3 Områdespesifikke tiltakspakker for å bedre tilstanden for villreinen i Knutshø villreinområde

3.1 Ivareta urørte områder og trekkpassasjer som villreinen bruker i dag

3.1.1 Innledning

Å sikre årlig funksjonalitet i trekk, som tar hensyn til variasjoner mellom år og over tid, i populasjons- og klimatiske forhold, er avgjørende for at Knutshø villreinområde skal oppnå god tilstand. Knutshø har rik planteproduksjon, men er påvirket av tunge naturinngrep som vannkraftutbygginger, veier og annen infrastruktur. Omfattende veinett gjør store deler av villreinområdet lett tilgjengelig for folk, noe som skaper en svært kompleks og belastende situasjon for villreinen. Det er lite ytterligere tilrettelegging for friluftsliv, men betydelig trafikk på veiene om sommeren.

Ved klassifisering etter kvalitetsnormen ble Knutshø vurdert til middels på både funksjonell arealutnyttelse og funksjonelle trekkpassasjer i henhold til kvalitetsnormen mens slaktevekt på kalv var klassifisert som dårlig. En forbedring av reinens muligheter til å bruke beiteområder og trekkpassasjer friere kan potensielt løse dette problemet. I kvalitetsnormen for villrein er det påpekt at 94,6 % av funksjonsarealet på sommer og høst i Knutshø regnes for å ha redusert kvalitet på grunn av trekkhindringer knyttet til det omfattende veinettet. Hvis det ikke gjennomføres tiltak knyttet til veinettet i Knutshø, er det stor sannsynlighet for at delnorm 3 blir vurdert til å ha dårlig tilstand i neste revisjon av kvalitetsnormen.

Figur 3.1 Oversiktskart over tiltakspakke 6

3.1.2 Nærmere om tiltakene

Tiltak 35:

Stopp- og parkeringsforbud på veier i villreinområdet i barmarkssesongen: Unndalsvegen, Vinstradalsvegen, Bekkelægervegen, Tanglægervegen, Sætervegen, Einunndalsvegen

Hovedansvar: Oppdal og Folldal kommuner og veieiere

Aktuell tilskuddsordning: kap. 1420, post 81

Formålet med tiltaket er å redusere barriereeffekten av veier og trafikk i villreinområdet på enkelte veier i villreinområdet. Flere av veiene innover i fjellet brukes mye i barmarksperioden, av lokale, blant annet under villreinjakt, men også av turister som stopper langs vegene for fotografering, fotturer og lignende. Muligheter for parkering og camping fører til at folk oppholder seg lengre i og i nærheten av sårbare områder. De aktuelle veiene berører alle ulike fokusområder, som vil si områder der en vet det er, eller frykter at det kan bli, konflikter mellom menneskelig aktivitet og villreinens arealbruk, i Knutshø villreinområde. 6

Stopp- og parkeringsforbud vil redusere aktivitet som påvirker villreinen negativt, og vil trolig også minske ferdselstrykket i noen områder. Ferdselen i Knutshø er særlig spredt og tilfeldig i store deler av villreinområdet, og ved å innføre tiltaket på lengre strekninger, med noen få tilrettelagte parkeringer, kan det tenkes at tiltaket også kan få en kanaliserende effekt på ferdsel til fots med utgangspunkt i veiene.

Tiltaket innebærer at kommunene og veieiere innfører stopp- og parkeringsforbud på lengre, sårbare strekninger langs Unndalsvegen (frem til nordsiden av Unndalsvatnet), Vinstradalsvegen (fra Ryphusan til veslvonlægeret, tilrettelegge for parkering ved Ryphusan) i Oppdal kommune, Bekkelægervegen og Tanglægervegen i Oppdal/Folldal kommuner, og Sætervegen på strekningene Sørdepla–Flåmsætrin og Flåmsætrin–Fundindammen (parkeringsmuligheter ved Råtåsjøhø og Ragnhildflyan) og Einunndalsvegen på strekningen Døllisætran–Meløya (Parkeringsmulighet ved krysset til Småbakkan) i Folldal kommune. Det forutsettes unntak fra tiltaket for visse aktiviteter, inkludert landbruk, skogsdrift, transport til hytter, oppsyn, skadefelling av rovdyr, utkjøring av felt vilt, veivedlikehold og drift, samt for kraftregulanter.

Tiltaket bør også ses i sammenheng med tiltaket i tiltakspakke 2 om å vurdere regulering av sykling på veier og stier i Knutshø villreinområde.

Tiltak 36:

Opparbeiding av alternativ pilegrimstrasé i Drivdalen og informasjonstiltak

Hovedansvar: Pilegrimsutvalget i Oppdal kommune, Dovrefjell nasjonalparkstyre, pilegrimssenteret på Dovrefjell, Trøndelag Fylkeskommune, Nasjonalt pilegrimssenter og Statens vegvesen.

Aktuelle tilskuddsordninger : kap. 1420, post 81 og kap. 1420, post 60

Pilegrimsleden mellom Gammelholet (vårstigen) og ned Vinstradalen til Oppdal, går gjennom et viktig kalvings- og beiteområde for villreinen, og periodevis mye ferdsel på denne delen av Pilegrimsleden medfører forstyrrelser for villreinen. Det er forsøkt med veiledning for å unngå ferdsel på strekningen i den kritiske perioden for villreinen, men dette har hittil ikke hatt tilstrekkelig effekt.

Tiltaket er todelt:

• Del 1: Forsterke eksisterende informasjonstiltak og markedsføring av pilegrimsleden i starten av sesongen, gjennom at Pilegrimsleden ikke markedsfører denne delen av turen før etter 18. juni. Pilegrimsutvalget i Oppdal kommune, Pilegrimssenteret på Dovrefjell og Nasjonalt pilegrimssenter er hovedansvarlige.
• Del 2: Opparbeide en alternativ trasé i Drivdalen, for den delen av leden som i dag går gjennom Drotningdalsvegen og Vinstradalen slik at ferdselen kanaliseres ned i Drivdalen. Statens Vegvesen v/ Norsk Vegmuseum er hovedansvarlig.

Del 1 av tiltaket innebærer å forsterke eksisterende informasjonstiltak og markedsføring av pilegrimsleden i starten av sesongen, gjennom at Pilegrimsleden ikke markedsfører denne delen av turen før etter 18. juni. Det bør også vurderes forbud mot sykling på hele strekningen i samme tidsperiode, se tiltak 31.

Del 2 av tiltaket innebærer at det opparbeides en alternativ trasé i Drivdalen, for den delen av leden som i dag går gjennom Drotningdalsvegen og Vinstradalen slik at ferdselen kanaliseres ned i Drivdalen. En kanalisering av ferdselen ned i Drivdalen frem til 18. juni vil kunne ta bort noe av ferdselen som forstyrrer villreinen, og vil i tillegg kunne fungere som en mer forutsigbar led for pilegrimene i større deler av sesongen. Arbeidet med å ferdigstille traséen sluttføres i løpet av sesongen 2025 av Statens vegvesen ved Norsk vegmuseum.

Tiltak 37:

Nedlegging av campingplassen «Sandtaket» ved Langtjønn

Hovedansvar: Klima- og miljødepartementet og Folldal fjellstyre

Delansvar : Statskog SF og Statsforvalteren i Innlandet

Tiltaket innebærer at Folldal fjellstyre stenger campingplassen ved Langsjøen fra sesongen 2026. Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for å bekoste arbeidet med fjerning og fysisk stenging samt eventuell restaurering, og for å vurdere eventuelt behov for endringer i verneforskriften for Flåman naturreservat.

Campingplassen ligger i Flåman naturreservat, og midt i et potensielt villreintrekk som i dag er lite i bruk. Området er et sentralt trekkområde og har gode beiter. Camping og ferdsel hindrer trekk og beite i barmarkssesongen og under jakten. Unnvikelsen i området vurderes til å være størst sommer og høst, altså perioden når camping er aktuelt. Tiltaket må sees i sammenheng med stopp- og parkeringsforbud på strekningen Flåmsætrin–Fundindammen på Sætervegen.

3.1.3 Forventet effekt og konsekvenser

For å nå målene i kvalitetsnormen for Knutshø villreinområde er det viktig å ivareta urørte områder og vandringskorridorer som villreinen bruker i dag. Departementet vurderer at gjennomføring av tiltakspakken kan stoppe videre arealunnvikelse, og føre til at villreinen oftere vil benytte en større del av villreinområdet. Det er samtidig usikkerhet knyttet til i hvor stor grad tiltakene knyttet til veinettet vil avhjelpe utfordringene. Ettersom tiltakspakken adresserer sentrale utfordringer for villreinen i Knutshø, er det behov for å iverksette effektive tiltak raskt.

Tiltakene vurderes samlet sett å ha positiv effekt på eksisterende tilstandsutfordringer, og kan dempe fremtidige negative påvirkningsfaktorer. Tiltakene vil gi en relativt rask positiv effekt etter gjennomføring. En bedring av reinens muligheter til å bruke gunstige beiteområder og vandringskorridorer vil trolig bidra til at reinen får bedre kondisjon og dermed bedre produksjon av kalver. Tiltakene vil bidra til å redusere utfordringene i tilstandsklassifiseringen og øke sannsynligheten for måloppnåelse. Sterk ferdsel inn i villreinområdet er trolig en av de viktigste årsaker til at deler av området benyttes lite av villreinen, og effekten av reguleringer knyttet til veiene har stor betydning for den samlede effekten av tiltakspakken. Ferdselen i Knutshø er i stor grad knyttet til veinettet. Det omfattende veinettet gjør at ferdselen fordeler seg over store områder og det vurderes som utfordrende å gjennomføre effektfulle reguleringer uten å begrense kjøring på veiene.

For tiltaket knyttet til stopp- og parkeringsforbud på veier må det påregnes kostnader til informasjon, skilting og eventuelt andre lignende tiltak.

Tiltaket knyttet til Pilegrimsleden, vil påvirke tilbudet til pilegrimsvandrere i en periode på året, og kan også få konsekvenser for pilegrimsovernattingen på Ryphusan, og kan medføre at adkomsten St. Mikaels kapellet i Vinstradalen blir mindre tilgjengelig. Opparbeiding av alternativ led ferdigstilles i løpet av sesongen 2025 i regi av Statens Vegvesen. Tiltaket vil også kreve ressurser til informasjonsarbeid.

Nedlegging av campingplassen på Langtjønn vil innebære reduserte inntekter for Folldal fjellstyre som drifter campingen og for Statskog som grunneier. I tillegg vil tiltaket kreve begrensede kostnader til skilting av alternative overnattingsplasser og sanering/avstenging av campingplassen.

3.2 Lette tilgangen for villreinen til område som brukes lite av villreinen i dag

3.2.1 Innledning

GPS-data viser at villreinen i Knutshø hovedsakelig oppholder seg vest i området, og i liten grad bruker områdene lengre øst og nord. Når presset øker under jakten og ved sommerferdselen, utnytter de større deler av området. Fysiske inngrep og ferdsel begrenser villreinens muligheter til å trekke mellom ulike deler av villreinområdet. Knutshø har et omfattende veinett, noe som gjør området lett tilgjengelig og skaper en kompleks situasjon for villreinen. Det er mye biltrafikk og aktiviteter som camping, fotturer, fisking, sykling og hundekjøring i området. Vannkraftregulering påvirker også villreinens trekkmuligheter. Hvis dagens situasjon med høy aktivitet på veinettet og tilhørende ferdsel fortsetter, er det lite trolig at villreinen vil ta i bruk større deler av området. Det er bygget og bygges mange fritidsboliger rundt Knutshø, og dette i sammenheng med markedsføring av fjellområdet og næringsutvikling vil trolig tiltrekke seg mer folk i fremtiden. Det å få villreinen til å ta i bruk større deler av Knutshø vil være viktig for å løfte tilstanden til villreinområdet fra dårlig til middels. Innsatsområdet er knyttet til området vest og øst for Rødalen.

Figur 3.2 Oversiktskart over tiltakspakke 7

3.2.2 Nærmere om tiltakene

Tiltak 38:

Stopp- og parkeringsforbud på veier i villreinområdet i barmarkssesongen: Orkelsjøvegen, Orkeldalsvegen, Veslorkelsjøvegen, Rødalsvegen

Hovedansvar: Oppdal, Alvdal og Tynset kommuner og veieiere

Aktuell tilskuddsordning: kap. 1420, post 81

Formålet med tiltaket er å få villreinen til å krysse veier og bevege seg inn i de mer østlige og nord-østlige områdene av Knutshø. Flere av veiene innover i fjellet brukes mye i barmarksperioden, av lokale, blant annet under villreinjakt, men også av turister som stopper langs vegene for fotografering, fotturer og lignende. Muligheter for parkering og camping fører til at folk oppholder seg lengre i og i nærheten av sårbare områder. De aktuelle veiene berører alle ulike fokusområder, som vil si områder der en vet det er, eller frykter at det kan bli, konflikter mellom menneskelig aktivitet og villreinens arealbruk, i Knutshø villreinområde. 7

Stopp- og parkeringsforbud vil redusere aktivitet som påvirker villreinen negativt, og vil trolig også minske ferdselstrykket i noen områder. Ferdselen i Knutshø er særlig spredt og tilfeldig i store deler av villreinområdet, og ved å innføre tiltaket på lengre strekninger, med noen få tilrettelagte parkeringer, kan det tenkes at tiltaket også kan få en kanaliserende effekt på ferdsel til fots med utgangspunkt i veiene.

Tiltaket innebærer at kommunene og veieiere innfører stopp- og parkeringsforbud på lengre, sårbare strekninger langs Orkelsjøvegen (parkeringsmulighet ved Kvannbolet), Orkeldalsvegen og Veslorkelsjøvegen i Oppdal kommune samt Rødalsvegen (forutsatt at det tilrettelegges minimum én parkering som kan benyttes i forbindelse med fiske) i Alvdal og Tynset kommuner. Det forutsettes unntak fra tiltaket for visse aktiviteter, inkludert landbruk, skogsdrift, transport til hytter, oppsyn, skadefelling av rovdyr, utkjøring av felt vilt, veivedlikehold og drift, samt for kraftregulanter.

Tiltaket bør også ses i sammenheng med tiltaket i tiltakspakke 2 om å vurdere regulering av sykling på veier og stier i Knutshø villreinområde.

Tiltak 39:

Vurdere prøveordning med redusert omfang av vinterbrøyting på veiene rundt Savalen

Hovedansvar: Tynset kommune i samarbeid med veieier

Delansvar: Klima- og miljødepartementet

Ettersom det har blitt observert at villreinen fra Rødalen trekker gjennom Savalen oppover Sjølia og videre inn i Gråvola og Snausjøvola, er det viktig ikke å tilrettelegge for økt ferdsel i de indre områdene i Savalen om vinteren. Vinterbrøyting øker tilgjengeligheten til et område, og resulterer ofte i økt biltrafikk og økt bruk av området til fots og på ski.

Tiltaket innebærer at Tynset kommune tar initiativ med veieierne på begge sider av Savalen, Sjølivegen og veien «Savalen rundt», med sikte på å gjennomføre en prøveordning med redusert vinterbrøyting av deler av veiene for å tilrettelegge for villreintrekk i området. Tiltaket forutsetter at det oppnås enighet med veieier.

Berørt aktør/tiltakshaver/ansvarlig for tiltaket kan søke om tilskudd fra tilskuddsordninger, eventuelt villreinfond når det er operasjonalisert. Klima- og miljødepartementet vil gjennomgå tilskuddsordninger slik at det er mulig for berørte aktører å søke om tilskudd. Størrelsen på tilskuddsordningene avhenger av budsjettprosesser.

Tiltak 40:

Utrede mulige tiltak for restaurering av trekkveier over Einunna

Hovedansvar: Miljødirektoratet

Delansvar: Norges vassdrags- og energidirektorat

Som følge av etableringen av Fundinreguleringen har villreinens områdebruk blitt påvirket. Tiltaket innebærer at det innhentes et oppdatert kunnskapsgrunnlag for å vurdere aktuelle tiltak for restaurering av trekkveier over Einunna. Kostnader og konsekvenser for en eventuell restaurering av trekkvei må utredes nærmere i prosjektet.

Det ble i 2023 fastsatt reviderte konsesjonsvilkår for reguleringen av Fundin, Savalen og for delvis overføring fra Glomma, hvor det blant annet ble satt som vilkår at konsesjonæren skal betale inn 3,4 mill. kroner til et villreinfond.

Restaurering av tidligere trekkpassasjer for villrein over vannkraftmagasiner i villreinområder er tiltak som potensielt kan ha svært stor positiv effekt for å bedre tilstanden for villrein, men effekten er usikker ettersom det ikke finnes tidligere erfaringer for dette formålet.

Dersom utredningen eventuelt på sikt følges opp med tiltak som medfører at trekkruten gjenopprettes vil det potensielt kunne ha stor effekt for å bedre villreinens områdebruk i Knutshø. Restaurering av trekkveier er også i tråd med målsetningen i villreinmeldingen om målrettet restaurering av leveområdene til villreinen, og har også koblinger for FNs tiår for naturrestaurering som går frem mot 2030.

3.2.3 Forventet effekt og konsekvenser

Det å redusere hindringer for å øke villreinens arealbruk er viktig i Knutshø. Departementets vurdering er at gjennomføring av tiltakspakken vil redusere arealunnvikelse, og føre til at villreinen oftere vil benytte en større del av villreinområdet. Det er samtidig usikkerhet knyttet til i hvor stor grad tiltakene knyttet til veinettet vil avhjelpe utfordringene. Ettersom tiltakspakken adresserer sentrale utfordringer for villreinen i Knutshø, er det behov for å iverksette effektive tiltak raskt.

Tiltakene vurderes samlet sett å ha positiv effekt på eksisterende tilstandsutfordringer, og kan dempe fremtidige negative påvirkningsfaktorer. Tiltakene vil gi en relativt rask positiv effekt etter gjennomføring. En bedring av reinens muligheter til å bruke gunstige beiteområder vil trolig bidra til at reinen får bedre kondisjon og dermed bedre produksjon av kalver. Tiltakene vil bidra til å redusere utfordringene i tilstandsklassifiseringen og øke sannsynligheten for måloppnåelse. Det omfattende veinettet gjør at ferdselen fordeler seg over store områder og det vurderes som utfordrende å gjennomføre effektfulle reguleringer uten å begrense kjøring på veiene. Tiltaket knyttet til å vurdere prøveordning med redusert omfang av vinterbrøyting på veiene rundt Savalen, vil kunne ha positiv effekt på villreinen som eventuelt oppholder seg i området eller benytter seg av trekket. Sammen med andre tiltak, kan dette bidra til å begrense totaltrykket av ferdsel og aktivitet noe, i indre deler av Savalen.

For tiltaket knyttet til stopp- og parkeringsforbud på veier må det påregnes kostnader til informasjon, skilting og eventuelt andre lignende tiltak. Tiltaket knyttet til en eventuell redusert omfang av vinterbrøyting på veiene rundt Savalen, vil ha konsekvenser for veieier, men vil samtidig kunne opprettholde tilgangen for hytteeiere og isfiskere og vurderes derfor samlet sett å ha begrensede negative konsekvenser. Klima- og miljødepartementet vil gjennomgå tilskuddsordninger slik at det er mulig for berørte aktører å søke om tilskudd. Størrelsen på tilskuddsordningene avhenger av budsjettprosesser

Tiltaket om å utrede aktuelle tiltak for restaurering av trekkveier over Einunna kan potensielt bidra til gjenoppretting av villreintrekk, enten alene eller i sammenheng med andre tiltak. Kostnader og konsekvenser for eventuelle fremtidige tiltak vil utredes nærmere. Utredningen vil kreve ressurser i forvaltningen.

Foto: Karina Gjerde Norsk villreinsenter