Tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan - Sørli besøksgård, Oslo kommune

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Saken gjelder anmodning om tillatelse etter markaloven § 6 første ledd til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for Sørli besøksgård i Østmarka. Miljøverndepartementet gir tillatelse til å sette i gang planarbeidet innenfor rammene av markalovens formål og øvrige bestemmelser. I planarbeidet må kommunen ta hensyn til virkningene for friluftsliv, naturopplevelse og idrett, og det må søkes løsninger som tar hensyn til landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner, jf. markaloven § 1. Departementet viser for øvrig til de forutsetninger som fremgår av dette vedtaket.

Vi viser til søknad 27. august 2010 fra Oslo kommune med anmodning om tillatelse etter markaloven til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for Sørli besøksgård i Østmarka. Vi viser videre til Fylkesmannens tilrådning i saken 7. oktober 2010.

Saken gjelder anmodning om tillatelse etter markaloven § 6 første ledd til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for Sørli besøksgård i Østmarka. Miljøverndepartementet gir tillatelse til å sette i gang planarbeidet innenfor rammene av markalovens formål og øvrige bestemmelser. I planarbeidet må kommunen ta hensyn til virkningene for friluftsliv, naturopplevelse og idrett, og det må søkes løsninger som tar hensyn til landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner, jf. markaloven § 1. Departementet viser for øvrig til de forutsetninger som fremgår av dette vedtaket.

Bakgrunn

Sørli er en husmannsplass i Østmarka, og bygningsmassen er på byantikvarens gule liste over verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i Oslo. Friluftsetaten i Oslo kommune ønsker å etablere en besøksgård på stedet. For å kunne etablere besøksgården ønsker Friluftsetaten å oppføre en ny driftsbygning med grunnflate på ca. 255 m2 samt anlegge atkomstvei til denne. I driftsbygningen vil det foruten husdyrrom være et klasserom med tilhørende fasiliteter som tekjøkken og toaletter. Riksantikvaren har deltatt i arbeidet med skisseprosjekt for ny driftsbygning.

Oslo kommune opplyser at det tas sikte på at Sørli også skal bli et samlingssted der skoler og barnehager skal få opplæring, og der publikum skal få oppleve dyr og kulturlandskap, der det kan avholdes kurs og møter og der bydelen kan innpasse arbeidstreningsopplegg m.v.

Friluftsetaten mener tiltaket ikke er i konflikt med markalovens formål. Friluftsetaten viser til at det ikke er noe besøksgårdstilbud i Østmarka i dag, og at tilbud til barn og unge innenfor skog, jord, natur og friluftsliv er en prioritert oppgave for Friluftsetaten. Ved anleggelse av en besøksgård vil husdyr komme tilbake til Østmarka og pleie kulturlandskapet. Historien til Sørli og de andre tidligere Østmarksplassene vil brukes aktivt i historieformidlingen. Samtidig skal besøksgården være et utgangspunkt for barn og unges møte med friluftsliv og naturopplevelse i Marka.

Fylkesmannens vurdering

Fylkesmannen viser til at det er registrert en lokalt viktig forekomst av engvegetasjon like ved gårdsbruket, og til at det i naturbase er anbefalt intensivt beite for å bevare denne lokaliteten. En besøksgård vil kunne være et viktig tiltak i denne sammenhengen.

Sørli ligger i markas randsone like ved Haraløkka. Haraløkka er en inngangsport mot marka, men selve husmannsplassen ligger ikke langs noen av turveiene, og opprettelsen av besøksgården vil etter Fylkesmannens syn ikke forringe adgangen til marka for turgåere, skiløpere eller syklister. Etableringen av besøksgård vil heller ikke forringe forholdene for idrett, eller for andre hensyn markaloven skal ivareta. Tvert i mot mener Fylkesmannen at en besøksgård i området vil bidra til å øke allmennhetens tilgang til Marka, ved at det opprettes et tilbud til barn og unge, og ved at plassen får husdyr som vil bidra til å ta vare på kulturlandskapet. Fylkesmannen anbefaler derfor at departementet gir tillatelse til oppstart av planarbeidet for etablering av besøksgård på Sørli.

Departementets vurderinger

Departementet finner at arbeidet med reguleringsplan for besøksgård på Sørli kan starte opp innenfor rammene av markalovens formål og øvrige bestemmelser.

Bygge- og anleggstiltak i Marka er i utgangspunktet forbudt, jf. markaloven § 5. Forbudet er likevel ikke til hinder for at det planlegges for tiltak som fremmer lovens formål. Beitedyr på husmannsplassen vil være et viktig bidrag til bevaring av forekomsten av naturtypen naturbeitemark som er klassifisert som lokalt viktig (C-lokalitet) i Naturbasen. Naturtypen er anbefalt skjøttet gjennom intensivt beite. Departementet legger til grunn at oppføring av ny driftsbygning er en forutsetning for etablering av besøksgården med tilhørende beitedyr. Departementet mener opprettelse av besøksgård på Sørli vil være i tråd med markalovens hensyn om å bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Departementet mener videre at tiltaket kan ses som en alternativ innfallsport til Marka, særlig for barnefamilier og barn og unge, og således være i tråd med formålet om å fremme friluftsliv og naturopplevelse.

Det må i planarbeidet tas hensyn til tiltakenes virkning for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Det må søkes løsninger som tar hensyn til landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner, jf. markaloven § 1. Videre må det søkes løsninger som sikrer at eventuelle ulemper for de formål markaloven skal ivareta blir så små som mulig, både når det gjelder utforming av tiltaket og gjennomføring av nødvendige anleggsarbeider. Det må særlig legges vekt på følgende momenter i den videre planleggingen:

-         Alle tiltak må gjennomføres med minst mulig terrengmessige inngrep og landskapsmessig eksponering.
-         Virkningene for friluftsliv, naturopplevelse og idrett, samt for landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner må utredes og vurderes.
-         Konsekvenser for naturmiljøet, herunder for eventuelle rødlistearter, som berøres av tiltakene, må utredes og vurderes.
-           Det må vises hvilke avbøtende tiltak som vil bli gjennomført.

Konklusjon

Departementet gir med dette tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan i henhold til markaloven § 6 første ledd. I det videre planarbeidet må kommunen legge særlig vekt på de momenter departementet har påpekt ovenfor.

For å få rettsvirkninger etter plan- og bygningsloven, må endelig planvedtak i saken stadfestes av Miljøverndepartementet, jf. markaloven § 6 annet ledd. Departementet kan i den forbindelse gjøre de endringer som anses nødvendige. Tillatelse til igangsetting av planarbeid innebærer ikke at det gis forhåndstilsagn om at det fremtidige planvedtaket vil bli stadfestet av departementet.

Det er et krav i naturmangfoldloven § 7 at prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet og at vurderingen og vektleggingen skal fremgå av beslutningen.

Kravet i naturmangfoldloven § 7 gjelder også for kommunen som planmyndighet. Det legges til grunn at kommunen gjør rede for og synliggjør alle relevante forhold og vurderinger i forhold til naturmangfoldloven §§ 8-12 ved innsending av eventuelt planvedtak til stadfesting, slik at departementet får et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag.

Departementets tillatelse til planoppstart er en prosessledende beslutning som ikke kan påklages.

Departementet minner for øvrig om at bestemmelsene om arkeologisk registrering etter kulturminneloven gjelder i tillegg til markaloven. Videre gjelder krav om tillatelse eller konsesjon etter andre lover i tillegg til markaloven.

 

Med hilsen

Torbjørn Lange (e.f.)
avdelingsdirektør

                                                                                          Hege H. Feiring
                                                                                          seniorrådgiver

 

Kopi:

Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Østfold
Asker kommune
Bærum kommune
Enebakk kommune
Gjerdrum kommune
Hobøl kommune
Hole kommune
Jevnaker kommune
Lier kommune
Lunner kommune
Lørenskog kommune
Nannestad kommune
Nittedal kommune
Oppegård kommune
Ringerike kommune
Rælingen kommune
Røyken kommune
Skedsmo kommune
Ski kommune
Riksantikvaren