2 Nærmere om direktivet

Direktivet innebærer formelt endringer i direktivene 92/49/EØF (tredje skadeforsikringsdirektiv), 2002/82/EF (livsforsikringsdirektivet), 2004/39/EF (direktiv om markeder i finansielle instrumenter), 2005/68/EF (gjenforsikringsdirektivet) og 2006/48/EF (revidert bankdirektiv). Direktivet stiller noe endrede krav til den egnethetsvurderingen som kompetente myndigheter skal foreta av oppkjøper ved oppkjøp og fusjoner i finanssektoren, krav om tidsfrist for vurderingen, og krav til de kriterier som myndighetene kan legge til grunn ved egnethetsvurderingen.

Direktivet fastsetter myndighetenes vurderingsperiode til å være maksimalt 60 arbeidsdager. Tidsfristen kan avbrytes én gang med inntil 20 arbeidsdager for å innhente ytterligere informasjon. Tidsfristen kan imidlertid avbrytes med inntil 30 arbeidsdager der i) oppkjøper er hjemmehørende utenfor EU/EØS, eller ii) der oppkjøper hjemmehørende i EU/EØS ikke er et selskap underlagt tilsyn. Dersom kompetente myndigheter ikke har gitt konkret avslag på søknad innen fristen, skal en søknad anses som godkjent.

Direktivet innebærer videre at egnethetsvurderingen av oppkjøper skal gjennomføres etter følgende kriterier: oppkjøpers omdømme, omdømmet og erfaring til ledelsen av selskapet etter transaksjonen, oppkjøpers finansielle soliditet, sannsynlighet for overholdelse av de aktuelle EU-direktiver, og risikoen for pengehvitvasking og finansiering av terrorisme. Myndighetene kan kun avslå en søknad etter en vurdering av de gitte kriterier, eller dersom myndighetene ikke har fått all den nødvendige informasjon som det er bedt om.