Hovedmål 2: Færre kjønnsdelte utdanningsvalg

Det er et mål for regjeringen å gjøre arbeidslivet mer likestilt gjennom å bedre kjønnsbalansen i utdanningene. Et likestilt arbeidsmarked er et mer produktivt arbeidsmarked og skaper bedre forutsetninger for å kunne gi gode tjenester i offentlig sektor.

Menn og kvinner tar ulike utdanningsløp og ender opp i ulike deler av arbeidslivet; i ulike yrker, næringer og sektorer. Ifølge beregninger kan to tredeler av kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet direkte forklares av kjønnsdelte utdanningsvalg. 34

Kjønnsdelte utdanningsvalg er med på å forme hvordan tjenester og tilbud utvikles og tilbys, hvem vi møter i arbeidslivet og hvem vi som befolkning forholder oss til i møtet med for eksempel velferdstjenester. Det har betydning for lønnsforskjeller, forskjeller i arbeidstid og økonomisk uttelling av utdanning for kvinner og menn.

Regjeringen mener at viktige samfunnsinstitusjoner som helsetjenestene, skoler og barnehager bør ha en bemanning som speiler hele befolkningen. Det er derfor et mål at profesjonsutdanningene ingeniør-, lærer- og helse- og sosialfagutdanningene, i større grad rekrutterer fra hele befolkningen, uavhengig av kjønn, nedsatt funksjonsevne, sosial og kulturell bakgrunn. 35

I Perspektivmeldingen anslår regjeringen at det er behov for 180 000 flere ansatte i helse- og omsorgssektoren frem mot 2060. 36 Skal vi klare dette vil det være nødvendig å rekruttere blant gutter og menn til disse jobbene de kommende årene. 37

Både kvinner og menn bør få sette premissene i utviklingen av et arbeidsmarked i omstilling. Det har i perioden 2015–2020 vært en kraftig vekst i IT-yrker. Andelen kvinner er konstant lav. 38 Med omstillingen til en grønnere økonomi vil det være stor etterspørsel etter kompetanse i MNT-fag (matematikk, naturfag og teknologi). Blant de som jobber innenfor MNT er kun en av fire kvinner. 39

Regjeringen vil ha systematisk og koordinert innsats fra flere ulike sektorer og aktører i arbeidet med mindre kjønnsdelte utdanningsvalg.

Delmål

Regjeringen har følgende delmål, tiltak og indikatorer:

Delmål 2.1 Færre kjønnsdelte valg i videregående opplæring

Status

Søkertallene til videregående opplæring for skoleåret 2024–2025 viser at flere jenter enn gutter søker studieforberedende utdanningsprogram, og flere gutter enn jenter søker yrkesfaglig utdanningsprogram. På de yrkesfaglige programmene er kjønnsdelingen i hovedsak svært skjev, mens det er mer kjønnsbalanse på de studieforberedende programmene. 40

Hovedbildet er at søkningen til de ulike utdanningsprogrammene i stor grad følger tradisjonelle kjønnsmønstre, eksempelvis at det er stor overvekt av jenter som søker helse- og oppvekstfag, og en sterk overvekt av gutter som søker informasjonsteknologi og medieproduksjon. De siste årenes søkertall viser at flere jenter enn før søker seg til elektro og datateknologi og teknologi- og industrifag, men fortsatt dominerer guttene i svært stor grad på disse utdanningene. 41

Kunnskapsdepartementet har lagt fram Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn . Meldingen beskriver hvordan skolen skal bli mer praktisk og variert slik at elevenes motivasjon styrkes og at de lærer mer.

For at ungdom skal kunne ta utdannings- og yrkesvalg uavhengig av kjønn, er det viktig at de har grunnleggende ferdigheter som gir dem reelle valgmuligheter. I dag er det for mange gutter og jenter, men særlig gutter, som har så svake ferdigheter i blant annet lesing og matematikk at de vil ha problemer med å gå videre i utdanning og arbeidsliv. Den negative utviklingen i elevenes læringsresultater, og økningen av elever på de laveste mestringsnivåene i lesing og matematikk, skal snu. Dette vil også kunne gi et bedre grunnlag for å velge de utdanningene elevene selv ønsker.

Regjeringen ønsker å styrke arbeidslivsopplæringen ved å gjøre det obligatorisk for skolene å tilby arbeidslivsfaget på ungdomstrinnet, og se opplæring i arbeidslivsfag, utdanningsvalg og valgfag mer i sammenheng.

God karriereveiledning kan hindre at unge avbryter utdanningen og havner utenfor utdanning og arbeid, eller må begynne på et nytt utdanningsløp og «rykke tilbake til start». Slik veiledning styrker den enkeltes evne og mulighet til å ta bevisste valg om utdanning, yrke og karriere. Det er også viktig for å møte samfunnets utfordringer. I dag klarer vi ikke å utnytte befolkningens kompetanse godt nok, og den enkeltes kompetanse samsvarer ikke bra nok med arbeidslivets behov.

Tiltak

1. Nasjonalt senter for yrkesfag opprettes i 2025. Målet til senteret skal være å styrke kvalitets- og utviklingsarbeidet i fag- og yrkesopplæringen i hele det yrkesfaglige utdanningsløpet og få flere til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning. Senteret skal bidra til dette og jobbe med relevante temaer, blant annet arbeide for en bedre kjønnsdeling i yrkesfagene. (KD)
2. Samarbeide om og videreutvikle nettressursen om å arbeide for å bryte ned kjønnsdelte utdanningsvalg. 42 Nettressursen er utarbeidet av Bufdir og rettet mot kommuner, skoleledelse, lærere og rådgivere. (KUD, KD)
3. Følge opp rapporten Kunnskap om verktøy og tiltak for å motivere til kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg . 43 Dette er et prosjekt som har undersøkt hvordan ungdoms- og videregående skoler og skoleeiere jobber med å legge til rette for at flere velger kjønnsutradisjonelle utdanninger, hvordan de forstår sin rolle, hvilke verktøy de bruker og behov de har. (KUD, KD)
4. Følge med på effekten av de nasjonale kompetansestandardene for karriereveiledning i skolen, både for de som jobber med karriereveiledning, og for lærere i faget utdanningsvalg. (KD)
5. Følge opp og videreføre igangsatte prosjekter innen utdanningsfeltet, herunder:
• Menn i helse. Dette er et nasjonalt prosjekt som har til hensikt å rekruttere menn i alderen 25–55 år uten arbeid, inn i et eget utdanningsløp for å bli helsefagarbeidere. Prosjektet foreslås styrket i 2025. (HOD)

Indikatorer

1. Antall søkere til og elevtall i helse- og oppvekst, teknologi og industrifag, bygg og anlegg, fordelt på kjønn.
2. Antall søkere til og antall elever på de studieforberedende utdanningsprogrammene (studiespesialisering, idrettsfag, musikk, dans og drama, kunst, design og arkitektur og medier og kommunikasjon), etter kjønn.

Delmål 2.2 Mindre frafall blant gutter i videregående opplæring

Status

Langt flere gutter enn jenter faller fra i videregående opplæring. Dette kan sees på som en kategori av utenforskap, og få konsekvenser for deres fremtidige økonomiske situasjon og livsmuligheter, jf. NOU 2024: 8. Jenter fullfører videregående opplæring i større grad enn gutter, og de fullfører i større grad på normert tid. Både gutter og jenter har høyere frafall på yrkesfag enn studieforberedende. Det er viktig at elever i videregående opplæring får mulighet til å fullføre og blir kvalifisert til læreplass, arbeid, utdanning og livslang læring. Slik vil regjeringen skape et bærekraftig velferdssamfunn for alle og gode liv for den enkelte. Regjeringen forventer at utvidede rettigheter i videregående opplæring vil bidra til at flere fullfører, også gutter.

I ny opplæringslov er det gitt rett til videregående opplæring fram til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse og til yrkesfaglig rekvalifisering. Yrkesfaglig rekvalifisering innebærer rett til fag- og yrkesopplæring for personer som har studie- eller yrkeskompetanse fra før.

Tiltak

1. Videreføre pilotprosjektet om en fadderordning i videregående skole. En egen «buddyordning» ble gjennomført våren 2023 i form av en pilot. Buddyordningen videreføres fra 1. januar 2024. Den innebærer at en lærling i en virksomhet skal være fadder for en elev på videregående skole. Hensikten er at eleven skal få hjelp i prosessen med å få læreplass. (DFD)

Indikatorer

1. Andel jenter og gutter som fullfører videregående opplæring, etter yrkesfaglig eller studieforberedende utdanningsprogram.

Delmål 2.3 Mer kjønnsbalanse i høyere utdanning

Status

Kjønnsfordelingen blant søkere til grunnutdanninger i høyere utdanning har holdt seg stabil på rundt 60 prosent kvinner og 40 prosent menn, i et par tiår, tross økende eller fallende søkertall. 44 En høyere andel kvinner i høyere utdanning gjenspeiler situasjonen i alle land i vår del av verden. 45 Kjønnsubalanse i høyere utdanning er en vedvarende utfordring som har vist seg vanskelig å endre. Kjønnsfordelingen blant de som får et studietilbud tilsvarer omtrent fordelingen i søkermassen. Det er liten forskjell mellom kvinner og menn som tar lang høyere utdanning. 46

Den store utfordringen i høyere utdanning er at mange kvinner og menn søker seg til ulike studieområder, noe som gir flere studier med svært skjev kjønnsbalanse. Forskning tyder på at bruk av rollemodeller kan ha en positiv effekt for en mer mangfoldig rekruttering inn i høyere utdanning. Menn dominerer innen idrett, IKT og teknologiske studier, mens kvinner er i flertall på helse- og sosialfag, lærerstudier, rettsvitenskap og språkstudier. Vi finner en mer jevn kjønnsbalanse blant søkere som starter på studier innen områdene realfag, historie og økonomisk-administrative fag.

De store kvinnedominerte studiene har stor betydning for kjønnsubalansen i høyere utdanning. I 2020 gikk til sammen en tredjedel av alle kvinnelige studenter på utdanninger innenfor pleie og omsorg, lærerutdanninger (allmennlærer, pedagogikk, videreutdanning for lærere), psykologi og sosialfag. Det var til sammen 63 919 flere kvinner enn menn i høyere utdanning i 2020 (totalt var det 315 581 studenter). Overrepresentasjonen av kvinner på de største kvinnedominerte fagene tilsvarer nesten tre fjerdedeler av denne kjønnsforskjellen. 47 Simuleringer viser at dersom det hadde vært kjønnsbalanse på disse største kvinnedominerte fagene, ville det vært tilnærmet kjønnsbalanse i høyere utdanning. 48

I NOU 2024: 8 foreslår Mannsutvalget å gjennomføre en nasjonal satsing for at flere unge skal velge og gjennomføre kjønnsutradisjonelle utdanningsprogram på yrkesfag, og for at flere menn skal velge og gjennomføre helse-, omsorg- og sosial og pedagogiske fag i høyere utdanning. Utvalget peker på at dette er viktig for at den enkelte skal ha mulighet til å velge yrke etter evner og interesser, og ikke kjønn. Dette er også viktig for å kunne utnytte befolkningens ressurser best mulig, for å få mer mangfoldige ansattgrupper i ulike deler av arbeidslivet, og kunne tilby likeverdige tjenester og tilgang til yrkesutøvere av alle kjønn. I tillegg peker Mannsutvalget på det store og økende behovet for personell innenfor helse- og omsorgstjenestene, og at det derfor er nødvendig å rekruttere blant gutter og menn til disse jobbene de kommende årene.

Prosjektet Gutter til helsefag ble i 2024 utvidet til et regionalt prosjekt i de tre nordligste fylkene for å rekruttere flere gutter til helse- og omsorgssektoren. Formålet skal oppnås gjennom å synliggjøre rollemodeller for gutter. Dette inkluderer å bidra til at gutter i ungdomsskolen og videregående får god og nyansert informasjon om mulighetene i sektoren, samt bidra til at ansatte i skolen får økt kunnskap om hvordan kjønn har betydning for utdanningsvalg og opplever tiltaket som et verktøy. 49

Det har i mange år blitt gitt inntil to tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn (kjønnspoeng) 50 ved opptak til enkelte studier ved universiteter og høyskoler. Opptaksutvalget foreslo i 2022 å fjerne kjønnspoeng og istedenfor innføre kjønnskvoter på studier. 51 I Meld. St. 20 (2023–2024) Opptak til høgare utdanning la regjeringen frem forslag til endringer i regelverket for opptak til høyere utdanning. Blant annet ble det foreslått å innføre kjønnsnøytrale kvoter på studier med stor kjønnsubalanse i stedet for å fortsette bruken av kjønnspoeng. I praksis vil dette få den konsekvens at på studium hvor det er stor kjønnsubalanse og ønskelig med kjønnsnøytrale kvoter, vil en fylle disse kvoteplassene først for å sikre et visst minimum av begge kjønn. Så vil de resterende plassene bli fylt i henhold til de ordinære rangeringsreglene. Stortinget støttet i sin behandling av meldingen dette tiltaket.

I Meld. St. 19 (2023–2024) Profesjonsnære utdanningar over heile landet varslet regjeringen at mandatet til Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (KiF) for neste komitéperiode (2026–2029) vil utvides til også å omfatte kjønnsbalanse i høyere utdanning. Gjennom en utvidelse av komitéens mandat vil komiteen kunne rette sitt arbeid mot de lange linjene, og vurdere kritiske overganger og barrierer i hele høyere utdannings- og forskningsløpet.

Tiltak

1. Utvikle prosjektet Gutter til helsefag til på sikt å bli et nasjonalt og flerårig tiltak. (KUD, KD)
2. Følge opp og videreføre igangsatte prosjekter på utdanningsfeltet, herunder:
• Fortsette støtten til Jenter og teknologi. Dette er et nasjonalt prosjekt for å få flere jenter til å søke teknologiutdanning. NHO, NITO og Nasjonalt Senter for Realfagsrekruttering står bak prosjektet. (KUD)
• Videreføre nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering. Prosjektet har som mål at flere søker lærerutdanning og starter i yrket og at det er større mangfold blant lærere i barnehage og skole. (KD)

Indikatorer

1. Kvinner og menns utdanningsnivå, etter fylke.
2. Andel kvinnelige og mannlige studenter i høyere utdanning.
3. Kjønnsfordeling i utvalgte kjønnsskjeve utdanningsprogrammer.
4. Høyeste oppnådde grad i høyere utdanning innen 8 år, etter kjønn.