6 Behovet for ytterligere bistand
I Innst S nr 149 (1998-99) jf St prp nr 56 (1998-99) Om humanitær bistand i forbindelse med krisen i Kosovo, ble Regjeringen bedt om å komme tilbake til eventuelle ytterligere endringer i bevilgningsnivået etter å ha foretatt en gjennomgang av behovet.
En slik gjennomgang må ta utgangspunkt i at situasjonen i regionen er ytterst labil og uoversiktelig. Det er store variasjoner i antallet flyktninger som kommer ut av Kosovo til nabolandene. Behovet for nødhjelp inne i Kosovo er uklart, men de foreløpige rapporter fra FNs humanitære koordinator tyder på at den humanitære situasjonen også der er ytterst alvorlig. Videre er det usikkert når man vil komme frem til en løsning på konflikten, hvorledes en slik løsning vil være utformet og hvilke utfordringer og behov man da vil stå ovenfor.
Det er således ikke mulig å ha noen entydig oppfatning av omfanget av det humanitære behovet eller hvor lenge det vil være behov for slik bistand. Det er store muligheter for plutselige omveltninger, noe som gjør en fornuftig planlegging og behovsvurdering på det nåværende tidspunktet svært vanskelig, både for Norge og det internasjonale samfunnet for øvrig.
Når det gjelder vurderingen av behovet for bistand i tiden fremover, er Regjeringen derfor av den oppfatning at det vil være riktig å legge til grunn følgende forutsetninger:
At antallet flyktninger og fordrevne holder seg omtrent på samme nivå, dvs at størrelsen på det humanitære behovet vil være omlag som idag.
At det må være en rimelig byrdefordeling giverlandene imellom.
At det i nærmeste fremtid ikke vil være mulig å komme i gang med økonomiske gjenoppbyggingstiltak. Innsatsen må fortsatt konsentreres om ulike former for humanitær bistand og budsjettstøtte til landene i regionen.
At en rimelig og fornuftig planleggingshorisont utover de nærmeste månedene ikke er mulig.
Skulle disse forutsetningene endre seg i vesentlig grad, vil Regjeringen vurdere behovet på nytt. Gitt de manglende muligheter for å planlegge over tid, vil Regjeringen uansett komme tilbake til Stortinget i løpet av høsten 1999.
Når det gjelder det økonomiske behovet i tiden fremover, er anslagene fra FN og andre internasjonale organisasjoner preget av den samme usikkerhet når det gjelder omfanget og varigheten av konflikten. Fra FN foreligger det en appell for perioden frem til 1. juli på USD 265 mill. Denne vil i nær fremtid bli supplert med en plan for 2. halvår 1999. Denne planen vil også inneholde tiltak for å forberede et vinteropphold for flyktningene. Videre har norske frivillige organisasjoner angitt et behov på om lag 430 mill. kroner for å dekke egne aktiviteter i regionen i annet halvår 1999. Dette beløp dekker en lengre periode enn Regjeringen legger opp til i sitt forslag.
Etter en samlet vurdering vil Regjeringen foreslå at det til humanitær bistand i regionen i de nærmeste måneder bevilges ytterligere 350 mill.kroner. Dette innebærer at den samlede norske humanitære bistanden da vil komme opp i 575 mill. kroner.
Regjeringen vil som hittil kanalisere hovedtyngden av bistanden gjennom FN-systemet og de frivillige organisasjonene. For å sikre en mest mulig effektiv innsats, vil Regjeringen legge særlig vekt på FNs koordinerende rolle og legge til grunn at de frivillige organisasjoners aktiviteter samordnes med det Verdensorganisasjonen gjør. Videre vil det i en viss utstrekning fortsatt bli gitt budsjettstøtte til enkelte land i regionen.
Regjeringen vil ikke foreslå at det opprettes en egen norsk flyktningeleir i Albania, men går i stedet inn for - i tråd med FNs prioriteringer - at man bidrar til å forbedre eksisterende leire og ruster dem opp for vinterbruk.
Regjeringen vil søke å se de aktuelle krisetiltak i et langsiktig perspektiv, bl.a ved å styrke lokal kapasitet og benytte flyktningene som en ressurs. I den grad det er mulig vil Regjeringen legge vekt på at virksomheten til både humanitære og utviklingsorienterte organisasjoner ses i sammenheng.