.

  26. Ettersom målene for det foreslåtte tiltak med henblikk på utvikling og styrking av en samarbeidspolitikk på ungdomsområdet, herunder europeisk volontørtjeneste og utveksling av ungdom innenfor Fellesskapet og med medlemsstatene, ikke i tilstrekkelig grad kan nås av medlemsstatene fordi ungdomsspørsmål er så komplekse og forskjelligartede, kan de i samsvar med nærhetsprinsippet og prinsippet om forholdsmessighet, som omhandlet i traktatens artikkel 5, på grunn av fellesskapstiltakenes tverrnasjonale karakter, nås best på fellesskapsplan. Denne beslutning går ikke lenger enn det som er nødvendig for dette formål.

  27. I denne beslutning fastsettes det for programmets hele varighet en finansiell ramme som utgjør det primære referansegrunnlaget for budsjettmyndigheten innenfor rammen av den årlige budsjettbehandling som er omhandlet i punkt 33 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 6. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin og forbedring av budsjettbehandlingen 9

    .

  28. De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne beslutning bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av de nærmere vilkår for utøvelsen av Kommisjonens gjennomføringsfullmakt 10

    -

TRUFFET DENNE BESLUTNING:

Artikkel 1

Iverksetting av programmet

  1. Denne beslutning fastsetter Fellesskapets handlingsprogram «UNG i Europa», heretter kalt «programmet», som omfatter samarbeidspolitikk på ungdomsområdet, herunder europeisk volontørtjeneste og utveksling av ungdom både innenfor Fellesskapet og med tredjestater.

  2. Dette programmet skal gjennomføres i tidsrommet 1. januar 2000 til 31. desember 2006.

  3. Programmmet skal bidra til å fremme et kunnskapenes Europa ved utvikling av et europeisk samarbeidsområde innenfor ungdomspolitikk, basert på utdanning og opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet. Det skal støtte livslang læring og oppbygging av kunnskaper, ferdigheter og kvalifikasjoner som er egnet til å skape aktive borgere og muligheter for sysselsetting.

  4. Programmet skal støtte og utfylle de tiltak som treffes av og i medlemsstatene samtidig som deres kulturelle og språklige mangfold skal respekteres fullt ut.

Artikkel 2

Programmets mål

  1. For å gi ungdom mulighet til å tilegne seg kunnskap, ferdigheter og kvalifikasjoner som kan utgjøre grunnlaget for deres framtidige utvikling, og til å utøve et ansvarlig borgerskap som vil lette den aktive integreringen deres i samfunnet, uten å glemme viktigheten av å fremme like muligheter, er dette programmets mål

    1. å fremme ungdoms aktive bidrag til oppbyggingen av Europa gjennom deltaking i tverrnasjonal utveksling innenfor Fellesskapet eller med tredjestater for å utvikle forståelse for det kulturelle mangfoldet og de grunnleggende felles verdiene i Europa, og på denne måten fremme overholdelse av menneskerettighetene og bekjempe rasisme, antisemittisme og fremmedhat,

    2. å styrke ungdoms solidaritetsfølelse ved å øke deltakingen deres i tverrnasjonale tiltak til samfunnets beste, innenfor Fellesskapet eller i tredjestater, særlig dem Fellesskapet har inngått samarbeidsavtaler med,

    3. å fremme initiativ, entreprenørskap og kreativitet blant ungdom, slik at de kan bli aktivt integrert i samfunnet og samtidig fremme anerkjennelsen av verdien av utdanningserfaringer høstet i en europeisk sammenheng og utenfor det formelle utdanningssystem,

    4. å styrke samarbeidet på ungdomsområdet ved å fremme utveksling av god praksis, opplæring av ungdomsarbeidere/ledere og utvikling av nyskapende tiltak på fellesskapsplan.

  2. Dette programmet skal også bidra til å nå mål på andre relevante områder av fellesskapspolitikken.

Artikkel 3

Fellesskapstiltak

  1. Programmets mål, som angitt i artikkel 2, skal nås ved hjelp av følgende tiltak, hvis innhold og framgangsmåter for gjennomføring er beskrevet i vedlegget:

    • Gruppeutveksling.

    • Volontørtjeneste.

    • Lokale ungdomsprosjekter.

    • Samarbeid med andre programmer.

    • Opplæring, informasjon og nettverk.

  2. Tiltakene skal gjennomføres ved hjelp av følgende typer tiltak som eventuelt kan kombineres:

    1. Støtte til tverrnasjonal mobilitet for ungdom i Europa.

    2. Støtte til bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) på ungdomsområdet.

    3. Støtte til utvikling av samarbeidsnett på europeisk plan som letter gjensidig utveksling av erfaringer og god praksis.

    4. Støtte til tverrnasjonale prosjekter med henblikk på styrking av unionsborgerskapet og ungdoms engasjement i Unionens utvikling.

    5. Fremming av språkferdigheter og forståelse av forskjellige kulturer.

    6. Støtte til forsøksprosjekter som bygger på tverrnasjonale partnerskap med henblikk på å utvikle nyskaping og kvalitet på ungdomsområdet.

    7. Utvikling på europeisk plan av metoder for analyse og oppfølging av ungdomspolitikken og dennes utvikling (f.eks databaser, nøkkeltall, gjensidig kjennskap til «systemer») samt framgangsmåter for spredning av god praksis.

Artikkel 4

Adgang til programmet

1. Dette programmet er beregnet på ungdom - fortrinnsvis mellom 15 og 25 år - samt personer som deltar i ungdomsarbeid, med lovlig bosted i en medlemsstat. Aldersgrensene kan justeres litt dersom de enkelte prosjekters særlige vilkår tilsier dette.

Innen rammen av tiltak 1.2, 2.2, og 5 som er fastsatt i vedlegget skal dette programmet også rettes mot ungdom - fortrinnsvis mellom 15 og 25 år - samt personer som deltar i ungdomsarbeid og som har bosted i en tredjestat, uten at medlemsstatenes kompetanse berøres.

2. Det skal særlig sørges for at alle unge har adgang til dette programmets tiltak uten forskjellsbehandling.

3. Kommisjonen og medlemsstatene skal sørge for at det gjøres en særlig innsats for å hjelpe ungdom som har størst vanskeligheter med å bli inkludert i de handlingsprogrammer de omfattes av både på fellesskapsplan og på nasjonalt, regionalt og lokalt plan, av kulturelle, sosiale, fysiske, økonomiske eller geografiske årsaker, samt for å hjelpe små lokale grupper. For dette formål skal de ta hensyn til de problemer som disse målgruppene møter, og dermed bidra til å bekjempe utstøtelse.

4. Medlemsstatene skal bestrebe seg på å treffe passende tiltak slik at deltakere i programmet kan få tilgang til helsetjeneste i samsvar med bestemmelsene i fellesskapsretten. Hjemstaten skal bestrebe seg på å treffe passende tiltak slik at deltakere i europeisk volontørtjeneste kan få beholde sin sosiale stønad.

Artikkel 5

Gjennomføring av programmet og samarbeid med medlemsstatene

1. Kommisjonen skal i samsvar med vedlegget sikre gjennomføringen av fellesskapstiltakene omfattet av dette programmet.

2. Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene treffe de tiltak som er beskrevet i vedlegget (tiltak 5) med henblikk på å dra mest mulig nytte av det som er oppnådd gjennom fellesskapssamarbeid på ungdomsområdet.

3. Kommisjonen og medlemsstatene skal treffe de tiltak som de anser nødvendige for å utvikle strukturene som etableres på fellesskapsplan og på nasjonalt plan for å virkeliggjøre programmets mål på en brukervennlig måte for å lette adgangen til programmet for ungdom og andre lokale partnere, sikre evaluering og oppfølging av tiltakene fastsatt i programmet samt anvende åpne samråds- og utvelgelsesordninger.

Kommisjonen og medlemsstatene skal sørge for å treffe tiltak for å lette ungdoms tilgang til tverrnasjonal mobilitet gjennom tiltak som er hensiktsmessig utformet for å informere og bevisstgjøre dem om dette området. Kommisjonen og medlemsstatene skal sørge for å informere om og offentliggjøre på en passende måte tiltak som støttes av programmet.

4. Medlemsstatene skal vedta de nødvendige tiltak for å sikre at programmet virker tilfredsstillende. De skal også i størst mulig grad vedta tiltak som de anser nødvendige og ønskelige for å fjerne eventuelle rettslige og administrative hindringer for adgang til dette programmet.

5. Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene sikre overgangen mellom de tiltak som er gjennomført innen rammen av tidligere fellesskapsprogrammer på ungdomsområdet (Youth for Europe III og europeisk volontørtjeneste) og de tiltak som skal gjennomføres under dette programmet.

Artikkel 6

Felles tiltak

Som et ledd i oppbyggingen av et kunnskapenes Europa kan tiltakene som inngår i dette programmet, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 8, gjennomføres som felles tiltak sammen med beslektede fellesskapsprogrammer og -tiltak på området ungdom, utdanning og yrkesrettet opplæring.

Artikkel 7

Gjennomføringstiltak

1. De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne beslutning med hensyn til spørsmål omhandlet nedenfor, skal vedtas etter framgangsmåten for forvaltning omhandlet i artikkel 8 nr. 2:

  1. De nærmere bestemmelser om iverksetting av denne beslutning, herunder den årlige arbeidsplan for iverksetting av programmets tiltak.

  2. Generell likevekt mellom programmets ulike tiltak.

  3. Kriterier for veiledende fordeling av midler mellom medlemsstatene til de tiltak som skal forvaltes på desentralisert grunnlag,

  4. De nærmere bestemmelser om iverksetting av felles tiltak.

  5. De nærmere bestemmelser om evaluering av programmet.

  6. De nærmere bestemmelser om bekrefting av volontørers deltaking.

2. De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne beslutning når det gjelder alle andre spørsmål, skal vedtas etter den rådgivende framgangsmåten omhandlet i artikkel 8 nr. 3.

Artikkel 8

Komité

1. Kommisjonen skal bistås av en komité.

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 4 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, under hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

Tidsrommet fastsatt i artikkel 4 nr. 3 i beslutning 1999/468/EF skal fastsettes til to måneder.

3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 3 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, under hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

4. Komiteen skal vedta sin egen forretningsorden.

Artikkel 9

Finansiering

1. Den finansielle rammen for gjennomføring av programmet for tidsrommet angitt i artikkel 1 skal være 520 millioner euro.

2. De årlige bevilgninger skal godkjennes av budsjettmyndigheten innen rammen av de finansielle overslag.

Artikkel 10

Sammenheng og komplementaritet

1. Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene og uten at hvert programs individuelle og spesifikke karakter berøres, sikre den overordnede sammenheng og komplementaritet med annen relevant fellesskapspolitikk og andre relevante fellesskapsdokumenter og -tiltak. Det skal legges særlig vekt på fremming av likestilling og like muligheter for kvinner og menn.

2. Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene sikre sammenheng mellom gjennomføringen av dette programmet og andre fellesskapstiltak på ungdomsområdet, særlig med hensyn til det kulturelle og audiovisuelle området, gjennomføringen av det indre marked, informasjonssamfunnet, miljø, forbrukervern, SMBer, sosialpolitikk, sysselsetting og folkehelse.

3. Ved gjennomføringen av tiltakene fastsatt i programmet, skal Kommisjonen og medlemsstatene ta hensyn til prioriteringene fastsatt i retningslinjene for sysselsettingen vedtatt av Rådet, innen rammen av en samordnet sysselsettingsstrategi.

4. Kommisjonen skal sikre en effektiv forbindelse mellom dette programmet og programmer og tiltak på ungdomsområdet som gjennomføres innen rammen av Fellesskapets forbindelser med tredjestater.

Artikkel 11

Deltaking for EFTA/EØS-statene, de assosierte stater i Sentral- og Øst-Europa (ASSØE), Kypros, Malta og Tyrkia

Programmet er åpent for deltaking for

  • EFTA/EØS-statene i samsvar med vilkårene fastsatt i EØS-avtalen,

  • de assosierte stater i Sentral- og Øst-Europa (ASSØE) i samsvar med vilkårene fastsatt i europaavtalene, deres tilleggsprotokoller og i de respektive assosieringsråds beslutninger,

  • Kypros på grunnlag av tilleggsbevilgninger etter framgangsmåter som skal avtales med denne stat,

  • Malta og Tyrkia, på grunnlag av tilleggsbevilgninger i samsvar med traktatens bestemmelser.

Artikkel 12

Internasjonalt samarbeid

Innen rammen av dette programmet og etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 7 skal Kommisjonen styrke sitt samarbeid med tredjestater og vedkommende internasjonale organisasjoner, herunder særlig Europarådet.

Artikkel 13

Overvåking og evaluering

1. Kommisjonen skal jevnlig overvåke programmet i samarbeid med medlemsstatene.

Denne overvåkingen skal omfatte rapportene nevnt i nr. 3 samt særskilte tiltak.

2. Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene jevnlig evaluere gjennomføringen av programmet. Målet er å øke de gjennomførte tiltakenes effektivitet i forhold til målene i artikkel 2 samt sikre lik adgang til programmet slik det er fastsatt i artikkel 4 nr. 2 og 3.

Evalueringen skal også omfatte komplementariteten mellom tiltak innen rammen av dette programmet og innen annen relevant fellesskapspolitikk samt andre relevante fellesskapsdokumenter og -tiltak.

Det skal jevnlig foretas uavhengige, eksterne evalueringer av resultatene av programmet etter kriterier som er fastsatt etter framgangsmåten nevnt i artikkel 8 nr. 2.

3. Medlemsstatene skal innen henholdsvis 31. desember 2004 og 30. juni 2007, framlegge rapporter for Kommisjonen om gjennomføringen og virkningen av programmet.

4. Kommisjonen skal framlegge for Europaparlamentet, Den økonomiske og sosiale komité samt Regionkomiteen

  • når nye medlemsstater tiltrer, en rapport om de finansielle følgene disse tiltredelsene får for programmet, eventuelt fulgt av finansielle forslag til hvordan disse finansielle følgene for programmet kan motvirkes, i samsvar med bestemmelsene i den tverrinstitusjonelle avtalen av 6. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin og forbedring av budsjettbehandlingen samt med konklusjonene fra Det europeiske råd i Berlin i mars 1999. Europaparlamentet og Rådet vil treffe beslutning om slike forslag så snart som mulig,

  • en midtveisrapport med vurdering av de kvalitative og kvantitative sider ved gjennomføringen av dette program innen 30. juni 2005,

  • en sluttrapport om gjennomføringen av programmet innen 31. desember 2007.

Artikkel 14

Ikrafttredelse

Denne beslutning trer i kraft den dag den kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Utferdiget i Luxembourg, 13. april 2000.

For EuropaparlamentetFor Rådet
N. FONTAINEA. VARA
PresidentFormann

Vedlegg

Finansieringen som er vedtatt innen rammen av dette programmet skal overholde prinsippet om samfinansiering og komplementaritet. I samsvar med beslutningens artikkel 4 nr. 3 skal det gjøres en innsats for å lette adgangen til programmet for ungdom som har vanskeligheter av kulturelle, sosiale, fysiske, økonomiske eller geografiske årsaker, samt for små lokale grupper. Komiteen som er omhandlet i beslutningens artikkel 8 skal fastsette den nærmere utformingen av denne innsatsen. Fellesskapsfinansieringen skal fordeles med hensyn til behovet for å sikre balanse mellom de mobilitetstiltak som gjennomføres og lik mulighet for ungdom i alle medlemsstater til å delta, hvilket innebærer at det må tas hensyn til artikkel 4 nr. 3.

Initiativer for å fremme toleranse og akseptering av ulikheter samt tiltak for å bekjempe alle former for utstøtelse, skal særlig oppmuntres og stimuleres. Fellesskapet vil være åpent for tiltak som gir kultur og idrett en framtredende plass i forbindelse med uformell utdanning for ungdom.

Programmets mål skal nås ved følgende fem typer tiltak som skal gjennomføres på grunnlag av de tiltak som er omhandlet artikkel 3 i beslutningen:

  • Gruppeutveksling,

  • Volontørtjeneste,

  • Lokale ungdomsprosjekter,

  • Samarbeid med andre programmer,

  • Opplæring, informasjon og nettverk.

Tiltak 1 - gruppeutveksling

Tiltak 1.1. Utveksling av ungdom innenfor Fellesskapet

Fellesskapet støtter mobilitetstiltak for ungdom forutsatt at de varer minst en uke, at de gjennomføres på grunnlag av felles prosjekter innenfor Fellesskapet og at de gjelder for ungdom fortrinnsvis mellom 15 og 25 år med lovlig bosted i en medlemsstat. Aldersgrensene kan justeres litt dersom visse prosjekters særlige vilkår tilsier dette.

Disse tiltakene, som er basert på tverrnasjonalt partnerskap mellom grupper av ungdom, innebærer ungdoms aktive deltakelse og tar sikte på å gi dem mulighet til å oppdage og bli bevisste på ulike sosiale og kulturelle forhold samt oppmuntre dem til å delta i eller iverksette andre tiltak på europeisk plan. Det skal legges særlig vekt på ungdom som deltar for første gang i et europeisk tiltak, samt mindre eller lokale grupper uten erfaring på europeisk plan.

Med henblikk på å nå en bedre balanse mellom bilaterale og multilaterale tiltak skal fellesskapsstøtten gradvis rettes mot multilaterale mobilitetstiltak for grupper. Bilateral mobilitet for grupper skal motta støtte dersom det er berettiget med hensyn til målgruppene eller en særskilt pedagogisk metode.

Det kan i medhold av dette tiltak ytes støtte til virksomhet som tar sikte på å styrke ungdoms aktive deltaking i mobilitetsprosjekter for grupper, særlig i form av virksomhet som skal gi ungdom språklig og tverrkulturell forberedelse.

Tiltak 1.2. Utveksling av ungdom med tredjestater

Fellesskapet støtter mobilitetstiltak for ungdom forutsatt at de varer minst en uke, at de gjennomføres på grunnlag av felles prosjekter innenfor Fellesskapet og at de gjelder for ungdom fortrinnsvis mellom 15 og 25 år med lovlig bosted i en medlemsstat. Disse mobilitetstiltakene skal omfatte minst to medlemsstater.

Disse tiltakene, som er basert på tverrnasjonalt partnerskap mellom grupper av ungdom, innebærer ungdoms aktive deltakelse og tar sikte på å gi dem mulighet til å oppdage og bli bevisste på ulike sosiale og kulturelle forhold og oppmuntre dem til å delta i eller iverksette andre tiltak på europeisk plan. Disse prosjektene gjør det dessuten mulig for partnere i tredjestater å tilegne seg erfaringer fra denne typen tiltak innen uformell utdanning samt bidra til utviklingen av ungdomsarbeid og ungdomssammenslutninger i disse statene.

Det kan i medhold av dette tiltak ytes støtte til virksomhet som tar sikte på å styrke ungdoms aktive deltaking i mobilitetsprosjekter for grupper, særlig i form av virksomhet som skal gi ungdom språklig og tverrkulturell forberedelse før de reiser.

Tiltak 2 - volontørtjeneste

I dette program menes med «volontør» en person fortrinnsvis mellom 18 og 25 år som har lovlig bosted i en medlemsstat i Det europeiske fellesskap.

Volontørene forplikter seg som aktive borgere til å engasjere seg i en konkret solidarisk aktivitet med sikte på å tilegne seg sosiale og personlige ferdigheter og kvalifikasjoner og dermed legge grunnlaget for sin framtidige utvikling, samtidig som vedkommende bidrar til samfunnets velferd. For dette formål deltar volontøren i en annen medlemsstat enn i den der vedkommende har sitt bosted, eller i en tredjestat i en ideell, ulønnet virksomhet av betydning for samfunnet og av begrenset varighet (høyst tolv måneder) innenfor rammen av et prosjekt som er anerkjent av den berørte medlemsstat og Fellesskapet, i samsvar med programmets mål som er fastsatt i artikkel 2. Det gis full kost og losji samt veiledning. Volontørtjenesteprosjektet påser at vedkommende er dekket av en sykeforsikring og andre egnede forsikringsordninger. Volontøren mottar en ytelse/lommepenger.

Volontørtjenesten er basert på partnerskap og ansvarsdeling mellom volontørene, senderorganisasjonene og vertsorganisasjonene.

I samsvar med bestemmelsene for programkomiteen omhandlet i artikkel 8, skal et dokument utarbeidet av Kommisjonen bekrefte at volontører har deltatt i volontørtjenesten og hvilke erfaringer og kvalifikasjoner de har oppnådd i det aktuelle tidsrommet.

Tiltak 2.1. Volontørtjeneste innenfor Fellesskapet

Fellesskapet vil støtte tverrnasjonale prosjekter med tredjestater (av begrenset varighet, i prinsippet tre uker til ett år) som vil gi ungdom mulighet for å delta aktivt og personlig i tiltak som bidrar til å møte samfunnsmessige behov på en lang rekke områder (sosialt, sosiokulturelt, miljømessig, kulturelt osv.), og samtidig gi erfaring fra utdanning utenfor det formelle utdanningssystem med henblikk på å tilegne seg sosiale og kulturelle ferdigheter. Prosjektene har som mål å bringe ungdom i kontakt med andre kulturer og språk, slik at de innenfor rammen av et flerkulturelt sivilt samfunn kan bli fortrolige med nye tanker og prosjekter.

Fellesskapet kan støtte prosjekter, særlig av språklig og tverrkulturell art, som tar sikte på å forberede volontørene før avreise og fremme deres integrering under gjennomføringen og etter avslutningen av virksomhetene i forbindelse med volontørtjenesten. Det skal legges særlig vekt på pedagogisk støtte og veiledning.

Tiltak 2.2. Volontørtjeneste i samarbeid med tredjestater

Fellesskapet vil støtte tverrnasjonale prosjekter med tredjestater (av begrenset varighet, i prinsippet tre uker til ett år) som vil gi ungdom mulighet for å delta aktivt og personlig i tiltak som bidrar til å møte samfunnsmessige behov på en lang rekke områder (sosialt, sosiokulturelt, miljømessig, kulturelt osv.), og samtidig gi erfaring fra utdanning utenfor det formelle utdanningssystem med henblikk på å tilegne seg sosiale og kulturelle ferdigheter. Prosjektene har som mål å bringe ungdom i kontakt med andre kulturer og språk, slik at de innenfor rammen av et flerkulturelt sivilt samfunn kan bli fortrolige med nye tanker og prosjekter.

Det kan gis støtte til tiltak som legger eller befester det grunnlaget som er nødvendig for å utvikle tverrnasjonale prosjekter med tredjestater innen volontørtjenesten.

Fellesskapet kan støtte prosjekter, særlig av språklig og tverrkulturell art, som tar sikte på å forberede volontørene før avreise og fremme deres integrering under gjennomføringen og etter avslutningen av virksomhetene i forbindelse med volontørtjenesten. Det skal legges særlig vekt på pedagogisk støtte og veiledning.

Tiltak 3 - lokale ungdomsprosjekter

Kommisjonen vil støtte prosjekter der ungdom aktivt og direkte deltar i nyskapende og kreativ virksomhet og i virksomhet rettet mot ungdoms sosiale engasjement på lokalt, regionalt, nasjonalt og europeisk plan. Disse prosjektene gir ungdom mulighet til å utvikle sitt initiativ og iverksette tiltak som de selv har utformet og med seg selv i nøkkelrollene.

Fellesskapet vil støtte initiativer som tar sikte på hjelpe volontører til å dra mest mulig nytte av de erfaringer de har høstet i løpet av volontørtjenesten og bidra til at de integreres aktivt i samfunnet. De initiativer ungdom tar ved avslutningen av sin volontørtjeneste vil gjøre det mulig for dem å starte opp og drive sosial, kulturell, sosiokulturell og økonomisk virksomhet og/eller bidra til deres personlige utvikling. Ungdom som har størst behov vil bli prioritert.

Støtten tar sikte på å fremme utvidelse av disse prosjektene til å omfatte liknende initiativer i andre medlemsstater for å styrke det tverrnasjonale aspektet og i stor grad øke utvekslingen av erfaringer og samarbeidet mellom unge. Denne støtten kan omfatte organisering av møter mellom unge initiativtakere på europeisk plan. Det kan ytes finansiell støtte til effektiv inngåelse av stabile, tverrnasjonale partnerskap mellom slike prosjekter.

Tiltak 4 - samarbeid med andre programmer

Ettersom samarbeid mellom sektorer forutsetter en fleksibel og kreativ tilnærmingsmåte, kan det ytes fellesskapsstøtte til tiltakene omhandlet i beslutningens artikkel 6 og til virksomhet som skal gjennomføres sammen med andre fellesskapinitiativ i forbindelse med kunnskapenes Europa, særlig fellesskapsprogram på området utdannelse og yrkesrettet opplæring.

Kommisjonen vil i samarbeid med medlemsstatene ta sikte på å utvikle et felles system for informasjon, observasjon og spredning av god praksis på området kunnskap og livslang læring sammen med felles tiltak med hensyn til multimedia til undervisnings- og opplæringsbruk. Disse prosjektene vil omfatte en rekke tiltak på ulike områder, herunder ungdomsområdet. De kan finansieres med ytterligere støtte fra et antall ulike fellesskapsprogrammer og gjennomføres ved innbydelse til felles prosjekter.

Det kan vedtas egnede tiltak for å fremme kontakt og samspill på regionalt og lokalt plan mellom deltakere i dette programmet og i program for yrkesrettet opplæring og utdanning. I denne sammenheng kan det ytes støtte til virksomhet som øker bevisstheten om de muligheter Fellesskapet tilbyr ungdom.

Tiltak 5 - opplæring, informasjon og nettverk

Tiltak 5.1. Opplæring og samarbeid med hensyn til personer innen ungdomspolitikken

Det skal ytes støtte til:

  1. Virksomhet av den typen som er fastsatt i tiltak 1, 2 og 3 i programmet, som tar sikte på å gi videre opplæring til personer som er involvert i ungdomsarbeid - særlig pedagogiske medarbeidere innen volontørtjenesten, ungdomsarbeidere/ledere, ansvarlige for europeiske prosjekter og rådgivere for ungdomsinitiativer - som deltar i prosjekter som omfatter ungdom direkte for å sikre at disse prosjektene er av tilstrekkelig høy kvalitet. Det skal legges særlig vekt på aktiviteter som tar sikte på å fremme deltaking av ungdom som har størst vanskeligheter med å delta i fellesskapstiltak.

  2. Virksomhet med sikte på å utvikle europeiske moduler som oppfyller kravene til tverrnasjonalt samarbeid.

  3. Virksomhet - som studiebesøk, forundersøkelser, seminarer, praksisopphold - med fokus særlig på utveksling av erfaringer og god praksis i sammenheng med felles tiltak eller spørsmål som er av felles interesse eller som skal lette og fremme inngåelsen av varige tverrnasjonale partnerskap og/eller multilaterale nett mellom personer som er aktive innen ungdomsarbeid.

  4. Forsøksvirksomhet som utgjør en kilde til nyskaping og berikelse av ungdomspolitikken ved anvendelse av nye framgangsmåter og nye samarbeidsformer samt gjennom samarbeid mellom deltakere med ulik bakgrunn.

  5. Det kan også ytes fellesskapsstøtte til konferanser og seminarer som tar sikte på å fremme samarbeid og utveksling av god praksis på ungdomsområdet, samt til tiltak for fremming og spredning av resultatene av prosjekter og virksomhet som får støtte fra fellesskapstiltak på ungdomsområdet.

Virksomhet i forbindelse med disse tiltakene kan foregå utelukkende på fellesskapsplan eller omfatte tredjestater. Det skal legges særlig vekt på personer som arbeider med ungdom på regionalt eller lokalt plan, som har ingen eller liten erfaring med eller mulighet til å knytte kontakter på europeisk plan, samt på virksomhet der ungdom har nøkkelrollene.

Tiltak 5.2. Informasjon til ungdom og ungdomsundersøkelser

  1. I samsvar med programmets mål og særlig for å bedre adgangen for all ungdom og øke deres initiativ og aktive deltaking i samfunnet, oppmuntrer Kommisjonen personer som er aktive på ungdomsområdet til å involvere seg i å informere ungdom på europeisk plan, samt i å fremme samarbeid mellom informasjons- og kommunikasjonssystemer for ungdom, som er opprettet i medlemsstatene og på fellesskapsplan. I denne sammenheng skal det legges særlig vekt på å sikre at det stadig bredere samarbeidet omfatter området utdanning og opplæring samt dialogen mellom og med ungdom.

  2. På dette grunnlag skal det ytes støtte til initiativer som tar sikte på

    • tilegnelse av erfaringer og ferdigheter som er nødvendige for å gjennomføre informasjonsprosjekter for ungdom basert på tverrnasjonalt samarbeid, og prosjekter som skal gi ungdom informasjon og særlig rådgivning,

    • gjennomføring av samarbeidsprosjekter som legger vekt på informasjonsspredning for å øke ungdoms bevissthet om det området programmet dekker og som gir ungdom tilgang til all informasjon som er nødvendig for å nå programmets mål,

    • innføring av mekanismer som muliggjør dialog både mellom og med ungdom, særlig ved hjelp av ungdomsorienterte medier og ny teknologi innenfor rammen av tverrnasjonale samarbeidsprosjekter.

  3. Med hensyn til ungdomsundersøkelsene i forbindelse med programmets mål vil Kommisjonen støtte undersøkelser som bl.a fokuserer på virkningen av de tiltak som treffes på ungdomsområdet, og særlig tiltak med sikte på å fremme samarbeidet på dette området. Slike undersøkelser skal gi en analyse av virkningen av annen politikk på ungdomsområdet og skal forsøke å gi et klarere og mer fullstendig bilde av ungdoms behov samt under hvilke vilkår de lever.

    Undersøkelser om vanskeligstilt eller utstøtt ungdoms retningsvalg skal prioriteres. De skal særlig gi en analyse av de faktorer som har fremmet eller hindret ungdoms sosiale integrering og vise hva den uformelle undervisningssektoren og den tredje sektoren generelt har bidratt med. Sammenliknende undersøkelser av tiltak rettet mot fremming av initiativ, herunder slike tiltaks innvirkning på utviklingen på lokalt plan, særlig gjennom skaping av virksomhet (skaping av arbeidsplasser, skaping av sosial og kulturell virksomhet osv.) skal også prioriteres. Denne forskningen kan gjøres i form av case studies, hvorav de mest relevante offentliggjøres.

Tiltak 5.3. Informasjon om og synliggjøring av tiltakene

Kommisjonen skal treffe alle nødvendige tiltak bl. a. for å samle inn opplysninger om tiltak på ungdomsområdet fra en rekke kilder, dra nytte av EUs ungdomsprosjekter samt gjøre tiltakene som er rettet mot ungdom på fellesskapsplan mer synlige ved å utvikle passende midler for dialog med ungdom, herunder gjennom Internett.

Tiltak 5.4. Støttetiltak

  1. Nasjonale kontorer

    Det kan ytes fellesskapsstøtte for å støtte virksomheten til de strukturer som opprettes av medlemsstatene i henhold til beslutningens artikkel 5.

  2. Faglig bistand og driftsstøtte

    Ved gjennomføringen av programmet kan Kommisjonen benytte organisasjoner for faglig bistand som kan finansieres innen programmets samlede finansielle ramme. Den kan på samme vilkår benytte sakkyndige. Videre kan Kommisjonen foreta vurderinger, arrangere seminarer, kollokvier eller andre møter for sakkyndige, som kan ventes å lette gjennomføringen av programmet, herunder gjennomføringen av beslutningens artikkel 12. Kommisjonen kan også iverksette tiltak med henblikk på informasjon, offentliggjøring og spredning.

Fotnoter

1.

EFT C 311 av 10.10.1998, s. 6.

2.

EFT C 410 av 30.12.1998, s. 11

3.

EFT C 51 av 22.2.1999, s. 77.

4.

Europaparlamentsuttalelse av 5. november 1998 (EFT C 359 av 23.11.1998, s. 75), Rådets felles holdning av 28. juni 1999 (EFT C 210 av 22.7.1999, s. 1) og europaparlamentsbeslutning av 28. oktober 1999 (ennå ikke offentliggjort i EFT). Rådsbeslutning av 10. april 2000 og europaparlamentsbeslutning av 12. april 2000 (ennå ikke offentliggjort i EFT).

5.

EFT L 87 av 20.4.1995, s. 1.

6.

EFT C 30 av 28.1.1998, s. 1.

7.

EFT C 167 av 1.6.1998, s. 230.

8.

EFT C 226 av 20.7.1998, s. 66.

9.

EFT C 172 av 18.6 .1999, s. 1.

10.

EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.