3 Forhandlingene om IDA 12

Forhandlingene om den tolvte kapitalpåfyllingen av IDA (IDA 12) for perioden 1. juli 1999 til den 30. juni 2002 ble innledet i februar 1998. Forhandlingene ble, etter fire forhandlingsmøter, avsluttet i København i november 1998. Hovedtemaer i forhandlingene var IDAs utlånspolitikk, størrelsen på kapitalpåfyllingen og byrdefordelingen for IDA 12. Forhandlingene ga som resultat en samlet kapitalbase på om lag USD 20,5 milliarder. Av dette utgjorde givernes påfylling om lag USD 11,6 milliarder, mens det overskytende kommer fra Verdensbankens egne bidrag, samt tilbakebetaling av gamle IDA-lån.

I forhandlingene deltok representanter fra 39 giverland. Forhandlingene ble ledet av Verdensbankens «Managing Director» Sven Sandstrøm og ble støttet av et sekreteriat fra banken.

Sentrale forhandlingsspørsmål

Det var bred enighet om at de politiske retningslinjene for den ellevte kapitalpåfyllingen av IDA, samt de tre prioriterte områdene som ble vedtatt under IDA 9 forhandlingene og videreført under IDA 10 og IDA 11 (fattigdomsreduksjon, økonomiske reformer og vern av miljøet) skulle videreføres også under IDA 12. I tillegg kom et annet element - «governance» eller styresett - til å stå sentralt i forhandlingene. Enkelte land understreket at Verdensbankens statutter kun omhandler den økonomiske dimensjon ved utvikling, og at ulike typer styresett ikke skal påvirke Verdensbankens arbeid. Andre land, deriblant Norge, fremhevet at kvaliteten på et lands styresett er en viktig utviklingsfaktor og at Verdensbankens mandat derfor ikke er til hinder for å ta slike hensyn. Det sistnevnte syn vant etter hvert frem. I sluttdokumentet for forhandlingene legges det stor vekt på å fremme godt styresett i låntakerlandene, og dette blir ansett som sentralt for å oppnå gode resultater av bistanden.

Den finansielle krisen som oppsto i Asia hadde flere konsekvenser for den tolvte kapitalpåfyllingen av IDA. For det første har krisen medført at flere land i Asia har blitt kraftig satt tilbake i utvikling, og dermed igjen har blitt mulige IDA-låntakere. Indonesia er ett av landene som igjen er en mulig IDA-låntaker. Videre ble det forventet at de asisatiske medlemslandene i IDA ikke ville være i stand til å oppfylle sin tradisjonelle andel av kapitalpåfyllingen, og dermed vanskeliggjøre byrdefordelingen. Dette var spesielt alvorlig med hensyn til Japan, som har vært den største bidragsyteren i nominelle termer til IDA ved siden av USA. Japans andel under IDA 11 var 20 prosent. Det ble gjort klart fra japansk side at et slikt påfyllingsnivå var vanskelig for dem under IDA 12. Dette ble delvis løst gjennom et kompromiss hvor Japan deltok med en andel tilsvarende tidligere tradisjonell andel (18,7 prosent).

Forhandlingene under IDA 12 foregikk i et klima preget av en generell nedgang i ODA-midler og det ble understreket av mange at IDAs långivning fortsatt står meget sentralt i bistanden til de fattigste landene. Det ble pekt på at utviklingen i Afrika har møtt nye tilbakeslag i den senere tid, etter en periode med vekst og optimisme. De forverrede vilkårene for utviklingen i Afrika skyldes blant annet at det igjen har oppstått et stort antall konflikter på kontinentet. Videre har rammevilkårene blitt forverret, først og fremst gjennom de synkende råvareprisene i kjølvannet av den finansielle krisen. Det er også synkende tilførsel av annen finansiering enn bistandsmidler til Afrika. Det at enkelte land i Asia også har blitt rammet av kraftige økonomiske tilbakeslag skaper et ytterligere behov for ressurstilførsel. Behovet for ressurser fra IDA er derfor fortsatt stort også til denne regionen.