Tilleggshøring - Forskrift om fellesansvar for reduksjon av forekomst av rømt oppdrettsfisk

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 25.01.2015

Vår ref.: 14/7918-43

Tilleggshøring - Forskrift om fellesansvar for reduksjon av forekomst av rømt oppdrettsfisk

Nærings- og fiskeridepartementet sendte på høring forslag om forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk den 15. september 2014, med høringsfrist 30. november.

Forskriftsforslaget har som formål å redusere påvirkningen fra oppdrett på ville bestander av laksefisk. Forskriften er hjemlet i akvakulturloven §13a og etablerer en sammenslutning med pliktig deltakelse av alle innehavere av konsesjon til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret. I forslaget som ble sendt på høring skulle denne sammenslutningen ta det økonomiske ansvaret for å dekke utgifter til tiltak i de elvene der overvåkningen viser at innslaget av rømt oppdrettsfisk var høyt.

1.1         Gjenfangstplikten etter akvakulturdriftsforskriften § 39 annet ledd.

Hovedregelen om gjenfangst av rømt fisk fremgår av akvakulturdriftsforskriften § 39 første ledd, som sier at rømt fisk skal gjenfanges straks og at denne plikten gjelder inntil 500 meter fra anlegget. Begrepet ”gjenfangst” har tradisjonelt vært knyttet til akutte rømningshendelser av fisk på stedet for rømming eller i umiddelbar nærhet av akvakulturanlegg i sjø. Gjenfangsplikten opphører når det er åpenbart at den rømte fisken ikke lenger befinner seg i dette området. Gjenfangstplikten er knyttet til de tilfeller der en kan identifisere en eier til fisken.

Paragraf § 39 annet ledd er en unntaksbestemmelse som sier at dersom mulighetene for å få gjenfanget rømt fisk tilsier det, kan Fiskeridirektoratets regionkontor i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling utvide eller innskrenke gjenfangspliktens omfang i tid og geografisk utstrekning.

For å kunne pålegge gjenfangst av rømt etter § 39 annet ledd utover det som går frem av § 39 første ledd, er det avgjørende at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at den rømte fisken stammer fra ett eller flere bestemte anlegg. Pålegget må da rettes mot det eller de bestemte anleggene. Utvidelse av gjenfangsplikten i tid og rom har ingen absolutt grense, men beror på en vurdering av hva som er rimelig i hvert enkelt tilfelle.

1.2         Sammenslutningens ansvar ved akutte hendelser

I høringsrunden kom det fram at flere av instansene mente at ordningen med pliktige tiltak etter rømming ikke burde bli avgrenset til de elvene der det ble drevet overvåkning. Det ble også påpekt at det tar relativt lang tid fra en fisk rømmer til den blir rapportert gjennom overvåkningsprogrammet. Spesielt med tanke på akutte hendelser var det en bekymring for at forskriften slik den var foreslått ikke ville være tilstrekkelig for å oppfylle formålet, nemlig å redusere påvirkningen på vill laksefisk.

Etter å ha vurdert alle innspillene i høringen ser derfor departementet at det er behov for å tilføye et nytt fjerde ledd i forskriftens § 7 som dekker sammenslutningens ansvar ved akutte hendelser. Dette innebærer en utvidelse av sammenslutningens økonomiske ansvar som er vanskelig å kostnadsfeste. Det er imidlertid hevet over enhver tvil at jo flere fisk som fjernes i forbindelse med akutte hendelser, jo færre fisk vil finne veien opp i elvene. Dette vil derfor bidra til å redusere den genetiske påvirkningen fra oppdrettsfisk på vill laksefisk betraktelig.

Ny §7 blir da som følger (med nytt 4. ledd i kursiv):

”§ 7. Tiltak pålagde av styresmaktene

Samanslutninga skal planlegge tiltak for å redusere førekomst av rømt oppdrettsfisk av artene laks, aure og regnbogeaure i elver der innslaget er uakseptabelt. Grenser for når planlegging av slike tiltak skal setjast i verk eller vurderast for laks, følgjer av tabell 1. 

Tabell 1: Grenser for når planlegging av tiltak skal setjast i verk

Indikator

 

IKKJE PÅLAGT å sette i gang planlegging av tiltak

Planlegging av tiltak skal vurderast

Tiltak skal planleggast

Haustprosent

< 5 % rømt laks i elv

5 – 15 % rømt laks i elv

> 15 % rømt laks i elv

Årsprosent

< 4 % rømt laks i elv

4 – 10 % rømt laks i elv

> 10 % rømt laks i elv

Samanslutninga skal dekkje utgifter til å gjennomføre planar om tiltak etter første ledd.

Samanslutninga skal i rimeleg omfang dekkje utgifter som Fiskeridirektoratet har hatt for å fastslå kven som eig den rømte oppdrettsfisken.

Samanslutninga skal dekkje utgifter Fiskeridirektoratet har til tiltak ved akutte hendingar i dei høve ein ikkje med overvekt av sannsyn kan identifisere kjelda (kjeldene) til den rømte fisken. Dette gjeld i sjø og elver, uavhengig av om elva er dekt av styresmaktenes overvakningsprogram.

Samanslutninga kan søkje Fiskeridirektoratet om dispensasjon frå krava i første og andre ledd. Søknaden kan godtakast dersom økonomien og ressursane til samanslutninga tilseier det.”

Det skilles ikke geografisk på hvor akutte situasjoner inntreffer, og ansvaret begrenses derfor ikke til de elvene som er omfattet av overvåkningen, men gjelder i alle elver og i sjø. Den tidligere høringen av denne forskriften tok ikke opp i seg forekomsten av rømt oppdrettsfisk i sjø. Spørsmålet om hva sammenslutningen har ansvar for å dekke har likevel vært hørt i forbindelse med endringen av akvakulturloven, jf. Prp. L 103 (2012-2013).

1.3         Fiskeridirektoratets ansvar

Det er Fiskeridirektoratet som normalt får meldinger om akutte tilfeller med økt forekomst av oppdrettsfisk i elver eller i fjordsystemer. Det er også de som har ansvaret for å håndtere akutte situasjoner og bestemme eventuelle tiltak. Dersom hendelsen er av et slikt omfang at Fiskeridirektoratet mener det er behov for å sette i gang tiltak, kan Fiskeridirektoratet, med den endringen departementet foreslår i denne høringen, iverksette tiltak og kreve utgiftene til slike tiltak dekket av sammenslutningen dersom ikke eier av oppdrettsfisken kan identifiseres. Er kilden(e) med sannsynlighetsovervekt kjent, vil pålegg om tiltak normalt rettes til ansvarlig(e) selskap. Blir kilden(e) til fisken senere kjent, gjelder § 9 om regress.

På bakgrunn av at hoveddelen av forskriften har vært hørt tidligere, og at sammenslutningens ansvar også har blitt hørt ved endringen av akvakulturloven, vurderer departementet det slik at dette forslaget kan gå på forkortet høring. Fristen er derfor satt til 25. januar 2015. Departementet gjør oppmerksom på at det kun er endringen i §7 som er gjenstand for høring, men hele forskriftsforslaget er lagt ved dette høringsbrevet for at instansene skal kunne se forslaget i sammenheng.

Høringsfristen settes til 25. januar 2015.

Utkast til forskrift om fellesansvar for reduksjon av førekomst av rømt oppdrettsfisk

Heimel: Fastsett av Nærings- og fiskeridepartementet x.x.2015 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) § 13a, § 28, § 29a, § 30 og § 31.

§ 1. Formål

Formålet med denne forskrifta er å redusere risikoen for genetisk påverknad frå akvakultur på ville bestandar av laksefisk.

§ 2. Samanslutninga

Deltakarar i samanslutninga er alle innehavarar av løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure.

§ 3. Årsmøte

Årsmøtet skal haldast kvart år innan 30. juni og skal kallast inn av styret med minst tre vekers skriftleg varsel.

Årsmøtet skal

a)      behandle årsmelding og rekneskap

b)      velje styre, styreleiar, nestleiar og revisor. Revisor skal vere statsautorisert.

c)      behandle andre saker som blir lagde fram

§ 4. Styret

Styret har til saman fem representantar med personlege varamedlemmer. Styremedlemmene tenestegjer i to år. Val av medlemmer til styret skjer slik:

a)      tre representantar blir valde av og frå havbruksnæringa

b)      to representantar blir peika ut av Nærings- og fiskeridepartementet

Det skal kallast inn til ekstraordinært årsmøte for å behandle spesielle saker når styret eller minst ein firedel av deltakarane krev det. Innkallinga skjer med minst ei vekes varsel.

Styret skal årleg leggje fram for departementet ein rapport om verksemda til samanslutninga, medrekna

a)      separat rekneskap for kontoen som også fortel korleis dei innkravde midlane og renter bokførte på kontoen er fordelte

b)      ei kort framstilling av verksemda til samanslutninga

c)      korleis avgifta er utrekna og fastsette

Rapporten skal vere offentleg tilgjengeleg.

§ 5. Forretningsførar

Styret fastset kven som skal vere forretningsførar for samanslutninga. Forretningsføraren har det daglege ansvaret for verksemda til samanslutninga.

§. 6 Det økonomiske ansvaret til samanslutninga

Samanslutninga sitt ansvar for å dekkje utgifter trer i kraft frå det tidspunktet departementet bestemmer, og er avgrensa til dei økonomiske pliktene som følgjer av denne forskrifta.

Samanslutninga sitt ansvar for å dekkje utgifter etter akvakulturloven § 13a er avgrensa til utgifter som følgjer av tiltak pålagde av styresmaktene etter denne forskrifta og dei tiltaka som samanslutninga sjølv vedtek å setje i verk. Denne forskrifta gir ikkje private partar rett til å få erstatta andre kostnader, inntektstap eller liknande enn dei som følgjer av vedtak gjort av samanslutninga.

§ 7. Tiltak pålagde av styresmaktene

Samanslutninga skal planlegge tiltak for å redusere førekomst av rømt oppdrettsfisk av artene laks, aure og regnbogeaure i elver der innslaget er uakseptabelt. Grenser for når planlegging av slike tiltak skal setjast i verk eller vurderast for laks, følgjer av tabell 1.  

Tabell 1: Grenser for når planlegging av tiltak skal setjast i verk

Indikator

 

IKKJE PÅLAGT å sette i gang planlegging av tiltak

Planlegging av tiltak skal vurderast

Tiltak skal planleggast

Haustprosent

< 5 % rømt laks i elv

5 – 15 % rømt laks i elv

> 15 % rømt laks i elv

Årsprosent

< 4 % rømt laks i elv

4 – 10 % rømt laks i elv

> 10 % rømt laks i elv

Samanslutninga skal dekkje utgifter til å gjennomføre planar om tiltak etter første ledd.

Samanslutninga skal i rimeleg omfang dekkje utgifter som Fiskeridirektoratet har hatt for å fastslå kven som eig den rømte oppdrettsfisken.

Samanslutninga skal dekkje utgifter Fiskeridirektoratet har til tiltak ved akutte hendingar i dei høve ein ikkje med overvekt av sannsyn kan identifisere kjelda (kjeldene) til den rømte fisken. Dette gjeld i sjø og  elver, uavhengig av om elva er dekt av styresmaktenes overvakningsprogram.

Samanslutninga kan søkje Fiskeridirektoratet om dispensasjon frå krava i første og andre ledd. Søknaden kan godtakast dersom økonomien og ressursane til samanslutninga tilseier det.

§ 8. Avgift

Styret i samanslutninga fastset avgifta i samsvar med at den samla avgifta skal svare til samanslutninga sine utgifter. Dersom innbetalt avgift er større enn utgiftene til samanslutninga eit einskild år, skal differansen setjast av til neste års drift.

Innehavarar  av løyve der all fisk som er på lokalitetar knytt til løyvet kan identifiserast som oppdrettsfisk og kan sporast tilbake til eigaren, skal ikkje betale avgift.

Innehavarar av løyve der all fisk som er på lokalitetar knytt til løyvet har eigenskapar som gjer at han ikkje kan formeire seg, betaler redusert avgift. Avgifta utgjer 25 prosent av avgifta fastsett etter første ledd.

Samanslutninga krev inn avgifta og fører kontroll med at avgifta blir betalt.

Avgifter som blir betalt til samanslutninga skal plasserast på ein separat bankkonto.

§ 9. Regress

Dersom det ved  undersøkingar, etterforsking eller andre tiltak blir dokumentert med sannsynsovervekt kven som er ansvarleg for den oppfiska rømte oppdrettsfisken, skal samanslutninga krevje regress for utgiftene som har kome til frå innehavaren av løyvet. Dette gjeld uavhengig av kva skuld den ansvarlege har.

Samanslutninga kan også krevje regress hos innehavarar av akvakulturløyve som ikkje er pliktige til å betale avgift til samanslutninga.

§ 10 Offentlegheit

Offentleglova skal gjelde for denne samanslutninga.

§ 11. Klageinstans

Fiskeridirektoratet er klageinstans for forvaltningsavgjerder tekne av samanslutninga. Nærings- og fiskeridepartementet er klageinstans for forvaltningsavgjerder etter § 7 fjerde ledd.

§ 12. Ikraftsetjing

Denne forskrifta trer i kraft 1.1.2015.

Nærings- og fiskeridepartementet skal syte for at det vert kalla inn til eit første årsmøtet som skal velje styre, styreleiar, nestleiar og revisor. 

Etne Elveigarlag
Finansdepartementet
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
Fiskeridirektoratet
Fylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Sør-trøndelag
Hardanger Fjord Lauget
Hardangerfjord Villfisklag
Havforskningsinstituttet
Hordaland fylkeskommune
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Lakselv Grunneierforening
Landbruks- og matdepartementet
Marine Harvest ASA
Mattilsynet
Miljødirektoratet
Nettverk for fjord og kystkommuner
Norges Jeger- og Fiskeforbund
Norges Kystfiskarlag
Norges Naturvernforbund
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk institutt for naturforskning
Norske Lakseelver
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Norske sjømatbedrifters landsforening
Rogaland fylkeskommune
SABIMA Samarbeidsrådet for biologisk mangfold
Sametinget
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Suldalslågens forvaltningslag
Tanavassdragets fiskeriforvaltning

Til toppen