Neste kapittel
Forrige kapittel

2 Strategiområder

2.1 Arealplanlegging og oppføring av nye bygninger

2.1.1 Formål

  • Radon skal vektlegges på en systematisk og tilstrekkelig måte ved all arealplanlegging.
  • Nye bygninger som føres opp skal ha så lave radonnivåer som praktisk mulig og alltid under 200 Bq/m3.

Noen områder er mer radonutsatt enn andre, avhengig av de geologiske grunnforholdene. Kunnskap om dette skal benyttes når man velger å bygge ut områder. Kjente og potensielle fareområder skal vurderes spesielt. Kommunen kan for eksempel velge å bygge ut det området som er minst radonutsatt, eller sikre at det gjøres særlige bygningsmessige sikringstiltak ved utbygging i områder som er spesielt utsatt. Folkehelseloven stiller krav om at kommunene skal ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Radon er en slik faktor og skal inngå som grunnlag for planlegging. Flere kommuner enn i dag bør vektlegge radon på en systematisk og tilstrekkelig måte i arealplanleggingen, herunder vurdere bruk av plan- og bygningslovens bestemmelse om hensynssone.

Byggereglene (byggteknisk forskrift, TEK) stiller krav om forebyggende tiltak mot radon i alle nye bygninger. Det er krav om at bygning med rom for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen, og i tillegg være tilrettelagt for trykkreduserende tiltak i grunnen under bygningen som kan aktiveres dersom radonkonsentrasjonen i inneluften overstiger 100 Bq/m3. Undersøkelser viser at nye boliger i dag har lavere radonnivåer enn før. Imidlertid er det få som måler radon i nye boliger. Det kan dermed også være uklart om det er behov for å aktivere trykkreduserende tiltak i grunnen under nybygg. Også bygningsmaterialer kan avgi radon, men hvilke materialer og bruken av dem har fått lite oppmerksomhet i Norge. Det er behov både for å få flere til å måle radon i sin nye bolig og for å vurdere tiltak slik at det unngås å bruke bygningsmaterialer som avgir radon til innemiljøet.

2.1.2 Mål og foreslåtte tiltak for strategiperioden

Radonstrategien har for inneværende periode følgende mål og foreslåtte tiltak:

Mål:

Tiltak:

Kommunene tar hensyn til radon i arealplanlegging og særlig utsatte områder.

Vurdere behov for å oppdatere dagens veiledning om radon i arealplanlegging.

Informere kommunene gjennom eksisterende kanaler, for eksempel via statsforvalter og fylkeskommune.

Få frem gode eksempler for bruk av hensynssone for radon.

Det er god oversikt over hvor radonutsatt ulike områder i Norge er.

Utvikle et nasjonalt urankart.

Utvikle ny og oppdatert versjon av nasjonalt aktsomhetskart for radon. Kartet skal ha tilhørende veiledning for hvordan det kan brukes til å få oversikt i arealplanlegging. Kartet vil også være til nytte for informasjonsarbeidet og gi kommunene oversikt etter deres ansvar om å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (jf. folkehelseloven).

Radonkravene i byggeregelverket (TEK17) er kjent for utbyggere og følges tilstrekkelig opp av kommunene. Minst halvparten av eiere av nye boliger måler radon.

Skreddersy informasjon til boligeiere fra flere etater samtidig. Vurdere særlige informasjonstiltak for å nå eiere av nye boliger med anbefaling om å måle radon.

Gi veiledning om regelverket til kommunene og bransjen gjennom DiBKs informasjonskanaler. Utvikle opplærings- og informasjonsmateriale på bakgrunn av ny kunnskap.

Stimulere til FoU-prosjekter om radontiltak i nybygg.

Bygningsmaterialer som benyttes i Norge avgir ikke radon av betydning.

Vurdere behovet for bedre oversikt og kontroll når det gjelder byggematerialer som kilde til radon i inneluft.

Bidra til at radonpotensialet i pukk blir offentlig kjent informasjon. Pukkverkene bør innrapportere måledata, og informasjonen tilgjengeliggjøres i NGUs pukkdatabase.

Vurdere å utvikle anbefalinger, tilsvarende som er publisert for pukk, for sand og grus til bruk som bygningsmaterialer.

Vurdere å utvikle anbefalinger for bruk av masser (f.eks. grus, sand og pukk) som tilslag i betong.

Relevante data for å få oversikt over radon i inneluft, vann og bygningsmaterialer samles inn til bruk for forskning og utvikling.

Tilrettelegge for innsamling av relevante geodata fra målefirmaer, kommuner og gjennom kartlegginger. Vurdere innmeldingsplikt der det er hensiktsmessig.

Data bør tilgjengeliggjøres gjennom databaser og GIS.

DSAs radondatabase for inneluftmålinger bør tilrettelegges som databank for kommunene.

2.2 Eksisterende boliger og lokalsamfunn med særdeles alvorlige radonproblemer

2.2.1 Formål

  • Gjennomsnittlig radonnivå i eksisterende boliger, og andelen over 200 Bq/m3, skal reduseres betraktelig innen 2030.
  • Lokalsamfunn med særdeles alvorlige radonproblemer skal kartfestes, og forsvarlige helseforhold for innbyggerne skal være sikret gjennom nødvendige tiltak.

Det er i egen bolig, hvor folk tilbringer mest tid, størstedelen av radoneksponeringen skjer. Å få ned radonnivåene i eksisterende boliger er derfor sentralt i radonstrategien. Terskelen for å regulere forhold i private hjem er høy. For å motivere boligeier til å måle radon og redusere høye nivåer, er bevisstgjøring og informasjon sentrale tiltak. For utleieboliger er det derimot innført regelverk som gir utleier ansvar for å kunne dokumentere at radonnivået oppfyller kravet. Informasjon er også nødvendig for å sikre god kjennskap til regelverket, både hos utleiere og leietagere.

Noen områder i Norge er spesielt radonutsatt. Bebyggelse i slike områder kan ha ekstreme radonnivåer, fra noen tusen til flere titusen becquerel per kubikkmeter. Noen slike områder er kjent, men det finnes sannsynligvis flere. Lokalsamfunn med særdeles alvorlige radonproblemer krever særskilte tiltak, og individer som har bodd over tid med svært høye nivåer, kan ha behov for oppfølging, for eksempel i form av tilpasset informasjon og rådgivning eller helseoppfølging. Særlige hensyn bør rettes mot barn og unge.

2.2.2 Mål og foreslåtte tiltak for strategiperioden

Radonstrategien har for inneværende periode følgende mål og foreslåtte tiltak:

Mål:

Tiltak:

Flere har kunnskap om radon og en tredel av befolkningen har målt radonnivå i egen bolig.

Iverksette relevante informasjons- og kommunikasjonstiltak som en del av en helhetlig kommunikasjonsplan, inkludert å gjøre bruk av media og spesifikke påvirkere/interessenter (stakeholders).

Arbeide for å gjøre det enklere å bestille radonmålinger, for eksempel ved å at flere kommuner vurderer å formidle målinger.

Sørge for at det finnes god veiledning om radon og ansvarsforhold i borettslag og sameier.

Vurdere radon som tema i undervisningen i grunn- og videregående skole.

Vurdere behov for ekspertrapport om radon som helserisiko.

Flere reduserer for høye radonnivåer i egen bolig, og antall boliger per år hvor det gjøres radontiltak er doblet.

Iverksette relevante informasjons- og kommunikasjonstiltak som en del av en helhetlig kommunikasjonsplan, inkludert å gjøre bruk av media og spesifikke målgrupper.

Utarbeide brukerrettet veiledning om radontiltak for boligeiere.

Vurdere økonomiske insentiver for å få flere til å gjøre radonreduserende tiltak, for eksempel en egen tilskuddsordning. Betydningen av sosiale ulikheter bør tas med i vurderingen. Bruke erfaringer fra tidligere tilskuddsordning mtp. målrettet informasjon og bruk av målgrupper.

Bidra til at det utvikles en sertifiseringsordning for firmaer som utfører radonforebyggende og -reduserende tiltak.

Radonkravene i strålevernforskriften følges opp i utleieboliger, og minst tre av fire utleiere og leietakere kjenner sine rettigheter og plikter.

Iverksette relevante informasjons- og kommunikasjonstiltak som en del av en helhetlig kommunikasjonsplan, særlig for småskala utleiere og leietakere. Regelverkskravene skal være tydelige og enkelt tilgjengelige.

Bidra til at kommunene har oversikt og kontroll på radonnivået i kommunale utleieboliger, samt i institusjoner, omsorgsboliger, sykehjem o.l.

Tilrettelegge for at flere kommuner gjennomfører tilsyn med utleieboliger, for eksempel gjennom tilsynskampanje. Dette vil også gi kunnskap om i hvilken grad regelverket blir overholdt, samt fungere som informasjon til utleiere og leietakere.

Sikre god samordning av veiledning om radonkrav for utleieboliger.

Det er god oversikt over drikkevann som kilde til radoneksponering.

Gjennomføre en nasjonal kartlegging av radon i drikkevann.

Økt kunnskap og kompetanse om tekniske tiltaksløsninger mot radon.

Radontiltak bør inn i utdanningen til relevante håndverkergrupper og byggingeniørutdanninger.

Få på plass systemer som samler inn og ivaretar data om tiltaksløsninger og effektivitet til bruk for forskning og utvikling. Stimulere til FoU-prosjekter om radontiltak i eksisterende bygg.

Undersøke muligheter for ordning med frivillig innrapportering av måle- og tiltaksdata fra bransjen og privatpersoner.

Personer som er utsatt for svært høye radoneksponeringer har tilbud om nødvendig oppfølgning.

Kriterier, rutiner og råd for mennesker som har vært eksponert for særlig høye radonnivåer bør vurderes og utarbeides, inkludert veiledning for oppfølging i helsetjenesten.

Lokalsamfunn med særdeles alvorlige radonproblemer oppdages og følges opp.

Vurdere å gjennomføre en analyse for å identifisere potensielle ekstremområder basert på GIS-analyser av kjent kunnskap fra eksisterende ekstremområder.

Vurdere å utarbeide veiledning for hvordan kommunene skal håndtere slike lokalsamfunn, og synliggjøre hvilken støtte med spisskompetanse de kan forvente fra sentrale myndigheter.

Særlige tiltak for å få boligeiere til å måle og redusere radon bør vurderes.

Bidra til at kommunene ivaretar sin plikt til å ha oversikt over radon som potensiell helserisiko (jf. folkehelseloven kap. 2), og ivareta dette gjennom arbeid med helsehensyn etter plan- og bygningsloven.

2.3 Arbeidsplasser, skoler, barnehager og bygg for allmenn adgang

2.3.1 Formål

  • Norske arbeidsplassers bygnings- og utstyrsmessige forhold skal ha radonkonsentrasjoner som sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet.
  • Gjennomsnittlig radonnivå i bygg for allmenn adgang, og andelen over 200 Bq/m3, skal reduseres betraktelig innen 2030. Alle skoler og barnehager skal ha radonnivåer under grenseverdien 200 Bq/m3.

Radon er den største kilden til eksponering for ioniserende stråling av norske arbeidstakere siden radon finnes i all inneluft. Kunnskapen om radon på norske arbeidsplasser er begrenset, men fra undersøkelser er det kjent at radoneksponeringen varierer mye. For enkelte arbeidstakere kan stråledosene bli høye. Særlig gjelder dette for arbeid under jord, som i gruver og arbeidsplasser i bergrom og ved tunneldriving. Arbeidsmiljøregelverket har ingen forskriftsfestede grenser for radon, men stiller krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, hvilket også inkluderer radon. Arbeidstilsynets veiledninger [22] viser til de generelle anbefalingene for radon i inneluft, og anbefalte grenseverdier for radoneksponering for arbeidsplasser/arbeidslokaler under jord.

Bygninger som rommer lokaler for allmenn adgang, som kjøpesentre, treningsanlegg og museer, er gjerne arbeidsplasser i tillegg. Dette gjelder også for skoler og barnehager. Tilgrensende og delvis overlappende regelverk for inneklima og radon, gjør at de ulike myndighetene med fordel for eksempel kan se oppfølging og tilsyn i en sammenheng.

Bygninger og lokaler der allmennheten har adgang bidrar også til radoneksponering, men ofte er den individuelle oppholdstiden relativt kort. Samtidig samler slike steder mange mennesker som ikke vet om at de utsettes for eventuelle høye radonnivåer og heller ikke har mulighet til å påvirke dette.

Skoler og barnehager står i en særstilling, ved at barn har obligatorisk opphold i lokalene. Derfor må de forskriftsfestede tiltaks- og grenseverdiene for skoler og barnehager følges opp og byggene sikres.

2.3.2 Mål og foreslåtte tiltak for strategiperioden

Radonstrategien har for inneværende periode følgende mål og foreslåtte tiltak:

Mål:

Tiltak:

Kunnskapen til myndighetene om norske arbeidstakeres eksponering for radon er god.

Gjennomføre undersøkelser og kartlegginger av radoneksponering på arbeidsplasser. Undersøkelsene bør bygge på Arbeidstilsynets erfaringer med å innhente informasjon om radonnivåer.

Vurdere å bruke eksisterende systemer (for eksempel EXPO online) for innrapportering av måleresultater fra arbeidsplasser. Mer måledata er nødvendig ved utførelse av arbeid under bakken i radonfrigjørende grunn og under betingelser med dårlig luftutskifting.

Arbeidsgivere og arbeidstakere har god kunnskap om plikter og rettigheter når det gjelder radon.

Iverksette relevante informasjons- og kommunikasjonstiltak, særlig rettet mot utsatte deler av arbeidslivet og som en del av en helhetlig kommunikasjonsplan. Målgruppe er både arbeidstakere og arbeidsgivere, inkludert bedriftshelsetjenester.

Radon på arbeidsplasser følges opp med måling og tiltak.

Utrede og iverksette tiltak for å sikre at radon tas med i risikovurderinger og internkontroll.

Gjennomføre opplæringstiltak for å sikre at bedriftshelsetjenesten har god kunnskap om radon og kan bistå arbeidsgiverne som skal håndtere dette med oppdatert kunnskap.

Vurdere å videreutvikle måleprosedyrer for radon på arbeidsplasser.

Tilsyn med radon i inneluft gjennomføres i løpet av strategiperioden. Dette vil også gi kunnskap om situasjonen og fungere som informasjonskilde.

Sørge for tilstrekkelig informasjon om ansvarsforhold både når det gjelder arbeidsgiver og underleverandører, samt for arbeidsgiver og eier av arbeidslokaler i leietakerforhold.

Tydeligere regelverk og forskriftsfesting av grenseverdier for radon på arbeidsplasser er vurdert.

Vurdere å forskriftsfeste grenseverdier for radon på arbeidsplasser. Vurderingen bør bygge på ny kunnskap om radoneksponering hos arbeidstakere og omfang av eksponering, samt et toksikologisk kunnskapsgrunnlag.

Partene i arbeidslivet inkluderes i vurderingen.

Ansvarlige i skoler og barnehager har god kunnskap om radon og plikten til å måle og gjøre nødvendige tiltak.

Iverksette relevante informasjons- og kommunikasjonstiltak som en del av en helhetlig kommunikasjonsplan, for både arbeidstakere og arbeidsgivere.

Utrede og iverksette tiltak for å sikre at radon tas med i risikovurderinger og internkontroll.

Krav til radon i strålevernforskriften og folkehelseregelverket følges opp i skoler og barnehager.

Kommunene gjennomfører tilsyn med radon i skoler og barnehager regelmessig. Eventuell tilsynskampanje bør vurderes. Dette vil også gi kunnskap om situasjonen og fungere som informasjonskilde.

God kompetanse i alle kommuner bør sikres, blant annet ved å gjennomføre opplæring. Kurs som sikrer tilsynskompetanse om radon i kommunene vurderes, for eksempel lokale kurs, webinarer og e-læring.

Sikre god samordning av veiledning om radonkrav for barnehager og skoler.

Måling av radon i andre typer bygg med allmenn adgang gjennomføres jevnlig.

Bidra til at alle bygninger der allmennheten har adgang blir radonmålt, og at det gjøres tiltak dersom nødvendig.

Utrede og klarlegge ansvarsforhold når det gjelder radon i slike bygninger.

2.4 Informasjon og kommunikasjon

2.4.1 Formål

  • Befolkningen skal være oppmerksom på radon som helserisiko og ha tilgang til relevant og utfyllende informasjon for selv å kunne ivareta sine interesser.
  • Kommuner, virksomheter og andre som er omfattet av regelverkskrav om radon, skal ha tilgang til veiledning slik at de kan oppfylle sine forpliktelser på en tilfredsstillende måte.

Informasjon og kommunikasjon er et av de mest sentrale virkemidlene for å motivere flere til å måle og redusere radonnivåene i boliger og andre bygg. Særlig gjelder dette i områder som ikke er omfattet av regelverkskrav. For eksisterende boliger, som står for størstedelen av radoneksponeringen, vil informasjon og kommunikasjon være det viktigste tiltaket for å få redusert radonnivåene. Men også i de tilfeller hvor grenseverdier er forskriftsfestet er kommunikasjon rundt kravene avgjørende for at de skal bli fulgt.

Ulike myndigheter bør ha en samordnet kommunikasjon til publikum. I tillegg bør den være komplett og tilgjengelig slik at publikum enkelt finner de svarene som søkes. Kommunikasjonstiltak bør også sees i sammenheng, både mellom ulike målgrupper og mot andre tiltak som gjennomføres.

For å ivareta disse forholdene, skal det utvikles og tas i bruk en samordnet kommunikasjonsplan som omfatter alle radonstrategiens områder.

2.4.2 Mål og foreslåtte tiltak

Radonstrategien har for inneværende periode følgende mål og foreslåtte tiltak:

Mål:

Tiltak:

Befolkningen er kjent med radon som helserisiko og har tilgang på nødvendig informasjon. Minst tre av fire kjenner til helsefaren med radon.

Kommunikasjon om radon fra ulike myndigheter er samordnet og utfyllende, og sees i sammenheng med regelverkskrav og de øvrige tiltakene i radonstrategien.

Det er utviklet og tatt i bruk en samordnet kommunikasjonsplan som omfatter alle radonstrategiens områder.

Utvikle og ta i bruk en samordnet kommunikasjonsplan. Identifisere og iverksette relevante informasjons- og kommunikasjonstiltak for de ulike strategiområdene, som en del av kommunikasjonsplanen.

Skaffe til veie kunnskap om oppmerksomheten om radon i befolkningen gjennom å gjøre relevante befolkningsundersøkelser som et grunnlag for kommunikasjonsarbeidet.

Gjennom opprettelsen av et årshjul sørge for regelmessighet og forutsigbarhet i myndighetenes informasjonsarbeid, slik at også kommuner og andre kan tilpasse seg dette.

Identifisere «påvirkere»/interessenter (stakeholders), hvordan disse best kan nås og tilpasse budskapet til disse.

Identifisere målgrupper, hvordan disse best kan nås og tilpasse budskapet til disse. Vurdere behovet for bruk av flere språk.

Utarbeide veiledning til kommunene slik at de er aktive i informasjonsarbeidet.

Gjennomføre en nasjonal radonkampanje for å stimulere til at flere måler og reduserer radon i boligene sine. Vurdere om informasjon om radon kan knyttes til andre relevante kampanjer.

Bruke både lokale og nasjonale medier for å nå ut med informasjon.

Få oversikt og samordne sektormyndighetenes radoninformasjon på nett og sørge for at informasjonen fra de ulike myndighetene utfyller hverandre.

Neste kapittel
Forrige kapittel