4 Kunnskapsinnhenting, oppfølging, evaluering og revisjon av tiltaksplanen
4.1 Innledning
De ulike tematiske og geografiske tiltakspakkene over inneholder en rekke tiltak som skal bedre tilstanden for villreinen. Koordinering av det videre arbeidet med gjennomføring av tiltak, kunnskapsinnhenting, samt evaluering og revisjon av er sentrale elementer for å sikre at tiltaksplanen kan bidra å snu den negative utviklingen og forbedre tilstanden i villreinområdet.
Regjeringen vil styrke den systematiske forskningen, slik at den kan bygge opp under arbeidet med kvalitetsnormen og tiltaksplanene for villrein, medregnet også lokale initiativ. Det er behov for et økonomisk langsiktig rammeverk for å sikre datainnsamling, analyser og rapportering, og det er nødvendig å se kunnskapsinnhenting i sammenheng med de regelmessige klassifiseringene etter kvalitetsnormen hvert fjerde år. Det er behov for prosjekter som vurderer effekten av tiltak både isolert og i kombinasjon, innen og på tvers av villreinområder, som også tar høyde for kumulative effekter. Der det er formålstjenlig med en felles overordnet metodikk bør også kunnskapstiltakene koordineres mellom villreinområder og delområder.
Oppfølgingen av tiltaksplanene bør videre suppleres med et følgeforskningsopplegg som sikrer robust og relevant kunnskapsproduksjon, herunder overvåkning og etterundersøkelser for å evaluere effekten av tiltak som gjennomføres. På denne måten kan tiltaksplanene forbedres og tilpasses gjennom senere revisjoner. Brukermedvirkning er også et sentralt element.
Miljødirektoratet arbeider med å utarbeide en overordnet plan for kunnskapsarbeidet på villreinfeltet, herunder både kunnskapsbehov, -produksjon, -sammenstilling og -formidling. Direktoratet skal også gjøre en vurdering av hvordan målsetningen om å styrke den systematiske forskningen for å bygge opp under arbeidet med kvalitetsnormen og tiltaksplanene for villrein mest hensiktsmessig kan nås. Kunnskapstiltakene i denne tiltakspakken må ses i sammenheng med dette.
Tiltakene handler om kunnskapsinnhenting, samt hvordan tiltaksplanen skal følges opp og evalueres. Tiltakene har ingen direkte effekt, men det er viktig at disse tiltakene synliggjøres i tiltaksplanen fordi gjennomføringen av dem er helt avgjørende for at tiltaksplanen kan føre til at målsettingene nås. Evaluering, oppfølging og revidering av tiltaksplanen vil kreve administrative og økonomiske ressurser hos ansvarlig myndigheter. Kunnskapstiltak og FOU-prosjekter vil kreve finansiering fra Klima- og miljødepartementet, og kostnadene vil avhenge av metode, varighet og problemstillinger i prosjektene. Kostnader knyttet til etablering og drift av et tematisk naturregnskap for villrein vil i stor grad avhenge av samordningen med andre parallelle systemer og prosesser, og vil vurderes nærmere før et slikt regnskap etableres.
Tiltakspakke 8: Kunnskapsinnhenting, oppfølging, evaluering og revisjon
- Tiltak 41: FOU-prosjekt om samlet belastning, herunder klimaendringers påvirkninger på villrein (inklusive klimatilpasning)
- Tiltak 42: FoU-prosjekt om rovvilt og villrein
- Tiltak 43: GPS-prosjekt
- Tiltak 44: Etablere et tematisk naturregnskap for villrein for å styrke kunnskapen om villreinens leveområder og endringer i arealbruk og økosystemtjenester
- Tiltak 45: Forbedre metoder for villreintelling og merking
- Tiltak 46: FoU-prosjekt om villreinens arealbruk og genetiske tilhørighet i Savalen
- Tiltak 47: Etablere en overordnet arena for oppfølging av tiltaksplanene
- Tiltak 48: Evaluering av tiltaksplanen
- Tiltak 49: Oppfølging og revidering av tiltaksplanen
- Tiltak 50: Dialogforum for villreinforvaltning
4.2 Gjennomføring av tiltaksplanen
Arbeidet med oppfølging, evaluering og revisjon av tiltaksplanene er omfattende og komplekst og har et langsiktig perspektiv i tråd med målsettingene for villreinens tilstand frem til 2100.
Tiltaksplanene består av mange ulike typer tiltak, deriblant utredningstiltak, juridiske tiltak, tiltak for å endre forvaltningspraksis, kunnskapstiltak og større og mindre fysiske tilretteleggingstiltak og restaureringstiltak. Ansvarlig aktør for gjennomføring av de ulike tiltakene varierer også mellom myndigheter på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, frivillige organisasjoner, grunneiere og rettighetshavere, veieiere og lokale aktører i villreinområdet. Tiltakene varierer også fra overordnede og langsiktige tiltak til mer konkrete og områdespesifikke tiltak, og tiltaksplanen omfatter et villreinområde som går på tvers av kommunegrenser. Det er videre en del tiltak som er utformet felles for alle tiltaksplanene, i tiltakspakkene om arealforvaltning, ferdsel, villreinhelse, bestandsforvaltning og naturrestaurering.
Gjennom en bred og grundig forhåndsinvolvering og alminnelig høring har en rekke ulike aktører sluttet seg til konkrete tiltak. Ansvarliggjøring av aktørene, samordning gjennomføring der flere aktører er ansvarlige, og oppfølging og justering av enkelttiltak og tiltakspakker basert på ny kunnskap er derfor sentralt.
Gjennomføring, evaluering og revidering av tiltaksplanene må ses i sammenheng. Det er i første omgang viktig at det etableres en god organisering av arbeidet med oppfølging og gjennomføring av tiltaksplanene, som også kan danne utgangspunktet for arbeidet med evaluering og revidering av tiltaksplanen på sikt. Møteplasser for involvering samt brukermedvirkning fra berørte aktører lokalt, regionalt og nasjonalt er også viktig i oppfølgingsarbeidet. Det er nødvendig med koordinering av gjennomføringen av tiltakene, og et samarbeidsforum som konkretiserer, belyser og bearbeider tiltak. Det er også sentralt at relevante utfordringer og saker kan drøftes og avklares. Det vil være behov for samarbeidsforum både på nasjonalt nivå og på regionalt/lokalt nivå.
4.3 Kunnskapstiltak
Tiltak 41:
FOU-prosjekt om samlet belastning, herunder klimaendringers påvirkninger på villrein (inklusive klimatilpasning)
Hovedansvar: Miljødirektoratet
Vi vet at et varmere og våtere klima vil medføre større arealer som blir liggende i klimasoner der isingshendelser vil skje hyppigere. Endrede nedbørsforhold vil også endre plantesamfunn og dermed beitetilbudet i villreinområdene. I tillegg kommer endringer i forekomst av sykdom, parasitter og fysiologiske tilpasninger hos villrein som følge av varmere klima. Mindre og færre snøfonner i sommerhalvåret som følge av varmere klima medfører dårligere muligheter for villrein å komme unna insekter. Et endret klima vil også kunne medføre endret ferdsel, hvor områder som i dag er vanskelig tilgjengelig til fots eller på ski under kalvingsperioden kan bli mer tilgjengelig. Det er derfor behov for studier på klimaendringenes effekter på villreinens bestandsforhold. Bestandsmodellering med analyser av effekter av vær og klimaendringer vil gi grunnlag for fremtidsprediksjoner basert på for eksempel lokale klimascenarier.
Det er samtidig behov for å vurdere påvirkningen på villrein samlet, ettersom utfordringene for villreinbestanden skyldes summen av negativ påvirkning fra en rekke ulike enkeltfaktorer som virker samtidig og samlet i et gitt område. Eksempelvis kan summen av infrastrukturutbygging, klimaendringer, beitebruk predasjon og jakt føre til tap og fragmentering av leveområder, noe som påvirker villreinens økologiske nettverk, og kan ha konsekvens for individenes kondisjon og bestandssårbarhet. Det er derfor sentralt å se ulike påvirkningsfaktorer i sammenheng, og prosjektet må ta høyde for kumulative effekter av infrastruktur og menneskelig aktivitet, klima, beiting, predasjon og andre påvirkningsfaktorer.
Tiltak 42:
FoU-prosjekt om rovvilt og villrein
Hovedansvar: Miljødirektoratet
Det er behov for økt kunnskap om hvordan både nærvær og fravær av rovvilt påvirker villreinen i de norske villreinområdene. Regjeringen varslet derfor i villreinmeldingen at de vil øke kunnskapen om rovviltet sin påvirkning på villrein. Kunnskapen om rovviltets predasjon på villrein er begrenset. Det er lite dokumentasjon på effekten av kongeørn og jerv har på villreinstammene. Tiltaket innebærer et FoU-prosjekt enten i Rondane, Knutshø eller Snøhetta villreinområder om rovvilt, økologiske sammenhenger og hvor rovviltets påvirkning på villrein, herunder predasjon på kalv, undersøkes nærmere. Tiltaket kan gi kunnskap om relasjonen mellom rovvilt og villrein, og kunnskap som kan benyttes ved fastsettelse av kvoter for villreinjakt.
Tiltak 43:
GPS-prosjekt
Hovedansvar: Miljødirektoratet
GPS-merkeprosjekt er viktig blant annet for å kunne overvåke og evaluere effekten av andre tiltak som gjennomføres, og vil kunne gi grunnlag for å iverksette de tiltak som har størst effekt for villreinen og de tiltak som haster mest, samt å vurdere om det er behov for å kombinere ulike tiltak for å få en ønsket effekt. Tiltaket innebærer GPS-merking av ungdyr, simler og bukker i villreinområdet, i sammenheng med et forskningsprosjekt som har forvaltningsrelevante problemstillinger. Med et merkeprosjekt kan arealbruken og arealbruksendringer siden forrige merking undersøkes, og eventuelt årsakene til og konsekvensene av endringene. Det er derfor behov for merkeprosjekt i villreinområdet i kombinasjon med andre tiltak for å overvåke effekter av gjennomførte tiltak i tiltaksplanen.
Tiltak 44:
Etablere et tematisk naturregnskap for villrein for å styrke kunnskapen om villreinens leveområder og endringer i arealbruk og økosystemtjenester
Hovedansvar: Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet
Regjeringen har som mål å over tid opprettholde minst det leveområdet villreinen har i dag. For å styrke kunnskapen om leveområdene til villreinen og endringer i arealbruk og økosystemtjenester, følger det av villreinmeldingen at det skal lages et tematisk naturregnskap for villrein. Formålet er å styrke samfunnets kunnskap om leveområdene og gi oversikt over utviklingen. Denne kunnskapen vil kunne være særlig nyttig i lokal og regional arealplanlegging, men også for nasjonale prioriteringer.
NINA har på oppdrag fra Miljødirektoratet foreslått ulike innretninger for et tematisk naturregnskap for villrein 8 . Departementet vil i samråd med Miljødirektoratet videre vurdere hvordan regnskapet skal innrettes. I etableringen vil det særlig vektlegges hvordan ulike delelementer i et regnskap kan kobles sammen, og hvordan arbeidet kan samordnes med blant annet øvrig arbeid med naturregnskap, kvalitetsnorm for villrein og regionale planer for villrein.
Tiltak 45:
Forbedre metoder for villreintelling og merking
Hovedansvar: Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet
Helikopter benyttes både ved merking og ulike tellinger av villreinbestanden. Villreinmerking omfatter blant annet forskningsmerking for å kartlegge dyrenes områdebruk i tid og rom. Villreintellinger er et viktig redskap for villreinforvaltningen i å skaffe oversikt over bestandene, både knyttet til overvåkning av bestandene og bestandsforvaltning. Samtidig er bestandstellinger kostbart, og medfører miljøbelastning ved helikopterbruk og forstyrrelse av dyrene. På bakgrunn av den teknologiske utviklingen, både knyttet til satellittdata og droneteknologi, bør det vurderes om dagens villreintellinger og merking kan gjennomføres på en mer skånsom måte for villreinen. Tiltaket innebærer at Miljødirektoratet, i samråd med Landbruksdirektoratet, gis i oppdrag å sammenstille eksisterende kunnskap om bruk av droner og andre teknologiske virkemidler til telling og merking av vilt, og å vurdere om det er mulig å avslutte bruk av helikopter ved forvaltning av villrein som nevnt her.
Tiltak 46:
FoU-prosjekt om villreinens arealbruk og genetiske tilhørighet i Savalen
Hovedansvar: Miljødirektoratet
Det er stor usikkerhet knyttet til villreinens områdebruk i Savalen, og det bør derfor settes i gang et FoU-prosjekt hvor man ser på arealbruken til villreinen i området. Prosjektet bør også undersøke den genetiske tilhørigheten til villreinen i Savalen-området. Basert på ny kunnskap må det vurderes om flere tiltak bør settes inn.
4.4 Oppfølging, evaluering og revisjon av tiltaksplanen
Tiltak 47:
Etablere en overordnet arena for oppfølging av tiltaksplanene
Hovedansvar: Klima- og miljødepartementet
Delansvar: Miljødirektoratet
Gjennomføringen av tiltaksplanen vil i praksis være avgjørende for å forbedre tilstanden for villreinen. For å sikre og bevare god lokal- og regionalpolitisk forankring og fremdrift, skal det etableres en overordnet arena for oppfølgingen av tiltaksplanene. Dette skal være en samordningsarena der ordførere, fylkesordførere, klima- og miljøministeren og andre berørte statsråder møtes hvert annet år for statusoppdatering, erfaringsutveksling og for å sikre oppfølging og fremdrift av de ulike tiltakene. Rådet skal ledes av klima- og miljøministeren, og bestå av berørte ordførere og fylkesordførere.
For å få en oversikt over status for gjennomføring av tiltak, vil også Klima- og miljødepartementet gi Miljødirektoratet i oppdrag hvert annet år, å rapportere om status for gjennomføring av tiltakene. Det forutsettes at de ansvarlige for gjennomføring av tiltakene gir nødvendige innspill til rapporteringen. Dersom tiltak ikke gjennomføres som planlagt, vil Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet i samarbeid med berørte direktorater og departementer, vurdere hvordan det bør følges opp for å sikre gjennomføring av tiltaket. Ved behov kan også enkelte problemstillinger løftes inn i samordningsarenaen for avklaring.
Tiltak 48:
Evaluering av tiltaksplanen
Hovedansvar: Miljødirektoratet
Tiltaksplanene for villrein er det viktigste enkeltinitiativet for å snu den negative utviklingen og forbedre tilstanden i villreinområdene. Kunnskapen om villrein generelt og om villreinen i de ulike villreinområdene er overordnet god, og oppdateres regelmessig hvert fjerde år gjennom klassifiseringen av villreinområdene etter kvalitetsnormen. Klassifisering etter kvalitetsnormen for villrein, og påvirkningsanalyser være et viktig kunnskapsgrunnlag i evalueringen. Det er samtidig knyttet usikkerhet til den forventede effekten av både enkelttiltak og ulike tiltakspakker i tiltaksplanene. Av den grunn er det avgjørende å evaluere tiltaksplanene underveis i gjennomføringen. Evaluering av enkelttiltak og tiltakspakker vil kunne gi verdifull innsikt og informasjon om effekten for villrein og bidra til å unngå unødvendige kostnader og innsats på tiltak som ikke gir ønsket effekt. Evaluering bidrar også til å bygge en kunnskapsbase som kan brukes til å utvikle mer effektive strategier og tiltak i fremtiden. Det gir en mulighet til å lære av erfaringer og tilpasse tilnærminger basert på konkrete data og resultater, slik at tiltakene som settes inn systematisk kan forbedre og tilpasse innsatsen for å oppnå best mulig måloppnåelse.
Evaluering av tiltakene på bakgrunn av tilpasset overvåking vil være grunnlaget for en lærende forvaltning som tilpasser seg reinens behov fremover. Det bør etableres en samordning på nasjonalt nivå for alle tiltaksplanområdene som ser på mulighetene for å lære av tiltakene som iverksettes. Eksempelvis kan det være behov for et nasjonalt overvåkings-/FoU-program til bruk på datainnsamling og analyser for å evaluere effekten av ulike tiltak som iverksettes i villreinområdene. Den samlede usikkerheten knyttet til ulike tiltak vil kunne reduseres ved en planmessig utprøving av tiltakene. En slik utprøving må ha tilstrekkelig tidshorisont for villreinen, og forvaltningen må kunne gjøre justeringer underveis basert på erfaringene en opparbeider seg. I videre oppfølging av tiltaksplanene er det svært viktig at det utarbeides en plan for overvåkning og evaluering av tiltakene som iverksettes. Blant annet bør det evalueres om tiltakene har ønsket effekt, om det er behov for endringer, forsterkning av tiltak, fjerne tiltak som viser seg å ikke ha ønsket effekt, eller at flere tiltak skal iverksettes for å oppnå ønsket effekt.
Evaluering av tiltaksplanene skal gjennomføres innen 2030, og skal se nærmere på effekten av tiltak og virkemidler og på hva som er årsaken til at målene eventuelt ikke blir nådd. Evalueringen av tiltaksplanene bør også ses i sammenheng med evalueringen av villreinmeldingen. Evalueringen skal også gi råd om hvilke nye tiltak eller nye eller endrede virkemidler som er nødvendige for at målsettingene likevel kan nås. Miljødirektoratet vil ha det overordnede ansvaret for å evaluere tiltaksplanene for villrein, og vil også ha ansvar for å involvere berørte sektormyndigheter. Villreinsenteret har også en sentral rolle som kunnskapsleverandør for arbeidet med tiltaksplaner etter kvalitetsnormen. Dette gjelder også når tiltaksplanene skal iverksettes, gjennom bistand i forbindelse med gjennomføring av tiltak og evaluering av effekter.
Tiltak 49:
Oppfølging og revidering av tiltaksplanen
Hovedansvar: Miljødirektoratet
Samtidig som den ansvarlige for de ulike tiltakene har eller påtar seg ansvar for å følge opp tiltakene dersom de vedtas som en del av tiltaksplanene, er det behov for en koordinering av videre arbeid med gjennomføring av tiltaksplanen for å sikre at målene blir nådd. I den løpende oppfølgingen vil det blant annet inngå og vurdere effekten av tiltak og å vurdere behov for justeringer i tiltak. På bakgrunn av at villreinområdene blir klassifisert etter kvalitetsnormen hvert fjerde år, vil det være naturlig å vurdere om det er nødvendig å revidere tiltaksplanene også hvert fjerde år. Regjeringen vil gi Miljødirektoratet ansvaret for å koordinere at de statlige sektorene bidrar til å følge opp tiltaksplaner etter kvalitetsnormen. Miljødirektoratet skal også ha ansvaret for at planene blir revidert minimum hvert åttende år i samarbeid med de aktuelle etatene. Arbeidet med oppfølging og revidering av tiltaksplanen vil kreve koordinering og involvering med berørte aktører.
Tiltak 50:
Dialogforum for villreinforvaltning
Hovedansvar: Fylkeskommunene
Delansvar : Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet, Norsk villreinsenter
Fylkeskommunene er hovedansvarlig for å opprette og drifte et dialogforum gjennom handlingsprogrammet til regional plan. Dialogforumet vil bistås med villreinfaglig kompetansestøtte fra Norsk Villreinsenter.
Formålet med tiltaket er å etablere en samarbeidsarena der aktører i villreinforvaltningen, verneområdeforvaltningen, forskningsmiljøer, lokale, regionale og nasjonale reiselivsaktører (destinasjonsselskaper), lokalt næringsliv, landbruksnæringen, turistforeninger, samt berørte kommuner og fylkeskommuner, rettighetshavere, grunneiere og øvrige aktører i fjellet møtes. En slik arena vil være nyttig for å samarbeide om kanalisering og styring av ferdsel, muligheter for næringsutvikling innenfor gjeldende regelverk og for å utforme rett type markedsføring på tider av året hvor det ikke går utover sårbare villreinområder. Et dialogforum kan også benyttes for å samarbeide og gi råd om utplassering av turposter, plassering av oppkjørte løyper til hundekjøring og lignende. Videre kan forumet bidra til dialog om koordinering og oppfølging av tiltak i villreinområdet (iverksetting, datainnsamling som ferdselstellinger, overvåking osv.).