St.prp. nr. 81 (2001-2002)

Om samtykke til ratifikasjon av en konvensjon av 25. juni 1998 om tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet (Århuskonvensjonen)

Til innholdsfortegnelse

4 Nærmere om innholdet i Århuskonvensjonen

Århuskonvensjonen inneholder en fortale, 22 artikler og to vedlegg som utgjør en integrert del av konvensjonen. Århuskonvensjonens bestemmelser kan deles i fem grupper:

  1. Fortale og innledende bestemmelser (artikkel 1-3).

  2. Bestemmelser om allmennhetens tilgang til miljøinformasjon fra offentlige myndigheter og offentlige myndigheters plikt til å samle inn og gå aktivt ut med slik informasjon (artikkel 4 og 5).

  3. Bestemmelser om allmennhetens rett til deltakelse i beslutningsprosesser knyttet til aktiviteter av en viss betydning for miljøet (artikkel 6), og deltakelse ved utarbeidelsen av planer, programmer, strategier og rettslig bindende regler vedrørende miljøet (artikkel 7-8).

  4. Bestemmelser om adgang til klage og domstolsprøving av vedtak knyttet til rettighetene omtalt ovenfor, og adgang til klage og domstolsprøving for å bestride handlinger og unnlatelser begått av privatpersoner og offentlige myndigheter i strid med nasjonal miljølovgivning (artikkel 9).

  5. Bestemmelser av prosessuell og institusjonell art (artikkel 10-22).

Nedenfor er en gjennomgang av hovedinnholdet i de enkelte bestemmelsene.

Fortalen og artikkel 1 Målsetting

Fortalen og artikkel 1 fastsetter målsettingen og begrunnelsen for konvensjonen, som bl.a. er å bidra til å beskytte ethvert menneske blant nålevende og framtidige generasjoners rett til å leve i et miljø som er forenlig med vedkommendes helse og velbefinnende.

Artikkel 2 Definisjoner

Artikkel 2 definerer følgende begreper som benyttes i konvensjonen: «part», «offentlig myndighet», «miljøinformasjon», «allmennheten» og «den berørte del av «allmennheten».

Artikkel 3 Generelle bestemmelser

Artikkel 3 inneholder diverse generelle bestemmelser. Det stilles krav om at forpliktelsene som følger av konvensjonen skal gjennomføres nasjonalt på en måte som etablerer og opprettholder en klar, åpen og konsekvent ramme for gjennomføringen. Statene skal fremme øket bevisstgjøring omkring miljøspørsmål i befolkningen. De skal også anerkjenne og støtte frivillige organisasjoner og grupper som fremmer miljøvern. Det presiseres at konvensjonens krav er minimumskrav, og at statene står fritt til å innføre mer vidtgående rettigheter. Konvensjonen skal ikke svekke eksisterende rettigheter. Statene skal fremme Århuskonvensjonens prinsipper i internasjonale beslutningsprosesser på miljøområdet og i internasjonale organisasjoners miljørelaterte arbeid. Det er forbudt for statene å forskjellsbehandle personer på grunnlag av statsborgerskap, nasjonalitet eller bosted i forhold til deres rettigheter etter Århuskonvensjonen.

Artikkel 4 Tilgang til miljøinformasjon

Artikkel 4 inneholder bestemmelser om allmennhetens tilgang til miljøinformasjon. Offentlige myndigheter, som faller innenfor definisjonen i artikkel 2, skal på begjæring fra allmennheten gi den miljøinformasjonen som myndighetene besitter. Det kan ikke stilles vilkår om at den som begjærer informasjonen har en bestemt interesse i saken. Informasjonen må gjøres tilgjengelig hurtigst mulig, og som en hovedregel innen en måned etter forespørsel.

Myndighetene kan nekte å gi ut miljøinformasjon dersom utlevering kan ha negative konsekvenser for bl.a. offentlig myndigheters interne saksbehandling, offentlig sikkerhet, personlig rettsvern, nasjonalt forsvar, bedriftshemmeligheter eller miljøet selv. De nevnte unntaksgrunnene skal tolkes på en restriktiv måte, idet det tas hensyn til den allmenne interesse i offentliggjøring og om den ønskede informasjonen gjelder miljøutslipp.

Bestemmelsen oppstiller videre en rekke saksbehandlingsregler for behandlingen av krav om tilgang til miljøinformasjon. Allmennhetens rett til å klage eller få prøvet et avslag på miljøinformasjon for domstolene, er regulert i artikkel 9.

Artikkel 5 Innsamling og spredning av miljøinformasjon

Offentlige myndigheter plikter å skaffe til veie og spre miljøinformasjon. Det innebærer bl.a. at myndighetene til enhver tid må fremskaffe og oppdatere miljøinformasjon på sine respektive ansvarsområder. Med jevne mellomrom skal det utarbeides og publiseres rapporter om miljøtilstanden.

Statene pålegges å sikre at allmennheten informeres umiddelbart dersom miljøet eller menneskets helse er truet. Statene skal sikre at ulike former for miljøinformasjon i økende grad gjøres tilgjengelig i elektroniske databaser som er tilgjengelige for allmennheten, herunder ved å etablere et sammenhengende, landsomfattende system for forurensningsregnskap eller -registre på en strukturert, elektronisk og offentlig tilgjengelig database. Statene skal oppmuntre aktører som driver virksomhet som har vesentlige miljøkonsekvenser til å informere publikum jevnlig og utvikle mekanismer for å formidle produktinformasjon til forbrukerne.

I Norge legges det opp til en konkret lovbestemmelse om plikt for forvaltningsorganer på et overordnet nivå å ha miljøinformasjon som er relevant i.f.t. deres ansvarsområde og funksjoner og gjøre denne informasjonen tilgjengelig.

Artikkel 6 Allmennhetens deltakelse i beslutninger vedrørende bestemte aktiviteter

Artikkel 6 omhandler allmennhetens rett til å delta i offentlige beslutningsprosesser knyttet til etableringen av aktiviteter med miljøvirkninger. Vedlegg I til Århuskonvensjonen inneholder en liste over hvilke aktiviteter som omfattes av bestemmelsene i artikkel 6. Bestemmelsene skal dessuten følges ved etableringen av andre aktiviteter som kan ha vesentlige miljøvirkninger.

Den berørte del av allmennheten skal informeres på en hensiktsmessig måte tidlig i beslutningsprosessen om den foreslåtte aktiviteten og den videre saksbehandlingen. Den berørte del av allmennheten omfatter foruten naboer og liknende også relevante frivillige organisasjoner. Bestemmelsen inneholder en relativt detaljert liste over hvilke opplysninger som skal gis. I tillegg skal allmennheten ha rett til å få granske all foreliggende informasjon i saken. Allmennheten skal gis tilstrekkelig tid til å sette seg inn i sakene og ha mulighet til delta i beslutningsprosessen gjennom å komme med opplysninger, analyser eller andre kommentarer til etableringen av den planlagte aktiviteten. Deltakelsen skal skje på et tidlig tidspunkt i saksbehandlingen når alle alternativer er åpne og deltakelse kan skje på en effektiv måte. De som søker om aktiviteter som faller inn under artikkel 6 skal oppfordres til å identifisere den berørte del av allmennheten. De bør også oppfordres til å gi informasjon og delta i diskusjoner med allmennheten før søknad sendes til myndighetene.

Myndighetene skal sikre at det tas hensyn til resultatet av allmennhetens deltakelse i beslutningen. Allmennheten skal informeres om den endelige avgjørelsen. Begrunnelsen for avgjørelsen skal være offentlig tilgjengelig. Reglene gjelder også når de driftsmessige betingelsene til en aktivitet som omfattes av bestemmelsen blir revurdert eller oppdatert.

Artikkel 7 Allmennhetens deltakelse i forbindelse med planer, programmer og strategier vedrørende miljø

Statene skal etablere ordninger som gir allmennheten mulighet for å delta i utarbeidelsen av planer og programmer vedrørende miljøet. Myndighetene skal identifisere den del av allmennheten som kan delta. Deltakelsen skal skje på et tidlig tidspunkt i beslutningsprosessen. Det skal gis rimelige tidsrammer for deltakelsen og statene skal sikre at det tas behørig hensyn til resultatene av deltakelsen. I den grad det er hensiktsmessig skal statene bestrebe seg på å legge til rette for allmennhetens deltakelse ved utarbeidelsen av strategier vedrørende miljøet.

Artikkel 8 Allmennhetens deltakelse ved utarbeidelse av forskrifter og/eller generelle, rettslig bindende regler

Statene skal arbeide for å fremme effektiv deltakelse av allmennheten ved utarbeidelsen av forskrifter og andre generelle, rettslig bindende regler som kan ha vesentlige miljøkonsekvenser. De nærmere kravene til deltakelsen tilsvarer i stor grad de som følger av artikkel 7. Artikkel 8 skiller seg fra artikkel 7 bl.a. ved en vagere formulering av forpliktelsene.

Artikkel 9 Adgang til overprøving

Artikkel 9 pålegger for det første statene å gi personer som hevder at de på feil grunnlag har blitt nektet tilgang til informasjon eller ikke har fått rettmessig svar på anmodning om tilgang til informasjon i henhold til artikkel 4, adgang til å få saken prøvet av domstoler eller annen uavhengig instans.

Bestemmelsen pålegger statene å gi tilgang til en rask og billig prosedyre for overprøving. Bestemmelsen pålegger videre statene å gi den berørte del av allmennheten rett til domstolsprøving av saker som faller inn under artikkel 6 (allmenn deltakelse i beslutninger vedrørende bestemte aktiviteter). Med den berørte del av allmennheten menes både berørte privatpersoner og relevante frivillige organisasjoner. Statene pålegges dessuten å gi personer klageadgang eller rett til domstolsprøving for å bestride handlinger og unnlatelser begått av privatpersoner og offentlige myndigheter som er i strid med bestemmelsene i nasjonal miljølovgivning.

Prosedyrene ovenfor skal være effektive, rettferdige, komme til rett tid og ikke være uoverkommelige dyre. Avgjørelsene skal nedtegnes skriftlig og så langt som mulig være allment tilgjengelige. Statene skal sikre at allmennheten får informasjon om overprøvingsprosedyrene og vurdere å opprette hensiktsmessige hjelpemekanismer for å fjerne eller redusere økonomiske og andre hindringer som står i veien for retten til overprøving.

I henhold til artikkel 9 nr. 1 skal den som mener at et offentlig organ ikke følger bestemmelsene i artikkel 4 om rett til tilgang på miljøinformasjon kunne få «prøvet» avgjørelsen til vedkommende organ ved «en domstol eller et annet uavhengig og upartisk organ etablert ved lov». Det samme gjelder for allmennhetens rettigheter etter artikkel 6 om deltakelse i beslutningsprosesser, jf. artikkel 9 nr. 2. Norge, og de andre nordiske land, avga under forhandlingene om Århuskonvensjonen en tolkningserklæring knyttet til disse bestemmelsene, og hvor det ble gitt utrykk for at sivilombudsmannsordningen i disse landene anses som et slikt «uavhengig eller upartisk organ etablert ved lov» Det foreslås at denne tolkningserklæringen gjentas i forbindelse med ratifikasjonen.

Artikkel 10 Partsmøter

Første partsmøte skal holdes senest ett år etter at konvensjonen har trådt i kraft og deretter hvert andre år. På møtene skal partene føre kontinuerlig tilsyn med gjennomføringen av konvensjonen på grunnlag av regelmessige rapporter fra partene. I den forbindelse skal statene bl.a. utveksle informasjon om vedtakelse og gjennomføring av andre internasjonale avtaler som har relevans for Århuskonvensjonen, om nødvendig opprette underordnede organer for konvensjonen eller utarbeide protokoller til den.

Partsmøtet skal også vurdere behovet for endringer av konvensjonen i henhold til artikkel 14, eller andre tillegg som anses nødvendig for å nå konvensjonens mål. Det første partsmøtet skal vedta en forretningsorden for sine møter og møtene til underordnete organer. Partsmøtet skal også gjennomgå erfaringer med elektroniske utslippsregistre som er omtalt i artikkel 5 nr. 9, samt vurdere å utarbeide et egnet instrument om dette som kan inntas som vedlegg til Århuskonvensjonen. Partsmøtet kan om nødvendig vurdere etableringen av finansielle ordninger for finansiering av aktivitetene som vedtas igangsatt av partene.

FN, det internasjonale atomenergibyrå og internasjonale organisasjoner og stater som har rett til å undertegne Århuskonvensjonen, har rett til å delta som observatører på partsmøtene. Relevante frivillige organisasjoner har også rett til å delta som observatører med mindre minst en tredjedel av partene går imot slik deltakelse.

Artikkel 11 Stemmerett

Alle partene har en stemme på partsmøtene. Regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon har også stemmerett, men bare under forutsetning at medlemsstatene ikke selv utøver sin stemmerett.

Artikkel 12 Sekretariat

Sekretariatsfunksjonene, som er nærmere beskrevet i artikkelen, skal utføres av Eksekutivsekretæren i FNs økonomiske kommisjon for Europa.

Artikkel 13 Vedlegg

Vedleggene utgjør en integrert del av konvensjonen.

Artikkel 14 Endringer i konvensjonen

Partene skal bestrebe seg på å oppnå konsensus om endringer. Dersom alle forsøk på å oppnå konsensus er uttømt og enighet ikke er oppnådd, skal endringen vedtas med et flertall på tre fjerdedeler av de parter som er til stede og som avgir stemme på møtet. Endringer er gjenstand for ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning.

Artikkel 15 Tilsyn med partenes etterlevelse av konvensjonen

Partsmøtet skal på grunnlag av konsensus opprette frivillige ordninger for å føre tilsyn med etterlevelsen av bestemmelsene i konvensjonen.

Artikkel 16 Bileggelse av tvister

Partene i tvister vedrørende fortolkning eller anvendelse av konvensjonen må søke å komme til en minnelig ordning gjennom forhandlinger. Partene kan eventuelt erklære å godta oversendelse av tvister til Den internasjonale domstol, eller voldgift i samsvar med prosedyren som er fastsatt i vedlegg II til konvensjonen. Det foreslås at Norge avgir erklæring i samsvar med artikkel 16 nr. 2 a) at tvisten bringes inn for Den internasjonale domstol.

Artikkel 17 Undertegning

Århuskonvensjonen var åpen for undertegning fram til 21. desember 1998 av stater som er medlem av eller har konsultasjonsstatus hos FNs økonomiske kommisjon for Europa og visse regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon.

Artikkel 18 Depositar

FNs generalsekretær er depositar for konvensjonen.

Artikkel 19 Ratifikasjon, godtakelse, godkjenning og tiltredelse

Århuskonvensjonen skal kunne ratifiseres, godtas, godkjennes eller tiltres av stater og organisasjoner som er omfattet av artikkel 17. Andre stater kan tiltre konvensjonen etter godkjenning av partsmøtet. Artikkel 19 regulerer også nærmere rettighetene og forpliktelsene til organisasjoner som er part i konvensjonen.

Artikkel 20 Ikrafttredelse

Århuskonvensjonen trer i kraft nitti dager etter deponering av det 16. ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument. Århuskonvensjonen trådte i kraft 30. oktober 2001.

Artikkel 21 Uttreden

En part kan trekke seg fra Århuskonvensjonen tidligst tre år etter at den er trådt i kraft for vedkommende part. Uttreden skal gjelde fra den nittiende dag etter den dato meddelelsen ble mottatt av depositaren.

Artikkel 22 Autentiske tekster

Den engelske, franske og russiske konvensjonsteksten skal ha samme gyldighet.

Vedleggene til konvensjonen

Vedlegg I omhandler liste over aktiviteter som nevnt i artikkel 6 om allmenn deltakelse i beslutninger vedrørende bestemte aktiviteter. Vedlegg II har regler om saksbehandling ved en eventuell voldgift.

Til forsiden