1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Tilstanden og utviklingen for villreinen i Norge, blant annet i Knutshø nasjonale villreinområde, er dårlig. Som hjem for over 90 % av Europas ville fjellrein har Norge et særskilt ansvar for å bevare arten og dens leveområder. Til tross for mange tiltak over flere tiår, som vern av områder og utarbeidelse av regionale villreinplaner, er utviklingen fortsatt negativ. For å snu utviklingen må påvirkningsfaktorene begrenses og nye tiltak iverksettes, selv om dette kan berøre andre samfunnsinteresser.

Villreinmeldingen 1 legger de overordnede føringene for hvordan tilstanden for villreinen i Norge skal forbedres. Det følger av meldingen at tiltaksplaner etter kvalitetsnormen for villrein vil være regjeringen sitt viktigste enkelttiltak for å snu den negative utviklingen og forbedre tilstanden i villreinområdene.

Bakgrunnen for tiltaksplanen er kvalitetsnormen for villrein (Rangifer tarandus) fra 2020, 2 og klassifiseringen av de nasjonale villreinområdene fra 2022. 3 Klassifiseringen fra 2022 viser at villreinen har betydelige utfordringer i de fleste av villreinområdene. Av de nasjonale villreinområdene har ingen områder god kvalitet, fire områder middels kvalitet (Forollhogna, Sølnkletten, Reinheimen-Breheimen og Setesdal Austhei) og seks områder dårlig kvalitet (Knutshø, Snøhetta, Rondane, Hardangervidda, Nordfjella og Setesdal Ryfylke).

Hvis en kvalitet som er fastsatt i en kvalitetsnorm etter naturmangfoldloven ikke blir oppnådd, eller det er risiko for at den ikke blir det, følger det av naturmangfoldloven § 13 tredje ledd at myndighetene bør lage en plan for hvordan målet likevel kan nås.

Tiltaksplanen er resultatet av en langvarig og bred prosess med bakgrunn i faggrunnlag utarbeidet av lokale prosjekter ledet av statsforvalteren. Klima- og miljødepartementet har deretter både i forkant av og gjennom alminnelig høring gjennomført en bred involvering av lokalsamfunn, kommuner og organisasjoner, og fått verdifulle innspill til arbeidet med tiltaksplanen. Tiltaksplanen for Knutshø villreinområde har som mål å bidra til å styrke villreinens levekår ved å balansere den totale samlede aktiviteten i villreinområdene opp mot målet om en robust villreinbestand. Det er samtidig nødvendig å hensynta og legge til rette for fortsatt landbruksvirksomhet.

1.2 Om Knutshø villreinområde

Knutshø villreinområde ble formelt opprettet i 1974, og var tidligere en del av et større villreinområde sammen med Snøhetta. Områdene er i dag adskilt av infrastruktur og bebyggelse. Knutshø villreinområde er omtrent 2106 km², og grenser mot Snøhetta villreinområde i vest, Forollhogna villreinområde i øst, og Sølnkletten og Rondane villreinområder i sør. Villreinområdet har store fjellvidder, men også flere store fjelldaler. Forvaltningsområdet omfatter areal innenfor Oppdal, Rennebu, Alvdal, Folldal, Tynset og Dovre kommuner, i Trøndelag og Innlandet fylker.

Figur 1.1 Oversiktskart over villreinsområdet

I klassifiseringen trekkes det blant annet frem at hovedutfordringene i Knutshø er knyttet til tyngre naturinngrep, tett veinett og ferdsel, bestandsforhold herunder nedgang i slaktevekter, beitepress fra sau og parasittbelastning i området, forstyrrelser fra ferdsel, samt barrierer og begrenset tilgang til beiteområder for villreinen. For Knutshø var bestandsforhold (delnorm 1), nærmere bestemt slaktevekt på kalv, utslagsgivende for at klassifiseringen ble satt til dårlig . Sannsynligvis er årsakene til lave slaktevekter sammensatte. Redusert tilgang til viktige funksjonsområder grunnet menneskelig infrastruktur og forstyrrelser, samt effekter av parasitter og jaktforvaltning, antas å være viktige påvirkningsfaktorer for resultatene. I Knutshø kan også de negative trendene for slaktevekter skyldes flere og sammensatte påvirkningsfaktorer, som eksempelvis sterk beitebelastning på de tilgjengelige barmarks-beitene samt eventuelle effekter av stor parasittbelastning, og omfattende ferdsel i terrenget.

1.3 Målsetninger

Kvalitetsmålet etter kvalitetsnormen er at minimum middels kvalitet opprettholdes eller nås snarest mulig, og på lengre sikt er det også et mål at de nasjonale villreinområdene skal ha god kvalitet. Målene i villreinmeldingen, som et samlet Storting har sluttet seg til, er:

• å stoppe den negative utviklingen i alle villreinområdene innen 2030
• å oppnå minimum middels kvalitet for alle villreinområdene innen 2050
• å oppnå god kvalitet for alle nasjonale villreinområder innen 2100

Målet med tiltaksplanen er at villreinbestanden i Knutshø skal være livskraftig, og ha nok tilgjengelige arealer for å tåle ytre påvirkninger som sykdom, predasjon og kommende klimaendringer. Dette vil kreve tiltak for å hindre ytterligere fragmentering av leveområdet og for å bedre trekkpassasjene. Lokale kulturtradisjoner skal ivaretas gjennom å ha en sunn villreinbestand av en slik størrelse at den tåler årlig jaktuttak. Intensjonen er å legge til rette for at villreinen kan ha en fremtid i Knutshø ved å balansere den totale samlede aktiviteten og belastningen i villreinområdet.

Særlige utfordringer i Knutshø er:

• Lave slaktevekter på kalv
• Få kalver per simle/ungdyr
• Begrenset arealbruk

Disse utfordringene må løses for å oppnå middels kvalitet. Lave slaktevekter er hovedårsaken til at Knutshø fikk dårlig tilstand i klassifiseringen i 2022, men de andre problemene er også nær ved å gi dårlig tilstand. Det er også viktig å forvalte villreinen og villreinområdet på en slik måte at de andre parameterne i kvalitetsnormen ikke blir dårligere i fremtiden.

1.4 Format og status

Tiltakene i tiltaksplanen er ikke juridisk bindende. Ingen av tiltakene som oppfordrer kommuner/fylkeskommuner, private aktører eller andre organisasjoner til å gjennomføre tiltak, er pålegg fra statens side. Kommuner/fylkeskommuner, private aktører og andre organisasjoner kan søke om tilskudd for statlig medfinansiering. Utover tiltak statlige myndigheter selv er ansvarlige for å gjennomføre er tiltakene hovedsakelig oppfordringer til aktørene om bruk av virkemidler aktørene rår over selv.

Tiltaksplanen gir en oversikt over tiltak som skal søkes gjennomført innenfor villreinområdet fremover. Oppfølgingen av en rekke enkelttiltak i tiltaksplanen vil skje gjennom andre prosesser, eksempelvis gjennom at tiltak vedtas, avtales eller på andre måter gjennomføres i samsvar med et selvstendig rettsgrunnlag eller gjennom frivillig tilslutning. Formålet med tiltaksplanen er å samle de konkrete tiltakene som er, kan eller skal vedtas eller gjennomføres i en felles plan, som alle berørte aktører kan bruke som et referansepunkt for arbeidet med å forbedre tilstanden for villreinen i villreinområdet. Berørte sektormyndigheter skal involveres i prosesser knyttet til oppfølgingen av tiltakene i planene.

Gjennom høringen har kommunene, fylkeskommunene og private aktører som frivillige organisasjoner, grunneiere og veieiere for en rekke av de konkrete tiltakene gitt sin tilslutning til gjennomføringen. Andre tiltak oppfordrer kommunene til å gjennomføre tiltak på sine ansvarsområder, eksempelvis gjennom planvask eller tilpasning og reduksjon av motorferdsel.

En del tiltak må i tillegg følges opp gjennom ordinære prosesser etter sektorregelverk, f.eks. gjennom prosesser etter energi- og vassdragslovgivningen, plan- og bygningsloven eller for å fastsette lokale forskrifter etter friluftsloven.

Enkelte av tiltakene er allerede igangsatt eller i prosess, andre tiltak kan gjennomføres innenfor dagens lovverk og med begrensede økonomiske kostnader, mens andre tiltak krever regelverksendringer, enkeltvedtak, ytterligere prosess, utredning, detaljering og planlegging før de kan gjennomføres.